Me Norsk. Arbeidsbok [2012 ed.] 9788211014511 [PDF]

Zitiervorschau

Gölin Kaurin Nilsen Ingeborg Gjerseth

ARBEIDSBOK NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE

B1

Copy right © 2012 by Fagbok forlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave / 3. opplag 2014 ISBN: 978-82-11-01451-1 Grafisk produk sjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustratør: Goedele Teirlinck

Foto: s. 35: © Dreamstime/Santos06 s. 43: © Opplysningskontoret for egg og kjøtt/Astrid Hals s. 71 (ø): © Leger Uten Grenser s. 71 (n): © Leger Uten Grenser/Olga Overbeek s. 77: © NAV s. 116: © Vinmonopolet s. 119: © iStockphoto/Joan Vicent Cantó Roig s. 141 (1): © iStockphoto/xyno s. 141 (2): © Dreamstime/Frofoto s. 141 (3): © ScanStockPhoto/Ganna Poltoratska s. 141 (4): © iStockphoto/morkeman s. 141 (5): © Dreamstime/Sascha Preußner s. 141 (6): © iStockphoto/Rich Legg s. 141 (7): © iStockphoto/SimplyCreativePhotography s. 141 (8): © Getty Images Norge/Vetta s. 141 (9): © ScanStockPhoto/Marek Slusarczyk s. 143: © Foto: Espen Grønli/Norsk Oljemuseum s. 156: © Forlaget Oktober, Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg, EXIL DESIGN

Spørsmål om denne boken kan ret tes til: Fagbok forlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no

Materia let er vernet etter åndsverk loven. Uten uttryk kelig samtyk ke er eksemplarfremstilling bare til latt når det er hjem let i lov el ler av ta le med Kopinor.

FORORD Oppgavene i arbeidsboka er nær knyttet til tekstene i tekstboka. Overskrifene fra tekstboka brukes også her i arbeidsboka slik at det skal være lett å finne fram. Før man begynner på oppgavene i arbeidsboka, er det naturlig å arbeide med snakk sammen-oppgavene i tekstboka. Oppgavene i arbeidsboka og på nettressursen danner en helhet som utfyller hverandre. I arbeidsboka er det lagt vekt på oppgaver som trenger tilbakemelding fra lærer, eller som legger opp til diskusjoner mellom deltakerne. Oppgaver hvor man ikke trenger tilbakemelding fra læreren, slik som drilloppgaver, tekstbearbeiding i form av flervalgsoppgaver, fyll ut-oppgaver og liknende, er lagt til nettressursen. Til hver leksjon er det en grammatikkdel og en skrivedel. Disse delene kommer etter oppgavene til tekstene i tekstboka. Grammatikkoppgavene legger opp til at stoffet skal bearbeides gjennom diskusjoner, samtaler om oppgaver og felles repetisjon av det grammatiske temaet. Til slutt i hver leksjon knyttes leksjonens vokabular og grammatikk sammen i tekstproduksjon. For å skrive gode tekster er det viktig med modeller, og derfor er det en eksempeltekst i hver leksjon. Til hver leksjon er det også et skrivetips som fokuserer spesielt på en del av skriveprosessen. Det er fire ikoner som går igjen i oppgavene i arbeidsboka. Disse er:

Snakk sammen for å løse oppgaven Bruk skriveboka Gjør oppgaven på datamaskin Nyttig tips

Lykke til! Ingeborg Gjerseth Gölin Kaurin Nilsen

INNHOLD LEKSJON 1 VENNSKAP ����������������������������������� 7 Sagt om vennskap �������������������������������������� 7 Noen intervjuer ������������������������������������������ 7 Anders (35) og Tom (35) ���������������������������� 8 Astrid (55) og Harald (57) �������������������������� 9 Maja (19) og Hanne (19) �������������������������� 10 Glemte minner ����������������������������������������� 11 Til slutt … ������������������������������������������������ 12 Grammatikk (Substantiv og adjektiv)��������� 13 Skriv ��������������������������������������������������������� 18 LEKSJON 2 FAMILIEN ������������������������������������ 19 Sagt om familie ���������������������������������������� 19 Familien ��������������������������������������������������� 19 Kurt blir grusom ��������������������������������������� 21 Hva påvirker barnet? �������������������������������� 22 Når mor og far ikke strekker til ����������������� 22 Fakta: Barnevernet ������������������������������������ 23 Gråt og glede ������������������������������������������� 23 To historier ����������������������������������������������� 23 Gammel – eldre – eldst ����������������������������� 24 Til slutt … ������������������������������������������������ 26 Grammatikk (Ordstilling)��������������������������� 27 Skriv ��������������������������������������������������������� 29 LEKSJON 3 BOLIG OG BOMILJØ ������������������� 31 Sagt om bolig ������������������������������������������ 31 Hei! ���������������������������������������������������������� 31 Mange bor alene �������������������������������������� 32 Husholdning og forbruk ��������������������������� 33 Boligmarkedet: Petter kjøper bolig ����������� 34 Fakta: Boliglån ������������������������������������������ 35 Bomiljø før og nå �������������������������������������� 35 Visning ����������������������������������������������������� 37 Til slutt … ������������������������������������������������ 38 Grammatikk (Verb) ������������������������������������ 39 Skriv ��������������������������������������������������������� 44 LEKSJON 4 LIKESTILLING ����������������������������� 46 Sagt om likestilling ����������������������������������� 46 Verdenserklæringen om menneskerettigheter �������������������������� 47 Norge – et likestilt samfunn? �������������������� 47 Kjønnsroller ���������������������������������������������� 48 Mor streiker ���������������������������������������������� 49 Lønn som fortjent? ����������������������������������� 50 Vi har fått barn – men hvem skal være hjemme? ��������������� 52 Til slutt … ������������������������������������������������ 53 Grammatikk (Adverb) �������������������������������� 54 Skriv ��������������������������������������������������������� 56

LEKSJON 5 I FELLESSKAP ������������������������������ 58 Sagt om fellesskap og menneskeverd ������� 58 Ensomhet ������������������������������������������������� 58 Medborger og medmenneske ������������������ 59 Fakta: Statsborger ������������������������������������ 60 «Mange bekker små gjør en stor å» ���������� 61 Mobbing �������������������������������������������������� 62 På vegne av venner ���������������������������������� 64 Til slutt … ������������������������������������������������ 66 Grammatikk (Determinativer) �������������������� 67 Skriv ��������������������������������������������������������� 70 LEKSJON 6 VELFERDSSTATEN ����������������������� 72 Sagt om demokrati og velferdsstat ����������� 72 Velferdsstaten Norge �������������������������������� 72 Takketale til bestefar! �������������������������������� 74 Folketrygden �������������������������������������������� 76 Fakta: Nav ������������������������������������������������ 77 Pensjon ���������������������������������������������������� 77 Einar Gerhardsen �������������������������������������� 77 Hvordan finansieres velferdsstaten? ���������� 78 Til slutt … ������������������������������������������������ 80 Grammatikk (Subjunksjoner) ��������������������� 81 Skriv ��������������������������������������������������������� 83 LEKSJON 7 UTDANNING ������������������������������ 85 Sagt om utdanning ���������������������������������� 85 Saynab – Min historie ������������������������������� 85 Obligatorisk grunnskole ���������������������������� 87 Tanker om skolen i Norge ������������������������� 89 Videregående skole ���������������������������������� 90 Fakta: Lærlinger ���������������������������������������� 91 Livet på videregående skole ���������������������� 91 Grunnskole og videregående utdanning i voksen alder �������������������������� 92 Videreutdanning �������������������������������������� 93 Universiteter og høyskoler ������������������������ 95 Fakta: Lånekassen ������������������������������������� 96 Godkjenning av utenlandsk utdanning ����� 97 Til slutt … ������������������������������������������������ 97 Grammatikk (Ordstilling: Leddsetninger) �� 98 Skriv ������������������������������������������������������� 101 LEKSJON 8 ARBEID ������������������������������������� 103 Sagt om arbeid �������������������������������������� 103 Janteloven ���������������������������������������������� 103 Stilling ledig ������������������������������������������� 104 CV og jobbsøknad ���������������������������������� 105 Fakta: Arbeidssøking ������������������������������� 106 Rett til, plikt til – og mulighet for ������������ 106 Fakta: Arbeidstid ������������������������������������ 108

Fakta: Tariffavtaler ���������������������������������� 108 Fakta: Fagforeninger ������������������������������� 108 Fakta: Arbeidsgiverorganisasjoner ����������� 109 Nordmenn og arbeid ����������������������������� 109 Hva er HMS? �������������������������������������������110 Til slutt … �����������������������������������������������113 Grammatikk (Ordstilling: Det-setninger)���114 Skriv ��������������������������������������������������������115 LEKSJON 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIKASJON ���������������������������117 Sagt om medier ��������������������������������������117 Oldemor leser fremdeles avisa … �������������117 … men farmor sender MMS … ���������������119 … og far bruker bare Internett ���������������� 120 Radioen under krigen ����������������������������� 121 Har dere TV? ������������������������������������������ 123 Fakta: Lisens ������������������������������������������� 124 Mamma, kan jeg få komme på Facebook? ����������������������������� 125 Halfdan jobber som journalist i ei lokalavis ����������������������������� 126 Fakta: Aviser ������������������������������������������� 127 Vær Varsom-plakaten ����������������������������� 128 Til slutt … ���������������������������������������������� 129 Grammatikk (Preposisjoner) ������������������� 130 Skriv ������������������������������������������������������� 132

LEKSJON 10 NORGE FØR OG NÅ ���������������� 134 Tidslinjen ������������������������������������������������ 134 Min barndoms verden ������������������������������134 Innvandring og utvandring før … ����������� 136 Brev fra Amerika ������������������������������������� 138 … og innvandring og utvandring nå ������ 138 Nordmenn på Gran Canaria ������������������� 138 Norge i krig �������������������������������������������� 140 Naturressurser i Norge ��������������������������� 141 Norges oljehistorie ��������������������������������� 142 Nordmenn flest er positive til oljå ����������� 144 Fakta: Oljefondet ������������������������������������ 144 Til slutt … ���������������������������������������������� 146 Grammatikk (Tekstbinding)��������������������� 147 Skriv ������������������������������������������������������� 148 LEKSJON 11 KULTURELLE UTTRYKK ������������ 150 Sagt om nordmenn �������������������������������� 150 Typisk norsk? ������������������������������������������ 150 Fakta: Kultur ������������������������������������������� 151 Fakta: Folkediktning ������������������������������� 152 Fakta: Norske nobelprisvinnere i litteratur ���152 Faderen �������������������������������������������������� 152 Berlinerpoplene �������������������������������������� 153 Mitt lille land ������������������������������������������ 154 Grammatikk (Tekstbinding)��������������������� 154 Skriv ������������������������������������������������������� 155

LEKSJON 1 VENNSKAP Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til vennskap og møter • å samtale om hvordan du holder kontakt med venner og familie • grammatikk: substantiv og adjektiv • å skrive sammenhengende tekster om egne erfaringer og opplevelser knyttet til vennskap eller minner

Sagt om vennskap OPPGAVE 1.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor?

Noen intervjuer OPPGAVE 1.2: Ord

A

og uttrykk

Sett strek Sett strek mellom ordene som til sammen danner et uttrykk.

bli ta vare stille B

• • •

Setninger Lag setninger med uttrykkene.

• • •

på spørsmål kjent

8

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Anders (35) og Tom (35) OPPGAVE 1.3: Riktig

ord

Les teksten i tekstboka. Lukk tekstboka og fyll ut teksten med riktig ord. Anders og Tom har vært siden de var små� De lekte sammen, gikk på skole sammen og var mye sammen i hele oppveksten� Da de ble voksne,

de på forskjellige steder� Anders studerte i Bergen,

og Tom studerte i Polen� Men de Etter studiene flyttet de

ikke kontakten likevel� til Trondheim� De finner alltid raskt

igjen når de er sammen, og de kan om alt� Anders synes også at Tom er en

OPPGAVE 1.4: Hva

sammen lytter�

betyr det?

Sett kryss ved riktig forklaring. a

Han trenger et godt råd�

  

Han har lite penger� Han må få veiledning� Han er flink til å lytte�

b De har vokst fra hverandre�

  

De har ikke de samme interessene lenger� De er ikke like høye nå� De har blitt voksne�

c

De har vokst opp sammen�

  

De er like høye� De liker de samme tingene� De har vært sammen i barndommen�

d De har mistet kontakten�

  

Strømmen har gått� De snakker ikke sammen lenger� De har blitt eldre�

e

  

Det var et godt forslag� Det var fin musikk� Det var en fin tid�

Det var et godt innspill!

9

L E K SJ O N 1 VENNSK AP

OPPGAVE 1.5: Hva

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a

(1)

I Polen han studerte medisin�

b

(1)

De kan snakker om absolutt alt�

c

(1)

Han er god lytter�

d

(1)

De er veldig god venner�

e

(2)

De to menn ikke har vokst fra hverandre�

f

(2)

Nå de er tilbake til Trondheim�

g

(1)

Etter noen minutter finner tonen sammen�

Astrid (55) og Harald (57) OPPGAVE 1.6: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hvor ble Harald og Astrid kjent?

b

Hva likte Astrid ved Harald da hun traff ham?

c

Hva liker Harald spesielt godt ved Astrid?

d

Hvilket yrke har Astrid?

e

Hvor lenge bodde Astrid og Harald i Finnmark?

f

Hvorfor reiser de ofte til Nord-Norge?

g

Hvor mange barn har Astrid og Harald?

OPPGAVE 1.7: Ord

A

og uttrykk

Sett strek Sett strek mellom ordene som til sammen danner et uttrykk. legge få flytte spørre

• • • •

• • • •

til merke til om vite

10

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

B

Setninger Lag setninger med uttrykkene.

OPPGAVE 1.8: Hva

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a

(1)

Etterpå de flyttet til Finnmark�

b

(1)

Kan vi sette seg her?

c

(1)

Vi har bodd her siden tre år�

d

(1)

De ville sitte og så på solnedgangen�

e

(1)

Lyset er helt spesiell nordpå�

f

(2)

De fremdeles liker godt reiser på tur sammen�

Maja (19) og Hanne (19) OPPGAVE 1.9: Riktig

ord

Les teksten i tekstboka. Lukk tekstboka og fyll ut teksten med riktig ord. Maja og Hanne er veldig

venner� De har gått på skole sammen

1� klasse� På barneskolen men

på ungdomsskolen� De har vært

4� klasse� De har de

siden

interessene og har alltid vært mye sammen

på fritiden også� Nå har de sammen, og de har vært at de

de i samme klasse,

til å fortsette å være venner

gått tre år på videregående sammen� De tror av livet�

11

L E K SJ O N 1 VENNSK AP

OPPGAVE 1.10: Hva

A

betyr uttrykkene?

Ordforklaring Finn ut hva disse uttrykkene betyr. hele tiden: det hendte: lenge om gangen: kommer til å:

B

Setninger Lag setninger med uttrykkene.

Glemte minner OPPGAVE 1.11: Glemte

minner

A

Les høyt Les teksten høyt for hverandre. Finn rimordene. Lytt til sangen.

B

Hva har «han», hovedpersonen i sangen, glemt? Diskuter: Hvorfor tror dere «jeg» gjentar så mange ganger at han har glemt? Hvem tenker han på? Hva husker han om henne? Hvilket forhold tror dere det var mellom «jeg» og «hun»? Får dere noe inntrykk av hvem som avsluttet forholdet mellom dem? Hvilken «diagnose» vil dere gi «jeg»?

12

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

tankekart vennskap

Til slutt …

Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.

interesser

felles minner egenskaper bli kjent

gjore ting sammen

vokse opp

V EN N S KA P

sammen

holde kontakt utvikle seg

glemme

ta vare pa hverandre

huske

L E K SJ O N 1 VENNSK AP

13

Grammatikk Substantiv og adjektiv I denne leksjonen skal dere arbeide spesielt med substantiv og adjektiv. Begynn med å lese om substantiv og adjektiv på sidene 109–113 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to med oppgavene i arbeidsboka. Diskuter og snakk sammen om oppgavene: Hvilken regel bruker dere? Hvorfor må svaret være slik eller slik? Finnes det alternativer? Hvordan bøyer vi en bror? Kan dere gradbøye liten, stor, gammel og ung? Hvordan er reglene for bruk av superlativ (den fineste, det høyeste …)? Osv. Etterpå kan dere gjøre oppgavene med substantiv og adjektiv til leksjon 1 på nettressursen. Oppgavene på nettressursen er individuelle oppgaver.

OPPGAVE G1: Substantiv?

Sett strek under substantivene i teksten.

Fra:

Rigmor Sande

Til:

Anne Pedersen

Emne: Kjære Anne

Hei sann! Hvordan går det? Jeg har det bra. Jeg trives på lærerskolen her i Bergen, men jeg liker ikke været. Det regner nesten hver dag! Jeg blir deprimert av det. I går var jeg i byen. Jeg kjøpte nytt regntøy. Jeg trenger det! Jeg kjøpte nye støvler også. De er veldig stilige, synes jeg. Men de var dyre! Jeg tar bussen til universitetet hver dag nå. Ja, jeg kjøpte sykkel i august. Jeg vet det. Men været! Jeg ser ut av vinduet hver morgen og tenker: Skal jeg sykle i dag? Men så regner det. Eller det blåser. Og så tar jeg bussen … Jeg liker å studere språk. Det er spennende. Nå studerer jeg spansk. Til neste år skal jeg studere engelsk. I kveld skal jeg på kino. Jeg må jo slappe av litt også, vet du! Vi snakkes! Stor klem fra Rigmor

14

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G2: Ubestemt

eller bestemt form?

Sett inn substantivene til venstre i riktig form i setningene til høyre. a

far

Espen er

til Even, Maria og Leif�

b

oppgave

Er du sikker på at det er hennes

c

menneske

Han kjenner utrolig mange

d

venn

e

ord

Det er dine

f

klokke

Hvor er

g

bord

Hvor mange

h

spørsmål

Har dere flere

i

spørsmål

Læreren besvarer alltid alle

? �

dine er utrolig hyggelige� � Jeg synes at Ola er veldig grei! di? trenger dere til festen? ? våre�

OPPGAVE G3: Artikkel?

Skal det være ubestemt artikkel i setningene? Hva synes dere høres mest riktig ut? + ARTIKKEL

– ARTIKKEL



Jeg er gift med en fantastisk mann�



Jeg er gift med fantastisk mann�



De har gått på en skole sammen i alle år�



De har gått på skole sammen i alle år�



Skal vi gå i kantina og drikke en kaffe?



Skal vi gå i kantina og drikke kaffe?



Kan du spille en tennis?



Kan du spille tennis?



Ola er en prest�



Ola er prest�

 Han skal bli en lege når han blir stor, sier han� 

Han skal bli lege når han blir stor, sier han�



Dette har vært en deilig ferie!



Dette har vært deilig ferie!



Han går i en barnehage�



Han går i barnehage�

OPPGAVE G4: Ord

for mengder

Sett inn mengdesubstantivet i riktig form. Er det flere alternativer? a

kaffe

Vil du ha melk i

b

vann

Hva vil du ha å drikke –

c

vann

Du må drikke mer

�

d

melk

Æsj, denne

er sur!

e

sukker

har jammen blitt dyrt� Nå koster det 15 kroner kiloet�

f

salt

Kan du sende meg

?

g

smør

Jeg har sluttet å bruke

på brødet�

h

kaffe

Jeg synes at smaker utrolig godt�

? eller saft?

fra Ecuador

15

L E K SJ O N 1 VENNSK AP

OPPGAVE G5: Adjektiv?

Sett strek under adjektivene i teksten.

Til:

Ole Olsen

Fra:

Even Andvik

Emne: Ny bil

Hei! Hvordan går det? Vi har det bare bra. I går kjøpte vi ny bil. Ja, du vet, kona og jeg har jo hatt en lang diskusjon om det, men endelig ble vi enige. Den gamle bilen er for liten. Vi trenger noe større nå med tre små barn og en stor hund, så nå har vi kjøpt en praktisk stasjonsvogn. Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, må jeg si. Jeg fant bilen på Internett. Den er brukt, selvfølgelig. Vi har ikke råd til helt ny bil. Men den er fra 2010, og den har gått bare 58 000 kilometer. Vi fikk den for 138 000, og det er garanti i to år. Jeg liker fargen også, selv om det ikke betyr så mye. Den er mørkeblå, og det er svarte skinnseter. Den har også flere morsomme funksjoner enn den gamle bilen. Ja, jeg synes at vi har gjort et godt kjøp. Hva mener du? Hilsen Even

OPPGAVE G6: Bøy

substantiv og adjektiv

I skjemaet under står noen av substantivene og adjektivene fra teksten i oppgave G5. Fyll ut. Finn flere substantiv og adjektiv som står sammen i teksten, og bøy dem i skjemaet. ENTALL

Ubestemt form en ny bil

FLERTALL

Bestemt form den nye bilen

Ubestemt form nye biler

en lang diskusjon den gamle bilen tre små barn

Bestemt form de nye bilene

16

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G7: Den

hyggelige læreren er fransk

Arbeid sammen to og to. Lag en setning hver med ordene til venstre. Se på eksemplet. lærer – hyggelig – fransk

Den hyggelige læreren er fransk. Den franske læreren er hyggelig.

kjole – fin – billig gutt – snill – flink skjørt – ny – dyr dame – flott – engelsk vindu – stor – ny Etterpå: Hvordan blir setningene i flertall? OPPGAVE G8: Rett

form

Sett inn adjektivene til venstre i riktig form i setningene til høyre. a

stor

Huset deres er veldig

� Men så har de fire barn

og venter nummer fem, så de trenger b

søt

Har du sett den

c

gul

Ola har kjøpt tre nye,

d

enkel

Noen av disse oppgavene er veldig

e

god

De har alltid vært

f

vakker

Han maler fantastisk

g

ny

Vil du ha det

h

flott, skyfri

For en en

plass�

hunden til naboen? hagestoler til terrassen� , synes jeg�

venner� bilder� skjørtet mitt? Jeg liker det ikke� dag å gifte seg på! Sola skinner fra

himmel�

17

L E K SJ O N 1 VENNSK AP

OPPGAVE G9: Uregelrette

adjektiv

Fyll ut tabellen. POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

god billigere enkel mest åpen størst hyggelig

OPPGAVE G10: Gradbøying

Sett inn adjektivene til venstre i riktig form i teksten til høyre: komparativ eller superlativ. Husk å bøye superlativene riktig. a

stor

Petter har kjøpt ny bil� Den nye bilen er den gamle�

enn

b

stygg

Lurer du på hvor Ola bor? Han bor i det i gata�

huset

c

ung

Jeg er den

d

søt

Tja, jeg synes at Eva er

enn Ada�

e

hyggelig

Alle sier at Geir er den

læreren på skolen�

f

god

Hva sier du? Skal vi gå ut og spise en i kveld? Jeg spanderer�

g

trøtt

Jeg er

h

varm

For en dag! Det må være den

i

kald

For en dag! Blir det

j

spennende

Ola synes at den tredje filmen i Star Wars-serien er den �

i vennegjengen�

middag

i dag enn jeg pleier å være� dagen hittil i år! nå, så flytter jeg!

18

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først.

Skriv stikkord før du begynner. Husk overskrift og avsnitt! A

En god venn Skriv en tekst om en god venn. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Beskriv vennen: Hvordan er personen? Hva liker han eller hun? Hvorfor liker du denne personen? Hva har personen betydd for deg?

