Leksikon 2 : L-Å [24]
 8290388993, 8290388985 [PDF]

  • 0 0 0
  • Gefällt Ihnen dieses papier und der download? Sie können Ihre eigene PDF-Datei in wenigen Minuten kostenlos online veröffentlichen! Anmelden
Datei wird geladen, bitte warten...
Zitiervorschau

VITENSKAPENS VERDEN

LEKSIKON 2 Hovedredaktør: Dr. Bernard Dixon

ILLUSTRERT VITENSKAPS BIBLIOTEK

Plansjer Bind 23 A-K 1 Nobelpriser i natur­ vitenskap 1901-1990 2 Atmosfæren 3 Atomspektre 4 Bergartenes kretsløp forkastning og folding 5 Blodomløpet og åndedrettet 6 Dekkfrøete planter vekst og struktur 7 Dyrenes evolusjon 8 Elementærpartikler 9 Fordøyelsessystemet 10 Forplantning 11 Geologisk tidsskala 12 Hormonsystemet 13 Kjemiske bindinger

4 17 21

24 28 49 52 61 72 76 84 101 117

Bind 24 L-Å 14 Leveren og nyrene 9 15 Lyd 13 16 Lys 15 17 Magnetisme og elektrisitet 20 18 Mikroskoper 25 19 Mitose og meiose - celledeling 28 20 Nervesystemet 36 21 Periodiske system 50 22 Planetene - indre struktur 54 23 Plante- og dyreceller 57 24 Plantenes evolusjon 59 25 Platetektonikk - vulkaner og jordskjelv 60 26 Radioaktivitet 69 27 Relativitetsteoriene 73 28 Sansene 81 29 Skjelettet og muskulaturen 84 30 Solsystemet 89 31 Stjerner - klassifikasjon og utvikling 92 32 Teleskoper 105 33 Universet - størrelse og struktur 112 34 Økosystemet - kretsløpet til kjemiske ressurser 124

Målenheter Målenhetene i denne boken tar utgangspunkt i Det in­ ternasjonale enhetssystem, SI. SI-enhetene bygger på syv empirisk definerte grunnenheter (ampere). Disse syv grunnenhetene kan kombineres og danne de avledete målenhetene (kubikkmeter). Til sammen utgjør disse for­ skjellige målenhetene et system som dekker alle målba­ re fysiske fenomen. Noen av de avledete målenhetene har egne navn (volt). Mange av de andre målenhetene som er vanlige i bruk innenfor vitenskap (time) vil fort­ satt brukes ved siden av SI målenhetene. Tallnotasjon Meget store og meget små tall uttrykt som potenser av ti.

Tallord

Tallverdi

SI-prefiks SI-symbol

en ti hundre tusen million milliard billion tidel hundredel tusendel milliondel milliarddel billiondel

1 10 100 1000 1 000 000 1 000 000 000 1 000 000 000 000 0,1 0,01 0,001 0,000001 0,000000001 0,000000000001

10° 101 102 103 106 109 1012 10-1

10-2 10-3 10-6

io-9

10-12

— deka hekto kilo mega giga tera deci centi milli mikro nano piko

—■

da h k M G T d c m M n P

Grunnenheter

Enhet for

Enhet

Symbol

elektrisk strøm lengde lysstyrke masse stoffmengde termodynamisk temperatur tid

ampere meter candela kilogram mol kelvin sekund

A m cd kg mol K s

Avledede enheter

Enhet for

Enhet

Symbol

belysning effekt elektrisk kapasitans elektrisk konduktans elektrisk spenning elektrisk resistanse elektrisk ladning energi frekvens induktans kraft lysfluks magnetisk fluks magnetisk flukstetthet trykk, mekanisk spenning

lux watt farad Siemens volt ohm coulomb joule hertz henry newton lumen weber tesla pascal

lx W F S V Q C J Hz H N lm Wb T Pa

Enhet for

Navn

Symbol

vinkel i plan vinkel i rom

radian steradian

rad sr

Supplementsenheter

Enheter utenfor SI som er alminnelige i bruk Enhet for

Navn

Symbol

energi lengde lengde masse masse tid tid tid vinkel i plan vinkel i plan vinkel i plan volum

elektronvolt astronomisk enhet parsec atommasseenhet tonn dag minutt time grad minutt sekund liter

eV AU pc u t d min h 0

f tf

1

Forkortelser A atm av bhk CGS °C Ci d dB eme emk FM fsk G g

nukleontall, massetall atmosfære atomvekt (relativ atommasse) bremsehestekraft 735,499 W centimeter-gram-sekund-system grader celsius Curie densitet (spesifikk tyngde) decibel elektromagnetisk enhet elektromotirisk kraft frekvensmodulasjon flatesentrert kubisk enhetscelle Gravitasjonskonstant gram

g

Gb Gs

h htk k

k kcal kp kpt ktk L Is LW MB

tyngde aksellerasjon gilbert gauss Plancks konstant hexagonal tetteste kulepakning kiloBoltzmann-konstanten kilokalori kilopond 9,80665 N kokepunkt kubisk tetteste kulepakning lambert likestrøm langbølge (Longwave) mellombølge/MW

mbar MKSA MM Mx

NA NMR Oe ot P PH ph ppm R

R °R

millibar meter-kilogram-sekund-ampere molekylmasse Maxwell Avogadro-konstanten kjememagnetisk ressonans ørsted oksidasjonstall poise (viskositet, CGS-enhet) hydrogenionekonsentrasjonen (surhetsgrad) phot (lysstyrkeenhet) deler per million røntgen gasskonstant rankinegrad

r/min rad rd sb sp stt subl uf UHF VHF vs Z Å

rotasjoner per minutt radian rad stilb (målenhet for lystetthet) smeltepunkt standard temperatur og trykk 15 "C sublimeringspunkt ultrafiolett ultrahøy frekvens veldig høy frekvens vekselstrøm Atomnummer ångstrøm

5

Labradoritt 3 En variant av plagioklasfeltspat bestående av albitt og anorthitt i et gitt forhold. Den opptrer vanligvis i basalt og gabbro. Fargen er grå til svart, ofte med fargespill i rødt, blått og grønt, og den brukes derfor som smykkesten og fasadesten. Navnet labrador brukes også om berg­ arten larvikitt, som hovedsakelig består av pagioklas og alkalifeltspat, der plagioklasen har et labradoriserende fargespill, men en annen sammensetning enn labradoritten. Ladning, elektrisk se Elektrisitet Lagergang 3 Et tavleformet legeme av eruptiv bergart som er parallell med bergartslagene (vanligvis til­ nærmet horisontalt). Lagergangene kan ha en tykkelse fra 1 cm til over 100 m og en utstrek­ ning på flere hundre km. Noen mener at lagerganger er ekstreme varianter av lakolitter. Lagune 3 Et grunt havområde adskilt fra havet av for eksempel sandbanker og korallrev. Ved en flat kyst som består av løst materiale, vil brennin­ gen bygge opp strandvoller som, hvis landet synker noe, vil ligge som smale, skjermende banker med en lagune innenfor. Laguner kan også dannes når havet bygger opp en strand­ voll ved høyvann. Haff er en betegnelse på la­ guner dannet av elvetransportert materiale ved elvemunningen, særlig brukt på sørsiden av Østersjøen. (Se også Atoll). Lakkolitt 3 En domlignende intrusjon av eruptive bergar­ ter som vanligvis bøyer de overliggende lagene opp, og som er flat under. Fakolitter er lignen­ de intrusjoner som er linseformet, med en kon­ kav side som vender ned og en konveks side som vender opp. Lakmus 15 Blanding av fargede forbindelser, utvunnet fra lav, brukes som syre-base-indikator. Laktasjon 8 Produksjon av melk hos pattedyrenes hunner. Kort før fødselen skjer det hormonstyrte foran­ dringer som fører til en rask utvikling av melkekjertlene. Kjertelcellene begynner å produse­ re melk. Melken blir tilgjengelig for barnet når brystene stimuleres. Laktose (melkesukker, C]2H22On) 22 Disakkarid som utgjør omtrent 4,5 prosent av melk. Danner glukose og galaktose med enzy­ met laktase. (Se plansje 9). Lamarck, Jean Baptiste Pierre Antoine de Monet (1744-1829) 13 Fransk biolog som gjorde en banebrytende innsats innen klassifisering, spesielt av virvel­ løse dyr, og utformet en tidlig evolusjonsteori. Som Charles Darwin mente Larmarck at erver­ vede egenskaper kunne nedarves, men for­ skjellen var at Larmarck betraktet dette som hjørnestenen i evolusjonsprosessen. Han fore­ stilte seg at alle levende organismer hadde et iboende ønske om forbedring og som ga støt til nye og bedre tilpassede former gjennom et livsløp. De ervervede forbedringene kunne

deretter overføres til avkommet. Lamarcks best kjente eksempel var sjiraffen som strakte seg mot høyere og høyere grener og derved grad­ vis forlenget nakken. Som forklaring på den fortsatte eksistensen av lavtstående former, forsvarte Lamarck doktrinen om spontan gene­ rasjon. At Pasteur avviste spontan generasjon, var et alvorlig slag for Lamarck. I vårt århun­ dre er det slått fast at ervervede egenskaper ikke kan nedarves. Lamb, Wilis Eugene, jr. (f. 1913) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk i 1955 med Kusch for undersøkelser av hydrogenspektret. Han fant opp nye teknikker som gjorde ham i stand til å vise at posisjonene til visse linjer var forskjellige fra de teoretiske forutsigelsene, slik at det ble nødvendig å revi­ dere atomteorien. Laminater 10 Komponenter der flere tynne lag av forskjellige stoffer bindes sammen med harpikser. Lami­ nert plast består av tøy, papir, plast og lignen­ de, impregnert med syntetiske harpikser, bun­ det sammen med varme og trykk. Laminert glass brukes i bil- og flyvinduer og som skudd­ sikkert glass. Laminert tre har mange bruksom­ råder. Laminektomi 4 Operasjon for å frilegge ryggmargen, ved å ta vekk bakre bue av en eller flere virvler. Landau, Lev Davidovitsj (1908-1968) 16 Sovjetisk fysiker som ga viktige bidrag til sen­ trale områder av moderne fysikk. Hans arbeid med lavtemperaturfysikk ble belønnet med no­ belprisen i fysikk for 1962; han utviklet en teo­ ri om flytende helium og forutsa atferden til flytende He3. Land, Edwin Herbert (f. 1909) 16 Amerikansk fysiker og oppfinner av polaroid, en billig og lett anvendelig måte å polarisere lys på som var lett å bruke (1932), og det polaroide landkameraet (1947). I 1937 dannet han Polaroid Corporation for å produsere vitenska­ pelige instrumenter og refleksfrie solbriller. Landgjenvinning 19 Den prosessen som gjør ubrukelige landom­ råder til dyrkbart land. De viktigste teknikkene er kunstig vanning, drenering, gjødsling og avsalting. Landmåling 5 Betegnelse på nøyaktige høydemålinger, må­ linger av avstander, topografiske trekk og an­ dre strukturer på jordens overflate. Landmå­ ling som vitenskap begynte å oppnå en til­ fredsstillende nøyaktighet på 1600-tallet ved introduksjonen av Gunthers kjede (1620) 20,3 meter eller 66 fot lang. Den var en stan­ dard for avstandsmåling inntil den ble erstattet av målebånd i stål eller invar, nonieskalaen, kikkerten, og vaterpasset eller libellen. For å lage forskjellige typer kart, ble lengde- og breddegraden til spesielle punkter funnet ved å bestemme observatørens posisjon på jorden i forhold til en del kjente stjerners posisjon på himmelen. Landmåling for større områder be­ nytter geodetiske målinger som tar hensyn til formen på jordkloden. Moderne landmåling bruker i stor grad fotogrammetriske instrumen­ ter, som blant annet stereoskop for å bestemme høydekurver i et område. Landmåling er viktig for kartlegging av landområder, nøyaktig be­ stemmelse av grenser mellom landområder og for planlegging av transportveier, damanlegg, og så videre. (Se Geodesi). Landsteiner, Karl (1868-1943) 16 Østerrikskfødt amerikansk patolog som ble til­ delt nobelprisen i fysiologi og medisin for 1930 for oppdagelsen av de viktigste blodtypene og utviklingen av ABO-systemet for å bestemme blodtyper. Langerhans øyer se Insulin; Bukspyttkjertelen Langley, Samuel Pierpont (1834-1906) 16 Amerikansk atronom, fysiker, meteorolog. Han

oppfant bolometeret (1837) og en tidlig «tyngre enn luft»-flymaskin. Hans viktigste arbeid var å påvise solens rolle i dannelsen av meteorolo­ giske fenomener. Langmuir, Irving (1881-1906) 16 Amerikansk fysikalsk kjemiker som fikk nobel­ prisen i kjemi i 1932 for sitt arbeid med tynne filmer på flater av fast stoff eller væsker, særlig olje på vann. Dette skapte den nye vitenska­ pen overflatekjemi. Langsynthet Vanlig synsfeil, der lysstråler fra nære gjen­ stander samles (fokuseres) bak netthinnen, i stedet for på netthinnen. Lanolin 15 Mykt, gulhvitt, oljeaktig fast stoff, hydrert fett eller voks fra saueull. Det er en blanding av kolesterol og estere av kolesterolets fettsyrer, og brukes som basis for salver og kosmetikk. Lansettfisk 7 En liten fiskelignende invertebrat, også kjent som amphioxus. (Se Kordadyr og plansje 7). Lantan (La) 14 Nest hyppigste av de sjeldne jordartene og prototypisk medlem av grunnstoffene i lantanrekken. MM 138,9, sp 920 °C, kpt 3453 °C, d 6,145 (25 °C). (Se plansje 21). Lantanider 14 14 grunnstoffer med atomnummer 58-71 som følger umiddelbart etter lantan i det periodiske systemet. Omfatter cerium, praseodym, neo­ dym, promethium, samarium, europium, gado­ linium, terbium, dysprosium, holmium, erbi­ um, thulium, ytterbium og lutetium. (Se også Lantanrekken; Atom og plansje 21). Lantanrekken 14 15 grunnstoffer med atomnummer 57-71 som omfatter lantan og lantanidene. Deres elektronstruktur skiller seg fra hverandre bare i de indre orbitalene, derfor er egenskapene deres meget like. Dette skaper også en reduksjon (lantanidkonsentrasjonen) av ioneradius gjen­ nom serien, slik at tredje rekke av overgangsgrunnstoffene etter lantanrekken har nesten identisk ioneradius med det tilsvarende grunn­ stoffet i annen rekke, og derfor tilsvarende egenskaper. Lantanrekkens grunnstoffer er alle reaktive metaller som ligner scandium. De danner trivalente salter og komplekse ligander. Cerium, praseodym og terbium danner også tetravalente forbindelser og europium, ytterbi­ um og samarium danner divalente forbindel­ ser. Alle danner trivalente ioniske hydrider og sulfider. (Se også Atom; Periodiske system; Sjeldne jordarter). Laparoskopi 4 Teknikk der man ved hjelp av optiske fibrer kan se inn i bukhulen, uten å måtte foreta et større hudsnitt. Mikrokirurgiske inngrep, som sterilisering, eller å ta ut et egg fra en kvinnes eggstokker med tanke på befruktning utenfor kroppen, kan utføres ved hjelp av laparoskopi. Laparotomi 4 Operasjon gjennom bukveggen, vanligvis for å stille en diagnose. Lapis lazuli 3 Dyp blå, metamorf bergart som finnes i krystalline kalkstener og som består av lasuritt blandet med andre silikater, kalkspat og svo­ velkis. De viktigste forekomstene ligger i Afghanistan og Chile, og lapis lazuli har i lang tid vært verdsatt som smykkesten og som en viktig kilde til fargestoffet ultramarin. Laplace, Pierre Simon (1749-1827) 13 Fransk astronom og matematiker som fikk stor betydning for utviklingen av matematisk astro­ nomi. Han formulerte nebularhypotesen om solsystemets opprinnelse og ga viktige bidrag til matematikken, blant annet innen sannsynlighetsberegning. Lappetest 4 Brukes i forbindelse med utredning av allergi, spesielt kontaktallergi. Lapper som inneholder

6

Larve

kjente eller antatt sensibiliserende stoffer plas­ seres på huden i en kort periode. Lokal rødhet eller blemmer i huden tyder på allergi. Larve 8 Et stadiim før det voksne individet i livssyklu­ sen til mange dyr. Larven ser helt forskjellig ut i forhold til det voksne individet og er des­ suten ikke kjønnsmoden. Et slikt larvestadium gir arten den fordel at larver og voksne nor­ malt benytter forskjellig næring og dermed ik­ ke konkurrerer. Dessuten kan det være et ledd i å spre arten til nye områder. Hos parasitter er det ofte larven som er infeksiøs. Forandrin­ gen fra larve til voksen form kaller vi gjerne metamorfose. (Se Metamorfose). Laryngitt se Strupekatarr Larynks se Strupehodet Laser 9 Innretning som lager en intens stråle av paral­ lelt lys med en nøyaktig bestemt bølgelengde. Laser er et akrynom for «light amplification by stimulated emission of radiation». Laseren er egentlig en maser som fungerer som en oscilla­ tor med synlig bølgelengde, i motsetning til mikrobølger, som er usynlige for det mennes­ kelige øyet. Vanlig lys består av lysbølger med forskjellig bølgelengde og de går i alle retninger. Laserlyset skiller seg fra vanlig lys ved at lysbølgene har samme bølgelengde og samme retning. Dette gir en koherent lysstråle med ubetydelig spredning. Lysstrålene kan fokuseres i et in­ tenst punkt. Laseren benyttes til å skjære og sveise materialer, til øyeoperasjoner og mange andre ting. Den anvendes i oppmåling ved å utnytte interferensen, innen spektrografi og holografi. Laserskrivere bruker teknologien til å lage utskrift av tekst og bilde. Kommunika­ sjon er et område der man mener laseren vil ha stor betydning i framtiden. Laserlyset lages på samme måte som i maseren. Lysstrålene samles ved hjelp av parallelle speil og sendes ut av laseren gjennom et halvt forsølvet speil. Ved hjelp av en lukkemekanisme lages laserpulser med svært høy energi, opp til 100 MW i perioder på opptil 30 ns. Ved hjelp av andre mekanismer kan det lages pulser på 1013 W som varer i ett picosekund. Laseren bygger på stimulert emisjon. Ato­ mene i materialet som skal produsere laserstrå­ len befinner seg i en eksitert tilstand. Gjennom stimulasjon avgir disse atomene overskuddsenergien som elektromagnetisk stråling. Mate­ rialet kan være krystallinske stoffer, gasser, væsker, glass med mere. Fri-elektron lasere er en nyutvikling av laserteknologien på 70- og 80-tallet. Her foregår lysemisjonen ved hjelp av en elektronstråle som sendes gjennom mag­ neter med forskjellig feltstyrke. (Se også Maser og plansje 3). Lassafeber 4 Alvorlig, ofte dødelig, virusframkalt febersykdom som opptrer i deler av Afrika. Lasuritt (Na4Al3Si3O12S) 3, 6 Svovelrikt feltspataktig silikatmineral som danner dypblå granuløse masser. Det er hovedbestanddelen av lapus lazuli. Lateks se Gummi Latent varme 14 Den varmemengden som blir absorbert eller frigitt av et stoff når det forandrer fase iso­ termt, som ved smelting eller fordamping. Når en isklump blir oppvarmet, vil temperaturen øke til 0 °C og så holde seg ved denne tempe­ raturen inntil all isen har smeltet til vann, før den igjen begynner å stige. Varmen som blir absorbert ved 0 °C overvinner de intermolekylære kreftene i isens ordnete struktur, og øker den kinetiske energien til vannmolekylene. Lateritt 3 En rød, leirrik forvitringsjord, vanligvis porøs og myk, hovedsakelig bestående av hydratiserte jern- og aluminiumoksider. Lateritt dannes

fra forskjellige jernholdige bergarter ved svært langsomme forvitringsprosesser med utluting av silika, alkalier og jordalkalier under oksiderende betingelser. Det krever et fuktig, tropisk klima med regntid og god drenering. Enkelte steder blir lateritt brukt som jernmalm. Latimeria se Coelacanthidae Laue, Max Felix Theodor von (1879-1960) 16 Tysk fysiker; tildelt nobelprisen i fysikk for 1914 for sin antakelse om (og, sammen med andre forskere, etterfølgende eksperimentelle påvisning av) at røntgenstråler kan spres av krystaller. (Se Røntgenspredning). Laurasia 3 Tidligere superkontinent på den nordlige halv­ kule dannet ved oppdeling av Pangea til Gondwana og Laurasia. Det antas å ha utgjort de områdene som idag omfatter Europa, NordAmerika og nordlige deler av Asia. Lav 7 Navn på en gruppe organismer som egentlig er en blanding av to vidt forskjellige arter. Lav er sopp som lever i et mutualistisk forhold med fotosyntetiske alger eller cyanobakterier. Sop­ pen sørger for at algene ikke tørker ut og at de får næringssalter, mens algene fotosyntetiserer nok næring til å dekke behovet for begge arter. Det viser seg at algene fra noen typer lav kan overleve alene, mens soppen har pro­ blemer med å vokse og formere seg uten alge­ ne. Det er mulig at det derfor først og fremst er soppen som har fordel av samlivet. (Se Mutualisme). Lava 3 Den smeltemassen som strømmer gjennom jordskorpen til jordens overflate gjennom vul­ kaner eller revner i jordskorpen, og de bergar­ tene som dannes ved størkning av smeltemas­ sen. Lava har sin opprinnelse i et magma dypt under jordoverflaten. De fleste lavaer er basis­ ke (lavt innhold av silika) og tyntflytende, slik at de kan dekke områder i betydelig avstand fra utbruddsstedet. De sure, silikarike lavaene, som rhyolitt, er mye seigere. Basiske lavaer størkner i en rekke varianter, de vanligste er blokklava (aa) som danner ure­ gelmessige blokker med skarpe kanter, og replava (pahoehoe) som ligner tauslynger. (Se plansjene 22, 25). Laval, Carl Gustaf Patrik de (1845-1913) 16 Svensk oppfinner kjent for sitt pionerarbeid med dampturbiner med høy hastighet. Laveran, Charles Louis Alphonse (1845-1922) 16 Fransk fysiker; tildelt nobelprisen i fysiologi og medisin for 1907 for sin oppdagelse av malariaparasitten, en protozo av slekten Plasmodium. Lavoisier, Antoine Laurent (1743-1794) 13 Fransk vitenskapsmann som var en av den mo­ derne kjemiens grunnleggere. Han anvendte gravimetriske metoder på forbrenningsprosessen, og påviste at når stoffer forbrenner, forbin­ der de seg med en bestanddel i luften (1772). Ut fra J. Priestley og hans «deflogisterte luft» mente han at det var med denne typen luft stof­ fene forbandt seg i forbrenningsprosessen. I 1779 ga han gassen navnet oksygen, fordi han trodde den var en bestanddel i alle syrer. Etter å ha oppdaget egenskapene til vannets be­ standdeler, fortsatte han sitt angrep på flogistonteorien, framsatte en ny kjemisk terminolo­ gi (1787) og offentliggjorde sitt epokegjørende verk Traité élémentaire de chimie (1789). I årene før sin tragiske død i giljotinen, utforsket han dessuten åndedrettets kjemi, og påviste åndedrettets likhet med forbrenningsprosessen. Lavtrykksområde 3 Et område der lufttrykket er lavere enn på samme høydenivå over havet i områdene som ligger omkring. Lawrencium (Lr) 14 Transuran, det siste medlemmet av aktinide-

rekken. Det dannes ved bombardement av let­ tere aktinider. Den mest stabile isotopen, 256Lr, har en halveringstid på bare 35 sekunder. (Se plansje 21). Lazear, Jesse William (1866-1900) 16 Amerikansk lege; et medlem av W. Reeds kommisjon som undersøkte C. Finlays teori om at gulfeber overføres gjennom mygg. Lazears død fem dager etter et myggstikk var en tragisk bekreftelse på teoriens riktighet. LCD-skjerm 9, 10 LCD er forkortelse av «Liquid Crystal Display», - flytende-krystall-skjerm. LCD-skjermer be­ nyttes som dataskjermer, spesielt til bærbare datamaskiner og som display på digitalur, lom­ mekalkulatorer, kassaapparater og andre elek­ troniske eller elektriske artikler. Skjermen består av flytende krystall forseg­ let mellom to glassplater med elektrisk ledende belegg på overflaten. Vanligvis vil krystaller bryte lyset. Ved å sette en spenning på platene vil molekylstrukturen endre seg slik at lyset ik­ ke slipper gjennom. På det punktet der spen­ ningen virker, blir skjermen mørk. Med denne teknikken bygges lesbare tegn opp på skjer­ men. LD50 15 Et mål vi bruker for å angi hvor giftige kjemi­ ske stoffer er. LD50 er den mengden som dre­ per 50 prosent av de dyrene som får en slik dose. Lebelte 6 Naturlig eller plantet barriere av vegetasjon som skjermer og beskytter avlinger og dyrket mark mot skade og erosjon på grunn av vind. Leblanc, Nicolas (1742-1806) 13 Fransk kjemiker som oppfant Leblanc-prosessen for å skaffe alkali (natriumkarbonat) fra vanlig salt. Saltet var behandlet med svovlsyre for å gi natriumsulfat, som da ble oppvarmet sammen med kalk og trekull for å gi svart aske, og fra den kunne natriumkarbonatet vaskes ut med vann. Prosessen ble erstattet sent på 1800-tallet av Solvayprosessen. Le Chåtelier, Henri Louis (1850-1936) 16 Fransk kjemiker; kjent for å ha formulert Le Chåteliers prinsip (1888): Hvis det oppstår en forandring i et system hvor det opprinnelig var likevekt, vil systemet tilpasse seg, ha en ten­ dens til å oppheve forandringen og vende til­ bake til likevekten. LED se Lysdiode Ledd 1, 8 Spesialisert overflate mellom knokler hos vir­ veldyrene, som muliggjør bevegelse av en knokkel mot en annen. Store ledd, særlig i lemmene, er dekket av leddhinne og brusk og er omgitt av en bindevevskapsel. De innehol­ der leddvæske, som har en smørende funksjon. Deler av kapselen (f.eks. i ankelen) eller over­ liggende sener (f.eks. i kneet) er viktige for leddstabiliteten, mens musklenes hvileaktivitet betyr mer i andre ledd (f.eks. i skulderen). Hof­ teleddet er eksempel på et ledd der stabiliteten avhenger av formen på de benete overflatene. Bindevevs- og bruskforbindelser er to andre former for knokkelforbindelser. De er relativt fikserte, unntatt under spesielle forhold, for ek­ sempel løsning av bekkenringens knokler un­ der graviditet. Artritt er betennelser i ledd som gir smerter, innskrenket bevegelighet og noen ganger økt mengde leddvæske. (Se plansje nr 29). Leddbånd 1 Fiberaktige bånd som holder leddene på plass. De hindrer for eksempel overarmsbenet fra å bli revet løs fra skulderen. En plutselig sterk belastning kan forårsake skade, eventuelt brudd, på leddbåndene. Leddbåndene består for det meste av kollagen. Leddvæske 1 Væske som gir smøring til leddene samt til de rørene leddbåndene går gjennom.

Leukoré

Leddyr 7 Virvelløse dyr som har et hardt, ytre skjelett av kitin delt opp i sammenhengende ledd for å muliggjøre bevegelse. Tidligere så man på leddyrene som én dyrerekke, men nyere forskning antyder at det er snakk om tre eller fire grupper som har utviklet seg forholdsvis uavhengig fra mer primitive dyr. De fire ho­ vedgruppene er: krepsdyr (krabber, reker, vannlopper og kopeopoder); insekter og tusenben (Uniramia); edderkopper og dolkehaler; og de nå utdødde trilobittene. (Se plansje 7). Lederberg, Joshua (f. 1925) 16 Amerikansk genetiker som sammen med G.W. Beadle og E.L. Tatum fikk nobelprisen i fysio­ logi eller medisin i 1958 for forskning i bakteri­ ell genetikk. Sammen med Tatum påviste han at avkommet til forskjellige mutanter av Escherichia coli hadde gener som var rekombinert fra den originale generasjonen, og dermed fast­ slo han forekomst av seksualitet hos E. coli. Senere påviste han at visse virus kan overfø­ re genetiske egenskaper mellom salmonella­ bakterier. Ledere, elektriske 9, 14, 21 Stoffer, vanligvis metaller, som har så stor led­ ningsevne at de er brukbare til å frakte elek­ trisk strøm. Vanligvis blir de brukt i form av tråder eller kabler. Den beste lederen er sølv, men av økonomiske grunner blir kobber som oftest brukt. (Se også Halvleder; Elektrisitet; Superledning; Resistans og plansje 17). Ledningsevne, elektrisk 9,14 Et mål for hvor godt et legeme leder elektrisi­ tet. Det er det inverse av resistans, og målen­ heten er Siemens. (Se også Ledningsevne, spe­ sifikk). Ledningsevne, spesifikk 9,14 Ledningsevnen til en terning på en kubikkme­ ter av et stoff målt mellom motsatte flater. Den blir målt i Siemens pr. meter, og den er det inverse av resistivitet. Ledningsevnen er et ut­ trykk for et stoffs evne til å lede elektrisitet. Ekvivalentledningsevnen Å til en elektrolytt er ledningsevnen til løsningen dividert med kon­ sentrasjonen målt i gramekvivalenter (se ekvivalentmasse) pr. kubikkmeter. Den blir vanlig­ vis målt ved hjelp av en elektrolyttisk celle i en wheatstones bro. Graden av ionisk dissosiasjon (a) ble av Arrhenius funnet til å være gitt ved: ■ « = xAo hvor Åo er verdien av Å ekstrapolert til null konsentrasjon. Det har senere blitt vist at den­ ne ligningen bare har gyldighet for svake elek­ trolytter (Se Elektrolyse). Lee, Tsung Dao (f. 1926) 16 Kinesiskfødt amerikansk fysiker som delte no­ belprisen i fysikk for 1957 med Yang for forsk­ ning i brudd på paritetsprinsippet, noe som førte til bedre forståelse av elementærpartikler. Leeuwenhoek, Anton van (1632-1723) 13 Nederlandsk naturforsker som gjorde viktige observasjoner av kapillærer, røde blodlegemer og sædceller; kjent som den første som obser­ verte bakterier og protozoer (1674-76). Lee, Yuan T. (f. 1936) 16 Taiwanskfødt amerikansk vitenskapsmann som mottok nobelprisen i kjemi for 1986 sam­ men med D. Herschbach og J.C. Polanyi for forskning på dynamikken i kjemiske elementærprosesser. Lege se Medisin Legering 10, 14 En sammensetning av ett eller flere metaller med hverandre, eller med ikke-metaller. Lege­ ringer er nyttige fordi egenskapene kan juste­ res ved å variere mengden av de forskjellige bestanddelene. Svært få rene metaller blir brukt i dag. Legeringer lages ved å blande komponentene i væskeform. Strukturen til le­ geringer som hovedsakelig består av én kom­ ponent kan være substitusjonell eller intersteti-

ell, avhengig av den relative størrelsen på ato­ mene. Studiet av legeringens generelle struktur er kompleks. De vanligste legeringene er forskjellige for­ mer av stål, som alle består av en stor del jern og små deler av karbon og andre elementer, og messing og bronse, to velkjente og gamle legeringer, som begge er basert på kopper. Tinnvarer lages av en legering av tinn og bly. I flyindustrien bruker man svært lette men sterke legeringer som består av aluminium blandet med magnesium, kobber eller silisium. Loddetinn består av tinn legert med bly og vis­ mut. Metallet som blir brukt til støping av trykktyper er en legering av bly, tinn og anti­ mon. En annen velkjent gruppe av legeringer fin­ ner vi i mynter. Moderne «sølvmynter» består i de fleste land av en legering av nikkel og kopper. Man bruker spesielle legeringer til blant annet stempelstøpning, i tannfyllinger, i høytemperaturanvendelser og til å lage termoelementer, magneter og metaller med liten utvidelseskoeffisient. (Se også Amalgam; Babittmetall; Nysølv; Invar; Monelmetall; Faselikevekt). Legionærsyken 4 Lungeinfeksjon forårsaket av bakterien Legionella pneumophila. Ved denne formen for lun­ gebetennelse oppstår tørrhoste, muskelsmerter og noen ganger mage-tarmkatarr. Sykdommen ble første gang rapportert i forbindelse med en amerikansk legionærforsamling i 1976 - derav navnet. Lehn, Jean-Marie Pierre (f. 1939) 16 Fransk forsker som fikk nobelprisen i kjemi i 1987 sammen med Donald Cram og Charles Pedersen for sitt arbeid med molekylær gjen­ kjennelse, eller gjest-vert-kjemi. Dette skapte nye forskningsområder også i biologi, medisin og materialvitenskap. Leidnerflaske 9 Den enkleste form for kondensator, det vil si innretning for å lagre elektrisitet. Leidnerflasken består av en glassflaske belagt med metallfolie på inner- og ytterveggene. Gjennom en isolerende propp går en stav som kan lede elektrisitet. Staven kobles til metallfolien på innsiden av glassflasken. Leidnerflasken lades så ved hjelp av en elektrostatisk generator. Leidnerflasken benyttes i fysikkundervisningen, ellers har den liten praktisk anvendelse. Leiomyom 4 Godartet svulst, utgått fra glatt muskelvev. Finnes oftest i livmoren. Leire 3 Løsmasser med en partikkelstørrelse mindre enn to til fire gm i diameter, det vil si mer finkornet enn silt og sand. Tørr leire kan være hard, men den blir plastisk når den blir våt, for eksempel slam, som blant annet brukes i oljeboring. Leire brukes vanligvis som kataly­ sator i raffinering av petroleumsprodukter. Lei­ re blir formet og brent som keramikk, porselen, fliser og mursten. Leire brukes også i produk­ sjon av sement og gummi, og som ionebytter for å bløtgjøre hardt vann. Leirholdige bergar­ ter, som leirsten og leirskifer, er mikrokrystalline bergarter med svært liten kornstørrelse. Den mineralogiske sammensetningen varierer me­ get, men vanligvis inneholder den en rekke leirmineraler, vannholdig aluminium- og magnesiumsilikater som bentonitt, kloritt, diaspor (hydratisert aluminiumoksid), illitt (hydratisert glimmer), kaolinitt og merskum (sepiolitt). Leirskifer 3 En mørk, grå skifrig lavmetamorf bergart. Den er metamorfosert (omdannet) ved så lav tem­ peratur og trykk at den har de samme teksturog kløvegenskaper som leirstenen den er dan­ net fra. Retningen på kløven er vanligvis for­ skjellig fra den opprinnelige lagdelingen i bergarten. På grunn av den gode spaltbarheten

7

brukes leirskifer blant annet til takheller. Leirsten 3 Finkornet sedimentær bergart dannet ved av­ setning av silt- og leirpartikler. Leirstener er vanligvis rike på fossiler, og kan inneholde fragmenter av mineraler. De er ofte lagdelte med en velutviklet skifrighet som gjør at de spalter i tynne lag. Metamorfose av en leirsten kan gi leirskifer. Leloir, Luis Federico (1906-1987) 16 Argentinsk biokjemiker som mottok nobelpris­ en i kjemi for 1970 for å ha oppdaget eksisten­ sen og den biologiske betydningen av sukkernukleotider. Lemaitre, Georges Edouard (1894-1966) 16 Belgisk fysiker; den første som hevdet at uni­ verset oppsto ved en eksplosjon, den såkalte Big-Bang-teorien. Han forklarte galaksenes rødforskyvning som et tegn på at de fjerner seg fra jorden, og på grunnlag av dette sluttet han seg til at universet utvider seg. Ifølge teori­ en ligger universets opphav i eksplosjonen av et uratom. Lenard Philipp Eduard Anton (1862-1947) 16 Ungarskfødt tysk fysiker som mottok nobel­ prisen i fysikk for 1905 for sin undersøkelse av kosmisk stråling, der han påviste at atomet i hovedsak er tomt rom. Han foretok også ba­ nebrytende undersøkelser av den fotoelektriske effekten, og påviste at katodestråling opp­ står gjennom den. Lengdegrader se Bredde- og lengdegrader. Lenz' lov 14 Loven som omhandler elektromagnetisk in­ duksjon. Den fastslår at den elektromotoriske kraften som blir indusert i en krets, er slik at den motvirker den fluksforandringen som er årsak til den. Lepidoptera 7 En insektorden som omfatter sommerfugler og møll. De kjennetegnes ved en sammenrullet «snabel» (proboscis) som de bruker til fødeopptak, og ved at vingene er dekket med små, overlappende skjell som hos noen danner far­ gerike figurer. Lepospondyler 6 En utdødd orden av amfibier. Vi kjenner de fra fossiler som stammer fra karbon- og permperiodene (248-360 millioner år tilbake). De levde da sammen med panserpaddene. Lepospondylene var stort sett mindre, opptil 60 cm lange. Noen lignet på slanger mens andre had­ de merkelig utformede hoder. Dessverre har de ingen nålevende slektninger. (Se Amfibier; Panserpadder). Leppespalte 4 Medfødt tilstand med en spaltning av overlep­ pen som oppstår i fosterlivet under utvikling av ansiktet. Leppespalte forekommer oftest sammen med ganespalte, og blir behandlet med operasjon. (Se også Ganespalte). Lepra se Spedalskhet Leptoner se Elementærpartikler Lesbisitet se Homoseksualitet Lesket kalk se Kalsium Leukemi 4 Ondartet deling og vekst av hvite blodlegemer eller deres stamceller i benmarg eller blod. Sykdommen opptrer både i akutte og kroniske former. I de akutte dominerer stamcellene og rammer gjerne barn. Sykdomsutviklingen er rask, med anemi, blødninger i hud og slimhin­ ner og infeksjoner. Kroniske former opptrer helst hos voksne. Sykdomsbildet er milde systemiske symptomer, mottakelighet for infek­ sjoner og forstørrelse av lymfeknuter eller milt og lever. Leukocytter se Blod Leukoplaki 13 Små, hvite flekker som kan finnes på slimhin­ nene på tungen, i skjeden eller på penis. Forår­ saket av infeksjon eller hormonmangel. Leukoré se Hvit utflod

