Middelalderbyens agrare trekk 8290289758 [PDF]

Zitiervorschau

Middelalderbyens agrare trekk

Ingvild Øye

Bryggens Museum Bergen 1998

NB Rana Depotbiblioteket

ISBN 82-90289-75-8 Utgiver: Bryggens Museum © Forfatteren og Bryggens Museum Bergen 1998 Norsk Faglitterær Forfatterforening har støttet bokprosjektet

Grafisk formgivning og produksjon: Bækken Grafisk Design Trykk: Arne Steen Offsettrykkeri Alle tegningene av planter er av Dagny Tande Lid Omslag: Utsnitt av Scholeus-stikket, ca 1580, som er den eldste avbildning av Bergen. Her ser vi beitende småfe på Strandsiden. I utkanten av bebyggelsen ligger åkrer og hager.

Innhold

7

Jordbruk i middelalderbyen?

9

By og land 9 Byens takmark

14

Hager i byen 14 Nye vekster?, 17 Byhager, 22 Omfang, 24 Frukt- og bærdyrking, 25 Spinnevekster

28

Egne byåkrer? 28 Korndyrking, 33 Åkrene

42

Husdyr i byen 43 Fjøs, stall og innhegninger, 47 Knokkelfunnene forteller, 48 Innbyrdes forhold mellom husdyrslagene, 48 Størrelse og omfang, 54 Slåtte- og beiteområder

56

Arbeid og redskaper 56 Hvem drev jordbruk i byen?, 53 Redskaper og teknologi, 61 Forrådshus og driftsbygninger, 62 Mølle drift

66

Avslutning

68 73

Noter Kilder og litteratur

Jordbruk i middelalderbyen?

Olav Tryggvason mente han hadde funnet noe godt til sin

vendiske dronning Fyra, da

han kom over en stor kvannstilk ved torget i Trondheimkaupangen. Men dronningen

syntes dette var lite til gave, forteller sagaen.1 Flere av

middelalderens nye kulturvekster - grønnsaker, urter,

frukt og planter brukt til

tekstiltilvirkning - knyttes

ofte til byer i middelalder-

kildene. Ble slike vekster også dyrket der? Hvor mye og hva slags jordbruk ble det i det hele drevet i

middelalderbyene ?

I den nyere byforskningen blir byenes forskjellige karakter i ulike faser poengtert. De tidlige byene blir ofte fremstilt som små, med en labil boset­ ning og et landlig preg, og med stort innslag av selvforsyning. Fra midten av 1100-tallet endrer byrommet karakter; det blir mer tettbygd og sterkere preget av monumentalbygningene i regi av middelalderens nye institusjoner. Det blir mindre areal for private formål i forhold til tidligere.2 Enkelte forskere har likevel et annet syn på primær­ næringenes omfang i byene. Med utgangspunkt i Oslo blir det hevdet at det var få som drev jordbruk der før Svartedauden, faktisk færre i byens eldste tid enn i senmiddelalderen.3 Et hovedmål med denne fremstil­ lingen er å kaste lys over spørsmålet om byjordbrukets art og omfang - og i hvilken grad det endret seg i takt med urbaniseringsprosessen. Med jordbruk 7

menes her både planteproduksjon og husdyrbruk. En slik undersøkelse kan også være med å gi innhold til begrepet by i middelalderen: hvilken karakter bosetningen hadde og hvilke virksom­ heter som foregikk i de tidlige bysam­ funnene. Så mye som 70 % av bybebo­ ernes inntekter måtte i senmiddelalde­ ren brukes for å skaffe dem nok mat­ varer til å holde oppe en rimelig ernæ­ ringstilstand, ifølge dansk forskning.4 Dette kan også ha relevans for norske byer. Det vil derfor være interessant å undersøke i hvilken grad byene var for­ synt med egenproduserte matvarer, og om dette endret seg over tid. Studier av næringsvirksomheten i middelalderbyene har hittil dreid seg mest om handel og håndverk. Det har også vært stor interesse for middel­ alderbyens menneskeskapte topografi, byrommet med bygninger og anlegg. Mindre oppmerksomhet har vært viet

ubebygde områder til dyrking, beiting, forsanking og annet. Det er grunn til å se nærmere på slike arealers plan og funksjon i det totale bybildet, og undersøke om det skjedde endringer i arealbruken. De senere tiårs byutgravninger har fremskaffet mye nytt materiale som kan kaste lys over disse spørsmålene. Botaniske, osteologiske og kjemiske analyser - etter hvert obligatoriske og viktige ledd i disse undersøkelsene har gitt data der skriftkildene og tradi­ sjonelle arkeologiske kilder ofte er sparsomme eller helt tause. De omfatter dyrkingsspor, fossile planterester og husdyrknokler. Når det gjelder plante­ rester har bevaringsforholdene generelt vært gode for slikt materiale, i likhet med annet organisk materiale.5 Spor av driftsbygninger og ulike jordbruks­ redskaper gir også holdepunkter om byjordbruket. Det er behov for å se de

forskjellige sporene i sammenheng og duksjon i sine regioner. I tillegg kom stille gammel og ny kunnskap sammen varer som var innført fra fjernere områ­ for å se om det tegner seg mønstre, der. Denne fremstillingen samler seg om eventuelt slike som er felles for byene. Selv om bybefolkningen i stor grad middelalderbyens agrare trekk slik de var engasjert i handel, håndverk og fortoner seg i dagens forskningssituaikke-materielle virksomheter av poli- sjon. Dette kan gi ny innsikt i middel­ tisk-administrativ og kirkelig karakter, alderbyens alminnelige karakter. Til var kan hende mange likevel opptatt av grunn for fremstillingen ligger materi­ ulike landbruksgjøremål eller andre ale fra Bergen, Oslo, Trondheim og former for ‘matauk’, som sanking, fiske Tønsberg, som var de største norske og fangst. Å skaffe folk matvarer var byene i middelalderen, i noen grad også nødvendig for å opprettholde en by. fra småbyene Stavanger og HamarDette kunne løses på forskjellige måter. kaupangen. Jo mer spesialisert håndverket og han­ delen ble, desto mindre rolle fikk trolig jordbruk og fiske i byene selv. Da ble det mer lønnsomt å kjøpe mat enn selv å produsere den. Hva som ble spist og drukket i byen, var derfor i høy grad påvirket av byenes utvikling som opp­ holdssteder for ikke-agrare spesialister. Byene ble oppsamlingssteder for pro­ 8

By og land

Byenes miljøer og innbyg­

gernes livsførsel kom på flere måter til å skille seg fra

forholdene på landsbygda. Den tette bosetningen og byenes spesielle funksjoner

krevde særskilte regler og bestemmelser for innbyg­ gernes virksomhet og sosiale liv. Men hvor stor var denne

forskjellen mellom by og

land egentlig?

Skillet mellom by og land var nok viser at byen var skilt ut som eget juris­ mindre skarpt i middelalderen enn diksjonsområde. Enkelte hevder likevel senere, særlig i den tidlige fasen av at utskillinger av byer i Norden først byenes historie. Selv om næringsvirk­ skjedde på midten av 1100-tallet, og at somheten i byen var preget av langt grensene i den tidlige fasen var uklare.7 større spesialisering, i handel og hånd­ Når byens område først ble definert, verk enn på landsbygda, ble det også i ser det ut til at jordbruk spilte en ikke byene drevet både planteproduksjon uvesentlig rolle. Det er imidlertid først og husdyrbruk. I tillegg kom fiske.6 med Magnus Lagabøtes Bylov av 1276 Bybebyggelsen, med en tettere konsen­ at vi får mer detaljert kunnskap om trasjon av bygninger og et begrenset grensene for byområder i Norge. jordareal, må likevel ha gitt andre vilkår for å produsere mat enn på landsbygda. Byens takmark Det er omdiskutert når byene i Byloven av 1276 beskriver jurisdikNorge ble utskilt fra landet omkring sjonsgrensen for de fire største og vik­ som områder med egne rettsregler og tigste middelalderbyene: Bergen, Oslo, jurisdiksjon. Det kan ha skjedd alt på Tønsberg og Trondheim. For de yngre 1000-tallet, omtrent samtidig som vi bispebyene Stavanger og Hamar, og for fikk byer. Den eldste bevarte byloven de andre norske middelalderbyene her i landet, den eldre Bjarkøyretten, mangler tilsvarende opplysninger. Alle gjaldt for Trondheim og kan føres til­ steder var likevel byens jurisdiksjons­ bake til 1000-tallet, men er i bevart område langt mer omfattende enn selve form representativ for 1100-tallet. Den tettbebyggelsen. Dette større byområ9

det ble skilt ut med såkalte takmerker fra de omkringliggende landområdene. Takmerki n. sing. og pl., eller takmark, n. sing. (pl. takmork), ble på norrønt brukt om et punkt eller merke som et område strakte seg hen til. En rekke slike takmerker utgjorde en grenselinje. Likelydende med takmork, n.pl., var et hunkjønnsord i entall, brukt om et område som var begrenset av takmer­ ker. Takmark som bymark ser ut til å være sekundær i forhold til betyd­ ningen «grensemerke,» som vi møter i Byloven. Denne betydningen slo for alvor igjennom i senmiddelalderen, og ble enerådende i nyere tid.8 Mye taler for at det var kongen som sto for den jurisdiksjonelle avgren­ singen og utskillingen av de første byene. Den kan derfor ha vært foretatt tidlig. Allerede den eldre Bjarkøyretten definerer området innenfor takmerkene som byrettens gyldighetsom­

gjaldt Landsloven (1274). Foruten å avklare skillet mellom landskapslov/ landslov og bylov, spilte takmarken en viktig rolle i handelsretten. Hadde fremmede kjøpmenn kommet innenfor takmarken med sine varer og gods, måtte de selge dette i vedkommende kjøpstad og ikke føre det videre. Alt i den eldre Gulatingsloven finner vi en beskrivelse slik: tilsvarende regel som i Byloven: «Alt Men når det gjelder vår mannhelg det som er gjort i kaupangen, det skal og taksetning en skifte etter kaupangsretten»(G 120). og alle andre søksmål, En spesiell, eldre kaupangsrett for skal det alt gå Gulatingslag må i første rekke ha regu­ etter bymennenes lover lert forholdene i Bergen, og peker mot og etter det som (lov)boken at byen rettslig-administrativt utgjorde vår vitner, så vidt en egen administrativ enhet lenge før som vi har takmerker. Bylovens tid, slik som i Trondheim. En slik avgrensing løste problemet om Men vi vet strengt tatt ikke om denne hvor langt bymennenes lov gjaldt, men eldre bykommunen var avgrenset fra byens domstol kunne også dømme distriktet omkring gjennom faste tak­ etter Landsloven, når sakens lokalise­ merker og om disse eventuelt var iden­ ring tilsa det. Utenfor takmerkene tiske med Bylovens.

råde.9 Denne avgrensingen hadde sin forutsetning i utskillingen av byen som egen rettskrets med eget ting og særlo­ ver - det området hvor Byloven gjaldt med hensyn til sikkerhet for person (mannhelg) og for penger og gods (taksetting) og i alle andre spørsmål. Byloven av 1276 innleder sin grense­

10

Bergens jurisdiksjonsgrense og ► takmark på Bylovens tid (etter Helle 1982)

Selve plasseringen av grensemer­ kene av 1276 er noe omdiskutert, særlig når det gjelder Bergen og Trondheim.10 Det er likevel ingen tvil om at de avgrenset et langt større område enn den egentlige bybebyggelsen. Byloven skiller mellom den egentlige «byen» og det videre jurisdiksjonsområdet når den nevner de offentlige straffebøtene «som faller til innen byen og innen vår bys takmerker». Dette gjelder både Bergen og de tre øvrige byene der Byloven uttrykkelig skulle gjelde i den første tiden, altså Trondheim, Tøns­ berg og Oslo. Når takmarken ikke bare omfattet bykjernen, men et langt videre område, hadde det som, som vi skal se, ikke minst økonomiske grunner. Grunnen innenfor takmerkene var på Bylovens tid dels privateid, dels all­ menning. I det tettbygde området var tuftene for bygårdene i stor utstrekning kommet i privat eie, og det samme 11

gjaldt en del av grunnen videre ut til takmerkene. Mye tyder på at hele området innenfor takmerkene opprinnelig var i kongens eie, og at privat grunneiendom der kom i stand gjennom kongelige utstykkinger og donasjoner. I alle fall gjorde kongedømmet i de nærmeste ti­ årene etter utstedelsen av Byloven krav på eiendomsretten til den allmenningsgrunn som da var tilbake, dvs. all grunn som ikke uttrykkelig ble disponert av private.11 Fellestrekk for flere byer var at det i utkant av tettbebyggelsen lå klostre og andre kirkelige anlegg som disponerte grunn til jordbruk og hage­ bruk. Det var særlig tre av munkeorde­ nene som var virksomme innen hage­ bruket: benediktinerne, cistercienserne og augustinerne.12 Alle disse ordenene hadde klostre innenfor byens takmer­ ker som de eldste i landet, grunnlagt fra begynnelsen av 1100-tallet til annen halvdel av samme århundre.

Kongen holdt ellers strengt på eien­ domsretten og disposisjonsretten over de deler av takmarken som ikke alt var gitt bort. Både på Bylovens tid og i senmiddelalderen fantes store privat­ eide grunnområder innenfor takmer­ kene. For øvrig var arealet bymark i den forstand at det var underlagt byfellesskapets alminnelige bruksrett. Hvor sterkt denne bruksretten sto i senmid­ delalderen, er likevel uvisst. Svekkelsen av kongemakt og kirkelige institusjo­ ner i senmiddelalderen kan ha gitt spil­ lerom for borgernes private initiativ innenfor takmerkene. I flere av byene fantes det i høy- og senmiddelalderen privateide jordbruksgårder innen den gamle takmarken.13 Dette er kjent i Bergen, såvel som i Trondheim. Etter reformasjonen var det derfor rikelig grunnlag for tvist om rettigheter mel­ lom byens myndigheter og de geistlige og verdslige som disponerte tidligere 12

kirkelig grunneiendom. I særlig grad gjaldt dette de større klostereiendommene som da var kommet på verdslige hender.14 Forklaringen på at Byloven av 1276 la et mye større territorium enn den egentlige bybebyggelsen under byens jurisdiksjon kan ligge i to forhold. For det første tilhørte deler av dette områ­ det gjennom kongelig donasjon kirke­ lige institusjoner eller privatpersoner som holdt til i eller like ved byen. I en viss grad ble slik grunn utnyttet direkte av eierne, f.eks. som avls- eller ladegår­ der. Det ville være upraktisk om slike områder skulle ligge utenfor byens jurisdiksjon. For det andre hadde bybefolkningen behov for felles bruks­ rett til åpne områder som de kunne ferdes fritt i og utnytte økonomisk. Dermed var det også ønskelig at tvister og rettsbrudd som oppsto der, hørte under byens jurisdiksjon.13

Oslos jurisdiksjonsgrense og takmark på ► By lov ens tid (etter Schia 1995)

Det er rimelig å regne med at den økonomiske utnyttingen spilte en vesentlig rolle for fastsettelsen av jurisdiksjonsområdets grenser. Den var ikke minst preget av at folk i byen drev jordbruk ved siden av sine mer spesielle byerverv og hadde behov for arealer til beite, slått og annen forsanking i det nærmest liggende området. Ennå så sent som i 1667 var det nødvendig for innbyggerne i Bergen å ha takmark «till at føede Kjør, Heste, Gies och Hønss paa», ifølge en skrivelse til stattholde­ ren.16 Fjellområder kunne utnyttes til beiter for sau og geit. Det var også viktig å ha rettigheter til vassdrag, til drift av kverner og møller. Dette er et gjennomgående trekk ved de større middelalderbyene. Vi må da regne med Bylovens takmerker ikke bare var plassert for å trekke topografisk naturlige grenselin­ jer rundt byene. De skulle ha under sin

jurisdiksjon et videre område der inn­ byggerne enten i fellesskap eller privat hadde direkte økonomiske interesser. Dette var sannsynligvis hovedhensik­ ten med grensebestemmelsene. Hvor stort dette området innenfor takmerkene var, kunne variere betyde­ lig fra den ene by til den andre. Av de norske middelalderbyene hadde Bergen den største takmarken,17 seks-syv ganger større enn det tilsvarende areal i Oslo. Til gjengjeld besto Bergens tak­ 13

mark i stor utstrekning av skrinne og uproduktive fjellområder. Takmarken for Oslo er anslått til om lag 1000 dekar, når sjø og bebygd areal er trukket fra,18 omtrent av samme størrelse som det territoriet oslofolk disponerte i 1624.19 Felles for alle byene var som nevnt at bare en mindre del av området innen­ for takmerkene var bymessig bebygd. Hva slags jordbruk var det da som ble drevet her? Og var det forskjeller byene imellom?