B

Minner Skriv en tekst om minner. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Du kan for eksempel skrive om en opplevelse eller en hendelse du husker godt. EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Min venn Ask

A)

Da jeg var liten, hadde jeg en god venn. Han het Ask. Vi vokste opp sammen. Jeg har mange gode minner fra den tiden. Ask var en morsom gutt. Han var livlig og fant alltid på mye rart. Han hadde en fantastisk fantasi og laget sine egne historier. Det var aldri kjedelig å være sammen med Ask. Vi bodde ved siden av hverandre. Foreldrene mine var venner med foreldrene til Ask. Da jeg var 13 år, fikk faren min jobb i en annen by. Vi måtte flytte. Det var en vanskelig tid. Vi besøkte hverandre i feriene, men etter hvert mistet vi kontakten. Jeg savner Ask og lengter tilbake til den tiden da vi var små. Jeg har prøvd å søke etter navnet hans på Facebook, men jeg finner ham ikke. Jeg lurer på hvor i verden han er nå, og hva han gjør. Jeg håper han har det bra.

LEKSJON 2 FAMILIEN Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til familie • å samtale om egne erfaringer, forventninger og meninger knyttet til barndom, barneoppdragelse, oppvekst, voksenliv og alderdom • å gjengi innholdet i ulike tekster, muntlig og skriftlig • å skrive brev og sammendrag • grammatikk: ordstilling • å skrive sammenhengende tekster om familie eller barneoppdragelse

Sagt om familie OPPGAVE 2.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor?

Familien OPPGAVE 2.2: Spørsmål

Les teksten og diskuter disse spørsmålene. a

Hva tenker du på når du hører ordet familie?

b

Hvordan holder du kontakten med din familie?

c

Hvordan vil du beskrive en kjernefamilie?

d

Hvordan vil du beskrive en typisk norsk familie?

20

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 2.3: Ord

A

og uttrykk

Sett sammen Hvilke ord hører sammen? Skriv inn ord på skrivelinjene slik at de til sammen danner et uttrykk. Velg fra boksen. kontakten

B

B

for

og vondt

på godt

å være opptatt

rive i

å inngå

å holde

å ha ansvar

Setninger Lag setninger med uttrykkene.

OPPGAVE 2.4: Hva

A

partnerskap

betyr det?

Ordforklaring Finn ut hva disse ordene betyr. a

fosterbarn:

b

adoptivbarn:

c

surrogatmødre:

d

stesøsken:

e

halvsøsken:

Setninger Lag en setning med hvert av ordene.

stykker

av

21

L E K SJ O N 2 FAMILIEN

Kurt blir grusom OPPGAVE 2.5: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hvilket yrke har Kurt?

b

Hvilket yrke har Anne-Lise?

c

Helena er datteren til Kurt og Anne-Lise� Hvorfor kalles hun først «Den tynne Helena» og så «Den tykke Helena»?

d

Hvorfor tisser Bruse-Kurt så mye?

e

Hvem er Bud?

OPPGAVE 2.6: Sammendrag

Fortell hverandre hva teksten handler om. OPPGAVE 2.7: Hva

å overdrive

betyr det?

å være gal etter

A

Finn uttrykkene Finn disse uttrykkene i teksten.

B

Setninger Lag nye setninger med uttrykkene.

å være misunnelig på

å bli nødt til

å gidde

22

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Hva påvirker barnet? OPPGAVE 2.8: Slekt

Skriv inn hva vi kaller disse slektningene. a

Min mors mor er min

�

b

Min fars far er min

�

c

Min brors kone er min

�

d

Min søsters mann er min

�

e

Søsteren til min mor er min

�

f

Broren til min far er min

�

g

Sønnen til min bror er min

�

h

Datteren til min søster er min

�

i

Min onkels far kan være både min

og min

�

j

Min tantes mor kan være både min

og min

�

Når mor og far ikke strekker til OPPGAVE 2.9: Verb

Sett inn verbene på rett plass i teksten. Husk å bøye verbene i riktig tid. ta

hjelpe

dra

mene

Det er ikke alltid foreldre klarer å barnevernet de

klare

plassere

passe

godt på barna sine� Da kan

foreldrene� Noen ganger

foreldre at

seg bra, men samfunnet kan være uenig� Barnevernet kan over ansvar for barn i en kort periode� Hvis barna ikke kan tilbake til sine foreldre, kan barnevernet

fosterhjem�

dem i et

23

L E K SJ O N 2 FAMILIEN

Fakta: Barnevernet OPPGAVE 2.10: Påstander

Er dette riktig eller feil? Sett kryss. Riktig

Feil

Barnevernet er en offentlig etat� Barnevernet hjelper kun barn� Hvis du er bekymret for et barn, bør du ikke kontakte barnevernet� Alle som ønsker det, kan melde fra om saker til barnevernet� Hjelpetiltak og omsorgstiltak er det samme� Støttekontakt er en form for omsorgstiltak� Besøkshjem er en form for hjelpetiltak�

Gråt og glede OPPGAVE 2.11: Beskriv

dem

a

Beskriv mor.

b

Beskriv far.

c

Mener dere dette diktet gir en god beskrivelse av fedre og mødre? Hvorfor / hvorfor ikke?

OPPGAVE 2.12: Rim

og diktlesing

a

Det er flere rim i diktet, for eksempel: skade – sjokolade. Kan dere finne flere rim i diktet?

b

Kan dere finne andre norske ord som rimer på hverandre?

c

Les diktet høyt for hverandre og framfør diktet (med innlevelse) for resten av gruppen.

To historier OPPGAVE 2.13: Pronomen

Fortell historien om Lilly (37), men skift pronomen fra jeg til hun. Da Lilly var liten, hendte det at hun fikk juling, eller ris, som de kalte det hjemme hos henne� Det begynte gjerne med at faren hennes truet med det en stund, …

24

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 2.14: Hva

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a

(1)

Hjemme hos oss mor var problemet�

b

(1)

Foreldre mine ble skilt da jeg var 8 år gammel�

c

(2)

Far flyttet i en andre by�

d

(1)

Jeg har en søster eldre�

e

(1)

Mange vintre jeg frøs�

f

(1)

Hvorfor ikke lærerne sa noe?

g

(2)

Han måtte flytter til å bo hos faren sin�

Gammel – eldre – eldst OPPGAVE 2.15: Hva

A

B

betyr det?

Ordforklaring Finn ut hva disse ordene/uttrykkene betyr. a

forventet levealder:

b

å nyte:

c

en pensjonisttilværelse:

d

en utfordring:

e

å ha behov for:

f

en sykehjemsplass:

Setninger Lag setninger med noen av ordene/uttrykkene.

25

L E K SJ O N 2 FAMILIEN

OPPGAVE 2.16: Hvem

mener hva?

Skriv inn hvem som kan si dette: Ragnhild, Olav eller John.

«Hvis jeg må ha pleie, vil jeg helst ikke bli stelt av ukjente�»

OPPGAVE 2.17: Min

«Det er vanskelig å vite hvordan situasjonen vil bli�»

«Det er viktig for meg at mine nærmeste har gode minner fra mine siste leveår�»

alderdom

Skriv en kort e-post. Skriv til en venn og fortell hva du ønsker for deg selv når du blir gammel.

OPPGAVE 2.18: Samtale

Diskuter disse spørsmålene. a

Hva skal til for at et familieliv skal fungere?

b

Skilsmissetallene i Norge er nokså høye� Hva tror dere er årsaken til det?

c

Er barnehage bra eller dårlig for de minste barna? Begrunn synspunktene dine�

d

Finnes det alternativer til barnehage?

e

Hva mener dere om alders- og sykehjem?

26

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Til slutt …

Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen. tankekart familie

samliv oppvekst husholdning

omsorg

kjernefamilie

FA M I L I E barnevern

arv

fosterhjem

samlivsbrudd

alderdom

27

L E K SJ O N 2 FAMILIEN

Grammatikk Ordstilling Riktig ordstilling er viktig på B1-nivået. I denne leksjonen skal dere arbeide med set­ ningsledd. Setningsleddene er de forskjellige delene en setning består av. Det er viktig å kunne skille setningsledd fra hverandre. Da er det lettere å lage riktige setninger. Begynn arbeidet med å lese om setningsledd på side 127 i minigrammatikken. Gjør oppgavene her sammen to og to, og husk å snakke om og diskutere svarene. Hva er subjektet – og hvorfor? Hvordan fant du svaret? Hvor kan adverbialer med tid og sted stå? Vanlig ordstilling på norsk er: Subjekt (S) – verbal 1 (v) – adverbial (a) – verbal 2 (V) – indirekte objekt (IO) – direkte objekt (O) – adverbial (A) Pettersen (S) har (v) aldri (a) gitt (V) kona (IO) blomster (O) på en lørdag (A). Når dere er ferdige med oppgavene, repeterer dere sammen: Hva er et subjekt, og hvordan finner du det? Hvilke ordklasser kan være subjekt? Er subjekt et obligatorisk eller valgfritt setningsledd? Still slike spørsmål til hverandre om alle setningsleddene. Til slutt kan dere gjøre flere oppgaver på nettressursen. Da arbeider dere individuelt.

OPPGAVE G1: Setningsledd

Hva heter det markerte setningsleddet? Skriv inn rett svar. a

Jeg kjøper blomster�

b

Gustav spiser middag med familien�

c

Anne og Even skal gifte seg til sommeren�

d

Du har ikke besøkt bestemor denne uken�

e

Petter gir Eva ei av bøkene sine�

f

Hvor bor du?

g

Den gamle mannen i nabohuset har ingen venner�

Subjekt

Kan dere lage flere setninger til hverandre? Merk av setningsledd� Er dere enige om hvilket setningsledd det er? Dere kan også se på en tekst sammen og finne setningsledd i teksten�

28

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G2: Spørsmål

Når vi bruker hv-spørsmål, ønsker vi ofte informasjon om et spesifikt setningsledd. Hvilket setningsledd ønsker vi informasjon om i disse spørsmålene? Se eksemplene. Hvor er du? Hvem fikk jobben? a b c d e f g

Jeg er hjemme� Petter fikk jobben�

Setningsledd: adverbial Setningsledd: subjekt

Hvor bor du? Jeg bor i Oslo�

Setningsledd:

Hvem lager mat hjemme hos dere? Mannen min lager mat�

Setningsledd:

Hvilket bord vil du sitte ved? Jeg vil sitte ved et vindusbord�

Setningsledd:

Hvilken ost vil du ha? Jeg vil ha brunost�

Setningsledd:

Hvem kjøpte bilen? Ola kjøpte bilen�

Setningsledd:

Hvordan går det? Det går bra�

Setningsledd:

Hvorfor gråter du? Jeg gråter fordi hunden min er død�

Setningsledd:

OPPGAVE G3: Verbalet

på plass 2

Flytt adverbialet (A) fra slutten av setningen til begynnelsen av setningen. Se eksemplet.

Om to uker drar naboene på ferie.

a

Naboene drar på ferie om to uker�

b

Han har arbeidet på fabrikken i mange år�

c

Det finnes mange måter å leve sammen på i dag�

d

Sønnen min skal begynne på skolen til høsten�

e

Kusinen min er på TV av og til�

f

Foreldrene mine skilte seg for fire år siden�

g

Olav har vært pensjonist i to år�

29

L E K SJ O N 2 FAMILIEN

OPPGAVE G4: Jeg

spiser alltid frokost

Arbeid sammen to og to. En er A, og en er B. A leser setningene i kolonne 1 høyt. B lukker boka, lytter til A og gjentar setningen med alltid på rett plass. A kontrollerer. Etterpå bytter dere. Jeg spiser frokost�

Jeg spiser alltid frokost�

Jeg drikker jus til frokost�

Jeg drikker alltid jus til frokost�

Han leser ikke� Likevel klarer han eksamen�

Han leser ikke� Likevel klarer han alltid eksamen�

Kommer du til å elske meg?

Kommer du alltid til å elske meg?

Petter kan svarene�

Petter kan alltid svarene�

Vi har bodd i Stavanger�

Vi har alltid bodd i Stavanger�

Arbeider han så mye?

Arbeider han alltid så mye?

Ragnhild tenker på andre�

Ragnhild tenker alltid på andre�

De prøver å gjøre det som er riktig�

De prøver alltid å gjøre det som er riktig�

Bjørnen går i hi når vinteren kommer�

Bjørnen går alltid i hi når vinteren kommer�

Slekta kommer på besøk om sommeren�

Slekta kommer alltid på besøk om sommeren�

Du vil visst være best, du!

Du vil visst alltid være best, du!

Han har lyst på mer popkorn�

Han har alltid lyst på mer popkorn�

Barn prøver å unnskylde foreldrene sine�

Barn prøver alltid å unnskylde foreldrene sine�

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig?

Du skal velge én av oppgavene. Hvilken oppgave vet du mest om? Studer oppgaveteksten nøye.

30

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

A

Familie Skriv en tekst om familie. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Først kan du for eksempel si litt om hvordan familier vanligvis lever i ditt opprinnelsesland. Etterpå kan du si noe om familieliv i Norge: Hva gjør en vanlig familie? Hvem jobber? Hvem passer barn? Hvem lager mat? Hva gjør familier i ferier? Prøv å sammenlikne: Hva er likt? Hva er ulikt?

B

Barneoppdragelse Skriv en tekst om barneoppdragelse. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Først kan du for eksempel si litt om hva som påvirker barn. Du kan gjerne gi eksempler på egne erfaringer. Etterpå kan du si dine meninger om hvordan en god barneoppdragelse bør være. Begrunn synspunktene dine.

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Barneoppdragelse

B)

Barn blir påvirket av ulike faktorer. Når de er små, er foreldre og nær familie viktigst. Når barna blir eldre, blir venner og fritidsinteresser viktigere. Da jeg var liten, syntes jeg alltid at mine foreldre var strengere enn foreldrene til vennene mine. Jeg fikk ikke være ute lenge om kveldene, jeg fikk ikke se alle de TV-programmene jeg ville, og jeg fikk heller aldri overnatte hos venner. Nå er jeg glad for at jeg hadde foreldre som satte klare grenser. Jeg var misfornøyd noen ganger, men jeg følte meg alltid trygg. For meg var det viktig at hverdagene var forutsigbare. Jeg visste at det ikke hjalp å mase. Folk har ulike meninger om barneoppdragelse, men de fleste er vel enige om at trygghet og kjærlighet er viktig.

LEKSJON 3 BOLIG OG BOMILJØ Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til bolig og bomiljø • å samtale om egen bolig og planer og ønsker for bolig og bomiljø • å diskutere boforhold i Norge: pris, boligmarked, boutgifter og bosted • å samtale om boforhold før og nå • å svare skriftlig på en e-post og skrive en boligannonse • grammatikk: verb • å skrive sammenhengende tekster om bolig og boligpriser

Sagt om bolig OPPGAVE 3.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor? OPPGAVE 3.2: By

og land

Finn to bilder av steder du er glad i. Fortell om stedene.

Hei! OPPGAVE 3.3: Ett

ord – mange betydninger

Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a

Marianne har pakket ut av kasser i hele dag�

Lisa sitter i kassa på Rimi�

b

Du må ikke bekymre deg� Det går nok bra!

For et bråk� Nå er det nok!

c

Det er ikke vits i å bruke så mye penger på møbler nå�

Marianne kan mange gode vitser�

d

Man venner seg til alt, sier Mariannes mor�

Jeg tror at Marianne vil få mange nye venner etter hvert�

32

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 3.4: Svar

fra Kjell

Skriv et svar fra Kjell til Marianne.

Til:

Marianne

Fra:

Kjell

Emne:

Hei, Marianne!

Hilsen Kjell

Mange bor alene OPPGAVE 3.5: Hva

A

betyr det?

Antonymer Hva betyr omtrent det motsatte? Skriv inn et antonym ved siden av ordet i tabellen. Velg fra boksen.

mange ingen alene etter

alle

B

kortere

få

sammen

før

Finn ordet Hva betyr omtrent det motsatte? Skriv inn et antonym ved siden av ordet i tabellen.

lengre

mann vanlig flere barn ofte mest øke

33

L E K SJ O N 3 BOLIG OG BOMILJØ

Husholdning og forbruk OPPGAVE 3.6: Preposisjoner

Sett inn riktig preposisjon i teksten. Let i teksten i tekstboka hvis du er usikker. Jeg er ikke enig i at vi skal bruke penger

dette nå�

Det siste året har forbruket fete meieriprodukter som smør, fløte og rømme gått kraftig opp� Hvor mange prosent statens budsjett brukes skole og utdanning? Han har flyttet fem ganger Vi fikk oppvaskmaskin

OPPGAVE 3.7: Hva

løpet

tre år!

1984�

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a

(1)

Hva vi bruker penger på?

b

(1)

De bruker omtrent 10 prosent av budsjett sitt på mat�

c

(1)

Men bruker vi ikke bare penger på mat�

d

(2)

Før i tiden spiste folk ikke så mange kjøtt�

e

(2)

Familien Olsen har fått også ny bilen�

f

(2)

For eksempel husholdningene bruker mye penger for bolig nå�

g

(2)

Nå nesten alle har oppvaskmaskinen�

34

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Boligmarkedet: Petter kjøper bolig OPPGAVE 3.8: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hvor gammel er Petter?

b

Hvor arbeider Petter?

c

Hva har Petter nettopp gjort?

d

Hvorfor ville Petter kjøpe sitt eget sted og ikke leie?

e

Hvor kommer Petter fra?

f

Hvorfor vil han bo i byen?

g

Hvor stor er leiligheten som Petter har kjøpt?

h

Hva betalte Petter for leiligheten?

i

Hvor mange bød på leiligheten?

j

Når kan Petter tenke seg å flytte ut på landet igjen?

OPPGAVE 3.9: Hva

A

Synonymer Hva betyr omtrent det samme? Skriv inn et synonym ved siden av ordet i tabellen. Velg fra boksen. enkelt

B

betyr det?

kanskje

nettopp

tilfreds

Ordforklaring Finn ut hva disse ordene betyr. en investering: å stifte familie: en budrunde: å delta:

C

Setninger Lag setninger med noen av ordene/uttrykkene i a eller b.

nok fornøyd lett akkurat

35

L E K SJ O N 3 BOLIG OG BOMILJØ

OPPGAVE 3.10: Setninger

Skriv setningene riktig. Begynn med det markerte ordet. Petter – kjøpt – ny bolig – har – akkurat leide – en leilighet – Tidligere – han I 10 år – spart – han – penger – har bo – vil – i sentrum – han – Nå kjøpt – har – Han – en leilighet – i første etasje han – Heldigvis – budrunder – slapp Om noen år – vil – flytte – kanskje – han – ut på landet – igjen

Fakta: Boliglån OPPGAVE 3.11: Hva

A

betyr det?

Ordforklaring Forklar disse ordene/uttrykkene for hverandre med deres egne ord. fast jobb

B

egenkapital

BSU

lånekalkulator

lånebeløp

sum

Hva mener dere? Diskuter disse spørsmålene, og dra gjerne inn egne erfaringer: Er det vanskelig eller lett å få lån i Norge? Er dere kunder i en bank? Hvilken? Hvilke produkter bruker dere? Hvilket inntrykk har dere av norske banker?

Bomiljø før og nå OPPGAVE 3.12: Jenny

Skriv en kort tekst om Jenny: alder, familie, barndom og oppvekst.

36

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 3.13: Ord

A

og uttrykk

Sett sammen Hvilke ord hører sammen? Skriv inn ord ved siden av ordene i tabellen slik at de til sammen danner et uttrykk. Velg fra boksen.

å se å passe å være hjemme

på tilbake på sammen enn med

B

å bo annerledes

Setninger Lag setninger med uttrykkene.

OPPGAVE 3.14: Setninger

Skriv setningene en gang til, men begynn med uttrykket. a

Boligforholdene var annerledes enn i dag� Da Jenny vokste opp,

b

var boligforholdene annerledes enn i dag.

Det var alltid nok å gjøre� På barnehjemmet

c

Det var tydelige skiller mellom by og land� For 150 år siden

d

Det var store økonomiske forskjeller i samfunnet� På den tiden

37

L E K SJ O N 3 BOLIG OG BOMILJØ

Visning OPPGAVE 3.15: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? Anne vil gjerne ha en lys og fin bolig�

b

? Nei, Anne bor alene�

c

? De har ett barn�

d

? Hun er 58 år�

e

? De har bodd i rekkehus�

f

? De skal se på en leilighet like utenfor byen�

OPPGAVE 3.16: En

fin bolig

Lag en samtale om denne boligen. En er A, og en er B. A

Du har funnet denne boligen på Internett, og du har vært på visning. Er det et rekkehus, en enebolig eller en leilighet? Hvordan ser det ut rundt boligen? Er boligen en del av et borettslag, eller er det en selveierbolig? Ligger boligen i nærheten av skole, transport og butikk? Hva koster boligen? Bruk fantasien.

B

A forteller at han eller hun har vært på visning i en bolig. Visste du at A ville kjøpe ny bolig? Hva er du interessert i å vite om boligen? Still spørsmål til A, diskuter boligen med ham eller henne. Hvilke råd vil du gi til A?

OPPGAVE 3.17: Boligannonse

Arbeid sammen to og to. Les noen boligannonser på nettet (for eksempel www.finn.no) eller i avisa. Finn et bilde av en bolig og lag en boligannonse til bildet. Vis annonsen til de andre i klassen. Hvem klarer å selge boligen sin først?

38

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Til slutt …

tankekart bolig Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.

39

L E K SJ O N 3 BOLIG OG BOMILJØ

Grammatikk Verb Dere har helt sikkert arbeidet mye med verb på A1- og A2-nivået. Nå skal dere repetere noe av det som dere har lært før, og arbeide med noen flere måter å bruke verbet på. Les først om verb på sidene 113–116 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to og gjør oppgavene her. Diskuter svarene underveis, og prøv å formulere reglene med deres egne ord: Husker dere reglene for bøying av de regelrette verbene? Når bruker vi presens perfektum, og når bruker vi preteritum? Hva er et partisipp? Når bruker vi passiv, og hvordan kan vi lage det? Etter at dere har gjort oppgavene, lager dere 5 spørsmål til hverandre om verb. Diskuter svarene, og spør læreren hvis dere er usikre. Til slutt kan dere gjøre flere oppgaver på nettressursen. Da arbeider dere individuelt.

OPPGAVE G1: Finn

verbet

Se på teksten på side 27 i tekstboka: «Og hva mener megleren?». Finn verbene i teksten. Hvilken tid er de bøyd i? Hvor mange verb står i infinitiv? Hvorfor har eller har ikke infinitiven å? OPPGAVE G2: Verbbøying

Tommelfingerregel: Regelrette verb med 1 konsonant til slutt i stammen bøyer vi med -te i preteritum� Regelrette verb med 2 (eller flere) konsonanter til slutt i stammen bøyer vi med -et i preteritum�

A

Verbets stamme Hva er stammen i disse verbene?

kjøpe

fikse

like

mene

ønske

betale

flytte

pusse

lete

vise

håpe

tjene

tenke

øke

Stam m impe en = rativ

40

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

B

Bøying Hvordan bøyes verbene? INFINITIV

OPPGAVE G3: Rett

PRESENS

PRETERITUM

PRESENS PERFEKTUM

tid

Sett inn rett tid i dialogene under. å gå (uv) Kan du

ut med Fido nå?