8

Levercirrhose

Levercirrhose 4 Kronisk sykdom i leveren, med forringelse (de­ generasjon) av det normale vevet. Vevet erstat­ tes med arr og bindevevsknuter. Levercirrhose er sluttresultatet ved flere leversykdommer, der leverceller går til grunne. Vanlige årsaker er alkoholisme og kronisk leverbetennelse (he­ patitt). Det er sjeldnere at forgiftninger eller ar­ velige sykdommer ligger til grunn. Samtlige funksjoner i leveren nedsettes. Ofte kommer det først symptomer ved såkalt leversvikt, med utvikling av ødem, vann i buken, gulsott, ko­ ma, avmagring eller blødning i fordøyelseskanalen. Blodets koagulering er ofte unormal, og plasmaproteinene er lave. Leverskaden går ikke tilbake. Leveren 1 Ligger på høyre side i buken, like under mel­ lomgulvet, og er det viktigste organet for ener­ giomsetningen i kroppen. Den består av en ensartet masse av celler som er anordnet rundt blodårer og galleganger. Næringsstoffene som suges opp fra fordøyelseskanalen passerer gjennom portvenen til leveren, hvor noe tas opp og omformes (f.eks. til glykogen), lagres og frigjøres senere ved behov. Enzymer, plasmaproteiner, koagulasjonsfaktorer og andre eggehvitestoffer syntetiseres fra aminosyrer. Leveren omdanner nedbrytningsproduktene fra proteinstoffskiftet til urinstoff, som skilles ut i blodet sammen med andre detoksifiserte stoffer (som medikamenter og giftstoffer). Bilirubin, som er nedbrytningsproduktet fra he­ moglobin, skilles ut i gallen. Det samme gjel­ der gallesaltene, som spiller en viktig rolle i fordøyelsesprosessen. De dannes i leveren fra kolesterol. Leversykdommer inkluderer hepatitt og skrumplever. Gulsott, ødem, ascites (for mye væske i bukhinnen) og en rekke forstyrrelser i hjernen og nervesystemet (som delirium og koma) er tegn på unormal leverfunksjon. Kro­ nisk leversykdom fører til hudforandringer, ge­ nerell blødningstendens og forandringer i blodomløpet, med fare for større blødninger. Mange stoffer kan ødelegge leveren og gi syk­ dom som ligner hepatitt. Både slike stoffer og alvorlig hepatitt kan føre til akutt leversvikt. (Se plansje 5, 9, 14). Levermose 7 Små planter som ikke danner blomster. De le­ ver i fuktige områder, eventuelt i vann. De til­ hører en egen klasse av moser, og er nokså forskjellige fra de egentlige moser og hornblad. De vanligste typene består av en flat, flerlobet thallus som er bundet til jorden ved hjelp av festetråder. Andre arter har thallus med bladlignende utvekster. De går gjennom generasjonsvekslinger. (Se Moser; Hornblad og plan­ sje 24). Leverrier, Urbain Jean Joseph (1811-1877) 16 Fransk astronom. Hans beregninger gjorde det mulig for Johann Gottfried Galle (1812-1910) å oppdage planeten Neptun (1846). Levi-Montakini, Rita (f. 1909) 16 Italienskfødt amerikansk forsker som mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1986 sammen med Stanley Cohen for forskning i vekstfaktorer. Levkippos (ca. 490 f. Kr). 13 Gresk filosof som ifølge Aristoteles var opp­ havsmann til atomteorien; materie består av udelelige, uendelig små atomer. Hans elev Deokrit videreutviklet teorien. Lewin, Kurt (1890-1947) 16 Prøyssiskfødt amerikansk psykolog. Han ut­ gikk fra gestaltpsykologien, og utformet sin egen beslektede retning. Lewin er kjent for feltteorien eller den topologiske psykologi og for å ha grunnlagt studiet av gruppedynamikk. Lewis, Gilbert Newton (1875-1946) 16 Amerikansk kjemiker som antok at kovalente bindinger besto av deling av valens-elektron-

par. Hans teori om syrer og baser gikk ut på å betrakte syrer (Lewis' syrer) som stoffer som er i stand til å akseptere elektronpar fra baser. En base er et stoff som kan dele et elektronpar med en syre (Lewis baser). Lewis var den før­ ste som lagde tungtvann (D2O) i 1933. Libby, Willard Frank (1908-1980) 16 Amerikansk kjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1960 for sitt arbeid med å utvikle en dateringsmetode basert på den radioaktive C-14-isotop. Libido 1,20 Seksualiteten eller den generelle seksuelle drivkraft hos et menneske. I psykoanalysen, ifølge Freud, er libido forankret i Id, og er en slags mental energikilde. I tillegg til å utløse fysiologisk energi og aktivitet i forbindelse med seksuell utfoldelse, er libido ansvarlig for all menneskelig, konstruktiv aktivitet. Librasjon se Månen Liebig, Justus von (1803-1873) 13 Tysk kjemiker, en av 1800-tallets betydeligste vitenskapsmenn. Han utviklet den organiske elementæranalysen hovedsakelig i den formen den fremdeles har. Ved hjelp av den utførte han en rekke viktige arbeider i organisk kjemi. Han utviklet også metoder for organisk kvantitetsanalyse og var en av de første som foreslo bruk av mineralgjødsel på planter. Ligand 15 Ion eller molekyl kjedet til et sentralt metallion ved koordinatbinding så de danner en såkalt kompleks forbindelse. Nesten alle ioner eller molekyler som kan opptre som en base (er istand til å avgi et elektronpar), kan opptre som en ligand - vanlige eksempler er NH3, H2O, CF, OH-, SO42-, CO, NO+, H-, C5H5-, CH3COO’. Komplekset som dannes kan være et kation, uladd eller et anion. Koordinasjonstallet for det sentrale ionet i komplekset er antallet av ligand-til-ion-bindinger. Dette tilsvarer antallet av ligander, unntatt når de er mangetannet (har mer enn ett donerende atom). Da kan de oppta mer enn ett koordineringsted og danne kom­ plekse chelater. Koordineringstall fra to til 10 kjennes, men seks (heksaedrisk) og fire (kva­ dratisk) er mest vanlig. Mange komplekser med mer enn en slags ligander har stereoisomerer. Komplekser har store forskjeller i labiliteten, det vil si hastigheten som ligander erstattes av andre med. De beskrives som ustabile eller inaktive. Bindingene i kompleksene har vært beskrevet med adskillige teorier: krystallfeltteorien betrakter virkningen som det elektrosta­ tiske feltet (som følge av ligandene) har på energien av sentralionets d-orbitaler; ligandfeltteorien ser på blandingen av ligand- og ioneorbitalene. (Se Binding, kjemisk). Liggesår 4 Sårdannelse i huden som kan oppstå ved lang­ varig sengeleie, særlig når en person er lite i bevegelse under en kronisk sykdom. Liggesår kan unngås dersom vedkommende kan få hjelp til å holde seg i bevegelse. Bevisstløse eller lammede personer må få hjelp til å skifte leie. Lignin 7, 8 En kompleks polymer bygd opp av fenylenheter (benzen-ringer med sidegrupper). Disse en­ hetene kan være bundet sammen på mange forskjellige måter. Lignin gir styrke og stivhet til trevevet hos planter. Veden i enkelte trær består av opptil 25-30 prosent lignin. Ettersom strukturen varierer så mye, er ligninen vanske­ lig å bryte ned ved hjelp av enzymer. Faktisk er bare noen få organismer som enkelte sop­ parter og bakterier, i stand til å fordøye lignin. Insekter som spiser trevirke, for eksempel termittmaurene, lever i et symbiotisk forhold med ligninnedbrytende bakterier i tarmene. Lignitt se Kull Likeretter 9 Utstyr som omdanner vekselstrøm (AC) til li­

kestrøm (DC) ved å la det gå mer strøm gjen­ nom apparatet i den ene retningen enn i den andre. Eksempler er elektronrør og halvlederbroer. En halvbølge-likeretter overfører bare en av polaritetene til vekselstrømmen, og produ­ serer en pulserende likestrøm. Man kombine­ rer to slike for å få en fullstendig likeretter, noe som fører til at en får en kontinuerlig pulsrekke som så kan glattes med et filter. (Se Elektrisitet). Likevekt 14 En tilstand som et mekanisk, elektrisk, termo­ dynamisk eller et annet system vil forbli i hvis det ikke blir påvirket. Ved «stabil likevekt» (som i en bil med gode fjærer) vil systemet returnere til sin opprinnelige posisjon hvis det blir påvirket. Den stabile likevektens posisjon angir altså systemets hvileposisjon. Ved «labil likevekt» (som ved en høy påle som balanserer på den ene enden) vil legemet bevege seg len­ ger unna den opprinnelige posisjonen. Stabil og labil likevekt tilsvarer konfigurasjoner med respektivt minimal og maksimal energi. I syste­ mer i termodynamisk likevekt, for eksempel innholdet og luften i et uoppvarmet rom, vil temperaturen være den samme gjennom hele systemet. Likevekt, kjemisk 14 Likevektstilstanden for en reversibel reaksjon der konsentrasjonen av reaktanter og produk­ ter ikke har tendens til endring. I et slikt tilfelle er den frie energien i systemet minst mulig. Det kan bevises at ved den generelle reaksjo­ nen aA + bB cC + dD finnes det en likevektskonstant K som tilnærmet er lik: K = [C]c[D]d/Aa[B]b] der [A] er konsentrasjonen av A osv. Kjemisk kinetikk gir den samme lig­ ningen siden hastigheten ved fram- og tilbakereaksjonen ved likevekt er lik. K er derfor også gitt ved forholdet av hastighetskonstantene for disse to reaksjonene (K = k1/k_1), (Se Termo­ dynamikk). Liktorn se Kallositet Lilienthal, Otto (1848-1896) 16 Tysk ingeniør og flypioner; regnet som den første som brukte buede istedenfor flate vinger, og den første som oppdaget en rekke andre prinsipper innen aerodynamikk. Han foretok mer enn 2000 glideflyvninger, og døde av ska­ dene han pådro seg da et av hans glidefly styr­ tet. Lille Bjørn 5 Lille Bjørn, stjernebilde på nordhimmelen som blant annet inneholder Polaris, Nordstjernen. Lillehjernen 1 Den bakerste delen av hjernen og senteret for kontroll av bevegelser og likevekt. Lille Hund 5 Også kjent under det latinske navnet Canis Minor. Stjernebilde på himmelens ekvator. I likhet med Store Hund, er Lille Hund best syn­ lig om vinteren fra våre breddegrader. Den skinnende hvite dobbeltstjernen Procyon er den klareste stjernen i dette stjernebildet. Lim 7 Materialer som brukes til å binde sammen (li­ me) to overflater enten ved mekanisk binding (fylle porene mellom overflatene) eller ved en kjemisk reaksjon. Termoplastisk limstoff (in­ kludert de fleste med animalsk og vegetabilsk opprinnelse) avbinder hovedsakelig ved for­ damping av løsningsmiddelet. Herdelim (in­ kludert epoxylim) avbinder ved oppvarming eller ved en kjemisk herdereaksjon når limstoffet blandes med en katalysator. Limnologi 17, 22 Den gren av biologien som tar for seg ferskvannshabitater og de plantene og dyrene som lever der. Limonen 15 Naturlig terpen-hydrokarbon som brukes som smaks- og lukttilsetninger. Det forekommer i enantiomerisk (speilbilde) form, d-limonen

9

14. LEVEREN OG NYRENE

Leveren ◄ Leveren har en rekke viktige funksjoner: den bryter blant annet ned gamle blodlegemer, danner gallesalter, lagrer fettløslige vitaminer, produserer levringsfaktorer i blodet, nøytraliserer giftige stoffer, omdanner fett og proteiner til kullhydrater, og omdanner nedbrytningsprodukter fra proteinstoffskiftet til urinstoff. Dessuten fungerer den som glykogenlager.

▲ Blodet fra magesekken og tarmen som inneholder oppsugde næringsstoffer, føres til leveren gjennom portvenen. Leveren forsynes med oksygenholdig blod fra leverarterien. I leveren deler disse to årene seg i en mengde små kar som går til leverlappene og levercelle­ ne. Blodet forlater leveren gjennom den store levervenen.

Nyrene ◄ Nyrene er bygd opp av bark som omgir en stripeformet bark. Blodet føres til barken hvor det ledes inn i et karnøste, et glomerulus, hvor blodvæske inneholdende mineraler filtreres ut. På vei til nyrenes samlerør reabsorberes det meste av disse substansene.

-Nedadgående del av Henles sløyfe

Urinleder

Større pulsåre

► Urinen ledes fra nyrene til blæren via urinlederne.

10

Limonitt

opptrer i sitrusfruktolje, mens 1-formen finnes i grønnmynte- og peppermynteolje. MM 136,24, sp 74,4°C, kpt 178 °C. ' Limonitt 3, 6 Mørkebrunt, amorft oksidmineral som innehol­ der hydrert jern(III)oksid, med formel FeO(OH).nH2O. Det er en jernmalm med vid utbredelse, og forekommer ofte sammen med goethitt. Det er dannet ved forandring av an­ dre jernmineraler. Lineær akselerator se Partikkelakselerator Linné Carl von (Carolus Linnaeus) (1707-1778) 13 Svensk lege, botaniker, zoolog og grunnlegger av moderne vitenskapelig botanikk. Han utvik­ let et system for navngiving av levende vesener. Han klargjorde spørsmålet om plantenes kjønn, og lagde et seksualsystem for planteri­ ket, et kunstig system senere forskere har gått bort fra. Men en rekke av hans prinsipper og slekts- og artsnavn er i bruk den dag i dag. Linolensyre 1, 22 (12-oktadeca-cis,cis-dienoidsyre) Dobbeltumettet karboksylsyre som inneholder 17 karbonatomer. Den finnes som bestanddel i plantenes triglyserider, og er en viktig be­ standdel av menneskets kost. MM 280,46, sp -5 °C, kpt 228 °C. Linse, optisk 14 Et stykke gjennomsiktig materiale som er krumt på minst en av sidene. Benyttes til å fokusere lysstråler i kamera, briller, mikroskop, teleskop og andre optiske instrumenter. Tynne linser lages ofte av en glassplate, men andre materialer som krystallinske mineraler og plast benyttes også. Formen er ofte rund, men linser finnes også i en rekke andre former. Hovedak­ sen er en tenkt linje som går gjennom midten av linsen vinkelrett på linsens overflate. Linser som er tykkere på midten enn i kantene kalles samlelinser (konvekse linser). Disse linsene samler lys som kommer inn til linsen parallelt med hovedaksen i et punkt (fokus, brenn­ punkt) på denne aksen på andre siden av lin­ sen. Avstanden mellom fokus og midten av linsen kalles brennvidden. Linsens fokuseringsevne kalles dioptri og uttrykkes ved å di­ videre 1 med brennvidden målt i meter (nr1). En linse som er tykkere på kantene enn i midten kalles spredelinser (konkave linser). Spredelinsene sprer lysstrålene som kommer inn til linsen parallelt med hovedaksen på den ene siden ut fra et innbilt fokus på den samme siden av linsen som lyskilden. Overflaten av linsen kan krumme utover (konveks) eller innover (konkav) eller den kan være plan. Det er summen av egenskapene ved de to overflatene som bestemmer fokuseringsevnen til linsen. Avbildninger av gjen­ stander lagd med en enkelt linse har en del mangler. Linsene er beheftet med sfærisk og kromatisk avvik, koma og astigmatisme. Op­ tisk koma kalles det fenomenet som opptrer i ytterkanten av avbildningen der punktene blir pæreformet i stedet for sirkelformet. Dette kan til en viss grad rettes opp ved å kombinere linser med forskjellig brytningsindeks. (Se også Brytning; Dioptri og plansjene 16, 18, 32). Lipase 1, 22 Et enzym som nedbryter triglyserider til fett­ syrer og glycerol. Triglyseridene er som regel uløselige i vann. Lipasen ligger derfor gjerne utenfor en fettdråpe og «spiser» fra overflaten. Oljefrø inneholder gjerne mye av dette enzy­ met. Hos disse frøene har lipasen betydning for når spiringen skal foregå. Dessuten dannes det lipaser som sendes ut i tarmene hos de fle­ ste høyerestående dyr for å bryte ned triglyse­ rider i maten. Ved hjelp av gallesalter produ­ sert av leveren, blir dette fettet lettere tilgjen­ gelig for lipasen. (Se plansje 9). Lipider 1, 8, 22 En variert gruppe organiske forbindelser som

vi finner hos alle levende organismer. Lipidene kjennetegnes ved at de er løselige i upolare, organiske løsningsmidler som eter, kloroform og etanol. I motsetning til proteinene og karbo­ hydratene har ikke lipidene noen felles type enheter som de er bygd opp av. De fleste lipi­ der består for det meste av karbon- og hydro­ genatomer. Derfor er de lite løselige i vann. Vi deler lipidene inn i triglyserider, fosfolipider, voks, steroider, terpener og andre typer ut ifra strukturen. Lipmann, Fritz Albert (1899-1986) 16 Tyskfødt amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i fysiologi/medisin for 1953 med Krebs for sin oppdagelse av coenzymet A. Lipom 4 Ufarlig fettkul i huden. Lippmann, Gabriel (1845-1921) 16 Fransk fysiker som ble tildelt nobelprisen i fy­ sikk for 1908 for oppfinnelsen (ca. 1891) av det første systemet for fargefotografering. Hans prosess krevde lang eksponeringstid, og fikk ingen større praktisk betydning. Han oppfant også coelostat og forutsa piezoelektrisitet. Lipscomb, William Nunn, jr. (f. 1919) 16 Amerikansk fysikalsk kjemiker som fikk nobel­ prisen i kjemi i 1976 for sitt arbeid med struk­ turer og bindinger i boraner. Han foreslo at disse kunne inneholde hydrogenbrobindinger. Lissajous' figurer 14 Kurver i planet som er dannet av et punkt som følger to harmoniske svingninger som står 90° på hverandre. Det er lettest å lage Lissajous' figurer ved å sende to forskjellige vekselstrømmer til x- og y-dedektorplatene til et oscillo­ skop. Virkelige Lissajous' figurer (det vil si luk­ kede kurver) får man bare hvis frekvensene er kommensurable, det vil si at de har et felles mål. (Se Elektrisitet; Oscilloskop). Lister, Joseph (1827-1912) 16 Britisk kirurg og en banebryter innen antisep­ tisk kirurgi, kanskje det viktigste enkeltstående framskrittet innen moderne medisin. Pasteur hadde påvist at mikroskopiske organismer for­ årsaket forråtnelse, men hans steriliseringsteknikker var uanvendelige til kirurgisk bruk. Lis­ ter eksperimenterte, og i 1865 lyktes han ved å bruke karbolsyre. Liter 9 Metrisk målenhet for volum. Opprinnelig defi­ nert som volumet av 1 kg vann ved 4 °C, som er temperaturen der vannet har maksimal tett­ het. Redefinert i 1964 til å være eksakt lik 1 kubikkdesimeter (1 dm3). Liter anbefales ikke brukt sammen med Sl-enheter. Litium (Li) 14 Hvitt, metallisk grunnstoff, noe hardere og mindre reaktivt enn de andre alkalimetallene. Fysisk og kjemisk ligner litium også jordalkalimetallene. Det er det letteste grunnstoffet som opptrer som fast stoff ved romtemperatur. Liti­ um framstilles ved elektrolyse av smeltet litiumklorid, og anvendes ved behandlingen av mani. Litiummetall brukes til varmeoverføringer på grunn av sin høye spesifikke varme. Iso­ topen 6Li er viktig ved termonukleære proses­ ser. Litiumstearat er et tilsetningsstoff i smørefett. (Se plansje 21). Litosfære 3 Det ytterste, faste laget av jorden som består av jordens bergarter. Litosfæren regnes i dag som cirka 100 km tykk, og utgjør den faste delen av jordskorpeplatene. Under eller innen­ for litosfæren ligger den mer plastiske astenosfæren. (Se plansje 22). Littoral fauna 11 Et begrep vi bruker om dyr som lever langs kysten i fjærebeltet (den littorale sone). Disse dyrene er tilpasset det forholdet at de vekselvis er dekket og ikke dekket av vann, i takt med tidevannet. Vi kan dele littoralsonen inn i undersoner ut ifra hvor stor del av tiden området er dekket av sjø.

Liv 7, 8 Et komplekst fenomen som vi fortsatt ikke for­ står fullt ut. Det som karakteriserer liv er evnen til å bygge opp strukturer med en høyere grad av orden enn utgangspunktet, å opprettholde og reparere disse strukturene, og å danne av­ kom med tilsvarende form og indre struktur ved hjelp av enkle råmaterialer. Det livet vi kjenner fra jordkloden benytter seg først og fremst av komplekse molekyler bygd opp om­ kring karbon, enten som lange kjeder eller som ringstrukturer (organiske forbindelser). Et ty­ pisk trekk ved livet på jorden er evnen til å omdanne disse molekylene på en kontrollert måte ved hjelp av enzymer. Alt levende har en ytre grense, som regel markert av en membran (eventuelt med en cel­ levegg eller skall utenfor denne). Denne mem­ branen er laget av fett og proteiner. Den regu­ lerer hvilke molekyler som skal gå inn eller ut av organismen. Virus er et unntak. Mange virus mangler membran og hos de fleste kom­ mer bare noen få av de nødvendige enzymene fra viruset. Den evnen levende organismer har til å reparere seg selv og formere seg bestem­ mes av arvestoffet, nukleinsyrene. Arvestoffet bærer hele den koden for enzymer og andre proteiner som skal til for å produsere et nytt individ. Informasjonen ligger i rekkefølgen av baser. Hos de fleste arter er dette lagt inn i den typen nukleinsyre vi kaller DNA. Ved hjelp av den genetiske koden oversetter cellen baserekkefølgen til aminosyrerekkefølgen i proteiner. Proteinene (enzymene) er ansvarlige for sammensetningen av alle de andre kjemis­ ke stoffene en organisme består av. Proteiner i membranene regulerer hvilke uorganiske stoffer som skal tas opp. Ved å kontrollere pro­ duksjonen av proteiner, kontrollerer derfor DNAet alle aktiviteter i organismen. De fleste organismer er delt opp i celler. Mange mikroorganismer består riktignok bare av en enkelt celle, og blant annet sopp og en­ kelte alger er ikke delt opp i frie celler. Et ho­ vedskille for alt levende går mellom prokaryoter og eukaryoter. Taksonomien deler organis­ mene inn i riker og mindre enheter. (Se Enzy­ mer; Nukleinsyrer; Genetisk kode; Prokaryoter; Eukaryot). Livets opprinnelse 8 Studiet av livets opprinnelse bygger på mange forskjellige fag: kjemi, biokjemi, geologi og pa­ leontologi. De fleste aksepterer nå at livet anta­ gelig oppsto i vannet for noe slikt som 4 milli­ arder år siden. Den gangen inneholdt atmosfæ­ ren svært lite oksygen. Grunnlaget for kjemi­ ske reaksjoner var derfor svært forskjellig fra hva det er nå. Oppstår det organiske forbindel­ ser spontant i dag, vil de raskt brytes ned ved hjelp av oksidering. Ved å rekonstruere forhol­ dene slik man antar de var på jorden den gan­ gen, har man vist at det er mulig å danne stof­ fer som aminosyrer (byggestenene i proteiner) og puriner og pyrimidiner (basene som inngår i nukleinsyrer) ut ifra vann og uorganiske gas­ ser. Det er neppe tvil om at alle de viktigste byggestenene for levende organismer kunne oppstå på denne måten. Det er derimot van­ skeligere å se for seg hvordan disse molekyle­ ne bygde opp de første cellene, og hvordan det spesielle forholdet mellom proteiner og nukleinsyrer utviklet seg. Det er mulig at det oppsto liv flere ganger på jorden. Alle nålevende organismer stammer imidlertid fra et felles opphav. Dette er klart fordi den genetiske koden og andre basale bio­ kjemiske reaksjoner er felles for alle. (Se Gene­ tisk kode). Livmoren 1 Det kvinnelig forplantningsorganet. Livmoren er innrettet på å kunne ta imot det befruktede egget, som i løpet av svangerskapet utvikler seg til embryo og foster. Under kontroll av

Luminescens

østrogen og progesteron avstøtes livmorslimhinnen regelmessig ved menstruasjonen. Syk­ domstilstander i livmoren omfatter misdannel­ ser, unormalt leie og menstruasjonsforstyrrelser. Når det gjelder det siste, er godartede svul­ ster eller fibromer vanlige årsaker. Kreft i liv­ moren eller livmorhalsen forekommer også re­ lativt ofte. Regelmessige celleutstryk kan av­ sløre forstadier til kreft i livmorhalsen. Fjerning av livmoren kalles hysterektomi, og kan være påkrevd ved blant annet kreft og fi­ bromer. (Se plansje 10). Livpulsåre se Aorta Livssyklus 8 Den serie av stadier som et individ går gjen­ nom i løpet av et liv. Hos virveldyrene er livs­ syklusen ganske enkel. Den starter med unn­ fangelsen, har en vesentlig overgang ved fød­ selen, men er ellers preget av en jevn utvikling. Hos planter og insekter er livssyklusen mer komplisert. Planter har ofte generasjonsveksling, og insekter går gjennom metamorfoser der hele organismen forandrer seg totalt. (Se Generasjonsveksling). Loam 3 En form for leirjord bestående av en blanding av sand, silt og leire. Lobotomi 4 Operasjon som tidligere ble brukt ved alvorlige depresjoner, der forbindelsen mellom frontallappene og resten av hjernen ble skåret over. Inngrepet ledet til uhemmet atferd hos pasien­ tene, og blir ikke lenger utført i Norge. Lodge, Sir Oliver Joseph (1851-1940) 16 Britisk fysiker best kjent for sitt arbeid med spredning av elektromagnetisk stråling. Han fant opp et instrument for å oppdage det. Han gjorde også viktig arbeid i parapsykologi. Loeb,Jacques (1859-1924) 16 Tyskfødt amerikansk biolog; kjent for sitt arbe­ id med partenogenese. Ved kjemisk påvirkning av egg fra sjøpinnsvin og padder fikk han eg­ gene til å utvikle seg uten befruktning. Loewi, Otto (1873-1961) 16 Tyskfødt amerikansk farmakolog som mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1936 sammen med Henry Dale for sitt arbeid der han påviste de kjemiske forholdene bak over­ føring av nerveimpulser. (Se Nervesystemet). Lomonosov, Mikhail Vasiljevitsj 13 (1711-1765) Russisk vitenskapsmann og forfatter; kjent for sin atoistiske teori der han kom tett på det som i dag kalles den kinetiske teori. Long, Crawford Williamson (1815-1878) 16 Amerikansk lege; den første som oppdaget den kirurgiske nytten av dietyleter som bedøvelsesmiddel (1842). Hans oppdagelse skrev seg fra en observasjon av at studentene under innfly­ telse av eter i et selskap ikke følte smerte når de ble skadd. Lophophorater 7 En dyrerekke som det har vært foreslått skal omfatte alle dyr som har en lophophor, det vil si et spiseorgan bestående av tentakler slik vi finner det hos brakiopoder, mosdyr og endoprocter. Vi er i dag usikre på hvorvidt alle disse organismene virkelig har felles forfedre og der­ for hører til i én gruppe. Lordose se Svairygg Lorentz, Hendrik Antoon (1853-1928) 16 Nederlandsk fysiker som sammen med P. Zeeman mottok nobelprisen i fysikk for 1902 for sin forutsigelse av Zeeman-effekten. Med ut­ gangspunkt i J. Clerck Maxwells ligninger for­ klarte han lysets refleksjon og brytning, og framsatte sin elektronteori; at lyset opptrer gjennom elektronbevegelse i en stasjonær, elektromagnetisk eter. Dermed skulle bølge­ lengdene endres under innflytelse av et sterkt magnetfelt, noe som ble eksperimentelt påvist av Zeeman (1896). Teorien stemte uansett ikke overens med re­

sultatene av Michelson-Morley-eksperimentet, og Lorents introduserte betegnelsen «lokaltid» for å angi at tidslengden varierer fra sted til sted. Dette så han i sammenheng med George Francis Fitzgeralds (1851-1901) teori om at ut­ strekningen til et legeme i bevegelse avtar i bevegelsesretningen. Konklusjonen ble Lorentz-transformasjonen, en matematisk meto­ de for beregning av hvordan tid, lengde og masse endres for et legeme i bevegelse. Hans arbeid, sammen med Fitzgeralds, la grunnen for Einsteins spesielle relativitetsteori. Lorenz, Konrad (f. 1903) 16 Australsk zoolog, forfatter og grunnlegger av etiologien. Han ble tildelt nobelprisen i fysiolo­ gi og medisin for 1973 sammen med Frisch og Tinbergen. Lorenz er kjent for sine studier av fuglers atferd og av menneskers og dyrs aggre­ sjon. Lowell, Percival (1855-1916) 16 Amerikansk astronom og forfatter. Han forutsa eksistensen av og oppmuntret til leting etter Pluto, men han er best kjent som forkjemper for den nå forkastede teorien om at «kanalene» på Mars utgjorde et vanningssystem bygd av intelligente vesener. LSD 4, 20 Lysergsyredietylamid. Hallusinogen basert på ergotalkaloider. LSD kan gi psykotiske reaksjo­ ner og merkelig atferd. LSI se Elektronikk Luft se Atmosfæren Luftemboli 4 Luftemboli vil si luft i blodet. Luft kan trenge inn i vener ved skader, innføring av kanyler og ved kirurgiske inngrep. En større luftemboli som når hjertet, kan være dødelig. Ved akutt trykksenking (dekompresjon), for eksempel ved for rask oppstiging etter dykking på større dyp, danner det seg luftbobler i årene av den luften som har vært oppløst i blodet. Disse luftboblene kan blokkere små blodårer og gi sterke muskelsmerter («dykkersyke»), prikking i huden, avmaktsfølelse og iblant lammelser eller koma. Rekompresjon, det vil si økning av omgivende lufttrykk, og ny langsom dekom­ presjon (trykkfall) er nødvendig i slike tilfel­ ler. Luftforurensning 14, 18, 19 Forgiftning av atmosfæren med skadelige gas­ ser, aerosoler og støvpartikler. Slik forurens­ ning skyldes mest menneskets aktiviteter, kun i mindre grad naturlige prosesser. Naturlig luftforurensning omfatter pollen, støv som føl­ ge av vind og vulkansk aktivitet. Mesteparten av den menneskelig forårsakede forurensnin­ gen er knyttet til forbrenning: røyk fra bren­ nende tre, kull eller olje. De inneholder ofte karsinoger; karbonmonoksid; nitrogenoksider; hydrokarboner og bly fra biler. Andre industri­ prosesser og uhell, moderne landbruk og kjer­ nefysiske sprengninger skaper også luftforu­ rensning. Mange forurensninger forandrer seg til farligere former etter at de er sluppet ut i atmosfæren. Det kan for eksempel dannes ozon av nitrogenoksider og hydrokarboner. Man er for tiden opptatt av eksos fra biler. Blant annet prøver man å konstruere motorer og rensesystemer som bedrer utslippet, for ek­ sempel ved å oksidere de organiske kompo­ nentene i eksosen. Katalyseprinsippet brukes også i industrien. Dessuten arbeides det med å finne fram til de energiformene som medfø­ rer minst forurensning av luften. Luftfotografi se Fotogrammetri Luftmasser se Meteorologi Luftplante se Epifyt Luftpumpe se Pumpe Luftrøret 1 Røret som luften først passerer gjennom på veien ned til lungene hos virveldyr. Det går fra strupen til de to bronkiene, som igjen fører videre til lungene. Hos insekter er det de luft-

11

fylte rørene som forgrener seg i kroppen, og som fører oksygen til alle cellene. (Se også Gassutveksling og plansje 5). Luftsekker 8 Små, respiratoriske hulrom. Hos fuglene er det utposninger av lungene som går inn i bena. Hos insektene er det forgreninger av trakésystemet som de bruker til åndedrett. (Se også Alveoler). Luftspeiling 14 Optisk illusjon som oppstår på grunn av bryt­ ning av lys som passerer gjennom luftlag med forskjellig tetthet. Fjerne objekter ser ut til å speile seg i vann. Det kommer av at lysstråler på vei mot bakken blir brutt oppover av lavt­ liggende, varme luftlag. Når derimot varme luftlag ligger ovenfor kjøligere lag og bryter ly­ set nedover, kan en luftspeiling ses høyt over bakken. Lufttrykk se Atmosfæren Lukkemuskel 1 En muskel, eventuelt gruppe muskler, som er i stand til å lukke igjen en åpning for dermed å forhindre at innhold fra det ene rommet kommer over i det andre. Lukkemuskler er en­ ten kontrollert av det autonome nervesyste­ met, eller de kontrolleres bevisst. Luktesans 1, 8 En sans som oppdager kjemiske stoffer i luften. For mange dyr er det svært viktig å kjenne igjen luktstoffer i luften for å gjenkjenne individer av samme art eller gruppe, for å oppdage mat eller eventuelt andre dyr og farer, samt i forbindelse med kjønnet formering og tiltrek­ ningen mellom kjønnene. Insektene har luktreseptorer i antennene. Disse er av to hovedtyper, spesialiserte feromonreseptorer (fanger opp luktstoffer utskilt av artsfrender), samt mer generaliserte resepto­ rer for andre lukter. Hos virveldyr som lever på land fins det et luktepitel med luktreseptorer i neseborene. Reseptorcellene reagerer på selv ørsmå konsen­ trasjoner av forskjellige stoffer i luften. De sen­ der så signaler til luktområder i hjernen som er i stand til å vurdere de impulsene de får inn. Dyr som lever i vann, for eksempel kreps­ dyr og fisk, har et tilsvarende system som opp­ dager kjemikalier i vannet. Hos fisk er disse reseptorene fordelt på hele kroppen, men er ofte konsentrert rundt munnen. (Se plansje 28). Lumbago 4 Alminnelig uttrykk for smerter nederst i ryg­ gen. Årsakene kan være både kronisk stramming i ligamenter, utgliding av mellomvirvelskive (av og til med isjiassmerter i tillegg), artritter og medfødte sykdommer i ryggsøylen. Diagnose og behandling kan av og til være vanskelig. Lumen (lm) 12 SI-enheten for lysstrøm. (Se Lysmåling). Luminans (Lystetthet) 14 I fotometrien menes med luminans lysstyrken til en utstrukket flate. I Sl-enheter blir lumi­ nans målt i candela pr. kvadratmeter. Luminescens 14 Utsendelse av elektromagnetisk stråling (særlig lys) ved ikke-termiske prosesser. Det tar for seg både fluorescens og fosforescens. Skillet går på hvor lenge etter at stoffene er blitt eksitert de fortsatt sender ut lys. I fluorescens slutter ut­ sendelsen innen 10 ns, men fortsetter mye len­ gre i fosforescens. Forskjellige former for lumi­ nescens får navn etter eksitasjonsmåten, slik at i fotoluminescens er det røntgenfotoner som absorberes av stoffet, og lavenergetisk stråling som blir sendt ut. I kjemoluminescens er ener­ gikilden en kjemisk reaksjon, katodeluminescens får sin energi fra katodestråler (elektro­ ner), og bioluminescens forekommer i spesielle biologiske reaksjoner. (Se også Elektroluminescens).

12

Lungebetennelse

Lungebetennelse 4 Lungebetennelse (pneumoni) er betennelse i lungevevet. Gassutvekslingen reduseres ved at lungeblærene blokkeres av puss og slim. Syk­ dommen forårsakes oftest av bakterier, men av og til også av virus. Lungebetennelse kan også utvikle seg etter inhalering av fremmedlege­ mer eller skadelige kjemikalier. Vanligvis sen­ trerer betennelsen seg omkring bronkiene og gir bronkopneumoni. Ved lobær pneumoni er betennelsen begrenset til en lungelapp. Hoste med gult eller grønt oppspytt (som av og til inneholder blod), feber, utilpasshet og andpustenhet er vanlig. Ved brysthinnebetennelse an­ gripes også brysthinnene. Lungefisk 7 En underklasse av strålefinnefiskene som om­ fatter et stort antall fossile former, samt tre nå­ levende fiskearter som lever i ferskvann i hen­ holdsvis Afrika, Australia og Sør-Amerika. Som navnet sier, har lungefiskene lunger. An­ takelig hadde de tidlige formene for fisk også en slags lunger, men hos de fleste nålevende fisker har disse utviklet seg til svømmeblærer. Afrikansk og søramerikansk lungefisk graver seg ned i sølen for å overleve i tørkeperioder. Lungekollaps 4 Også kalt pneumotoraks. Sammenfall av lun­ gen som følge av luft mellom brystveggen og lungeoverflaten. Innstrømming av luft kan skje etter skade, ved brist av lungeblærer ved emfy­ sem eller astma og i forbindelse med tuberku­ lose, støvlunge, kreft og så videre. Hos slanke, atletiske menn kan det inntreffe uten klar år­ sak. Lunger 1, 8 Sekklignende organ som er utviklet for å ut­ veksle gass. Hos krypdyr, fugler og pattedyr er det to luftfylte poser i brysthulen. Lungene er skilt fra brystveggen av to hinner (pleura) med væske imellom. Det gjør at lungene kan bevege seg fritt, og at de utvider seg og trekker seg sammen ved hjelp av musklene i brystet og mellomgulvet. Luften trekkes fra munnen og nesen gjennom luftrøret (trachea). Luftrøret forgrener seg mange ganger i stadig mindre bronkier. Til slutt når luften fram til små luftsekker (alveoli). Der kommer luften i nær kon­ takt med det oksygenfattige blodet i kapillærårene. Mange av de vanlige sykdommene hos men­ nesket er knyttet til lungene: astma, bronkitt, lungebetennelse, brysthinnebetennelse, pneumokoniose, blodpropp, kreft og tuberkulose. Lungene er også ofte involvert i systemiske sykdommer som sarkoidose og systemisk lupus erytematosis. Også noen fiskearter har lunger. Landsnegler har store luftfylte poser under skallet som åpner seg mot omverdenen like over sneglenes hode. Til og med enkelte edderkopper puster ved hjelp av en slags lunger. De har hulrom delt opp ved hjelp av en rekke parallelle mem­ braner. Membranene gir stor overflate på sam­ me måte som alveoliene i våre lunger. (Se plansje 5). Lupe se Forstørrelsesglass Lupus vulgaris 4 Tuberkulose i huden. Luria, Salvador Edward (f. 1912) 16 Italienskfødt amerikansk biolog som delte no­ belprisen i fysiologi og medisin for 1962 med Delbruck og Hershey for forskning på bakteriofager. Lus 4, 7 Et leddyr som lever som parasitt i håret på pat­ tedyr. De kan bringe med seg tyfus og andre sykdommer. Spesielt hos barn finner vi ofte luseegg. De foretrekker rent hår selv om man­ ge tror at de helst går på skittent. Lut 15 Alle sterke kaustiske alkalier, spesielt kaliumeller natriumhydroksid.