Hager i byen

«Hvis en mann går i annen­ manns hage og stjeler kål eller

kvann eller løk, og blir tatt der med så mye som penning er verdt», klassifiseres han som

tyv og rettsløs ifølge den eldre Bjarkøyretten for Trondheim. Allerede den eldste bevarte

by lovgivningen omtaler altså dyrking av forskjellige

hagevekster i byområdet og viser at hagevekster ble verdsatt og ansett som

spesielle og attraktive.

reist tvil om det dreier seg om plantenavn her.24 Når det gjelder løk (Allium sp.) er selve veksten først botanisk dokumen­ tert fra f 000-tallet her i landet. I det samlede paleobotaniske materialet er løk bare påvist i Oslo, med funn av frø Nye vekster? Løken som omtales i den eldre Bjark­ fra 1000-årene.25 Dette supplerer den øyretten,20 er sannsynligvis grasløk ovennevnte omtalen av løkhager i den (Allium Schoenprasum) .21 Siden det er eldre Bjarkøyretten for Trondheim (Bj tale om tyveri, må det sannsynligvis 119; 148), og viser at løkdyrking fore­ gjelde planten, og det dreier seg sann­ kom i flere byer i tidlig middelalder. Kvann (Angelica archangelica L.) er synligvis om flerårige arter. Men også andre arter er mulige, som rødløk og så langt ikke registrert i det paleobota­ hvitløk (Allium cepa og savitum), i niske materialet verken fra middelalde­ tillegg til Allium scorodoprasum som er ren eller tidligere. Den smaksrike og bevart som kulturelikt på Vestlandet.22 aromatiske veksten fantes angivelig i Løk kan likevel være dyrket før byenes Trondheim alt omkring år 1000, skal vi tid. Ordet Una-laukaR er nemlig risset tro på sagaens beretning om Olav i runer på en beinkniv fra Alversund Tryggvason og dronning Tyra (jf. s.7). fra eldre jernalder, og gno laukr fore­ Utenom Bjarkøyretten forekommer kommer også i forhistoriske gårds­ eldste sikre opplysning om kvann i navn, samt i flere kvad.23 Det er likevel Gulatingsloven (G 75). Den gir leilen-

De eldste opplysninger vi har om hage­ bruk her i landet, skriver seg fra bymil­ jøer. Hvilke vekster ble dyrket i byhagene? Dreide det seg om nye planteslag, og hvilket omfang hadde dyrkingen?

14

◄ Kvann (Angelica archangelica)

dinger lov til å ta med seg veksten når de flytter etter endt leieavtale. Lignende bestemmelser går også igjen i Frostatingsloven (F XIII 2) og i Landsloven (L VII 10).26 Kvann er i likhet med grasløk en mangeårig plante, og ved nyanlegg av hager ble det brukt røtter. Dette forklarer lovenes bestemmelse om flytting av kvann. Straff for tyveri av kvann (Bj 119, F XIV 14, L IX 9 og

Bl VIII 14) gjelder trolig også planten med rot. På grunn av duft, smak og næringsinnhold har kvann spilt en viktig rolle som nytelsesmiddel og medisinplante. Det var den unge steng­ elen, bladstilkene og roten som ble nyttet, enten ferske - slik som i Trond­ heim - eller tørkede.27 Kål (Brassica oleracea) er heller ikke påvist i det paleobotaniske materialet fra byene. Med unntak av kål omtaler den eldste bylovgivningen vekster som kunne flyttes på rot. Kål ble ifølge den eldre Bjarkøyretten (Bj 119; 148) dyrket på inngjerdede stykker i byen trolig alt i dens eldste tid. Byloven og Landsloven (Bl VIII14 og L IX 9) inne­ holder omtrent tilsvarende bestemmel­ ser om hagevekster som i den eldre bylovgivningen. Fra Bergen kjennes flere såkalte kålhager fra senmiddelalderen (se s.l 9), men ble der brukt som en fellesbetegnelse for grønnsakhage. 15

De øvrige hagevekstene i middelal­ deren var belgfruktene erter og bønner, dessuten nepe og humle: de nevnes alle i lovmaterialet fra 1270-årene. Dette kan bety at de var kommet til som nye vek­ ster eller først fikk noe omfang på den tiden. Bønner av typen hestebønner (Vicia faba L) er imidlertid påvist arke­ ologisk i Skandinavia helt tilbake i bronsealderen.28 Vi skal altså være for­ siktige med å trekke slutninger fra taus­ het i så sparsomme skriftlige kilder som dem vi har fra middelalderen. Derfor er det viktig å undersøke det botaniske materialet i tillegg. Pollen av bønner, datert til vikingti­ den, er registrert i den paleobotaniske undersøkelsen av det middelalderlige myrområdet Veisan i Bergen.29 Pollenprøver under bygningsrestene av det som arkitekt Fischer identifiserte som kong Øysteins kongsgård ute på Hol­ men (dagens Bergenhus) i Bergen, viste

spor etter både hestebønner og korn. Det tyder på at her var åkrer i området før kongsgården ble reist tidlig på 1100tallet.30 De eldste forekomstene av bøn­ ner i sikrere bykontekst er imidlertid fra Oslo og Trondheim. I Trondheim er både sentrale områder av middelalder­ byen og utkantområder paleobotanisk undersøkt. På den såkalte Britanniatomten, som lå i utkanten, ble det påvist pollen av hestebønner, datert til 1000tallet og høymiddelalderen.31 I Oslo er hestebønner også påvist inne i selve bygårdsbebyggelsen, de tidligst i 1100tallslag. Inne i en av bygningene ble det registrert både bønner og erter, noe som tyder på at de var lagret sammen.32 Pollen av hestebønner er videre påvist i en latrine på Bryggen fra midten av 1200-tallet; det fulgte sannsynligvis støweien på planten da den ble spist.33 I Tønsberg er det også påvist bønner, men bare i de yngste middelalderlagene.34

Nepe (Brassica) er en vekst som blir Erter (Pisum savitum L) er påvist i det botaniske materialet i flere av mid­ høstet før blomstring. Dette gjør at delalderbyene og er eldre enn eldste dyrking vanskelig lar seg påvise i skriftlige belegg. Funn av erter i 1000- pollenprøver.38 Det er imidlertid gjort talls lag i Oslo er så langt den eldste spredte funn av nepefrø i alle middel­ dokumentasjon av erter her i landet. alderbyene der det er foretatt botaniske Både skriftlige og botaniske data viser undersøkelser, dvs. Oslo,39 Trond­ dyrking av erter både i byen og på heim,40 Bergen,41 Stavanger42 og Tøns­ landsbygda (L IX 9 og Bl VII 14). Slik berg.43 Eldste datering av nepe er fra dyrking er konstatert i hele Sør- slutten av 1000-tallet i Oslo44, ellers er Norge.35 På landsbygda er belgfrukter det først vanlig med forekomster fra ennå ikke påvist like tidlig som i byene. 1200 -1300-tallet. Funnene av frø viser Erter kunne brukes både i fersk og at folk lot noen planter blomstre, tørket tilstand. Tørkede erter hadde tydeligvis for å skaffe frø til videre meget gode lagringsegenskaper. Et formering.45 Nepe er omtalt både i Landsloven funn på Hamarhus viser at de også ble malt og brukt i brødet sammen med (L VIII 14) og Byloven (Bl VIII 4) fra byggmel.36 Erter, sammen med andre 1270-årene, men er ikke nevnt i landvekster, er også funnet i bygningssam- skapslovene. Sammen med de generelt menheng; i Oslo i en bygning, tolket sene funnforekomstene i de fleste byene som et eldhus fra siste del av 1200- kan dette tyde på at nepe først ble vanlig tallet.37 Her kan det da dreie seg om i løpet av høymiddelalderen. Også nepe har gode lagringsegenskaper. spor etter selve matlagingen. 16

◄◄ Humle (Humulus lupilus)

◄ Pors (Myrica gale)

Humle (Humulis lupulus L) er en gammel krydder-, medisin- og fibervekst, som muligens opprinnelig vokste vilt i Norge.46 Planten formeres med frø. Frukttoppen av hunplanten av humle ble plukket om høsten og brukt til ølbrygging. Derfor var særlig hunplantene ettertraktet. De eldste sikre spor skriver seg igjen fra bymiljø, fra Trondheim47 og Oslo, begge steder i lite antall i lag fra 1000-tallet.48 Funn av humlepollen og frø fra Bergen er yngre, datert til 1200-1300.49 Humlepollen er imidlertid vanskelig å skjelne fra pollen av hamp. Derfor kan det ikke alltid fastslås med sikkerhet hvilken vekst det gjelder. Den eldste humledyrkingen her i landet har ofte vært satt i forbin­ delse med klosterhager. Dersom de nye funnene virkelig representerer humle, ser denne dyrkingen altså ut til å gå lenger tilbake i tid enn de eldste klos­ trene her til lands.

Et alternativ til humle som smakstilsetning i ølet var pors (Myrica gale). Pors vokser vilt på myrer

visse steder i Trondheim forekommer den i store mengder, og må representere store ansamlinger av ris og kvister.53 I Tønsberg-materialet ble det også påvist pollen av pors i mindre kvanta.54

og i våtlendte områder og er ingen kul­ tivert plante her i landet. Kvister og rot Det er ikke usannsynlig at byenes ut­ av pors ble brukt som tilsetning ved adrettede funksjon og internasjonale ølbrygging, og går åpenbart lenger til­ kontaktflate har bidratt til at de tidlig bake enn bruken av humle.50 Men fikk tilført nye vareslag, planter med­ humle kom likevel aldri til å utkonkur­ regnet. Både bønner og erter er kjent rere pors i middelalderen. I Veisan- for eksempel i Rhin-området senest fra området i Bergen ble det funnet relativt romertiden.55 Noen av plantene kan høye verdier av pors fra vikingtid, noe faktisk føres tilbake til byenes tidligste som er tolket som rester etter brygge- tid på 1000-tallet. Dette gjelder bønner, virksomhet.51 Dette kan i så fall kaste erter, nepe, løk, humle og pors, mens lys over virksomheten her før byen ble kål og kvann ikke er dokumentert i det by, men bør vel bare gjelde som hypo­ botaniske materialet. Skriftlige kilder tese så langt. Eldste forekomster i antyder at de kan være like tidlige. bysammenheng skriver seg fra 1000tallet. Både i Oslo52 og Trondheim er Byhager det funnet pors fra tidlig på 1000-tallet Det inngjerdede dyrkingsarealet for så vel som i yngre lag. I visse faser og på grønnsaker og urter, kanskje også frukt, 17

går vanligvis under navnet grasgardr i middelalderkildene. Her må mange av de omtalte vekstene ha vært dyrket. Kdlgardr var en annen samlebetegnelse for grønnsakhage, og betegnelsen må oppfattes som synonym med grasgard. Omtale av kålgarder ble vanligere i senmiddelalderen, særlig i Bergen.56 Men begge benevnelsene forekommer hyp­ pig i bysammenheng. Dessuten er løkhager og kvanngarder nevnt i land-

skapslovene,57 løkhage også i byer.58 Humlehage, hwmlagarår, m, er videre omtalt i bysammenheng i skriftkildene fra høy- og senmiddelalderen. Den eldre Bjarkøyretten nevner bare grasgarden indirekte, gjennom de innhegnede vekstene, i tillegg brukes begrepene kvanngardr og laukagardr. Frostatingsloven, som gjaldt bygdene rundt Trondheim, har derimot ikke referanser til grasgard, men har regler 18

for dyrking av humle.59 Grasgarder er imidlertid nevnt i andre skriftkilder som omtaler landlige gårdsmiljø.60 Siden grasgard er nevnt i Landsloven (L IV 18), kan det antyde økt utbredelse på landsbygda i siste del av 1200-årene. Hager er forholdsvis ofte nevnt nettopp i urban sammenheng og tyder på at de har spilt en særegen rolle i byene. I tillegg til de ovennevnte løv­ stedene er de omtalt i diplomer fra

◄ Bergen omkring 1300

midten av 1300-tallet i Trondheim, Bergen og Oslo. Dette har ofte sam­ menheng med dokumentasjon av eier­ rettigheter og de begrensede arealene som kunne utnyttes slik i byenes tett­ bebyggelse. I Bergen ga en slik urtehage til og med navn til en bygård, Grasgardr, som lå like ved kongsgården ute på Holmen,61 nær kongens eplehage (Bl VIII 14). Ved salg av en ulokalisert tuft i Bergen i 1330-årene omtales nok en grasgard.62 Denne grasgarden lå inne i selve gårdsbebyggelsen. Fra Bergen har vi i det hele flere opplysninger om kålgarder fra tidlig 1300-tall og senere i senmiddelalderen. Hagedyrkingen had­ de åpenbart et visst omfang, i det minste i byens høyere sosiale sjikt. Hagene var lokalisert innen byområdet og i noen tilfelle også innen bygårdsbebyggelsen, men oftest noe i utkant av selve tettbebyggelsen: i Sutarestretet (nåværende Kong Oscarsgate), i Vågs-

botn, på Bergenhus og på Strandsiden.63 Fra 1500-årene gir kildene ytterligere informasjon om hager i disse områdene, også på selve Bryggen.64 Urtene som lensherren Eske Bille sendte i 1529, kan ha vært fra en slik lokal urtehage.65 Ennå på 1600-tallet eksisterte flere av disse urte- og kålhagene.66 Vi finner dem i utkanten av tettbebyggelsen i de samme områdene som er nevnt i senmiddelalderkilder, men også noe lenger sør, i Marken, og opp mot fjellsiden.67 Hanseatene på Bryggen hadde egne kålhager på åpne områder i bakkant av selve gårdsbebyggelsen. Arkeologiske undersøkelser har vist at det i senmid­ delalderen lå flere åpne områder i de fleste bysonene i Bergen, i tillegg til de mest tettbygde områdene: på Bryggen, ved Øvrestretet og i Vågsbotn. I Lille Øvregate ble det også påvist spor etter en slik hageåker med tykke kulturlag, datert til 1500- og 1600-tallet.68 19

Fra de øvrige byene har vi færre slike opplysninger, men tilstrekkelig til å vise at hager også var vanlige der. I Oslo hadde kannikene (korsbrødrene) ved Hallvardskirken en grasgard like ved kannikgården, som kong Håkon Magnusson skjenket dem i år 1300.69 Også i Oslo kan byhagebruket ha fått større omfang i senmiddelalderen ved at øde-tomter ble tatt i bruk som hager. En av bygårdene der, Ulvhildegården som fortsatt var bebodd i slutten av 1300-årene, er omtalt i 1420-årene: Nonneseter kloster eier nå Ulvhildegårdens hage.70 I Trondheim har vi, som alt nevnt, normative kilder som omhandler hagedyrking iallfall tilbake til 1100-tallet. Først på 1300-tallet får vi mer presise opplysninger som knytter hager til spesielle steder og eiere. Vi hører om to grasgarder som korsbrø­ drene hadde i 1311.71 Det lå også en inn­ gjerdet grasgard under kommunshuset

Nonneseter kloster

« Oslo omkring 1300 (etter Schia 1995)

til Clemenskirken72, der det bl.a. ble dyrket humle. En byvedtekt fra tidlig 1300-tall omtaler også innhegninger og løkhager i byen.73 I Tønsberg er grasgarder omtalt flere steder i middelalderkildene fra 1340-årene,74 men det ser ut

til å dreie seg om én og samme hage. Det eldste dokumentet, fra 1340, omhandler salg av grasgarden i Tønsberg fra en nonne i Oslo til en viss Botolv. Hagens videre skjebne kan faktisk følges over en periode på 100 år, hele tiden knyttet 20

til høystatusmiljøer i byen.73 Den lå i tilknytning til bygårdsbebyggelse og Peterskirken, sentralt plassert i middel­ alderbyen.76 Kilder fra 1500-tallet om­ taler videre bispehager i både Oslo og Stavanger, 77 og slike hageanlegg fantes nok også i Bergen og Trondheim i til­ knytning til bispegårdene der. Humle er en klatreplante, og i naturomgivelser krever den trær å klatre på, samtidig som den ikke liker skygge.78 Humle ble derfor dyrket i egne hager eller på spesielle humlesteder med egnede vekstforhold. Når skriftkildene omtaler humledyrking i byene, har det ofte sammenheng med kjøp av salg av spesielle hageanlegg for slik dyrking. I Tønsberg omtales minst fire humlehager.79 Flere av dem var knyttet til klos­ tre og andre kirkelige miljøer eller til folk i bysamfunnets toppsjikt, bl.a. en borgermester. I Trondheim ble det dyrket humle i en av grasgardene som lå