Nei, jeg

tur med Fido i dag�

Når gjorde du det? Jeg

en lang tur med Fido etter skolen�

å snakke (v1) Skal du

med Lars i dag?

Nei, jeg

med Lars�

Når gjorde du det? Jeg

med Lars i går ettermiddag�

å skrive (uv) Skal du

en e-post til mora di i dag?

Nei, jeg

til mor�

Når gjorde du det? Jeg

en e-post til mor i formiddag�

41

L E K SJ O N 3 BOLIG OG BOMILJØ

å lese (v2) Vil du

avisa nå?

Nei, jeg

den�

Når leste du den? Jeg

den etter middag� Bare ta den du!

å spille (v2) Skal dere

fotball i dag?

Nei, vi

fotball� Vi er ferdige�

Når spilte dere da? Vi

fra klokka tre til klokka fem�

Hvem

dere mot?

Et lag fra Våland� Vi vant! å hente (v1) Kan du

Ove i barnehagen i dag?

Jeg

allerede

Ove�

Sier du det! Når gjorde du det da? Jeg

Ove klokka tre�

å arbeide (v1) Må du

i hagen i dag?

Nei, jeg

i hagen� Jeg er ferdig�

Så fint! Når arbeidet du da? Jeg

i hagen hele søndag�

OPPGAVE G4: Fra

presens til preteritum

Fortell denne historien til hverandre i preteritum. Petter vil kjøpe leilighet� Før han begynner å gå på visninger, har han vært i banken� Han har fått en låneramme på 2,5 millioner� Petter har spart penger på BSU-konto i 10 år, så han har en god egenkapital� Det hjelper! Han går på mange visninger� Han vil gjerne ha en lys og moderne leilighet, men den trenger ikke å være stor� Til slutt bestemmer han seg for en liten leilighet i første etasje i en tomannsbolig�

42

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G5: Fra

preteritum til presens

Fortell denne historien for hverandre i presens.

Petter skulle kjøpe møbler til den nye leiligheten� Først sjekket han annonser på Internett for å se om han kunne finne noen billige møbler der� Han fant en brukt salong og en nesten ny komfyr� Han fikk hjelp av en kamerat til å hente møblene� Seng hadde han fra før� Han trengte også en sofa, et spisebord og noen stoler� Foreldrene hans hadde lovet at han skulle få med seg det gamle, fine skapet etter bestefaren� Petter var glad for det� Han ville ikke at den nye leiligheten skulle se ut som en katalogside fra et boligmagasin�

OPPGAVE G6: «Det

A

kom en jente gående …»

Presens partisipp Lag presens partisipp av verbene.

B

sykle

skrike

lese

leve

skrive

øke

løpe

se

Setninger Bruk noen av partisippene i A til å lage setninger.

L E K SJ O N 3 BOLIG OG BOMILJØ

OPPGAVE G7: Mors

kjøttkaker

A

Finn passivene Les teksten og finn passivene.

B

Fra passiv til aktiv Skriv noen av setningene fra oppskriften i aktiv. Se eksemplet.

Løken kuttes i biter. Du må kutte løken i biter.

43

44

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G8: Kokte

A

poteter

Perfektum partisipp Lag perfektum partisipp av disse verbene?

B

steke

male

bruke

finne

bake

skade

Setninger Bruk noen av partisippene i A til å lage setninger.

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig?

Sett inn et bilde. Søk gjerne på Internett. Bruk for eksempel www.google.com.

A

Min bolig Skriv en tekst om boligen din. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Beskriv boligen du bor i nå, og en bolig du har bodd i tidligere. Beskriv også nærområdet rundt disse to boligene. Sammenlikn de to boligene og nærområdene. Hvilket sted likte du best å bo? Hvorfor? Begrunn svaret ditt. Sett gjerne inn to bilder som kan illustrere teksten din.

45

L E K SJ O N 3 BOLIG OG BOMILJØ

B

Boligpriser (leserbrev) Skriv et leserbrev om boligpriser. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Hva er et leserbrev? Hvilke kjennetegn har et leserbrev? Hvor kan du finne eksempler på leserbrev?

C

By og land Skriv en tekst om å bo i byen og på landet. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Du kan for eksempel skrive om boligpriser, natur, jobbmuligheter og kulturtilbud. Sammenlikn forholdene i en by med hvordan det er på mindre steder. Hva er positivt, og hva er negativt? Begrunn synspunktene dine. Sett gjerne inn noen bilder.

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Boligpriser

B)

Nå må snart politikerne gjøre noe med boligprisene i de store byene! Det er umulig for oss unge å skaffe en egen bolig. Med dagens regler må man ha minst 15 % av kjøpesummen i egenkapital. Hvis politikerne ikke gjør noe for å regulere prisene nå, så kommer de bare til å stige og stige. De som ikke har råd til å kjøpe, blir tvunget til å flytte ut av byene eller leie for resten av livet. Denne situasjonen skaper et nytt klasseskille. Folk uten høy inntekt, single, aleneforsørgere og arbeidsledige blir presset ut av markedet. Hilsen fortvilet leietaker

LEKSJON 4 LIKESTILLING Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til likestilling og kjønnsroller • å diskutere ulike sider ved temaet ved å uttrykke synspunkter og personlige meninger og utveksle erfaringer • å argumentere for ulike måter å fordele oppgaver på når det gjelder barn og hjem • å skrive e-post hvor du uttrykker egne meninger og begrunner dine synspunkter • grammatikk: adverb • å skrive sammenhengende tekster om likestilling, kjønnsroller eller menneskerettigheter

Sagt om likestilling OPPGAVE 4.1: Sitat

(Wikipedia)

I sitatet fra Wikipedia står det at likestilling handler om rettferdighet og makt. Det står videre at alle skal ha like rettigheter og muligheter på alle samfunnsområder. Diskuter sitatet: Mener dere dette er realistisk? Hva må til for at dette skal skje i praksis? Det står også at reell likestilling innebærer lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar og byrder, rett til å føle seg trygg med hensyn til overgrep, og respekt for menneskeverd. Hva forutsetter dette? Hvem bestemmer hva som er rettferdig? Hvem passer på at folk føler seg trygge? Hvem tar ansvar for at folk respekterer menneskeverd? OPPGAVE 4.2: Likestilling

Diskuter disse påstandene: 1

Vi har full likestilling i Norge!

2

Menn bør bytte bleier, og kvinner bør skifte dekk på bilen!

3

Det er vanskelig å få jobb når man ikke har et norsk navn!

47

L E K SJ O N 4 LIKESTILLING

Verdenserklæringen om menneskerettigheter OPPGAVE 4.3: Artikkel

1

Diskuter innholdet i Artikkel 1: Hva menes med «brorskapets ånd»? OPPGAVE 4.4: Artikkel

2

Diskuter innholdet i Artikkel 2: I Artikkel 2 står det at mennesker ikke skal bli diskriminert på grunn av for eksempel kjønn, religion eller nasjonal opprinnelse. Har dere selv vært vitne til eller opplevd diskriminering? Gi gjerne eksempler på diskriminering, både av enkeltpersoner og grupper. Hvordan kan vi hindre at slike situasjoner oppstår, og hva kan vi gjøre hvis de først oppstår?

Norge – et likestilt samfunn? OPPGAVE 4.5: Påstander

Er dette riktig eller feil? Sett kryss. RIKTIG

FEIL

Det er ledig stilling hos en optiker� Det er mange søkere� Even er utdannet optiker� Du må ha optikerutdanning for å få stillingen� Sabah kom til Norge for 17 år siden� Både Even og Sabah kommer til intervju� Sabah får jobben� Butikken mener det er viktig å kunne godt norsk�

OPPGAVE 4.6: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? Vi har to lover om likestilling i Norge�

b

? Lovene kalles likestillingsloven og diskrimineringsloven�

c

? Den skal fremme likestilling mellom kvinner og menn�

d

? Den skal blant annet sørge for at mennesker ikke blir diskriminert på grunn av sin tro�

48

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 4.7: Ordstilling

Skriv om setningene. Begynn med det markerte leddet. a

Det er to søkere til jobben�

b

I Norge har vi to lover om likestilling�

c

Vi har full likestilling i Norge�

d

I dag gjør både menn og kvinner husarbeid�

e

I gamle dager var det vanlig at kvinner passet barna og menn jobbet ute�

f

Etter en lang arbeidsdag er det godt å sette seg i sofaen�

g

På mandag begynner jeg i den nye jobben�

h

I går var det mange møter på kontoret vårt�

Kjønnsroller OPPGAVE 4.8: Gutter

og jenter

Les teksten og diskuter disse spørsmålene: Behandler vi gutter og jenter ulikt? Hvorfor? På hvilken måte? Er det forskjell på hva gutter og jenter kan/bør gjøre? Er menn og kvinner ulike fra fødselen av, eller blir vi ulike etter hvert som vi vokser opp og blir formet av omgivelsene?

49

L E K SJ O N 4 LIKESTILLING

Mor streiker OPPGAVE 4.9: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hva heter moren i teksten?

b

Hvilket yrke har hun?

c

Hva heter de fire barna?

d

Hvem har far planlagt å dra på jakt med?

e

Hva er det moren planlegger å gjøre?

f

Hvordan reagerer faren da han får høre om planen hennes?

g

Hva synes du om teksten? Likte du den? Hvorfor / hvorfor ikke?

h

Hva tror du forfatteren ønsker å fortelle med teksten?

OPPGAVE 4.10: Verb

Det er mange nye verb i teksten «Mor streiker». Her er noen av dem (i infinitiv):

å oppfatte

å snøfte

å stønne

å skjenne

å glippe

å gløtte

å administrere

å minke

å droppe

å rasjonalisere

å rynke

å innrette

å slippe

å akte

å overtale

A Finn ordet Finn verbene i teksten.

B Hva betyr de? Finn ut hva verbene betyr.

C Bøying Bruk ordbok og bøy verbene.

50

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 4.11: Hva

A

betyr det?

Ordforklaring Sett strek til riktig forklaring.

• avslappende • stressende • yrkesaktiv • i ett kjør •

hjemmeværende

B

• • • • •

uten stans travel ikke i lønnet arbeid behagelig i arbeid

Bruk ordene Sett inn riktig ord eller uttrykk fra første kolonne i A-oppgaven. Da min mormor var ung, var mange kvinner

�

Med to små barn, full jobb og et stort hus kan hverdagen være Før var jeg Det er

�

, men nå er jeg hjemmeværende� å ha ferie!

Jeg har aldri et ledig øyeblikk� Det går

for tiden!

OPPGAVE 4.12: E-post

Skriv én av disse to oppgavene. a Skriv en e-post til moren og fortell hva du synes om saken. b Skriv en e-post til faren og gi ham noen gode råd for hvordan han kan gjøre morens hverdag lettere.

Lønn som fortjent? OPPGAVE 4.13: Spørsmål

Snakk sammen om spørsmålene til teksten: Hva gruer Anne seg til? Anne er snart ferdig med sykepleierutdanningen. Hvilken jobb drømmer hun om? Hvilken utdanning har Konrad? Hva sier Anne om lønnen til sykepleiere og ingeniører? Hvilken jobb er viktigst: sykepleier eller ingeniør? Hvorfor? Diskuter!

51

L E K SJ O N 4 LIKESTILLING

OPPGAVE 4.14: Hva

sier Anne?

Skriv om fra direkte til indirekte tale. a

«Jeg har eksamen på fredag», sier Anne�

b

«Jeg hadde glemt det», svarer Konrad�

c

«Jeg gruer meg til å lete etter jobb», sier Anne�

d

«Jeg trodde du hadde jobb allerede», sier Konrad�

e

«Jeg har lyst til å arbeide på en fødeavdeling», sier Anne�

f

«Det blir verre for meg», sier Konrad�

g

«Tenk på hva du kommer til å tjene!» sier Anne�

h

«Ingeniører tjener 200 000 mer enn sykepleiere», sier Anne�

i

«Det er så urettferdig», sier Anne�

Anne sier at hun har eksamen på fredag.

OPPGAVE 4.15: Ett

ord – mange betydninger

Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a

Mannen var høy�

Julen er en høytid�

Hesten spiser høy�

b

Oppgaven var lett�

Den bagen var lett�

Det er ikke lenge til flyet letter�

c

Det kan ikke stemme!

Vi stemmer ved valget�

Det var mange nydelige stemmer i dette koret�

d

Stort sett blir det riktig�

Har du sett bagen min?

Sett deg ned!

e

Dette er helt urettferdig!

Hun er min helt!

Jeg vil gjerne ha et helt brød�

52

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Vi har fått barn – men hvem skal være hjemme? OPPGAVE 4.16: Hvem

mener hva?

Skriv inn hvem som mener eller kan si dette: Roar, Anne-Lise, Steffen eller Kristina.

«Fedre bør ikke tvinges til å være hjemme�»

«Fedrekvoten er stor nok�»

«For oss er det praktisk at fedrekvoten utvides�»

«Det er positivt at kvinner har fått ammepauser�»

OPPGAVE 4.17: Preposisjoner

Sett inn preposisjoner som passer i teksten. Vi har fått barn, og jeg skal være hjemme jeg meg

8 måneder� Det gleder

� Når jeg er ferdig med min permisjon, skal mannen

min være hjemme 4 måneder� Han vil helst vente til datteren vår blir så stor at hun kan spise litt vanlig mat� Heldigvis får jeg ammepauser� Vi bor nærheten

jobben min, så da tar det kort tid

å svippe hjemom� Vi er på jakt etasje

ny leilighet� Den vi har, ligger

en tomannsbolig� Det er skikkelig upraktisk� Det er ikke

bare enkelt å få vogn og varer med seg en leilighet

andre

trappene� Helst vil vi ha

første etasje eller en blokkleilighet med heis�

53

L E K SJ O N 4 LIKESTILLING

Til slutt …

WRPWWDQNHNDUW

Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.

54

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Grammatikk Adverb I denne leksjonen skal dere arbeide med adverb. Adverbene har mange funksjoner, og vi deler dem i flere undergrupper. Begynn med å lese om adverb på side 117 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to. Lukk boka og snakk sammen om det dere har lest: Hva er et adverb? Hvilke undergrupper av adverb har vi? Hvordan lager vi adverb av adjektiv, og hvilken gruppe adverb tilhører disse ordene vanligvis? Hva er et setningsadverb? Hvilket setningsledd blir et adverb vanligvis? Gjør oppgavene sammen og diskuter svarene underveis. Etterpå kan dere gjøre oppgaver med adverb på nettressursen.

OPPGAVE G1: Finn

adverbene

Se på teksten på side 31 i tekstboka: «Eva forteller». Finn adverbene i teksten. Hvilken gruppe adverb hører de til? OPPGAVE G2: Hjem

eller hjemme?

Sett inn riktig stedsadverb i setningene. a her – hit

Kom

! Det er mye å gjøre

b hjem – hjemme Ola bor

fremdeles� Til helgen kommer den eldste

søstera hans hun har snakket om å flytte studiene� c ut – ute

Blir du med

i dag�

på besøk� Hun studerer i Oslo� Men når hun er ferdig med i dag? Vi skal på kino og etterpå på

kafé� Det er jo så varmt i dag, så kanskje vi kan sitte d inn – inne

Mamma, kan Ivar få være Det er så stygt vær ute!

hos meg?

?

55

L e k sj o n 4 LikestiLLing

oppgave g3: adjektiv

eller adverbial?

Sett kryss ved riktig alternativ. adjektiv

adverb

a For en kald dag! b Anna smilte vakkert, og ivan ble øyeblikkelig forelsket. c Du snakker godt for deg! d så gode kjøttkaker har jeg aldri smakt før! e Lille gunn kom gråtende nedover gata. f Jo da, jeg innrømmer at han har et vinnende smil. g stjernene lyser så fint. Det er en vakker kveld. h Han synger fryktelig falskt.

oppgave g4: tidsadverb

Sett inn tidsadverb som passer i tekstene. Noen av adverbene kan du bruke flere ganger. først a

etterpå

så

seinere

eva har flyttet mye.

seint

tidlig

da

bodde hun i Bergen. Da hun var seks

år, flyttet familien til Bodø. De bodde der i nesten tre år.

flyttet

de tilbake til Bergen. flyttet eva til kristiansand for å studere. traff hun Pedro. Pedro er argentiner, så etter studiene flyttet de til Argentina. b

Det er fredag. Oskar har mye å gjøre. heten, og

skal han rydde i leilig-

skal han handle. Han venter gjester klokka åtte, og

alt må være klart. Han skal lage mat. brød, og skal de få kaker og kaffe. c

skal de få fiskesuppe.

Jeg liker ikke at folk kommer for vil heller komme for en avtale.

skal gjestene få rekesmørpå kvelden

. Det er frekt, synes jeg. Jeg enn å komme for

til

56

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G5: Derfor

– likevel

Sett inn derfor eller likevel i den andre av setningene. Se eksemplet. Han liker ikke å gå på ski� Han reiser på fjellet sammen med familien�

Han liker ikke å gå på ski. Likevel reiser han på fjellet sammen med familien. a

Petter har kjøpt ny leilighet� Han trenger flere møbler�

b

Naboen ble skilt i fjor� Han ser etter en ny og litt mindre leilighet nå�

c

Naboen ble skilt i fjor� Han kommer til å bli boende i det store huset�

d

Den nye senga er altfor hard� Vi kommer ikke til å bytte den�

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Hvordan bruker du adverb?

Husk å begynne med en kort innledning. A

Likestilling Skriv et leserbrev om likestilling. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Få med hva du selv mener om likestilling i Norge, om likestilling mellom kvinne og mann og mellom etnisk norske og mennesker med utenlandsk opprinnelse. Begrunn synspunktene dine.

57

L E K SJ O N 4 LIKESTILLING

B

Kjønnsroller før og nå Skriv en tekst om kjønnsroller før og nå. Velg overskrift selv. Skriv ca. 100 ord. Hvorfor har rollene endret seg? Er det positivt eller negativt? For hvem? Begrunn synspunktene dine.

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Likestilling

A)

Før var alt mye bedre. Da kunne man komme hjem fra jobb, slenge beina på bordet og få ferdig middag. Da fiksa kjerringa opp, og vi mannfolk kunne ta livet med ro mellom 17.00 og leggetid. Da var rollene klare. Vi skulle være harde og tøffe og damene snille og oppvartende. Nå skal plutselig alle gjøre alt. Mannfolka skal være myke og følsomme, og kvinnfolka vil ha eget verktøyskrin! Nå er det bare stress. Først skal vi ut og tjene penger til hus og mat, og så rekker vi så vidt å sluke maten før vi må følge barna på fotball, ballett og svømming. Når det er slutt, må vi hjem og lage kveldsmat, legge unger, og så må vi pinadø vaske klærne selv. Alt dette gjør vi mens kjerringene skal ta videreutdanning, gå til frisøren, realisere seg selv … Nå har det gått for langt! Det var mye bedre før. Hans Hansen

LEKSJON 5 I FELLESSKAP

Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til ensomhet, fellesskap og frivillig arbeid • å diskutere betydningen av enkeltpersoners innsats både i og utenfor frivillige organisasjoner • å skrive korte tekster (referat/oppsummering) • grammatikk: determinativer • å skrive sammenhengende tekster om mennesker, frivillig arbeid eller ulike organisasjoner, blant annet ved å kombinere tekst og bilder

Sagt om fellesskap og menneskeverd OPPGAVE 5.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor? OPPGAVE 5.2: Logoene

Se på de ulike logoene: Hva heter de ulike organisasjonene? Diskuter organisasjonene. Hvilke er nasjonale? Hvilke er internasjonale? Kjenner dere til noen av disse fra før?

Ensomhet OPPGAVE 5.3: Ensomhet

A

Diktet Les diktet. Dette diktet har ikke rimord, men det har en rytme likevel. Lytt til teksten. Les diktet høyt for hverandre. Prøv å holde rytmen jevn.

B

Hva mener han? Snakk om diktet. Hva skjer i diktet? Hva tror du forfatteren av dette diktet vil fortelle leseren? Hva tenker du om ensomhet?

59

L E K SJ O N 5 I FELLESSK AP

Medborger og medmenneske OPPGAVE 5.4: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

I hvilke land ble ordet «medborger» først tatt i bruk?

b

Hva mener ungdommene fra Stavanger det vil si å vise solidaritet med andre mennesker?

c

Hva er drivkraften til et medmenneske, ifølge ungdommene fra Stavanger?

d

Hva mener ungdommer i India kjennetegner en god medborger?

e

Hva mener ungdommer i Egypt kjennetegner en dårlig medborger?

f

På hvilken måte skiller forklaringen fra ungdommene i Egypt seg ut?

OPPGAVE 5.5: Ord

og uttrykk

Uttrykkene under finnes i teksten. å å ta i bruk

å tilby

å påvirke

A

Finn ordet Finn uttrykkene i teksten.

B

Hva betyr de? Finn ut hva uttrykkene betyr.

C

Setninger Lag nye setninger med uttrykkene.

dukke å ta seg av

opp å bry seg om

60

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 5.6: Og,

eller, men, for, så

Sett inn riktig konjunksjon (bindeord) i setningene. a Ungdommene fra Stavanger har fått en vanskelig oppgave, prøver å gi et svar� b Medborger

de

medmenneske betyr ikke det samme�

c Det kan være vanskelig å forklare, språket vårt�

det er et ganske nytt ord i

d Du kan ikke bare tenke på deg selv

familien din�

e Hva betyr denne e-posten? Skal jeg komme på skolen, jeg bli hjemme? f Han brukte vanskelige ord,

hun klarte ikke å forstå hva han mente�

g Fredrik har problemer med øynene, h Skal vi gå framover i

skal

han må gå til øyelege�

bakover? Oppover

Hun var ikke på skolen i går,

nedover?

jeg så henne i byen i dag�

Fakta: Statsborger OPPGAVE 5.7: Statsborger

A

Spørsmål Snakk sammen om teksten: Hva betyr FN? Hvordan får de fleste statsborgerskap i Norge? Hvilke rettigheter har en statsborger i Norge? Hvordan kan man miste statsborgerskap i Norge?

B

Hva betyr det? Forklar disse ordene for hverandre: adopsjon

C

krav

oppfylt

verneplikt

innvilget

Finn ut! I teksten står det at man kan bli statsborger i Norge dersom visse krav er oppfylt. Finn ut mer om hvilke krav det er: www.udi.no Hvilke krav stilles? Hva synes dere om kravene? Er de for strenge, eller synes dere de virker greie? Begrunn meningene deres.

61

L E K SJ O N 5 I FELLESSK AP

«Mange bekker små gjør en stor å» OPPGAVE 5.8: Laila

og Arne

A

Fortell om Fortell om Laila og Arne: Hvordan tror dere de er? Prøv å beskrive dem ut fra tekstene. Hva gjør de? Hvorfor?

B

Skriv Skriv en kort tekst om Laila eller Arne.

OPPGAVE 5.9: Substantiv

A

Finn ordet Finn alle substantivene i det første avsnittet i intervjuet med Laila:

B

Bøying Står substantivene i entall eller flertall? Ubestemt eller bestemt form?