Luteiniserende hormon (LH) 1 Et gonadotropin som sendes ut fra hypofysen. Hos hunndyr forårsaker hormonet at eggceller frigjøres fra eggstokken og at det dannes progesteron. Hos hanndyr stimulerer det testikle­ ne til å produsere androgen. Variasjoner i LHsekresjon er med på å regulere puberteten og menstruasjonssyklusen. (Se Gonadotropiner og plansje 12). Lutetium (Lu) 14 Siste medlem av grunnstoffene i lantanrekken. MM 175,0, sp 1700 °C, kpt 3400 °C, d 9,840 (25 °C). (Se plansje 21). Lux 9 Sl-enhet for belysning. (Se Fotometri). Lwoff, André Michael (f. 1902) 16 Fransk mikrobiolog. Han delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1965 med F. Jacob og J. Monod for sin forskning i den genetiske for­ bindelsen mellom bakteriofager og bakterier. Lycopsida se Kråkefot Lyd 9, 14 En mekanisk forstyrrelse. Det kan være trykkforandringer, partikkelforflytninger eller spen­ ninger, som forflytter seg i et elastisk medium (for eksempel luft eller vann), og som kan opp­ fanges av et instrument eller en person som hører fornemmelsen den produserer. Lyd er et målbart fysisk fenomen og en viktig stimulans. Den utgjør en viktig kommunikasjonsform i form av det talte ord og musikk, og både natur­ lige og menneskeskapte lyder (fra trafikk eller maskiner) utgjør en stor del av våre omgivel­ ser. Øret er et svært følsomt organ, og oppfat­ ter lyder over et stort frekvensområde, men det gjenstår enda noen gåter om nøyaktig hvordan det skaper høreopplevelsen. Grekerne oppda­ get at lyd hadde sammenheng med luftbevegelse, og at tonehøyden til musikk som kom fra en vibrerende kilde var avhengig av svingefrekvensen til kilden. De første forsøk på å må­ le lydhastigheten i luft daterer seg til det 17. århundre. Lyd overføres som en longitudinal trykkbølge i et elastisk medium. Det vil si at en del av mediet foran trykkbølgen trykkes sammen mens elastisiteten gjør at det igjen ut­ vider seg. Dermed trykkes området foran dette sammen, osv. En slik bølges hastighet er av­ hengig av mediet og av temperaturen, men er alltid mye mindre enn lyshastigheten. Lydbøl­ ger karakteriseres ved bølgelengden og fre­ kvensen. Det menneskelige øret kan ikke opp­ fatte lyder med frekvens mindre enn 16 Hz og større enn 20 kHz. Slik lyd kalles respektivt for infralyd og ultralyd. Lyden som kommer fra en stemmegaffel har en helt bestemt fre­ kvens, men de fleste lyder er en kombinasjon av frekvenser. Graden av bevegelse i en lyd­ bølge bestemmer hvor kraftig eller myk den er, og intensiteten avtar med kvadratet av av­ standen fra kilden. Lydbølger kan reflekteres fra overflater, som ved ekko - brutt eller bøyd. Den siste egenskapen gjør det mulig å høre rundt hjørner. Intensiteten i en lyd uttrykkes vanligvis i decibel over et fritt valgt referansenivå, hørestyrkenivå måles i phon. (Se Inverskvadrat-loven og plansje 15). Lyell, Sir Charles (1797-1875) 13 Skotsk geolog og forfatter. Hans viktigste ar­ beid var å fremme geologisk uniformitarianisme, som opprinnelig var utviklet av James Hutton som et alternativ til katastrofismen til Cuvier og andre. Første gang disse synsmåtene kom på trykk, var i verket Principles of Geology (1830-33). Han har også skrevet Elements of Geology (1838) og Geological Evidence of the Antiquity of Man (1863). Her uttrykte han en reservert støtte til Darwins evolusjonsteori. Lymfe 1 En fargeløs væske med omtrent samme inn­ hold som blodet bortsett fra at den mangler røde blodlegemer. Lymfevæske lekker ut fra kapillærårene og omgir kroppens celler. Over­

skudd av væske dreneres ved hjelp av lymfe­ systemet. Lymfesystemet 1 Et sirkulasjonssystem som transporterer lym­ fen fra væske utenfor cellene via lymfeårer og lymfeknuter tilbake til blodsystemet. Vi har viktige lymfeknuter i halsen, skrittet, brystet og buken. Tynne kanaler frakter lymfen til knute­ ne. De inneholder et stort antall lymfocytter. Lymfeknutene fungerer som et slags filter som fjerner smittestoffer og kreftceller. Fra de pri­ mære knutene går lymfen enten over til andre knuter eller til en samlekanal som bringer væ­ sken tilbake til blodet. Spesielle lymfekanaler transporterer fett som er tatt opp fra fordøyelseskanalen til hovedlymfeåren i brystet. Krop­ pen har dessuten lymfevev mange andre ste­ der som er med på å demme opp mot infeksjo­ ner (for eksempel mandlene). Hovne lymfe­ knuter kan skyldes betennelse i lymfevevet som følge av en sykdom i det området lymfen kommer fra, utvikling av en byll eller sekun­ dær spredning av kreft. (Se også Immunitet; Lymfomer; Leukemi). Lymfogranulomatose 4 En viktig form for ondartet sykdom i lymfoid vev. Symptomene er hovne lymfeknuter, fe­ ber, vekttap og uvelhet. Lymfogranulomatose kan også ramme milten, leveren, lungene og hjernen. De fleste pasientene er yngre voksne. Sykdommen kan behandles med godt resultat med strålebehandling og kjemiske stoffer (cytostatika). Lymfomer 4 Ondartet vekst av lymfatisk vev, vanligvis i lymfeknutene, milten eller fordøyelseskanalen. Hodgkins sykdom er den mest kjente formen. I tillegg fins det en rekke andre med forskjellig histologi og forløp. Lyn 14 En elektrisk utladning i atmosfæren som resul­ terer i et lysglimt på himmelen. De fleste går mellom to deler av den samme skyen, noen mellom en sky og bakken, og noen ganske få mellom to skyer. Lengden på lynene varierer fra noen få km opp til omtrent 150 km. De har som oftest en energi på omtrent 300 kWh og en elektromotorisk kraft på omtrent 100MV. Lyn som går fra en sky til bakken er vanlig­ vis sterkt forgrenet. Et relativt svakt lyn beve­ ger seg først sprangvis mot bakken med en fart på omtrent 125 km/s, og deler seg ofte opp i mindre deler. Idet den første pulsen nærmer seg bakken, vil det stige opp elektriske utlad­ ninger fra jorden. Når en slik strøm treffer lederstøtet, får man et kraftig lysglimt med mas­ se strøm (tilbakestøt) som beveger seg oppover den ioniserte stien som lederstøtet har lagd med en hastighet på nesten 100 Mm/s (nesten 1/3 av lysfarten). Mange slike utvekslinger kan skje langs den samme stien. Hvis det er kraftige vinder som flytter på den ioniserte sti­ en, får man et stripelyn. Flate lyn får man enten når en sky blir opp­ lyst innenfra eller reflekterer glimt som kom­ mer utenfra. I det siste tilfellet kalles det ofte kornmo, og kan ofte ses på horisonten på slut­ ten av en varm dag, især på sensommeren. Kulelyn er en liten lysende ball nær bakken, og de forsvinner ofte i en eksplosjon. Perlelyn kommer av at det oppstår små lysende «perler» langs stien til lyset. Begge disse formene er sjeldne. Lyn er et resultat av at man får en oppbyg­ ging av motsatte elektriske ladninger, vanligvis i en såkalt cumulonimbus-sky, og med de ne­ gative nærmest bakken og de positive øverst. Det finnes flere teorier som gir seg ut for å forklare denne oppbygningen. Hvis vi kan fin­ ne årsakene til lyn er det mulig at vi får opp­ lysninger om selve livets tilblivelse. Sannsyn­ ligvis var lyn viktig under dannelsen av de or­ ganiske kjemikaliene som skulle bli byggeklos-

13

15. LYD

► Menneskets øre fanger bare opp et begrenset frekvensområde. Det er mest følsomt rundt 5000 Hz. Lydstyrker rundt 120 dB i forhold til et nullnivå på 10-12 W/m? er smertefullt. Folk som arbeider i nærheten av jetmotorer og andre støykilder, må derfor bruke hørselvern.

------------------------------------------------ 220

Kjerneeksplosjon på 500 meters avstand

Lydspekteret ___ .

Sonisk

Infrasonisk

Ultrasonisk_____

200

Signaler under vann

180

Rakettoppskyting Rifleskudd

160

Turbojet 140

Tordenvær

— Smerteterskel Rockeband

Motorsykkel

S

Bilhorn Bygate

100

Spisesal

Skrik Sang

Fløytespill Tale

Fugler

40

Flaggermus 20

Armbåndsur

Hørselsgrensen_____

Tørt løv

1000

▲ Lydbølger sprer seg som bølger på vannet, men lydbølger er trykkvariasjoner i tre dimensjoner. Bølgetopper svarer til områder med høyt trykk, og bølgedaler til områder hvor trykket er lavere. Bølgelengden er avstanden mellom bølgetoppene. Frekvensen er antall bølgetopper som passerer et punkt hvert sekund.

▼ Et kjent lydfenomen er forandringen i tonehøyde på lyden fra et passerende fly. Dette er et eksempel på Dopplereffekten, som også er kjent i forbindelse med lysbølger. Når lydkilden (flyet) nærmer seg, vil kompresjonene nå fram til stadig kortere interval­ ler. Lydbølgen som treffer observatøren vil derfor presses sammen og frekvensen øke etterhvert som lydkilden nærmer seg. Så snart lydkilden har passert, vil den motsatte effekten opptre. Kompresjonene vil bli sendt ut med stadig lengre intervaller og tonehøyden vil avta.

Dopplereffekten

10 000

Frekvens

(Hz)

100 000

▲ Når en musiker spiller på et blåseinstrument, for eksempel en blokkfløyte (over), begynner luften å vibrere og setter opp en stående bølge i pipen. Bølgen beveger seg ikke langs røret, men består av et stasjonært mønster av luft som beveger seg. Posisjoner hvor det ikke er bevegelse kalles noder, og de med maksimal bevegelse kalles antinoder, som for eksempel ved endepunktene. I den enkleste stående bølgen vil en hel bølgelengde få plass inne i pipen. Dette er tonens grunnfrekvens. Toner med høyere grunnfrekvens skapes ved å forkorte pipens lengde når man tar bort fingre som dekker hull i fløyten.

◄ Alle toner har overtoner. Overtonene er svakere bølger med høyere frekvens som også har antinoder ved de åpne endepunktene. Lignende stående bølger blir satt opp når man slår an en streng på en gitar eller et piano (venstre). I dette tilfellet er strengens endepunkter satt fast mens de mellomliggende punktene vibrerer. Grunnfre­ kvensen har en bølgelengde som er dobbelt så lang som strengen. Tangentene viser hvordan noter med høyere frekvenser representerer overtonene eller de høyere harmoniske svingningene til den vanlige C.

14

Lynen, Feodor

sene til livet. (Se også Ion; Elektrisitet; Sankt Elms ild; Torden). Lynen, Feodor (1911-1979) 16 Tysk biokjemiker som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1964 med K.E. Bloch for deres selvstendige arbeid med kolesterolets og fettsyrenes stoffskifte. Lyren 5 Lyren, på gresk Lyra, er et middels stort stjer­ nebilde på den nordlige himmelhalvkule. Inneholder den klare stjernen Vega og Ringtåken (M57), en praktfull planetarisk tåke 2300 lysår fra jorden. Lys 14 Elektromagnetisk stråling som kan oppfattes av øyet. Lysstrålingen opptar den smale delen av det elektromagnetiske spektrum som har bølgelengde mellom 400 nm og 770 nm. Øyet oppfatter lys med forskjellige bølgelengder som forskjellige farger, de korte utgjør den blå delen av det synlige spektrum, de lange det røde. Man anvender også ordet lys på stråler med bølgelengder akkurat på utsiden av det synlige spekteret. De med større energi enn synlig lys kalles ultrafiolette, og de med min­ dre kalles infrarøde. Hvitt lys er en blanding av stråling fra alle deler av det synlige spek­ trum, representert ved den svarte strålingen som kommer til jorden fra solen. Legemer som ikke selv sender ut lys ser man ved at de enten reflekterer eller slipper igjennom lys. Når de passerer gjennom eller reflekteres fra et legemes overflate, kan enkelte bølgelengder bli fjernet fra det hvite lyset. Legemet vil få fargen til de gjenværende bølgelengdene. Legemer som ikke reflekterer lys i det hele tatt, er svar­ te. (Se Ultrafiolett stråling; Infrarød stråling). I mange år var det stor uenighet blant fysi­ kere om hvordan man skulle forklare lysets egenskaper. Selv om Huygens hadde demon­ strert at refleksjon og brytning kunne forklares ved å anta at lys besto av bølger - en forstyr­ relse i mediet - foretrakk Newton å se på lys som sammensatt av faste legemer, partikler. Youngs interferensforsøk etablerte bølgeteorien på nytt og Fresnel ga den en solid matema­ tisk basis. Ved begynnelsen av det 20. århun­ dre blusset debatten om lysets natur opp på nytt da Planck og Einstein kom med sine for­ slag til forklaring på svart stråling og den fotoelektriske effekten. Disse antok at lys fraktet energi i bestemte kvanter. I dag velger fysikere å forklare optiske fenomener enten ved bølger (refleksjon, brytning, bøyning, interferens, po­ larisasjon) eller ved å bruke kvanter (svart strå­ ling, fotoelektrisk effekt og vekselvirkning mel­ lom lys og faste stoffer). Lyset fra solen er den viktigste energikilden til alt liv på jorden, mest fordi den blir absor­ bert av planter i fotosyntesen. Mange andre kjemiske reaksjoner involverer lys, selv om svært få kunstige lyskilder er kjemiske av na­ tur. De fleste lyskilder benytter seg av stråling som blir sendt ut fra legemer som er blitt opp­ varmet eller energetisk eksitert på annen måte. Lys kan omdannes til elektrisitet ved å bruke en fotoelektrisk celle. Fotometri omhandler lys som skal benyttes til å lyse opp andre objekter. (Se også Kjemoluminiscens; Fotokjemi; Foto­ grafi; Energinivå; Laser; Luminescens; Lysmåling; Optikk og plansjene 3, 16, 17, 18, 32). Lysdiode 9, 14 Små krystalldioder som avgir lys (vanligvis rødt lys) når det passerer strøm gjennom dem. Benyttes ofte til display på klokker, kalkulato­ rer og lignende utstyr. LED-teknologi brukes til å lage lyssignalene som overføres ved hjelp av fiberoptikk. (Se Datamaskin; Telekommuni­ kasjon; Optisk fiber). Lysenko, Trofim Denisovitsj (1898-1976) 16 Sovjetisk biolog. Hans motvilje mot genetik­ ken og hans maktposisjon under Stalin-regi-

met var en hemsko for utviklingen av biologisk forskning i Sovjet i drøyt 25 år. Av ideologiske årsaker avviste han tanken om gener, utviklet en spesiell form for Lamarckisme, og tvang an­ dre vitenskapsmenn til å støtte hans synspunk­ ter. Han mistet sine maktposisjoner i 1964. Lysering Nedbrytning av for eksempel blodceller eller bakterier. Lysmåler 9 Innretning for å måle lysstyrke. Benyttes i foto­ grafiapparater der lysmåleren gjerne er koblet direkte til eksponeringsmekanismen. De fleste lysmålere er basert på enten en fotospenningscelle (av selen) eller en fotoledningscelle (av cadmiumsulfid). Lysmåling 14 Vitenskapen som omhandler målinger av ly­ sets virkning, særlig der den har betydning for belysningsteknikker. Øyets oppfatning av hvor klart lyset som treffer øyet er, avhenger både av effekten som strålingen fører med seg og av strålingens bølgelengde. Lysoppfatningen for en gitt effekt når maksimum ved 555 nm. Derfor bruker man spesielle skjønnsmessige enheter for fotometriske beregninger. I SI-enheter er den fotometriske grunnenheten lys­ styrke, som måler intensiteten på lyset utsendt fra en liten kilde. Grunnenheten for lysstyrke er candela (cd). Lysstrøm eller lysfluks (den fo­ tometriske ekvivalenten til strålingseffekt) fra en punktformet lyskilde måles i lumen, der én lumen (lm) er lysstrømmen fra en lyskilde på én cd gjennom en romvinkel på en steradian. Den lysstrømmen som faller inn på en flate (tidligere kjent som flatens belysning) måles i lux, der én lux er det belysningsnivå man får når en lysstrøm på én lm faller på hver m2 av flaten. (Se også Luminans). Lysosom 8,22 En liten membranomsluttet pose som fins i cytoplasma hos mange celletyper. Lysosomene inneholder enzymer som er i stand til å bryte ned store molekyler som proteiner og nuklein­ syrer, til enkelte bestanddeler. Cellene bruker lysosomen både til å bryte ned egne stoffer og til å ta seg av stoffer som er tatt opp via fagocytose. (Se Fagocytose og plansje 23). Lystgass se Nitrogen Lysår 5 I astronomien betegnelse på den avstanden ly­ set tilbakelegger i tomt rom i løpet av et siderisk år. Tilsvarer 9 461 milliarder km. Enheten parsec (1 parsec = 3,26 lysår) brukes ofte i ste­ det for lysår. (Se plansje 33). Læring 10 Nesten alt vi gjør er resultat av læring. Læring og hukommelse hører nøye sammen, selv om læring vanligvis ses på som et resultat av prø­ ving og feiling. Det blir dessuten antatt at slik atferd er knyttet til bestemte stimuli. Den enk­ leste formen for lært reaksjon er den betingede refleks. Den kraftigste stimulansen for læring er tilfredsstillelsen av instinktive drifter. Positiv stimulans (belønning) er mer effek­ tivt som oppmuntring til læring enn negativ stimulans (straff). Alle dyr viser evne til å lære. Selv enkelte av de mest primitive dyr har ev­ nen til å kjede seg i testsituasjonen når beløn­ ningen er en utilstrekkelig stimulans. Hos menneskene er evnen til å lære hovedsakelig avhengig av intelligens, selv om sosiale og mil­ jømessige faktorer også spiller en rolle. (Se og­ så Instinkt; Betinging; Preging). Lbffler, Friedrich August Johannes 16 (1852-1915) Tysk bakteriolog; den første som isolerte difteribakterien (1884), som først var blitt observert av Krebs året før. Sammen med andre forskere påviste han at munn- og klovsyke skyldes et virus, og utviklet et serum mot sykdommen. Løk 7, 8 En avrundet vekst som dannes under jorden

hos en del planter, og som inneholder lagret næring. Løken består av mange tykke blad utenpå hverandre, samt et ytre lag av mer hardføre blader som danner en beskyttende overflate. Løken gjør det mulig for en del plan­ ter å overvintre. Om våren gjør all næringen i løken at planten raskt kan danne blader og blomster. Løsmasseavsetning 3 Materiale som er transportert av isbreer, elver eller vind. Geologisk sett er det svært ungt ma­ teriale (kvartær eller yngre) som ikke er blitt herdet eller sammenkittet. Eksempler på løsmasseavsetninger er morener, elvebanker, sanddyner og deltaer. Løsning 15 Homogen molekylblanding av to eller flere stoffer, vanligvis av fast stoff, væske eller gass i en væske, selv om fast stoff/fast stoff- og gass/gass-løsninger også finnes. Væsken som utgjør den største mengden kalles vanligvis løsningsmiddelet, mens de andre komponente­ ne som er løst i det, kalles det løste produktet (stoffet). Løseligheten av et stoff i et gitt løs­ ningsmiddel ved en bestemt temperatur, angis vanligvis som den massen som skal løses i 100 gram av løsningsmiddelet for å gi en mettet løsning. Løseligheten øker vanligvis med sti­ gende temperatur. For tungt løselige ioneforbindelser er løselighetsproduktet - produktet av de enkelte ionenes løselighet - en konstant ved en gitt temperatur. De fleste stoffer løses slik at molekylene blir omgitt av løsningsmiddelets molekyler, som virker som ligander. Ioniske krystaller løses opp i enkeltioner som blander seg med løsningsmiddelionene. Enkel­ te gode løsningsmidler med høy dielektrisk konstant (som for eksempel vann), forårsaker at bestemte kovalente forbindelser ioniseres, helt eller delvis. Analogt med en ideell gass er en hypotetisk, ideell løsning en løsning som er dannet av komponentene uten å forandre volum eller indre energi. Den følger Raoults lov og lovens logiske konsekvenser. Det betyr at tilsetting av løsningsstoff senker frysepunk­ tet, hever kokepunktet og øker det osmotiske trykket, alt proposjonalt med antall mol tilsatt. (Se også Metning; Syre; Dissosiasjon; Elektro­ lyse; Ekvivalentmasse; Osmose). Løsningsmiddel 15 Væske som løser opp et stoff slik at det dannes en løsning. En hovedregel er at et stoff lettest løses i et fysisk og kjemisk beslektet stoff. Et ikke-polart, kovalent fast stoff som for eksem­ pel naftalen, løses godt i en hydrokarbonløsning. De beste løsningsmidlene er de med polare molekyler og høy dielektrisk konstant. Vann er det mest effektive løsningsmiddelet. Løss 3 Finkornet, vindavsatt silt som finnes over hele verden i avsetninger på opptil 50 m tykkelse. De viktigste komponentene er kvarts, feltspat og kalkspat. Den er svært porøs og meget fruktbar, ofte tshernozem (russisk: svart jord). Den finnes også uberørt i klippeformasjoner. Løven 5 Løven, stjernebilde i ekliptikken. Det femte tegn i zodiaken. Leo inneholder den klare stjernen Regulus med magnitude +1,35. Den årlige meteorsvermen Leonidene stråler ut fra et punkt i Leo. (Se plansje 33). Løvtrær 12 Trær som sesongmessig mister sine blader. Bla­ dene faller gjerne når klimaet ikke lenger er gunstig for vekst. Trærne går da inn i en hvile­ periode. I tempererte soner forsvinner bladene før vinteren, mens de i områder med sesong­ messig regn faller av før tørkeperioden. (Se og­ så Eviggrønne; Bredbladede trær). Lårben 1 Det øverste benet i bakbena hos virveldyr. Hos mennesket er det det største og lengste benet, også kalt lårbenet. (Se plansje 29).

15

16. LYS Primær- og sekundærfarger ◄ Blanding av farget lys er en additiv prosess. Rødt, grønt og blått sammen stimulerer alle tre typer av fargefølsomme celler i øyet, og ses som hvitt lys. Disse primærfargene kan blandes parvis for å lage sekundærfarger. Med maling er prosessen for å lage farger subtraktiv. Pigmentet absorberer lys av visse bølgelengder (farger) og fargene man ser er fremkommet ved at bestemte bølgelengder tas ut av det hvite lyset.

Brytning ▼ Lysstrålene skifter retning når de går fra ett stoff til et annet. Dette kalles brytning og er relatert til forskjellen i lyshastigheten i de to stoffene.

Sfærisk avvik Parallelt lys

Refleksjon PLANT SPEIL

Innkommet lysstråle

å En bred lysstråle vil ikke fokuseres i ett brennpunkt fordi lysets innfallsvinkel vil endre seg mot kanten av linsen. Dette gjør bildet uklart og er kjent som sfærisk avvik eller sfærisk aberrasjon.

KONKAVT SPEIL

Innkommet I lysstråle

Brytningssvinkel

Kromatisk avvik

▼ ► Brytning anvendes i linser ved at de samler lysstråler, som opprinnelig er pa­ rallelle med linsens akse, i ett punkt: brennpunkt eller fokus (f). En samlelinse lager et forstørret, invertert bilde av objektet på et punkt med en avstand på to ganger brennlengden fra linsen. Dette er et virkelig bilde som kan vises på en skjerm, men ikke registre­ res med det blotte øye.

Parallelt lys

Reelt bilde

Konveks linse

KONVEKST SPEIL

Brennlengde

Innfallende stråle

Reelt bilde

Objekt

Linse_____

▼ ► En spredelinse (konkav) sprer de parallelle lysstrålene utover, som om de opprinnelig kom fra et bestemt punkt bak linsen. Spredelinsen lager et forminsket bilde av gjen­ standen. Bildet kan man se med det blotte øye, men det kan ikke vises fram på en skjerm.

▲ Fordi sprednmgsindeksen til et stoff er avhengig av bølge­ lengden (fargen), har ikke en enkel linse et entydig brennpunkt. Derfor danner linsen en rekke fargede bilder av litt forskjellig størrelse, og bildet ser ut som det har en farget kant. Denne effekten kalles kromatisk avvik (kromatisk aberrasjon) og forekommer ofte i billige kikkerter og teleskoper.

Konkav linse

Virtuelt bilde

▲ Lysstråler reflekteres fra en overflate på en slik måte at refleksjonsvinkelen (tilbakekastinsgsvinkelen) alltid er lik innfallsvinkelen. Et plant speil produserer et virtuelt (innbilt) bilde ved å reflektere lyset slik at det ser ut som det kommer fra et punkt bak speilet. Et konvekst speil lager et virtuelt, men forminsket bilde. Størrelsen på et bilde lagd med et konkavt speil avhenger av forholdet mellom gjenstandens posisjon og brennlengden.

Polarisasjon

Brennlengde

Upolarisert lys Linse_______

£ Å Objekt

Virtuelt bilde

F

Polarisasjonsfilter

Polarisert lys

◄ Vanlig lys består av vibra­ sjoner i alle retninger vinkelrett på bevegelsesretnin­ gen. Disse kan oppløses i to retninger som står vinkelrett på hverandre. Et polarisa­ sjonsfilter slipper kun lys med en av disse retningene igjennom, slik at det blir planpolarisert. Dette brukes i polariserende solbriller. Glassene slipper kun gjennom lys som er polarisert i en bestemt retning, og man unngår sjenerende reflekser.

16

Mach 9, 14 Forholdet mellom et legemes eller en væskes hastighet, og den lokale lydhastigheten. Denne er avhengig av temperaturen. Hastigheter sies å være subsoniske eller supersoniske etter som machtallet er større eller mindre enn én. Mach, Ernst (1838-1916) 16 Østerriksk fysiker og filosof; kjent for måleen­ heten mach. Hans betydeligste bidrag var in­ nen filosofi, der han avviste alle ideer som ikke kunne underbygges av erfaringer som uvitenskapelige. Dette var med på å frigjøre Einstein fra det absolutte i den newtonske oppfatningen av rom-tid, og hjalp ham fram mot relativitets­ teorien, og bidro til å prege Wien-kretsens logiske positivisme. Macleod, John James Rickard (1876-1935) 16 Britiskfødt amerikansk fysiolog som sammen med F. G. Banting mottok nobelprisen i fysio­ logi og medisin for 1923 for sitt bidrag til å isolere insulin. Maclure, William (1763-1840) 13 Amerikansk geolog, født i Storbritannia. Han regnes som amerikansk geologis far på grunn av sitt monumentale verk Observations on the Geology of the United States (1809). Magellanske skyer, De 5 To irregulære galakser som går i bane rundt Melkeveien. De kan ses med det blotte øye fra sydligere breddegrader. Den Store Magellan­ ske Sky har et tverrmål på omkring 29 000 lys­ år. Og dens veldefinerte symmetriakse indike­ rer at det kan dreie seg om en spiralgalakse under dannelse. Den Lille Magellanske Sky har en diameter på rundt 16 000 lysår. Begge galakser inneholder mange cepheider. Avstan­ dene er beregnet til 160 000 og 195 000 lysår for henholdsvis Den Store og Den Lille Magel­ lanske Sky. Magendie, Fran___________

I 1024

1023

10-10 ________________ i___

10~8 B

10fl

Røntgenstråling

Gammastråling

Frekvens (Hz)

10 11

1022

T 1021

1O20

< ......... 1Q19

1 IQ18

Ultrafiolett stråling R 1017

n 1016

21 Ingen strøm

A I en elektrisk leder vil noen elektroner (valenselektroner) kontinuerlig bevege seg fra atom til atom. Uten et elektrisk felt vil de bevege seg vilkårlig. Kobler man lederen til et batteri, slik at man lager et elektrisk felt, vil elektronenes bevegelse bli koordinert slik at de går mot den positive terminalen.

Elektromagnetisme ▼ ► Elektromagnetiske bølger består av svingende elektriske og magnetiske felter. Feltene svinger med samme frekvens og beveger seg i samme retning med en hastighet som tilsvarer lyshastigheten (i vakuum er denne 299 792 km/s). De er polarisert på tvers av bølgeretningen, i motsetning til lydbølger som er langsgåen­ de. Elektriske og magnetiske felter svinger vinkelrett på bevegelsesret­ ningen. Bølgene er resultatet av forholdet mellom de elektriske og magnetiske feltene. Endringer i det ene forårsaker endringer i det andre. Elektromagnetiske bølger har et stort spekter av bølgelengder og frekvenser. Det elektromag­ netiske spekteret dekker mer enn 19 dekader (størrel­ sesordener). Spekteret strekker seg fra gammastråling med de korteste bølge­ lengdene, via røntgenstrå­ ling og synlig lys, som utgjør en liten del av spekteret, til mikrobølger og radiobølger som kan ha bølgelengder på en kilometer eller mer. Ved å variere amplituden og frekvensen på de elektro­ magnetiske bølgene kan disse overføre radio- og videosignaler.

Batteriets virkemåte Den grunnleggende funksjonen til et batteri er å lagre kjemisk energi og omdanne denne til elektrisk energi når det behøves. Batteriet utnytter den naturlige, kaotiske bevegelsen til de frie ionene atomer med enten for mange eller for få elektroner - i en væske. Når batteriets terminaler står i forbindelse med hverandre via en krets, vil elektronene bevege seg fra katoden til anoden og en elektrisk strøm går fra den positive terminalen til den negative. Elektrolytten i dette batteriet er svovelsyre. Molekylene i denne spalter seg i hydrogen- og sulfationer. Hvis katoden og anoden forbindes i en krets, vil det gå en elektrisk strøm i kretsen. Atomene på sinkkatoden vil avgi elektroner og derved bli positive ioner som vil reagere med sulfationene. Hydrogenionene tiltrekkes av anoden som avgir elektroner og det dannes hydrogen­ atomer. Resultatet er en strøm av elektroner fra katode til anode. Denne strømmen vil fortsette inntil katoden går i oppløsning eller inntil laget av hydro­ gen bo ble r som legger seg på anoden blir så tykt at det utgjør et isolerende lag som stanser strømmen. Denne typen batteri kalles primærcelle og omfatter for eksempel lommelyktbatterier. I slike batterier er de kjemiske endringene irreversible. I en sekundærcelle er de kjemiske endringene reversible. Bilbatteriet er et eksempel på en sekundærcelle. ▼ I en motstand blir elektrone­ nes bevegelse forhindret ved for eksempel en innsnevring en leder eller av urenheter i metallet. Elektronene kolliderer med disse og mister energi.

Amplitudemodulasjon (AM)

___ Forhindret elektrisk strøm

Frekvensmodulasjon (FM)

22

Medikamentmisbruk

gesaften og fordøyelsesenzymene i tarmen. Of­ te er dette mulig, men det er visse viktige unn­ tak. Insulin må for eksempel gis som injeksjon. Injeksjon kan også være nødvendig hvis brekninger eller sykdom i mage eller tarm hindrer normalt opptak fra tarmen. I de fleste tilfeller vil nivået av et medikament i blod eller vev være avgjørende for effektiviteten. Faktorer som virker inn på dette er doseringsformen (tabletter, injeksjoner eller stikkpiller), hastig­ heten for fordelingen av medikamentet i orga­ nismen, graden av binding til proteiner eller fett, nedbrytningshastigheten og utskillelsen, innvirkningen av sykdommen på de organer som besørger utskillelsen av stoffet (oftest le­ ver og nyrer) og virkninger på medikamentet av andre medikamenter, dersom flere blir gitt samtidig. Effekten av et medikament viser også individuelle variasjoner, og det samme gjelder eventuelle bivirkninger. Bivirkninger oppstår fordi stoffer som virker inn på et system i orga­ nismen, vanligvis også influerer på andre. Bi­ virkninger kan være generelle (som kvalme, diaré, ubehag og hudutslett), allergiske (for eksempel elveblest eller anafylaksi), eller de kan være spesifikke for et medikament, som rytmeforstyrrelser i hjertet på grunn av digita­ lis. Mange medikamenter kan passere morka­ ken og dermed nå fosteret under svangerska­ pet, og eventuelt skade dette. Misdannelsene etter talidomid er et tragisk eksempel på dette. Medikamenter kan benyttes for å gi lindring av symptomer eller for å helbrede. Bestemte bakterier kan utryddes, eller infeksjoner kan forebygges. Muskelkontrollen kan bedres ved Parkinsons sykdom, stemningsleiet kan heves med antidepressiva eller betennelsesreaksjoner kan dempes med steroider og acetylsalisylsyre. Funksjonen av et organ kan bedres ved direkte påvirkning eller ved økt funksjon av andre, friske organer (bruk av henholdsvis digitalis og vanndrivende midler ved hjertesykdom), og kreftceller kan ødelegges ved kjemoterapi (cytostatika). Farmakologi er betegnelsen på det vitenskapelige studiet av medikamenter. (Se også Medikamentmisbruk). Medikamentmisbruk 2, 10 En ukontrollert trang til et bestemt medika­ ment, ofte et narkotikum, slik at man utvikler avhengighet av stoffet. Vanligvis øker toleran­ sen for stoffet, noe som fører til at det kreves stadig større doser for å oppnå tilvendt virk­ ning. Slike doser kan være dødelige for en ikke-misbruker. Uten tilførsel av stoffet kan misbrukeren få svært plagsomme psykiske og fysi­ ske symptomer. Mange stoffer, som cannabis og tobakk, gir ikke avhengighet i egentlig for­ stand, men er likevel vanedannende. Andre stoffer, spesielt flere som hører til opiatene, for eksempel morfin, heroin og kokain, gir sterk avhengighet. Når det gjelder enkelte andre for­ bindelser, som LSD, amfetamin og de fleste andre hallusinogener, er situasjonen mer uklar. Generelt kan det sies å foreligge avhengighet når en person ikke lenger er i stand til å avstå fra jevnlig tilførsel av et stoff. (Se Opium; Hal­ lusinogener). Medisin 4, 17 Legekunsten og legevitenskapen. De siste 150 år har medisinen vært dominert av vitenskape­ lige prinsipper. Før denne tid var helbredelse hovedsakelig knyttet til tradisjon og magi. Borehull i hodeskaller (trepanering) fra den yngre steinalder er de tidligste vitnesbyrd vi har om medisinsk virksomhet, sannsynligvis gjort for å slippe ut onde ånder. I primitive kulturer har behandling vært basert på erfaring og magi, og har omfattet årelating, kosthold og enkel kirurgi. I tillegg ble det brukt en rekke forskjellige former for drikker, hudvann og planteremedier, som til dels også brukes i mo­ derne medisin. Helbredelse ved bønn og andre tradisjonelle metoder praktiseres fortsatt i en

del moderne samfunn. Akupunktur og osteopati er gamle behandlingsformer som også brukes i dag. Den vitenskapelig baserte medisinen ble grunnlagt av de greske naturfilosofene, og Hippokrates er kjent som den største. Han regnes som legekunstens far, og har fått sitt navn knyttet til den hippokratiske ed. Den setter opp etiske prinsipper for legens virksomhet. Galen fra Pergamon, som var en meget flittig forfatter innenfor den klassiske medisin, skilte klart mellom anatomi og fysiologi. Middelaldermedisinen var en forkvaklet form for den galenske medisinen. I det 16. århundre så man demringen av den moderne medisin, da Fabricius, Vesalius og William Harvey blåste liv i den kritiske, observerende tilnærmingen til medisinsk forskning. De mest vidtrekkende framskrittene siden den gang, har sannsynlig­ vis vært innenfor forebyggende medisin, ane­ stesi og medikamentell behandling. Forebyg­ gende medisin ble praktisert i middelalderen. Skip som kom til Europa under svartedauden, ble satt i karantene i 40 dager. Edward Jenners vaksinasjonsarbeider hører med til milepælene av nyere dato. Det samme gjør Louis Pasteurs teorier om mikroorganismer som årsak til syk­ dom. Robert Koch utviklet disse videre. Ane­ stesi og aseptikk muliggjorde store framskritt innenfor kirurgien. Crawford Long og James Simpson var pionerer på disse feltene. Medika­ mentell behandling begynte med plantemidler. Men de to viktigste framskrittene på dette om­ rådet kom kanskje i det 20. århundre, da Frederick Banting og Charles Best framstilte insu­ lin og Alexander Fleming oppdaget penicillin. (Se også Lister, Joseph; Antibiotika; Medika­ menter). Meduse 7 En av de to kroppstypene som nesledyrene kan anta. Et typisk eksempel er manetene. De er formet som en snudd tallerken der det hen­ ger tentakler nedover fra undersiden rundt munnen. (Se også Nesledyr; Polypper). Meg-, Mega- (M) 9 Sl-prefiks som betyr multiplikasjon av målen­ heten med en million. For eksempel: megahertz (MHz = 1 000 000 Hz), megameter (Mm = 1 000 000 meter) og megawatt (MW = 1 000 000 W). Ett megagram er lik ett tonn. Meiose 1, 8, 22 En spesiell type celledeling som vi finner hos eukaryote celler. Prosessen kalles også for reduksjonsdeling fordi antallet kromosomer går ned til det halve. Diploide celler gir dermed opphav til haploide celler. De fungerer som gameter. Meiosen foregår på samme måte hos al­ le plante- og dyreceller. Cellekjernen deler seg to ganger, men kromosomene fordobler seg bare en gang. En diploid celle gir dermed opp­ hav til fire haploide celler. Før delingen begyn­ ner, kommer kromosomene sammen to og to i homologe par. Fordelingen av kromosomer mellom dattercellene skjer tilfeldig. Dette gir opphav til stor variasjon i den enkelte garnets genetiske sammensetning. Denne variasjonen blir enda større som følge av en prosess vi kal­ ler overkrysning, der de to homologe kromoso­ mene (av og til også ikke-homologe kromoso­ mer) utveksler genetisk materiale. Kromosomenes bevegelse kontrolleres av mikrotubuli un­ der meiosen, på samme måte som ved mitose. (Se Mitose; Kjønnscelle; Overkrysning og plan­ sje 19). Meitner, Lise (1878-1968) 16 Østerriksk atomfysiker. Hun samarbeidet med Otto Hahn om oppdagelsen av protactinium. På grunnlag av deres eksperimenter der uran ble bombardert med nøytroner, samarbeidet Meitner med sin nevø Otto Robert Frisch (1904-1979) om oppdagelsen av atomspalting og forutsigelsen av kjedereaksjoner.