Tønsberg omkring 1300 ►

under kommunshuset ved Clemenskirken.80 Ifølge Hamarkrøniken lå det også humlegård til bispegården i Hamar.81 Flere av hagene kunne også ligge i nær tilknytning til ordinære bygårder. Humledyrking må i det hele ses i sammenheng med ølproduksjon av et visst omfang. I byene var det heller ikke alle gitt å brygge og omsette øl. I en byvedtekt for Bergen fra 1282 heter det: Huseierne skal også ha ølutsalg om de ønsker det, de som eier og sitter i garden og selv eier utstyr for bryg­ ging, og likeledes de som leier og sitter i gårdene og har utstyr for brygging... Men for alle andre menn, både i loft og i buer, er det forbudt å selge øl og likeledes tappe mungåt.82 Dette er det eldste næringsprivilegium vi kjenner til her i landet, og en rett som bare huseierne og de husfaste leierne i bygårdene hadde i høymiddelalderen. 21

Først på 1500-og 1600-tallet får vi opplysninger om størrelsen på ulike byhager her i landet. Her er det store variasjoner: De kunne veksle fra under 100 m2 til over tre dekar, men som regel mellom en halv og om lag en dekar.83 Omfang Vi vet lite om omfanget av hagedyr­ kingen i byene utenom de omtalte insti­ tusjonelle og statuspregede miljøene. Når lovene gjentatte ganger omtaler hager og vekster, tyder det likevel på en mer omfattende dyrking og utnytting enn det som kommer til uttrykk i diplomene. Det paleobotaniske og det arkeologiske materialet har også kunnet gi mer utfyllende informasjon om dette. Alle de omtalte vekstene, med unntak av kvann og kål, er som nevnt påvist i det botaniske materialet fra middelalderbyene. Siden de ulike vekstene har forskjellig pollenbestand

og spredning, er det likevel vanskelig å avgjøre både absolutt og innbyrdes omfang ut fra det botaniske materialet, og dermed å trekke utviklingslinjer. Det er uråd å si noe presist om omfanget når det gjelder dyrking, inn­ førsel og forbruk av de ulike vekstene. Her må vi nøye oss med mer omtrent­ lige vurderinger av utviklingen. Måten vekstene opptrer på i de ulike skriftkil­ dene, kan likevel gi visse indikasjoner. Import av plantene betyr at etterspør­ selen og forbruket var større enn den hjemlige produksjonen dekket. Flere av de nevnte hagevekstene - erter, bønner og humle - omtales som importvarer fra slutten av 1200-tallet, men innførse­ len hadde neppe stort omfang.84 Byloven omtaler erter og bønner som handelsvarer (Bl VI16),85 og det samme gjør Oslos privilegier fra 13 46.86 Hvite erter er kjent som innførselsvare fra andre halvdel av 1300-tallet. I en rettar­ 22

bot om handel i byene i Norge nevnes humle som utenlandsk vare.87 Særlig til Vestlandet, men også til andre områ­ der,88 ble det innført mye humle. Innførselen var knyttet til høyere sam­ funnslag, og det kunne dreie seg om store kvanta til bruk i storhushold­ ninger.89 Import av humle var særlig aktuelt når bryggingen hadde et større omfang og ølet skulle ha en bestemt kvalitet. Pors omtales derimot som norrøn vare i skriftkildene. Porstilsatt øl var sannsynligvis vanligere enn øl med humle i mer alminnelige hushold. I en by som Bergen ble pors fortsatt brukt til ølbrygging,93 også etter at humlebasert øl var blitt vanlig i den til­ takende tyskdominerte bosetningen på Bryggen. Selv om den hjemlige produksjonen av visse vekster ikke var tilstrekkelig, kan for eksempel skattlegging av pro­ duksjonen av bestemte vekster, tyde på

et visst omfang. Siden det i 1270-årene ble krevd tiende av erter og neper, inne­ bærer det at det ble dyrket såpass mye at det var verdt å skattlegge produksjo­ nen. Når bønner ikke nevnes i denne sammenhengen, kan det bety mindre omfang av denne veksten.91 Når nepe ikke er nevnt blant importvarene, kan produksjonen derfor stort sett ha vært hjemlig, både i byene og på landsbygda, og kan hende hatt mindre omfang. Alt i alt kan det se ut til at erter, bønner og andre hagevekster ble vanligere utover i høymiddelalderen. Vi kan likevel ikke se helt bort fra at selve kildesituasjonen, med økt mengde diplomer fra 1300tallet, kan ha påvirket dette bildet. I Bergen var hagedyrkingen særlig om­ fattende i senmiddelalderen, og var til og med utbredt i den hanseatiske kolo­ nien på Bryggen. De skriftlige kildene etterlater ellers bare spredte og tilfel­ dige opplysninger om slike forhold.92

Tradisjonelt har klostrene vært til­ gårdene. En parallell utvikling er påvist lagt en avgjørende rolle når det gjelder gjennom paleobotaniske undersøkelser hagebruket her i landet. Det er også all i England.93 grunn til å regne med at det var tilfelle. Denne gjennomgangen har vist at Dette lar seg forklare ut fra de nære for­ byhagene ofte hadde tilknytning til bindelsene med utlandet. Flere klostre samfunnets og bymiljøets øvre sjikt, var pålagt regelmessig kontakt med sine særlig klostre og andre kirkelige insti­ utenlandske moderinstitusjoner. Men tusjoner. I Bergen var de også utbredt i både skriftkilder og botaniske undersø­ verdslige miljøer, og neppe bare i stakelser tyder på at den eldste hagedyr­ tusmiljøer etter lovgivningen å dømme. kingen faktisk er eldre enn klostrene Selv om hagevekstene i tillegg hadde en her i landet og at den er knyttet til videre utbredelse, skal vi likevel være bymiljøer. Hagedyrkingen krever god forsiktige med å overbetone betyd­ kunnskap om både jord- og plantekul­ ningen av hagebruket for bybefolk­ tur. Det dreier seg om robuste flerårige ningen som helhet. Hager opptok vekster som løk og kvann, i tillegg til sannsynligvis et forholdsvis lite land­ andre ettårige vekster som bønner og areal. I England har man beregnet det kål, som måtte såes hvert år i åpen åker, til mindre enn 2% av det totale dyrog humle i egne hager. Senere - på kingsarealet.94 Vekstene var derfor 1100- og 1200-tallet og utover - kan neppe allment tilgjengelige. De hagene hagedyrkingen ha spredt seg videre i som omtales i skriftkildene, ble åpen­ samfunnet, og grønnsaker ble mer van­ bart tillagt en vesentlig økonomisk lige matplanter og dyrket rundt om på verdi. Samtidig som grønnsaker kan ha 23

del av 1000-tallet,95 og i Trondheim både fra 1000-tallet og i yngre lag.96 Det kan være vanskelig å bestemme om dette var villepler eller kultivert frukt,97 men når epler forekommer hyppig, og i alle lag, kan det tyde på dyrking. Dermed ser det ut til at også epledyrkingen kan være eldre enn de første klostrene her i landet. Men dette avhenger altså av om det virkelig dreier seg om dyrket frukt. Frukt- og bærdyrking Eldste skriftlige kilde som omtaler I likhet med flere av de omtalte grønn­ sakene og urtene var sannsynligvis kul­ dyrkede epler, er Frostatmgsloven (F tivert frukt et nytt fenomen i Norge i VIII 11), senest fra midten av 1100middelalderen. Sanking av villapal går tallet. Dette er med å sannsynliggjøre at derimot lenger tilbake. Fruktdyrking de botaniske restene er spor etter dyr­ forekom særlig tidlig i bysammenheng. ket eple. Eplehager blir videre omtalt i Arkeologiske funn i byenes latrineav- Landsloven (L IX 9) og i Byloven (VIII fall har avdekket fruktsteiner, både frø 14), og antyder en mer utbredt dyrking, og kjerner. Slike funn kan føres tilbake senest fra andre del av 1200-tallet. I til 1000-tallet i Oslo og Trondheim. I Innocens IVs helligdagsforordning fra middelalderlagene i Oslo er det funnet 1240-årene gis det til og med dispensa­ frø og kjerner av eple (Malus) fra første sjon for å berge inn ‘all frukt’ på hellig­

vært et viktig innslag i kostholdet, særlig som vitaminkilde, var dette mat som øyensynlig ga en viss status og var uttrykk for et mer sofistikert levesett. Importen av flere av planteslagene er med å styrke dette inntrykket. Det hører likevel med til historien at hestebønner i enkelt områder i utlandet ble brukt som for i middelalderen.

24

dager når styggevær hindrer høsting på hverdager. Dette antyder både et visst omfang og verdsetting av frukten. Byloven omtaler dyrking i byene: kongens eplehage som lå helt nord for Bryggen i Bergen (Bl VIII 14). Denne hagen er også nevnt i andre dokumen­ ter.98 I dette området er det tradisjoner med epledyrking senest fra andre halv­ del av 1200-tallet til slutten av 1500årene." Ja, faktisk er det eplehage her den dag i dag. På 1500-tallet var det også eplehager pa Strandsiden i Ber­ gen.100 En eplehage er også nevnt i Stavanger mot slutten av 1200-tallet.1-1 Hamarkrøniken fra midten av 1500tallet omtaler flere eplehager i den gamle bispebyen.102 At epler og annen frukt ikke bare var forbeholdt de kongelige og byeliten viser bl.a. et avtrede, en treseter, pa Breida-allmenning i Bergen. Der ble det funnet bade plomme- og kirsebær-

Bringebær (Rubus idaéus) ►

steiner. Dette er ikke det eneste eksem­ plet. Også lenger nord på Bryggen er det funnet et større antall slike stei­ ner.103 Både i Oslo og Trondheim er det påvist kirsebær (Prunus cerasus L.), plommer og pærer. I Oslo er det funnet en kirsebærstein fra sent 1200-tallslag. I Erkebispegården i Trondheim ble det registrert et rikt materiale av epler, men også pærer og kirsebær.104 Plommer og kirsebær er kjent fra Rhin-området alt i romertiden.105 De norske forekom­ stene er altså ikke spesielt tidlige. Mens man tidligere antok at bær i liten grad ble utnyttet som føde i mid­ delalderen,106 har de nyere paleobotaniske undersøkelsene gitt andre resul­ tater. Bær var etter alt å dømme en viktig vitaminkilde for bybefolk­ ningen. All slags ville bær ble høstet og spist, men noen kan også ha vært dyrket. Latrineavfallet gir det mest konkrete vitnemål om spiseseddelen.

de vokste vilt mellom husene i den tid­ lige byfasen.108 I et inngjerdet bakgårdsområde fra slutten av 1000-tallet ble det dessuten funnet et stort antall ripsfrø, som tyder på dyrking.109 De 300-400 år yngre lagene fra Erke­ bispegården i Trondheim antyder at bær var verdsatt også i høyere geistlige miljøer. Det er funnet bringebær, jord­ bær og molte. Tyttebær, blåbær og blokkebær har derimot vært mindre vanlige.110 Bær representerer altså en kombinasjon av dyrking og sanking i middelalderbyene.

Det har vist seg å inneholde en god del bærfrø: blåbær, markjordbær, nyper og en rekke andre bærsorter. I den nevnte treseteren fra Breida-allmenning i Bergen ble det f.eks. funnet rester av molter, krekling, blåbær, tyttebær og bringebær, alle vekster som trolig fantes i nærområdene. Spor etter disse vekstene gjenfinnes også i kulturlagene generelt. Noen av bærslagene har vært gjenstand for dyrking, slike som bringebær {Rubus ideaus) og jordbær (Fragaria vescd). De ble bl.a. påvist i det Spinnevekster botaniske materialet i både Oslo og I byene ble det i tillegg dyrket nytte­ Trondheim. I Oslo forekom de både vekster med andre bruksområder enn som ville og dyrkede vekster fra de mat. Det gjaldt vekster som lin og eldste lag på 1000-tallet, mens de i hamp. Begge disse plantene kan imid­ Trondheim først er påvist på 1100- lertid utnyttes dobbelt, idet stilken kan tallet.107 Den hyppige forekomsten av brukes til å tilvirke tekstilfibrer og bringebær i Oslo-materialet kan bety at frøene til å utvinne planteolje. 25

◄ Lin (Linum usitatissimus)

Hamp (Cannabis sativa L) var et viktig råstoff for snøre, tau, seil, sekker og annet. Lin (Linum usitatissimus L) ble brukt til finere tekstiler. Men begge kunne altså også utnyttes til å fremstille olje. Både lin og hamp er påvist i Oslo, Bergen og Trondheim, og røper dyr­ king alt på f 000-tallet.111 Lin var heller ingen ny vekst i middelalderen, i mot­ setning til hamp.112 Frø og pollenkorn av lin ble for eksempel påvist under de paleobotaniske undersøkelsene i det sumpete Veisan-området i Bergen,113 og tyder på dyrking i vikingtiden. I Trondheim er linfrø påvist alt i eldste urbane fase, forut for 1025.114 Med unntak av Oseberg-graven kommer eldste funn av hamp fra bymiljø her i landet. Funn av frukt av hamp, sammen med linpollen og linfrø, tyder på at begge disse vekstene ble dyrket i Oslo115 og i Trondheim alt på 1000tallet. I Trondheim er det blant annet

registrert spor etter

Wp j

lin og hamp i en bygVjNuf ning fra perioden 1025-1075, og skri­ ver seg sannsynligvis etter tilvirking av tekstiler, eller fra et lager.116 Lin og hamp ble tydeligvis brukt over lengre tid i dette området og forekommer i yngre lag, fra 1100årene.117 Frø av hamp alene er også funnet i middelalderlag både i Skien og Tønsberg.118 Også på kontinentet opptrer hamp relativt sent sammenlignet med lin og andre vekster. Det eldste funn skriver seg fra Rhin-området fra tiden ca 400600 e.Kr. Denne veksten går dermed lenger tilbake enn det man tidligere antok.119 Men i Norge har hamp neppe vært vanlig før i middelalderen. Under linberedningen produseres en del avfallsstoffer, i form av fiberfrag26

menter. I en prøve fra Trondheim fra første del eller midten av 1000-tallet ble det funnet slike små avfallsrester.120 Funn av tomme linkapsler i Oslo-materialet tyder også på lokal intilvirking.121 Lin er også representert i yngre lag her, bl.a. i en bygning tolket som eldhus fra sent 1200-tall.122 Når det er dertil er funnet linfrø i latriner i både Trond­ heim og Oslo, tyder det på at lin også var en del av kostholdet, sannsynligvis i

form av olje.123 Det knytter seg likevel noen kildekritiske problemer til pollenforekomster av hamp. Pollen av hamp lar seg, som vi alt har vært inne på, vanskelig skjelne fra humle, og er dermed vanske­ lig å identifisere sikkert. Når det gjelder lin blir selve linfibrene bare bevart under ekstremt gunstige forhold. Mangel på funn trenger derfor ikke bety at det ikke ble dyrket eller tilvirket lin. Lintau er for eksempel ikke repre-

sentert i det rike taumaterialet fra Bryggen i Bergen.124 Det samme gjelder tau av hamp. Dette har sannsynligvis mer sammenheng med bevaringsfor­ holdene enn med den aktuelle bruken. Disse skulle likevel være bedre for hamp enn for lin, og mangelen på tau kan derfor tyde på at hamp ikke har vært så vanlig.125 Den hjemlige dyrkingen dekket likevel ikke behovet fullt ut. Både lin og hamp ble innført. Vi kjenner innførsel av lin alt på slutten av 1100-tallet, mens hamp omtales senere, tidligst fra 1300tallet.126 Middelalderkilder omtaler rik­ tignok lerret og strie som norrøne varer,127men også som vanlige import­ varer. Dette går fram av en byvedtekt for Bergen fra 1316 og i andre kilder.128 En forordning fra 1444 om utlendingers handel i Bergen omtaler derimot klede, lerret, hn og hamp som uten­ landsk vare.129 Dette tyder på at innfør­

selen tiltok i senmiddelalderen. Eske Bille nevner for eksempel lerret fra Holland i Bergen i 152 9.130 Hamp ble i stor grad innført til landet i middelalde­ ren, særlig fra Østersjø-området.131 Hampen som ble ført fra Bergen til Vardøhus i 1525, kan nettopp være slik importvare.132 Men alt i alt vet vi lite om omfanget av produksjonen og importen.