OPPGAVE 5.10: Flere

ordtak

Her er noen flere ordtak på norsk. Hva betyr de? Har dere tilsvarende ordtak på morsmålene deres? Smak og behag kan ikke diskuteres� Opp som en hjort – ned som en lort� Du trenger ikke gå over bekken etter vann� Det er bedre med en kråke i hånden enn ti på taket� Man skal ikke skue hunden på hårene�

62

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Mobbing OPPGAVE 5.11: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a Hva er mobbing? b Er mobbing noe som skjer fysisk eller psykisk? c Hvorfor er mobbing dyrt for samfunnet? d Hvilke krav stiller arbeidsmiljøloven til arbeidsplassene når det gjelder mobbing?

e Hvilke regler gjelder for skolen? f Hvilke arenaer er det vanskelig å kontrollere med hensyn til mobbing?

OPPGAVE 5.12: Finn

ordet

Arbeid sammen to og to. Finn verbet eller substantivet i teksten som tilsvarer verbet eller substantivet her. Se eksemplet. SUBSTANTIV

VERB

(en) mobbing

å mobbe

en opplevelse

å oppleve

en debatt en økning en reduksjon å produsere å informere (en) opprydning en kontroll

63

L E K SJ O N 5 I FELLESSK AP

OPPGAVE 5.13: Hva

A

betyr det?

Sett strek Sett strek mellom ord og riktig forklaring.

•

•

• utelukke • erte • utsette for •

• • • •

•

•

baksnakke fleipe med

forbigå

B

plage, komme med morsomme kommentarer om noen ikke legge merke til med vilje overse, gi noe til noen andre la noen måtte oppleve noe (ofte ubehagelig) si noe bak ryggen til noen, si noe negativt om noen som ikke er til stede tøyse med, spøke

Passiv Fyll ut med bli-passiv. Se eksemplet. Noen utelukker ham fra det sosiale nettverket på arbeidsplassen� Han

blir utelukket

fra det sosiale nettverket på arbeidsplassen�

Sjefen forbigår ham når hun deler ut arbeidsoppgaver� Han

av sjefen når hun deler ut arbeidsoppgaver�

Kollegaene baksnakker ham� Han

av kollegaene�

Kollegaene utsetter ham for taushet� Han

for taushet fra kollegaene�

Kollegaene erter ham� Han

av kollegaene�

Kollegaene fleiper med ham� Han

med av kollegaene�

64

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 5.14: Hva

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a

(2)

Det står i arbeidsmiljøloven som gjelder den for alle arbeidsplass�

b

(3)

Mobbing er fenomen gammelt, men nå det er ofte i nyhetene�

c

(2)

Det betyr at kan være mobbing enten fysisk eller psykisk, eller begge to�

d

(2)

Det ikke er bra å mobbe kollegaer, for blir det dårlig arbeidsmiljø da�

e

(3)

Mobbing koster samfunnet nesten 30 milliard fordi ikke kan folk gå på jobb på grunnen av mobbing�

f

(3)

For at skal vi kalle det mobbing, må være noe som skjer over tiden�

På vegne av venner OPPGAVE 5.15: På

A

vegne av venner

Spørsmål Svar på spørsmålene til teksten. a

Hva arbeider Kristoffer Schau med?

b

Hvorfor ville han skrive ei bok om begravelser?

c

Hvorfor tar han med seg en diktafon til begravelsen?

d

Hvorfor er han så nervøs?

e

Hvorfor setter han seg ikke forrest?

f

Hvorfor tror han at det kommer flere folk?

g

Hva het den avdøde?

h

Hvor mange personer kom i begravelsen?

L E K SJ O N 5 I FELLESSK AP

B

65

Hva synes dere? Diskuter disse spørsmålene: Kristoffer Schau gikk i mange begravelser, og han skriver om de fleste av dem i boka si. Hva synes dere om ideen hans? Hva tror dere han oppnådde med å gjøre dette? Likte dere tekstutdraget? Får dere lyst til å lese hele boka? Hvorfor / hvorfor ikke?

OPPGAVE 5.16: Setninger

Skriv setningene en gang til, men begynn med uttrykket. a

Han var arbeidsledig� På den tiden var han arbeidsledig.

b

Han bestemte seg for å gå i kommunale begravelser� Derfor

c

Han hadde med seg en diktafon� I veska

d

Presten kom for å hilse på Kristoffer� Før seremonien

e

Kristoffer ble veldig nervøs� Da

f

Organisten spilte en salme� Først

g

Presten holdt en tale om den avdøde� Så

66

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Til slutt …

Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen. WRPWWDQNHNDUW

67

L E K SJ O N 5 I FELLESSK AP

Grammatikk Determinativer Nå skal dere arbeide med en ordklasse som heter determinativer. Det som kjennetegner determinativene, er at de peker på eller bestemmer ordet som kommer bak. De står som ofest til et substantiv, men de kan også stå til adverb, adjektiv og verb. Vi skiller mellom den funksjonen disse ordene har når de står til et annet ord (da er de determinativer), og den funksjonen de har når de står i stedet for et substantiv (da er de pro-ord). Merk at ordet som bestemmes av determinativet, ikke alltid står der, men funksjonen er å bestemme ordet – ikke stå i stedet for det. Les først om determinativer på sidene 120–122 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to. Noen determinativer må vi bøye. Finn eksempler sammen og øv på bøyingen. Bruk ordbok slik at dere er sikre på at dere forstår alle ordene. Spør læreren hvis dere er usikre. Arbeid med oppgavene her i boka. Det er viktig at dere diskuterer svarene underveis. Etterpå kan dere lage 5 spørsmål hver om determinativer. Still spørsmålene til hverandre. Til slutt gjør dere oppgavene på nettressursen. Disse oppgavene arbeider dere med individuelt.

OPPGAVE G1: Mine,

dine, våre?

Sett inn riktig form av eieordene i setningene. a

min Jeg har tenkt å male huset til sommeren, men jeg vet ikke helt hvilken farge jeg skal velge� Favorittfargen er lysegrønn, men kona sier at hun ikke vil ha et lysegrønt hus�

b

din Er dette fotball? Du må passe bedre på tingene � Nå er det tredje gang jeg finner noe som er , i hagen min� Jeg er lei av det� Forrige gang var det sykkelen , eller var det rullebrettet ? Jeg husker ikke� Men finner jeg flere av ting inne hos meg, kaster jeg dem i søpla�

c

vår Jeg elsker hytta � Den ligger på en liten høyde ved et vann� Jeg elsker å sitte på terrassen og se utover vannet� Barna liker dessverre ikke så godt å reise på hytta� «Vi vil være hjemme sammen med vennene ,» sier de� Jeg håper at de skifter mening når de blir eldre� Det er hyggeligst når hele familien kan reise dit sammen�

68

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G2: Sin,

hans, hennes eller deres?

Sett inn riktig eieord av det personlige pronomenet til venstre. Husk å bøye sin (sin, si, sitt, sine). a han Ottar liker å reise på hytta b han Kona

når han har ferie�

pleier å reise til Spania i feriene�

c hun Eva sitter ofte foran TV-en med strikketøyet d de

om kvelden�

De prøver å være mye sammen med barnebarna

e han Jeg har alltid vasket klærne hjemmefra og må vaske klærne f hun Mannen ryggen

�

, men nå har han flyttet selv�

vil ikke at hun skal bære noe� Hun kan skade , sier han�

g de

For tre år siden flyttet de alle sparepengene til en annen bank� Den forrige banken ville ikke gi dem lån til å kjøpe ny bil�

h de

Foreldrene skal betale for bryllupet , så Anna og Peter kan spare pengene til å kjøpe ny leilighet�

i

han Han har tenkt å ta pappapermisjon� Arbeidsplassen ordninger, og han får være hjemme med barnet

har gode i fire måneder�

OPPGAVE G3: Kvantor

Sett inn en kvantor som passer i setningene. Kanskje det er flere muligheter? a

Eva har

b

Jeg kjenner ikke

c

Det er

d

Kan jeg få låne

sukker?

e

Kan jeg få låne

egg?

f

Det er

g

Her, du kan få

h

venner� som liker lutefisk� deltakere i år enn i fjor�

kaffe igjen på kanna� Skal jeg sette på

?

av eplet mitt� avisa er full av sportsnyheter� Jeg gidder ikke å lese den i dag�

i

Er det greit om jeg tar

j

Vi vil gjerne starte et nytt kurs, men vi har ikke

k

Peter og Anna har fått ny jobb,

l

Nå har han spist

ost? deltakere� to� sjokoladen� Igjen!

69

L E K SJ O N 5 I FELLESSK AP

Setninger: Skjema for helsetninger I leksjon 2 arbeidet dere med setningsledd. Begynn med å repetere dette: Hvilke setningsledd har vi? Hva heter de? Når brukes de? Deretter går dere videre og leser sammen to og to om skjema for helsetninger på side 128 i minigrammatikken. Gjør oppgaven under sammen. Lag gjerne flere setninger som dere kan sette inn i skjemaet.

OPPGAVE G4: Inn

i skjemaet

Skriv setningene inn i skjemaet. a

Kari og Ola skal ikke flytte til London likevel�

b

På fredag skal Eva og John gifte seg�

c

Hun har termin 3� oktober�

d

Pedro har ikke søkt om pappapermisjon ennå�

e

Kommer du på fotballkampen i kveld?

f

Har du truffet mannen min?

g

Han har skrevet en lang e-post til kusina si i Florida�

h

I påsken skal jeg bare slappe av�

FORFELT S/A

V1

MIDTFELT S/A

V2

SLUTTFELT O/A

70

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også arbeidet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Har du brukt determinativer i teksten din?

Husk å oppgi kilder. A

En god handling Skriv en tekst om en person eller en hendelse som har gjort inntrykk på deg. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord.

B

Frivillig arbeid Skriv en tekst om frivillig arbeid. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord. Finn gjerne informasjon på nettet eller lag et intervju med en som driver med frivillig arbeid. Hvis du ikke kjenner noen som driver med frivillig arbeid, kan du konstruere et intervju. Hva er bra? Hvorfor driver folk med det? Hvilke ulike ting kan man gjøre?

C

Ulike organisasjoner Skriv en tekst om en frivillig organisasjon. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord. Hva driver organisasjonene med? Hvor mange medlemmer har de? Sett gjerne inn bilder og logoer.

71

L E K SJ O N 5 I FELLESSK AP

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

C)

Det finnes mange frivillige organisasjoner i Norge. Noen organisasjoner driver arbeid lokalt og nasjonalt, andre internasjonalt. Jeg har valgt å skrive en kort tekst om den internasjonale organisasjonen Leger uten grenser. Leger uten grenser ble stiftet i 1971 og har sitt hovedkontor i Genève. Det er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Organisasjonen driver prosjekter i mer enn 60 land. De arbeider for at alle mennesker skal få rett til medisiner, og de er kjent for sine mobile klinikker. Helsepersonell som jobber for Leger uten grenser, arbeider under vanskelige forhold og stor nød. Denne organisasjonen skiller seg fra mange andre internasjonale organisasjoner ved at lønningene til alle ansatte holdes lave. På nettsiden til organisasjonen kan dere lese historier fra ulike deler av verden (www.msf.org). Organisasjonen får de fleste midlene sine fra private givere (ca. 80 %), men de får også noe tilskudd fra statlige institusjoner og større selskaper. Dette sikrer at organisasjonen kan være uavhengig. I 2006 ble Leger uten grenser tildelt TV-aksjonen. Det året ble det samlet inn rundt 200 millioner kroner. I 1999 fikk organisasjonen Nobels fredspris for sin «banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter». Kilder: www.leger-uten-grenser.no, www.wikipedia.org, www.snl.no

LEKSJON 6 VELFERDSSTATEN Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til velferdsstaten • å fortelle om egne erfaringer og forventninger til en velferdsstat • å diskutere forholdet mellom private og offentlige tjenester i Norge og i andre land • å skrive og framføre en tale • grammatikk: subjunksjoner • å skrive sammenhengende tekster om velferd, skatt og demokrati hvor du uttrykker meninger og utveksler informasjon

Sagt om demokrati og velferdsstat OPPGAVE 6.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor? OPPGAVE 6.2: Hva

betyr det?

Forklar disse ordene/uttrykkene for hverandre: demokrati

velferdsstat

sosial og økonomisk utjevning

Velferdsstaten Norge OPPGAVE 6.3: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? Det kan være støtte til utdanning eller trygder ved sykdom�

b

? Nei, det er gratis�

c

? Nei, det kan variere fra stat til stat�

73

L E K SJ O N 6 VELFERDSSTATEN

d

? Velferdsstater forbindes ofte med sosialistiske eller sosialdemokratiske partier�

e

? De diskuterer ofte hvilke oppgaver staten skal løse, og hvilke oppgaver private aktører kan ta seg av�

OPPGAVE 6.4: Ordlaging

Del opp ordene og diskuter hva de betyr. Forandrer betydningen til det enkelte ordet seg i sammensetningen? Hvordan? velferdsstat

fellesgoder

problemstilling

sykehus

dagligtale

helsetjenester

velferdsoppgaver

barnehage

OPPGAVE 6.5: Hva

A

betyr det?

Sett kryss Finn verbene til venstre i teksten. Velg en ordforklaring som passer med teksten. a å sørge for

  

å garantere å være trist å trenge

b å yte

  

å gi ute å forstå

c å variere

  

å skifte, å være forskjellig å ha mange varer å gå forskjellige veier

d å sikre

  

å forsikre å betale å sørge for

e å løse

  

å frigjøre å utføre å reparere

74

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

B

Bøying Bøy verbene: å yte, å støtte, å variere, å sikre, å løse INFINITIV

C

PRESENS

PRETERITUM

Setninger Lag setninger med verbene.

Takketale til bestefar! OPPGAVE 6.6: Takketalen

A

Sammendrag Gjenfortell innholdet i «Takketale til bestefar» for hverandre.

B

Spørsmål Lag fem spørsmål til teksten og still spørsmålene til hverandre.

PRESENS PERFEKTUM

75

L E K SJ O N 6 VELFERDSSTATEN

OPPGAVE 6.7: Riktig

ordklasse

Skal du bruke verbet eller substantivet? Velg riktig alternativ. et valg – å velge Hver eneste dag må vi treffe valget | valg | velge� Noen ganger er det lett velger | velge | å velge, andre ganger er det vanskelig� Man skal for eksempel velge | valget | valgte utdanning, partner og bosted� Noen valgte | velger | valg å få barn, andre foretrekker å leve uten� Alle valgte | velger | valgene får konsekvenser� Når du velger | valgt | velge noe, valg | velg | velger du bort noe annet� en lærer – å lære Da jeg var liten, hadde jeg problemer med lærer | lære | å lære matematikk� I 3� klasse fikk jeg en flink lærer | lærte | lære, og da gikk det mye bedre� Jeg lære | lærer | lærte fort og begynte å trives bedre på skolen� Nå er jeg lære | lærere | lærer selv� Det er fantastisk å se hvor fort barn lærer | lærere | lærte� en rett – å rette Jeg er lærer� Jeg rett | rette | retter prøver hver dag� Når elevene har tester, har de rettet | rett | rette på tilbakemelding� en behandling – å behandle Min bestemor er syk� Hun får behandling | behandlingen | behandle� Jeg tror det går bra med henne� De ansatte på sykehuset behandlet | har behandlet | behandling henne bra, og jeg tror hun er fornøyd� Hun sier ikke så mye� Hun sier bare at hun håper at behandling | behandler | behandlingen virker� OPPGAVE 6.8: Tale

A

Skriv en tale Tenk deg at du skal holde en kort tale om Norge, enten for slekt, venner eller kollegaer. Det trenger ikke å være en takketale. Skriv talen. Har en tale spesielle kjennetegn som du må tenke på?

B

Hold tale Fremfør talen i klassen.

76

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Folketrygden OPPGAVE 6.9: Finn

setningene

Finn setninger i teksten som betyr omtrent det samme som setningen under. a

Folketrygden er en viktig del av velferdsstaten�

b

Folk som er bosatt i Norge eller arbeider her, må være medlemmer av folketrygden�

c

Nav administrerer folketrygden�

d

Trygdeytelser og sosialhjelp er ikke det samme�

e

Hvor mye man får utbetalt fra folketrygden, kommer an på hvor mye man betaler eller har betalt inn til folketrygden�

f

Politikerne har brukt lang tid på å utvikle folketrygdens lover og regler�

g

Sosialhjelpen er ikke en del av folketrygden� Pengene til sosialhjelp bestemmes hvert år gjennom statsbudsjettet�

OPPGAVE 6.10: Trygdeordninger

Studer tabellen sammen: Hvilken lov mener dere er viktigst? Hva vet dere om tilsvarende lover i andre land? OPPGAVE 6.11: Vokabular

Finn disse ordene i teksten og forklar hva de betyr. a

pliktig:

b

samordne:

c

vedta:

d

behovsprøve:

e

bevilge:

77

L E K SJ O N 6 VELFERDSSTATEN

Fakta: Nav OPPGAVE 6.12: Nav

Arbeid sammen to og to eller i grupper og finn ut: Hva er «Nav»? Gå inn på www.nav.no og finn ut hva de jobber med, og hva du kan få hjelp til.

Pensjon OPPGAVE 6.13: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hvem kan få uførepensjon?

b

Hvem kan få alderspensjon?

c

Hva er den viktigste årsaken til at ordningen med pensjon må forandres?

OPPGAVE 6.14: Pensjon

i andre land

Diskuter livet som pensjonist i andre land dere kjenner til. Dere kan for eksempel snakke om alder, inntekt, sosiale aktiviteter, velferdsgoder og boligtype.

Einar Gerhardsen OPPGAVE 6.15: Spørsmål

Svar på spørsmålene. a

Hva menes med uttrykket «å fordele godene likt»?

b

Hvorfor tror du Gerhardsen valgte å bo i en blokkleilighet?

c

Hvem er statsminister i Norge i dag?

d

Hvilket politisk parti tilhører statsministeren?

e

Hvis du hadde vært statsminister i Norge en dag, hva ville du gjort da?

78

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Hvordan finansieres velferdsstaten? OPPGAVE 6.16: Hva

betyr det?

Sett kryss ved riktig forklaring. a

å kreve inn penger

  

å gi penger å be om penger å låne penger

b

å kontrollere adferden

  

å påvirke oppførselen til andre å bestemme hvor noen skal reise å sjekke om alle har betalt nok skatt

c

å vedlikeholde veier

  

å sjekke om noe veier like mye å passe på at veiene er gode nok å kontrollere trafikken på veiene

d

å utføre en tjeneste

  

å sende ut varer å yte service å tjene penger

OPPGAVE 6.17: Jeg

mener at …

Lag en diskusjon om skatt: Mye av myndighetenes inntekter kommer fra skatter og avgifter. Det er ikke bare i Norge at det er slik. Myndighetene i mange land skaffer seg inntekter på denne måten. Snakk sammen i grupper på fire. A og B: Dere skal være for skatt. C og D: Dere skal være mot skatt. Før dere begynner å diskutere, kan dere sitte sammen to og to og finne argumenter som støtter det synet dere skal ha. ARGUMENTER FOR

ARGUMENTER MOT

L E K SJ O N 6 VELFERDSSTATEN

79

OPPGAVE 6.18: Leserbrev

Skriv et kort leserbrev om ett av disse temaene. A

Bompenger I dag er det bompengeavgift inn til mange av de største byene, og mange nye veiprosjekter betales delvis gjennom bompenger. Nå skal det bygges en ny vei i nærheten av der du bor. Den nye veien skal delfinansieres av bompenger. Skriv et leserbrev der du diskuterer den nye veien og/eller bompenger generelt.

B

Velferdsstaten For at velferdsstaten skal fungere, er vi avhengige av at folk er i jobb og betaler skatt. Hvis for mange mennesker hever trygd, vil det bli vanskelig å opprettholde systemet. Skriv et leserbrev der du forklarer hva du mener er viktig for at det norske velferdssystemet skal overleve inn i fremtiden.

OPPGAVE 6.19: Pondus

Tegneseriefiguren Pondus dukket første gang opp i 1996� I 2000 hadde figuren blitt så populær blant publikum at den fikk sitt eget blad� Pondus tegnes av Frode Øverli� Han begynte som tegneserietegner allerede mens han gikk på ungdomsskolen� I mange år tegnet han for humorbladet Pyton, men etter at Pondus-serien slo gjennom, har han konsentrert seg mest om den� Pondus handler om den fotballgale Pondus og den like fotballgale kameraten hans, Jokke� Pondus arbeider først som bussjåfør og seinere som bartender i sin egen bar� Han er gift med Beate og har to barn (Påsan og Sneipen) og en meget spesiell hund som heter Bjarne� Jokke arbeider ikke i begynnelsen av serien� Han bor hjemme hos den svært overvektige moren (som alltid går i badekåpe) og stefaren, en tysk dverg med merkelige fantasier� Jokke lever av arbeidsledighetstrygd, som hovedsakelig brukes til å kjøpe pizza og øl�

Arbeid sammen i grupper: Hva snakker Pondus og Jokke om i denne stripen? Har dere hørt om Pondus før eller lest Pondus før? Hva synes dere om serien? Leser dere tegneserier? Hvilke? Ta med dere en tegneserie dere liker godt, og vis den til resten av gruppen. Forklar hva serien handler om, og hva dere liker / ikke liker ved serien.

80

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Til slutt … Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.

WRPWWDQNHNDUW

81

L E K SJ O N 6 VELFERDSSTATEN

Grammatikk

Subjunksjoner Subjunksjoner er bindeord. De binder sammen en leddsetning med en helsetning. Leddsetningen blir et setningsledd i helsetningen. Dere skal arbeide med leddsetninger i leksjon 7. I denne leksjonen skal dere fokusere på hva en subjunksjon er, og hva de forskjellige subjunksjonene betyr. Les først om subjunksjoner på sidene 123–124 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to. Still spørsmål til hverandre: Hvilke grupper har vi av subjunksjoner? Hva betyr de (bruk ordbok)? Har noen av dem liknende betydning som et setningsadverb? Gjør oppgavene sammen og diskuter svarene underveis. Spør læreren hvis dere er usikre. Etterpå kan dere gjøre flere oppgaver på nettressursen. De oppgavene kan dere gjøre individuelt.

OPPGAVE G1: Finn

subjunksjonene

Se på teksten på sidene 50–51 i tekstboka: «Folketrygden». Finn subjunksjonene i teksten. Hvilken subjunksjon er det flest av? OPPGAVE G2: At

eller om?

Sett inn at eller om i setningene under. a

Skal du ikke spørre

b

Han lurer på

c

Han sier

han ikke tjener så mye�

d

Jeg tror

Ove prøver å lure meg�

e

Har du hørt

f

Jeg synes

det er veldig urettferdig�

g

De vil vite

det er eksamen i morgen�

h

Ivan mener

i

Velferdsstaten skal sørge for

j

Vet du

k

Har du hørt

han kommer på festen i morgen? alle må betale skatt�

Pettersen har vunnet i lotto?

politikerne i Norge prater for mye� alle har det bra�

han har hørt noe om den nye jobben? vi skal på kino i dag?