Mekanikk 14 Den delen av anvendt matematikk som om­ handler hvordan krefter virker på legemer. Man opererer med tre grener: kinematikk, som omhandler forholdene mellom avstand, tid, hastighet og akselerasjon; dynamikk, som om­ handler hvordan krefter setter opp bevegelser; og statikk, som omhandler hvordan krefter vir­ ker på legemer i ro. kinematikk I kinematikken ser man på de skalare størrelsene avstand og tid, og vektorstørrelsene hastighet og akselerasjon. Hastig­ het er posisjonsforandringen pr. tidsenhet til et legeme i en bestemt retning, og den har der­ med både størrelse og retning. Hastighetens størrelsen er det skalare målet fart (F), som henger sammen med avstanden (s) og tiden (f) ved ligningen F = s/t. På samme måte vil has­ tigheten (v) henge sammen med avstand og tid ved v = ds/dt. Akselerasjon er hastighetsforandring per tidsenhet: a = dv/åt = d2s/dt2. Hvis man måler hastighet i km/s, vil altså ak­ selerasjonen bli målt i km/s2. Ofte må man behandle kombinasjonen av hastigheter i forskjellige retninger. Anta at vi har et skip som seiler i østlig retning med has­ tighet x, og at det blir dratt mot nord av en strøm med hastighet y. Resultanthastigheten z kan finnes ved å bruke et diagram der piler representerer både farten og retningen, eller ved trigonometri. Hastigheter kan dekompone­ res på en tilsvarende måte (dekomponering be­ tyr rett og slett å finne komponentene i for­ skjellige retninger). dynamikk er basert på Newtons tre bevegelseslover. Den første sier at et legeme fortsetter i sin bevegelsestilstand, med mindre det blir påvirket av en kraft. Den andre sier at hastighetsforandringen (akselerasjonen) er propor­ sjonal med kraften som virker på legemet, og har samme retning som kraften. Og den tredje sier at det til enhver kraft finnes en like stor og motsatt rettet motkraft. Den første loven gir oss tregheten, som er proporsjonal med mas­ sen og motvirker forandringer i bevegelsen. Ved å kombinere den første og den andre lo­ ven, finner vi at F ma, der F er kraften, m er legemets masse og a er akselerasjonen forårsa­ ket av kraften. I praksis velger vi enhetene slik at F = m&. (Se også Bevegelsesmengde). Newton foreslo at det eksisterte en gravita­ sjonskraft mellom alle legemer, og han fremla også loven som beskrev den: hvis to legemer med masse og m2 er en avstand d fra hver­ andre, vil den tiltrekkende kraften F mellom dem være gitt ved F = G(m1m2)/d2, der G er den universelle gravitasjonskonstanten. Nær jordens overflate finner vi at for et legeme med masse m er F m (G og jordens masse er kon­ stant, og det er tilnærmet også avstanden til sentrum av jorden). Vanligvis setter vi at F = mg der g er en annen konstant, tyngdens akselerasjon (vanligvis skrevet g, selv om det er en vektor). (Se Gravitasjon). statikk Krefter kan kombineres mye på sam­ me måten som hastigheter. Hvis det virker to krefter Pj og P2, med resultant R, på et punkt, må det, hvis man skal ha likevekt, finnes en tredje kraft, P3, som er like stor og motsatt ret­ tet R. På lignende måte kan man kombinere kraften over mer kompliserte strukturer. Anta at man har en bro med vekt w, og at det der­ med virker en kraft W nedover ved sentrum. Da må de reaktive kreftene R2 og R2 ved påle­ ne være slik at Rj + R2 = -W for at den skal være i likevekt. På samme måten kan man analysere de forskjellige delene av en bro for å finne spenningene som virker på hver enkelt av dem. (Se Materialstyrke). Melanin 1 Et brunsort pigment som ligger i huden og gir den farge. Fordelingen av dette pigmentet på­ virkes av lys og av enkelte hormoner.

Merskum

Melanisme 4 En spesielt høy konsentrasjon av pigmentet melanin hos et dyr. Panteren er for eksempel en svart variant av leoparden. Dyr som helt mangler pigment kalles albino. (Se også Indu­ striell melanisme; Albinisme). Meldugg 7, 8 Et samlenavn for sopp som vokser på overfla­ ten av en del planter og plantemateriale. I no­ en sammenhenger begrenser man betydningen av ordet til å gjelde spesielle typer sopp. Puddermeldugg stammer fra sopp som tilhører or­ denen Erysiphales innen Sekksporesopper. Pudderet er soppens sporer. Disse soppene in­ fiserer blant annet roser, epler og meloner. Phycomycetene forårsaker dunmeldugg som ofte gir skade på nyttevekster. Melk 8 En næringsrik væske som sekreteres fra hunn­ dyrenes melkekjertler. Det er hormonet prolactin som setter igang melkeproduksjonen like etter at et barn er født. Ulike pattedyr lager melk som inneholder omtrent de samme stof­ fene, men den relative mengden av fett, protei­ ner og andre stoffer varierer fra art til art. Hos alle arter gir melken en fullgod næring til av­ kommet den første tiden. Enkelte fugler, spesielt duer, flamingoer og pingviner, produserer også en melkelignende væske. Den blir dannet i kroen og består av næringsrike celler som løsner fra overflaten. Melkekjertler se Bryster; Laktasjon Melkesyre (CH3.CHOH.CHOH) 1, 8, 22 Et stoff som dannes når melkesyrebakterier le­ ver på melk. Det er melkesyren som gir den spesielle yoghurtsmaken. Også muskler som anstrenges så mye at de ikke får nok oksygen, danner melkesyre. Glycolysen, en forbrenningsprosess som ikke krever oksygen, gir i første omgang opphav til pyruvat, som deretter omdannes til melkesyre. Dette stoffet lagres i musklene ved langvarige og harde anstrengel­ ser, noe som trolig bidrar til muskelstivheten og smerten under og etter fysisk trening. (Se Fermentering). Melkeveien 5 Det diffuse, hvite båndet av svake stjerner som strekker seg over nattehimmelen. Melkeveibåndet har enkelte steder noen mørke, tilsyne­ latende stjernetomme områder. Disse forårsakes av mørke skyer av gass og støv som sperrer for lyset fra de bakenforliggende stjernene. Melkeveien er vår egen galakse sett innenfra (betegnelsen brukes også om hele galaksen). Den er en diskos-formet spiralgalakse med tverrmål på rundt 100 000 lysår, og inneholder trolig cirka 100 milliarder stjerner. Vårt solsy­ stem befinner seg ute i en av spiralarmene, omtrent 30 000 lysår fra galaksens sentrum. Dette senteret ligger i stjernebildet Skytten, midt inne i den mest stjernerike delen av Melkevei-båndet. All materie i galaksen dreier langsomt omkring galaksekjernen (diameter cirka 15 000 lysår) med varierende hastighet. Solen og vårt eget solsystem har en omløpsperiode omkring galaksesenteret på 230 millioner år. Melkeveien er omgitt av en sfærisk halo med tverrmål på cirka 160 000 lysår. Denne haloen består av gass, enkelte stjerner og kuleformede stjernehoper. Den ser igjen ut til å væ­ re omsluttet av en større halo av mørk materie. Haloen kan ikke observeres direkte, men astro­ nomene regner likevel med at den finnes, og at den er årsak til de store hastighetene hos stjerner og stjernehoper utenfor Melkeveiens galakseskive. (Se plansje 33). Mellomgulvet 1 Tynn skillevegg av muskulatur og fibrøst bin­ devev mellom bukhulen og brysthulen. Mel­ lomgulvet hører med til åndedrettsmusklene og trekker seg sammen ved innånding. Spise­ røret, aorta og nedre hulvene går gjennom mellomgulvet.

Mellomgulvsbrokk 4 Svekkelse i mellomgulvet slik at noe av mage­ sekken trenger opp i brysthulen. Samtidig kan funksjonen være nedsatt i lukkemuskelen ne­ derst i spiserøret, slik at mageinnhold trenger opp. Dette kan medføre halsbrann og sårdan­ nelser i spiserøret. Membraner 8 Hinner som dekker cellenes overflater. Også organellene inne i cellene er omgitt av mem­ braner. Membranene tillater at noen stoffer får passere gjennom, en del blir holdt utenfor, mens andre igjen blir aktivt tatt opp og kon­ sentrert på innsiden. En membran består av to lag lipider, for det meste fosfolipider. Dette er molekyler med et vannløselig hode på utsiden og fettsyrekjeder på innsiden. I det doble lipidlaget flyter forskjellige proteiner. Noen lipider danner kanaler som kontrollerer hvilke mole­ kyler som skal inn i cellen. Membranen har også kolesterolmolekyler som stabiliserer strukturen. (Se plansje 23). Menarke 1 Menarke betegner den alderen da kvinner får menstruasjon for første gang i puberteten. Mendelejev, Dmitrij Ivanovitsj 16 (1834-1907) Russisk kjemiker. Han utformet grunnstoffenes periodiske lov; at grunnstoffenes egenskaper varierer periodisk med økende atomvekt, og ut fra dette utarbeidet han det periodiske system. Gjennom sine kunnskaper var han i stand til å forutsi en rekke grunnstoffer som ble oppda­ get senere. Mendelevium (Md) 14 Transuran i aktiniderekken, framstillt første gang ved bombardering av einsteinium-253 med alfapartikler. (Se plansje 21). Mendel, Gregor Johann (1822-1884) 13 Østerriksk botaniker og augustinermunk som la grunnlaget for genetikken. Gjennom forsøk med erteplanter oppdaget han de tre grunnleg­ gende lovene (Mendels lover) for nedarving av enkelte egenskaper. Han hadde funnet en me­ kanisme som bekreftet Darwins teori om evo­ lusjon gjennom naturlig utvelgelse, men resul­ tatene hans vakte ikke interesse i samtiden. Ik­ ke før i 1900, da H. de Vries og andre oppdaget hans publiserte resultater, innså man betydnin­ gen av hans arbeid. Meniéres sykdom 4 Oppkalt etter den franske ørespesialisten Prosper Meniére (1801-1862). Den skyldes sann­ synligvis økt væsketrykk i det indre øre. Syk­ dommen gir kortvarige, akutte svimmelhetsanfall med kvalme og brekninger, øresus og døv­ het. Noen høreceller ødelegges under hvert an­ fall, og varig døvhet kan senere bli resultatet. Svimmelhetsanfallene vil imidlertid kunne av­ ta. Meningitt se Hjernehinnebetennelse Menneskeaper se Primater Menoragi 4 Unormalt kraftige menstruasjonsblødninger. Menstruasjon 1 De månedlige underlivsblødningene hos kvin­ ner i befruktningsdyktig alder. Ved menstrua­ sjonen avstøtes den fortykkede livmorslimhinnen (endometriet). Etter hver blødningsperiode fortykkes endometriet på nytt ved at blodårer og kjertler vokser til. Det skjer under innflytel­ se av gonadotropiner (follikelstimulerende hor­ mon, FSH) og østrogen. Fra hypotalamus på­ virkes utskillelsen av luteiniserende hormon (LH) fra hypofysen. Det resulterer i eggløsning fra en ovarialfollikel omtrent midt mellom to blødningsperioder. Konsentrasjonen av progesteron fortsetter å øke, og endometriet modnes til å kunne ta imot et befruktet egg (implanta­ sjon). Livmoren forberedes på denne måten på en graviditet. Hvis implantasjon ikke skjer, vil forandringer i blodårene føre til avstøtning av slimhinnen via skjeden, sammen med litt blød­

23

ning. Noen kvinner opplever samtidig smerter. I løpet av perioden skjer det forandringer i brystene, kroppstemperaturen, væskebalansen og sinnsstemningen, men med individuelle va­ riasjoner. Den periodiske regelmessigheten kommer i gang ved puberteten (menarke) og opphører i 45-50-årsalderen (overgangsalde­ ren). Menstruasjonsforstyrrelser omfatter unor­ malt kraftige, uregelmessige, unormalt smerte­ fulle eller manglende blødninger. Blødninger mellom periodene eller etter overgangsalderen hører også med. Slike plager blir undersøkt og behandlet innenfor gynekologien. Menstruasjonssmerte 4 Smertefull menstruasjon, mest vanlig hos unge kvinner. Mentol (3-hydroksy-p-metan) 15 Terpenalkohol, alisyklisk forbindelse. Hvitt, krystallinsk fast stoff med skarp lukt og myntsmak. Det har en kjølende, behagelig virkning på hals og luftveier. Mentol brukes i medika­ menter, kosmetikk, sigaretter og smaksstoffer. Det utvinnes fra peppermynte-olje eller syntetiseres. Mercator, Gerhardus (1512-1594) 13 Flamsk geograf og kartograf; kjent for Mercators projeksjon, som han første gang brukte i 1569 på et verdenskart. Projeksjonen er fra et punkt i jordens sentrum gjennom klodens overflate ut til en sylinder som berører jorden rundt ekvator. Mergel 3 En naturlig blanding av leire og kalsiumkarbonat. Hvis leire dominerer, kalles det leirsten. Hvis kalsiumkarbonat dominerer, betegnes det kalksten. Grønnsand-mergel inneholder nesten ikke kalsiumkarbonat. Mergel brukes som jordforbedringsmiddel og i sementproduksjon. (Se Glaukonitt). Meridian 5 Den storsirkel på himmelkulen som passerer himmelpolene og observatørens zenit. Meridi­ anen treffer horisonten i nord og sør. Betegnel­ sen benyttes også om lengdegrader på jorden. (Se også Himmelkulen; Transitt). Merkur 2 Den innerste planeten i solsystemet, med en gjennomsnittlig avstand fra solen på 58 millio­ ner km. Merkur har en svært langstrakt bane, med en perihelavstand på 46 millioner km og aphelavstand på 70 millioner km. Planetens diameter er omkring 4880 km, og massen er 0,054 ganger jordens. Ett omløp rundt solen tar i underkant av 88 døgn, og den dreier om sin egen akse én gang i løpet av 59 døgn. Overflatetemperaturen på Merkurs nattside er cirka 100 K, mens den på dagsiden kan komme helt opp i 700 K. Merkur har en høy gjennomsnittstetthet, noe som tyder på at den kan ha forholdsvis store mengder av tyngre grunnstof­ fer i sitt indre. Merkur har ingen atmosfære (eller muligens en meget tynn atmosfære), og ingen kjente måner. Albert Einstein beregnet i sin tid at linjen mellom aphel og perihel i Merkurbanen dreier med 53 buesekunder per århundre. Forskyvningen er senere blitt obser­ vert, noe som oppfattes som en viktig bekref­ telse av den generelle relativitetsteori. (Se plansje 22, 30). Merkur-programmet 19 USAs første bemannede romprogram (196063). Merkur-fartøyene var enmanns romkapsler. Alan Shepard og Virgil Grissom ble i 1961 sendt ut ved hjelp av Redstone bæreraketter. Året etter gjennomførte John Glenn som den første amerikaner et helt omløp rundt jorden. Glenn ble etterfulgt av M. Scott Carpenter, Walter Schirra og Leroy Cooper. Under disse ferdene ble det tatt i bruk Atlas bæreraketter. (Se også Romforskning). Merskum (Sepiolitt) 3 Et fibrig leirmineral, lett og porøst, som består av hydratisert magnesiumsilikat. Den viktigste

24

Mesa

forekomsten er i Tyrkia. Merskum brukes til å lage tobakkspiper. Mesa 3 Tavlefjell, flattoppede fjell med svært bratte si­ der dannet ved erosjon av horisontale lag. De harde lagene ligger over bløtere lag som erode­ res lettere. Videre erosjon danner smale, tårnlignende fjellformasjoner, såkalte «buttes». Mesenterium se Tarmkrøs Meskalin 4, 20 Hallusinogen som utvinnes fra en meksikansk kaktus. Tørkede stykker av planten ble opprin­ nelig brukt av amerikanske indianere i forbin­ delse med religiøse seremonier. Hallusinasjo­ nene hører med til de første som er beskrevet, og ligner dem man får av LSD. Meslinger 4 Virusinfeksjon med feber, hodepine og nedsatt allmenntilstand, etterfulgt av øyekatarr og ren­ nende nese. Deretter utvikler det seg et karak­ teristisk, brunrødt utslett, som begynner i an­ siktet og brer seg til overkroppen og lemmene. Hoste kan være tegn på infeksjon i de små bronkiene og kan utvikle seg til viruslungebetennelse. Sekundære bakterieinfeksjoner kan gi mellomørebetennelse eller lungebetennelse. Hjernebetennelse forekommer i noen få, men ikke ubetydelig antall tilfeller, og er en viktig grunn til at man i dag tilbyr vaksine mot denne vanlige barnesykdommen. I Afrika og flere ste­ der i den tredje verden for øvrig, er meslinger en vanlig dødsårsak hos barn. Underernæring er en sterkt medvirkende faktor. Mesmer, Franz Anton (1734-1815) 13 Tysk fysiker. Han lanserte teorien om dyrisk magnetisme: Alle organismer gjennomstrømmes av en slags elektrisk væske, som kan på­ virkes gjennom behandling. Mesmerismen ut­ viklet seg senere til det terapeutiske hjelpemid­ delet hypnose. Mesoderm 8 Det midtre cellelaget hos dyr med unntak av svamper, nesledyr og ribbemaneter. Det er delt inn i tre cellelag. Mesodermen utvikler seg mellom endodermen og ektodermen etter gastruleringsprosessen. De fleste av kroppens or­ ganer, med unntak av nervesystemet, leveren og de indre lagene av lungene og fordøyelseskanalen, utvikler seg fra mesodermen. (Se Endoderm; Ektoderm; Embryologi). Mesosfæren 2 Det lag i atmosfæren som ligger over stratosfæ­ ren. I mesosfæren synker temperaturen fra -10°C ved 50 kilometers høyde til et minimum på cirka -90 °C ved 85 kilometers høyde. (Se Atmosfæren og plansje 22). Mesozoa 7 En merkelig dyrerekke bestående av små, pa­ rasittiske virvelløse dyr. De har kun to cellelag, men disse er ikke sammenlignbare med endo­ dermen og ektodermen hos andre dyr. Tilsyne­ latende har mesozoene ingen nålevende slekt­ ninger. Mesozoikum 3, 4 Den midterste æra i fanerozoikum. Mesozoi­ kum varte fra for 65-248 millioner år siden. Den har tre perioder: trias, jura og kritt. (Se plansje 11). Messing 14 En legering av kobber og sink. Den har vært kjent siden romertiden, og er mye brukt i indu­ strien og til ornamenter og dekorering. Lege­ ringer med inntil 36 prosent sink danner alfamessing, som kan bearbeides kaldt. Med mer sink dannes en blanding av alfa- og beta-messing. Denne er sterkere men mindre formbar. Messing som inneholder mer enn 45 prosent sink er umulig å bearbeide og har liten anven­ delse. Enkelte legeringer inneholder også an­ dre stoffer: bly for å bedre formbarheten, alu­ minium eller tinn for bedret korrosjonsbestandighet, og nikkel, mangan eller jern for øket styrke.

Metabolisme 7, 8 Summen av alle de kjemiske reaksjonene som foregår i en organisme. Vi deler dette gjeme inn i anabolisme, som bygger opp komplekse molekyler fra enklere byggestener, og katabolisme, som bryter ned igjen de komplekse mo­ lekylene. Anabolske reaksjoner krever energi i form av ATP, mens katabolske reaksjoner fri­ gjør energi. Alle metabolske reaksjoner kataly­ seres av enzymer. Det hele er nøyaktig regu­ lert, slik at cellene hverken lager for mye eller for lite av noen stoffer. Metall 14 Grunnstoff med høy spesifikk vekt, høy ugjennomsiktighet og høy refleksjon av lys (gir ka­ rakteristisk skjær når det er polert). Metaller kan hamres i tynne flak og trekkes til tråd (det vil si bearbeidelig og seigt), og er gode ledere for varme og elektrisitet (elektrisk ledningsev­ ne avtar med temperaturen). Omkring 75 pro­ sent av de kjemiske grunnstoffene er metaller, men ikke alle har de typiske metallegenskapene. Mesteparten finnes som malm, og i ren til­ stand er de krystallinske, faste stoffer (kvikk­ sølv, væske ved romtemperatur, er et bemer­ kelsesverdig unntak). Metallatomer mister lett elektroner og blir positive ioner. Legeringer dannes lett på grunn av metallbindingenes uspesifikke, retningsuavhengige natur. (Se plansje 21). Metallurgi 14, 15 Vitenskapen og teknologien om metaller. Faget handler om utvinningen fra malmer, metodene for raffinering, rensing og preparering til bruk, og studiet av struktur og fysiske egenskaper ved metaller og legeringer. Noen få ureaktive metaller som sølv og gull finnes i ren form, men de fleste metaller forekommer naturlig som mineraler (det vil si i kjemiske kombina­ sjoner med ikke-metalliske grunnstoffer). Mal­ mer er blandinger av mineraler der utvinning av metaller er kommersielt mulig. Teknikker for malmutvinning og legeringsframstilling har vært utviklet i de siste 5000 årene, men bare i de siste to århundrene har dette vært basert på vitenskapelige teorier. Produksjonen av me­ taller fra malmer kalles metallurgiprosesser el­ ler metallutvinning. Metallurgifabrikasjon er omdanning av råmetaller til legeringer, plater, tråd og lignende, mens fysikalsk metallurgi omfatter oppbyggingen og egenskapene til me­ taller og legeringer, samt deres mekaniske be­ arbeiding, varmebehandling og prøving. Pro­ sessmetallurgi begynner med malmtilberedning ved å bruke fysikalske metoder som knu­ sing, maling og gravitasjonsseparasjon for å splitte opp de forskjellige mineralene i en malm. Neste steg involverer kjemisk aktivitet for å separere metallkomponenter i mineralet fra den uønskede ikke-metalliske delen. Meto­ den som brukes, avhenger av den kjemiske na­ turen i mineralforbindelsen (for eksempel om det er oksid eller sulfid, og løseligheten i syrer) og de fysiske egenskapene. Hydrometallurgi bruker kjemiske reaksjoner i en vandig løsning for å utvinne metall fra malm. Elektrometallurgi bruker elektrisitet til oppvarming av en smelteovn eller elektrolytisk redusering av metallforbindelser til metall. Pyrometallurgi dek­ ker røsting, smelting og andre kjemiske høytemperaturreaksjoner. Det er en fordel å bruke hurtige reaksjoner som gir et smeltet eller et gassformig produkt som lett kan skilles ut. Ut­ skilte metaller kan trenge ytterligere raffinering eller rensing: elektrometallurgi og pyrometal­ lurgi brukes igjen til dette trinnet. Smeltet me­ tall kan så støpes ved å helle det i en form og danne for eksempel råjern, eller det kan for­ mes til barrer som så kan bearbeides varmt el­ ler kaldt som for eksempel smijern. Mekanisk bearbeiding i form av valsing, pressing eller smiing, forbedrer den endelige strukturen og egenskapene hos de fleste metal­

ler. Det fører til nedbrytning og omfordeling av urenheter som dannes når en stor masse av smeltet metall størkner. Enkel varmebe­ handling som herding, fører også til fjerning av indre spenninger (sprøhet) i støpte metaller. (Se også Masovn; Sintring; Stål). Metamorfe bergarter 3 En av tre hovedtyper bergarter i jordskorpen. De består av bergarter som har vært gjennom en omdanning på grunn av kjemiske reaksjo­ ner og variasjoner i temperatur og trykk. Sedi­ mentære bergarter gjennomgår en prograd me­ tamorfose, der de avgir flyktige forbindelser som vann og karbondioksid (CO2) når de utset­ tes for økt trykk og temperatur i jordskorpen under overflaten. På jordoverflaten, i kontakt med atmosfæren, kan disse prosessene rever­ seres på grunn av forvitring og erosjon. Kalksten kan ved metamorfose bli til marmor, og leirsten kan gi skifer. Eruptive og tidligere me­ tamorfe bergarter kan gjennomgå en retrograd metamorfose ved å absorbere volatiler, for ek­ sempel fra omkringliggende sedimenter. Gneis er et godt eksempel på en metamorf bergart, og kan dannes for eksempel ved metamorfose av granitt. (Se plansje 4). Metamorfose 8 En omfattende og rask forandring av et dyrs kroppsform. En slik forandring medfører gjer­ ne at dyret legger om levestil og næringsopp­ tak. Typiske eksempler er når et rompetroll går over til å bli en frosk, eller når en sommerfugl­ larve går inn i puppestadiet for så å komme ut igjen som en voksen sommerfugl. Rompetrollet må gå gjennom en prosess der det utvik­ ler nye lemmer og organer, samtidig som de gamle blir absorbert. Likevel er dyret funksjo­ nelt under hele prosessen. Hos sommerfugllar­ ven blir fettvevet brutt ned, og voksne organer utvikler seg fra små strukturer (imaginalknopper). Cellene i disse strukturene er hele tiden tilstede, men blir aktivert i forbindelse med metamorfosen. (Se Pubertetshormon). Metan (CH4) 14, 15 Fargeløs, luktfri gass, det enkleste alkanet. Me­ tan dannes ved nedbrytning av organisk stoff i kloakk og sumpområder (derfor navner sumpgass), og finnes som «gruvegass» i kull­ gruver. Det er hovedbestanddelen i naturgass, og forekommer i kullgass og vanngass. Gassen produseres ved råoljeraffinering. Metan brukes som brensel og ved framstilling av lysgass. MM 16,0, sp -182,5 °C, kpt -161,5 °C. (Se plan­ sje 13). Metanol (CH3OH) 15 Fargeløs væske, den enkleste alkoholen. Meta­ nol ble tidligere framstilt ved destruktiv destil­ lasjon av tre, nå blir det for det meste lagd ved katalytisk reaksjon mellom karbonmonoksid og hydrogen. Det brukes til framstilling av formaldehyd og andre industrielle kjemikalier. Metanol brukes også i kjolevæske, rakettmotorer og som løsningsmiddel. Det er meget giftig, og brukes til å gjøre etanol udrikkelig (kjent som «denaturert» eller «metylert» sprit). MM 32,0, sp -97,7 °C, kpt 64,7 °C. Metastaser 4 Kreftsvulster som har spredt seg fra en modersvulst og slått seg ned i andre deler av krop­ pen. De kan være mange og vanskelige å opp­ dage, og følgelig vanskelige å behandle. Metatheria se Pungdyr. Metedrin se Amfetamin Meteor 2 På folkemunne ofte kalt «Stjerneskudd». Det lysfenomen som oppstår når en meteoroide, en partikkel av interplanetarisk materiale, kom­ mer inn i jordatmosfæren. Meteoroidene bren­ ner opp på grunn av friksjonen og etterlater seg et spor av ionisert luft på nattehimmelen. Hastigheten kan være fra 11 til 72 km/s idet partiklene trenger inn i atmosfæren. Lyssporene ligger som regel 90-150 km over bakken.

25

26

Meteorologi

Man antar at meteoroidene består av rester et­ ter asteroider og kometer. Selv om meteorer kan ses om nettene hele året igjennom, opptrer de fleste i såkalte meteorsvermer. En meteorsverm består av meteoroider som beveger seg med omtrent samme ret­ ning og hastighet rundt solen. For en observa­ tør på jorden kjennetegnes en meteorsverm ved at spesielt mange meteorer er synlige, un­ der tiden bare med noen sekunders mellom­ rom, har samme fart og ser ut til å bevege seg bort fra det samme punktet på himmelen. Det­ te punktet kalles radiasjonspunktet eller radianten. Meteorsvermene opptrer årlig og har en varighet på dager eller uker. I 1866 klarte Giovanni Schiaparelli å påvise at meteorsvermen Perseidene var forårsaket av meteorer som gikk i samme bane rundt solen som en komet som hadde vært synlig noen år tidligere. Han hev­ det videre at meteoroidene dannet en sluttet ring rundt solen, og at meteorsvermene oppsto når jorden en gang hvert år passerte gjennom skjæringspunktet mellom jordbanen og meteoroidenes bane. Også for en rekke andre meteorsvermer har man kunnet påvise en direkte sammenheng med en komet. Disse meteor­ svermene består med andre ord av rester etter kometer. En vanlig vinternatt kan man se fem meteo­ rer per time i gjennomsnitt. Slike kalles gjerne sporadiske meteorer eller stjerneskudd. Under en meteorsverm kan imidlertid antallet meteo­ rer per time være fra 20 og helt opp til 35 000 i ekstreme tilfeller. Meteorsvermene oppkalles som oftest etter det stjernebilde deres radiant befinner seg i. Perseidene er således oppkalt et­ ter Perseus, Leonidene etter Leo og så videre. Det hender at særlig store og lyssterke meteo­ rer eksploderer med et kraftig lysglimt, og av og til et hørbart smell. Slike meteorer kalles bolider. De største meteoroidene unngår å brenne helt opp i atmosfæren, slik at rester av dem faller helt ned på bakken. Svært mange meteo­ ritter har vært undersøkt i laboratorier, og man deler dem inn i to kategorier: Steinmeteorittene har en sammensetning som minner om den man finner hos jordiske bergarter. Jernmeteorittene inneholder 80-95 prosent jern, 5-20 prosent nikkel og mindre mengder av andre grunnstoffer. Enkelte meteoritter faller mellom disse kategoriene. Jern-nikkel-meteorittene vi­ ser gjerne en krystallinsk struktur, noe som kan tyde på at de en gang har vært flytende og langsomt har blitt nedkjølt. Med mellom­ rom på millioner av år blir jorden truffet av kjempemeteoritter som etterlater seg enorme kratre, som Barringer-krateret i Arizona og Wolf Creek i Australia. Meteorologi 3 Studiet av atmosfæren og dens fenomener, værforhold og klima. Meteorologi er basert på fysikk med vekt på atmosfæren, det er først og fremst en vitenskap som henter data fra ob­ servasjoner. Viktige anvendelsesområder er værvarsling og kontroll. Nedbørsmålere og vindmålere har vært kjent fra gammelt av. An­ dre viktige instrumenter som anemometer, ba­ rometer, hygrometer og termometer var alle oppfunnet før 1790. Nøyaktige data kunne alt­ så samles, men samtidige observasjoner over store områder var først mulig da telegrafen kom, og man kunne sende informasjon raskt over store avstander. Etter første verdenskrig ble værobservasjoner foretatt fra de øvre dele­ ne av atmosfæren ved hjelp av fly, ballonger og radiosonder. Etter den annen verdenskrig ble interessen for meteorologi sterkt økende, og man tok i bruk raketter og satellitter. Etter hvert ble radaren så godt utviklet at den ble brukt mye til meteorologiske observasjoner. Meteorologi kan inndeles etter hva slags feno­ men som observeres: skyer, nedbør og luftfuk­

tighet, vind og lufttrykk, lufttemperatur og stormer. Fenomenene observeres i ulike stør­ relsesforhold: Mikroskala dekker små over­ gangsfenomener på opptil 10 km i utstrekning og med varighet av eksempelvis en time. Mesoskala dekker fenomener på opptil 200 km med varighet av noen timer. Synoptisk skala omfatter daglige, nasjonale og kontinentale værkart. Og makroskala omhandler globale, sesongvarierende fenomener. Den generelle sirkulasjonen i atmosfæren foregår i belter knyttet til breddegrad. I tillegg til dette kom­ mer forstyrrelser, hovedsakelig sykloner og antisykloner, på grunn av ubalanse i trykk og temperatur. En luftmasse er luft fra et stort om­ råde med små horisontale variasjoner som dannes ved at stillestående luft over land eller hav flyttes til et annet sted. Når to luftmasser med forskjellige egenskaper møtes, dannes en front. Meter (m) 9 SI-enheten for måling av lengde. En meter er definert som lengden tilsvarende 1 650 763,73 ganger bølgelengden av strålingen ved omfor­ mingen av krypton-86 atomet fra energinivå 2p10 til 5d5. Opprinnelig ble det bestemt at en meter skulle være lik en timilliondel av avstan­ den fra nordpolen til ekvator langs lengdegra­ den som går gjennom Paris, men oppmålerne gjorde en feil. Derfor var meteren i 162 år defi­ nert som lengden av en metallstav kalt den internasjonale meterprototyp, som befant seg godt innelukket i Paris. Den ble avløst av SIdefinisjonen i 1960. Metersystemet 9 Desimalsystem for vekt og mål utviklet under den franske revolusjonen i 1791 og basert på meter. Den opprinnelige masseenheten var gram, definert som vekten av en kubikkcentimeter vann ved 4 °C. Måleskalaen ble oppdelt i tiendedeler og latinske prefiks ble benyttet for å lage betegnelser for desimale deler av skalaen (for eksempel millimeter, centimeter og desimeter), mens greske prefiks ble benyttet for dekadiske multipla av enhetene (for eksem­ pel deka, hekta og kilo). Metersystemet er ba­ sis for andre fysiske målesystemer som CGSsystemet (med centimeter, gram og sekund som grunnenheter) og MKSA-systemet (meter, kilogram, sekund og ampere som grunnenhe­ ter). (Se også CGS-systemet; MKSA-systemet; SI-enheter). Metning 15 Uttrykket brukes på mange forskjellige områ­ der. Det betegner en tilstand der økning av en variabel over en kritisk verdi ikke har betyd­ ning for resultatet av prosessen. En mettet løs­ ning er en løsning som ikke kan løse mere av et løselig produkt, det er oppnådd likevekt. Heving av temperaturen tillater vanligvis ytter­ ligere løsning. Kjøling av en mettet løsning kan forårsake en overmetning, en ustabil tilstand der plutselig krystallisasjon feller ut det over­ skytende løste stoffet dersom det tilsettes et podemiddel. I organisk kjemi har et mettet mo­ lekyl ingen dobbelt- eller trippelbindinger, og gjennomgår ingen addisjonsreaksjoner. Mettede fettsyrer se Fettsyrer Metylforbindelser 15 Organiske forbindelser som inneholder metylgruppen CH3. (Se Alkaner). Meyer, Adolf (1866-1950) 16 Amerikansk psykiater, født i Sveits, som er mest kjent for begrepet psykobiologi, bruk av psykologiske og biologiske prosesser sammen i psykiatrien. Meyerhof, Otto (1884-1951) 16 Tysk fysiolog. Han delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1922 med A.V. Hill for deres uavhengige arbeid med muskelfunksjonenes biokjemi. Meyer, Julius Lothar (1830-1895) 16 Tysk kjemiker, som uavhengig av Mendeleyev

utarbeidet et utkast til det periodiske system, hans versjon ble offentliggjort i 1870. Han vi­ ste atomvolumenes periodisitet. Mho (resiprok ohm) 9 Tidligere betegnelse på Siemens, måleenheten for konduktans. Michelson-Morley-eksperimentet 14 Et viktig eksperiment som viste at eteren ikke eksisterte. Dette representerte et stort bidrag til Einsteins formulering av relativitetsteorien. Opphavet til eksperimentet var Albert Abra­ ham Michelsons (1852-1931) utvikling av et interferometer (1881) som gjorde at man kun­ ne splitte en lysstråle i to deler 90° på hveran­ dre, og så samle dem igjen. På grunn av at jorden beveger seg i rommet, ville «draget» fra den stasjonære eteren føre til at det oppsto interferensfenomener når strålene ble samlet igjen. Hans tidligste eksperimenter viste ingen slike effekter. Sammen med E. W. Morley for­ bedret han følsomheten på utstyret, og i 1887 kunne de vise at det ikke fantes noe «drag», og derfor ingen eter. Michelson fikk nobelpris­ en i fysikk i 1907, som den første nobelprisvin­ ner fra USA. Michurin, Ivan Vladjurirovitsj (1855-1935) 16 Russisk hagebruker som mente at tilegnede egenskaper kunne nedarves. Hans teorier var offisiell arvelære i Sovjet fra 1948 til Lysenkos fall i 1964. Midnattssol 2 Midnattssol forekommer nord for den nordlige og syd for den sydlige polarsirkel. Avhengig av hvor langt nord (eller syd på den sydlige halvkule) man befinner seg, holder solen seg over horisonten i minst 24 timer om sommeren og like lenge under horisonten om vinteren. Fenomenet kommer av jordaksens helning i forhold til baneplanet. Den nordlige polarsirkel ligger på 66,6° nordlig bredde. Midthavsrygg se Hav og Platetektonikk. Migrene se Hodepine Mikrober 7, 22 Betegnelse på mikroskopiske organismer, spe­ sielt de som forårsaker sykdom. Omfatter bak­ terier, virus, makrofager, chlamydia, sopp og encellede dyr. Mikrobiologi 17 Studiet av mikroorganismer. Mikrobølger 14 Elektromagnetisk stråling med bølgelengder i området fra 1 mm til 30 cm. Benyttes i radar, telekommunikasjon, radio, spektroskopi og til matlaging (mikrobølgeovn). Bølgelengden gjør at det er enkelt å bygge antenner med stor føl­ somhet for retningen av strålingen og å lage effektive bølgeledere. (Se også Radar; Spektro­ skopi; Antenne; Bølgeleder og plansje 17). Mikroelektronikk 9, 21 Betegnelse på teknologien som benyttes for å produsere elektroniske systemer sammensatt av små elektroniske komponenter, det vil si in­ tegrerte kretser. (Se også Elektronikk; Halvleder; Integrert krets; Transistor). Mikrofon 9, 10 Innretning som omgjør lydbølger til elektriske signaler. Kullmikrofonen ble benyttet i telefo­ nen og består av et kammer fylt av små kullkorn mellom en tynn metallmembran og en fast bakvegg. Gjennom membranen går en svak likestrøm. Når lydbølger treffer membra­ nen settes denne i bevegelse og forårsaker endringer i resistansen og strømmen i kretsen vil variere i takt med lydbølgene. Krystallmikrofonen har en piezoelektrisk krystall festet til membranen. Lydbølgene forårsaker vridning av krystallen og medfører at vekselspenninger oppstår mellom elektroder koblet til krystallen. Kondensatormikrofonen består av en fast og en bevegelig plate som er elektrisk isolert fra hverandre. Den bevegelige platen er tynn, 1520 gm, og benyttes som membran. Lydbølgene