Samlet er det mye som tyder på at flere hagevekster var nye i tidlig middel­ alder. Når de eldste forekomstene skriver seg fra byer, kan det bety at byenes rolle som distribusjonssentra har vært avgjørende. At nye vareslag og impulser - og kan hende nye matskik­ ker og drikkevaner - først slo igjennom i byene, er heller ikke unaturlig. Her kan det også ha vært lettere tilgang på fremmede frø, planter og plantepro­ dukter. 27

De eldste dyrkingsspor og funn av planterester skriver seg delvis fra den sentrale bybebyggelsen, delvis fra ut­ kantområder av byen - uten at vi kan knytte dem til noe bestemt sosialt sjikt. Når vi senere får opplysninger om byhager, ser vi at de særlig har tilknyt­ ning til geistlige eller andre statusmiljøer, nettopp slike kretser som var mottagelige for nye skikker. I praksis dreide det seg ofte om utlendinger, som kan ha tatt med seg sine gamle vaner og skikker fra hjemlandet. Dyrkingen av de nye vekstene ser altså i noen grad ut til å være sosialt og kulturelt betinget. Men de arkeologiske funnene viser at de også fantes i mer ‘vanlige’ bykontekster. Dette gjelder ikke bare de eldste fasene. Fra byene spredte de nye vekstene seg trolig til bygdene. Her kan klostrene ha spilt en sentral rolle som formidlere, selv om dette ikke lar seg direkte avlese i samtidskildene.

Egne byåkrer?

Våren 1298 ble det fremført klager fra Stavanger

domkapittel mot biskopen i

byen. Klagen gjaldt blant annet eiendomsretten til

noen åkrer like vest for

Olavskirken i Stavanger.133

Her var det også eget bus til lagring av kornet. Hvor

vanlig var det med slike åkrer inne i byene og hvor stort omfang kunne korn­

dyrkingen i selve byene ha?

Korndyrking Skriftkildene fra middelalderen nevner ikke direkte dyrking av korn i byene. Omtale og arkeologiske forekomster av åkrer og løkker innen og ved byom­ rådene viser likevel at byjordbruket ikke bare var begrenset til hagebruk. Allmenningsgrunn, dvs. ubebodd mark utenfor tettbebyggelsen og innen byens takmark, kunne øyensynlig brukes til korndyrking. Resultater fra de nyere byarkeologiske og botaniske undersøkelsene gir mer konkret informasjon om dette, blant annet i form av mikro- og makrofossiler av ulike kornslag og ugras som fulgte korn. Problemet med dette mate­ rialet er å avgjøre om det skriver seg fra dyrking på stedet eller om det har fulgt handelsvarer som ble lagret og omsatt i byene. Prøvene er ofte fra selve bybebyggelsen, og bare i enkelte tilfelle fra de åpnere områder som kan ha vært 28

dyrket. Det er derfor ofte bare i eldste fase, forut for bybebyggelsen, at en kan vente å finne dyrkingsindikatorer. Er det likevel mulig å skille ut plantemate­ riale som ble dyrket i byen eller i umid­ delbar nærhet? Bygg (Hordeum) og havre (Avena) er påvist i alle de undersøkte middel­ alderbyene - Bergen, Trondheim, Oslo, Tønsberg, Stavanger. Hvete (Triticum) er så langt påvist i Trondheim, Oslo og Bergen; rug (Secale) i Bergen, Stavanger, Oslo og Trondheim, men ikke i Tønsberg. I Oslo er det påvist pollen av bygg og havre, så vel som av hvete og rug i lag fra 1000-tallet, og også makroskopiske levninger.134 Med unntak av rug var alle de nevnte korn­ slagene vanlige lenge før middelalde­ ren. Rug ble derimot først et gjengs kornslag i middelalderen her i landet, selv om det er registrert i små kvanta alt i romertid og folkevandringstid.135 På

« Havre (Avena sativa)

◄ Rug (Secale)

kontinentet kan kultivert rug følges helt tilbake til førromersk jernalder, men ble først vanlig rundt Kristi fødsel. I enkelte områder i Nordvest-Tyskland har rug vært hovedkornslag på skrinn jord fra romertid av. Ekspansjonen for rugdyrkingen og intensiveringen av den skjedde imidlertid også der først i middelalderen, fra om lag 1000.136 De påviste pollenverdiene ved de forskjellige utgravningslokalitetene i byene kan likevel ikke brukes til å belyse absolutt eller relativt omfang på korndyrkingen. Dette har sammen­

heng med at forskjellige kornslag avset­ ter ulik mengde pollen, som spres på forskjellige måter. Vindbestøvende kornslag, som rug, avgir store mengder pollen på dyrkingsstedet; de andre kornslagene, som er selvbestøvende, derimot langt færre.137 Bygg har dår­ ligst pollenspredning; flere pollen følger da med selve kornet enn hos hvete og havre. Dette gir seg utslag i ulik funnfrekvens når for eksempel for­ skjellige kornslag lagres som forbruks­ vare, noe som var aktuelt i byene. Undersøkelsene har vist at store meng29

der pollen følger med håndtresket bygg. Det er også blitt påvist at byggpollen i større grad passerer det men­ neskelige fordøyelsessystemet enn andre kornpollen, hele fire ganger så mange som hvetepollen.138 Store fore­ komster av byggpollen trenger derfor ikke bety at bygg var det viktigste kornslaget på stedet. Spredning av havrepollen kan også skje gjennom hestemøkk, i og med at havre i stor grad ble brukt som for. Det er også viktig å være oppmerksom på at pollen avsettes annerledes i et bymiljø enn i et landlig gårdsmiljø, fordi det er avhengig av menneskelige faktorer og ulike hand­ lingsmønstre og ikke bare naturlige prosesser. I byene ble stedene der plan­ teslagene ble dyrket, gradvis adskilt fra stedene der de ble konsumert eller brukt til for.139 Pollen kunne følge med innført og lagret vare, men avspeiler også lokal vegetasjon: hager, trær, tak-

◄ Modell for pollenkilder og spredning i urbane omgivelse (a) lufttransportert pollen, (b) pollen som følger med plantemateriale, (c) pollen i jord og torv i sekundær bruk, (d) pollen i avfall som resedimenteres (etter Krzywinski et al. 1983).

drevet åkerbruk i byenes umiddelbare nærhet. Disse funnene skriver seg som regel fra byenes eldste tid, og i noen tilfelle fra tiden umiddelbart før urbaniseringen tok til. Dette har vi eksem­ pler på fra Trondheim, Bergen og Tønsberg. I Trondheim ble det påvist spor av byggpollen, havre og hvete i ytterkant av den gamle middelalder­ planter, jordgolv m.v. Dette er forhold av høstsæd av bygg - som ikke var byen, i lag som er datert til 900-tallet, som hele tiden må vurderes når funnene vanlig i Norge - kan peke mot import. med andre ord fra før byen ble by.140 Når kornpollen f.eks. opptrer sammen Men det finnes også spor etter korn­ skal tolkes. Gjennom nitide analyser er botani­ med høye verdier av pors, kan det dyrking på 1000-tallet, i form av både kerne ofte i stand til å sirkle inn og spe­ skrive seg fra ølbrygging. Forekomst av åkerugras og kornpollen.141 De eldste spor i Bergen er også fra sifisere hvordan vekstene kom til og ble spiret korn, dvs. malt, tyder på det brukt på stedet. Funn av kornpollen i samme. Kornslaget kan altså i seg selv tiden forut for byoppkomsten, i form bygrunnen blir i noen tilfelle tolket gi indikasjoner på om det var innført av pollenkorn av bygg fra det middel­ som spor av nærliggende dyrking, eller av hjemlig opphav. Havre- eller alderlige myrområdet Veisan.142 Fore­ andre ganger må det dreie seg om tilført byggmalt antyder det siste, mens malt komsten av ugraspollenet Centaurea vare. Forkullet korn er noen ganger av rug og hvete gjerne bhr tolket som cyamus, som ellers ikke er kjent fra Norge på denne tiden, tyder på at det oppfattet som treskeavfall, andre import. Resultatene av pollenanalyser fra dreier seg om innført vare, så tidlig som ganger som rester etter kornlagre. Spesielle ugrasfunn og høye frekvenser byundersøkelsene tyder på at det ble i vikingtiden. Det ble dg funnet spor av 30

havrepollen i Veisan-området; også dette fra vikingtiden. I Tønsberg og Oslo er det gjort funn av bygg og byggpollen, samt pollen av hvete.143 Det undersøkte området i Oslo, nord for Clemenskirken, og noe unna strand­ kanten, må på den tiden ha ligget noe i utkanten av den eldste bybebyggelsen og var neppe særlig attraktivt for de første som bosatte seg.144 Kornsporene kan likevel knyttes til bybebyggelsen og går tilbake til tidlig 1000-tall.145 Det dreier seg likevel om få konsentrasjo­ ner; naturlig nok siden gravningsområdet dekket et bebygd område av middelalderbyen. Funn av agner av korn og åkerugras kan være spor etter tresking på funnstedet. Funn av forkullet havrekorn i tid­ lige middelalderlag fra Gamlebyen i Oslo er også tolket som treskeavfall.146 Et annet eksempel er kjent fra Trond­ heim: Det har vært tresket bygg på en

stor åpen plass midt i et bygårdsområde i tidsrommet 1125-1225.147 I Tønsberg er det registrert havre i frømaterialet.148 Alle disse funnene blir tolket som tegn på jordbruksaktivitet i området. Vi ser at alle er tidlige i bysammenheng, fra 900- til 1100-tallet. Kornpollen fra de mer regulære middelalderlagene kan ikke i samme grad tolkes i retning av dyrking på stedet. Byene var importkanaler, og korn var blant de viktigste innførselsvarene i høy- og senmiddelalderen. Særlig til Bergen foregikk det omfat­ tende kornimport. I tillegg var byene oppebørselssentra for landskyld, tiende og andre pliktytinger som ble innkrevd i naturalia, og ikke minst i form av korn, malt og mel. Dette var varer som kom til samtlige byer. De arkeologiske forekomstene fra høymiddelalderen og senmiddelalderen er i flere tilfelle spor etter kornlagre og bryggerivirksomhet. 31

I Stavanger ble det for eksempel kon­ statert byggpollen i middelalderlag og forkullet korn av bygg og havre i store mengder - om lag 100 kg - i et hus som brant i 1270-årene.149 Her har det åpen­ bart vært et lager, på samme måte som i Erkebispegården i Trondheim, hvor bygg og havre ble funnet sammen i lag fra 1500-tallet.150 Dette var neppe korn som var dyrket i byen. Funn av malt av byggkorn i middelaldergrunnen i Bergen er tolket som lokal brygging i en av bygårdene over en lengre periode, fra midten av 1200tallet til slutten av 1300-årene.151 Ana­ lyser av hornmaterialet viste stor dek­ ning av havremalt (28 % av alt korn) i et brannlag fra høymiddelalderen (1248). Det var også et betydelig innslag av havrekorn i pollenmaterialet her. Siden havre var et vanlig kornslag langs vest­ landskysten, kan det bety at det er til­ ført fra kystområdene, selv om import

◄ Hvete (Triticum)

heller ikke kan utelukkes.152 Fra 1500tallets Bergenhus er det opplysninger om havre i landskyldinnbetalinger og andre pliktytinger. Tidlig på 1530tallet var der lagret nærmere 8 tonn havre utenom mel.153 Melet og maltet kan derimot være importert.154 Innførselen av hvete, kjent fra tidlig 1200-tall fra England,155 hadde et luk­ suspreg. I Bergen er det funnet både pollen av hvete156 og noen få hvete­ korn, trolig Triticum Aestivum, nær byens torg og vinkjeller (1332-1393).157 Her dreier det seg sannsynligvis om innført vare. De tidlige forekomster av hvete i Trondheim og Oslo, kan deri­ mot tyde på dyrking på stedet. Men det er bare i Oslo det kan settes i forbin­ delse med virksomheten i selve byen. Alt på 1200- og 1300-tallet foregikk det en betydelig rugimport til landet, særlig over Bergen.158 Vi vet imidlertid lite om forholdet mellom hjemlig pro­

duksjon og import. Fra slutten av mid­ delalderen foreligger inventaropplysninger fra Bergenhus som nevner store lagre av rug.159 Rug er påvist i kulturlag i Erkebispegården i Trondheim,160 avspeiler sannsynligvis importvare. Rug ble innført fra Mellom- og ØstEuropa, særlig Baltikum.161 Der spilte den samme rolle som hvete i England, Frankrike og middelhavslandene. En god del av den rugen som er funnet i bysammenheng, kan derfor være innført vare. Rug er, som vi har sett, påvist i det paleobotaniske materi­ 32

alet fra Bergen,162 Stavanger,163 Oslo,164 og fra senmiddelalderen i Trond­ heim,165 men så langt ikke i Tøns­ berg.166 Siden rug i motsetning til de andre kornslagene er vindbestøvende167 og avsetter om lag 500 ganger så mange pollen som bygg og havre, skulle dette gi gode sjanser for repre­ sentasjon i nærheten av selve dyrkingsstedet, dersom dette kornslaget virkelig ble dyrket. Forekomst av rug i de tid­ lige lag i Oslo kan tyde på dyrking i området. I de andre tilfellene er dette mindre sannsynlig. Forekomst av biller og insekter, bl.a. kornstrutebille (Sitophilus granarius) som angriper lagret korn, er påvist i Gamleby-materialet. Billene har sann­ synligvis fulgt med forurenset impor­ tert korn, som er avsatt i lag fra tidlig 1300-tall.168 De eldre forekomstene, tolket som lokalprodusert korn, er ikke infisert på denne måten.

Alt i alt gir ikke de pollenbotaniske analysene klare og sikre holdepunkter for at det ble dyrket korn i særlig omfang i de norske middelalderbyene i høy- og senmiddelalderen. De sikreste sporene er fra de eldste fasene, bl.a. i form av treskeavfall fra 1100-årene. Som vi har sett, er det også flere steder tegn på dyrking på 1000-tallet og i den forutgående preurbane fasen. Ikke minst åkerugras tyder på det. I de yngre lagene skriver kornrestene seg like sannsynlig fra korn som ble tilført fra distriktet rundt, eller fra innført vare. På Bylovens tid, på slutten av 1200-tallet, var det egne mathandlere i byene. Da fantes også profesjonelle bakere og bakstekoner som bakte i stort og for salg.169 Byfolk kunne altså på den tiden skaffe seg korn, mel og brød uten å produsere det selv. Vi vet mindre om forholdene tidligere. Det neste spørsmålet blir derfor om det er

funnet andre dyrkingsspor. De mest konkrete holdepunkter er selve dyrkingsarealene. Hvilke opplysninger finnes om åkrer i middelalderbyene? Og i hvilke områder av byen er de i til­ felle lokalisert?