82

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G3: Fredag

klokka 15 …

Sett inn subjunksjonene på rett sted i teksten. før

fordi

da

selv om

etter at

hvis

onkel Severin tjente mye og var veldig gjerrig, var han en rik mann� han døde, var vi alle veldig spente� Hvem kom til å arve alle pengene hans? Han hadde ingen barn, bare oss nevøene og niesene� Advokaten hans innkalte oss til et møte to uker onkel Severin var begravet� vi ønsket å arve noe, måtte vi i alle fall møte opp, hadde onkel Severin bestemt� møtet skulle være på onkels hytte langt oppe på fjellet, var alle på plass på toget dit fredag ettermiddag� helgen var slutt, skulle vi alle få en stor overraskelse, men det visste vi jo ikke da�

OPPGAVE G4: Som

Bind setningene sammen ved hjelp av som. Noen ganger er som obligatorisk, andre ganger kan det sløyfes. a

Jeg trenger en ferie� Den varer i en hel måned�

b

Jeg kjenner mannen� Han bor i det gule huset�

c

Jeg trenger boka� Du lånte den av meg i forrige uke�

d

Kjenner du den jenta? Hun sitter der borte�

e

Har du sett den nye bilen? Jeg kjøpte den for tre dager siden�

f

Fatene står i skapet� Skapet står til venstre for bokhylla�

g

Heldigvis har hun en bror� Han er lege�

L E K SJ O N 6 VELFERDSSTATEN

83

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Bruk minst to som-setninger.

Skriv et utkast før du skriver ferdig teksten.

A

Demokrati I likhet med mange andre land er Norge et demokrati. Vi har ytringsfrihet, trosfrihet, stemmerett, likestilling, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Skriv en tekst om hva demokrati betyr for deg. Gi gjerne eksempler og begrunn synspunktene dine. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord.

B

Mitt møte med velferdsstaten Skriv en tekst om den norske velferdsstaten. Ta utgangspunkt i modellen i tekstboka på side 47 og skriv om noe du synes er viktig. Sammenlikn gjerne med andre land. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord.

C

Mitt drømmesamfunn Beskriv ditt drømmesamfunn. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord.

84

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Mitt drømmesamfunn

C)

I mitt drømmesamfunn er det ca. 20 grader og sol hele året. Det er ikke for varmt og ikke for kaldt. Menneskene er snille og gode mot hverandre, og ord som rasisme, papirløse, terror, dokumentasjon og poteter finnes ikke. Alle får varm mat minst én gang om dagen (gjerne noe som er godt krydret med koriander, hvitløk, chili og ingefær). I mitt drømmesamfunn legger man ikke på seg av is og sjokolade. Man får ikke kols av sigaretter og heller ikke kreft av et glass vin. I mitt drømmesamfunn får alle jobb, ingen blir alvorlig syke, og alle har minst tre gode venner og en flott kjæreste. Folk kan reise dit de ønsker, bo der de trives best, og alle har råd til å kjøpe egen bolig. Det finnes ikke herskesyke og grådige mennesker. Viking taper ikke fotballkamper. I mitt drømmesamfunn er det musikk og konserter overalt. Folk danser som de vil, og ingen blir baksnakket, ledd av eller hvisket om. I mitt drømmesamfunn er ingen ensomme, og livet er en fest. I mitt drømmesamfunn er det godt å være – for alle. Vil du bli med?

LEKSJON 7 UTDANNING

Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til egen skolegang og skolesystemet i Norge • å få en oversikt over utdanningstilbud og skolehverdag • å fortelle om egne valg, erfaringer, interesser og drømmer når det gjelder skole og utdanning • å finne informasjon, både i tekstboka og på Internett, om kompetansevurdering og muligheter for etter- og videreutdanning • å lese og forstå et offentlig dokument og en avisartikkel • grammatikk: ordstilling • å skrive sammenhengende tekster om skole og utdanning ved å uttrykke egne meninger, erfaringer og drømmer

Sagt om utdanning OPPGAVE 7.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor?

Saynab – Min historie OPPGAVE 7.2: Saynab

– Min historie

A

Spørsmål Lag fem spørsmål til teksten og still spørsmålene til hverandre.

B

Hva forteller Saynab? Skriv setningene i indirekte tale. «Jeg skulle gå i niende klasse�» Hun forteller at

86

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

«Jeg gikk alene til skolen�» Hun forteller at «Damen i leiligheten lærte meg å glatte ut håret�» Hun «Jeg gikk til rektors kontor�» «Rektor var snill�» «Jeg måtte skrive navnet mitt på tavla�» «Spagetti lærte meg alt om den nye skolen�» «Vi hadde det fint i klassen�»

OPPGAVE 7.3: Adjektiv

Sett inn adjektivene i teksten. Noen av adjektivene kan du bruke flere ganger, men du må bruke alle minst én gang. Husk riktig bøying. vanskelig ny stor elektrisk brun krusete nervøs snill forskjellig tynn Saynab kom til Norge i 1978� Etter noen år får hun flytte til en fosterfamilie� Hun må begynne på skole, og hun er veldig � Hun går alene til skolen� Hun tenker på hvordan hun ser ut� Før hadde hun , hår, men nå har hun farget håret� Hun har også lært å bruke hårruller og tang for å glatte ut håret� Det hjelper på selvtilliten hennes� Idet hun kommer til skolen, går hun først til rektors kontor� Hun synes at han er � Han følger henne til klasserommet� Der er det elever fra mange land� Hun må skrive navnet sitt på tavla, men det går bra� Hun får ei venninne i klassen� Den venninna kommer fra Somalia� Saynab kaller henne for Spagetti fordi hun er så � Saynab liker seg på den skolen� Hun føler at klassen er som en familie�

OPPGAVE 7.4: Fra

preteritum til presens

Les teksten om Saynab høyt for hverandre i presens. «Abdi skal gå på barneskolen, mens jeg skal gå i niende klasse på Holmlia skole� Noen i familien vi bor hos, følger Abdi den første skoledagen, men jeg går aleine til skolen, som er et koselig hus i gulbrun stein� Jeg går den lange trappa opp mot skolegården� På toppen blir jeg stående og se meg rundt� Det er et fint sted�» (Fortsett!)

Synes dere teksten forandrer seg? Hvis ja, hvordan?

87

L E K SJ O N 7 UTDANNING

Obligatorisk grunnskole OPPGAVE 7.5: En

ukeplan

Arbeid sammen to og to. Alle elever i grunnskolen får en ukeplan hver uke. Foreldrene kan følge opp skolearbeidet til barna blant annet ved hjelp av ukeplanen. Her er et eksempel på en ukeplan. Hva synes dere om innhold, oppsett og informasjonen den gir? Hva er informasjon til foreldrene, og hva er informasjon til elevene? Finn tre ting dere synes er bra ved planen, og tre ting dere ikke liker ved den. Sammenlikn med de andre i klassen.

Ukeplan for klasse 9B, Storåsen skole Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Ma­e: Geometri (kap. 7)

Naturfag: Fysikk (astronomi) – himmellegemer (s. 33–37)

Naturfag: Fysikk (astronomi) – avstand i rommet (s. 37–40)

Tur l Veand. Bussen går 0830 – presis! Møt på skolen 0820. Retur 1400. Ta med noe varmt å drikke og varme klær. Kle deg eer været! Det er ikke lla med godteri, chips eller brus.

Engelsk: Gloseprøve (se ark). Husk underskri— på forrige ukes prøve.

Norsk: Realismen. Vi skal begynne på realismen denne uka. Vi arbeider med kapiel 6 i lieraturhistorien.

Samfunnsfag: Fordeling (s. 45–53) Valgfag: Se egen plan

Kroppsøving: Det blir engelsk i stedet for kroppsøving på grunn av turen på torsdag. Vi arbeider med verb.

Norsk: Vi lager lesegrupper og begynner å lese. Du kan velge mellom fire romaner fra realismen.

Norsk: Lesegrupper Samfunnsfag: Fordeling (s. 53–55)

Gruppe A: Mat og helse Gruppe B: Musikk Gruppe C: Håndarbeid

Lekser Engelsk: (l fredag) gloseprøve eget ark, 5 sterke verb Ma­e: Oppgavene 13–20 Norsk: Tekst om realismen (itslearning) – 100 ord

Naturfag: Les sidene 33–37 Samfunnsfag: Les sidene 45–53, oppgave 24 (leveres på itslearning)

Norsk: Les minst 2 kapitler i romanen du valgte.

Ma­e: Innføring oppgavene 21–26

Informasjon: – Alle niendeklassene skal på tur l Veand på torsdag. Engelsk torsdag flyes l mandag. De andre fagene denne dagen går ut. Foreldre som ønsker, kan delta på turen. De må kjøre i egen bil. Turen er et sosialt ltak for å styrke samholdet på trinnet. – Det blir felles foreldremøte for alle niendeklassene om tre uker, 13. november. Rektor vil blant annet informere om medieteket, kanna og bruk av mobiltelefon i skoleden. Jeg kommer lbake med mer informasjon om dee. Mvh Eva Sørgård (kontaktlærer 9B)

88

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 7.6: Fri

A

fra skolen?

Leseforståelse Arbeid sammen to og to. Les teksten og svar på spørsmålene.

PERMISJON – INFO PÅ INTERNETT

Adgangen til å søke permisjon

Opplæringsloven § 2-11 inneholder bestemmelsene om elevpermisjon. Her heter det: Når det er forsvarlig, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to uker. [---] Permisjon er ikke en rettighet for den enkelte. Ved innvilget permisjon fraskriver eleven (eller foreldrene på elevens vegne) seg retten til offentlig grunnskoleopplæring for en periode tilsvarende lengden av fraværet.

Permisjonslengde

Opplæringslovens grense for maksimal permisjonstid er ufravikelig. Det betyr at ingen kan innvilges permisjon med varighet utover 2 uker (10 skoledager). [---] Opplæringsloven gir ingen begrensning for hvor mange ganger permisjon kan innvilges. [---] anbefaler at elever normalt ikke skal kunne gis permisjon oftere enn hvert tredje år.

Forsvarlighet

Før permisjon innvilges, skal rektor foreta en vurdering av om det er forsvarlig i forhold til elevens opplæring å la ham/henne være borte fra skolen i det aktuelle tidsrommet. [---] Vurderingen av forsvarlighet bygger til en viss grad på skjønn. Utdanningsdirektoratet har tilkjennegitt at en ønsker at skolene legger opp til en streng vurderingspraksis på dette området.

Utenlandsopphold

Opplæringsloven gjelder ikke utenfor «rikets grenser». Retten og plikten til grunnskoleopplæring vil derfor ikke gjelde for elever som oppholder seg i utlandet. Permisjonssøknader for utenlandsopphold skal likevel behandles på vanlig måte. For utenlandsopphold av mer enn to ukers varighet, skrives eleven ut av skolen. Når og hvis eleven kommer tilbake, meldes han/hun inn igjen ved skolen på vanlig måte. Dersom det er ledig kapasitet, vil eleven kunne få tilbake plass i sin opprinnelige klasse. Eleven kan imidlertid ikke gjøre regning med at skolen tilbyr ekstra undervisning for å ta igjen for undervisning som er «tapt» i fraværsperioden.

Ugyldig fravær

Dersom foresatte velger å reise, enten uten å ha søkt om permisjon eller uten å ha fått innvilget (hele) søknaden, vil eleven få ugyldig fravær for den delen av søknaden som ikke er innvilget. Vedtaksmyndighet Det er rektor ved den enkelte skole som behandler og avgjør søknader om permisjon.

Søknad/søknadsfrist

Søknader om permisjon skal sendes skolen senest én måned før permisjonen skal starte. [---] Ved søknad om permisjon benyttes eget skjema som fås på skolen. Eventuelle spørsmål om ordningen kan rettes til skolen v/rektor.

Klageadgang

Når rektor tar stilling til en søknad om permisjon, er dette et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr bl.a. at søker kan klage på vedtaket. Vedtaket skal derfor inneholde informasjon om klageadgang og klagefrist. Fylkesmannen er klageinstans for klage på vedtak etter opplæringsloven. (Klippet fra: http://www.stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Skole-og-utdanning/Elevpermisjoner/ – passasjer hentet fra lovteksten er egentlig på nynorsk, men er her oversatt til bokmål)

B

Spørsmål a Hvor lenge og hvor ofte er det mulig å få permisjon fra skolen? b Hvilke konsekvenser har det om du tar barnet ditt ut av skolen uten permisjon?

89

L E K SJ O N 7 UTDANNING

c Du har lyst til å reise på ferie til Spania i tre uker� Du har en sønn i 3� klasse� Hva må du gjøre? d Familien din må reise til opprinnelseslandet deres i fire uker� Dere har to barn i grunnskolen� Hva bør dere gjøre? e Du har søkt om permisjon for dattera di i 3� klasse� Rektor har avslått søknaden� Rektor mener at hun ikke kan få permisjon fordi hun hadde permisjon i 1� klasse også� Hva gjør dere?

B

Skriv Skriv et kort brev til skolen og søk om permisjon i 10 dager for ditt barn på 12 år. Forklar hvorfor dere ønsker permisjon.

Tanker om skolen i Norge OPPGAVE 7.7: Jeg

mener at …

Lag en diskusjon om karakterer. I de fleste land får elevene karakterer fra de begynner i 1. klasse, men slik er det ikke i Norge. Her begynner vi med karakterer i ungdomsskolen. Snakk sammen i grupper på fire. A og B: Dere skal være for karakterer i barneskolen. C og D: Dere skal være mot karakterer i barneskolen. Før dere begynner å diskutere, kan dere sitte sammen to og to og finne argumenter som støtter det synet dere skal ha. Her er noen tips: + Barna trenger karakterer for å arbeide� De blir late hvis de ikke får karakterer� – Barn vil gjerne lære� Det er opp til læreren, ikke karakterene, å få barna interessert� osv. ARGUMENTER FOR

ARGUMENTER MOT

90

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 7.8: E-post

Skriv en e-post. Skriv en e-post til en venn i et annet land og fortell om skolen i Norge. Du kan for eksempel fortelle om skoleplikt, disiplin, karakterer, fag, arbeidsmåter og SFO.

Videregående skole OPPGAVE 7.9: Leddsetning

først

Skriv om setningene slik at leddsetningen kommer først. Eksempel: Du skaffer deg kompetanse når du går på skole�

Når du går på skole, skaffer du deg kompetanse. Man kan søke yrkesfag eller studiespesialiserende fag når man søker på videregående skole� Mange går videre til universitetet etter at de er ferdige med videregående skole� Man kan ta ett ekstra år på videregående hvis man ønsker å få studiekompetanse� Pedro begynte i 2� klasse på videregående da han kom tilbake til Norge� Det kan være vanskelig å velge riktig når man skal begynne på videregående� Det kan være vanskelig å komme inn på elektrofag fordi det er ganske få plasser der�

OPPGAVE 7.10: Hva

har de valgt?

Skriv om setningene med fordi eller derfor. Eksempel: Anna vil bli jordmor� Derfor har hun valgt helse- og sosialfag�

Anna har valgt helse- og sosialfag fordi hun vil bli jordmor. Pedro vil bli rødruss� Derfor har han valgt studiespesialiserende� Einar har valgt studiespesialiserende fordi han ikke vet hva han vil bli� Otto skal studere medisin� Derfor har han valgt studiespesialiserende med realfag�

L e k sj o n 7 UtDAnning

karl har lyst til å bli gullsmed. Derfor har han søkt på design og håndverk. Renata skal ta studiespesialiserende med fordypning i språk fordi hun vil bli tolk. Ahmed tenker på snekkeryrket. Derfor har han søkt på bygg- og anleggsteknikk.

Fakta: Lærlinger oppgave 7.11: spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hva er den vanligste måten å få et fagbrev eller svennebrev på?

b

Hva er et lærefag?

c

Hva betyr det «å gå i lære»?

d

Hva er en lærling?

e

Hva kan være vanskelig når en vil bli lærling?

f

Hvem kan bli lærling?

Livet på videregående skole oppgave 7.12: spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hvilket fag studerer Dominika?

b

Hva trives hun best med?

c

Hvor lenge har hun vært i norge?

d

Hva synes hun er vanskelig?

e

nevn et yrke du kan få etter dette studiet.

91

92

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Grunnskole og videregående utdanning i voksen alder OPPGAVE 7.13: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hvorfor er fagene i grunnskoleopplæring for voksne delt opp i moduler?

b

Hvilke fag har man rett til å få ta i grunnskoleopplæring for voksne?

c

Hvorfor er det viktig å få vurdert realkompetansen sin før man begynner på videregående opplæring som voksen?

d

Hvilken dokumentasjon må man ha for å kunne studere på universitet eller høyskole?

OPPGAVE 7.14: Hva

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a (2)

For å få vitnemål fra grunnskolen må man har fem fager�

b (2)

I dag formell kompetanse er viktig for få jobb�

c (2)

Han ikke har bestemt hvilket yrke som vil han ha�

d (1)

Det er mulig skifter studieretning underveis�

e (3)

Alle som vil de studere på universitetet, må har generell studiekompetansen�

93

L E K SJ O N 7 UTDANNING

Videreutdanning OPPGAVE 7.15: Hva

A

betyr det?

Synonymer Hva betyr omtrent det samme? Sett strek.

• forandre • arrangere • ønske • finnes • kreve • hele tiden •

• • • • • • •

noen ganger

B

ha lyst til av og til eksistere, være kontinuerlig avholde, organisere endre forlange

Antonymer Hva betyr omtrent det motsatte? Sett strek.

• etter • over • noen • ta • forandre • voksen

• • • • • •

mange under barn bevare gi før

94

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 7.16: Jeg

mener at …

Lag en diskusjon om å lære norsk. I Norge er det nå obligatorisk å ta 600 timer norskopplæring (550 norsk + 50 timer samfunnsfag) for innvandrere som ønsker å søke om permanent oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. De som har rett til slik opplæring, slipper å betale, men de som ikke har rett, må betale. De som må betale, trenger bare 300 timer. A og B: Dere mener at det er nødvendig å lære norsk når man kommer til Norge. C og D: Dere mener at det ikke er nødvendig å lære norsk når man kommer til Norge. Før dere begynner å diskutere, kan dere sitte sammen to og to og finne argumenter som støtter det synet dere skal ha. Her er noen tips: + Det er viktig å lære språket slik at man kan delta i samfunnet� – Det er mer praktisk å snakke engelsk� Alle snakker engelsk� osv. ARGUMENTER FOR

ARGUMENTER MOT

95

L E K SJ O N 7 UTDANNING

Universiteter og høyskoler OPPGAVE 7.17: Fag

A

på universitetene

Leseforståelse Les avisartikkelen og svar på spørsmålene.

Fag på universitetene Skal du studere til høsten?

Ved flere universiteter forsvinner fag, som tysk, fransk og allmenn språkvitenskap. Universitetene klarer ikke å holde på alle studiene lenger. Studentene er mindre ivrige etter å studere språk enn før. Universitetet NTNU i Trondheim hadde 3600 studenter på språk og andre humanistiske fag i 2006. I fjor var det 500 færre studenter på disse studiene. – Vi må kutte 15 millioner kroner. Vi prøvde først å slutte med små emner. Nå må vi kutte større fag. Vi får ikke et like stort tilbud neste høst, sier Kathrine Skretting. Hun leder Det humanistiske fakultetet ved NTNU. 15. april er fristen for å søke på studier ved universitetene til høsten. Færre studenter og små klasser gir mindre støtte fra staten. Universitetene i Stavanger og Tromsø kutter tysk og fransk. Universitetet i Oslo vil slutte med teatervitenskap. Også der kan flere fag være truet framover. Det blir færre lærere ved nordiske språk. I Tromsø droppes 17 ulike fag, emner og studier. NTNU dropper italiensk, allmenn kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), allmenn lingvistikk, masterstudier i kunstkritikk og språklig kommunikasjon. – Vi har mange små fag. Vi har ikke råd til å bruke ressursene våre på fag der få søker. Historie er mer populært. Det er også lektor-utdanningene i norsk og engelsk. De trenger flere lærere. Det øker presset på de små fagene, sier Skretting. Små fag som ikke tilbys andre steder, skjermes. Det gjelder blant annet fonetikk og swahili. Flere master-

studenter ved NTNU har få studenter. Det er blant annet tysk, fransk, religions-vitenskap og fi losofi. – Disse fagene har en god del studenter på lavere grads nivå. Derfor fortsetter vi med masterne. Men vi vil gjøre dem mer rettet mot arbeidslivet og samarbeide med bedrifter. Da håper vi at flere studenter velger å gå videre på master, sier hun. I Oslo regner Det humanistiske fakultetet (HF) med at 60 jobber blir borte i løpet av ti år. Flere frykter at forsknings-miljøer kan bli ødelagt, og at mindre fag kuttes framover. Gro Bjørnerud Mo er studiedekan på HF. – Fag som tidligere var store, blir mindre. Det kan gjøre det vanskeligere å nå fram i kampen om penger til forskning. Vi frykter at flere fag kan bli borte etter hvert, sier Mo. 35 av de 70 fagene på HF har tre eller færre ansatte. – Vi må prøve å samarbeide med andre universiteter. Kanskje må flere fag bare tilbys ved ett universitet. Samtidig er flere små fag som kinesisk veldig populært. Til japansk har vi 13 søkere til hver plass, sier hun. Ved Universitetet i Nordland legges ti studieprogram ned. Det er rydding, ikke sparing, får Klar Tale opplyst. Klar Tale har også snakket med universitetene i Agder, Ås og Bergen. Der er det få endringer i studiene til høsten. (Klar Tale, nummer 13 2012, Cecilie Bakken Høstmark)

a Hvorfor må flere universiteter redusere studietilbudet? b Gi eksempler på noen fag som man ikke lenger kan studere ved de ulike universitetene� c Hvilke fag legges ikke ned? Hvorfor? d Kan du gi noen eksempler på språkfag som mange ønsker å studere? e Hva kan universitetene gjøre for å hindre at fag forsvinner helt?

96

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

f Hvordan er studietilbudet i Bergen til høsten? g Hva tror du menes med humanistiske fag? Gi gjerne noen eksempler�

B

Sammendrag Skriv et sammendrag av avisartikkelen.

C

Diskuter Arbeid sammen to og to eller i grupper og diskuter: Hva tror dere er årsaken til at språkfag og andre humanistiske fag mister studenter? Hvilke fag tror dere studentene søker på i stedet? Hvis du skulle begynne på universitetet til høsten, hvilket fag ville du søkt på? Hvorfor?

OPPGAVE 7.18: Finn

ordet

Arbeid sammen to og to. Finn verbet eller substantivet i teksten som tilsvarer verbet eller substantivet her. Se eksemplet. SUBSTANTIV

VERB

å tilby

et tilbud

å studere å forske et fokus å strukturere en fortsettelse

Fakta: Lånekassen OPPGAVE 7.19: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? I 1947�

b

? Studenter med foreldre som hadde dårlig råd�

c

? I 1970�

d

? Det betyr at alle kan få lån, uansett hva foreldrene tjener�

e

? Nå får man månedlige utbetalinger�

f

? Ja, hvis man klarer eksamen�

97

L E K SJ O N 7 UTDANNING

Godkjenning av utenlandsk utdanning OPPGAVE 7.20: Hva

gjør du?

Har dere utenlandsk utdanning? Har den blitt godkjent i Norge? Hvordan gikk dere fram? Hvor lang tid tok det? Eller: Hva må dere gjøre? Hvilken utdanning har dere, og hvor må dere henvende dere om den?

Til slutt …

WRPWWDQNHNDUW

Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.