Miocen

lager vibrasjoner i membranen, noe som i sin tur endrer kapasitansen i kondensatoren. Svingspolemikrofonen består av en membran koblet til en spole av kobbertråd. Spolen er koblet mellom polene på en magnet. Lydbøl­ gene fanges opp av membranen og setter spo­ len i bevegelse i magnetfeltet. Dermed induse­ res det en elektrisk strøm i lederen. (Se Induk­ sjon, elektromagnetisk). Mikrogravitasjon (fritt fall) 14 Uttrykk foretrukket framfor «ingen gravita­ sjon». Selv om vekten tilsynelatende forsvinner i det tomme rom, er det alltid litt gravitasjon. Mikrokjemi 16 Gren av kjemien der meget små verdier (mik­ rogram til milligram) studeres. Det anvendes sporstoffmetoder, spesielt merking med radio­ aktive isotoper og instrumentelle analysemeto­ der. Mikroklin 3 Et vanlig mineral i feltspatgruppen. Det finnes som krystaller med forskjellig farge i eruptive og metamorfe bergarter. Mikrolin har samme kjemiske sammensetning som ortoklas, men det krystalliserer i det trikline krystallsystemet, mens ortoklas er monoklin. Mikromaskin 21 Betegnelse på datamaskiner der sentralenheten er en mikroprosessor. (Se også Datamaskin; Mikroprosessor). Mikrometer 9 Instrument for nøyaktig måling av dimensjo­ ner og avstander. Målingen skjer ved hjelp av en skrue med plan endeflate. Mikrometerskruen er montert slik at den kan skrus mot en annen endeflate. Stigningen på skruen er van­ ligvis 0,5 mm, det vil si at for hver omdreining beveger endeflaten seg 0.5 mm. Dette er mar­ kert som en skala på skruen. Brøkdeler av stig­ ningen leses av på en trommel som forteller hvor stor del av en omdreining skruen er dreid. Okularet i teleskop og mikroskop fininnstilles med en mekanisme som bygger på mikrometerskruen. Mikron 9 Lengdeenhet i CGS-systemet. Tilsvarer en mil­ liondel av en meter. 1 SI-systemet er enheten erstattet av mikrometer (gm). (Se også CGSsystemet). Mikroorganismer 7, 22 Benevnelse som vanligvis omfatter virus, bak­ terier, cyanobakterier, protozoer, kiselalger, dinoflagellater, encellede alger, gjærsopp og an­ dre mikroskopiske sopparter. De fleste mikro­ organismer er encellede og kan vanligvis bare ses i mikroskop. Et unntak er for eksempel kjempeamøben, som er en encellet protozo, men som kan ses med det blotte øye. Studiet av mikroorganismer kalles mikrobiologi. Mikroprosessor 9, 21 En silisiumbrikke påmontert alle kretsene som utgjør sentralenheten i en datamaskin. Mikro­ prosessoren er den sentrale komponenten i mikromaskiner (personlige datamaskiner). Mikroskop 9, 14 Instrument brukt til å lage forstørrede bilder av små gjenstander. Forstørrelsesglasset består av en enkel samlelinse og er det første og enk­ leste mikroskopet. Det var kjent allerede tidlig i middelalderen. Det første mikroskopet satt sammen av flere linser, ble lagd av den neder­ landske optikeren Zacharias Jenssen rundt 1590. På grunn av avviket ved de gamle linsesystemene beholdt imidlertid det enkle mikro­ skopet posisjonen lenge etter dette. Anton van Leeuwenhoek lagde mange mikroskoper med nesten sfæriske linser. Mikroskoper med akro­ matiske linser ble først lagd i 1840-årene. I mikroskopet danner objektivet først et for­ størret bilde av undersøkelsesobjektet. Dette bildet undersøkes gjennom okularet, som i prinsippet er et enkelt forstørrelsesglass. I de fleste anvendelsene av mikroskopi benyttes en

strålekilde både til å belyse gjenstanden og til å samle strålingen fra den. Belysningen kon­ trolleres av speil og membraner. I en del tilfel­ ler må man benytte ulike teknikker for å få et bilde av gjenstander som er nesten gjen­ nomsiktige. Teoretisk er det ingen grense for hvor man­ ge ganger et bilde kan forstørres i optiske mi­ kroskoper. I praksis går det en grense ved en forstørrelse på 2000 ganger. Større forstørrelser gir ingen bedre oppløsning for synlige lysbølger. For å oppnå bedre oppløsning ved større forstørrelser, benyttes elektronmikroskop av forskjellig type. (Se også Elektronmikroskop; Immersjonsmikroskop; Transmisjonsmikroskop og plansje 18). Mikrotom 9 Instrument for å skjære tynne skiver av vev som er behandlet på en spesiell måte, for å bli undersøkt i et lys- eller elektronmikroskop. Mikrotubuli 8, 22 Mikroskopisk rør bygd opp av proteiner som vi finner inne i eukaryote celler. De er bygd opp av tubulinproteiner omtrent som maiskorn på en maiskolbe, men med et hult indre. Mi­ krotubuli er stort sett svært korte, men de leng­ ste kan være opptil en meter lange, som for eksempel i pattedyrenes motoriske nerveceller. De inngår som en del av cellenes cytoskjelett og er dessuten viktige for transporten av stoffer rundt i cellen. Flageller og cilier er bygd opp av bunter av mikrotubuli. Også centriolene er laget av mikrobutuli. Centriolene styrer beve­ gelsen av kromosomene under celledelingen. Bakterienes flageller er laget av proteiner som minner om tubulin, men i stedet for å være satt sammen av bunter av mikrotubuli, består disse flagellene kun av enkle rør. (Se Centriolle; Mitose; Meiose og plansjene 23, 20). Miliaria rubra 2 Ubehagelig kløe på grunn av sterk svetting. Forekommer gjerne hos europeere på besøk i tropene. Miljø 11 Ordet miljø refererer i økologien til de omgi­ velsene planter og dyr lever i, både fysiske fak­ torer og andre levende organismer. Organis­ mene påvirkes av mange forskjellige fysiske forhold i miljøet, for eksempel temperatur, vann, gasser, lys, næring, konkurranse med andre arter, rovdyr og sykdom. Mer generelt bruker vi ordet miljø om hele biosfæren. Innen genetikken har ordet et mer begrenset innhold, nemlig summen av alle de ytre faktorene som påvirker en organisme, i motsetning til det arvelige. (Se Fenotype). Miljøvern 12, 19 Menneskets forsøk på å verne om jordens sår­ bare miljøer. Miljøverntiltak kan være å opp­ rette fredede naturreservater for å verne mot menneskelige inngrep, eller å minske forurens­ ning som truer de levende organismer og for­ andrer omgivelsene. Det kan også være forsøk på å prøve å stanse aktiviteter som fører til jorderosjon eller gir irreversible forandringer på kloden, eller å motarbeide jakt på truede dyr og planter. I vårt århundre har det vært et sterkt økende press på omgivelsene. Behovet for miljøvern har derfor blitt vesentlig større. Våre kunnskaper og metoder for miljøvern har også utviklet seg. Det største problemet nå er å oppnå politisk vilje til å gjennomføre tiltak. Der miljøet allerede er vesentlig forandret, prø­ ver man å redde «øyer» av opprinnelig natur, helst med korridorer imellom, slik at dyrene får tilstrekkelig store områder å leve i. I noen tilfeller innebærer miljøvern å hemme naturli­ ge suksesjoner. Argumentet for dette er at i da­ gens situasjon dannes det ikke nye habitater av denne typen. For å beholde våtområder, må man i noen tilfeller hindre at de utvikler seg til annen type natur. Klarer man ikke å opp­ rettholde tilstrekkelige arealer av alle habitater,

27

mister enkelte dyre- og plantearter sitt naturli­ ge livsgrunnlag. Millibar CGS-enhet for trykk. (Se Bar). Millikan, Robert Andrews (1868-1953) 16 Amerikansk fysiker. Han ble tildelt nobelpri­ sen i fysikk for 1923 for arbeidet med å be­ stemme et enkelt elektrons ladning og for arbe­ idet med den fotoelektriske effekt. Dessuten undersøkte han og navnga kosmisk stråling. Milstein, César (f. 1927) 16 Argentinsk biokjemiker, bosatt i Storbritannia. Han mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1984 sammen med Niels Jerne og Georges Kdhler for oppdagelsen av prinsippet bak dan­ nelsen av monoklonale antistoffer. Miltbrann 4 Sjelden infeksjonssykdom som forårsaker byl­ ler i huden og lungesykdom. Den kan utvikle seg videre til blodforgiftning, eventuelt med dødelig utgang. Miltbrannsporer kan overleve i årevis og overføres fra smittede dyr, som sau eller storfe, eller fra ikke-sterilisert benmel. Miltbrann behandles med penicillin, og perso­ ner som kan være utsatt for smitte, blir vaksi­ nert. Isolering av smittede dyr og desinfeksjon av sporeholdig materiale er viktig. Miltbrann var den første sykdommen der en spesiell bak­ terie ble påvist. Oppdagelsen ble gjort av Ro­ bert Koch. En av de første effektive vaksiner mot sykdommen ble utviklet av Pasteur. Milten 1 Svampaktig, vaskulært lymfoid organ. Den lig­ ger mellom magesekken og mellomgulvet på venstre side i buken. I egenskap av å være et sentralt organ i det retikulo-endoteliale syste­ met, fjerner milten røde blodlegemer når de har nådd en viss alder. Jernet i blodlegemene blir brukt om igjen. De fleste av miltens funk­ sjoner ivaretas også av andre organer. Mindreverdskompleks 4 Uttrykk brukt av Adler, og nå hovedsakelig bare av psykoanalytikere, for å beskrive fryktkomplekset og emosjonene som oppstår ved følelse av mindreverd eller utilstrekkelighet. (Se også Overlegenhetskompleks). Mineraler 3 I geologi er mineraler naturlig forekommende kjemiske forbindelser. Mineraler kan også væ­ re grunnstoffer med en gitt kjemisk sammen­ setning, eller variasjon i sammensetning in­ nenfor en gitt ramme. Mineralene har spesiel­ le, fysiske egenskaper og krystallstruktur. I vi­ dere forstand brukes betegnelsen mineral også om naturlig forekommende olje og gass. De forskjellige bergartene på jorden består av mi­ neraler. Det finnes cirka 3000 forskjellige mi­ neraler, men de mest vanlige teller under 100. De kan identifiseres på grunnlag av glans, hardhet, krystallform, kløv, egenvekt og i noen grad farge, eller ved kjemisk analyse og røntgendiffraksjon. Mineralene deles inn i følgende hovedgrupper: grunnstoffer og legeringer, sulfider, oksider og hydroksider, halogenider, karbonater, nitrater, borater, sulfater, fosfater og arsenater, silikater og eventuelt organiske for­ bindelser. Mineralene klassifiseres etter deres anion. Av mineralene nevnt over er de første de enkleste, og de siste er de mest kompliserte. De som ligner hverandre kjemisk og strukturelt klassifiseres sammen (for eksempel fosfater og arsenater). Et nyere klassifiseringssystem klas­ sifiserer mineralene etter topologisk struktur. (Se plansje 34). Minot, George Richards (1885-1950) 16 Amerikansk lege som delte nobelprisen i fysiologi/medisin i 1934 med W. Murphy og G. Whipple fordi han sammen med Murphy på­ viste at daglig inntak av store mengder rå lever var en effektiv behandling for pemisiøs anemi. Miocen 3 Den nest siste epoken i tertiær periode, for cir­ ka 5-25 millioner år siden. (Se plansje 11).

28

19. MITOSE OG MEIOSE - CELLEDELING

Meiose: Kjønnscelledelingen

4. De to kromosomene som kommer fra henholdsvis moren og faren, legger seg tett sammen.

1. Meiose er dannelsen av sædceller og eggceller som kan smelte sammen og danne et nytt individ. Meiosen skiller seg fra andre celledelinger ved at kjønnscellene bare har halvparten av det normale kromosomantall. Delingen skjer i testiklene og eggstokkene.

W

Q

yr-

2. Kromosomene har hver sin bestemte form, og grupperer seg i 23 par. Ett av kromosomene i paret er arvet fra faren, det andre fra moren.

3. Hvert kromosom blir kortere, tykner og deler seg på langs i to såkalte kromatider som holdes sammen på midten slik at de danner et X. På dette stadiet har kromosomet det dobbelte av den opprinnelige mengden arvemateriale.

Grøn, rynket ggrr

Gul, rund GGRR

Foreldre

◄ Her demonstreres resultate­ ne av det kjente forsøket med erter. Dette er Gregor Mendels planteavlsforsøk, som viser hvordan gener kommer til ut­ trykk. Ertene hadde karakteris­ tisk form og farge. De var gule (et dominant gen) eller grønne (et resessivt gen) og runde (et dominant gen) eller rynkede (et resessivt gen). Når en plante som inneholdt begge de dominante genene ble krysset med en plante som inneholdt de resessive genene, fikk den nye generasjonen runde, gule erter (F1). Når to av disse igjen ble krysset, fikk den neste generasjonen (F2) fire forskjellige erter fordelt etter forholdet 9:3:3:1. Dette kan forklares ved at de to karakte­ ristikkene arves uavhengig, og at det dominante genet i hvert par bestemmer hva som skal komme til uttrykk. Det resessive genet føres videre til nye generasjoner og kommer da til uttrykk.

Kjønnsceller

F,

Kjønnsceller GR Gr

gR Gr

'vSc.gRgR

\gRgr

F2 i alt

9 gule, runde

z

Mendels arvelover

grgR

3 gule, 3 grønne, 1 grønn, rynkede + runde + rynket

Slik arves kjønn O Mannlig O Kvinnelig

▲ Et barns kjønn bestemmes av kromosomene det arver fra foreldrene. Halvparten av sædcellene er bærere av Xkromosomet, og den andre halvparten av Y-kromosomet. Hvis cellen med X-kromosomet befrukter egget, blir det en pike, og hvis sædcellen er bærer av Y-kromosomet, blir barnet en gutt.

Mitose Spindelapparat

Kromosom

Kjerne

kCelle

Telofase

Interfase Profase

Sentnole

Kjernemembran

Metafase Anafase

▲ En celledeling, mitose, innledes ved at kjernemembranen oppløses. De to sentriolene går til hver sin cellepol og etablerer spindelapparatet. Kromosomene arrangerer seg i cellens midtplan og spindelapparatet festes til kromosomene. Kromosomene deles på midten og trekkes mot hver sin cellepol. En delingsfure dannes i cellens midtlinje og det oppstår to nye datterceller med hver sin ny? kjernemembran. De forskjellige fasene i delingsprosessen benevnes profase, metafase, anafase og telofase.

Interfase

29

► Bildet av DNA-molekylet, som bestemmer den genetiske koden. Bildet er taget av en datamaskin.

5. Nå skjer det en ombytting av arvemateriale mellom de to kromosomene som har dannet et par. Denne «kryssblandingen» av arvestoff skjer tilfeldig, og er den viktigste nydanningen av genetisk informasjon. Det skjer mutasjoner der gengrupper plasserer seg på et uvanlig sted eller forandrer sin rekkefølge. Noen mutasjoner gir opphav til sykdommer eller til ikkelevedyktige individer - andre betyr en forbedring.

6. Kromosomene er samlet i sentrum av cellen. Ett kromosom i hvert par trekkes mot motsatte poler i cellen.

7. Cellen begynner å dele seg. Hver del inneholder nå bare 23 kromosomer og hvert av disse består av to kromatider.

8. Etter at cellen har delt seg helt, inneholder hver halvdel et sett med 23 kromosomer som igjen er doblet. Det dannes på ny cellepoler, og kromosomene plasserer seg i henhold til disse for å gjøre seg klar til ny deling.

9. Kromosomene splitter seg opp på midten, og kromatidene som nå er dannet, trekkes til hver sin cellepol. Cellen deler seg igjen som før, og hver del inneholder 23 kromosomer. 10. Kjønnscelledelingen er nå komplett. Hver celle har en helt unik blanding av gener som er en kombina­ sjon av foreldrenes gener. Slike nye celler kalles gameter og utvikles til sædog eggceller.

30

Misch-metall

Misch-metall 14 Legering som består av 50 prosent cerium, 25 prosent lantan, 15 prosent neodym, 10 prosent andre sjeldne jordarter og jern. Det brukes til «flintsten» i sigarett-tennere og som filter i vakuumror. Missisipium (Karbon) 3 En periode i paleozoikum, cirka første halvdel av karbon, for om lag 320-360 millioner år si­ den. (Se plansje 11). Mistral 3 Kald vind som blåser sørover fra «Massif Cen­ tral» i Frankrike til Middelhavet. Den opptrer særlig om vinteren, og det er registrert hastig­ heter på opptil 140 km/t. Den er en fare for trafikken både i luften og på bakken, for vege­ tasjon (avlinger, busker og trær) og bygninger. Mitchell, Peter Dennis (f. 1920) 16 Britisk biokjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1978 for sin teori om hvordan cellene opptar energi fra matvarer og sollys. Mitokondrier 8 Avlange, membranomsluttede organeller som vi finner hos alle eukaryoter. De har indre membranfoldinger der det sitter enzymer som inngår i respirasjonsprosessen. Aktive celler med et høyt energibehov, som for eksempel muskelceller, har spesielt mange mitokondrier. De inneholder eget DNA og et maskineri for proteinsyntese. Dette gjør at man tror mitokondriene opprinnelig utviklet seg fra frittlevende celler. (Se Endosymbiose-teorien og plansjene 23, 5). Mitose 1, 8, 22 Den normale prosessen når en celle deler seg til to datterceller. Kromosomene har først for­ mert seg slik at cellen har to av hver. Disse blir synlige i kjernen før de begynner å bevege seg mot hver sin side av cellen. En innsnevring av cellemembranen skiller kromosomene og resten av celleinnholdet i to deler. Hver datter­ celle får dermed et fullt sett av kromosomer. (Se plansje 19). Mitralstenose 4 Forsnevring i klaffområdet mellom hjertets venstre forkammer og hjertekammer. Blodet hindres i å komme over i hjertekammeret, og fører dessuten til en viss tilbakestrømning til forkammeret. MKSA-systemet (Giorgi-systemet) 9 Målesystem basert på grunnenhetene meter (lengde), kilogram (masse), sekund (tid) og am­ pere (elektrisk strøm). Basis for det internasjo­ nalt aksepterte SI-systemet som benyttes i dag. Moarémønster 10 En gruppe med kurver som er dannet ved overlagring av en gruppe av kurver med en som er nesten lik. Man kan observere moarémønstre ved å se gjennom foldene i et tylleller nylongardin. Når gardinene beveger seg, vil de observerte mønstrene forandre seg dra­ matisk. Man er spesielt oppmerksomme på moarémønstre ved fargetrykking. Der anven­ der man spesielle teknikker for å hindre at de dukker opp ved bruk av autotypi. De brukes i industrien for blant annet å bestemme hvor glatt en overflate er. De brukes også som mate­ matiske modeller for fysiske fenomener, og av og til i løsningen av matematiske proble­ mer. Moarémønstrenes forstyrrende optiske egenskaper er av spesiell interesse i psykologi­ en. Modem (Modulator-demodulator) 9, 21 Innretning lagd for å konvertere mellom digita­ le og analoge signaler. Modem benyttes for å overføre data mellom datautstyr over teleforbindelser. I den ene enden omformer modemet de digitale signalene fra datautstyret til analo­ ge signaler som kan overføres over for eksem­ pel en telefonforbindelse. I den andre enden blir de analoge signalene omformet til digitale signaler igjen og sendt til datautstyret. Modulasjon se Radio

Moho 3 Forkortelse for Mohorovicics diskontinuitet. Mohorovicics diskontinuitet 3 En sone i jorden, opprinnelig regnet som gren­ sen mellom jordskorpen og mantelen, som vi­ ses ved en forandring i hastigheten til seismi­ ske bølger. Moho regnes i dag for å ha liten fysisk betydning. Det amerikanske prosjektet «Mohole» gikk ut på å bore et hull gjennom moho, og ble avbrutt i 1966. Viktigere er dis­ kontinuiteten mellom sial og sima, to deler av jordskorpen; diskontinuiteten mellom kjernen og mantelen (Gutenberg eller Oldham diskon­ tinuiteten), med en radius på 3500 km; og dis­ kontinuiteten mellom den indre og den ytre kjernen som har en radius på cirka 1200-1650 km. (Se Jordskjelv). Mohs skala se Hardhet Moissan, Ferdinand Frédérich Henri 16 (1852-1907) Fransk kjemiker som i 1906 fikk nobelprisen i kjemi for å ha isolert fluor (1886), og fordi han utviklet den elektriske lysbueovnen. Han hevdet også at han hadde lagd syntetiske dia­ manter (1893). Mol 9 Sl-enhet for stoffmengde. En stoffmengde på en mol består av like mange partikler (atomer, molekyler) som det er partikler i 12 gram av karbon-12. Dette antallet er lik 6,022xl023 og kalles Avogadros tall. En mol av en stoffmeng­ de er lik molekylvekten i gram. Molariteten til en oppløsning angir konsentrasjonen av opp­ løsningen som forholdet mellom antall mol løst stoff og massen av løsningsmiddelet. En oppløsning der molariteten er lik 1 mol kalles en molar. Molekyl 14 Enhet som er sammensatt av atomer. Atomene er kjedet sammen med kjemiske bindinger og opptrer som en enhet. Molekylet er den minste partikkelen av en kjemisk forbindelse, og be­ varer sammensetningen og de kjemiske egen­ skapene i forbindelsen. Sammensetningen av et molekyl er representert ved molekylformelen. Grunnstoffene kan opptre som molekyler, for eksempel O2, fosfor P4. Molekyler rangerer i størrelse fra enkle atomer til makromolekyler som proteiner med molekylvekter på 10 000 eller mer. Hovedegenskapene til et molekyl avhenger av strukturen (bindingslengder og vinkler), som kan bestemmes ved elektrondiffraksjon, røntgendiffraksjon, spektroskopi og dipolmomenter. (Se også Orbital; van der Waals, J.D. og plansje 21). Molekylmasse 9, 14 Term som ofte brukes (ukorrekt) til å beskrive molekylær masse, som er summen av atommassene av alle atomene i et molekyl. Det er et helt multiplum av den empiriske formelmassen funnet ved kjemisk analyse og ekvivalentmassen. Molekylmassen kan finnes direkte ved massespektroskopi eller utledes fra relaterte fy­ siske egenskaper som gasstetthet, utstrømning, osmotisk trykk og virkning på løsninger, som senking av damptrykk og frysepunkt og heving av kokepunkt. For store molekyler brukes ultrasentrifuge. (Se også Ekvivalentmasse; Mol; Osmose og plansje 21). Molekylærbiologi 17, 22 Studiet av strukturen og funksjonen til de mo­ lekylene som utgjør levende organismer. Stu­ diet av enzymer og andre proteiner, karbohyd­ rater, lipider og nukleinsyrer inngår i molekylærbiologien. (Se også Biokjemi). Molekylær genetikk 17, 22 Studiet av de prosessene som ligger bak bru­ ken av genetisk informasjon i cellene, også om hvordan disse prosessene reguleres. (Se også DNA; Genetikk). Mollusker se Bløtdyr Molybden (Mo) 3, 14 Sølvgrått metall i gruppe VIA av det periodiske

systemet, et overgangsgrunnstoff. Det framstil­ les kommersielt ved røsting av molybdenglans i luft og redusering av oksid dannet med karbon i elektrisk smelteovn, eller ved termittmetoden der det dannes ferromolybden. På grunn av det høye smeltepunktet brukes det til støtteglødetråder i elektriske pærer og som varmeelementer i smelteovner. Det finner også anvendelse i korrosjonsbestandig høytemperaturstål og i le­ geringer. Molybden er ureaktivt, men danner forskjellige kovalente forbindelser. Noen bru­ kes som industrielle katalysatorer. Molybden er et viktig spormetall i planter og en katalysator i bakteriellnitrogenfiksering.MM95,9,sp2623 °C, kpt 4630 °C, d 10,2 (20 °C). (Se plansje 21). Molybdenglans 3 Et mykt, grått sulfidmineral (MoS2), og den viktigste molybdenmalmen. Viktige forekom­ ster finnes blant annet i Colorado, USA. Ren­ set molybdenglans har lignende egenskaper som grafitt, og brukes som smøremiddel. Molybdenitt se Molybdenglans Moment 14 Produktet av en størrelse og dens avstand fra et spesifikt punkt forbundet med størrelsen. Statiske momenter som kraftmoment inngår i ligninger for statisk likevekt. Statiske momen­ ter måler den dreiende effekt på et legeme ved å multiplisere kraftens størrelse med dens vin­ kelrette avstand til rotasjonsaksen. Treghetsmomentet, I, til et roterende legeme finnes ved å multiplisere masseelementene, m-, med kva­ dratet av avstanden, riz fra rotasjonsaksen. Treghetsmomentet er analogt til massen i be­ vegelseslæren. I = Sjmjr? Monadnock 3 En isolert høyde dannet ved erosjon i områder der en del av berggrunnen er mer motstands­ dyktig mot erosjon enn omgivelsene. Fenome­ net har fått navn etter Mt. Monadnock, Cheshire County, New Hampshire. Monazitt 6 Relativt vanlig fosfatmineral som inneholder sjeldne jordarter og thorium. Det danner små, brune, prismatiske krystaller i det monokline krystallsystemet, og utvinnes i India, Brasil, USA og Sør-Afrika. Mond, Ludwig (1859-1909) 16 Britisk industrikjemiker født i Tyskland. Han oppdaget nikkelkarbonyl (1889), og på grunn av dette utviklet han mondprosessen for fram­ stilling av rent nikkel. Han grunnla Mond Nickel Company. Monelmetall 14 Sterk, rustbestandig legering som består av 68 prosent nikkel, 29 prosent kobber og tre pro­ sent jernmangan, silisium og karbon. Benyttes ofte i turbin- og propellblader. Opprinnelig produsert ved å smelte nikkel og blande den med kobber fra Sudland, Ontario. Monera 7 En taksonomisk gruppe (et rike) som omfatter bakterier og cyanobakterier. Alle medlemmene av dette riket er encellede, men noen lever i enkle kolonier. De er prokaryoter og de fleste har en stiv, ytre cellevegg. (Se Cyanobakterier). Mongolisme se Downs syndrom Moniz, Antonio Caetano de Abreu Freire Egas(1874-1955) 16 Portugisisk hjernekirurg. Sammen med W.R. Hess mottok han nobelprisen i fysiologi og me­ disin for 1949 for utvikling av frontal lobotomi som behandlingsmetode for mentale forstyrrel­ ser. Frontal lobotomi er nå lite benyttet. (Se Psykiatri). Monoaminoksidase 2 Enzym som inaktiverer adrenalin. Monoklonale antistoffer 22 Antistoffer produsert av en klon av plasmacel­ ler. De er derfor like. «Rene» antistoffer av den­ ne type har et utall anvendelsesmuligheter med hensyn til diagnose og behandling av syk­

Muskeldystrofi

dommer. (Se også Immunitet). Mononatriumgiutamat 14 «Det tredje krydderi». Hvitt, krystallinsk fast stoff, det sure natriumsaltet av glutaminsyre, en aminosyre. Det utvinnes fra gluten eller soyabønneprotein. Stoffet tilsettes mange mat­ varer for å forsterke smaken. Mononukleose 4 Relativt vanlig virusinfeksjon hos ungdom og unge voksne («kyssesyken»); gir sår hals, hode­ pine, feber, nedsatt allmenntilstand, hovne lymfeknuter og forstørret milt. Smitteoverfø­ ring krever sannsynligvis en viss form for nær­ kontakt. Diagnosen kan stilles ved hjelp av en blodtest. Monosakkarider se Karbohydrater og Sukkerarter Monsun 3 Vindsystem hvor dominerende vindretning skifter med årstidene. Den finnes der det er store forskjeller i temperaturen over hav og land. Mest kjent er monsunen i Sørøst-Asia. Om sommeren blåser fuktige vinder, ofte sam­ men med orkaner, fra Det indiske hav og inn over lavtrykksområder i Nordvest-India på grunn av intens oppvarming av landområdene. Om vinteren blåser en kald, tørr vind sørover fra høytrykksområdet i sørlige Sibir. Morene 3 Løsmasser som er transportert og avsatt av en isbre. Morenen består av varierende materiale, fra leirpartikler til store stenblokker, både av­ rundede og kantede. Bunnmorene er materiale som er revet løs og transportert langs bunnen av breen og som ligger igjen når breen smelter. Endemorene eller nedsmeltingsmorene er ma­ terialet i fronten av breen som blir liggende igjen som morenerygger. De er ofte bueformet etter formen på brefronten dengang isen smel­ tet og trakk seg tilbake. En serie slike rygger markerer opphold i isens tilbaketrekning (for eksempel Raet i Østfold og Vestfold). Sidemorene består av materiale som faller ned på isen og som etter hvert havner langs siden av bre­ en. Når to breer går sammen, danner sidemorenene en midtmorene. Morfin 4, 20 Opiumderivat med smertestillende og avhengighetsskapende effekt. Det undertrykker ån­ dedrettet og hosterefleksen, framkaller søvn og kan gi brekninger og forstoppelse. Morfin er nyttig som premedikasjon før anestesi ved hjertesvikt, og i sluttstadiet ved ondartede syk­ dommer. (Se også Heroin). Morgagni, Giovanni Battista (1682-1771) 13 Italiensk anatom som utga De sedibus et causes morborum. På grunn av dette regnes han som anatomiens far. Morgan, Thomas Hunt (1866-1945) 16 Amerikansk biolog. Gjennom sine eksperimen­ ter med bananfluen Drosophila påviste han for­ holdet mellom gener og kromosomer og der­ med arvelighetens mekanikk. For dette arbei­ det mottok han nobelprisen i fysiologi og me­ disin for 1933. Morkake 1, 8 De placentale pattedyrene har morkake, det vil si en spesiell struktur som utvikler seg dels fra livmoren og dels fra fosteret. Morkaken skiller fosterets blod fra morens blod samtidig som den sørger for god kontakt mellom de to sirkulasjonssystemene. Næring og oksygen går fra morens blod til fosterets blod, mens avfallspro­ dukter går den andre veien. Morkaken produ­ serer hormonet gonadotropin som gjør morens kropp klar til å føde, og melkekjertlene klare til å produsere melk. Morkaken følger etter fos­ teret ved fødselen. (Se plansjene 12, 10). Morley, Edward Williams (1838-1923) 16 Amerikansk kjemiker som arbeidet med den relative tettheten i oksygen og hydrogen, men han er mest kjent for sin rolle i MichelsonMorley-eksperimentet.

Morton, William Thomas Green (1819-1868) 13 Amerikansk tannlege som ble en banebryter for bruken av dietyleter som bedøvelsesmiddel (1844-46). Mosaikksyke 22 En samlebetegnelse for en del virussykdommer hos planter som for eksempel tobakk, tomater, poteter, soyabønner og erter. Virusene fører til at bladvevet dør og veksten stanser. De overfø­ res trolig enten via bladlus eller ved direkte kontakt mellom plantene. Begrepet genetisk mosaikk brukes om en or­ ganisme som er bygd opp av to genetisk sett forskjellige celletyper. Slike organismer lages eksperimentelt ved å gjøre forsøk med embry­ oet. Det er for eksempel mulig å slå sammen to embryoer etter at de har gått gjennom bare noen få celledelingen Innen embryologien bru­ ker vi også begrepet mosaisk utvikling om den differensieringen som gjør at hver enkelt celleskjebne blir bestemt på et tidlig stadium. Mosdyr 7 Fastsittende, filterspisende dyr som i store ko­ lonier danner flate tepper. De lever gjerne på overflaten av alger eller andre dyr. Koloniene ser ut som et nett av små «celler», der hver «celle» er ett individ. «Cellene» er dannet av kalkvegger som omgir dyrene. Hvert individ har et tentakelorgan, en lophophor, som de bruker til å skaffe seg føde. Navnet ektoproct brukes også om disse dyrene fordi tarmåpningen er på utsiden av lophophoren. Hos endoproctene er den på innsiden. (Se Lophophorater). Moseley, Henry Gwyn Jeffreys (1887-1915) 16 Britisk fysiker som påviste at det er en enkel lovmessig sammenheng mellom frekvensene av røntgenstråling fra de ulike grunnstoffene. Moser 7 En undergruppe innen kongeriket planter. Mo­ sene er de mest primitive plantene som lever på landjorden. De fins mest i fuktige områder. Mosene deles normalt inn i tre klasser: lever­ moser, hornblad og moser. En typisk livssyklus for en mose består av en dominerende gametofytt og en mindre sporofytt som er festet til gametofytten. Sporofytten er avhengig av gametofytten for næring. (Se også Livssyklus og plansje 24). Motor 10 Innretning for å utnytte lagret energi til nyttig arbeid. De fleste maskiner er forbrenningsmaskiner som omdanner varme til arbeid etter den 2. termodynamiske lov. Maskiner klassifiseres vanligvis etter hva slags brennstoffer som be­ nyttes (for eksempel bensinmotor), om brenn­ stoffet forbrennes inni eller utenfor motoren (forbrenningsmotor) eller etter hvordan energiomformingen skjer (jetmotor, gassturbin). Mottelson, Ben (f. 1926) 16 Amerikanskfødt dansk fysiker som delte no­ belprisen i fysikk for 1975 med A. Bohr og LJ. Rainwater for forskning i teoretisk kjernefy­ sikk. Mott, Nevill Francis (f. 1905) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk i 1977 med P.W. Anderson og J.H. van Vleck for deres bidrag til forståelsen av den elektroniske strukturen av magnetiske og uor­ ganiserte systemer. Mugg 7 En samlebetegnelse for sopp som danner pul­ ver- eller bomullsaktig vekst på tekstiler, mat, råtnende planter eller dyr. Best kjent er den typiske brødmuggen Penicilium som ledet til oppdagelsen av det første antibiotika, penicil­ lin. (Se Penicillin). Mulch Et tekkingsmateriale, som regel av organisk materiale, som legges på bakken for å hindre fuktigheten i å dampe bort, motvirke vind-ero-

31

sjon eller ganske enkelt som gjødsel. Mulch kan for eksempel bestå av halm, torvstrø eller bark. Muller, Hermann Joseph (1890-1967) 16 Amerikansk arvelighetsforsker som mottok no­ belprisen i fysiologi og medisin for 1946 for sitt arbeid der han påviste at røntgenstråler kan framkalle mutasjoner. Mulliken, Robert Sanderson (1896-1986) 16 Amerikansk kjemiker og fysiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1966 for forskning på kjemiske bindingers natur og molekylers elek­ troniske oppbygning. Multippel sklerose 4 Relativt vanlig sykdom i hjernen og ryggmar­ gen, som innebærer at nervetrådenes myelinskjeder ødelegges. Årsaken er ukjent, men i lik­ het med mange andre tilstander, antar man at både arvelige og miljømessige faktorer har be­ tydning. Sykdommen rammer personer i alle aldre, men fortrinnsvis yngre voksne. Sympto­ mer og tegn peker i retning av at flere forskjel­ lige deler av nervesystemet er rammet. Anfal­ lene opptrer episodisk, ofte med restitusjon el­ ler bedring. Uskarpt syn, noen ganger med smerter i øynene, dobbeltsyn, svimmelhet, unormale fornemmelser i lemmene, lammel­ ser, ataksi og blæreforstyrrelser opptrer ofte, selv om disse manifestasjonene hver for seg også kan være til stede ved andre sykdommer i hjernen. Forløpet av sykdommen varierer mye. Noen opplever bare noen få episoder. Andre kan raskt bli uføre og pleietrengende. Multippelt svangerskap 1, 22 Svangerskap med mer enn ett barn. Tvillinger er vanligst. Eneggede (monozygote) tvillinger stammer fra samme befruktede eggcelle. Den­ ne deler seg i to, og inneholder samme gene­ tiske materiale. Begge utvikler seg uavhengig av hverandre til embryo og foster, men kan få næring fra samme morkake. Toeggede (dizygote) tvillinger stammer fra hver sin befruktede eggcelle. Forholdet mellom genene til toeggede tvillinger er ikke annerledes enn mellom søs­ ken ellers. Trillinger, firlinger, femlinger og så videre utgår vanligvis fra flere eggceller som befruktes samtidig. Slike svangerskap er sjeld­ ne, bortsett fra når ovarialfollikelstimulerende hormoner er blitt brukt for å behandle sterili­ tet. Doseringen spiller da en viktig rolle. Multi­ ple svangerskap går av og til igjen i enkelte familier. (Se også Befruktning utenfor kroppen; Gonadotropiner). Munn-og-klovsyke 1 En virusinfeksjon hos kveg og griser. Viruset er et stort problem for husdyr og smitter noen ganger også mennesker. Normalt fører det til blemmer i huden, og feber. Viruset er svært smittsomt, og på grunn av faren for epidemier, er det nødvendig å hindre transport av dyr og å påse at smittede dyr blir tilintetgjort. Murphy, John Benjamin (1857-1916) 16 Amerikansk kirurg som var en pioner når det gjaldt å fjerne blindtarmen med en gang ved blindtarmbetennelse. Murphy, William Parry (f. 1892) 16 Amerikansk lege som delte nobelprisen i fysio­ logi og medisin for 1934 med G. Minot og G. Whipple for sammen med Minot å ha påvist at daglig forbruk av store mengder rå lever er en effektiv behandling av pernisiøs anemi. Muskeg En spesiell type myrområde som stort sett be­ står av torvmose. Vi finner slike områder først og fremst på tundraen. Muskeldystrofi 4 En gruppe arvelige sykdommer med muskelfiberdefekter. De fleste utvikler seg i de første leveår eller i puberteten. De gir svakhet og muskelsvinn (atrofi), oftest av kropps- eller hofte- og skuldermuskulaturen. Dette medfø­ rer gjerne en vraltende gange og en overdre­ vent stor krumning av nedre deler av ryggsøy­

32

Muskulatur

len. Defektene i muskelfibrene kan være av strukturell eller biokjemisk art, og det er derfor mange sykdomsvarianter. Duchennes muskel­ atrofi forekommer hos den mannlige delen av befolkningen, mens kvinner er bærere. Den be­ gynner tidlig, og det er gjeme noe hevelse i leggen og andre muskler. En lignende sykdom forekommer hos den kvinnelige delen av be­ folkningen. Andre typer har gjerne navn etter hvilke muskelgrupper som rammes, for eksem­ pel omkring hoftene eller skuldrene. Dystrofia myotonica (Steinerts sykdom) rammer oftest eldre menn, og gir håravfall, grå stær, små te­ stikler og muskelsvinn med en karakteristisk ufrivillig muskelstramning. Muskeldystrofiene rammer av og til også hjerte- og åndedrettsmuskulaturen. Lungebetennelse og åndedrettssvikt kan da være resultatet. I de mest alvorlige tilfellene fører muskeldystrofiene til en tidlig død. Muskulatur 1, 8 Kontraktilt vev som gir kroppsbevegelse. Men­ nesket og andre virveldyr har tre typer musk­ ler. Skjelettmuskler, også kalt stripet muskula­ tur, står for de bevisste kroppsbevegelsene. Disse musklene stimuleres enten ved fri vilje eller via de typiske muskelrefleksene. Muskle­ ne ser stripete ut i mikroskopet. Stripene skyl­ des at actin- og myosinfibrene overlapper hverandre. Det er disse proteinfibrene som skaper muskelbevegelsen ved å bevege seg i forhold til hverandre ved hjelp av energi fra ATP. Hvis muskelen ikke får nok oksygen, for­ syner glykolysen muskelen med ATP. Glykolysen produserer imidlertid melkesyre, og det vil etter hvert hope seg opp så mye at det hem­ mer videre muskelaktivitet. Skjelettmuskulaturen er knyttet til skjelettet via sener. Når en muskel trekker seg sammen, betyr det at den trekker to deler av skjelettet mot hverandre. Musklene er gjerne arrangert i par, slik at de kan bevege de samme delene av skjelettet i hver sin retning. Når den ene trekker seg sammen, må den andre strekke seg. Glatt muskulatur kontrolleres av det autono­ me nervesystemet. Vi merker som regel ikke aktiviteten av disse musklene. Glatte muskelfibrer finner vi rundt kroppens mange «hule» rør, som for eksempel tarmkanalen, blodårene og urinrøret. De regulerer åpningen på disse rørene ved å holde en viss muskeltonus under normale forhold og ved å trekke seg sammen eller vide seg ut når det kreves. Musklene rundt blodårene reagerer på enkelte hormoner, spesielt adrenalin. Når kroppen sender ut adre­ nalin som følge av stress, vil blodårer til orga­ ner som i den aktuelle situasjonen er mindre viktige, trekke seg sammen. Det innebærer at det vil gå mer blod der det trengs mest, for eksempel til musklene i ben og armer. På den måten settes kroppen i best mulig stand til å slåss eller flykte. Musklene i tarmsystemet gjør at maten tryk­ kes nedover ved hjelp av såkalte peristaltiske muskelbevegelser. Musklene trekker seg sam­ men i bølger som beveger seg nedover i tarme­ ne. Den spesielle hjertemuskulaturen finner vi bare i hjertet. Disse musklene hviler aldri så lenge du lever. De er på en måte en mellom­ ting mellom stripet og glatt muskulatur, idet de har en delvis stripet struktur, men styres ved hjelp av det autonome nervesystemet. Hjertemuskelfibrene forgrener seg i et sam­ menknyttet nettverk, noe som gjør hele hjertet i stand til å reagere raskt og koordinert. (Se plansjene 9, 29). Muslinger 7 En klasse innen dyrerekken Mollusca. Klassen omfatter de typiske muslingene med to hengslede lokk (blåskjell, østers og sandskjell) og pæleormene. De siste er i stand til å grave seg inn i tre med sine langstrakte, skarpe skjell.