Åkrene

Utgravninger i de middelalderske bygrunnene har avdekket spor etter arding, men de er alle eldre enn den første byfasen. Dette fins det eksempler på fra Trondheim, Oslo og Tønsberg. I utkanten av Trondheims-kaupangen, på tomten til Hotel Britannia og på Televerkstomten, ble det påvist ardspor fra yngre jernalder.170 Den vegetasjonshistoriske utviklingen på Nidarneset tyder på at det var en eldre gårdsbebyg­ gelse i området på denne tiden. Vegetasjonssporene avspeiler et kulturland­ skap med kornåkrer, enger og beiteom­ råder.171 33

Tilsvarende forhold gjaldt i Oslo. På tomten til Oslogt. 6 nede i Gamle­ byen er det funnet ardspor fra 900tallet etter en åker på minst 700 m2 lettdrenert sandjord i et svakt hellende ter­ reng. Men før det ble reist byhus her, var området vokst igjen.172 Under utgraving av nabofeltet Oslogt. 7 ble det funnet pløyespor i de dypeste lagene. Jorda her inneholdt store meng­ der frø og planterester. Dette tyder i seg selv på åkerbruk.173 Denne virksomhe­ ten skriver seg trolig fra midten av 1100-tallet. Dermed kan dyrkingen her settes i sammenheng med selve byen her.174 Det betyr at det også inne i bosetningsområdet var rom for åker­ lapper i tidlig middelalder. I området på oppsiden av Nordre strete og like øst for Korskirken lå det også åkrer i mid­ delalderen, men her var ingen bebyg­ gelse. Området må derfor ha vært del av takmarken.175 I nordenden av bybe-

◄ Lokaliteter i Trondheim med ardspor i naturbakken (etter Christophersen og Nordeide 1994). Oslo i høymiddelalderen, ► rekonstruksjonsforslag (etter Nedkvitne og Norseng 1991).

byggelsen lå benediktinernonnenes kloster, Nonneseter, omgitt av oppdyrkede små enger, bl.a. Nonneengen, omtalt i 1532.176 Flere undersøkelser i Tønsberg har avdekket ardspor og dyrkingslag fra yngre jernalder.177 Olavsklosteret, som etter Byloven avgrenset byen og Stretet mot sør, var f.eks. anlagt på tidligere dyrket mark.178 Det betydde at områ­ det fortsatt lå åpent da klosteret ble eta­ blert i siste del av 1100-tallet. Skriftlige kilder gir fra slutten av 1200-tallet informasjon om at det fort­ satt var åkrer i byer som Trondheim, Oslo, Tønsberg og Stavanger.179 De lå nær kirkelige anlegg, og har i flere til­ felle sammenheng med disse. Fransiskanerklosteret, Lavranshospitalet og Nonneseter kloster var tre institusjoner som fra 1300-tallet lå i en krans rundt Oslo og markerte overgangen fra den bymessige bebyggelsen og til gårdene 34

utenfor byen. En avskrift av Byloven for Oslo fra omkring 1350 omtaler området sør for Alna-elven som ‘løk­ kene’. Bebyggelsen strakte seg helt hit etter vekternes vaktrute å dømme. Her ble det dyrket korn og høstet for til husdyr. Det var også her fransiskanerne hadde sitt kloster og sine løkker. Noen av løkkene rundt byen lå utenfor selve takmarken, slik som Bergsløkka i Osloherad (Bergs lykkium

j Aslos herade). I 1264 fikk kannikene blant annet 10 øyresbol i Bergsløkka, som Klemenskirken eide, i gave fra bis­ kopen.180 Høsten 1312 brøt det ut strid mellom kannikene ved Halvardskirken i Oslo og biskopen i Hamar nettopp om disse løkkene med enger og åkrer. Det viser at det ble dyrket korn og høstet for til husdyr der. I den nedskrevne avtalen får vi opplysninger om enda flere løkker. Det går fram at stri­ 35

den ble løst ved at kannikene bl.a. fikk brønnen på Kjeldeløkka og veirett til sin gård på Berg. Biskopen på sin side fikk Kjeldeløkka (Kælldu lykkia) og Søndreløkka, og det ble satt ned 11 merkesteiner bl.a. ved Skylisløkka (Skylislykkiur). Det går også fram at løkkene kunne være delt opp i mindre stykker, som ‘østre lut’, ‘vestre lut’ m.v.181 Fransiskanerne eide dg flere løkker i Oslo.182 Kannikene ved Maria-

kirken i Oslo hadde på sin side en løkke 1100-tallet. Klosteret eide Nordnes og med mølle til.183 Det var i stor grad kir­ Sydnes, tydeligvis etter gave fra konge­ kelige institusjoner og klostre som dømmet. I 1198 omtales en løe nær hadde rettigheter på disse løkkene. klosterets kirkegård,185 et tydelig tegn Kannikene ved Halvardskirken og på at det ble drevet jordbruk i området. hamarbiskopen eide f.eks. hver sine Nonneseter kloster - trolig et cistersistykker av Bergsløkka, og det heter at enserkloster og landets eneste nonne­ kannikene brukte sine løkker selv.184 I kloster av denne ordenen186 - lå i søren­ og med at disse lå utenfor selve takmar- den av byområdet. Etter reformasjonen ken, avgrenset de bare i liten grad ble klosterområdet overtatt av Vincens byboernes fri allmenningsbruk i tak- Lunge, som ga navn td den senere marken. Utenom områdene i privat eie Lungegården, hvor det hørte åker og var sannsynligvis områdene ledige for eng til.187 Da Nonneseter kloster ble mer allmenn utnytting. Men dette har overlatt til antonitter-ordenen i 1507, omtales også åker og eng som hadde vi få opplysninger om. I Bergen hadde minst to klostre ligget til klosteret fra gammelt.188 Så større eiendommer i utkant av bebyg­ sent som på 1600-tallet var det «store gelsen, skilt ut fra den kongelige Græswange oc Agere» i Marken,189 grunneiendommen. Benediktinerklos- som opprinnelig kan ha tilhørt Nonne­ teret Munkeliv lå på vestsiden av seter. Når klostrene ofte lå i utkanten Vågen, på Nordnes. Det var Norges av bybebyggelsen, kan det nettopp ha største og rikeste kloster, grunnlagt av sammenheng med jordbruket. Begge kong Øystein Magnusson først på disse klostrene tilhørte opprinnelig 36

ordener som tradisjonelt engasjerte seg i jordbruksdrift. De øvrige tre klos­ trene i Bergen kan også hatt jordbruks­ land, men i mindre omfang. Det gjaldt f.eks. augustinerklosteret Jonsklosteret, grunnlagt i 1180-årene.19'' I Trondheim skjenket kongen deler av Nidarneshalvøya til ulike kirkelige institusjoner. Den vestligste delen av halvøya var ypperlig egnet til beiteland, åkerland og hager. Ennå så sent som på 1600-tallet var det store arealer av dyrket mark her.191 Kannikene fikk f.eks. eiendomsrett til store tomter nord og vest for Kristkirken. Kannikenes hus, hager og åkrer nevnes stadig i kildene. 11311 fikk kannikene den all­ menningen som lå utenfor Kommunets gard ved grasgarden, mot å avgi land ved to bygårder, Håvardsgard og Strumpagard.192 Jonskirken i Trond­ heim disponerte på sin side flere teiger på til sammen 24 mælesland, dvs. ca 12

Trondheim omkring 1300. Forsøk ► på å visualisere struktur og tetthet i bebyggelsen (etter Christophersen ogNordeide 1994).

dekar jord, i byen.193 Disse lå trolig innenfor det store området vest for tett­ bebyggelsen, der det senere oppsto tvister om bruksrettighetene.194 Klemenskirken og Jonskirken eide likeledes åkerland like utenfor selve bybebyggelsen. Benediktinerklosteret Nidarholm kloster lå innenfor byens jurisdiksjons­ område, Bakke kloster derimot uten­ for. Byfolkene fikk kanskje bruke en del av det uskiftede arealet som lå brakk til løkker eller beiteland, men slike områder måtte ikke bebygges uten til­ latelse.195 Det var sannsynligvis slike åkrer og innhegninger som ble omtalt i byvedtektene for Trondheim i 1313.196 Samme mønster gjenfinner vi i Tønsberg og i Stavanger. I Tønsberg drev to av klostrene i byen - Olavsklosteret fra før 1190 og fransiskanerklosteret fra midten av 1200-tallet197 hagebruk i grasgarder og på løkker i utkanten av byen.198 I Tønsberg kjen37

(KU)HOLMtN

MULIG ÅKERLAND STRAND //• •------ HYDROGRAFI I DAG KJER RINGHOLMENE

◄ Stavanger omkring 1350 (etter Helle 1975)

STAVANGER " STEN

BER iJOREMAOLmeN

VÅGEN SKOLEBEKKEN

tarnegård f tBtxrneageren J^SKAGEN

wsbshk

r

[

^■'MARTINSKifiKEN ?

BOW7ED W'MÅR(AKIRkbN

ner vi navn på to løkker i byen, begge kalt Munkeløkken. Den ene tilhørte Olavsklosteret og den andre fransiskanerklosteret. Det er likevel mulig at Munkeløkkene hadde mer preg av hager enn av åkrer. I et kongebrev fra midten av 1500-tallet omtales nemlig fransiskanernes løkke som hage.199 I Tønsberg lå alle de kirkelige institusjo­ nene - med ett unntak - innenfor tak-

i4ters "

/

I^^svIth^n^rken ♦ SKOLEN 7DERSGJe£dE

KRIKEN 0 LAVSKLOSTE RÉ

j

/ hOSPITALET\

ADS

/

^bBISPEkAPELLET WfeisPEG^DE^lk \

MINNEKORSET OVER” fÉkuNG ^KJALGSSON

BRÉlAVÅTNÉTi

æO GELAND'

HEftANCfå

KANNIKGJERDE

bispelagÅrB

38

marken.200 Også i Stavanger er åkrene som omtales i skriftkildene, knyttet til kir­ kelige anlegg og klosterinstitusjoner i utkanten av tettbebyggelsen. Like vest for Olavskirken hadde korsbrødrene åker i slutten av 1290-årene, med eget hus til lagring av kornet.2011 et kongelig vernebrev fra år 1300 til korsbrødrene i Stavanger omtales videre enggarder og åkrer.202 Det er likevel noe uklart om disse befant seg i selve byen. Den såkalte ‘Grimsåkeren’ lå derimot i nær-

Kaupangsområdet i Hamar med bevarte ► bygningsrester fra middelalderen og omtrentlig plassering av bygninger og gater som er omtalt i Hamarkrøniken (etter Sæther 1989)

heten av Olavskirken, og dermed nær bybebyggelsen. I 1318 hører vi dess­ uten at abbed Finn i Utstein ga en 8 alner bred veg «mellom åkeren og bad­ stuen i Stavanger» til biskop Håkon.203 Nede ved Vågen er det gjennom arkeo­ logiske og botaniske undersøkelser påvist spor etter intensivt åkerbruk,204 men her vet vi ikke hvem som sto bak virksomheten. Kan hende var det byboerne selv. Siden det er foretatt få arkeologiske undersøkelser i Stavanger, er det vanskelig å fastslå hvor tett bebyggelsen var. Ut fra de skriftlige kil­ dene ser den ut td å ha vært forholdsvis spredt.205 Det må ha vært rikelig rom for hager og åkerteiger. I Hamarkaupangen, hvor det var mange kirke­ lige anlegg i forhold til bebyggelsen ellers, ser hagebruk ut til å ha spilt en stor rolle. Byen hadde etter alt å dømme en klarere agrar karakter enn de øvrige middelalderbyene.206

I høy- og senmiddelalderen ble det utskilt egne gårder innen takmarken. På 1300-tallet omtales gården Hofudit i Sandviken i Bergen; den lå i ytterkanten av byens takmark, innenfor byens jurisdiksjonsgrense. Den var da eid av byens fehirde og kan være skjenket ham av kongen.207 I Trondheim er det også holdepunkter for at rydningsplasser har vært tatt opp innenfor den felles takmarken alt i middelalderen, til tross for at det i prinsippet ikke skulle fore­ komme. En av disse nyrydningene var Tunga, omtalt som ødegård på 150039

tallet. Også Klemtensaunet og Munketunet kan ha vært slike middelalderske rydninger.208 Dette betydde reduksjon i fellesarealet for byboerne. Gårder som ble skilt ut i høymiddelalderen i Oslo­ området - Rud, Tjostolvsrud og Åros, alle i Nonneseter klosters eie209- lå der­ imot utenfor takmarken. De botaniske og arkeologiske spo­ rene etter åkrer og pløyebruk viser at byene i flere tilfelle må ha vært anlagt på tidligere gårdsområder med åkerdrift. Forekomst av kornpollen fra selve middelalderlagene er derimot ikke like

sikre tegn på dyrking på stedet som de eldre lagene. De åkrene som omtales i skriftkildene fra høy- og senmiddelal­ deren, er for det meste knyttet til geist­ lige anlegg og klostre. De befant seg som regel i utkanten av det tettbygde området. Dette utelukker ikke at leg­ folk i byen kan ha hatt sine åkerlapper og løkker. I noen få tilfelle er det funnet arkeologiske spor av slike i områder som ikke har vært i de kirkelige institu­ sjonenes eie. Alt i alt er det mye som tyder på at det har vært større planteproduksjon i og nær tettbebyggelsen i tidlig middel­ alder enn senere. I utkantområdene ble det imidlertid opprettholdt åkerarealer og grønne lunger av beite- og slåtteområder ved utgangen av middelalde­ ren og enda senere. Disse hørte i stor grad til klostre og kirkelige anlegg. Arnved Nedkvitne mener at Oslo i sen­ middelalderen ble en grønnere by, og at

tallet til 52 % av det samlede bebygde arealet. På 1300-tallet skjedde det en viss stagnasjon, fra 59 til 44% utnyttel­ sesgrad.211 Oslo ble også både større og tettere bosatt, og byen ekspanderte i løpet av 1200-tallet nordover, helt til takmarken. Selv om det fortsatt var åpne områ­ skråningen ned mot Hovinbekken. På der og gårdsdrift rundt byene og det ble 1300-tallet hadde den sin største skilt ut gårdsbruk innen takmarken, ble utstrekning med omtrent 270 dekar 212 selve bybebyggelsen stadig mer fortet­ I det undersøkte området mellom tet ut gjennom middelalderen. Bygge- Clemenskirken og Bispegården ut­ arealet innen byområdet både ekspan­ gjorde bebyggelsen ved midten av derte og ble etter hvert mer intensivt 1000-tallet bare om lag en femdel av utnyttet. Denne utviklingen har latt seg arealet og økte til ca en tredel på 1100arkeologisk dokumentere i flere av tallet. Det var med andre ord ennå lyse byene. Ekspansjonen var særlig omfat­ og luftige områder innen bebyggelsen. tende i den tidlige fasen med et høyde­ I høy- og senmiddelalderen ble det tet­ punkt i høymiddelalderen. Undersøk­ tere. Det bebygde arealet utgjorde elsene av Folkebibliotekstomten i nesten ca 60%. Nå utgjorde gårdsplas­ Midtbyen i Trondheim viser at den are- sen en stadig mindre del av bygår­ almessige utnyttelsesgraden økte fra 2 den.213 På 1400- og 1500-tallet hører vi til 31% fram til om lag 1100. En ny også om ubygde tomter i byområdet. I vekst satte inn i andre halvdel av 1100- noen tilfelle vet vi at de ble tatt i bruk

det rundt byen vokste det fram en ring av gårder som ble dyrket av folk som var bosatt i byen.210 Dette dreier seg likevel ikke om noe egentlig byjordbruk, ettersom gårdene lå utenfor

40

som hager.214 På 1500- og 1600-tallet dekket bygningene omtrent samme areal som på 1100-tallet innen det undersøkte området.215 I Bergen fore­ gikk det på lignende måte både en utvi­ delse i areal og en fortetting i boset­ ningen i løpet av høymiddelalderen. På Bryggen var arealet til bygninger størst utnyttet på 1300-tallet.216 De øvrige bysonene i Bergen har ikke hatt samme tette bosetning som på Bryggen. I Øvrestretet, i Vågsbotn og på Strandsiden var bosetningen åpnere og mer spredt.217 I de tidlige byene var altså byrommet generelt åpnere enn senere. Det var mulig å dyrke åkerlapper og hager nær selve bebyggelsen. Denne dyrkingen foregikk flere steder på gammelt åker­ land. Her foregikk det en variert plan­ teproduksjon, med dyrking av bygg, hvete og havre - noen steder også rug. Hvor stort omfang dyrkingen hadde, er

det likevel ikke mulig å fastslå På 1100tallet lå det fortsatt åkrer nær tettbe­ byggelsen i Oslo, i Stavanger ennå på slutten av 1200-tallet. I høy- og sen­ middelalderen finner vi derimot åkrene mer i utkant av bybebyggelsen. Et gjen­ nomgående mønster er at klostre og sentralkirkelige anlegg lå i utkant av selve tettbebyggelsen. Det var disse institusjonene som sto for åkerdriften her - en virksomhet som varte gjennom hele middelalderen, etter hvert riktig­ nok med redusert omfang som følge av byekspansjonen. Et tredje trekk som imidlertid ikke gjaldt alle byene, er utskillingen av privateide gårder i utkanten av takmarkens territorium. Denne privatiseringen må ha skjedd på bekostning av byboernes tidligere hevdvunne rett til å bruke allmenningsgrunnen til egen matproduksjon. Selv om denne produksjonen ikke lar seg måle, ser den likevel ut til å avta i takt 41

med økt tilgang på tilført korn. Byene har altså flere fellestrekk, men det er også variasjoner og forskjeller. Bispebyene Stavanger og Hamar skiller seg ut som betydelig mer agrare enn de øvrige byene.