98

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Grammatikk Ordstilling: Leddsetninger I leksjon 6 arbeidet dere med subjunksjoner. Det er bindeord som innleder en leddsetning. Nå skal dere arbeide med leddsetninger. Leddsetningens funksjon er å være et setningsledd i helsetningen. Leddsetningen og helsetningen ser ganske lik ut når det gjelder oppbygning, men det er noen forskjeller. Blant annet plasseres setningsadverbial (a) på et annet sted i leddsetningen, og en leddsetning kan ikke ha adverbial (A) i forfeltet (for der står nesten alltid subjunksjonen). Les først om leddsetninger på side 129 i minigrammatikken. Dere kan også gjerne repetere det som står om subjunksjoner på sidene 123–124. Gjør oppgavene sammen to og to og diskuter svarene underveis. Etterpå oppsummerer dere: Hva er en leddsetning? På hvilken måte er leddsetningen forskjellig fra helsetningen? Hvilke ord innleder en leddsetning? Finnes det ulike typer leddsetninger? Hvilke? Til slutt kan dere arbeide videre individuelt med oppgavene på nettressursen.

OPPGAVE G1: Finn

leddsetningene

Se på teksten på side 61 i tekstboka: «Videregående skole». Finn leddsetningene i teksten. OPPGAVE G2: Setningsadverbial

i leddsetning

Sett setningsadverbialet på rett plass i leddsetningen. a ikke

Visste du at Eva og Ole har giftet seg likevel?

b alltid

Selv om de snakker om å flytte, gjør de ikke noe med det�

c aldri

Hun var lei seg fordi han tok kontakt�

d gjerne Trude sier at hun vil ha en av kattungene deres� e ofte

Har du merket at han kjører for fort på motorveien?

f

Jeg lurer på hvorfor han spiser opp maten sin�

aldri

g faktisk Anna, som har søkt på jobben, er en venn av meg�

99

L E K SJ O N 7 UTDANNING

OPPGAVE G3: Fra

A

direkte til indirekte tale

Skriv om Skriv om setningene fra direkte til indirekte tale. Trude sier:

B

a

«Jeg elsker katter�»

b

«Jeg har alltid hatt minst to katter�»

c

«Den eldste av kattene mine døde for en måned siden�»

d

«Katten til Even har nettopp fått unger�»

e

«Jeg vil gjerne ha en av kattungene hans�»

f

«Jeg vil aller helst ha den med hvit haletipp�»

g

«Katten skal hete Pepsi�»

Hva sa Trude? Gjør om setningene slik at verbet i helsetningen står i preteritum. Hvordan blir verbet i leddsetningen?

10 0

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G4: Leddsetning

A

og skjema for leddsetninger

Finn leddsetningen Sett strek under leddsetningen. a Da Trine var seks år, flyttet familien til Bodø� b De bodde der i tre år til tross for at mora hennes ikke likte seg noe særlig� c Til slutt lovde faren at de skulle flytte sørover igjen� d De skulle flytte hvis han fikk jobb� e De flyttet da Trine var ferdig med 3� klasse� f Trine savner tiden i Bodø fordi hun hadde mange gode venner der� g Hun har lyst til å flytte nordover når hun blir voksen� h Selv om klimaet kan være hardt nordpå, synes Trine folkene der er hyggeligere enn sørpå�

B

I skjema Sett leddsetningene i A inn i skjemaet under. FORFELT

SUBJEKT

SETNINGSADVERBIAL

V1

V2

SLUTTFELT

L E K SJ O N 7 UTDANNING

101

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Pass på at teksten din inneholder minst tre leddsetninger, og sjekk at de har riktig ordstilling.

Bytt tekst med en annen i gruppen. Gi hverandre tilbakemelding.

A

Mitt liv som kursdeltaker Skriv en tekst om hvordan det er å være deltaker på norskkurs. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord. Du kan for eksempel skrive hva du synes er bra på norskkurset. Er det noe du ikke liker der? Begrunn svaret ditt. Eller du kan skrive om gruppen, om hvordan du best lærer norsk, om læreverk og arbeidsmåter eller om videre planer.

B

Om 30 år … Skriv en tekst om framtidens skole. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord. Du kan for eksempel skrive om ny teknologi, om nye fag eller om hva du tror barna dine kommer til å studere.

C

Skolesystemet i Norge Skriv en tekst om skolesystemet i Norge. Sammenlikn gjerne med andre land. Velg overskrift selv. Skriv ca. 150 ord.

102

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Om 30 år …

B)

Jeg tror skolen kommer til å forandre seg. Det er mulig at grunnskolen vil fortsette å være slik den er, i hvert fall for de minste elevene. Små barn er avhengige av en lærer som er fysisk til stede. Det er mye sosial læring de første årene. Når det gjelder studietilbud for unge voksne og tilbud om etter- og videreutdanning, tror jeg at vi vil oppleve store endringer. Teknologien utvikles raskt. Vi får stadig nye hjelpemidler. Mange mener at lærerne kommer til å forsvinne fra klasserommene, og at undervisningen vil foregå på nettet. Hvis vi undersøker studietilbud nå, særlig tilbud om videre- og etterutdanning, er mange kurs kun nettkurs. Jeg tror vi vil oppleve at fag forsvinner og nye kommer til. Noen tror at nynorsk vil forsvinne, noen tror vi vil få flere språkfag, og noen mener at unge bør få flere timer i uken med fysisk aktivitet.

LEKSJON 8 ARBEID Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til arbeidslivet • å presentere egen kompetanse og egne kvalifikasjoner, for eksempel i forbindelse med et jobbintervju • å lese, vurdere og skrive en jobbannonse • å samtale om og diskutere ulike formelle og uformelle regler i arbeidslivet • grammatikk: ordstilling • å skrive sammenhengende tekster (intervju, sammendrag) om arbeid og arbeidserfaring

Sagt om arbeid OPPGAVE 8.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor? OPPGAVE 8.2: Arbeid

Skriv stikkord. Hva tenker du på når du hører ordet «arbeid»? Skriv stikkord her:

Etterpå sammenlikner du dine stikkord med de andre i gruppen. Skriv opp alle stikkord på tavla. Har mange de samme stikkordene?

Janteloven OPPGAVE 8.3: Spørsmål

Les teksten og diskuter disse spørsmålene to og to eller i grupper: Snakk om innholdet i «Janteloven». Hva handler teksten om? Hva tror dere forfatteren ønsker å si? Opplever dere at Janteloven gjelder i Norge i dag?

10 4

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 8.4: Hva

A

betyr det?

Ordforklaring Finn ut hva disse ordene betyr. klok: å innbille seg noe: å duge til noe: å bry seg om:

B

Setninger Lag setninger med ordene.

OPPGAVE 8.5: Tro

eller synes?

Sett inn tro eller synes i setningene under. Husk å bøye verbene riktig. a

Du må ikke

b

Jeg

c

Jeg så en film i går� Jeg

d

Jeg kjenner en kristen mann� Han

e

Mange mennesker

f

Hva

g

Jeg

at du er noe! det kommer til å regne i morgen� den var kjedelig� på Gud� ikke� De kalles ateister� du om denne kjolen? Var den fin? hun er dum! Hun er alltid så negativ�

Stilling ledig OPPGAVE 8.6: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hva slags firma driver Ottar og Anders?

b

Hvilke tjenester tilbyr de?

c

Hvorfor skal de åpne butikk?

d

Hvor lenge er det til butikken skal åpne?

e

Hvilken utdanning har Ottar?

f

Hvilken utdanning har Anders?

g

Ottar og Anders skal ansette en person� Hvilke egenskaper er de på jakt etter?

10 5

L E K SJ O N 8 ARBEID

OPPGAVE 8.7: Kvantorer

Sett inn en kvantor som passer i setningene. Husk å bøye kvantoren hvis det er nødvendig. noen

noe

hele

halve

ingen

annen

halvparten

litt

a Ottar og Anders har

hver lite

all mange

alt mye

begge

å gjøre�

b De må åpne en butikk fordi de selger så

ovner�

c Vil Ottar ha

kaffe?

d Det kommer søkerne er interessante�

søknader på stillingen, men bare

e Ottar er vant til å arbeide

av

lørdag, men han gleder seg til å slippe�

f De vil at den nye selgeren skal vite g

alle

om ovner�

to synes at selgerens viktigste egenskap er å kunne snakke med kunder�

h

vil kjøpe ovner og peiser, så salget har gått veldig opp i det siste�

CV og jobbsøknad OPPGAVE 8.8: Hva

betyr det?

Sett inn riktig nummer foran ordene til høyre. 1

vedlegg

flau

2

oppdatere

idérik

3

pinlig

fornye

4

potensiell

tilleggsdokumenter

5

skryte

samtale

6

kreativ

aktuell

7

fleksibel

rose

8

dialog

tilpasningsdyktig

10 6

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 8.9: Ett

ord – mange betydninger

Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a Jeg må legge meg nå!

Du må ikke legge på midt i en samtale�

Jeg vil ikke legge på meg!

b Det viser seg at jeg tok feil�

Hun viser meg aldri leksene sine�

Jeg hører ofte på gamle viser�

c Han skrev et åpent brev til statsministeren�

Det var ikke åpent på butikken�

Det er ikke avgjort ennå� Det er helt åpent�

d Jeg kan holde på en hemmelighet�

Kan du holde henne i hånden?

Jeg må holde meg varm�

e Jeg kjenner en maler�

Når du skal skrive en CV, finnes det maler på nettet�

Katten min maler ofte om kvelden�

OPPGAVE 8.10: CV

Arbeid sammen to og to: Gå inn på www.nav.no og finn en mal for hvordan man lager en CV. Skriv en CV. Hvis du allerede har en CV, sjekk om du har med all informasjon du trenger. Hjelp hverandre og diskuter hva som er nødvendig å ha med, og hva som er unødvendig informasjon.

Fakta: Arbeidssøking OPPGAVE 8.11: Søknad

Skriv en søknad. Finn en stillingsannonse i avisa eller på nettet og skriv en jobbsøknad. Etterpå kan dere eventuelt «sende» søknadene til hverandre. På neste side ser dere et eksempel på en søknad til den utlyste stillingen hos Askefast AS.

Rett til, plikt til – og mulighet for OPPGAVE 8.12: Spørsmål

Les teksten og diskuter disse spørsmålene to og to eller i grupper: Hvilke rettigheter har arbeidstakere? Hvilke plikter har arbeidstakere? Kjenner dere noen hendelser hvor arbeidsgivere har brutt loven? Fortell hva som skjedde.

L E K SJ O N 8 ARBEID

107

10 8

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 8.13: Preposisjoner

Sett inn riktig preposisjon i teksten. Arbeidslivet Norge dag er preget samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere� Partene arbeidslivet forstår at man er gjensidig avhengig hverandre� Arbeidsgivere som prøver å utnytte arbeidstakere, blir ikke sett med blide øyne, verken andre arbeidsgivere, mediene eller samfunnet for øvrig� Vi har hatt flere saker der arbeidsgivere har blitt nødt å avvikle en bedrift, be offentlig unnskyldning og etterbetale lønn arbeidstakere som har fått for lite betalt�

Fakta: Arbeidstid OPPGAVE 8.14: Deltid

og heltid

Diskuter arbeidstid: Hvorfor tror dere det er så mange kvinner som jobber deltid? I hvilke yrker er det vanlig å ha en deltidsstilling?

Fakta: Tariffavtaler OPPGAVE 8.15: Hva

er det?

Lag en forklaring sammen to og to om hva en tariffavtale er. Bruk deres egne ord. Tenk at dere forklarer for en som ikke vet hva det er. Gjør notater her, og les forklaringen for de andre i klassen etterpå.

Fakta: Fagforeninger OPPGAVE 8.16: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? Fordi det er organisasjonsfrihet i Norge�

b

? LO�

c

? Til Arbeiderpartiet�

10 9

L E K SJ O N 8 ARBEID

d

? Forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår�

e

? Ja, de tilbyr også skolering, gunstige forsikringsavtaler og ulike typer rabattordninger�

f

? Alle får nyte godt av ordningene�

Fakta: Arbeidsgiverorganisasjoner OPPGAVE 8.17: Spørsmål

Arbeid sammen to og to eller i grupper. Forberedelse: Gå inn på nettsidene og finn mer informasjon om NHO og KS. Fortell hverandre hva dere har funnet ut. Fant dere mer interessant informasjon om NHO og KS? Hva? OPPGAVE 8.18: Streik

Diskuter disse spørsmålene: Hva er streik? I forbindelse med en streik finner man ofte disse ordene i avisa: lønnsoppgjør, lockout, streikebryter og tvungen lønnsnemnd. Finn ut hva ordene betyr. Er streik et viktig virkemiddel? Finn argumenter for og mot.

Nordmenn og arbeid OPPGAVE 8.19: Ulike

næringer

Plasser disse yrkene i riktig næring. bonde

fisker

fabrikkarbeider Primærnæring: Sekundærnæring: Tertiærnæring: Kvartærnæring:

lærer skogsarbeider

sykepleier tømrer

journalist resepsjonist

meieriansatt servitør

11 0

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 8.20: Yrker

Arbeid sammen to og to eller i grupper på tre. Skriv en kort tekst om en yrkesgruppe. Finn ut hvilken utdanning som kreves, muligheter for å få jobb og noe om lønn og arbeidssted. OPPGAVE 8.21: Yrker

Sett inn riktig yrke. Er det flere alternativer? a

En

b

Det jobber mange

c

arbeider med renhold� på denne skolen�

tjener mer enn

�

d

Flere kvinner enn menn utdanner seg til å bli

e

En

kan installere vask og toalett på badet�

f

En

kan bytte ut et gammelt sikringsskap�

g

Det er vanligvis

h

Hvis du har vondt i hodet, må du gå til

i

En

j

Hvis du ikke har sertifikat, kan du få en

k

Kapteinen styrer båten,

�

som tar blodprøver� �

kan hjelpe deg hvis du har tannverk� til å kjøre deg� styrer flyet�

OPPGAVE 8.22: Arbeidsrapport

Velg deg en arbeidsplass og skriv en kort rapport om en arbeidsoppgave du har gjort.

Hva er HMS? OPPGAVE 8.23: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hva står forkortelsen HMS for?

b

Hvorfor har arbeidet med HMS økt i omfang de seinere årene?

c

Hva kaller vi den som har ansvar for HMS på arbeidsplassen?

d

Hvilke arbeidsoppgaver forteller mannen i intervjuet at han har?

e

Hva står forkortelsen AMU for?

111

L E K SJ O N 8 ARBEID

f

Nevn en av oppgavene til AMU�

g

Hvilke krav stilles til arbeidstakere når det gjelder HMS?

h

Hva menes med en «angiverkultur»?

i

Hva menes med «bærekraftig utvikling»?

OPPGAVE 8.24: Sammendrag

Skriv et sammendrag. Les intervjuet med HMS-ansvarlig, og skriv et kort sammendrag. OPPGAVE 8.25: Hva

A

betyr det?

Ordforklaring Finn ut hva disse ordene betyr. fagforening: tillitsvalgt: klubb: arbeidstilsyn: verneombud: lønnsforhandling: offentlig sektor: overtid:

B

Setninger Lag setninger med noen av ordene:

OPPGAVE 8.26: Diskuter

Sitt sammen i grupper og lag en diskusjon omkring disse problemstillingene: I mars 2012 ble vi fem millioner nordmenn (SSB). Når vi blir flere og flere her i landet, betyr det også at flere trenger en jobb. Hvilke yrker tror du trenger flere arbeidstakere? Snakk sammen om arbeidserfaring. Snakk sammen om jobb i Norge. Har dere søkt jobb?

11 2

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 8.27: Legge,

ligge, sette, sitte, stå

Sett inn riktig verb i setningene. Husk å bøye verbene. A

B

C

å legge – å ligge a

Jeg er trøtt� Jeg må

meg�

b

Hvor er boka? Den

på bordet�

c

Jeg rydder� Hvor skal jeg

d

Jeg skal til Nylund skole, men hvor

e

Jeg vil

f

Når

avisene? den?

ved siden av deg� du deg vanligvis?

å sette – å sitte – å stå a

Ser du den høye mannen? Han skal helt sikkert

b

Unnskyld, er det ledig? Kan jeg

c

Saltet

d

Hvor skal jeg

e

Nå må dere

f

En ny elev? Du kan

g

Jeg

foran meg på kinoen� meg her?

til høyre for sukkeret på hylla der� glassene? rolig� Prøv å konsentrere dere! ved siden av Abdel� sykkelen min her� Det er tillatt, ser det ut til�

å sette – å legge – å stå – å sitte – å ligge – Sofaen skal og se på utsikten�

til høyre for bokhyllene� Da kan jeg

– Men hvor skal jeg

denne vasen?

– Vasen skal – Jeg

på gulvet, borte ved vinduet� håndklærne på badet�

– Ikke alle! Noen håndklær skal – Ja, jeg forstår at kjøkkenhåndklærne

på kjøkkenet� på kjøkkenet�

– Her kommer jeg med kopper og tallerkener� Hvor skal de – Du kan Jeg kan bare

i sofaen

?

dem på benken så lenge� Det er supert å ha så god hjelp� her og fortelle hvor alt skal�

L E K SJ O N 8 ARBEID

Til slutt …

Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen. WRPWWDQNHNDUW

113

11 4

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Grammatikk Ordstilling: Det-setninger Alle setninger på norsk må ha et subjekt. Hvis setningen ikke har et subjekt, bruker vi det. Vi har ulike typer det­setninger. Les først om det-setninger på sidene 129–130 i minigrammatikken. Arbeid sammen to og to med oppgavene, og snakk sammen om svarene underveis. Diskuter: Hvilke typer det-setninger kjente dere fra før? Hva er utbrytning, og når bruker vi utbrytning? Tenk på skjema for helsetninger og prøv å sette noen av det-setningene inn i skjemaet. Etterpå kan dere arbeide videre individuelt med det-setninger på nettressursen.

OPPGAVE G1: Finn

det-setninger

Se på teksten på side 70 i tekstboka: «CV og jobbsøknad». Finn alle det-setningene i teksten. OPPGAVE G2: Lag

det-setninger

Lag det-setninger av setningene under. a

En ny gutt kommer i klassen på mandag�

b

To jenter står utenfor og snakker�

c

Å jukse på eksamen er ikke lov�

d

At han ikke liker henne, er tydelig�

e

Et par briller ligger på bordet�

f

Å forstå kvinner kan være vanskelig�

OPPGAVE G3: Sladrehank

A

skal selv ha bank …

Subjektet Bryt ut subjektet i disse setningene. a

Ola knuser vinduet deres�

Det er Ola som knuser vinduet deres.

11 5

L E K SJ O N 8 ARBEID

B

b

Petter punkterer bilen din�

c

Geir stjeler matpakka di�

d

Terje drikker kaffen din�

e

Bendik tar resten av brødet�

f

Otto spiser chips på rommet�

Hvem knuste vinduet? Snakk sammen om setningene i A: Hvordan blir setningene i preteritum?

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Prøv å bruke minst tre det-setninger.

Når du skal skrive et intervju, er det viktig å ha gode spørsmål. Hvorfor vil du snakke med denne personen? Hva vil du vite? Hvordan vil du presentere personen?

A

Intervju med en arbeidstaker Lag et intervju med en arbeidstaker. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord. Gjennomfør et faktisk intervju eller konstruer et selv. Be intervjuobjektet fortelle om arbeidsoppgaver og arbeidssted. Still spørsmål om oppgaver, kollegaer, HMS, lønn, arbeidstid, fast ansettelse osv.

B

Sammendrag av leksjonen Lag et sammendrag av denne leksjonen. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord. Få med hva du selv synes har vært mest spennende, hvilken ny informasjon du har fått, hvordan du har jobbet, og hva du har lært mest av. Avslutt teksten med å si noe om egne ønsker for arbeid i framtiden.

11 6

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

C

En jobb Skriv en sammenhengende tekst om en jobb du har hatt. Begrunn hvorfor du likte / ikke likte denne jobben. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord. EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Min tid som ansatt ved Vinmonopolet

C)

Da jeg var student, hadde jeg en deltidsjobb i helgene og feriene. Mange av vennene mine hadde også det. Noen jobbet i bokhandel, noen på sykehjem, og jeg jobbet på Vinmonopolet. Vinmonopolet er et norsk aksjeselskap eid av staten. De har monopol på å selge sterkøl, vin og brennevin. Det var ikke min første jobb. Før det hadde jeg hatt ekstrajobber i sommerferiene. To somre var jeg renholdsarbeider, én sommer jobbet jeg som stuepike på et hotell, og én sommer jobbet jeg i en Narvesen-kiosk. Da jeg søkte på jobben, var jeg veldig usikker på om jeg kom til å få den. Jeg visste at det var mange søkere. Vi ble kalt inn til intervju, og jeg var kjempenervøs. Jeg husker at de var positive til at jeg hadde arbeidserfaring. De merket seg at jeg kjente til bruk av kasse og oppgjør, siden jeg hadde arbeidet i kiosk. Jeg fikk jobben, og jeg trivdes godt. Jeg hadde mange kjekke kollegaer. Det var lærerikt og spennende. Vi fikk delta på flere kurs om mat og vin. Den kunnskapen jeg fikk da, har jeg fremdeles god nytte av. Mannen min lager mat, og jeg har ansvar for drikken. I tillegg til å være en morsom jobb var det en relativt godt betalt jobb. I hvert fall sammenliknet med andre butikkjobber. Hvis du er interessert i mat og vin og glad i å arbeide sammen med andre mennesker, er dette en jobb jeg kan anbefale.

LEKSJON 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIKASJON Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til medier og massekommunikasjon • å diskutere innholdet i begreper som for eksempel ytringsfrihet, opphavsrett, kildekritikk og personvern • å begrunne egne meninger og uttrykke synspunkter om barn og unges bruk av Internett • å presentere en nyhetssak • grammatikk: preposisjoner • å skrive sammenhengende tekster om medier og massekommunikasjon

Sagt om medier OPPGAVE 9.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor?

Oldemor leser fremdeles avisa … OPPGAVE 9.2: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hvordan har oldemors medievaner endret seg?

b

Hvorfor står det en datamaskin i stua hos oldemor?

c

Hvordan brukte oldemor MSN?

d

Hvorfor har ikke oldemor mobiltelefon?

e

Hvor gammel er oldemor?

11 8

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 9.3: Ett

ord – mange betydninger

Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a Oldemor liker å løse kryssord�

Se på disse skruene! De er løse�

b Denne historien er riktig artig, synes jeg� Nei, det svaret er ikke riktig� c Han er så flink, så han kommer helt sikkert til å vinne�

Hun kommer sikkert på festen i kveld�

d Jeg håper at jeg klarer meg selv når jeg blir gammel�

Nei, du kan ikke spise disse skivene ennå� De er ikke klare�

e Klokka er fem over åtte! Du må komme nå�

Jeg tror ikke at vi kommer til å nå det� Vi er så seint ute�

OPPGAVE 9.4: Hva

A

betyr det?

Synonymer Hva betyr omtrent det samme? Sett strek.

• føler • liker • fremdeles • klarer • artig

B

Setninger Lag nye setninger med ordene.