De fleste skjell får næring ved å filtrere vannet for fordøyelige partikler. Ettersom mye vann passerer gjennom disse dyrene, er det en ten­ dens til at giftstoffer og annen forurensning samler seg opp i muslingene. Mange steder bør man derfor være forsiktige med å spise disse dyrene. (Se også Armføttinger). Mutasjon 8, 22 Enhver forandring i arvematerialet (DNAet). Den enkleste formen for mutasjoner er punkt­ mutasjonene der en enkelt purin- eller pyrimidin-base blir byttet ut med en annen base. En slik mutasjon kan forårsake at en enkelt ami­ nosyre blir byttet ut i det proteinet som det aktuelle genet koder for. Noen punktmutasjo­ ner fører ikke til noen forandring. De er såkalte nøytrale mutasjoner. Det er fordi flere basetripletter koder for hver aminosyre. For eksempel koder CUC, CUU, CUA og CUG for leucin, slik at forandringer innen denne gruppen gir det samme proteinet. Dessuten består DNAet tilsynelatende av store områder som ikke har noen funksjon. Mutasjoner i slike områder be­ høver ikke påvirke organismen. Enkelte muta­ sjoner fører til innsetting av nye aminosyrer uten at dette innebærer at proteinets egenska­ per blir nevneverdig annerledes. (Se Nøytrale mutasjoner; Proteinsyntese). En punktmutasjon kan også innebære at ett enkelt basepar forsvinner fra DNAet, eller at et nytt basepar kommer inn. Større forandrin­ ger i DNAet, som tap av områder, duplisering av områder eller at et område blir snudd, er heller ikke uvanlig. Mutasjonene er tilfeldige forandringer. Det betyr at kroppen ikke har noen kontroll over hva slags forandriner DNAet blir utsatt for. Ra­ dioaktiv stråling samt noen typer kjemikalier øker frekvensen av mutasjoner. Dette er bak­ grunnen for at de forårsaker kreft og fødselsdefekter. De fleste mutasjoner er enten nøytrale eller skadelige, men noen få gir avkommet for­ deler. Mutasjoner er dessuten viktige fordi de gir en økt variasjon i populasjonens genetiske sammensetning. Dette er et vesentlig poeng: Selv om en mutasjon ikke innebærer noen for­ del i øyeblikket, kan det være at den vil vise seg fordelaktig en gang i framtiden når artens omgivelser har forandret seg. (Se Lamarck; Sentrale dogme). Mutualisme 11 En type symbiose der begge deltagerne oppnår fordeler. For eksempel er drøvtyggerne i stand til å fordøye plantematerialet de spiser ved hjelp av bakterier de har i tarmene. Bakteriene lever til gjengjeld et beskyttet og trygt liv der det er nok næring. (Se Symbiose). Myasthenia gravis 4 Sykdom lokalisert til overgangen mellom nerveender og muskler, og karakterisert ved økt tretthet i musklene. Øyemuskulaturen er vanligvis rammet, og innebærer slappe øye­ lokk og dobbeltsyn. Muskulaturen i lemmene kan også være affisert. Åndedrettssvikt og lun­ gebetennelse er aktuelle følgetilstander av at slappheten rammer muskulatur som har med åndedrettet, svelgfunksjonen og hosterefleksen å gjøre. I tillegg til nasal tale, kan pasientene gulpe opp i nesen. Ansiktsmuskulaturen er svak, og medfører at munnen har et slapt drag. Sykdomsårsaken er sannsynligvis å finne i im­ munapparatet. Det synes å være en sammen­ heng med forstyrrelser i thymus og skjoldkjertelen. Mycel 7 Mycelet er soppenes egentlige kropp. Det be­ står av bunter av hyfer som danner et nettverk. Vi finner mycel i nesten all jord, i råtnende trær og planterester og andre steder der soppe­ ne vokser. Den soppen vi ser stikke opp av jorden er egentlig bare et formeringsorgan som vokser fra mycelet. Også denne er satt sammen av tettpakkede hyfer.

Myelin 1, 8 Spesialiserte membran-tepper i nervesystemet som er bygd opp av Schwann-celler. Membranlaget kan ha en tykkelse på opptil hundre vanlige cellemembraner. Scwann-cellene vikler seg rundt aksoner og nevroner (de nervecelle­ ne som sender impulser til musklene) og dan­ ner dermed et lag som er elektrisk isolerende. Dette laget er avbrutt av regelmessige åpnin­ ger. Dette systemet gjør nervecellene i stand til å sende elektriske impulser raskere enn ner­ veceller som mangler myelin. Vi finner myelin bare hos virveldyr, og bare rundt de større aksonene og nevronene. Multippel sklerose er en sykdom som angriper myelin-laget. (Se plansje 20). Myelom se Benmargssvulst Mykologi 17 Studiet av sopp. Mykoplasma 8, 22 Svært små celler som i størrelse står mellom bakterier og virus. De mangler den typiske cel­ leveggen som bakterier har. Antagelig er de degenererte bakterier. Mykoplasma er de minste organismene som er i stand til å leve uavhengig av andre. Noen lever i jord, men andre lever inne i vertsorganismer, dels som parasitter, dels kommensialister. Enkelte arter forårsaker sykdom på mennesker, dyr eller planter. (Se Kommensialisme). Myksødem 4 Deigaktig hud og underhud, hårtap og mental sløvhet på grunn av svikt i skjoldkjertelfunksjonen. Muller, Alex (f. 1927) 16 Tysk forsker som mottok nobelprisen i fysikk for 1987 sammen med Georg Bednorz for opp­ dagelser og undersøkelser i forbindelse med superleding under høye temperaturer. Muller, Paul Hermann (1899-1965) 16 Sveitsisk kjemiker som mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1948 for oppdagelsen av de insektdrepende egenskapene til DDT (1939). Munchhausen-syndromet 4 Psykisk forstyrrelse, kjennetegnet av stadig nye innleggelser i sykehus på grunnlag av opp­ diktede symptomer. Man kjenner lite til moti­ vene, fordi pasientene avslår psykiatrisk utred­ ning. I stedet finner de seg i å bli gjenstand for ubehagelige undersøkelses- og behand­ lingsprosedyrer, også amputasjoner. Syndro­ met har navn etter Baron Miinchhausen i en fortelling fra det 18. århundret av Rudolf Edgar Raspe. Baron Miinchhausen var en figur som slo om seg med de mest fantastiske løgnhisto­ rier. (Se også Meadows syndrom). Myoglobin 1, 8 Et molekyl vi finner i musklene og som er i slekt med blodets hemoglobin. Myoglobin gir musklene et reservelag av oksygen. Molekylet har en sterk affinitet til oksygen og trekker det derfor ut fra blodet. Myokard 1 Hjertemuskelen, som består av flere lag muskelfibrer. Innerst er myokard dekket av en tynn, elastisk bindevevshinne (endokard), mens den utad er dekket av innvollsbladet av hjerteposen (epikard). Myokarditt 1 Betennelse i hjertemuskulaturen. Myom 1 Godartet svulst av glatt muskulatur og binde­ vev i livmoren. Myom kan forårsake blødnin­ ger og smerter, og store myomer kan gi symp­ tomer på grunn av trykk mot urinblæren og endetarmen. Ofte forekommer det flere myo­ mer samtidig. Myopi se Nærsynthet Myositt 4 Muskelbetennelse. Myr 3 Sumpaktig område, vanligvis dannet ved isbre-

Mårfamilien

ers aktivitet. Området er dårlig drenert, ofte rikt på organisk materiale, og myrvannet er som regel surt. Myxofyta se Slimsopp Møssbauereffekt 14 Den rekylfrie utsendelsen av gammastråler fra visse krystaller. Møssbauereffekten ble oppda­ get av Rudolf Ludwig Møssbauer i 1957. Når gammastråler sendes ut fra de fleste kjerner, vil disse fare tilbake i varierende grad, noe som gir de utsendte fotonene et bredt energispektrum. Møssbauer fant at i enkelte krystaller, for eksempel 57Fe, blir rekylen absorbert av kry­ stallen som helhet, noe som gjør den effektive rekylen ubetydelig. Dermed blir gammastråler med en helt bestemt frekvens produsert. Disse kan brukes som atomklokker, og til å sjekke påstander fra relativitetsteorien. Mdssbauer, Rudolf Ludwig (f. 1929) 16 Amerikansk kjemiker, født i Tyskland. Han fikk nobelprisen i fysikk i 1961 for sin forsk­ ning på resonansabsorpsjonen av gammastrå­ ler og sin oppdagelse av den beslektede effek­ ten som bærer hans navn. Måned 9 Betegnelse på en rekke forskjellige tidsperio­ der, som regel definert med utgangspunkt i månen. Den synodiske måneden, lunasjonen, er tiden mellom to fullmåner, og tilsvarer 29,531 døgn. Den sideriske måneden er tiden månen bruker på ett omløp omkring jorden, sett i forhold til stjernehimmelen. Varigheten er 27,322 døgn. Den anomalistiske måned,

27,322 døgn, er tiden månen bruker mellom to perigé-passeringer. Den solare måned er satt til en tolvtedel av solåret, og er således på 30,439 døgn. Kalendermånedene har som kjent en varighet på 28 til 31 døgn, og lunasjo­ nen har ofte feilaktig blitt regnet som 28 døgn. (Se Kalender). Månen 2 Jordens største og eneste kjente naturlige satel­ litt. Sammenlignet med jorden er månen så stor at jorden og månen av og til omtales som en dobbeltplanet. Den har en diameter på 3 476 km, eller to tredjedeler av Merkurs, en masse på 0,0123 ganger jordens, og en unnslipningshastighet på 2,4 km/s. Månens bane er utgangspunkt for de ulike måneder. Månens avstand fra jorden varierer mellom 363 000 og 406 000 km, med et gjennomsnitt på 384 400 km. Den dreier om sin egen akse med en pe­ riode på 27,322, tilsvarende en siderisk måned. Det betyr at månen bestandig vender den sam­ me side mot jorden. På grunn av månebanens langstrakthet er imidlertid ikke banehastigheten konstant, og det gjør at månen ser ut til å «vippe» litt fram og tilbake for en observa­ tør på jorden. Fenomenet kalles librasjon. Måneoverflaten er spekket med kratre med tverr­ mål på henimot 250 km. Enkelte steder danner kratre kjeder på opptil 1 000 km. En rekke an­ dre overflateformasjoner forekommer også: ril­ ler eller sprekker med bredde på noen få kilo­ meter, lengder på hundrevis av kilometer, de enorme sletteområdene som kalles hav - ma­

33

na, fjellformasjoner, og de såkalte hot spots. Sistnevnte fortoner seg som intenst lysende områder, ofte i tilknytning til store strålekratre (kratre som er omgitt av «stråler»). Hot spots er varmere enn sine omgivelser om nettene, kaldere når solen står over horisonten. Man antar at månens hav og kratre først og fremst er oppstått etter treff av kjempemeteoritter og asteroider. Enkelte kan imidlertid væ­ re dannet som følge av vulkansk aktivitet. De fleste treff av kjempemeteoritter inntraff for mellom 4,5 og 3,8 milliarder år siden, og bas­ sengene som oppsto ble fylt av vulkansk mag­ ma. Analyser av prøver som ble brakt tilbake til jorden under Apollo-ferdene har vist at måneoverflaten har større forekomst av stoffer med høyt smeltepunkt (for eksempel titan) enn jordens overflate, og mindre forekomst av stof­ fer med lavt smeltepunkt. En rekke ulike teori­ er har vært framsatt om månens dannelse. No­ en av disse tar utgangspunkt i at jorden og må­ nen ble dannet i nærheten av hverandre. (Se Keplers lover og plansjene 22, 30). Månesten 3 Gjennomskinnelig variant av alkalifeltspat (el­ ler plagioklas) som viser et vakkert fargespill på grunn av små inneslutninger av natrium og kalium. Den brukes til smykkesten. Mårfamilien 7 Familien Mustelidae, eller mårfamilien, består av pattedyr med lang kropp og korte ben. De tilhører ordenen kjøttetere. Mårfamilien omfat­ ter blant annet mår, oter, stinkdyr og røyskatt.

34

Nadir 2 Det punkt på himmelkulen som står stikk imot zenit. Nadir ligger med andre ord rett under observatørens føtter. (Se Himmelkulen). Nafta 15 Flyktig blanding av flytende hydrokarboner som koker i området fra 80 °C til 180 °C. Det brukes som løsningsmiddel og som industrielt kjemisk råstoff. Nafta framtilles ved destilla­ sjon av stenkulltjære (gir aromatiske produk­ ter) eller skiferolje, eller ved raffinering og krakking av råolje. Naftalen (C10H8) 15 Hvitt, krystallinsk fast stoff, et aromatisk hy­ drokarbon som består av to benzenringer med to felles karbonatomer. Naftalen er mer reaktivt enn benzen. Det framstilles av stenkulltjæ­ re og brukes for å lage ftalananhydrid, som et mellomprodukt ved fargeproduksjon, og til møllkuler. MM 128,2, sp 80,3 °C, kpt 218 °C. (Se Syreanhydrider). Nakenfrøede planter 7 En av de to klassene av frøbærende planter. Den andre klassen er blomsterplanter eller angiospermer. Gymnospermene karakteriseres ved at frøene ikke ligger innesluttet i ovariet som hos blomsterplantene. Frøene er altså «nakne», det vil si at de ikke er pakket inn i en frukt. Gymnospermene danner frøene sine på skall inne i kongler. Hunnkonglene er ad­ skilt fra hannkonglene og pollinering foregår bare ved hjelp av vind. Alle gymnospermene er flerårige og de fleste er eviggrønne. De vik­ tigste ordenene er: cycadales - cycader og sagopalmer; coniferales eller bartrær, blant annet furu, gran, einer og lerk og ginkgoales - kun én nålevende art, ginkgoen. (Se Sporofytt og plansje 24). Nakkeslengskade 2 Nakkeskade på grunn av at hodet plutselig rykkes bakover. Følgene kan være smerter, skade på nakkevirvlene og nakkebrudd, i ver­ ste fall. Det skjer ofte i forbindelse med bilkol­ lisjoner. Napalm 15 Såpe som består av aluminiumsalter i en karboksylsyreblanding med aluminiumshydroksid i overskudd. Når omkring ti prosent tilsettes bensin, dannes det en gel, også kalt napalm Den brukes i flammekastere og brannbomber. Napalm brenner varmt og relativt langsomt, og fester seg til målet. Middelet ble utviklet under 2. verdenskrig, ble brukt i Vietnamkrigen og forårsaket store skader. Narkolepsi 4 Medfødt tilstand som gir plager i form av økt døsighet, tilbøyelighet til å falle i søvn uten forvarsel og hallusinasjoner under oppvåkning. Narkomani se Medikamentmisbruk Narkotika 4, 20 Stoffer som framskynder søvn, spesielt smerte­ stillende opiumderivater. De påvirker høyere sentra i hjernen og gir mild oppstemthet og søvn (narkose). Stoffenes hallusinogene virkninger gjør dem lett til gjenstand for misbruk.

Narsissisme 4 Overdreven selvopptatthet, ofte på det sek­ suelle plan. Karakteristisk ved tidlig seksuell modning. Når den opptrer i voksen alder, kal­ les den sekundær narsissisme. Denne formen finnes for eksempel hos schizofrene, og noen ganger hos dem man tidligere kalte psykopa­ ter. Natrium (Na) 3, 6, 14, 15 Bløtt, reaktivt, sølvhvitt alkalimetall. Det er det .sjette mest vanlige grunnstoffet, og forekom­ mer naturlig som vanlig salt og som mange viktige mineraler som for eksempel kryolitt og Chilesalpeter. Det er svært elektropositivt, og framstilles ved elektrolyse av smeltet natriumklorid (Downs prosess). Natrium oksideres raskt i luft, og reagerer voldsomt med vann under dannelse av hydrogen. Det oppbevares derfor vanligvis under et lag av petroleum (kerosin). De fleste natriumforbindelser er sterkt ioniske og løselige i vann. Egenskapene deres bestemmes i hovedsak av anionene. Natrium danner noen organiske forbindelser, som for eksempel alkyler. Grunnstoffet brukes til framstilling av natriumcyanid, natriumhydrid og i tilsetningsmiddelet tetraetylbly i bensin. På grunn av den høye varmekapasiteten og ledningsevnen an­ vendes smeltet natrium som kjølemiddel i no­ en kjernereaktorer. MM 23,0, sp 98 °C, kpt 900 °C, d 0,971 (20 °C). natriumbikarbonat (NaHCO3) er et hvitt, krystallinsk fast stoff som framstilles av natriumkarbonat og karbondioksid. Det frigjør kar­ bondioksid når det varmes opp til 270 °C, eller når det reagerer med syrer. Det brukes i bake­ pulver, brannslokningsapparater og som syrenøytraliserende middel. natriumborater er natriumsalter av borsyre. De er forskjellige i kondensasjons- og hydreringsgrad. Boraks er det viktigste. De er hvite, krystallinske faste stoffer som blir glassaktige når de varmes opp. Natriumborater brukes til framstilling av vaskemidler, vannavkalkningsmidler, flussmidler, glass og keramikkglasurer. natriumkarbonat (kalsinert soda, NaCO3) er et hvitt, krystallinsk fast stoff som hovedsa­ kelig kommer fra naturlige avleiringer. Det brukes i glassframstilling, produksjon av andre natriumforbindelser, såper og papir. Den alka­ liske løsningen brukes som desinfeksjonsmid­ del og til å gjøre hardt vann bløtt. natriumhydroksid (kaustikksoda, NaOH) er et hvitt, hygroskopisk fast stoff, vanligvis fram­ stilt som pellets (små kuler). Det er et sterkt alkali, og aborberer karbondioksid fra luften. Det framstilles ved elektrolyse av en natriumkloridløsning eller ved å tilsette kalsiumhydroksid til natriumkarbonatløsning. Kaustikk­ soda brukes til framstilling av cellulose, plastoffer, såpe, fargestoffer, papir og ved oljeraf­ finering. av 23,0, sp 98 °C, kpt 900 °C, d 0,971 (20 °C). (Se plansje 21). NATRiuMNiTRAT (salpeter, NaNO3) er et farge­ løst, krystallinsk fast stoff, og forekommer na­ turlig som chilesalpeter. Egenskapene ligner egenskapene til kaliumnitrat, men fordi det er hygroskopisk, kan det ikke brukes til krutt. (Se Kalium). natriumtiosulfat (Na2S2O3) er et fargeløst, krystallinsk fast stoff. Det brukes som reduk­ sjonsmiddel, reduserer jod til jodidioner (an­ vendes i kjemisk analyse), og brukes som foto­ grafisk fikseringsmiddel ved at det løser de sølvhalogenidene som ikke har blitt påvirket av lys. (OmnatriumkloridseSalt. Se plansje 21). Natriumbikarbonat se Natrium Natta, Giulio (1903-1979) 16 Italiensk kjemiker som sammen med Ziegler fikk nobelprisen i kjemi i 1963 for sin syntese av propenpolymerer (et alken). De har egen­ skaper som er gunstige for industrien, slik som høyt smeltepunkt og høy styrke.

Nattblindhet 4 Nyktalopi. Manglende evne til å venne seg til eller avstandsinnstille øynene i mørket. Årsa­ ken kan være arv eller begynnende vitamin Amangel. Naturgass 3, 7 En blanding av hydrokarboner i gassfase som finnes i reservoarer i porøse bergarter (vanlig­ vis sandsten) innkapslet av ugjennomtrengeli­ ge lag. Naturgass finnes ofte sammen med pe­ troleum (jordolje). Både olje og gass er dannet ved sammenpressing av organisk materiale i sedimentære avsetninger. Naturgass består ho­ vedsakelig av metan og etan, med propan og butan og noen høyere alkaner (brukes til ben­ sin), nitrogen, oksygen, karbondioksid, hydro­ gensulfid og av og til noe verdifull helium. Det brukes som brensel i industrien og i boliger, og i kjemisk syntese. Naturgass transporteres i store rørledninger eller nedkjølt (som væske) i tankskip. Naturlig balanse 12, 18, 19 Et begrep fra begynnelsen av århundret som går ut på at det er en likevekt i naturen som holdes oppe ved de forskjellige organismers uavhengighet. I virkeligheten kan balansen lett forrykkes ved at de forskjellige faktorene forår­ saker forandringer i populasjonene, for eksem­ pel klimaforandringer eller forurensning. (Se også Økologi). Naturlig utvalg 8, 11 En prosess som gjør at organismene tilpasser seg nye forhold. Det naturlige utvalg inngår som et viktig ledd i evolusjonsprosessen. Ide­ ene omkring det naturlige utvalg ble først ut­ viklet av Charles Darwin. Han så på dette som en analog til det utvalget man gjør i planteog dyreavl. De velger ut individer med ønske­ de egenskaper og lar bare disse formere seg. Det naturlige utvalg kommer som en følge av at alle organismer produserer flere barn enn det antallet som kan overleve. Noen individer dør tidlig, eller får ikke sjansen til å formere seg. Tildels er det tilfeldigheter som bestemmer hvem som skal overleve, men over tid vil det vise seg at de individene som er best egnet til å leve under de rådende forhold har større sjanse enn andre. Det er derfor deres gener som overføres til neste generasjon. På sikt be­ tyr dette at gensammensetningen i populasjo­ nen gradvis forandrer seg. For at det skal foregå et naturlig utvalg må følgende tre betingelser være oppfylt: det må eksistere en genetisk variasjon i populasjonen, de særtrekk som gir økt overlevelsesevne må være arvelige, og for det tredje må populasjo­ nen lage mer avkom enn det antallet som har evnen til å overleve. Seleksjonen kan peke i en bestemt retning, for eksempel mot større in­ divider, eller virke stabiliserende, det vil for eksempel innebære at store og små individer har dårligere sjanse til å overleve enn de som er av en gjennomsnittlig størrelse. Rettet selek­ sjon forekommer gjerne når omgivelsene (de fysiske forhold eller forholdet til andre orga­ nismer) forandrer seg, eventuelt når arten sprer seg til nye områder. Vitenskapsmenn har vist at det går an å de­ monstrere det naturlige utvalg ved laboratorie­ forsøk. Selv over relativt kort tid er det dessu­ ten mange synlige eksempler på at denne pro­ sessen foregår i naturen. Et eksempel er foran­ dringer i sommerfuglenes farger som følge av industriutslipp. Darwin så på det naturlige ut­ valg som den viktigste kilden til forandringer i artene. Han mente at kjønnsseleksjon er en tilleggsprosess. Enkelte biologer har senere betvilt betydningen av det naturlige utvalg, i det minste når det gjelder å utvikle variasjon utover forskjellen mellom nærtstående arter. Men de fleste aksepterer prosessen som en vik­ tig drivkraft for evolusjonen. (Se Industriell melanisme).

Neptun

Naturolje se Fett Naturressurser, bevaring av se Miljøvern Navigasjon 10, 19 Kunsten og vitenskapen å manøvrere et fartøy fra ett sted til et annet. Opprinnelig dreide na­ vigasjon seg om å styre skip, etter hvert har både flynavigasjon og romnavigasjon blitt vik­ tige deler av fagområdet. Selv om teknikkene og utstyret har endret seg mye i løpet av årene, er det de samme grunnleggende prinsippene som benyttes. NAVIGASJON TIL SJØS. I begynnelsen kunne ik­ ke sjøfolk bevege seg utenfor synsvidde fra land uten at de risikerte å bli borte på havet. Det første navigasjonsinstrumentet var et tau med et lodd i den ene enden. Tauet ble brukt til å måle havdybden. Ganske tidlig lærte man seg å bruke soloppgang, solnedgang, polarstjernen og andre kjente himmelfenomener til å bestemme retningen. I det 10. århundret ble magnetkompasset oppfunnet. Først med opp­ finnelsen av sekstanten og kronometeret kun­ ne man bestemme skipets posisjon og bestem­ melsesstedet i lengde- og breddegrader. Moderne navigasjon benytter hjelpemidler som LORAN og radiokompass, samt naviga­ sjon etter himmelkulen ved å bestemme posi­ sjonen i forhold til kjente himmellegemer, og bestikkregning. Bestikkregning er å anslå posi­ sjonen man er i når man kjenner posisjonen man var i på et gitt tidspunkt, tiden som har gått, samt retning og fart. navigasjon i luften. Navigasjonen i luften skjer etter samme prinsipper som navigasjon til sjøs. I tillegg til lengde- og breddegraden er luftnavigatøren nødt til å registrere høyden over bakken ved hjelp av en høydemåler. Ved dårlig sikt må flyveren benytte disse hjelpe­ midlene også ved landingen. 1 tillegg benyttes radar. navigasjon i verdensrommet. Navigasjon i verdensrommet er en vitenskap i sin spede be­ gynnelse. På samme måte som for navigasjon i luften, dreier det seg om å bestemme posisjo­ nen i tre dimensjoner. Problemene forsterkes imidlertid av bevegelsen både av fartøyet og av utgangspunktet (jorden). De store avstande­ ne og hastighetene vanskeliggjør navigasjonen ytterligere. På mange måter har romforsknin­ gen innledet en ny æra når det gjelder naviga­ sjon etter stjernene. (Se også Himmelkulen; Radar; Astrolabium; Greenwich-observatoriet; Kompass; Kart; Sonar). Navigasjon hos dyr 11 Den evnen mange organismer, fra bakterier til høyerestående dyr, har til å finne retning. Ek­ sempler på enkle former for navigasjon er: å finne veien etter kjente landemerker innen sitt eget territorium, å bevege seg etter kjemiske, synlige eller hørbare signaler, eller å følge en bestemt kompassretning. Det å ta ut en kom­ passkurs skjer enten med organer som registre­ rer jordmagnetismen eller ved å benytte posi­ sjonene til stjernene, månen eller solen. Fugler som flyr sørover om høsten retter seg inn etter nordstjernen. Denne står alltid rett i nord, så alt fuglene behøver å passe på, er å fly i mot­ satt retning. En del fugler synes å være i stand til mer avanserte former for navigasjon enn dette. Om de blir blåst helt ut av kurs eller om det er overskyet, klarer de likevel å finne veien. Slike arter finner veien hjem selv om de blir flyttet til et ukjent sted flere tusen kilo­ meter unna. Man tror at disse fuglene benytter seg av en evne til å merke hvor solen står på forskjellige tidspunkter og sammenligne dette med hvor solen sto i forhold til redet. En slik evne krever svært avanserte beregninger og en meget nøyaktig biologisk klokke. Mange for­ skere betviler at fuglene har slike egenskaper. Navle se Navlestrengen Navlestrengen 1 Lang, rørlignende struktur som forbinder foste­

ret med morkaken gjennom mesteparten av graviditeten. Den består av årer som frakter blod til og fra morkaken, og som ligger innleiret i en geléaktig masse. Hos mennesker avklemmes navlestrengen etter fødselen for å hindre blodtap. Dessuten er den anvendelig i forbindelse med utstøtningen av morkaken. Restene av navlestrengen tilbakedannes i løpet av tiden etter fødselen, og blir til navlen. Neandertalere se Forhistoriske mennesker Nearktisk region 11 Et område innen dyregeografien. Regionen omfatter Nord-Amerika, Grønland, New­ foundland og de nordlige, arktiske øyene. Nebb 7 Generell betegnelse på stive utvekster fra mun­ nen. Alle fugler (betegnelsen brukes mest om disse) samt skilpadder, enkelte fiskearter, blekkspruter og insekter har nebb. Også noen dinosauruser hadde nebb. Formen og størrel­ sen på nebbet varierer mye ut fra hva slags føde dyret benytter. Nebbmunner 7 En insektorden med en nebblignende munn som karakteristisk kjennetegn. Munnen er til­ passet det å kunne stikke hull på og suge til seg væske fra andre organismer. Noen går på andre dyr, og andre på planter (bladlus). Nebula se Tåke Nedbrytning, kjemisk 15 Kjemisk reaksjon der en kjemisk forbindelse deles opp i grunnstoffer eller enklere forbin­ delser. Varme eller lys av en passende bølge­ lengde kan nedbryte mange forbindelser, og noen nedbrytes spontant. loneforbindelser kan nedbrytes ved elektrolyse. Dobbeltnedbrytning er en reaksjon av type AC + BD = AD + BC der radikaler utveksles. Nedbrytning, radioaktiv se Radioaktivitet Nedbør 3 Alle vannpartikler som faller fra skyene til jor­ den: regn, yr, snø, sludd og hagl. Nedbør er en viktig del av det hydrologiske kretsløpet. (Se plansje 34). Nedfall, radioaktivt 14, 19 Avleiringer på jordoverflaten av radioktive partikler fra atmosfæren. Tre typer av nedfall følger en atmosfærisk eksplosjon av et atomvå­ pen. Store partikler avleires som et intenst, men kortlivet lokalt nedfall innenfor omkring 250 kilometer fra eksplosjonsstedet. Støvet for­ årsaker radioaktiv forbrenning. I løpet av en uke finnes mindre partikler fra troposfæren i en noe større omkrets fra eksplosjonen. Radioisotoper med lang nedbrytningstid som strontium-90, føres opp i stratosfæren av eksplosjo­ nen og spres over hele verden. Nedslagsfelt Også kalt nedbørfelt. Det området som har av­ løp til et vassdrag kalles elvens nedslagsfelt. Grensen mellom nedslagsfeltene til to vassdrag følger vanligvis høyderygger i terrenget. Lang­ fjellene er et kjent vannskille i Sør-Norge. Nefritt se Jade Nefritt se Nyrebetennelse Nefron se Nyrene Negler 1 Et hardt lag av keratin som dekker den ytterste delen av fingre og tær hos primatene (deriblant mennesket). Neglene har utviklet seg fra klør. Nekrose 4, 20 Vevsdød som følge av utilstrekkelig blodforsyning, sykdom eller skade. Nektar 7 Et søtt, tyktflytende sekret (fra 55 til 80 prosent sukker) som blomstene til høyerestående plan­ ter lager for å tiltrekke seg insekter. Insektene hjelper planten ved å spre pollen. Bien omgjør den nektaren de samler til honning. Mange planter produserer sukkerholdige sekreter fra bladene. Trolig er dette utgangspunktet for evolusjonen av nektarproduserende blomster.

35

Nekton 7 En samlebetegnelse for frittsvømmende dyr som lever i åpent hav, for eksempel blekk­ sprut, fisk og hvaler. Vi skiller mellom nekton og plankton. Plankton er små organismer med begrenset evne til egenbevegelse. De flyter rundt i havet, de fleste nær overflaten. Nemertiner 7 En dyrerekke bestående av usegmenterte, marklignende bløtdyr (slimmarker eller trådmarker). Vi kjenner omtrent 600 forskjellige ar­ ter. De fleste lever på havbunnen, men noen lever i ferskvann eller på land i varmere strøk. De fleste blir ikke lengre enn et par centimeter, men Lineus longissima blir opptil 30 meter lang. Nemertinene er rovdyr som lever av all slags mindre dyr, både levende og døde. Neodym (Nd) 14 Grunnstoff i lantanrekken. MM 144,2, sp 1024 °C, kpt 3100 °C, d 6,80 (20 °C). (Se plan­ sje 21). Neon (Ne) 14 En av edelgassene. Neon brukes i utladningsrør, lav-watt-glødelamper, gnistkamre og i helium-neonlasere. Flytende neon brukes som kjølemiddel i området 25-40 kelvin, og tilset­ tes flytende hydrogen-boblekamre for å oppnå et bedre mål for partikler. Neon er den første av edelgassene som ble brukt i utladningsrør (lysrør). Den gløder oransje ved utladning. (Se Kryogenikk og plansje 21). Neopilina galatheae 7 Et medlem av dyrerekken bløtdyr. Man antok at Neopilina galatheae døde ut i devonperioden for 345 millioner år siden, men den ble gjen­ oppdaget av Galathea-ekspedisjonen i 1952 utenfor kysten av Costa Rica. I motsetning til bløtdyrene er Neopilina galatheae segmentert. Trolig er dette et tegn på at hele dyrerekken har utviklet seg fra segmenterte forgjengere. En annen mulighet er at segmenteringen hos Neopilina galatheae har utviklet seg etter at den skilte lag med de andre bløtdyrene. Enkelte trekk ved kroppsbygninen tyder på at det siste er tilfelle. Hvis man kunne studere larvene til Neopilina galatheae, ville man kanskje få sva­ ret på dette. Men dessverre lever dyrene bare på svært store havdyp, og hittil har ingen fun­ net noen larver. (Se Bløtdyr). Neoplasma 4 Godartet eller ondartet nyvekst av celler (tu­ mor, svulst). Neoteni 7, 8 Utvikling av seksualorganer og formeringsevne hos larver eller ungdyr som man i utgangs­ punktet ville forvente ikke var formeringsdyktige. Det best kjente eksemplet er axolotl, en salamanderart som normalt starter forplantnin­ gen uten å gå over til voksen form, men som man kan utvikle voksne strukturer hos ved kunstig tilførsel av hormoner. Neotoni har tro­ lig vært et viktig ledd i evolusjonen av mange planter og dyr, også mennesket. I denne sam­ menhengen kaller vi gjerne fenomenet for pedomorfose. (Se også Cephalochordater). Neptun 2 Den fjerde største planeten i solsystemet, og den åttende fra solen. Neptun har en gjennomsnittsavstand fra solen på 30,07 astrono­ miske enheter, eller omtrent 4,5 milliarder km. Planeten ble oppdaget i 1846 av J.G. Galle, som bygget på beregninger utført av fransk­ mannen Leverrier. På grunn av uregelmessig­ heter i banen til Uranus, mente Leverrier at det måtte finnes en ukjent planet lenger ute, og beregnet den omtrentlige posisjonen til en slik planet. Tilsvarende beregninger var utført uavhengig av den engelske hoffastronomen John Couch Adams. Neptun omkretses av de to månene Triton og Nereid. Triton har en til­ nærmet sirkulær og retrograd banebevegelse, mens Nereid har den mest langstrakte banen av alle månene i solsystemet. Neptunåret til-

36

20. NERVESYSTEMET

◄ Nervesystemet består av hjernen, ryggmargen og de perifere nervene. Vi har 31 par ryggmargsnerver: åtte i nakken går til halsen, skuldrene og armene, 12 brystnerver går til ryggen og brystet, fem lumbalnerver går til forsiden av bena og øvre del av føttene, og seks korsbens- og halebensnerver går langs baksiden av bena til fotsålene.