Husdyr i byen

«Svin som eieren har merket skal være ukrenkelig for alle andre. Den som slår i hjel dyret, skal bøte verdien av

svinet, slik at eieren beholder både dyreskrotten og boten.

Likeså om en husbonde har

flere svin eller annet bufe: alt skal tilhøre ham, selv om en

bonde finner dyr innenfor sin

åker, eng, innhegning eller løkgard. (...) De naut, geiter

eller sauer som husfaste menn eier, skal være fred-

hellige for alle menn,» heter det i en byvedtekt fra kong Håkon V til byboerne i

Trondheim i 1313.218

Husdyrhold var ikke uvanlig i byen, ifølge denne byvedtekten. Her nevnes svin, kyr, geiter og sauer som tilhørte de husfaste bybeboerne. Dette var neppe spesielt for Trondheim. Noen mener til og med at husdyrholdet i mid­ delalderbyene nesten var like omfat­ tende som på landsbygda.219 Andre for­ skere nedtoner derimot husdyrholdets betydning i byene, særlig når det gjel­ der storfehold.220 Dette er det derfor verdt å undersøke nærmere. Ved å holde husdyr i byen kunne også byfolk til en viss grad være selv­ forsynt med matvarer og annet. På denne måten kunne de skaffe seg melk, som ble brukt til å kjerne smør og yste ost. Restproduktene skyr og myse var også viktig føde; blandet med vann var dette vanlig drikke. Den pavelige utsen­ dingen Vilhelm av Sabina, som besøkte Bergen i 1247, hadde i England hørt om denne drikken og var gledelig overras­ 42

ket over at han slapp å drikke den og i stedet fikk vin. Kjøtt, flesk, talg, ull og skinn var andre produkter fra storfe, småfe og svin, og kunne komme vel med i det daglige husholdet. Husdyr­ hold krevde ikke bare beiter, men også for og inneplass til dyrene vinterstid. I hvilken grad ble bygårdene brukt til a romme husdyr? Og hvilket omfang hadde husdyrholdet i byene? Varierte det over tid og fra by til by? Skriftlige kilder, osteologisk mate­ riale fra byutgravninger og andre arke­ ologiske etterlatenskaper kan belyse dette. Disse kildekategoriene avspeiler imidlertid forskjellige sider ved hus­ dyrholdet. Ingen av kildene gir grunn­ lag for statistiske beregninger av husdyrtallet, men de kan likevel si noe om relative forhold husdyrslagene i mellom og utvikling over tid. Kyr, sau, geit, gris, hest og fjørfe er omtalt i for­ skjellige skriftlige dokumenter som

byhusdyr, og det fins rester etter dem i det arkeologiske materialet. Problemet er at dette kan være rester etter tilført slakt. Skriftkildene på sin side overbetoner kan hende de økonomiske aspek­ tene, og kan gi inntrykk av for stor dominans av de mest verdifulle husdyrslagene, som ku og hest.

Fjøs, stall og innhegninger Det har vært hevdet at bygårdenes funk­ sjon og oppbygning hadde opphav i gården på landsbygda, og at folk tok med seg bygningstradisjoner derfra. Men det begrensede tomtearealet i by­ ene krevde nye bygningstekniske løs­ ninger.221 Hvor vanlig var det da med fjøs og stall i bygårdene? Mens enkelte forskere mener at fjøs og stall fantes i enhver bygård i middelalderen,222stiller andre seg tvilende til dette og hevder at det faktisk mangler sikre belegg for storfehold i de norske middelalderbyene.223

De nyere arkeologiske undersøkel­ sene viser imidlertid klart at det ble holdt husdyr i middelalderbyene. Utgravninger i sentrale områder av middelalderbyen i Oslo har avdekket spor etter bygninger og arealer som ble brukt til husdyr i bakgårdene. De skri­ ver seg særlig fra byens første århun­ drer. Funn av større konsentrasjoner av husdyrgjødsel vitner også direkte om husdyrhold. I Oslo er det funnet slike gjødsellag i alle faser av utgravningene, men med de største konsentrasjonene før 1200-tallet, og med en topp på slut­ ten av 1000-tallet.224 I den eldste fasen, omkring 1000, er det i flere av bygårde­ nes gårdsplassområder funnet groper som var fylt med gjødsel.225 Gjødselkonsentrasjoner fantes også nær bygår­ dene på 1100- og 1200-tallet. De kunne omfatte både ekskrementer etter men­ nesker og husdyr. Det botaniske inn­ holdet, bl.a. med mjødurt, engblomster 43

og forskjellig ugras, avslører at det var gjødsel.226 I noen tilfelle er det også mulig å bestemme hvilke husdyr den stammer fra. På denne måten har en kunnet fastslå at det ble holdt sau eller geit og kyr i Oslo fra første del av 1100tallet. Helt inn på 1200-tallet fantes det også inngjerdede områder hvor det ble holdt husdyr inne i bygårdsbebyggelsen.227 Pollensammensetningen i gjød­ selen kan også si noe om for og beite­ forhold. I ett tilfelle har dyrene enten beitet direkte på rakler eller fått i seg pollen gjennom urter i bjørke- og hasselkratt. Det betyr at dyrene enten ble inneforet som et tillegg til sparsomt vårbeite, eller de ble foret med greiner og tørkede urter om vinteren.228 Høy og lauv var vanlig for. Planterester i husdyrgjødselen i Oslo-materialet stammer fra planter som vokste i områ­ det på den aktuelle tiden. De viser bl.a. at dyrene beitet i skog.229

I Bergen er det påvist gjødsel- og ekskrementkonsentrasjoner i visse områder av byen gjennom hele middel­ alderen, bl.a. i Vågsbotn. Det har imid­ lertid vært vanskelig å skille ut klare lag etter husdyr. Det skyldes at det ikke har vært foretatt tilsvarende botaniske analyser av lagene som i Oslo. Konsen­ trasjonene av gjødsel og ekskrementer er også i Bergen størst i tidlig middelal­ der, og reduseres betydelig etter ca 1400.230 Analyse av hestemøkk i bergensmaterialet har vist at hester nesten utelukkende ble foret med havre.231 Det har ikke vært foretatt tilsvarende analyser av gjødsellag i de øvrige byene. I Oslo er fysiske spor etter husdyr bygninger først dokumentert på 1100tallet, de er m.a.o. noe yngre enn gjødsellagene. Et lite hus med en flettverksinnhegning er tolket som et mulig gri­ sehus. I en av de andre bygårdene er en av bygningene oppfattet som stall eller

fjøs, begge fra første del av 1100tallet.232 En tredje bygning ser ut til å ha vært brukt som geite- eller sauefjøs.233 Det er videre spor etter innhegninger som trolig har vært brukt til dyr. I til­ legg kan flere andre bygninger som ikke er sikkert funksjonsbestemt, ha vært brukt som fjøs og stall. Flere av bygningene med rester etter gjødsel kan ha vært staller, den eldste fra 1000tallet. Funn av høy og gras antyder også en slik funksjon.234 Alt i alt er det like­ vel få bygninger i middelalder-Oslo som kan sikkert belegges som fjøs eller stall. Tilsvarende analyser av bygnings­ materialet er hittil ikke gjort for de øvrige byene. I Bergen er imidlertid en bygning med forekomst av hestemøkk tolket som stall. Den lå i det bakre området av byen, i Øvregaten fra perio­ den ca 1150-1332.235 De nyere arkeologiske undersøkel­ sene har altså vist klare spor av fjøs, stall 44

og innhegnede områder for husdyr, men likevel ikke i stort omfang. Dette sammen med store forekomster av hus­ dyrgjødsel - er de mest konkrete spo­ rene etter husdyrhold i byene. Det er likevel vanskelig å hevde at fjøs og stall var integrerte deler av bygården på dette grunnlaget. De skriftlige kildene inneholder få opplysninger om denne type driftsbygninger i byene. Siden nedtegnelsene ofte er tilfeldig overlevert, kan de ikke forventes å være representative. Kild­ ene kan derfor ikke mer enn bekrefte at slike bygninger virkelig fantes i byen. Stall nevnes hyppigst, til tross for at hest må ha vært det minst vanlige hus­ dyret i byen til jordbruksformål. I byen ble hest først og fremst brukt til trans­ port. Som regel var kirkelige institusjo­ ner eiere: Kanniken Olav Eivmdsson eide således «herberge, stall, løe og eldhus» i kannikgården i Oslo. I bispe­

gården i Oslo lå en stall like opp til murene på utsiden.236 Ved dominikanernes Olavskloster er det videre funnet rester etter flere mindre tømmerbygiiinger som antagelig har vært økonomibygninger, som fjøs, stall og låve.237 Til kommunshuset ved Clemenskirken i Trondheim hørte det også en stall, «hesta hus».238 Stall er derimot ikke omtalt i forbindelse med vanlige byfolks bygninger og gårder. Det tyder på at hesteholdet først og fremst var knyttet til byeliten. Der var det størst behov for hester til ridning og trans­ port. At stall og fjøs ikke var vanlige i Bergens bygårder i høymiddelalderen kan forholdene i Bredsgården være et tegn på. Da denne bygården ble skiftet i 1337, ble 19 bygninger i gården spesifi­ sert i skiftedokumentet, men stall og fjøs nevnes ikke blant disse.239 Spørsmålet er likevel om forholdene på Bryggen - et pulserende sted for inter­

nasjonal handel - var representative for andre deler av den bergenske bybebyggelsen og for byene for øvrig. Fjøs er derimot kjent fra mer perifere strøk i Bergen, som Mylnudal i Sandviken, i takmarkens nordlige del.240 Sammenligner vi forholdene i norske byer med andre nordiske byer, finner vi et større innslag av husdyr der. Utgravninger i Kransen, et sentralt område i middelalderbyen Uppsala, har for eksempel påvist langt mer regelmes­ sig forekomst av stall og låve i bygår­ dene enn i de norske middelalderbyene - og gjennom flere hundre år, fra 1300til midten av 1600-tallet.241 I et av de utgravde fjøsene fra 1300-tallet var det plass til om lag ti kyr. Rester etter båsskiller viste at båsene var en meter brede. Tilsvarende funn er hittil ikke gjort i norske middelalderby er. At husdyrene ble bundet eller tjoret til båsen finnes det likevel eksempler på 45

i norske middelalderbyer. Fra byut­ gravningene i Bergen, Oslo og Trond­ heim er det funnet klaver eller tjor av forskjellig form og størrelse, brukt til å feste husdyr til båsen. Form og stør­ relse på klavene varierte med størrelsen på dyret. Det dreier seg om ulike deler av tjor til å binde småfe og storfe: bånd av vridde vidjer, ofte med klave og tjoringsledd. Disse funnene er tydelige tegn på at det ble holdt husdyr i byen, også i de mer tettbygde områdene av byen. I Oslo er det funnet mer enn et titalls slike klaver, som dateres fra 1000-tallet til om lag 1350. Størrelsen viser at de også har vært brukt til storfe. De varierer fra ca 40 cm til småfe og opp til 80 cm i lengde for storfe.242 Det er også funnet tjoringsledd med svivel både for storfe og småfe, avhengig av størrelsen.243 På Bryggen er det funnet et omtrent like stort antall klaver som i

◄ Tjoringsledd fra første del av 1200-tallet, funnet på Bryggen i Bergen.

Oslo, i lag fra slutten av 1100-tallet til første del av 1300-tallet, og bare ett funn i senmiddealderlag.244 Det tyder på at det ble holdt husdyr i Bryggeområdet før hanseatene etablerte sitt Kontor her om lag 1360. Tjoring ble ikke bare brukt i selve fjøset, men også under beiting. På Folkebibliotekstomten i Trondheim ble det funnet en kraftig pæle med en vidjespenning, som muligens kan ha

vært brukt til å tjore dyr. Den stammer fra den tidlige byfasen, fra slutten av 900-/begynnelsen av 1000-tallet.245 Funn av forskjellige redskaper til behandling av melkeprodukter og beholdere, som bøtter, smørkjerner og osteformer, kan kanskje indirekte vise til husdyrhold, men kan likevel ikke telle som sikre spor.246 Store trau som muligens kan ha vært brukt til vann eller for for husdyr, er funnet i flere av 46

middelalderbyene, i Oslo,247 Trond­ heim248 og Bergen, og skriver seg fra slutten av 1100-tallet til om lag 1350. De kan likevel ha hatt andre bruksom­ råder, for eksempel, til mattilberedning. De utallige forekomster av tilvirkede pinner, tolket som pølsepinner brukt til pølselaging, tyder på at kjøtt mat spilte en ikke uvesentlig rolle i byhusholdet.249 Vi vet likevel ikke om de ble brukt til innmat av egne dyr eller kjøpt slakt, sannsynligvis begge deler. Hestesko er en annen funngruppe som kan kaste lys over husdyrhold i byene. De eldste funn av hestesko, her i landet og i Norden for øvrig, skriver seg fra bymiljø. De eldste her til lands er fra første del av 1000-tallet, omtrent samtidig som funn fra Lund i Sverige. På kontinentet er hestesko kjent fra 600-tallet.250 I Oslo er det påvist ti hes­ tesko av forskjellige typer, fra første del av 1000-tallet til om lag midten av 1300-

tallet.251 Videre er det funnet en del hes­ teskosaum og et bissel fra første del av 1100-tallet. Også under andre gravninger i og ved byen, i Ladegården, ved Mariakirken og i klosterområdet på Hovedøya, er det funnet forskjellig hesteutstyr.252 Slike funn er også gjort i Trondheim,253 Tønsberg254 og Bergen, men ikke så tidlige som i Oslo. Samlet er det altså flere spor etter husdyrhold i middelalderbyene. Vi ser at de forekommer hyppigst fra tidlig middelalder og høymiddelalderen fram til ca 1300. Det er likevel vanskelig å avgjøre omfanget av husdyrbruket på grunnlag av dette kildematerialet. Knokkelfunnene forteller Knokkelmateriale av husdyr utgjør ofte en av de mest tallrike funngruppene i middelalderens bygrunner. Bare under utgravningen av én lokalitet Folkebibliotekstomten i Trondheim -

ble det registrert 13 tonn dyrebein i undersøkelsesområdet.255 Materialet fra to lokaliteter i Oslo omfattet 100 000 knokkelenheter.25éDet er derfor nødvendig å foreta et representativt utvalg fra mindre områder for å kunne håndtere dette materialet. Selv om det er omfattende, er det likevel usikkert om det kan brukes til å belyse spørsmå­ let om husdyrhold i byen og omfanget av dette. Beinrestene er i større grad uttrykk for forbruk enn for husdyr­ hold i selve byen. Husdyr og husdyr­ produkter var nemlig viktige handels­ varer i middelaldersamfunnet generelt, i særlig grad i byene. Dette hadde ikke minst sammenheng med at byene var oppebørselssentra for landskyldvarer, tiendeinntekter m.v. - varer som i stor grad ble betalt i naturalia, også som levende varer. Levende dyr ble drevet til fots til byene som slike betalingsva­ rer, for å bli slaktet og brukt som bl.a. 47

ferskvarer av bybefolkningen. Dette var den enkleste og billigste måten å frakte dyr på - og ga i tillegg ferskt kjøtt. Da for eksempel leidangsskatten fra Voss skulle betales i 1329, ble det ført ti kyr på føttene til Bergen, i tillegg til slaktevarer. De siste utgjorde 14 skrotter av storfe med innmat og huder, fem uten huder og innmat, en skrott uten innmat og hud, videre 30 smaleskrotter uten skinn og innmat. I tillegg kom et større antall skinn og huder, smør, malt og korn og endelig 20 høns.257 Dette var bare én av pliktytingene fra én skipreide i ett år. Byavgiften ble for eksempel utreg­ net i sau: «saueskrotter skal hogges i halvdeler eller fjerdedeler og betales i byavgift» (Bl III 8). Husdyr kunne likevel ikke selges fritt i byen. Ifølge en byvedtekt for Bergen fra 1282 skulle levende naut og sauer bare omsettes på torget.258 Kildene inneholder en rekke