• • • • •

kjenner trives med ennå greier morsom

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

11 9

… men farmor sender MMS … OPPGAVE 9.5: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? For fem–seks år siden�

b

? Jeg bruker den mest til å ta bilder�

c

? Barnebarna mine�

d

? Jeg sender bilder til søstera mi�

e

? Mannen min�

f

? Fordi det er viktig å lese om en sak fra flere sider�

g

? Stavanger Aftenblad og Vårt Land�

h

? Ja, jeg pleier å kjøpe ei tabloidavis på lørdager�

OPPGAVE 9.6: Preposisjoner

Sett inn riktig preposisjon i teksten. Jeg vil fortelle deg farmora mi� Hun er den beste farmora verden! Hun er så kul! Nå har farmor nettopp fått ny mobiltelefon, og hun bruker den hele tiden� Hun tar bilder meg og broren min, men mest meg, for jeg er minst� Hun sender bildene søstera si� Farmor bor sammen farfar� Jeg er ofte dem� Da ser jeg TV, farmor leser avisa, og farfar sitter datamaskinen og surfer Internett� Jeg får ikke lov det� Mamma sier at jeg ser ting som ikke er bra meg� Hun har kanskje rett� Noen ganger ser jeg ting som jeg ikke har lov å se � Hehe� Jeg får mange ting farmor� Noen ganger får jeg kjeks� Farmor og farfar bor ikke så langt oss, så jeg går dit ofte� Spesielt hvis pappa sier at jeg må gå ut, og det regner� Da går jeg farmor� Der får jeg være inne� Helt til mamma sender en melding farmor: Hvor er Geir? Da må jeg gå hjem�

12 0

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

… og far bruker bare Internett OPPGAVE 9.7: Spørsmål

Lag fire spørsmål til teksten og still spørsmålene til hverandre.

OPPGAVE 9.8: Det

motsatte

Skriv inn ett (eller flere) ord som betyr omtrent det motsatte. sjelden etter avslappende forskjellige interessant billig skeptisk etterpå mye glemme

OPPGAVE 9.9: Finn

ordet

Arbeid sammen to og to. Finn verbet, substantivet eller adjektivet som tilsvarer verbet, substantivet eller adjektivet her. Eksempel: å abonnere en kommentar politisk interessant en kommunikasjon en informasjon en funksjon en ringing å glemme

et abonnement (substantiv) / en abonnent (substantiv) å kommentere (verb) / en kommentar (substantiv)

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

12 1

OPPGAVE 9.10: Setninger

Skriv setningene riktig. Begynn med det markerte ordet. Etter at – har lagt seg – barna – kan – jeg – på Internett – surfe pleier – jeg – å lese – både norske og utenlandske – aviser – Hver dag betaler – regninger – også – Jeg – på nettet er – skeptisk – Jeg – sosiale fora – på nettet – til Det – umulig – å slette – kan vise seg – personlig informasjon – å være har – stråling – Dessverre – noen mobiler – altfor mye vet – Vi – kan – være – hvor skadelig – ennå ikke – stråling – fra mobiltelefoner

Radioen under krigen OPPGAVE 9.11: Riktig

ord

Les teksten i tekstboka. Lukk tekstboka og fyll ut teksten med riktig ord. Da farmor var fire år, kom til Norge� Farmor bodde i ei lita bygd litt for Oslo� Barna forsto ikke så mye av det som skjedde� Hjemme hos farmor hadde de en � Under krigen hadde ikke folk lov til å ha radio hjemme� Det var � Men farmors far radioen i et rom komfyren� Alt gikk bra, helt til den gangen farmor kom inn på kjøkkenet kvelden etter � Far hadde tatt fram radioen og satt den på bordet� Farmor radioen og spurte om de hadde fått radioen sin� skulle far svare? Han tenkte veldig fort� Så han at det ikke var radioen, men slik komfyren så ut � Farmor aksepterte svaret, men far gjemte radioen på et sted for sikkerhets skyld� om farmor hadde sagt til noen at komfyren deres ut som en radio inni� Hvordan det ha gått?

12 2

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 9.12: Hva

sier hun?

Skriv setningene i indirekte tale. Farmor forteller: «Jeg var bare fire år da krigen kom til Norge�» «Av og til kom det tyske soldater til bygda vår�» «Vi satt ofte på et steingjerde og geipet til tyskerne�» «Foreldrene mine gjemte radioen i et rom under komfyren�» «De voksne hørte bare på radioen om kvelden�» «Jeg spurte om det var radioen vår�»

OPPGAVE 9.13: Riktig

ordklasse

Velg riktig ordklasse og skriv inn ordet med riktig bøying. å bygge – en bygning Har du hørt om alle de skal ikke hvordan de skal få plass til så mange , det er klart� Og tenk så dyrt det vil bli

i sentrum nå? Jeg forstår � De må først rive noen gamle så mye nytt!

å forby – et forbud – Det har vært mye tull på skolen i det siste� Jeg tror vi må lage være inne i friminuttet�

mot å

– Jeg er ikke enig� De kan gjerne være inne, for eksempel når det regner� Det er like mye tull når de er utendørs� Hva blir det neste? Skal vi innføre mot å leke også? – Nei, det er ikke det jeg mener� Jeg vil bare være ute og leke selv om det regner� Det er bra for dem� å krige – en krig Mange land fører til retten til disse�

elevene å være inne� De kan

mot hverandre� Det er særlig konflikter om landegrenser som � Flere steder i verden man om naturressurser og

å kjempe – en kamp Han en innbitt mot myndighetene� Etter at han deltok i krigen, har han blitt skadet for livet� Han mener at myndighetene må betale� Han for landet sitt�

12 3

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

OPPGAVE 9.14: Ett

ord – mange betydninger

Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a Hun var bare et barn da krigen kom til Norge�

Du må ikke gå med bare skuldre nå� Det er for kaldt�

b De gjemte radioen i et rom under komfyren�

Han har deltatt i mange harde kamper i løpet av krigen� Det er et under at han har overlevd�

c «Det er slik komfyren vår ser ut inni!» sa far�

Vi kan ikke gå ut i dette været!

d Farmor oppdaget radioen den gangen hun kom inn på kjøkkenet om kvelden�

Du kan sette fra deg skoene i gangen�

Har dere TV? OPPGAVE 9.15: Spørsmål

Lag fem spørsmål til teksten og still spørsmålene til hverandre.

12 4

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 9.16: Leddsetninger

Finn leddsetningene i disse setningene og sett dem inn i skjemaet. a

Da jeg var liten, så vi ikke så mye på TV�

b

Hvis du har tid, kan jeg komme bortom på fredag�

c

Barne-TV er morsommere nå fordi det ikke er så pedagogisk�

d

Før de begynte å dubbe alle barneprogrammene, ble vi ganske vant til å høre andre språk�

e

Mange mener at barn blir dumme av å se for mye på TV�

f

Når Alida blir eldre, skal hun få være lenger oppe�

Setningsskjema for leddsetninger: FORFELT

SUBJEKT

SETNINGSADVERBIAL

V1

V2

SLUTTFELT

a b c d e f

Fakta: Lisens OPPGAVE 9.17: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? Alle som har TV-apparat�

b

? Om lag 95 prosent�

c

? Nei, NRK skal være en reklamefri kanal�

d

? Nei, det er mange som mener at lisensen bør avskaffes�

e

? TV 2 er finansiert av reklameinntekter�

f

? De mener at lisensen garanterer gode programmer og en reklamefri kanal�

12 5

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

Mamma, kan jeg få komme på Facebook? OPPGAVE 9.18: Verbuttrykk

Verbene i disse uttrykkene skifter litt mening på grunn av ordet som kommer bak. Diskuter hva de betyr, og lag setninger. å legge seg: å legge til: å snakke om: å snakke til: å komme til: å komme fra: OPPGAVE 9.19: Hvilket

adverb passer?

Sett inn et av adverbene i setningene under. Du kan bruke hvert av adverbene flere ganger. likevel

derfor

ikke

alltid

kanskje

a Eirik vil gjerne ha en konto på Facebook� b Foreldrene er skeptiske� c Eirik er over 13 år�

skriver han et brev til mora si�

vil Eirik skrive ting han kommer til å angre på? spør han foreldrene om lov�

d Foreldrene liker

at Eirik bruker så mye tid foran datamaskinen�

e Hvis han får en konto på Facebook, blir det f Det er

lettere å holde seg oppdatert�

vanskelig å vite hva som er best for barna�

g Eirik mener at han er ansvarlig� OPPGAVE 9.20: Hva

synes han at foreldrene bør gi ham lov�

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a

(1)

Eirik skrevet et brev til foreldrene�

b

(1)

Han vil gjerne har konto på Facebook�

c

(2)

Det kan vær vanskelig å slette personlige informasjonen fra nettet�

d

(3)

Det er viktig for holder seg oppdatering�

e

(2)

Han sitter mye foran datamaskinen å spille�

12 6

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

f

(3)

Foreldre til Eirik diskuterer hva skal de gjør�

g

(2)

Eirik skal ikke spiller mer enn en time hver dagen�

Halfdan jobber som journalist i ei lokalavis OPPGAVE 9.21: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Når har de redaksjonsmøte og fordeler oppgaver?

b

Hvordan finner Halfdan informasjon til artiklene sine?

c

Hvorfor kan det være vanskelig å stole på kildene?

d

Hvem har ansvar for innholdet på debattsidene?

e

Hva mener Halfdan er fordelen med papiravisene?

OPPGAVE 9.22: Hva

blir gjort?

Skriv hva som blir gjort på redaksjonsmøtet og av journalistene og redaktøren. Se eksemplet. Halfdan forteller: «Vi fordeler oppgavene�»

Oppgavene blir fordelt�

«Vi velger saker�» «Jeg sjekker kildene�» «Vi diskuterer kildenes troverdighet�» «Redaktøren gjennomgår innleggene på nettsida�» «Jeg vurderer kildens agenda�» «Vi tar hensyn til opphavsrett�»

12 7

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

OPPGAVE 9.23: Verb

A

eller substantiv?

Fyll ut Fyll ut med substantiv eller verb. SUBSTANTIV

VERB

å foreslå

et forslag en informasjon en opplysning

å diskutere en trussel (en) sladder å forstå B

Riktig ordklasse Velg riktig ordklasse og bøying i setningene under. Bruk ordene fra A-oppgaven. a

Alle kan

foreslå

tema som journalistene skal arbeide med�

Alle kan komme med b

Det er viktig å samle inn all tilgjengelig Journalisten må

c

forslag til tema som journalistene skal arbeide med� før en skriver artikkelen�

redaktøren om hva han eller hun ønsker å skrive om�

Vi har fått mange

i denne saken�

Hvis du vet noe, ber vi deg om d

Det er ikke den saken vi

nå�

Det har vært mye e

oss om det� omkring denne saken�

Det er ikke hyggelig å motta

over nettet�

Nå er det tredje gang han ringer og f

meg med å gå til rettssak�

Jeg gidder ikke å lese debattinnlegg på nettet� Det er så useriøst, bare en masse � Det går ikke an å fortelle noe til Eva� Hun

g

alltid til foreldrene sine�

du hva som kan skje hvis du snakker med pressen om dette? Jeg har stor

for synspunktet ditt, men jeg er ikke enig�

Fakta: Aviser OPPGAVE 9.24: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a

Hva betyr det å abonnere på ei avis?

b

Hva er ei løssalgsavis?

c

Hvorfor gir myndighetene penger til avisene?

d

Hvilke aviser er de tre største i Norge?

12 8

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE 9.25: Ord

og uttrykk

Sett strek Sett strek mellom ordene som til sammen danner et uttrykk.

A

• på • variert • abonnere • i alle • det

• • • • •

og bredt vil si på fall forhånd

Finn uttrykkene Finn uttrykkene fra oppgave A i teksten.

B

Vær Varsom-plakaten OPPGAVE 9.26: Hva

er viktigst?

Arbeid sammen og diskuter problemstillingen. Norske medier har selv laget reglene i Vær Varsom-plakaten. Hvilken regel synes dere er den viktigste, og hvorfor? OPPGAVE 9.27: Hva

betyr det?

Sett inn riktig nummer foran forklaringen eller synonymet i kolonnen til høyre. 1

ytringsfrihet

rett til å skrive det en mener

2

trykkefrihet

basis, fundament

3

grunnelementer

stoppe

4

ivareta

diskusjon

5

debatt

passe på, gjøre

6

ulike syn

oppmerksomhet som er rettet mot

7

verne om

rett til å si det en mener

8

hindre

beskytte

9

avdekke

forbrytelse mot en person

10

plikt

avsløre, vise fram

11

søkelys

forskjellige meninger

12

overgrep

bedrift, selskap som ikke er offentlig

13

private foretak

en oppgave en må utføre

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

Til slutt …

Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen. WRPWWDQNHNDUW

12 9

13 0

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Grammatikk Preposisjoner Preposisjoner har alltid en grunnbetydning. Det er viktig å lære grunnbetydningen godt, for da er det lettere å bruke preposisjonene riktig. Preposisjonene sier alltid noe om posisjon eller forhold mellom andre ord: Hvor er tingen? Når skjer det? Hvem skjer det med? I tillegg til grunnbetydningen kan noen preposisjoner brukes i overført betydning. Denne bruken av preposisjonene kan være vrien å få til, og det trengs mye øving. Noen preposisjoner kan vi sette sammen til lengre uttrykk. Da kaller vi dem sammensatte preposisjoner. Les først om preposisjoner i minigrammatikken på sidene 124–126. Arbeid sammen to og to. Les godt på eksemplene, og lag flere eksempler sammen. Gjør oppgavene her, og diskuter svarene underveis. Etterpå kan dere arbeide individuelt med oppgavene på nettressursen.

OPPGAVE G1: Finn

preposisjonene

Se på teksten på side 80 i tekstboka: «Har dere TV?» Finn alle preposisjonene i teksten. Prøv først hver for dere, og så sammenlikner dere etterpå. Hvem fant flest? Sammenlikn med noen andre i klassen. Har de funnet noen dere har oversett? OPPGAVE G2: Tid

Sett inn preposisjoner for tid. Jeg traff Terje i byen dag� Han hadde vært på pub og tatt noen øl� Han fortalte at han skal til London neste uke� Jeg spurte om han hadde snakket med Gerda det siste, men det hadde han ikke� Han hadde ikke sett henne tre uker, sa han� Det er merkelig� Gerda skulle jo komme tilbake fra Paris fredag forrige uke� Uansett� Jeg spurte Terje hvor lenge han skal være i London� fire dager! Tenk det! Det er ikke så verst� Han er heldig, den Terje� Jeg synes de alltid reiser til utlandet med jobben våren�

13 1

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

OPPGAVE G3: Sted

Sett inn preposisjoner for sted. Noen steder er det kanskje flere alternativer? a Du kan sette deg

Anne og Eva� Der er det en ledig pult�

b Hvor lenge har du sittet

sofaen? Vinduene vasker seg ikke selv!

c Etter litt om og men har jeg bestemt meg for å sette senga

vinduet�

d Faren min er ikke så veldig flink til å lage mat� Men han kommer seg� Tidligere kunne han sulte i hjel kjøleskapet� e Kan du sette melka inn

kjøleskapet?

f Sønnen min er flink til å gjøre husarbeid, men han glemmer alltid å støvsuge sofaen� g Den nye lampen skal stå

kroken

h Jeg har stått her

hjørnet og ventet på deg i en halvtime nå� Jeg fryser!

i

De skal være

fjellet hele påsken�

j

Har du vært

Berlin?

k Mannen min står som vanlig stua og ser på TV� l

bokhyllene�

Nå har du vært

kjøkkenet, mens dattera vår sitter

badet i en halv time� Er du ikke ferdig snart?

OPPGAVE G4: Sammensatte

preposisjoner

Sett inn riktig preposisjonsuttrykk i setningene under. Velg fra boksen. ved hjelp av

for … siden

på grunn av

a Han klarte seg godt

dårlig økonomi�

b Hun flyttet til Norge

kjærlighet�

c Simon har tatt av fem kilo d Han flyttet til Australia

til tross for

i løpet av

to uker� fem måneder

e Mange mener at den nye presidenten kom til makta

� valgfusk�

13 2

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Sjekk om du har brukt riktige preposisjoner.

Husk en god avslutning på teksten din. A

Kommunikasjon før og nå Skriv en tekst om kommunikasjon før og nå. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord.

B

Alle vil bli kjendis «Det er bare én ting i verden som er verre enn å bli snakket om, og det er ikke å bli snakket om�» (Oscar Wilde) Skriv en tekst om kjendiser og oppmerksomhet. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord.

C

Alltid tilgjengelig Skriv en tekst om å være tilgjengelig. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord. Det er både negative og positive sider ved å være tilgjengelig. Husk å ta med noen argumenter for og noen argumenter mot.

13 3

L E K SJ O N 9 MEDIER OG MASSEKOMMUNIK ASJON

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Alle vil bli kjendis

B)

«Det er bare en ting i verden som er verre enn å bli snakket om, og det er ikke å bli snakket om.» Dette er et kjent sitat av Oscar Wilde, en irsk forfatter som levde på 1800-tallet. Det passer godt til dagens samfunn. Særlig for å beskrive unge mennesker. Nå vil alle på TV. Det dukker stadig opp nye TV-serier hvor folk blir filmet døgnet rundt i alle slags sammenhenger. De som ikke er på TV, de bretter ut privatlivet sitt på nettet. De forteller om barna sine, om middagsplaner og om hvor fulle de har vært på fester. De skriver blogger. De skriver om sminke, trening, bøker og musikk. Mange publiserer bilder, både av seg selv og andre. Ofte tenker de seg ikke om. Hvem kommer til å se bildene? Hvor havner de? Synes barna det er greit å bli lagt ut på nettet? Hva med bestemor? Ønsket om oppmerksomhet er stort blant mange unge i dag. Skulle ønske vi kunne slippe å forholde oss til alle andres privatliv. Det var en gang en som sa at journalistikken er verdens største forurensningsproblem. På mange måter stemmer det. I hvert fall i Norge i dag.

LEKSJON 10 NORGE FØR OG NÅ

Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til ulike sider ved Norge før og nå • å lage en egen tidslinje • å diskutere hvilke endringer enkeltmennesker og land kan gjøre for å bidra til et bedre miljø • å diskutere Norges deltakelse i internasjonale konflikter i nyere tid • å skrive korte tekster, blant annet en dialog • grammatikk: tekstbinding • å skrive sammenhengende tekster om Norge, norsk historie, inn- og utvandring, miljø og forurensning og naturressurser

Tidslinjen OPPGAVE 10.1: Tidslinjen

Studer de historiske hendelsene: Kjenner du til noen av dem? Hva vet du? Kan dere lage en tilsvarende tidslinje for deres opprinnelsesland eller et annet land dere kjenner?

Min barndoms verden OPPGAVE 10.2: Spørsmål

Les teksten og diskuter disse spørsmålene to og to eller i grupper: Hvor gammel er Odd Børretzen, og hva arbeider han med? Når begynte han å forstå at verden egentlig er ganske stor? Hvorfor likte ikke bestemora hans fargede mennesker? Hvordan kom bestemora seg fra hjemstedet sitt og inn til Oslo? Hvordan foretar man den samme reisen i dag? Hvorfor hatet bestemora svensker? Hvordan så bestemora ut?

13 5

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

Hvorfor skriver Børretzen «Min vesle bestemor var rasist»? Mener han det negativt, eller nesten litt kjærlig, eller mest humoristisk, tror dere? Hvorfor tror dere han avslutter teksten med «Hun er død nå, for mange år siden»? (Er bestemoras oppfatninger også døde?) Hva forteller teksten om Norge for 70 år siden? OPPGAVE 10.3: Hva

hører sammen?

Sett strek slik at setningene blir hele.

•

•

• Hun pleide å • Bestemora hans trodde •

• • •

•

•

•

•

•

•

Da Odd var barn, Odds bestemor var

Hun var redd Da Odd var i Sirdal på sommerferie, Bestemora til Odd døde

en snill, liten og litt gammel dame� på Gud� for mange år siden� viste bestemora ham hvor nissen hadde stått� trodde han at verden var ganske liten� for katolikker, jøder og andre som ikke var kristne� gå i svarte klær�

OPPGAVE 10.4: Uttrykk

A

Sett sammen Hvilke ord hører sammen? Sett riktig nummer foran ordene til høyre slik at ordene til venstre og til høyre til sammen danner et uttrykk. 1

gi

hvert

2

etter

mot

3

noen

år siden

4

å komme på

fram

5

å være snill

gang

6

å komme

for

7

å være redd

besøk

8

for mange

ut

13 6

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

B

Setninger Lag setninger med fire av uttrykkene i tabellen over.

Innvandring og utvandring før … OPPGAVE 10.5: Spørsmål

Lag fem spørsmål til teksten og still spørsmålene til hverandre.

OPPGAVE 10.6: Ett

ord – mange betydninger

Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a

«Restauration» reiste fra Stavanger med 52 personer om bord�

Vi har kjøpt ett bord og fire stoler på Fretex�

b

De er veldig fattige� Ingen av foreldrene har arbeid, så de har ikke noe å leve av�

Det er krig i hjemlandet hans, men foreldrene lever fortsatt� Heldigvis!

c

Det bor mange finner i Nord-Norge�

Den som leter, han finner!

d

Jeg prøver å lære fransk, men det er vanskelig�

Han liker seg ikke på videregående� Han sier at de har for mange prøver�

e

Utvandrere prøver å skape et nytt liv i landet de kommer til�

Jeg tror ikke vi klarer å flytte dette skapet alene� Det er for tungt�

f

Her i landet er ikke arbeidsledigheten så høy som i resten av Europa�

Til sommeren skal vi reise på landet og besøke bestemor og bestefar�

13 7

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

OPPGAVE 10.7: Derfor

– fordi, likevel – selv om

Bruk subjunksjoner (selv om, fordi) eller adverb (likevel, derfor), og skriv om setningene. Se eksemplet. Eksempel: Mange folk reiste til Amerika fordi de var fattige�

Mange folk var fattige. Derfor reiste de til Amerika. Fattighuset var fullt� Derfor betalte kommunen billetten deres til Amerika� Selv om han trivdes i Norge, dro han til Amerika for å søke lykken� Det var større grad av trosfrihet i Amerika enn i Norge på 1800-tallet� Derfor reiste en del folk dit av religiøse grunner� Mellom 1940 og 1945 flyktet mange nordmenn til Sverige fordi det var krig i Norge� Han likte seg godt i Skottland� Likevel vendte han tilbake til Norge i 1945�

OPPGAVE 10.8: Hva

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a (1)

De dro fra Norge i juli, og kom de til Amerika tre måneder senere�

b (1)

Utvandringen var stor i perioden mellom 1825 til 1915�

c (3)

I forhold med folketall Norge var andreplass i utvandring fra Europa til Amerika�

d (1)

Det var mange fattige folk som reiste de til Amerika�

e (3)

På grunn av var ikke familien rik, måtte de å reise�

f (2)

Mange kom for arbeider i Norge på den tiden også, og var det særlig fra Sverige�

g (3)

Jernbanen trengte anleggsarbeider� Det var en tung og vanskelig arbeid�

h (3)

De ville prøve for å skape ny og bedre liv i Amerika�

13 8

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Brev fra Amerika OPPGAVE 10.9: Hvem

mener hva?