Cellekjerne

Cellelegeme

Myelmskiede

Myelinskjeden rundt en nervecelle består av Schwannceller som ruller seg rundt axonet mens de vokser. Det isolerende myelinet kan bestå av opptil hundre lag.

Ranvier-knute

Axonets «fot»

Nerve-muskel| synapse

▲ Nevronet består av cellele­ geme, axon og synapse. Axonet er omgitt av en myelinskjede dannet av en Schwanncelle som er viklet om axonet. Nerveimpulsen overføres langs axonet på grunn av forskjelle­ ne i potensiale mellom axonet og det omkringliggende vevet. Schwann-cellen virker som isolasjon, slik at impulsene hopper fra en Ranviers innsnøring til den neste.

Muskelcelle

37

Det autonome nervesystem

◄ Det autonome nervesyste­ met regulerer aktiviteten i de fleste organer uten vår bevisste medvirkning. Det består av to deler: Det sympatiske og det parasympatiske systemet, som har motsatte virkningen Det parasympatiske systemet er mest aktivt når kroppen er i ro, mens det sympatiske regulerer «kamp- og fluktmekanismer». De fleste sympatiske nerver er i aktivitet under stress og avgir noradrenalin fra nerveendene. Noradrenalinet når de fleste organene og fører til en relativt langvarig stimulans.

——— Sympatiske nerver

——— Parasympatiske nerver Q Ganglion

Lunger

Hjerte

___________

Lever

_______ Magesekk ___________ Binyre _____________

Milt

___ Bukspyttkjertel ____________

Nyre

________ Tynntarm

________ Tykktarm ___ Kjønnsorganer

Urinleder og blære _______

1 Hjernenerver 2 Halsnerver 3 Brystnerver

4 Lendenerver 5 Korsbensnerver

Endetarm

38

Neptunisme

svarer 164,8 jordår, og planeten roterer om sin akse med en periode på 18 timer. Diameteren er på cirka 50 000 km, og massen 17,2 ganger jordens. Allerede i 1984 ble det antydet at Neptun kunne være omgitt av et ringsystem. Dette ble bekreftet i 1989, da romsonden Voyager 2 passerte planeten. I likhet med Jupiter og Saturn stråler Neptun ut mer varme enn den mottar fra solen. I korte trekk antas Nep­ tun å bestå av en metallisk stenkjerne omgitt av en ismantel og en dyp, hydrogenrik atmo­ sfære. (Se plansjene 22, 30, 33). Neptunisme 9 En geologisk teori framsatt sent på 1700-tallet av A. G. Wegners «skole» der det hevdes at de bergartene som opprinnelig utgjorde jord­ skorpen, kondenserte ut fra en vandig løsning. Neptunium (Np) 14 Det første transuranet, en av aktinidene. Pro­ duseres i en fisjons-kjernereaktor som et bipro­ dukt av plutoniumproduksjon ved nøytronbestråling av uran (238U). Den mest stabile isoto­ pen er 237Np (halveringstid 2,2x106 år). Neptu­ nium ligner kjemisk på uran, sp 640 °C, kpt 3900 °C, d 20,45 (ct). (Om neptuniumrekken se Radioaktivitet; Se også plansje 21). Nernst, Walther Hermann (1864-1941) 16 Tysk forsker i fysisk kjemi; tildelt nobelprisen i kjemi for 1920 for sin oppdagelse av termodynamikkens tredje lov. Nervesystemet 1, 8 Et cellesystem som leder elektriske impulser rundt i kroppen og koordinerer responsen på ytre stimuli, setter igang bevegelse og vurderer informasjon fra sansene. Det er nervesystemet og det endokrine systemet som sammen styrer kroppen. Mens hormonene bare gir en relativt langsom respons, setter nervesystemet organis­ men i stand til å handle raskt når det er påkre­ vet. Vi deler nervesystemet inn i to deler. Det sentrale nervesystemet består av hjernen og ryggraden. Det lagrer og bearbeider informa­ sjon, samt sender beskjeder til musklene og kjertlene. Det perifere nervesystemet består av 12 par kranienerver som starter i området rundt medulla oblongata i hjernen, og 31 par spinalnerver som starter fra forskjellige steder langs ryggraden. Dette overbringer beskjeder mellom de forskjellige delene av kroppen og det sentrale nervesystemet. Det er også mulig å dele opp nervesystemet på en annen måte. Den ene delen er vi i stand til bevisst å kontrollere, mens den andre delen ligger utenfor hva vi normalt klarer å påvirke. Det kroppsstyrte, eller autonome, nervesyste­ met styrer nødvendige muskelbevegelser som vi ikke har noe behov for å regulere bevisst, for eksempel hjerte- og tarmfunksjonene. Det­ te består igjen av to deler. Det sympatiske sy­ stemet trer i kraft i nødsituasjoner og forbere­ der kroppen på en «kamp-eller-flukt-reaksjon». Det parasympatiske systemet regulerer krop­ pens normale, daglige funksjoner. De fleste in­ dre organer er koblet til begge disse systemene. Den anatomiske og funksjonelle enheten i nervesystemet er den høyt spesialiserte nerve­ cellen, også kalt nevronet. Nervecellene har svært forskjellig form, men likevel en felles struktur. De har to typer langstrakte utbuktninger fra cellemembranen: dendrittene som sam­ men med cellens sentrale deler mottar impul­ ser fra andre nerveceller, og aksoner som leder impulser ut til andre celler. Aksonene kan bli opptil flere meter lange og lede elektriske im­ pulser med en hastighet på opptil 90 m/s. Sansenerveceller, også kalt afferente nevroner, leder impulser fra sanseceller (f.eks. hudreseptorer og strekkreseptorene i musklene) til det sentrale nervesystemet. Efferente nevroner sender informasjon til musklene og kalles der­ for også motoriske nerveceller. Nervefibre er satt sammen av bunter av afferente og efferen­

te nevroner. Hver nevron er omgitt av et isole­ rende lag som gjør at de kan lede impulser uavhengig av hverandre. Aksonene står for den raskeste overføringen av signaler, og er omgitt av de fett- og proteinrike myelinlagene. Like før spinalnervene når fram til ryggraden, deler de seg i to: en dorsal del som inneholder afferente aksoner, og en ventral del som inne­ holder efferente aksoner. Nevronene kommuniserer via spesielle kon­ taktpunkter som kalles synapser. De er enten stimulerende eller hemmende. Det komplekse nettverket av nerveceller og signalene de sen­ der, er ansvarlige for alle typer atferd, fra enkle reflekser til innviklede tanker og kommunika­ sjon. Nerveimpulsen eller aksjonspotensialet er et elektrisk signal. lonekonsentrasjonene på inn­ siden og utsiden av en nervecelle er forskjelli­ ge. I en hvilende nervecelle er det derfor et elektrisk spenningspotensial mellom utsiden og innsiden av nevronet på omtrent 70 mV hvilepotensialet. Dette potensialet oppretthol­ des ved at cellene pumper ionene over mem­ branen, slik at det oppstår ubalanse i ionekonsentrasjonene. Hvis hvilepotensialet blir min­ dre enn et visst nivå, noe som skjer om cellen mottar nerveimpulser fra andre nerveceller, blir cellen stimulert til å sende ut et elektrisk signal. Alle impulser er like sterke (det er et enten-eller fenomen). De beveger seg langs aksonene til de når enden på aksonet. Der fø­ rer impulsen til at det frigjøres kjemiske budbringer-molekyler som stimulerer den neste nervecellen til å videresende det elektriske sig­ nalet. Hos invertebratene er nervesystemet mindre sentralisert enn hos virveldyrene. De enkleste dyrene, som for eksempel sjøanemonen, har bare et enkelt nettverk av nerver uten noen sentral kontrollenhet. Mer aktive virvelløse dyr har en eller to nervestrenger som følger krop­ pen, samt samling av nervevev i såkalte ganglioner. Hodeganglionene er gjerne størst, og har som regel størst innflytelse på resten av systemet. Disse hodeganglionene er forløpere for den egentlige hjernen. Beveger man seg oppover evolusjonstreet mot mer komplekse arter, skjer det en gradvis utvikling mot mer fullverdige hjerner. De mest avanserte inverte­ bratene er de flygende insektene og blekkspru­ ter. (Se Ganglion; Kjertler; Hormoner; Nevrotransmitter og plansjene 7, 20). Nervøst sammenbrudd 4 Vanlig uttrykk for å beskrive noen former for akutte, mentale forstyrrelser. Tilstanden for­ bindes ofte med tretthet eller følelsesmessig stress, og virker sterkt hemmende på en per­ sons normale effektivitet og sosiale atferd. Nesledyr 7 En dyrerekke som for det meste består av ma­ rine dyr. Tidligere grupperte man dem i rekken Coelenterata. Nesledyrene omfatter maneter, sjøanemoner og koraller. De har en kropp som er bygd opp av to cellelag med en indre gelélignende masse. Det finnes to hovedformer: Polyppene er sylinderformet og fastsittende; medusaene er klokke- eller skålformet med lange tentakler og svømmer fritt. Noen arter har en livssyklus med både polypp- og medusa-stadier. (Se plansje 7). Netthinne 1, 8 Den delen av øyet som omgjør et lyssignal til en nerveimpuls. Netthinnen inneholder to ho­ vedtyper av reseptorceller: staver og tapper. Nervetråder knytter disse sammen til synsnerven, som sender impulser videre til hjernen. (Se plansje 28). Nettverk 21 I datateknologien er nettverk eller datanett et system av datamaskiner koblet sammen slik at data kan overføres mellom dem. (Se også Da­ tamaskin).

Nevralgi 4 Raskt innsettende, skarp smerte eller smerteforverrelse som kan skyldes betennelse eller skade. Nevritt 4 Enhver forstyrrelse i det perifere nervesyste­ met som påvirker sansefornemmeise, muskel­ kontroll eller begge deler. Årsakene omfatter kjemiske stoffer og tungmetaller (gull), infek­ sjoner eller allergiske reaksjoner på infeksjon (spedalskhet eller difteri), betennelser (ledd­ gikt), infiltrasjon, systemiske sykdommer og stoffskiftesykdommer (diabetes eller porfyri), vitaminmangel (beriberi), organsvikt (leveren eller nyrene), genetiske forstyrrelser og ikkemetastatiske virkninger av kreft annet sted i kroppen. Resultatet er nummenhet, kribling, kraftsvikt eller lammelser, som først rammer lemmene. Diagnosen stilles etter undersøkelser av nerveledningshastigheten og ved å ta nervebiopsier. Nevrofibromatose 4 Pominant arvelig sykdom som blant annet vi­ ser seg med svulster og brun-bleke flekker i huden. Nevrokirurgi se Kirurgi Nevrologi 4, 17 Læren om de kroppslige sykdommene i hjer­ nen, ryggmargen og de perifere nervene (ner­ vesystemet). Nevron 1, 8 Nevronet, eller nervecellen, er grunnenheten i nervesystemet (deriblant hjernen og ryggmar­ gen). Nevronene har et langt akson. Nervesig­ nalet går fra selve cellen og utover aksonet. Ved enden av aksonet er det en synapse der det elektriske signalet overføres til en annen celle ved hjelp av kjemiske budbringer-molekyler. Synapsene er tilknyttet andre nervecel­ ler, muskelceller eller andre effektorceller. Nevronet er selv under kontroll av synapser som kommer fra andre nevroner. Noen av dis­ se synapsene er stimulerende, andre hemmen­ de. Det er summen av signalene som avgjør om nevronet blir stimulert til å sende signaler videre. (Se Nevrotransmitter og plansje 20). Nevropati 4 Betegnelse på sykdommer i de perifere nerve­ ne. Nevrose 4 Mildere form for mental forstyrrelse. Kan for eksempel arte seg som angst eller mild depre­ sjon. Skyldes helst uløste, sjelelige konflikter eller kan være overreaksjon på stress. (Se Tvangsnevrose). Nevrotransmitter 1, 8 Et budbringermolekyl som overfører nervesig­ naler fra den ene cellen til den andre. Typiske nevrotransmittere frigjøres ved enden av et ak­ son som følge av en nerveimpuls. De diffunderer over synapsen og binder seg til proteinreseptorer på nabocellen. Disse reseptorene på­ virker ionekanalene i cellemembranen til å slippe gjennom ioner. Den derav følgende for­ andringen i cellens ionebalanse kan føre til at cellen sender et nytt nervesignal. (Se plansje 12). Nevus se Føflekk; Fødselsmerker Newton, Isaac (1642-1727) 13 Den betydeligste naturfilosofen og matemati­ keren i moderne tid. Han skapte grunnlaget for infinitesimalregning og var opphavsmann til tyngdeloven. Newton begynte ved Trinity Col­ lege, Cambridge, i 1661, trakk seg tilbake til Lincolnshire under pesten i 1665-66, men vendte tilbake til Cambridge som stipendiat i 1667. Han ble valgt inn i Royal Society i 1672 for sine optiske oppdagelser. I Cambridge brukte Newton mye tid på sine alkymistiske eksperimenter. Mot slutten av århundret trakk han seg bort fra det akademiske livet, og i 1699 ble han kongelig myntmester. Fra 1701 var han medlem av parlamentet, og fra 1703 var

Niøye

han president for Royal Society. Hans viten­ skapelige prestasjoner var tallrike: infinitesimalregning; tyngdeloven og hans utledning av Keplers lov; hans utforming av begrepet kraft slik det kommer til uttrykk i hans tre bevegelseslover; teorien om lysets partikkelnatur, og binominalformelen, blant mye annet. Dette summerte han i sine to største verk: Philosophi­ ae Naturalis Principia Mathematica (1687) - kalt Principia - og Opticks (1704). Newton hadde ofte bitre kontroverser med sine vitenskapelige kolleger, spesielt Hooke og Leibniz. Hans inn­ flytelse er utvilsom, selv om hans optiske teori og matematiske system mer forsinket enn på­ skyndet den vitenskapelige utviklingen i Stor­ britannia. Newtonringer se Interferens Nicolle, Charles Jules Henri (1866-1936) 16 Fransk bakteriolog som fikk nobelprisen i fysiologi/medisin i 1928 for sin oppdagelse om at tyfus overføres gjennom kroppslus. Nicolprisme 14 Optisk utstyr til produksjon av planpolarisert lys. To stykker av kalkspatkrystaller limes sammen med kanadabalsam (som har en brytningsindeks lik glassets). Innkommende lys deles opp i en ordinær og en ekstraordinær, lineært polarisert stråle i prismet. Den ordinæ­ re strålen blir totalreflektert når den treffer balsamlaget, mens den ekstraordinære strålen framkommer planpolarisert for visse vinkler av det innkommende lyset. Niépce, Joseph Nicéphore (1765-1833) 13 Fransk oppfinner som i 1826 lagde det første vellykkede permanente fotografiet. Motivet, som er gjengitt i asfalt på en plate av tinn og bly, måtte eksponeres i åtte timer i et camera obscura. Metoden er avledet av heliografi, Niépces lysinngraverende prosess. Fra 1829 samarbeidet Niépce med Daguerre. Nikkel (Ni) 14 Hardt, gråhvitt, ferromagnetisk metall i gruppe VIII i det periodiske systemet, et overgangsgrunnstoff. Røsting av malm gir rånikkeloksid, som kan raffineres ved elektrolyse eller ved Mond-metoden. Nikkel brukes mye i legerin­ ger som for eksempel monelmetall, invar (nikkelstål) og nysølv. I mange land er «sølv»-mynter laget av kobbernikkel (en legering av kob­ ber og nikkel). Nikkel-kromlegeringer (»ni-cr»), som er motstandsdyktige for oksidasjon ved høye temperaturer, brukes som varmeelement i elektriske ovner, og lignende. Nikkel brukes til nikkel-overflatebehandling og som katalysa­ tor ved hydrogenering. Kjemisk ligner nikkel på jern og kobolt. Det er moderat reaktivt og danner forbindelser med oksidasjonstrinn +2, mens +4-trinnet kjennes i komplekse ligander. MM 58,7, sp 1455 °C, kpt 2900°C, d 8,902 (25 °C). (Se Magnetisme; Mond, Ludwig og plansje 21). Nikotin 22 Fargeløs, oljeaktig væske, et alkaloid som fin­ nes i tobakksblader og ekstraheres fra tobakksavfall. Brukes som et insekticid og til å lage nikotinsyre. Nikotin er svært giftig. (Se også Vitaminer). Nikotinsyre se Vitaminer Niob (columbium, Nb) 14 Bløtt, sølvhvitt metall i gruppe VA i det perio­ diske systemet, et overgangsgrunnstoff. Det finnes i columbitt og pyroklor. Niob er ureaktivt og korrosjonsbestandig, og brukes i stål, høytemperaturlegeringer og superledende le­ geringer. Det er gjennomtrengelig for nøytro­ ner, og brukes derfor i kjernereaktorer. Ved høye temperaturer reagerer det med ikke-metaller og danner pentavalent-kovalente forbin­ delser. MM 92,9, sp 2477 °C, kpt 4900 °C, d 8,57 (20 °C). (Se Superledning og plansje 21). Nirenberg, Marshall Warren (f. 1927) 16 Amerikansk biokjemiker som sammen med Holley og Khorana mottok nobelprisen i fysio­

logi og medisin for 1968 for viktige bidrag til løsningen av den genetiske kode. Nisje 11 Et begrep vi bruker i økologien og som innbe­ fatter alle de faktorene i miljøet som en gitt art er avhengig av. I artens nisje inngår blant annet føde, tilholdssted og andre ressurser or­ ganismen benytter seg av. En av økologiens hovedteser slår fast at to arter ikke kan benytte akkurat samme nisje. Hvis de gjorde det, ville den ene før eller siden vise seg flinkere til å utnytte miljøet enn den andre. Dette ville føre til at den sistnevnte døde ut. Nitrater 12, 15 Salter av salpetersyre, som inneholder nitrationet (NO3). Nesten alle nitrater er løselige i vann. Bare natrium- og kaliumnitrater opptrer i større omfang i naturen, andre dannes ved reaksjon mellom salpetersyre og metaller eller metallsalter. Nitrater brukes i sprengstoff, gjødsel og i fyrverkeri. Estere av salpetersyre (RONO2) blir også kalt nitrater. Nitrater fra gjødsel er nå en alvorlig forurensingskilde over hele verden. Så mye som en tredjedel av den tilførte mengden kan vaskes ut av jorden med regnvannet og ende i sjøer, elver og grunnvannsreservoarer. I sjøer forår­ saker nitrater eutrofiering, som ødelegger plan­ te- og dyrelivet. Mengden av nitrater i drikke­ vann blir stadig større og er en helsetrussel især for småbarn. Det er muligens en sammen­ heng mellom nitrater og magekreft. (Se også Nitrogensyklus; Nitrogenfiksering). Nitrering 15 Viktig prosess i organisk kjemi der en nitrittgruppe (-NO2) innføres i en forbindelse. Aro­ matiske forbindelser nitreres med en blanding av konsentrert svovel- og salpetersyre som in­ neholder elektrofilen NO2+. Framstilling av TNT og nitrobenzen er viktige eksempler. Ni­ trering brukes også for å danne nitratestere, for eksempel nitrocellulose og nitroglyserin. (Se Nukleofiler). Nitriler (organiske cyanider) 15 Gruppe av organiske forbindelser med generell formel RCN. De navngis etter den respektive karboksylsyren som de kan hydrolyseres til. Det enkleste nitrilet er acetonitril (eller metylcyanid), CH3CN. Nitriler framstilles ved dehydrering av amider eller ved reaksjon mellom natriumcyanid og alkylhalogenider eller arylsulfonater. De kan hydrogeneres katalystisk til aminer, og reagere med Grinard-reagenser og danne ketoner. Acrylonitril brukes til å lage polymerer, andre nitriler brukes som mykningsmidler for gummi og lignende. Nitrocellulose 15 Egentlig cellulosenitrat, en blanding av meget brennbare nitratestere fra cellulose dannet ved nitrering av bommull eller tremasse. Nitreringsgraden avhenger av betingelsene under prosessen. Sterkt nitrert nitrocellulose, skytebommull, ble tidligere brukt som sprengstoff og er stadig i bruk som drivstoff. Nitrocellulose med mindre enn 12 prosent nitrogen, kollodium, brukes til å lage drivstoff, lakk og cellulo­ id. Nitrogen (N) 15 Ikke-metall i gruppe VB i det periodiske syste­ met, en fargeløs, luktfri gass (N2) som utgjør 78 prosent av atmosfæren. Gassen framstilles ved fraksjonsdestillering av flytende luft. Ni­ trogenforbindelser opptrer i hovedsak som ni­ trater. Som en del av aminosyrene er det livs­ viktig. Molekylært nitrogen er inaktivt på grunn av den sterke trippelbindingen mellom de to atomene, men det reagerer med enkelte grunnstoffer, spesielt jordalkalimetaller som gir nitrider, og med oksygen og hydrogen. Det danner også N2-ligandkomplekser med gruppe VIII-overgangsmetaller. Aktivert nitrogen, dannet i en elektrisk utladning, består av nitrogen-atomer og er mye mer reaktivt. Nitrogen

39

brukes til nitrogenfiksering og til å skape en inaktiv atmosfære. Flytende nitrogen anvendes som kjølemiddel. Det danner hovedsakelig trivalente og pentavalente forbindelser. MM 14,0, sp -210 °C, kpt -196 °C. (Se også Nitro­ gensyklus; Haber-Bosch-metoden). NiTROGENMONOKSiD (NO) er en fargeløs gass som dannes i den nå foreldede elektrisk-buemetoden. Gassen oksideres villig videre til nitrogendioksid. NO-molekylet er usedvanlig ved at det har et ulike antall elektroner, og gir der­ for nitrosylionene no+ og no-. nitritter er salter (eller estere) av salpetersy­ rer (HNO3) og er svake reduksjonsmidler. DiNiTROGENMONOKSiD (N2O), kjent som lyst­ gass, er en fargeløs gass med søt lukt, dannet ved oppvarming av ammoniumnitrat. Gassen brukes som en svak anestesigass (bedøvelsesmiddel). Framkaller av og til mildt hysteri. NITROGENDIOKSID (NO2), er en rødbrun, giftig gass i likevekt med den fargeløse dimeren (N2O4). Gassen finnes i bileksos og tåke. Den er et kraftig oksidasjonsmiddel, og er også et mellomtrinn ved produksjonen av salpetersyre. (Se også Ammoniakk; Cyanidmetoden; Hydrazin og plansje 21). Nitrogenfiksering 8, 12 Omgjøringen av nitrogengass fra atmosfæren til nitrogenforbindelser. Nitrogen reagerer nor­ malt bare med andre stoffer ved svært høy temperatur eller høyt trykk. Lynnedslag kan forårsake fiksering av nitrogen. Vi fikserer ni­ trogen industrielt ved Haber-, cyanamid- eller elektrisitetsprosesser. Noen bakterier (Rhizobium) som lever i rotte­ ne til belgplantene, samt enkelte frittlevende bakterier (for eksempel Azotobacter) fikserer ni­ trogen fra luften som ammoniakk, nitrater eller nitritter. Også cyanobakteriene fikserer nitro­ gen. (Se også Nitrogensyklus og plansje 34). Nitrogensyklus 8, 12 Sykliske, kjemiske forandringer der nitrogen inngår i forskjellige kjemiske sammensetninger og beveger seg mellom luften, jorden og leven­ de organismer. Bare noen få typer mikroorga­ nismer har evnen til å ta opp nitrogen fra luft­ en og gjøre det om til ammoniakk og nitrater. Plantene tar så opp disse nitrogenforbindelsene fra jorden og benytter dem i syntesen av proteiner. Dyrene får i seg nitrogenholdige mo­ lekyler når de spiser plantene. Urin, avføring og døde organismer frakter nitrogenet tilbake til jorden i form av komplekse forbindelser. Disse forbindelsene blir gjort om til ammoniumsalter av sopp og bakterier. Ammonium blir igjen oksydert til nitritter og nitrater ved hjelp av andre bakterier. Disse blir så enten tatt opp av plantene igjen eller omgjort til nitrogen av denitrifiserende bakterier som forsvinner opp i atmosfæren. Mennesket påvirker nitrogensyklusen ved å binde opp nitrogen i kunstgjødsel. En del av dette inngår i planteproduksjon, men mye blir med regnvannet til elver og innsjøer. I sjøene fører dette til en økt produksjon av alger, noe som forårsaker eutrofiering (en form for foru­ rensning). Opphopning av nitrater i drikkevan­ net er en annen uheldig effekt. (Se Nitrogen; Økologi og plansje 34). Nitroglyserin (C3H5(ONO2)3) 15 Korrekt kalt glyceryltrinitrat, nitratester av glycerol, framstilles ved nirering. Fordi det forår­ saker vasodilatasjon (åreutvidelse) brukes det til å lindre hjertekrampe. Stoffets hovedanvendelse er imidlertid som et kraftig sprengstoff, selv om det på grunn av følsomhet overfor ry­ stelser betraktes som usikkert, med mindre det brukes i form av dynamitt eller plastisk spreng­ stoff. Det er en fargeløs, oljeaktig væske. MM 227,1, sp 13 °C. Nitrøse oksider se Nitrogen Niøye 7 Den ene av to grupper kjeveløse fisker.

40

Nobel, Alfred Bernhard

Nobel, Alfred Bernhard (1833-1896) 16 Svenskfødt kjemiker og oppfinner av dynamit­ ten og andre eksplosiver. Rundt 1863 reiste han en fabrikk for produksjon av flytende nitroglyserin, men da den eksploderte i 1864 og drepte hans yngre bror, satte Nobel i gang med å finne sikre måter å behandle stoffet på, og oppfant dynamitt, patentert i Storbritannia (1867) og i USA i 1868. Senere oppfant han gelignitt (patentert 1876) og ballistitt (1888). Som pasifist ønsket han at eksplosiver kun skulle brukes til fredelige formål, og var forbit­ ret på den militære bruken av stoffene. Store deler av sin formue ga han til opprettelsen av Nobel-stiftelsen, og denne stiftelsen har siden 1901 utdelt nobelprisene. Nobelium (No) 14 Transuran i aktiniderekken, framstilles ved bombardering av lettere aktinider. Den mest stabile isotopen, 255No, har en halveringstid på bare tre minutter. (Se plansje 21). Nocebo 17 Det motsatte av Placebo; betyr «jeg vil skade». Betegnelsen innebærer en negativ forventning hos pasienten med hensyn til å bli frisk. Noguchi, Hideyo (1876-1928) 16 Japansk bakteriolog, best kjent for sitt arbeid med syfilis og gulfeber. Nonieskala se Fininnstillingsskala Nord-atlantiske strøm 3 En østgående fortsettelse av Golfstrømmen, viktig på grunn av den oppvarmende effekten den har på klimaet i Vest-Europa. Nordlys se Polarlys Nordpolen 3 Det punktet på jordoverflaten, cirka 750 km nord for Grønland, som jordens rotasjonsakse går gjennom. Det er ikke det samme punktet som den magnetiske nordpol, som ligger over 1000 km unna. Nordpolen ligger omtrent midt i Nordishavet, og er kontinuerlig dekket av is. Aret består av seks måneder mørketid og seks måneder midnattssol. Den første som kom til Nordpolen var Robert E. Peary den 6. april 1909. Nordstjernen se Polaris Normalitet se Ekvivalentmasse Norrish, Ronald George VVreyford (1897-1978) 16 Britisk kjemiker som delte nobelprisen i kjemi for 1967 med Manfred Eigen og George Porter for undersøkelser av ekstremt hurtige kjemiske reaksjoner og spesielt flammefotolyse. Northrop, John Howard (1891-1987) 16 Amerikansk biokjemiker. Han delte nobelpri­ sen i kjemi for 1946 med W.M. Stanley og J.B. Sumner for sitt arbeid med å krystallisere en­ zymene pepsin (ca. 1930), trypsin (ca. 1932) og kymomtrypsin (ca. 1935). Han var også den første som isolerte en bakteriofag (1938). Nova 5 Stjerne som plutselig i løpet av få dager øker sin lysstyrke 100 til 1 000 000 ganger. Astrono­ mene tror novaer oppstår når en stjerne delvis eksploderer. Med andre ord, når den sender sine ytterste lag utover i verdensrommet med en fart større enn unnslipningshastigheten. De fleste novaer antas å forekomme i dobbeltstjerne-systemer der den ene stjernen er en hvit dverg (eller i ekstreme tilfeller en nøytronstjerne). Dvergstjernen innhylles i materie fra den andre stjernen, og denne materien varmes opp mer og mer. Til slutt inntreffer en kjernereak­ sjon som frigjør enorme energimengder, og man får et novautbrudd. Hos de fleste novaer avtar lysstyrken hurtig etter selve utbruddet, selv om det kan ta år før stjernen er vendt til­ bake til sin opprinnelige lysstyrke. Den har da mistet omkring en titusendel av sin masse. En­ kelte novautbrudd har etterlatt seg en hurtig ekspanderende tåke som med tiden vil fortone seg som en planetarisk tåke. De såkalte rekurrente novaer er stjerner som blusser kraftig opp

med noen tiårs mellomrom. Dvergnovaer er sub-dvergstjemer som gjennomfører novalignende utbrudd med mellomrom på noen uker eller måneder. Novaer har vært observert også i galakser utenfor vår egen. (Se Unnslipnings­ hastigheten). Nukleinsyrer 8, 12 Livsviktige, komplekse kjemiske stoffer som vi finner hos alle levende organismer. Det fins to hovedtyper av nukleinsyrer: deoksyribonukelinsyrer (DNA) og ribonukleinsyrer (RNA). DNA finner vi først og fremst i cellekjernene, der de utgjør stammen i kromosomene. Også i mitokondriene og kloroplastene er det små mengder av DNA. DNAets evne til å formere seg (replikasjon), gjør det mulig for cellene å dele seg til to datterceller med den samme ge­ netiske informasjonen. Ved at kontrollen for driften av cellen ligger i DNAet, er det disse molekylene som kontrollerer det arvelige. Et unntak er enkelte typer virus som kun innehol­ der RNA. RNA er viktig for proteinsyntesen. Vi finner RNA jevnt fordelt over hele cellen. Både DNA og RNA er bygd opp som en lang kjede av sukkermolekyler og fosfat, annenhver gang. Til hvert sukkermolekyl er det festet en av fire mulige, nitrogenholdige molekyler som vi kaller baser. Vi har to hovedtyper av baser, purinene og pyrimidinene. Et sukker, en fosfat og en base utgjør tilsammen en enhet som vi kaller en nukleotid. Forskjellen mellom DNA og RNA er at sukkermolekylene i DNAet har et oksygenatom mindre, samt at basen thymin er byttet ut med uracil i RNAet. DNA-molekylene er som regel mye lengre enn RNA. De større DNAene inneholder mange millioner nukleotidenheter. Den genetiske informasjonen ligger i den se­ kvensen som basene opptrer i på nukleinsyrene. En forskjell på en eneste base kan forårsake en vesentlig endring i arvelige egenskaper. In­ formasjonen er en kodet instruksjon for hvor­ dan cellen skal lage proteiner. Instruksene bringes ut av cellekjernen ved hjelp av mRNA, som er kopier av bestemte områder av DNAet. Den prosessen som fører til syntese av RNA kalles transkripsjon. I cytoplasmaet utenfor cellekjernen fins det ribosomer (den produk­ sjonsenhet som lager proteiner), aminosyrer (proteinenes byggestener), og en annen type RNA-molekyler som vi kaller «transferRNA» tRNA. Hvert tRNA-molekyl binder til seg en bestemt aminosyre ved hjelp av et enzym som er spesifikt for denne aminosyren. Når tRNAet har bundet seg til sin aminosyre, vil den kjen­ ne igjen en basesekvens på mRNAet og binde seg der. Den gir fra seg sin aminosyre til den voksende proteinkjeden. Selve proteinsynteseprosessen går under navnet translasjon. (Se Genetiske kode og plansje 23). Nukleofiler 14, 15 Kjemiske stoffer som avgir elektroner eller de­ ler noen av sine elektroner med et annet mole­ kyl ved en substitusjonsreaksjon. De er derfor vanligvis baser, spesielt anioner, som tiltrekkes av delvis positivt ladde atomer i et molekyl. Eksempler er cyanid, hydroksid, halogenider og ammoniakk. Elektrofiler er det stikk motsat­ te, stoffer som eller deler elektroner fra et an­ net molekyl, vanligvis syrer, spesielt kationer tilknyttet negativt ladde atomer i et molekyl. Nukleoner se Elementærpartikler Nukleosider 8, 22 Base-sukker-enhetene i nukleotider. Nukleotider 8, 22 Organiske kjemikalier som står sentralt i alle levende organismer. Blant annet inngår nukleotidene som byggestener for nukleinsyrer (DNA og RNA). Et par nukleotider, spesielt adenosintrifosfat (ATP), er cellenes energien­ heter. ATP gjør det mulig å lagre kjemisk ener­ gi slik at den kan benyttes i syntese av nye molekyler. Andre adeninnukleotider inngår

som komponenter i tre viktige koenzymer: koenzym A, FAD og NAD. Dessuten er syklisk AMP (adenosinmonofosfat eller cAMP) et vik­ tig budbringermolekyl. Dette molekylet har en betydelig rolle i forbindelse med virkningen av en del hormoner, samt i andre regulatoriske prosesser. Nukleotidene er satt sammen av tre kompo­ nenter, et fosfat bundet sammen til en 5-karbon sukkergruppe (pentose) som igjen er bun­ det til en nitrogenrik gruppe (base). De vanlig­ ste fem basene er adenin og guanin samt cytosin, tymin og uracil. Det er adenin, guanin, cytosin og tymin - A, G, C og T - som utgjør bokstavene i den genetiske koden. I RNA er tymin byttet ut med uracil. (Se Genetisk kode). Nullpunktsenergi 14 Den bevegelsesenergien som, i samsvar med usikkerhetsprinsippet, er igjen i et stoff ved det absolutte nullpunkt. Hver av svingekomponentene beholder et halvkvant (hv/2) med energi. Nutasjon, astronomisk 2 Uregelmessigheter i dreiningen av jordens ro­ tasjonsakse som følge av variasjoner i det vridningsmomentet som solen og månens gravita­ sjonskrefter påfører jorden. (Se Presesjon). Nutasjon, mekanisk 9 En rykkebevegelse lagt opp på presesjonen til et stivt legeme som roterer, slik som et gyro­ skop. Når spinnets hastighet øker, vil nutasjonens frekvens øke, mens nutasjonens størrelse minker. Nyktalopi se Nattblindhet Nyktinasti 8 Nyktinasti betyr sovebevegelser og er periodi­ ske bevegelser i deler av planter (for eksempel åpning og lukking av blader og blomster) som en følge av variasjoner i lys mellom natt og dag. Det er en form for cirkadisk rytme. (Se Biologiske klokker). Nylon 15 Gruppe av polymerer med amidgrupper gjen­ nom hele kjeden. Den vanligste nylontypen framstilles ved kondensering av adipinsyre og heksametylendiamin. Nylon er kjemisk inak­ tivt, varmeresistent, seigt og uhyre sterkt. Det ekstruderes og trekkes til syntetiske fibrer eller støpes og formes til lager, tannhjul, glidelåser og lignende. Nymfe 8 Et stadium som kommer før det voksne indivi­ det hos endel insekter. Nymfene ligner gjerne på de voksne formene, men er seksuelt umod­ ne og mangler vinger. Nymfenes metamorfose (egentlig en ufullstendig metamorfose) skjer gradvis. Det vil si, de voksne strukturene ut­ vikler seg litt hver gang insektet skifter ham. De insektene som har en slik livssyklus tilhører gruppen eksopterygoter (navnet henspeiler på at lungene utvikler seg i et fritt individ i stedet for i en puppe). Øyenstikkeren, kakkerlakkene, termittene og gresshoppene tilhører denne gruppen. Nyrebetennelse 4 Betennelse i nyrene, også kalt Nefritt. Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) skyldes bakte­ rier som kommer fra urinblæren. Glomerulonefritt er betennelse i nyrenes filtrasjonsapparat, og kan ha immunologiske årsaker. Nyrene 1 To organer som tar seg av utskillelsen av av­ fallsprodukter i urinen, og deltar i reguleringen av salt- og væskebalansen i kroppen. Nyrene ligger bak bukhinnens veggblad i bukhulen, og skiller ut urin gjennom urinlederne, som er tynne rør som går ned i bekkenet til urinblæ­ ren. Nefronet danner nyrenes funksjonelle en­ het. Det består av et nyrelegeme og et system av urinkanaler. Kanalene forenes i et samlerør, som munner ut i nyrebekkenet og i urinleder­ ne. Blodet filtreres i nyrelegemet, slik at lavmolekylære stoffer, mineraler og vann kommer