I

eksempler på at bl.a. okser ble solgt som slaktedyr.259 Beinrester etter døde dyr, som gjerne var matavfall, lar seg altså ikke uten videre brukes til å rekonstruere husdyrhold på stedet. Det tallmessig store materialet gir imidlertid et godt grunnlag for å beregne husdyrstørrelse. Dessuten gir det informasjon om slaktealder, kjønn - og til en viss grad også innbyrdes omfang husdyrene imellom. Innbyrdes forhold mellom husdyrslagene Storfe, dvs. kyr, okse og kalv, utgjør den største kategorien husdyr fra alle byundersøkelsene. Storfe var utvilsomt den viktigste kjøttprodusenten. Ut fra kjøttmengden knokkelmaterialet rep­ resenterer, mener osteologen Rolf Lie at 90 % av kjøttforbruket i Oslo kom fra storfe. Her skiller ikke Oslo seg vesentlig fra de andre middelalderby­

ene. De andre husdyrene utgjør neppe mer enn 10-15 % av det konsumerte husdyrkjøttet. Bein av svin omfatter en forholdsvis liten del, men varierer noe mellom byene. I alle byene er svin, og i særlig grad fjørfe, små kategorier. Forholdet mellom storfe, småfe og gris av gammel rase, målt i slaktevekt, har vært anslått til 1: 6: 3. En ku ga da like mye kjøtt som seks sauer eller geiter.260 Det samme hovedmønsteret i husdyrsammensetningen finnes i alle byene, men likevel med visse mindre forskjel­ ler mellom de ulike lokalitetene og regi­ onene. Det er for eksempel funnet flere rester av svin i Oslo-materialet enn i de øvrige byundersøkelsene.261 Disse for­ holdstallene dyrene imellom er også representative for forholdene i andre nordiske middelalderbyer. I den om­ talte Uppsala-utgravningen var storfe, sau og svin de helt dominerende dyre­ slagene. De utgjorde 95% av alle bem48

funn. Disse dyrene ble slaktet i byen, men kan være tilført utenfra.262 I de norske skriftkildene er tilførsel av slak­ tefe først kjent fra slutten av middelal­ deren, men forholdene var trolig de samme i høymiddelalderen. Knok­ kelmaterialet tyder på det. Størrelse og omfang Knokkelmaterialet viser at middelal­ derens husdyr var svært småvokste. Den beskjedne størrelsen på husdyrene må ses i sammenheng med en ekstensiv driftsmåte med stor vekt på sommerbeiting og underforing i vintermåned­ ene. Slike småvokste kyr var vanlige helt fram til vårt eget århundre, og representerer en driftsform med liten energiomsetning. Storfe: Feet har likevel hatt noe ulik størrelse i ulike landsdeler. Beinmateriale fra middelalderens Bergen263 viser at kyrne var små med en mankehøyde

◄ Husdyrene i middelalderen i middel­ alderen var små sammenlignet med dagens raser.

på ca 98 cm, ca 107 cm for okser. Det er ingen vesentlige forandringer i dette i de forskjellige perioder.264 Østlandskyrne ser derimot ut til å ha vært noen centimeter høyere. Tilsvarende mankehøyder hos storfe fra Oslo i de samme periodene er 100-12 cm - omtrent samme høyde som svensk og engelsk middelalderstorfe.265 Det østnorske storfeet i middelalderen hadde en beregnet levendevekt fra i underkant av 200 til 250 kg for kyr, og for okser ca 250 kg. Oksene ble slaktet i en alder av 2-4 år.266 Det vestnorske feet veide noe mindre. Senere skriftlige kilder bekref­ ter også at storfe på Vestlandet var mindre enn andre steder i landet.267 Lie regner med en gjennomsnittlig slaktevekt på ca 90 kg for okser og 80 kg for kyr, men påpeker at dette i prak­ sis varierte.268 I Trondheim var f.eks. dyrene noe mindre, og minsket faktisk i løpet av senmiddelalderen.269 Slut­

ninger basert på osteologiske studier skulle forventes å telle som sikrere enn beregninger basert på senere skriftlige kilder og analogislutninger. Ut fra det sistnevnte grunnlaget er levendevekten for kyr anslått til ca 100-125 kg med en slaktevekt på 49-62 kg.270 Dette er betydelig lavere enn anslagene basert på knokkelmaterialet. Kyr var et gjengs betalingsmiddel, brukt bl.a. ved jordkjøp, betaling av bøter og annet.271 Kyr ble på denne måten betalingsnorm og omregnings­ faktor for andre husdyrslag og andre varekategorier. Reglene var derfor strenge når det gjaldt kyr som gyldige betalingsvarer.272 Et kyrlag var verdien av en såkalt «gild» ku. Det innebar en fullvoksen, 2-8 år gammel ku uten feil av noe slag og med alle normale funk­ sjoner intakt. Som loven uttrykker det: Kyrne skulle «være hele på horn og hale, på øyne og spener og alle føttene, 49

og være kalvbære» (G 223, G 43 og L VIII 16).273 Mange dokumenter presi­ serer at det skulle nyttes fullgilde kyr ved salget.274 Kyr var imidlertid et van­ ligere betalingsmiddel på landsbygda enn i byene, hvor penger ser ut til å vært en vanligere betalingsnorm. I vedtek­ tene om handel og varetakster i Bergen fra 1282 er for eksempel de omtalte varekategorier og lønner oppgitt i penger.275 Okse ble ifølge Landsloven regnet som ungdyr til den var fem vintrer (L IV 23). Termen «uxastutr» betegner ungdyr.276 Ut fra prisene kan det se ut til at stut generelt ble brukt som beteg­ nelse på ungdyr, ettersom den hadde samme verdi som en ku.277 Under utgravningene i Oslo og Trondheim var det påfallende mange levninger av okser i knokkelmate­ rialet.278 I den eldste perioden i det undersøkte området av Oslo (1025-

1125) utgjorde okse 60% av storfematerialet, i tidsrommet etter (1125-1350) 40-50%, og 40-60% i senmiddelalde­ ren. I bergensmaterialet var hele 70 % av storfeet slaktet før dyrene var fire år. Lav slaktealder viser satsing på kjøtt­ produksjon. Oksene må derfor være holdt hovedsakelig på grunn av kjøttet. Det er en vanlig oppfatning at unge dyr vil være overrepresentert i ikke-agrare samfunn og gamle dyr nærmest fravæ­ rende.279 Dette må altså i stor grad dreie seg om tilførte slaktevarer. Kyrne av gammel ferase kunne oppnå lang leve­ alder og holde oppe melkeproduksjo­ nen i så lenge som 15-20 år.280 Oslomaterialet skiller seg ut i forhold til Bergen på dette området. Bare 28 % av storfeknoklene er her fra ungdyr med en alder på under fire år. Oksene var derfor neppe bare kjøttprodusenter, men hadde også andre funksjoner, som for eksempel trekkdyr.281 Men det

finnes også eksempler på at gamle dyr ble fetet opp og solgt som mat.282 Forskjellen mellom Bergen og Oslo kan innebære ulike bruksområder og representerer trolig et større innslag av husdyrhold i Oslo. Storfe ga mange produkter: melk, smør og huder i tillegg til kjøtt. Smør ble også brukt som betalingsvare, som da Bellgården i Bergen ble solgt i 1312. Da utgjorde smør en del av beta­ lingen.283 Huder ble preparert på ulike måter, enten saltet eller barket. Barking krevde spesialkompetanse. Slik spesia­ listkompetanse fantes i byene. Det var likevel neppe kyr fra byen som ga mate­ riale til denne produksjonen. Småfe: Middelaldersauen var jevnt over mindre enn dagens saueraser, men likevel neppe vesentlig mindre enn dagens utegangersau.284 Mankehøyden var ca. 60 cm både for sau og geit i byer som Bergen og Oslo. Dette svarer til 50

sauestørrelsen i England i samme peri­ ode.285 Høyden ser i det hele ut til å ha vært noenlunde konstant gjennom hele middelalderen med visse regionale for­ skjeller innen normen på rundt 50-60 cm i skuldermål. Småfeet i Trondheim var for eksempel noe mindre spebygd enn i Oslo.286 Dette gjelder både sau og geit. Lie har anslått levendevekten for geit til 20-22 kg og slaktevekten til 10 kg. Omtrent samme vekter gjaldt for sau.287 Innslaget av småfe i knokkelmaterialet varierer over tid i flere av byene. I tidsrommet ca 1125-1350 utgjorde småfe om lag 40% av husdyrmaterialet i Oslo målt etter antall knokler, mot ca 19% i perioden før og etter.288 Det ser ut til å være mer geit enn sau i materia­ let, men geit var vanligere i tidlig mid­ delalder enn senere. Forholdstallet mellom sau og geit var som 1:3 i tidlig middelalder og 1:1 i senmiddelalde7

ren.289 I Bergen er også flere sauer enn geiter representert i det senmiddelalderske knokkelmaterialet.290 I Trond­ heim ser det ut til å ha skjedd en omvendt utvikling: Geit øker, mens sauen blir mindre vanlig. Dette er sett i sammenheng med at geit har større reproduktiv evne og var mindre utsatt for sykdom og parasitter enn sau.291 Men det forutsettes da at knoklene representerer husdyr på stedet. Det er likevel usikkert om disse forskjellene kan tolkes som ulike driftsformer i byjordbruket, ettersom knokkelfunnene ikke trenger å representere dyre­ nes opphavssted. Skriftlige kilder gir bare spredte opplysninger om småfehold i byene,292 og ikke tilstrekkelig til å si noe mer bestemt om omfanget. Slaktealderen er, som vi har sett, et vesentlig moment for å vurdere spørs­ målet om konsum eller produksjon. Lav slaktealder er en indikasjon på for­

bruk. For sau var slaktealderen vanlig­ vis om lag 24 måneder ut fra knokkel­ materialet. Oslo-materialet viser at bare en firedel levde lenger enn 42 måneder. To år var altså vanlig alder, og dette for­ holdet var stabilt gjennom hele middel­ alderen.293 Bergensmaterialet antyder faktisk enda lavere slaktealder.294 Dette tyder på at det først og fremst var kjøt­ tet som ble utnyttet her, og at det ble tilført. Også i England er det i stor grad påvist ungdyr i knokkelmaterialet i byene. Dette er sett i sammenheng med gode priser på sauekjøtt på bymarkedet.295 Tilsvarende forhold kan ha vært aktuelle i norske byer. Til sammenligning kan nevnes at gjennomsnittlig levealder for utegangersau i nyere tid var hele 12 år,29émen her var ullproduksjonen viktigst. Geit hadde noe høyere slaktealder enn sau. Dette hang trolig sammen med at dyret ikke primært ble holdt på grunn av 51

kjøttet, men hadde et videre bruksom­ råde: Det ga melk, ost, kjøtt og skinn. I tillegg ble også geiteragg benyttet i tekstilproduksjonen i middelalde­ ren.297 Dette gjør det sannsynlig at geit faktisk ble holdt i et visst omfang i byene, kan hende særlig i Oslo og Trondheim etter funnene å dømme. Bukke- og geiteskinn inngikk også som vanlige betalingsvarer i byene. Da den omtalte Bellgården ble solgt tidlig på 1300-tallet, utgjorde skinn av småfe en stor del av betalingen, sammen med vadmål. Men i dette tilfellet dreide det seg åpenbart om tilført vare, ikke pro­ dukter som var produsert i selve byen.298 Svin: Beinrester har vist at middelaldergrisen var tynn og langbeint, og betydelig mindre enn dagens griser. Dette går også fram av samtidige illu­ strasjoner. Knokkelmaterialet fra både Oslo og Bergen viser et gjennomsnitt

◄ Slakting av gris. Månedsbilde (desem­ ber) i Margrete Skulesdatters psalterium, fra første halvdel av 1200-tallet.

på ca 70 cm i skulderhøyde. Levendevekt er blitt anslått til ca 60 kg, med slaktevekt rundt det halve, 25-30 kg.299 Trondheimsmaterialet tyder på at grisen ble mindre i løpet av middelalde­ ren.300 At grisen var relativt liten og slank kom av at den ble holdt som bei­ tedyr, både på skogsbeite og i egne svinehager.301 Svin hadde et snevrere bruksom­ råde enn de andre husdyrene. De var først og fremst matprodusenter, selv om hudene også kunne brukes til lær. Hovedformålet med griseholdet var kort og godt å skaffe kjøtt og flesk. Grisene var effektive kjøttprodusenter, og ga magrere kjøtt enn nyere svineraser.302 De gjorde seg nytte av for som andre husdyr ikke tok, matavfall og annet, og omdannet det til førsteklasses protein. De var dermed lette å stelle og enkle å fore. Dyrene ble først gjødd opp når de ble voksne. Griser kunne beite

på brakkland og på vår- og sommerbei­ ter som andre dyr ikke kunne gjøre seg nytte av. Som beitedyr livnærte de seg av nøtter, bær, sopp, insekter, smådyrog matavfall. Dette var en egenskap som gjorde gris spesielt velegnet som byhusdyr, som kunne gjøre seg nytte av både matavfall i bybebyggelsen og skogsbeiter i takmarken. I tillegg kan den ha bidratt til renholdet i byene. Den krevde imidlertid et visst oppsyn. På 1500-tallet nevnes f.eks. Olluff svinedreng på Bergenhus i Bergen.303 Byvedtektene fra Trondheim fra 1313 omtaler merkede svin. Dette tyder på at de også gikk fritt og ikke alltid under oppsyn. Det skriftlige materialet inne­ holder flere opplysninger om at det ble drevet svineavl i byene.304 52

Knokler av svin er ofte funnet under byutgravninger, men likevel i mindre antall enn storfe og småfe. De må trolig tolkes som spor av husholdsforbruk, kan hende av egne dyr. Svin utgjør mellom 5 og 15 % av de samlede husdyrknoklene, men med ulik repre­ sentasjon i forskjellige byer og byom­ råder og i ulike deler av perioden/03 Omregnet i kjøttverdi blir tallene noe annerledes, fra 4 til 8 %.306 Knokkelmaterialet av svin er større fra Oslo enn fra de andre middelalderbyene,3C/ med størst omfang i tidlig middelalder.J“s Denne tidsrepresentasjonen tilsvarer engelske forhold.309 Hele 90 % av grisene i Oslomaterialet var galter, m.a.o. en bevisst seleksjon av hanner med sikte på kjøtt­ produksjon. De osteologiske undersø­ kelsene viser at 70-80% av grisene ble slaktet når de var eldre enn 2 år, med 3,5- 5 år som det normale. Om lag 30%

var 4 år eller mer før de ble slaktet. Dette er en høyere alder enn påvist i annet osteologisk middelaldermateriale.310 Trondheimsmaterialet har spor etter også svært unge dyr, under 6 måneder. Det vanlige var likevel en slaktealder på mer enn 2 år, og dette utgjorde 60 -70 % av materialet.311 Gjøgalter er omtalt i skriftkilder som betalingsvare,312 men dette var neppe særlig vanlig og er ikke kjent i bysammenheng. Gris var blant de nor­ røne handelsvarene som utlendinger interesserte seg for tidlig på 1300tallet.313 Produksjonen var altså stor nok til å dekke det hjemlige behovet og vel så det. Hvorvidt byene var selv­ forsynt med svinekjøtt og flesk, er det ikke mulig å avgjøre. Knoklene som er funnet i byer, kan jo stamme fra tilført slakt, noe som iallfall ser ut til å være til­ fellet i Bergen, og også i Trondheim. Sammensetningen i kildematerialet for

øvrig tyder imidlertid på et visst svinehold i byen, og ikke bare i tidlig mid­ delalder. Fjørfe: Høns kan ha vært vanlige i bygårdene. Der kunne de plukke både matavfall og insekter og fores på husholdsavfall og annet som ellers ikke kunne nyttiggjøres. Fjørfeavl var en billig måte å skaffe protein på, både i form av egg og kjøtt. Hønsemøkk - pyr - ble brukt i garvingsprosessen for å rense huder for kalk.314 Tamhøns er gjennomgående den best representerte fuglearten i alle mid­ delalderbyene.315 Likevel er det bare gjort forholdsvis få funn av fjørfe i knokkelmaterialet. Fra Bryggen i Bergen og fra Oslo er både høne/hane og gås representert, men langt færre gjess enn høns.316 Dette tilsvarer for­ hold i andre land.317 Hønsene var svært små.318 Bein fra unge individer tyder på at de ble holdt med tanke på kjøttet, 53

mens forekomst av gamle høns snarere vitner om produksjon av egg. Egg og hvitt kjøtt var egnet fastemat. Dersom beinmaterialet er uttrykk for produk­ sjon på stedet, ser det ut til å ha vært en viss økning i hønseholdet i Oslo utover mot 1350.319 Vi vet mindre om dette for de øvrige byene. Hest: I norske byer er det funnet heller få knokler av hest, men så repre­ senterer de heller ikke matavfall. Hestekjøtt var tabubelagt i den kristne religion og forbudt mat ifølge middelalderlovgivningen. Hestetypene ka ha vært forskjellige i de ulike landsdeler i middelalderen, men gjennomgående små. Målinger av knokkelmateriale i Bergen viser mankehøyder mellom 127 og 140 cm. Dette tilsvarer omtrent stør­ relsen pa fjordhesten i forrige århun­ dre, mens en middels fjordhest i dag er vel 140 cm.320 Knokkelmaterialet fra Oslo viser noe større hester der, 132-