Det er utdrag fra tre amerikabrev i tekstboka – utdrag 1, 2 og 3. Sett riktig nummer ved siden av meningene her. «Man kan klare seg godt i Amerika hvis man arbeider hardt og ikke drikker alkohol�» «Det skjer ulovligheter hver eneste dag, og politiet gjør ikke en god jobb�» «Folk blir hengt uten lov og dom�» «Man må være ung og sterk for å klare seg i Amerika�» «Amerika er et bedre sted å leve enn Norge�» «Det er veldig usikkert om man kan klare seg i Amerika�»

     

… og innvandring og utvandring nå OPPGAVE 10.10: Lag

spørsmål

Lag spørsmålene til svarene. a

? Personer som har innvandret til Norge, og barn av disse personene�

b

? Ja, flyktninger regnes som innvandrere i statistikken�

c

? De fleste kommer fra våre nærområder i Europa�

d

? På grunn av arbeid eller familiegjenforening�

e

? Asia og Afrika�

Nordmenn på Gran Canaria OPPGAVE 10.11: Spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a Hvordan finansierer mange fastboende nordmenn i Spania oppholdet sitt? b Hvordan reagerte fastboende nordmenn i Spania på NRKs TV-programmer om nordmenn i Spania? c Hvor mange av de fastboende nordmennene i Spania snakket spansk, ifølge sosialantropologens undersøkelse?

13 9

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

d Hvilke forventninger hadde mange av pensjonistene i undersøkelsen til det spanske samfunnet? e Et av intervjuobjektene er kritisk til nordmenns adferd i Spania� Hva mente hun var spesielt kritikkverdig?

OPPGAVE 10.12: Arturos

hjem

Studer bildet og skriv en tekst. Velg a, b eller c. a Lag en fortelling om ekteparet (hvem er de, hvor kommer de fra, hvor lenge har de vært der)� b Lag en samtale mellom Arturo og ekteparet� c Du jobber på restauranten� Fortell om de norske gjestene som kommer for å spise og drikke� Fantaser!

OPPGAVE 10.13: Finn

A

ordet

Verb eller substantiv Arbeid sammen to og to. Finn verbet eller substantivet i teksten som tilsvarer verbet eller substantivet her. Se eksemplet. SUBSTANTIV

1

en reise

2

en bolig

3

et bidrag

å reise

4

å tilhøre

5

å sette sammen

6

B

VERB

en kritikk

Bøying Hvordan bøyes verbene i tabellen over? INFINITIV

PRESENS

PRETERITUM

PRESENS PERFEKTUM

14 0

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

C

Bruk ordet Sett inn riktig ord i setningene – substantiv eller verb. Bruk ordene fra A-oppgaven (se nummer). 1 Til sommeren oss veldig til 2

vi til USA� Vi skal være borte i fem uker� Vi gleder vår�

i det nye bofellesskapet kommer til å få fine � Alle får hver sin leilighet, men de har også felles oppholdsrom i 1� etasje� Kommunen velger ut hvem som skal der� Anne har søkt om plass, men hun har ikke fått svar foreløpig� Jeg håper at hun får plass� Jeg liker ikke at søstera mi må på institusjon�

3 Alle må til skoleavisa� Noen kan ta bilder, andre kan skrive� Vi har ikke så mye stoff foreløpig, så vi trenger flere � 4 Otto arbeider i kommunen� Han for vann og avløp�

en arbeidsgruppe som har ansvar

5 Læreren må gruppene� Det er viktig at at alle får utbytte av arbeidet�

blir god slik

6 Vet du hva? Jeg er så lei av at du alltid meg� Den sure din ødelegger arbeidsdagen for meg� Jeg kommer til å ta det opp med HMS-lederen!

Norge i krig OPPGAVE 10.14: Norge

i krig

Diskuter disse spørsmålene: Hva vet dere om Norges deltakelse i internasjonale konflikter før og nå? Hva synes dere? OPPGAVE 10.15: Fra

aktiv til passiv

Lag passiv av disse aktivsetningene. Du kan enten starte med aktivsetningens subjekt eller med «Det ble …». a

Tyskerne angrep Norge 9� april 1940�

b

Et kystfort senket «Blücher»�

c

Quisling ledet det nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling�

d

De opprettet fluktruter over grensen til Sverige�

e

Motstandsfolk etablerte sendestasjoner�

f

Politiet arresterte 771 jøder under krigen�

Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940.

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

Naturressurser i Norge OPPGAVE 10.16: Spørsmål

Lag fem spørsmål til teksten og still spørsmålene til hverandre.

OPPGAVE 10.17: Hva

A

trenger de?

Hva heter det på norsk? Skriv riktig ord under bildene.

141

142

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

B

Hvem trenger hva? Skriv ordene under riktig næring. FISKERI

JORD- OG SKOGBRUK

OPPGAVE 10.18: Sammensatte

A

ord

Sett sammen Lag sammensatte ord av ordene under. vind

vann

skadelig B

OLJE- OG GASSINDUSTRI

kraft vennlig

mølle kilde

energi

miljø

ressurs

fisk

Ordforklaring Hva betyr ordene dere har laget? Forklar for hverandre. Hvilken ordklasse er det? Kan dere bøye ordene?

Norges oljehistorie OPPGAVE 10.19: Spørsmål

Les teksten og diskuter disse spørsmålene to og to eller i grupper: Hvilke diskusjoner har det vært om den norske olje- og gassproduksjonen? Hva gjorde Jens Evensen som var viktig for norsk økonomisk utvikling? Hva måtte norske myndigheter utvikle for å kunne dra nytte av oljen? Hvilken rolle spilte arbeiderne i utviklingen av oljeindustrien? Hva er forskjellen mellom å være oljearbeider i Norge og i England? Hva mener Aslak Sira Myhre er årsaken til den norske velstanden, og hvordan mener han at norske politikere har forvaltet oljen og oljepengene?

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

OPPGAVE 10.20: Hva

143

betyr det?

Finn ut hva disse ordene/uttrykkene betyr. a

… som har havna oppå et oljeberg hvor vi ruger på pengene våre�

b

… Jens Evensen sikra Norge en uforholdsmessig stor del av rettighetene til kontinentalsokkelen�

c

At olja skulle ligge akkurat i vårt hav, kan i alle fall tilskrives en tilfeldighet�

d

Den norske olja er ikke lett å få tak i�

e

… gikk fagbevegelsen i oljeindustrien i spissen for å sikre arbeidsvilkårene …

f

Arbeiderne der ledet an i radikale, landsomfattende aksjoner …

g

Rett over grensa på engelsk sokkel er det regna som en dårlig betalt drittjobb�

h

… ikke kan omsettes til gode samtaler på fredagsfjernsyn�

OPPGAVE 10.21: Setninger

Skriv setningene riktig. Start med det markerte ordet. Norsk Oljemuseum – Stavanger – ligger – i

opprettet – Oljemuseet – ble – 1978 – i Imidlertid – holder til – ferdig – først i 1999 – bygget – der – ble – museet ønsker å vise – folk – oljeindustrien – hva – Oljemuseet – er har – utstillinger – de – Derfor – som viser – blir til – oljen – hvordan har – mange modeller – også – tidligere oljeplattformer – nåværende – av – De – og

14 4

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

I tillegg – rettet – mange pedagogiske ting – mot – de – barn – har på det – redningsstrømpa – katastroferommet – Eksempler – er – og I Stavanger – blitt – Oljemuseet – har – svært populært Både – og – skoleklasser – jevnlig – museet – besøker – foreldre med barn

Nordmenn flest er positive til oljå OPPGAVE 10.22: Lag

spørsmål

Lag spørsmål til svarene. a

? 90 %�

b

? Hvert år�

c

? Olje og gass�

d

? Det har forsvunnet i Norge�

e

? Greenpeace�

Fakta: Oljefondet OPPGAVE 10.23: Finn

ordet

Arbeid sammen to og to. Finn substantivet i teksten som tilsvarer verbet her. Se eksemplet. SUBSTANTIV

en etablering

VERB

å etablere å beslutte å plassere å kreve å begrense

14 5

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

OPPGAVE 10.24: Ett

ord – mange betydninger

Noen ord kan ha flere betydninger. Se på eksemplene under. Diskuter hva ordene betyr i de forskjellige setningene. a

De må ta bedre vare på pengene sine�

Butikken har nettopp fått inn nye varer�

Jeg tror ikke at forholdet deres kommer til å vare�

b Det er ikke så fornuftig å bruke alle pengene nå�

Du må skynde deg hvis vi skal nå bussen�

c

Peder har kjøpt en ny dress til selskapet på lørdag�

Han arbeider i et internasjonalt selskap�

OPPGAVE 10.25: Jeg

mener at …

Lag en diskusjon om olje- og gassproduksjonen i Norge. Det har vært mange diskusjoner omkring olje- og gassproduksjon i Norge. Noen er for produksjon fordi det gir Norge en sterk økonomi. Andre mener olje forurenser så mye at Norge bør slutte å produsere olje. Mange folk ønsker for eksempel at Norge skal begynne å bore etter olje i nye områder lenger nord. Andre mener at dette er livsfarlig fordi oljen i nord ligger så nær land, og fordi det kan være farlig for fiskerinæringen hvis det skjer en ulykke. Snakk sammen i grupper på fire. A og B: Dere skal være for (positive til) olje- og gassproduksjon. C og D: Dere skal være mot (skeptiske til) olje- og gassproduksjon. Før dere begynner å diskutere, kan dere sitte sammen to og to og finne argumenter som støtter det synet dere skal ha. Her er noen tips: + Oljen har sikret norsk velstand og gitt landet mulighet til å utvikle velferd for alle� – Oljen har ført til at næringslivet på land har blitt nedprioritert� osv. ARGUMENTER FOR

ARGUMENTER MOT

14 6

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Til slutt … Fyll ut med viktige ord og uttrykk fra denne leksjonen.

WRPWWDQNHNDUW

147

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

Grammatikk Tekstbinding Nå har dere arbeidet med forskjellige grammatiske temaer. I leksjonene 10 og 11 skal dere arbeide med tekstbinding. Det går ut på hvordan vi lager sammenheng i en tekst. Vi bruker forskjellige virkemidler: Pro-ord:

Har du sett broren min? Han er veldig kjekk og grei.

Ubestemt og bestemt form:

Eva har en venn. Vennen hennes bor i USA.

Adverb:

Det regner ute. Derfor må du ta regntøy på deg. Først leverte han sønnen i barnehagen. Så gikk han på jobb.

Subjunksjoner:

Han har ikke gjort lekser fordi han har vært syk.

Konjunksjoner:

Ola kan ikke komme, for han er fremdeles syk. Jeg kan male terrassen for deg. Eller jeg kan koke kaffe og rydde inne.

Det er også vanlig å dele tekst i avsnitt. Da er det viktig at det er god sammenheng i hvert avsnitt. Et avsnitt bør ikke handle om mer enn én ting eller ta for seg mer enn ett argument. Hvis du tenker slik, blir det lettere å strukturere teksten. Arbeid sammen to og to med disse oppgavene. Det er viktig at dere diskuterer svarene underveis i arbeidet: Hvorfor vil dere sette denne setningen før en annen? Hva er det i setningene som binder dem sammen? Finnes det flere løsninger? Hvorfor / hvorfor ikke? Etterpå kan dere gjøre oppgaver med tekstbinding på nettressursen.

OPPGAVE G1: Sommerferie

Sett riktig nummer foran setningene slik at det blir en god sammenheng i teksten. Derfor skal vi leie bil og kjøre til ei nydelig strand i nærheten� 1

Sommerferien begynner om en uke� Det ligger ikke ved sjøen� Jeg tror at det kommer til å bli en super ferie� Da skal vi reise til Spania� Vi har leid et hus der� Like ved den fine stranda ligger det en koselig fiskerlandsby� Det ser så fint ut, og det er alltid sol på Internett� Vi har sett bilder av landsbyen på Internett�

14 8

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

OPPGAVE G2: Bind

sammen

Bind setningene sammen på en god måte. Det kan finnes flere alternativer. Diskuter ulike løsninger. a

Lise liker Ole� Ole liker ikke Lise� Han vil ikke være sammen med henne�

b

Anders er blakk� Han trenger penger� Han søker på mange forskjellige jobber�

c

Sykkelen min er punktert� Jeg må lappe den� Jeg har ingen lappesaker�

d

Det er varmere i Spania enn i Norge� Mange nordmenn reiser til Spania om vinteren�

e

På 1800-tallet reiste mange nordmenn til Amerika� Mange nordmenn håpet å finne lykken på den andre siden av havet�

f

Norge har mange naturressurser� Vi har fisk� Vi har olje� Vi har mineraler� Vi har ikke så gode forhold for jordbruk�

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også jobbet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Hvilke tekstbindingsord bruker du?

Ett avsnitt – ett poeng. Gjennomgå teksten din en gang til og se spesielt på hvordan den henger sammen. A

Norsk historie Se på den historiske oversikten i tekstboka på sidene 86–87. Finn noe dere synes er spesielt interessant, og skriv en tekst om det. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord. Du kan for eksempel skrive om vikingtiden, Norge i union med Danmark og Sverige, oljefunn i Nordsjøen, Norge i krig, angrepet på Regjeringskvartalet og Utøya i 2011. Velg én hendelse. Husk å oppgi kilder.

14 9

L E K SJ O N 10 NORGE FØR OG NÅ

B

Innvandring og utvandring Skriv en tekst om innvandring og utvandring. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord. Velg land eller område selv. Hvorfor flytter folk? Får de det bedre eller verre? Blir de værende, eller reiser de tilbake?

C

Naturressurser Skriv en tekst om naturressurser i Norge og/eller i andre land du kjenner. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord.

D

Miljøproblemer Fortell om ett eller flere miljøproblemer du kjenner til. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord.

22. juli 2011

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

A)

22. juli 2011 ble Norge rammet av en forferdelig hendelse. I løpet av fire timer drepte én mann 77 mennesker og skadet rundt 200, noen for livstid. De fleste av ofrene var unge mennesker i alderen 13 til 30 år. De var medlemmer i AUF og på sommerleir på Utøya, ei øy i nærheten av Hønefoss. Like før drapsmannen dro til Utøya, sprengte han Regjeringskvartalet i Oslo. Bygningene fikk store skader, og mange mennesker ble drept eller såret. Grunnen til angrepet var, ifølge mannen selv, at AUF og Arbeiderpartiet har stått i spissen for å arbeide for et flerkulturelt Norge. Han mener derfor at de er forrædere. Hendelsen rystet hele Norge. Folk viste sin støtte til de berørte gjennom blomster, fakkeltog, blogger og deltakelse i ofrenes begravelser. Det var flere minnemarkeringer i løpet av de første ukene etter 22. juli. Hendelsene ble mye omtalt i mediene, både her i Norge og i utlandet. Mange av de berørte skrev blogger og deltok i ulike debatter. Folk hadde mange spørsmål som de ønsket svar på. Hvordan kunne det skje? Hvordan kunne en ung mann ta livet av så mange barn?

LEKSJON 11 KULTURELLE UTTRYKK

Kompetansemål I denne leksjonen arbeider du med • ord og uttrykk knyttet til norsk kultur • å samtale om ulike kulturelle uttrykk, egne kulturopplevelser og diskutere hva som er «typisk norsk» • å gjøre rede for hvorfor du liker eller ikke liker forskjellige kulturuttrykk (musikk, film, teater, bøker) • grammatikk: tekstbinding • å skrive sammenhengende tekster om kultur

Sagt om nordmenn OPPGAVE 11.1: Sitatene

Hvilket av sitatene liker dere best? Hvorfor? Hvordan vil dere karakterisere nordmenn? Lag noen egne sitater.

Typisk norsk? OPPGAVE 11.2: Illustrasjonen

Se på illustrasjonen. Studer utsagnene. Hvilke mener dere passer best? OPPGAVE 11.3: Festivaler

Har dere hørt om noen norske festivaler? Har dere vært på noen norske festivaler? Finnes det noen festivaler i ditt nærområde? Hvilke? OPPGAVE 11.4: Sport

Vintersport er populært i Norge. Marit Bjørgen og Petter Northug er store forbilder innenfor langrenn. Skriv om en stor idrettsstjerne du liker!

151

L E K SJ O N 11 KULTURELLE UT TRYKK

OPPGAVE 11.5: Mine

favoritter

A

Favoritter Lag en liknende liste med dine favoritter.

B

Sammenlikn Sitt sammen i grupper og sammenlikn. Har noen i gruppen de samme favorittene?

ORITTER MINE FAV Killers

tist: The Beste ar ys : R u n a wa urak ami Beste lå t Ha ruki M r: e t t a f r Wh en Beste fo lk About a T I t a h ing k: W Beste bo Talk About Runn I is ky Ger va iker: Ric m o a t h er) k e t B es h e Godf (T n e r a f : Gud Beste film he Wire -serie: T icago Beste T V ikal): Ch s u m ( a am Beste dr

OPPGAVE 11.6: Mine

vaner

Diskuter film, bøker og musikk: Hvor, hvordan og hva ser dere på, leser eller hører på? Hvilke medier bruker dere? Diskuter opphavsrett. Hva mener dere om å laste ned musikk, filmer og bøker uten å betale for det?

Fakta: Kultur OPPGAVE 11.7: Spørsmål

Lag fem spørsmål til teksten og still spørsmålene til hverandre.

15 2

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Fakta: Folkediktning OPPGAVE 11.8: Spørsmål

Les teksten og diskuter disse spørsmålene to og to eller i grupper: Hva kjennetegner folkediktning? Hva er forskjellen på eventyr og sagn? Kjenner du noen folkeviser?

Fakta: Norske nobelprisvinnere i litteratur OPPGAVE 11.9: Nobelprisvinnere

A

Finn ut� Bjørnson, Hamsun og Undset har vunnet nobelprisen i litteratur. Finn fakta om dem på Internett eller i oppslagsverk og lag fem setninger om hver av dem.

B

Finn ut� Hvilke forfattere har vunnet denne prisen de siste ti årene? Velg ut to av dem, og finn ut hvor de kommer fra, og hvorfor de vant prisen.

C

Finn ut� Finn ut mer om nobelprisen i litteratur: Når ble den første gang delt ut? Hvem deler ut prisen? Hvem avgjør hvem som skal vinne? Hvor ofte deles den ut? Hvor deles den ut?

Faderen OPPGAVE 11.10: Sammendrag

Skriv et sammendrag av teksten.

15 3

L e k sj o n 11 kULtUReLLe Ut tRykk

oppgave 11.11: Hva

er feil?

I parentes foran disse setningene står det hvor mange grammatiske feil hver setning inneholder. Kan dere finne feilene og skrive setningene korrekt? Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. a

(1)

tord ville ikke betale penger til kirken før han fikk vite hvilket nummer sønnen skulle ha på kirkegulvet.

b

(2)

Første gang tord besøkte presten, var da han sønn skal bli døpt.

c

(1)

Han var hos prestens med ti andre menn.

d

(1)

Han fant et enkel måte å leve livet sitt på.

e

(2)

Denne handlingene foregikk i en perioden på 25 år.

Berlinerpoplene oppgave 11.12: spørsmål

Svar på spørsmålene til teksten. a i hvilken landsdel foregår handlingen i boka? b Hvorfor fikk ikke tor gifte seg? c Hvilke dyr er det på gården? d Hvorfor ligger tors mor på sykehus? e Hvor mange brødre har tor, og hva arbeider de med? f Hvor foregår handlingen i utdraget? g Hva heter gården? h Hvem er siri? oppgave 11.13: presentasjon

av en forfatter

Arbeid sammen to og to. Velg en forfatter dere liker godt, og lag en muntlig presentasjon. Bruk PowerPoint eller liknende program.

15 4

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

Mitt lille land OPPGAVE 11.14: Mitt

lille land

Denne sangen ble mye brukt etter hendelsene på Utøya og i Oslo 22. juli 2011. På www.youtube.com kan du høre ulike artister spille denne sangen. Noen av versjonene er veldig tydelig knyttet til de tragiske hendelsene sommeren 2011. Hvilken versjon likte dere best? OPPGAVE 11.15: Mitt

land

Skriv en tekst og fortell om opprinnelseslandet ditt. Du kan gjerne prøve deg på et dikt! Overskrift: «Mitt land». Sett inn et bilde som beskriver stemningen i teksten/diktet.

Grammatikk Tekstbinding Arbeid med disse oppgavene slik som dere arbeidet med oppgavene i leksjon 10.

OPPGAVE G1: Bind

sammen

Bind setningene sammen på en god måte. Det kan finnes flere alternativer. Diskuter ulike løsninger. a De ønsker seg mange barn� De har dårlig økonomi� De klarer ikke å forsørge flere barn�

b Per er ungkar� Han reiser på ungkarsfestival� Han treffer Linda� De blir forelsket�

c Prinsen ville ha jenta� Han lovet å gifte seg med henne� De var sammen� Han brøt løftet� Jenta ble sint�

d Folk kunne ikke lese eller skrive� Alle fortellinger var muntlige� De forandret seg mye fra forteller til forteller� Det finnes ulike versjoner av fortellingene i mange land�

OPPGAVE G2: Tekstbindingsord

Finn en avisartikkel. Let i teksten etter tekstbindingsord. Lag en liste over disse ordene.

L E K SJ O N 11 KULTURELLE UT TRYKK

15 5

Skriv I denne leksjonen har du arbeidet med mange nye ord og uttrykk. Du har også arbeidet spesielt med deler av norsk grammatikk. Du skal nå skrive en sammenhengende tekst hvor du viser hva du har lært. Velg én av oppgavene. Les gjerne eksempelteksten først. Når du er ferdig med oppgaven, er det lurt å gjennomgå teksten: Er ordstillingen riktig? Hvilken verbtid bruker du – presens eller preteritum? Har du brukt verbtidene riktig? Henger teksten godt sammen?

Se på alle skrivetipsene du har fått i boka. Hvilke tips har vært mest nyttige for deg? Diskuter gjerne med en medelev. Forklar hvorfor du har hatt spesielt god nytte av nettopp disse skrivetipsene. A

Typisk norsk? Skriv en tekst om Norge og nordmenn. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord.

B

Folkediktning Skriv et eventyr. Du må gjerne skrive et du kjenner fra ditt opprinnelsesland. Husk tittel på eventyret. Skriv ca. 200 ord.

C

Ei bok eller en film Skriv om ei bok eller en film. Velg overskrift selv. Skriv ca. 200 ord. Velg gjerne ei bok eller en film du likte godt, og anbefal den til dine venner. Argumenter for hvorfor de bør lese boka eller se filmen.

15 6

M E R N O R S K A R B E I DS B O K

EKSEMPE

LTEKST

(OPPGAVE

Bokanmeldelse

C)

Tore Renberg: Kompani Orheim Jeg har nettopp lest ei bok av Tore Renberg. Boka heter Kompani Orheim. Kompani Orheim er den tredje boka av i alt fire bøker som handler om Jarle Klepp. Kompani Orheim er en fortelling om en familie, familien Orheim. Den handler om Sara og Terje. De er gift og har en sønn, Jarle. Som så mange andre opplever de vanskelige dager. Etter hvert som Jarle blir eldre, blir de vanskelige dagene flere og flere. Terje er alkoholiker. I begynnelsen drikker han bare i helgene, men etter hvert blir forskjellen på hverdag og helg mindre. Det går ut over forholdet til Sara, forholdet til Jarle og forholdet til familie og venner. Boka handler om hvordan det er å leve sammen med en rusmisbruker. Den handler også om kjærlighet og forholdet mellom far og sønn. Det er en trist og samtidig fin fortelling. Handlingen er tatt fra forfatterens eget liv. Han hadde også en far som var alkoholiker. I 2012 kom filmen Kompani Orheim. Det var en flott film, og den var tro mot handlingen i boka. Det var morsomt å gå tilbake i tid (til 1980-årene) og se på kostymer og rekvisitter og høre musikk fra den tiden. Les boka! Se filmen!