137 cm til manken.321 Dette er omtrent Slåtte- og beiteområder samme størrelse som svenske hester.322 Husdyr krevde tilgang til både beiter Engelske hester kunne være enda og slåtteområder. I byene ble det anlagt større, helt opp til 1,6 m, men vanligvis egne fegater eller geiler for å lede hus­ ikke mer enn 1,4 m.323 De norske hes­ dyrene ut i beiteområdene i takmarken tene har altså jevnt over vært forholds­ for å holde dem vekk fra åker og eng. Både i Trondheim og Oslo vitner steds­ vis små. Hesteholdet spilte nok en forholds­ navnet Geilene om slike fegater. Nav­ vis beskjeden rolle i byene; hester net i flertallsform tyder på at det dreide fantes tydeligvis først og fremst ved de seg om flere geiler. I Oslo forekommer større verdslige og kirkelige institusjo­ det i flere middelalderkilder. Omtalen i nene, og neppe i stort antall. På Lunge- Håkon Håkonssons saga viser at gården i Bergen var det på 1600-tallet Geilene lå øst for Hallvardskirken og for eksempel bare én hest.324 Både kir­ Olavsklosteret.326 Senere ble de delvis kenes menn og verdslige stormenn innlemmet i bybebyggelsen etter hvert trengte hest på reiser i tjeneste eller som byen vokste.327 Etter de naturtoprivat øyemed utenfor byen.325 I det pografiske forholdene å dømme lå det mindre omfattende byj ordbruket var beste beiteområdet i Oslo høyere oppe, det knapt behov for arbeidshester. Det ovenfor Enerhaugen/Valkaberg og forholdsvis store antall eldre okser i Martestokker (Galgeberg). Det kan ha Oslo-materialet kan tyde på det heller vært beiteområder oppover liene mot var okser som ble brukt som trekkdyr Ryen, Eikaberg og Grønlia. Broen over Alna til Eikaberg ble kalt Geitabru, og der i tidlig middelalder. 54

er et annet vitnemål om husdyrhold og beiting i Oslo.328 Navnet bekrefter også at de geitene som det er funnet spor av i det arkeologiske materialet, virkelig ble holdt av byfolkene. Bylovens beskrivelse av vekternes vandring i Trondheim omtaler Geilene og viser at fegatene også der lå i utkant av tettbebyggelsen og ledet ut i de åpnere områder av takmarken. I Bergen er stedsnavnet Kalfaret, sør for middel­ alderbyen, tolket som kalvefaret, men dette er usikkert. Stedsnavn som Stølen, Engen og Marken i Bergen, som riktig­ nok først er dokumentert etter middel­ alderen, er lokalisert i utkanten av middelalderbebyggelsen, er også talende for bruksområdet. Engen er trolig identisk med Munkelivs eng, omtalt på 1500-tallet. Da var den stor nok til å holde seks kyr og to hester. Marken var sannsynligvis det området som ble kalt Nonneseters eng noe tidligere/-9 Også

Slått med ljå. Miniatyr fra ► Margrete Skulesdatters psalterium.

på Jonsvollene i Bergen var det dyrkbar jord og engområder som opprinnelig tilhørte Jonsklosteret. Vinterfor var en minimumsfaktor i et husdyrbruk med opp til syv måne­ ders inneforing. Dette var et forhold som folk i byene også måtte forholde seg til. En regner at en ku på fjøs krevde om lag 10 kg. for om dagen,330 men dette gjaldt neppe de små sulteforede middelalderkyrne her til lands. Mye arbeid må likevel ha gått med til å høste og sanke for. Slåttearealene og forsankingsområdene i byens utkant og i tak­ mark må derfor ha vært meget viktige. Samtidig satte størrelsen på beite- og slåttearealene klare begrensinger for antall husdyr som kunne holdes i byen. Det viktigste foret var høy og halm. Den største formengden kom fra eng­ mark og fjell- og skogslåtter. Engarealene hadde en dobbelt funksjon: gras­ produksjon til vinterfor og beiteområ­

handelsvirksomheten. Det må derfor ha vært andre enn dem som var direkte involvert i handel som sto for slåtten. Til gjengjeld må den ha hatt mindre omfang enn på landsbygda, der den ofte tok seks til åtte uker. der om våren og høsten. Også myr­ lendte områder ble brukt til slått. Lauvkjerr - sammenbundne kvister fra lauvtrær, særlig ask og rogn, men også bjørk - ble sanket og tørket når lauvet var på det frodigste. Kvister opp til 1 centimeters tykkelse har samme for­ verdi som halm.331 Analyser av husdyrgjødselen viser at hele dette forspekteret faktisk også ble utnyttet i byene. På landsbygda var slåtten en tidkre­ vende onn som normalt foregikk rundt margretemesse, dvs. 20. juli. Vårbei­ ting, mangel på gjødsling og systema­ tisk grøfting førte til at graset vokste sent i denne perioden. I byene kom slåtten dermed midt i høysesongen for 55

Vurdert under ett, har det osteologiske materialet fra byene gitt vesentlig ny informasjon om husdyrbruket i mid­ delalderen. Det er derimot vanskeligere å tolke når vi skal vurdere omfanget og betydningen av husdyrholdet i selve byene. Det forteller nok mer om konsum enn om matproduksjon. Ikke desto mindre viser det samlede kilde­ materialet at det ble holdt husdyr i byene gjennom hele middelalderen. Dette hadde etter alt å dømme størst omfang i byenes tidlige fase. Alt i alt hadde husdyrholdet i byen trolig begrenset omfang og må i stor grad ha kommet i tillegg til annen virksomhet.

Arbeid og redskaper

En av oppgavene til forstan­ deren ved kommunshuset ved Clemenskirken i

Trondheim var ansvar for hagearbeiderne. De bodde

og fikk underhold der i sesongen, som varte tre uker eller mer. Forstanderen

skulle dessuten holde oppsyn

Hvem var det som drev og organiserte de ulike former for jordbruk i byen? Var driften spesialisert med bruk av leid arbeidskraft, som ved kommunshuset i Trondheim? Skjedde det i kombinasjon med andre næringer eller var det en mer spesialisert virksomhet knyttet til spe­ sielle institusjoner?

med hagen og sørge for at

den ble holdt i hevd. Men

der var også andre hjelpere som hadde oppgaver innen jordbruksdriften.332

Hvem drev jordbruk i byen? Vi har sett at klostre og større geistlige institusjoner var sentrale og toneangi­ vende aktører i byjordbruket. De hadde tidlig ervervet seg de største og gunstigste eiendommene for jord­ bruksformål i de større byene. Disse lå som regel noe i utkanten av tettbebyg­ gelsen og ble ikke berørt av utbygging og fortetning på samme måten som de åpne arealene inne i bebyggelsen. Oslo ble tettere utbygd og ekspanderte på 1200-tallet. Fortetningen i bebyggelsesområdet nådde et høydepunkt på 56

midten av 1300-tallet.333 Men også de opprinnelige utkantområdene ble etter hvert utsatt for et økende utbyggings­ press. Dette var tilfellet i Bergen med utbyggingen på Strandsiden fra 1300tallet av. Dette berørte bl.a. Munkelivs jordbrukseiendom. Stavanger og Hamar-kaupangen forble derimot i større grad agrare byer gjennom hele middelalderen. Ved kirker og klostre ble jordbru­ ket i stor grad drevet av leid arbeids­ kraft. Ved Kommunet i Trondheim ble jordbruksarbeiderne inndelt i to kate­ gorier: såkalte grasgardsmenn, dvs. hagearbeidere, og tjenere. Mens de første var hagekyndige og stelte i hagene, utførte tjenerne mer vanlig jordbruksarbeid, som slått og forskjel­ lig vedlikeholdsarbeid, bl.a. av gjer­ der.334 En av de pålagte oppgavene til tjenerne ved kommunshuset var nett­ opp slåttearbeid.335

◄ Skurdonn fremstilt i et tysk 1100talls manuskript. Både menn og kvinner deltar i arbeidet.

På 1500-tallet ble slike spesialar­ beidere kalt «urtegårdsmenn». Superintendanten Gjeble Pedersøn i Bergen hadde urtegårdsmannen Adrian fra Flandern i sin tjeneste, tydeligvis en fagarbeider. Ifølge Hamarkrøniken hadde biskopen i Hamar ‘podemestre’ i middelalderen, og også byborgere hadde slike.336 Selv om Hamarkrøniken er en sen og usikker kilde, er det all grunn til å regne med at hagearbeiderne hadde kompetanse når det gjaldt poding av frukttrær. Ved klostrene gjorde også legbrødre og legsøstre som var rekruttert fra lavere sosiale sjikt enn munker og nonner, tjeneste, blant annet ved klosterets gårdsbruk. Men dette vet vi likevel lite om når det gjel­ der norske forhold. Det var forvaltere knyttet til de reli­ giøse institusjonene som hadde ansvar og oppsyn med den agrare virksomhe­ ten. Forvaltningen hadde vide økono57

miske rammer og kunne omfatte ansvar for kjøp og salg av eiendommer. Ivar, som var fransiskanernes gardian i Oslo i 1330-årene, solgte for eksempel gårdparter på Løkkene i Lommedalen.337 På andre større bynære gårder ble det også drevet med leid arbeidskraft, slik som på Akershus Ladegård. Der arbeidet det seks kvinner og svenner i 1557.338 Jordbuksvirksomheten kunne ellers organiseres på flere måter, på leiebasis og i noen tilfelle også som pliktarbeid. På begynnelsen av 1500-tallet holdt kannikene ved Mariakirken i Oslo husdyr på et engområde kirken hadde ervervet i tiårene etter Svartedauden.339 Slike områder ble trolig drevet av leilendinger. Når Bergsløkkene ved Oslo ble leid ut for 10 øyre i landskyld,340 kan de ha vært drevet av folk i byen, men det kan også ha vært til regulære gårdbrukere utenfor byen. Det fore­ kom også pliktarbeid ved enkelte insti­

tusjoner i hektiske onnetider. Bønder som hørte under Olavsklosteret i Tøns­ berg, var således pålagt et visst pliktar­ beid i slåtten. De måtte bl.a. slå to mål hver.341 Dette var neppe den vanlige måten å få utført arbeidet. I Danmark og lenger sør på kontinentet represen­ terte dette derimot langt på vei det normale. Vanlige byfolk drev imidlertid også sitt eget jordbruk. Byvedtektene for Trondheim fra 1313 (jf. s 42) viser at byfolk både holdt husdyr og dyrket jord. Der omtales husbønder - en betegnelse som gjerne ble brukt om huseierne i byen.342 I praksis kunne det også være kvinner som drev jordbruk. Et dokument fra Oslo omtaler en kvinne som holdt en galte.343 Kan hende hadde kvinner en viktig oppgave i husdyrholdet, på samme måte som på landsbygda. Selv om det spredte kilde­ materialet ikke gir nærmere svar på 58

dette, er det rimelig å regne med ut fra det vi ellers vet om kjønnsarbeidsdeling i middelalderen. Melking og annet fjøs­ stell var vanlig kvinnearbeid. Hage­ arbeid var også et kvinnelig arbeidsfelt. Kvinner deltok videre i utearbeid som slått og skurd. Barn og unge drev gjerne med gjeting. De arkeologiske undersø­ kelsene i sentrale områder av bybebyggelsen har så langt gitt de mest konkrete vitnemål om at byboerne selv drev både med husdyr og forskjellig plantepro­ duksjon. Byhagene vi møter i skriftlige kilder, har gjennomgående et noe eksklusivt preg. Det var byeliten - både verdslig og geistlig - som sto som eiere. Byhagene ser ut til å ha hatt en særstilling i Bergen i senmiddelalderen. Ingen av de øvrige byene har spor av et så omfattende hagehold. Det kan ha sammenheng med byens utpregede internasjonale preg. Mens det vanlige åkerbruket mistet

betydning, økte hagebruket i omfang her. I ett tilfelle er også en kvinne opp­ ført som eier i Bergen i 1560-åren, sann­ synligvis en enke etter en borger av utenlandsk opphav. Flere av byhagene i Bergen var eid av hanseatiske kjøpmenn på Bryggen, men også av byborgere i andre områder av byen.344 Byene var, som vi har sett, i flere til­ felle grunnlagt på gammelt jordbruks­ land. Mange av dem som bosatte seg i byen, kom fra landsbygda med solid erfaring fra jordbruksarbeid. Med stadig innflytting fra landområdene rundt byene gikk en slik kompetanse heller ikke tapt. Arbeidsfolk i byen kom ofte fra landsbygda og i større omfang enn myndighetene fant ønske­ lig. De skapte et fattigproblem når til­ strømningen var større enn arbeids­ kraftbehovet. Dette er bakgrunnen for at Byloven begrenset antall personer en husbonde kunne ta i tjeneste. Grensen

gikk ved to karer og tre kvinner (Bl VI 7) - en forordning som ble innskjerpet igjen i 1280-årene og i Håkon Vs regje­ ringstid.345 Også gårdeiere og gårdleiere hadde ofte bakgrunn i bondesam­ funnet i tidlig middelalder og høymid­ delalder. I senmiddelalderen fikk uten­ landske handelsmenn en større rolle i bysamfunnet. Dette gjaldt særlig Bergen, Tønsberg og Oslo - i noen grad også Trondheim ; i liten grad byer som Stavanger og Hamar-kaupangen.

Redskaper og teknologi Middelalderens åkerredskaper var i hovedsak enkle og billige, men likevel avgjørende for produksjonen. Selv om mange av redskapstypene og redskapsformene bygde på hundreårige, ja tusenårige tradisjoner, var tilvirking, konstruksjon og bruk en kontinuerlig prosess som innebar justeringer og for­ bedringer. Tilgang på arbeidskraft, 59

utnytting av arbeidsåret og arbeids­ mengde er andre forhold som påvirker produktiviteten. Folks kulturbakgrunn er en tredje faktor. Det fins få skriftlige opplysninger om jordbruksredskaper i byene. Et uttrykk som «grafva um ok rækia» grave om og rake - betegner dyrking i en av grasgardene i Trondheim.346 Grasgardsmennene brukte altså spade og rive. Spaden var nok hovedredska­ pet i byhagene. Spade, grev, hakke og pløyeredskaper som ard, plog og harv, var vanlige redskaper rundt om på går­ dene og inngikk nok også i byjordbruket. Spor etter arding er, som vi har sett, påvist i flere av byene. Men det er bare i Oslo at de kan knyttes til virksomheten i selve byen. Der skriver de seg fra annen del av 1000-tallet fram til tidlig 1200-tall.347 I de andre byene stammer sporene fra tiden umiddelbart før bygrunnleggelsene.

Leddharv fra nyere tid og funn av mulig ► tann til en slik harv (Etter Weber 1990).

Ard og plog var altså ikke nye red­ skaper i middelalderen, og kan doku­ menteres langt tilbake i tid. Senest i merovingertiden (ca 550-800) fikk arden et jernbeslag til ardskjæret. I byene var det sannsynligvis lett å skaffe seg denne typen jernskodde redskaper og andre redskaper av jern. I byen til­ virket profesjonelle smeder jordbruks­ redskaper av jern i større målestokk enn på landsbygda. En prisforskrift for Bergen fra 1282 påbyr smedene å lage jordbruksredskaper som grev, ardjern (vangse), ljåer og sigder etter gammel pris. Denne type tilvirking var altså ikke av ny dato.348 En lignende prisfor­ skrift for jernsmeder i Trondheim fra 1377 nevner også ardjern, ardrgangr.i4