Nøytron

over i kanalene. Her blir mesteparten av van­ net, sukkeret og mineralene reabsorbert, mens avfallsstoffer som urinstoff og en liten mengde vann og salter blir tilbake. Urinkanalene og samlerørene deltar i reguleringen av reabsorpsjonen av salter og vann, og er delvis kontrol­ lert av to hormoner, vasopressin og aldosteron. Noen stoffer blir aktivt skilt ut via urinkanale­ ne, for eksempel mange medikamenter. Nyre­ ne tar også del i proteinstoffskiftet, i tillegg til å produsere hormoner som har å gjøre med dannelsen av røde blodlegemer og regulerin­ gen av aldosteron. Sykdommer som rammer nyrene kan resultere i akutt nefritt, nefrotisk syndrom (ødem, tap av protein i urinen og lavt plasmaalbumin) eller akutt/kronisk nyresvikt. Ved akutt nyresvikt slutter nefronene raskt å virke. Dette kan skje for eksempel i forbindelse med langvarige sjokktilstander eller sepsis. Nyrene kan imidlertid gjenoppta sin funksjon senere. Ved kronisk nyresvikt er antall effekti­ ve nefroner gradvis og irreversibelt redusert, slik at de ikke lenger er i stand til å skille ut avfallsstoffer. Dette kan føre til uremi. Syk­ dommer i nyrene leder ofte til forhøyet blod­ trykk. (Se plansje 12, 14). Nyresvikt 4 Svikt i nyrefunksjonen. Akutt nyresvikt kan eksempelvis være resultatet av skade, og går vanligvis tilbake uten mén. Kronisk nyresvikt er en alvorlig tilstand, som kan være dødelig hvis den ikke behandles. Nysing 1 Eksplosjonsartet utpusting gjennom nesa og munnen, som stimuleres av irritasjon eller in­ feksjon i neseslimhinnen. Det er en refleks hvor hensikten er å fjerne irritasjonskilden. Nystagmus 4 Rytmiske øyebevegelser, vanligvis sakte i den ene retningen og raskt, korrigerende tilbake. Nystagmus kan settes i gang ved at man ser på gjenstander man passerer med et kjøretøy i fart. Sykelige forandringer som svikt i evnen til å fokusere på gjenstander (arvelig), svakhet i øyemuskulaturen eller sykdommer i det indre øre kan gjøre det samme. Nysølv 15 En legering som består av kobber, nikkel og sink. Det ligner sølv og brukes i billige smyk­ ker og bestikk, og er ofte hovedmaterialet i sølvplett-varer. Næring 1, 8, 22 Det levende organismer trenger for å opprett­ holde liv og vokse. Nødvendige næringsstoffer som en organisme ikke er i stand til å lage selv, kaller vi essensielle stoffer. Autotrofene, som for eksempel høyerestående planter, om­ gjør energien i sollyset til kjemisk energi. Det innebærer at de kan syntetisere alle de orga­ niske stoffene de trenger med utgangspunkt i enkle, uorganiske kjemikalier som de finner i jorden, vannet eller luften. Heterotrofene er derimot avhengig av å ta til seg organiske stof­ fer ved å spise andre organismer. Vi deler de næringsstoffene mennesket er avhengig av i fem typer: proteiner, lipider, kar­ bohydrater, vitaminer og mineraler. Fett og karbohydrater er hovedkildene til energi og trengs derfor i forholdsvis store mengder. De gir fra seg energi ved at de blir oksydert i krop­

pens celler. I ernæringslæren måler vi denne energien i kalorier (det er egentlig riktig å snakke om kilokalorier ettersom hver kalori til­ svarer 1000 gramkalorier). Den viktigste ener­ gikilden for de fleste organismer er polysakkaridene (langkjedede karbohydrater, også kjent som stivelse). I et fornuftig kosthold utgjør dis­ se minst halvparten av kaloriinntaket. Fettet inneholder over dobbelt så mye energi per vektenhet. Det består for det meste av fettsyrer som vi deler inn i to typer: mettede og umettede. Animalsk fett inneholder mer mettede fett­ syrer enn fett fra planter og fisk. Resten av energibehovet kommer fra proteiner. Proteine­ ne er spesielt viktige i kostholdet fordi kroppen ikke er i stand til å danne alle proteinenes byggestener: de essensielle aminosyrene. Ani­ malsk føde er den viktigste kilden til proteiner. Disse proteinene har en sammensetning som passer bedre med våre behov enn proteinene i planter. Lenge før man visste hva proteiner var, hadde flere kulturer oppdaget nytten av å blande kornprodukter med erteplanter i kos­ ten. Fordelen med denne blandingen er at pro­ teinene fra disse to plantene tilsammen gir en fullverdig proteinsammensetning. Vi trenger også mineraler (uorganiske ele­ menter) og vitaminer (komplekse, organiske molekyler), men det holder med forholdsvis begrensede mengder. Noen mineraler inngår i oppbygningen av kroppen. For eksempel er kalk og fosfor viktige komponenter i ben og tenner. Det er viktig med jern i blodet for å kunne transportere oksygen rundt i kroppen. Mangel på jern fører til anemi. Magen skal også helst få tilført fiber, for­ trinnsvis i form av plantemateriale, som for ek­ sempel kornprodukter og grønnsaker. Grønne grønnsaker gjør at man blir mindre utsatt for kreft og er dessuten trolig en fordel for den generelle helse. Næringskjede 11 Innen økologien bruker vi begrepet nærings­ kjede om en serie organismer der den ene ar­ ten danner næringsgrunnlaget for den neste. Alle næringskjeder begynner med autotrofene som er de primære produsentene. Neste ledd er da gjerne et plantespisende dyr eller en protist. Disse blir så igjen spist av kjøttetende dyr. Slike organismer som ikke er i stand til selv å produsere organiske forbindelser fra uorgani­ ske, kaller vi heterotrofe. Bakterier, sopp og andre saprotrofer lever av døde rester av plan­ ter og dyr. Vi kaller de forskjellige elementene i næ­ ringskjeden for trofiske nivåer. Det er sjelden mer enn seks trofiske nivåer. Et dyr som befant seg enda høyere opp i næringskjeden ville trenge altfor stort område til å samle føde. Næ­ ringskjeder er en forenklet framstilling av hvordan energien overføres ute i naturen. Et næringsnettverk gir en noe riktigere beskrivel­ se av virkeligheten, men heller ikke denne tar som regel med i betraktning alle de organismer som er involvert. Parasittenes innvirkning blir for eksempel som regel ikke tatt med. (Se Autotrof; Saprotrofer). Nærsynthet 4 Også kalt myopi. Synsfeil som innebærer at parallelle lysstråler som treffer øyet, brytes i

41

et punkt foran netthinnen, og fører til uklart syn. Nøtt 8 Botanisk sett er nøtter en tørr frukt som inne­ holder ett frø. Nøtter og nøttefrukter er om­ trent det samme, men førstnevnte har et hardt ytre skall. For eksempel hassel og eik produse­ rer nøtter. Ordet nøtt brukes til dels i en noe bredere betydning om frøene, for eksempel peanøtter, mandler og valnøtter, samt en rekke andre spiselig ting som ikke egentlig er nøtter. Nøttefrukt 8 I biologien er det betegnelsen på en tørr frukt med ett frø som ikke åpner seg. Nøystralisasjon 15 Kjemisk reaksjon mellom syre og base. Resul­ tatet av reaksjonen er et salt. Nøytrale mutasjoner 8, 12 Forandringer i arvestoffet som ikke fører til for­ andringer i organismens fenotype. At de ikke har noen virkning skyldes enten at de fore­ kommer i områder av DNAet som mangler funksjon, eller at de forandrer baserekkefølgen i et proteinkodende område uten at det får konsekvenser for rekkefølgen av aminosyrer i proteinet. Selv om mutasjonene forandrer aminosyrerekkefølgen, betyr det ikke nødvendig­ vis at dette fører til noen merkbar effekt på organismens fenotype. For store deler av prote­ inet betyr små forandringer i aminosyresammensetningen lite eller ingenting. Nøytrale mutasjoner har en tendens til å bli værende med organismen ettersom de ikke blir påvirket av det naturlige utvalg. De opptrer med en for­ holdsvis fast frekvens, slik at antall nøytrale mutasjoner mellom to arter gir et brukbart esti­ mat for når disse artene skilte lag fra felles for­ fedre. Vi bruker derfor slike undersøkelser mye i taksonomien. (Se Mutasjon). Nøytrino se Elementærpartikler Nøytron (n) 14 Elementærpartikkel uten elektrisk ladning, med hvilemasse 1,6748 xlO 27kg (litt større enn protonets), og med spinn 1/2. Et fritt nøytron er ustabilt. Det brytes ned til et proton, et elek­ tron og et antinøytrino, med en halveringstid på 925 s: n —> p+ + e_ + v Men nøytroner som er bundet til kjernen i et atom er stabile. Alle kjerner, bortsett fra hydro­ gen, inneholder nøytroner som bidrar til de kohesive kreftene i kjernen og skiller de frastø­ tende protonene fra hverandre. Frie nøytroner produseres i mange kjernereaksjoner, også ved fisjon, og derfor blir atomreaktorer og partikkelakseleratorer brukt som kilder. Nøytroner ble oppdaget i 1932 av Sir James Chadwick, som bombarderte beryllium med alfapartikler. Nøytroner har stor gjennomtrengningskraft, og de blir bremset ved kollisjoner med kjernene til lette atomer. De kan sette i gang fisjon hos visse tunge atomkjerner. Beskyttelse mot nøy­ troner krever tykke murvegger. Nøytroner kan påvises ved å telle ioniserende partikler eller ved de gammastrålene som produseres når de reagerer med kjerner. Nøytroner har bølgeegenskaper, og nøytrondiffraksjon brukes til å studere krystallstrukturer og magnetiske egen­ skaper. (Se også Virkningstverrsnitt, nukleært og plansjene 8, 26).

42

Oase 3 Et fruktbart område midt i ørkenen med vann­ tilførsel fra grunnvann. Vanntilførselen kom­ mer som regel fra en kilde, men mange oaser i Sahara har vokst opp rundt brønner. Oaser kan dekke hundrevis av kvadratkilometer, eller bare bestå av noen få trær i klynge. Obduksjon 4, 18 Undersøkelse etter døden, med disseksjon av legemet for å påvise anatomiske forandringer som viser sykdomsutvikling og dødsårsak. I rettsmedisin kan obduksjon avgjøre en persons identitet, dødsmåte og tidspunkt da døden inn­ trådte. (Se Patologi). Oblathet 2 Graden av flattrykthet hos en oblat sfæroide (ellipsoide). Definert som differansen mellom den store og den lille akse dividert på den store akse. Oblat sfæroide 2 En sfæroide som har to like lange symmetriakser, og hvor disse er større enn den tredje symmetriakse. Jorden og de andre planetene i sol­ systemet er oblate sfæroider. En prolat sfæroi­ de har to like lange symmetriakser som er min­ dre enn den tredje. Observatorium 2, 5 Sted eller bygning hvor det foretas astronomi­ ske observasjoner. I oldtiden bygde man obser­ vatorier som Stonehenge i England for å kunne beregne tidspunktene for sommer- og vintersolverv og vår- og høstjevndøgn, og for å kun­ ne forutsi formørkelser. Historien bak de mo­ derne observatoriene starter med Tycho Brahe og konstruksjonen av teleskopet ved begynnel­ sen av det syttende århundre. Ved siden av teleskopet anvendes det i dagens observatorier en rekke instrumenter: Spektroskoper benyttes for å fastslå himmellegemenes kjemiske sam­ mensetning, transittinstrumenter og meridiansirkler for å måle stjernenes posisjoner, fotometere for å måle lysstyrker og radioteleskoper for å registrere elektromagnetisk stråling med lange bølgelengder. Slike instrumenter supple­ res av avansert elektronisk utstyr til registre­ ring og analyse av strålingen som samles ved hjelp av teleskopene. Datamaskiner spiller en stadig større rolle i forbindelse med styring og kontroll av instrumenter, bildeprosessering og dataanalyse. Obsidian 3 Vulkansk glass dannet ved rask avkjøling av lava. Obsidian har glassaktig glans, konkoidalt brudd. Den er vanligvis svart, men kan også være rød, brun eller båndet i forskjellige farger. Brukes i noen grad som smykkesten. Obstetrikk se Fødselsvitenskap Ochoa, Severo (f. 1905) 16 Spanskfødt amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1959 med Kornberg for hans første syntetisering av en nukleinsyre (eller RNA). OCR Optisk tegngjenkjenning 10, 21 Teknikk for å lese skrift automatisk ved hjelp av en optisk skanner. Skanneren registrerer

formen på tegnene ved hjelp av reflektert lys og lagrer informasjonen digitalt, slik at den se­ nere kan behandles av en datamaskin. I teori­ en er det mulig å gjenkjenne håndskrift, men de store variasjonene i håndskriften gjør gjen­ kjenningen upålitelig. Odonata 7 En orden av insekter som blant annet omfatter øyenstikkere og døgnfluer. De er trolig den gruppen av flygende insekter som først utvik­ let seg, og de har forandret seg lite siden karbonperioden. Alle har nymfestadier som lever i vann. Odontologi 4 Studiet og behandlingen av sykdommer i munn, kjeve, tenner og tennenes støttevev. Odontologisk protetikk se Protetikk Oftalmi 4 Alvorlig, dyptgripende betennelse i bindehinnen eller dypere deler av øyet. Nyfødte kan få slik betennelse på grunn av gonokokksmitte under fødselen. Ved sympatisk oftalmi oppstår en betennelsesreaksjon i begge øynene etter skade av det ene øyet. (Se Seksuelt overførte sykdommer). Oftalmologi 17 Medisinsk og kirurgisk fagretning som interes­ serer seg for øyet og synsevnen. Barn kan ha medfødt blindhet og skjeling. Hos voksne er det vanlig med grønn og grå stær, uveitt, netthinneavløsning og forstyrrelser i øyets blodforsyning. Systemiske sykdommer som diabetes kan også gi øyemanifestasjoner. Foruten infek­ sjoner og skader kan forstyrrelser dessuten ses i øyebevegelser, øyelokk, tåreproduksjon og fargesyn. Oftaloskop 9 Instrument som benyttes til undersøkelse av netthinnen og andre deler av det indre øyet. Ved hjelp av sterkt lys og linser, samt hornhinnen og linsen i øyet, er det mulig å se et sterkt forstørret bilde av netthinnen og blodårene i det indre øyet. Nyttig diagnoseverktøy i oftal­ mologi og indremedisin. (Se Oftalmologi). Ohm 9 SI-enhet for elektrisk motstand (resistans). En leder har resistans lik 1 ohm når en potensforskjell på 1 volt mellom endene av lederen gir en strømstyrke på 1 ampere. Ohm, Georg Simon (1787-1854) 13 Bayersfødt tysk fysiker som utformet Ohms lov. Han bidro også til akustikken, og oppda­ get det menneskelige ørets evne til å oppløse sammensatte lyd i bestanddeler av rene toner (sinustoner). Ohmmeter 9 Instrument for rask måling av resistansen i de­ ler av en elektrisk krets. Ohmmeteret består av et amperemeter i serie med en fast resistor, et batteri og en variabel resistor. Den variable resistoren benyttes til å nullstille instrumentet. Reduksjonen i strømstyrken er mål på resistan­ sen som avleses på en skala. Ohms lov 9, 14 Utsagnet som G. S. Ohm kom med i 1827 og som fastslo at den elektriske potensialforskjellen over en leder er proporsjonal med strøm­ men som går i den. Proporsjonalitetsfaktoren er det som i daglig tale er kjent som en leders motstand. Ohms lov holder godt for de fleste materialer og legemer, også løsninger, så lenge strømmen ikke fører til en oppvarming av le­ deren. Elektronrør og halvlederkomponenter viser en mye mer komplisert oppførsel. Okklusjon se Front Okkultasjon 2, 5 En okkultasjon inntreffer når et himmellegeme passerer foran og dekker for et annet. Beteg­ nelsen brukes vanligvis når en planet passerer foran en stjerne, eller når månen passerer for­ an en stjerne eller en planet. Oksalsyre (COOH)2 15 Hvitt, krystallinsk fast stoff, en giftig, divalent

karboksylsyre som finnes i mange planter. Sy­ ren framstilles ved oppvarming av natriumformiat eller ved å smelte sagflis med natriumhydroksid. Oksalsyre er et svakt reduksjonsmid­ del. Det brukes som standard ved volumetriske analyser, i lær- og fargeindustrien, til fjerning av blekk- og rustflekker, og til oppløsning av kjelstein i varmeanlegg. MM 90,0, sp 189,5 °C. Oksedriveren 5 Oksedriveren, eller på gresk Bobtes, er et iøynefallende stjernebilde på nordhimmelen. Dets klareste stjerne er en rød kjempe ved navn Arcturus. (Se Arcturus). Okser 7 En svært stor familie pattedyr innen ordenen Artiodactyla. Innen Oksene eller Bovidae fin­ ner vi blant annet antilopene, sauer og geiter og kveg, samt deres ville slektninger - bøfler, bison, yak, anua og gaur. Oksidasjon og reduksjon 8, 15 (Redoksreaksjoner) Stor gruppe av kjemiske reaksjoner som omfat­ ter mange velkjente prosesser som forbren­ ning, korrosjon og respirasjon. Oksidasjon var opprinnelig enkelt definert som sammenset­ ning av et grunnstoff eller en forbindelse med oksygen, eller som borttak av hydrogen fra en forbindelse. Reduksjon ble definert som sam­ mensetning med hydrogen eller borttak av ok­ sygen. I moderne teori er dette generalisert: oksidasjon er definert som tap av elektroner, og reduksjon som mottak av elektroner. De to følges alltid ad, det er et oksiderende stoff som reduseres og et reduserende stoff som okside­ res. Ved reaksjonen Fe3+ +F —» Fe2+ + 1/2I2 mottar jern(III)ionet et elektron og reduseres til jern(II), mens jodionet mister et elektron og oksideres til jod. Styrken av et redoksreagens er uttrykk for evnen til å reagere, og måles som elektrodepotensialet av den halve reaksjonen. Slik kan redoksreagenser ordnes i en lang elek­ trokjemisk rekke. I kovalente forbindelser eller komplekse ioner kan hvert atom tildeles et oksidasjonsnummer (oksidasjonstall), som er den ladningen det ville hatt hvis alle bindinger var ionebindinger -elektronene i en kovalent bin­ ding mellom to atomer tildeles det atomet som har høyest elektronegativitet. Derfor har svovelatomet i svoveldioksid et oksidasjonstall på +4, og hvert av de to oksygenatomene har et oksidasjonstall på -2. Når svovel oksideres av oksygen, S+O2 —> SO2, øker oksidasjonstallet fra 0 (per definisjon for grunnstoffer) til +4, som svarer til det faktiske tap av elektroner. (Se også Indikator; Elektrokjemi; plansje 21). Oksider 14 Binære forbindelser av oksygen med andre grunnstoffer. Alle grunnstoffer danner oksider unntatt helium, neon, argon og krypton. Metalloksider er typisk ioniske, krystallinske faste stoffer (som inneholder O2-ionet). De er van­ ligvis baser, selv om mindre elektropositive metaller danner amfotere oksider med både sure og basiske egenskaper (for eksempel aluminiumoksid). Ikke-metalloksider er kovalente og typisk flyktige, selv om noen få er makromolekylære, motstandsdyktige faste stoffer (for eksempel silisiumdioksid). De fleste oksider er sure, noen er nøytrale (som karbonmonoksid) og vann er amfotert. Oksider kan lages ved di­ rekte syntese eller ved oppvarming av hydroksider, nitrater eller karbonater. Mange oksidmineraler er kjent. Enkle oksider er binære metalloksider, komplekse oksider inneholder ad­ skillige kationer, og spineller er en mellomting mellom de to. Noen metalloksider er ikke-støkiometriske. (Se også Peroksider; Syre; Kje­ misk sammensetning og plansje 21). Oksimer 15 Derivater av aldehyder eller ketoner (benevnes henholdsvis aldoksimer og ketoksimer). De dannes ved kondensasjon med hydroksylamin (NH2OH), og inneholder gruppen C = N-OH.

Opal

Fordi de er lette å isolere og har et karakteris­ tisk smeltepunkt, brukes de til identifikasjon. Ketoksimer gjennomgår Beckmann-rearrangementet. Oksygen (O) 8, 14, 15 Gassaktig ikke-metall i gruppe VIB i det perio­ diske systemet. Oksygen utgjør 21 prosent av atmosfæren og omkring 50 prosent av jord­ skorpen. Gassen ble første gang framstilt av Scheele og Priestly, og kalt oksygen av Lavoisier. Gassformig oksygen er fargeløs, luktfri og uten smak. Flytende oksygen er lyseblått. Ok­ sygen har to allotroper: ozon (O3) som er metastabil, og normalt oksygen (O2), som utviser paramagnetisme fordi det to-atomige moleky­ let har to elektroner med uparret spinn. Oksy­ gen framtilles i laboratoriet ved oppvarming av kvikksølvoksid eller kaliumklorat (med magandioksidkatalysator). Det produseres industrielt ved fraksjonert destillasjon av flytende luft. Oksygen er meget reaktivt, danner oksider med nesten alle andre grunnstoffer, og i noen tilfeller peroksider. Nesten alt liv avhenger av kjemiske reaksjoner med oksygen for å produ­ sere energi. Dyr mottar oksygen fra luften og fisk fra vann, og det sirkulerer gjennom krop­ pen med blodet. Mengden oksygen i luften holdes konstant på grunn av fotosyntesen i planter og nedbrytningen av vanndampen i den øvre atmosfæren ved hjelp av solens ultra­ fiolette stråler. Oksygen brukes i store mengder i metallur­ gi, smelting og raffinering, spesielt av jern og stål. Oksygen og acetylen brukes i autogenbrennere for å kutte og sveise metaller. Flyten­ de oksygen brukes i rakettbrensel. Oksygen har mange medisinske anvendelser, og brukes i blandings-luftapparater for dykkere og flyvere. Det brukes også i stor utstrekning i kjemisk syntese. MM 16,0, sp -218,8 °C, kpt -183°C. (Se Anestesi; Surstofftelt; Allotropi; Respira­ sjon og plansjene 2, 5, 13, 21). Oksygenmangel se Hypoksi Oksysyrer 15 Syrer som inneholder en syrehydroksylgruppe, det vil si har syrehydrogen bundet til oksygen. Gruppen omfatter karboksylsyrer og fenoler, men er vanligvis hydreringsprodukter (for ek­ sempel svovelsyre) av sure, ikke-metalliske, oksider. Syrer, som saltsyre, der syre-hydrogenet er bundet til et grunnstoff forskjellig fra oksygen, kalles hydracider. (Se Hydroksider). Oksytocin 1 Hormon som utskilles fra hypofysebaklappen. Gir sammentrekning av livmormuskulaturen og brukes i obstetrikken. Det er også nødven­ dig for utskillelsen av melk fra brystene. (Se plansje 12). Oktan (C8H]8) 15 Flytende alkan med 18 isomerer, bestanddel av bensin. Normal oktan finner i råolje. De forgreinete isomerene som motvirker motorbank, framstilles ved alkylering. Oktantallet i bensin er prosentandelen isooktan (2, 2, 4-trimetylpentan) i en blanding av isooktan og n-heptan som i standard tester gir den samme bankin­ gen som bensinen. Antimotorbank-tilsetningstoffer og moderne raffineringsteknikker kan øke oktantallet til over 100. Olbers, Heinrich Wilhelm Matthåus 13 (1758-1840) Tysk astronom. Han oppdaget asteroidene Pallas (1802) og Vesta (1807), gjennoppdaget Ceres (1802), og fant fem kometer, hvorav en er oppkalt etter ham. Olbers utformet også en metode for beregning av kometbaner (1779); antok at lysets trykk er ansvarlig for komethalene som alltid peker bort fra solen (1811); og formulerte Olbers paradoks: Hvis man antar at stjerner er jevnt fordelt i et statisk univers som er uendelig i tid og rom, burde nattehimmelen være uhyre sterkt lysende - noe den ikke er. Paradokset løses lett hvis man tar hensyn til

at stjernene bare har eksistert en bestemt tid og universet ikke er statisk, men utvider seg. Olefiner se Alkener Oleum se Svovelsyre Oligocen 3 Den tredje perioden i tertiær, for omkring 25-38 millioner år siden. Oligochaetea 7 En klasse innen dyrerekken Leddyr som blant annet omfatter den vanlige meitemarken. Olivin 3 En gruppe jern- og magnesium-silikatmineraler (Fe,Mg)2SiO4. Olivin danner grønne, ortorombiske krystaller og finnes hovedsakelig i basiske og ultramafiske, eruptive bergarter som basalt, gabbro og peridotitt (olivinsten). Peridot er en gjennomsiktig olivinsten og brukes som smykkesten. Olje 15 Ethvert stoff som er flytende, uløselig i vann, løselig i eter og fettete å ta i. Det er tre hoved­ grupper: mineraloljer, ikke-flyktige vegetabil­ ske og animalske oljer og flyktige vegetabilske oljer. Oljer klassifiseres som flyktige eller ikkeflyktige etter hvor lett de fordamper ved opp­ varming. Mineraloljer omfatter også bensin og mange andre brenselsoljer, fyringsoljer og smøremidler. Ikke-flyktige vegetabilske oljer er vanligvis oppdelt i tre undergrupper avhengig av den fysiske forandringen som framkommer når de absorberer oksygen: Oljer som linfrøog tungolje, som danner en hard film, er kjent som «tørre oljer». «Halvtørrede oljer» som bommulls- og soyaoljer, blir betydelig tykkere, men herder ikke. «Ikke-tørrede oljer» som lakser- og olivenolje blir bare litt tykkere når de absorbe­ rer oksygen. Ikke-flyktige animalske oljer om­ fatter «fiskeolje», som torskelever- og hvalolje. Ikke-flyktig animalsk og vegetabilsk fett, som smørfett og palmeolje, klassifiseres også ofte som oljer. Eksempler på flyktige vegetabilske oljer, som vanligvis har en meget bestemt lukt og smak, inkluderer oljer som mandel-, pep­ permynte- og terpentinolje. Når de løses i al­ kohol kalles de essenser. (Se Jordolje; Fett; Li­ pider). Oljekilder se Jordolje Oljeraffinering se Jordolje Oljesand 3 Løs sand eller sandsten som inneholder tykt­ flytende, tjærelignende olje. Mengdeforholdet sand - olje varierer fra såkalte asfaltsjøer, som de i Trinidad, til bituminøs sand, som de tjæreholdige sandforekomstene i Athabaska i Cana­ da. Til tross for problemer med å utvinne olje fra oljesand, er det en potensielt viktig oljekil­ de. Oljeskifer 3 En finkornet, mørk sedimentær bergart som in­ neholder olje. Den kan utvinnes og egner seg for raffinering. Bergarten inneholder det orga­ niske stoffet kerogen, som kan utvinnes for å gi olje. Oljeskifer er i dag en viktig oljekilde. Oljesyre (C17H33COOH) 15 Umettet karboksylsyre som brukes i smøreoljer og ferniss. Triolein, syrens ester med glycerol, finnes i mange naturlige oljer og fettstoffer og hjelper til å holde dem flytende ved romtem­ peratur. sp 16 °C, kpt 360 °C. Omnivore se Altetere Omskjæring 4 Fjerning av forhuden på penis. Onchocerciasis se Filariasis Onkogener 4, 22 Gener som enkelte virus bringer med seg og som har evne til å transformere en celle slik at den blir til en kreftcelle. Onkogenene er bi­ ter av DNA som viruset i utgangspunktet pluk­ ket med seg fra det humane genomet. Vi finner slike DNA-områder i alle celler, både kreftcel­ ler og friske celler. Når viruset bringer dem med seg tilbake til en celle, opptrer de i en annen sammenheng og ofte i et mye større an­

43

tall. Dette kan føre til at cellen mister kontrol­ len over celleveksten slik at det oppstår en svulst. Viruset har trolig fordel av en slik utvik­ ling ettersom celledelingen også innebærer at viruset formeres. Onkogenen koder for enzymer som modifiserer andre proteiner ved å binde en fosfatgruppe til dem. Disse enzymene er knyttet til cellemembranen. Under normale forhold er de med på å regulere celledelingen. Blir det derimot for mange kopier av disse en­ zymene, mister cellen kontrollen. Onkologi 4, 22 Studiet av årsaker til svulster, utviklingen og behandlingen av svulster, samt kjennetegnene på svulster - særlig kreft (ondartede svulster). Det finnes mange former for svulster, og de har utspring i nesten alle vev i kroppen (ikke i hjertet). Onkologien omfatter en rekke ekspe­ rimentelle teknikker og forskningsområder, som statistikk over hyppighet og utbredelse av svulster, utprøving av nye behandlingsformer, studier av biokjemiske prosesser forbundet med dannelsen av svulster, og studier av unor­ male gener som er forbundet med svulster. Leger som spesialiserer seg i studiet av kreft­ behandling kalles onkologer. De er opptatt av å diagnostisere kreftformen og bestemme den nøyaktige beliggenheten og spredningen. De har ansvaret for å gi strålebehandling og celle­ giftbehandling og å følge opp behandling. Dessuten har de ansvaret for etterkontroll av pasienten, og gir eventuelt informasjon til ki­ rurgen. Onsager, Lars (1903-1976) 16 Norskfødt kjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1968 for sitt grunnleggende arbeid med irreversible kjemiske og termodynamiske prosesser. Ontogenese 8 Utviklingsprosessen fra et befruktet egg til et voksent individ. Vi bruker ikke dette begrepet så ofte lenger, men man støter på det i en tese som sier at ontogenesen følger fylogenesen. Tesen går ut på at organismen gjenskaper den evolusjonsutviklingen som ligger bak dens egen utvikling. Vi kjenner til mange eksempler på dette, men det er ikke nødvendigvis alltid sant. Menneskets foster, i likhet med fosteret til andre pattedyr, går for eksempel gjennom en periode der det har gjellelignende struktu­ rer. Disse strukturene har våre forgjengere hatt med seg i minst 400 millioner år, men den gan­ gen utviklet anleggene seg til gjeller hos fisk. Fiskene var stamfedre for både amfibier, kryp­ dyr og pattedyr, og de fleste av etterkommerne har beholdt gjelleanleggene. Vi finner imidler­ tid ikke så mye annet fiskelignende ved det menneskelige foster, så å hevde at fosterutvik­ lingen gjenskaper evolusjonen er å overdrive. Onychophorea se Fløyelsdyr Onyks 3 Variant av kalsedon med mer eller mindre ret­ te bånd i forskjellige farger. Agat har buede til sirkulære bånd. Sardonyks har hvite og bru­ ne bånd, kameolonyks hvite og røde. Onyks brukes i pyntegjenstander og som smykkesten. Oolitt 3 En mer eller mindre kuleformet partikkel dan­ net ved pålagring av materiale på en indre kjerne. Oolitt består vanligvis av kalksten, men kan også inneholde silika, hematitt eller annet materiale. Pålagringen kan være konsentrisk, slik at man kan se de runde lagene i tverrsnitt, radiær, eller en kombinasjon av begge. Store oolitter kalles pisolitter. Større konsentrasjoner av oolitter kan blant annet danne oolittisk kalksten, som også blir betegnet som oolitt el­ ler oolittkalk. Opal 3 En kryptokrystallin variant av porøs, hydratisert silika avsatt fra vandige løsninger i for­ skjellige bergarter, eller ved erstatning av an­ dre mineraler. Opaler har forskjellige farger.

44

Operasjon

De beste smykkestensvariantene kalles edelopal og er gjennomskinnelige med et melkehvitt eller perleaktig fargespill på grunn av lysets spredning fra små sprekker og hulrom i struk­ turen. Alminnelig opal brukes som slipemiddel, fyllstoff og isolasjonsmateriale. Operasjon se Kirurgi Opium 4, 20 Narkotisk ekstrakt fra de umodne fruktene av opiumvalmuen, Papaver somniferum, som er naturlig hjemmehørende i Hellas og Lilleasia. Den melkeaktige saften blir renset til et pulver med en skarp, bitter smak. Stoffene som lages av opium omfatter narkotiske smertestillende midler, heroin, morfin og kodein. (Metadon og petidin er syntetiske analoger). Noen av dem misbrukes. Opiumsdråper og paregoric (opium og kamfer) blir ikke brukt så mye lenger. I den vestlige verden tillates produksjon av opium bare innenfor den farmasøytiske industrien. Oppenheimer, Julius Robert (1904-1967) 16 Amerikansk fysiker; leder av Manhattan-prosj ektet, som var ansvarlig for utviklingen av atombomben. Hans fremste ambisjon var en fredelig bruk av kjernekraften (han kjempet mot byggingen av hydrogenbomben, men ble overkjørt av Truman i 1949); men på grunn av sine venstreradikale vennskapsbånd ble han stemplet som en sikkerhetsrisiko (1954) og var ute av stand til å lede forskningen i den retning han ønsket. Han utarbeidet også store deler av teorien om svarte hull. Opposisjon 2 Inntreffer i astronomien når jorden befinner seg midt mellom en ytre planet og solen. Når en planet står i opposisjon, kulminerer den i syd ved midnatt, og står således særlig gunstig til for observasjon. Oppslemming 15, 22 System av makroskopiske partikler som er finfordelt i en væske. Bunnfelling hindres av intermolekylære kollisjoner og av væskens vis­ kositet. Optiker 17 En som praktiserer optometri. Optikk 14 Vitenskapen om lys og synsevnen. Fysisk op­ tikk omhandler lysets natur. Geometrisk optikk omhandler hvordan lys oppfører seg i optiske instrumenter. Fysiologisk optikk omhandler synsevnen. (Se Øyet; Avvik, optisk; Spredning; Linse, op­ tisk; Mikroskop; Speil; Prisme; Refleksjon; Brytning; Spektrum; Teleskop og plansjene 16, 18, 28, 32). Optisk aktivitet 14 En del stoffer roterer polarisasjonsplanet til planpolarisert lys som passerer gjennom dem. Denne egenskapen kalles optisk aktivitet. Den optiske rotasjonen måles ved polarimetri. Op­ tisk aktivitet finnes i asymmetriske krystaller som eksisterer i to former, den ene speilbilde av den andre, og av sammensetninger med asymmetriske molekyler med optisk stereoisomeri. Optisk disk 10, 21 Disk der informasjonen skrives og leses ved hjelp av en laserstråle. Informasjonen lagres som hull/ikke-hull i overflatebelegget. Den første optiske disken ble utviklet av Philips i Nederland. De benyttet en heliumlaser til å re­ gistrere tilstedeværelse eller fravær av hull når disken roterte med 1800 omdreininger i minut­ tet. Gasslaseren har gitt halvlederlasere som er mer kompakte og som krever mindre energi enn heliumlaseren. Den optiske diskteknologien benyttes både i CD-plater (compact disk), videoplater og som masselager i datasystemer. Optisk disk som masselager finnes i flere vari­ anter. Den vanligste er CD-ROM. Det er en optisk disk som bare kan leses av datamaski­ nen. Informasjonen lagres på CD-platen av spesialisert utstyr og kan ikke slettes. WORM

(«Write once, read many») er en variant av CDROM. Som navnet antyder, kan datamaskinen skrive data på WORM-disken én gang. Til det­ te benyttes en laser med større lysstyrke enn laseren som brukes til lesingen. Når data er skrevet på WORM-disken kan de ikke slettes. Optiske disker der informasjonen kan slettes, er også på markedet. I disse diskene består overflatebelegget av tellurium. Dette kan man få til å flyte utover overflaten, slik at hullene tettes og informasjonen slettes før ny informa­ sjon lagres på disken. (Se også Laser). Optisk fiber 10 Tynne fibrer av rent glass. Benyttes til å over­ føre lyssignaler. Optisk fiber brukes mer og mer som overføringskanal i telekommunikasjonssystemer. Optometri 4, 9 Måling av synsevnen («synsstyrken») og gra­ den av linsekorreksjon som er nødvendig for å oppnå «normalsyn» hos personer med brytningsfeil (nærsynthet, overlangsynthet, astigmatisme). Det viktigste instrumentet har vært synstavlen, hvor man ser på bokstaver under forskjellige synsvinkler. Ved å plassere linser med forskjellig styrke foran øyet, finner man fram til den nødvendige korreksjonen. Orbital 14, 15 I kjemien, den matematiske bølgefunksjonen som beskriver bevegelsen til et elektron rundt kjernen i et atom, eller rundt flere kjerner i et molekyl. Orbitalen representerer den sann­ synlige fordelingen av elektronet i rommet, det vil si sannsynligheten for å finne elektronet i ethvert punkt. Orbitaler definerers og karakte­ riseres av tre kvantetall som representerer energinivået (og derfor størrelsen), vinkelmomentet (og derfor formen) og orienteringen. En orbital kan inneholde et eller to elektroner (med motsatt spinn) ifølge Fermi-Diracs stati­ stikk. Den nøyaktige energien av hver orbital avhenger av det lokale elektromagnetiske fel­ tet, og finnes ved spektroskopi. Ved dannelse av en kovalent binding, dannes molekylære or­ bitaler ved lineær kombinasjon av de ytre ato­ mære orbitalene. (Se også Aromatiske forbin­ delser; Resonans, kjemisk og plansje 3). Ordblindhet se Dysleksi Orden 7 Et nivå innen taksonomien som definerer en gruppe beslektede familier. For eksempel dek­ ker ordenen chiroptera alle flaggermus og or­ denen lepidoptera alle sommerfugler og møll. Beslektede ordener samler vi i klasser. (Se plansje 3). Ordovicium 3 Den andre perioden i paleozoikum, for om­ kring 438-505 millioner år siden. Den fulgte umiddelbart etter kambrium. (Se plansje 11). Organ 7, 8 I biologien er et organ en funksjonell enhet innen en organisme som for eksempel hjerte, hjerne og lever. Organell 7, 8 Organellene er funksjonelle enheter inne i eukaryote celler. De avgrenses av membraner. (Se plansje 23). Organiske metallforbindelser 14, 15, 22 Gruppe av forbindelser som inneholder bindinger mellom karbonatomer og metall-(eller halvmetall)atomer og derfor befinner seg i overgangen mellom uorganisk og organisk kje­ mi. I de siste 30 årene har dette feltet av kjemi­ en utvidet seg enormt med utvikling av mange medisinske, industrielle og syntetiske bruks­ områder. Det er tre hovedtyper av organiske metallforbindelser: (1) alkylderivater av gruppe IA og IIA-metaller i det periodiske systemet (inklusiv Grignardreagenser). De har ionebindinger og er sterke baser og reduserende stof­ fer. (2) derivater av andre hovedgruppe-metaller, som er flyktige, kovalent bundne forbin­ delser. (3) derivater av overgangsgrunnstoffer

(inklusiv Sandwitchforbindelser) med spesiell d-orbital-binding. Organiske metallforbindel­ ser dannes ved å la et metall reagere med et alkylhalogenid eller et reaktivt hydrokarbon, eller ved substitusjon. (Se Oksidasjon og re­ duksjon). Organisk kjemi 8, 22 Hovedgren i kjemien som omfatter studiet av karbonforbindelser som inneholder hydrogen (enkle karbonforbindelser som karbondioksid blir vanligvis ansett som uorganisk). Dette til synelatende snevre feltet er faktisk bredt og variert på grunn av karbonets nesten unike ev­ ne til å danne sammenbundne kjeder av ato­ mer med enhver lengde og kompleksitet. Det kjennes til langt flere organiske forbindelser enn uorganiske. Organiske forbindelser danner grunnlaget for alt levende vev. Inntil midten av 1800-tallet, da man klarte å gjøre organiske synteser, trodde man at en «livskraft» var nød­ vendig for å lage dem. På 1800-tallet ble den kvantitative analysen utviklet av J. Liebig og J.B.A. Dumas, og strukturteorien av S. Cannizzaro og F.A. Kekulé. Dette la grunnlaget for den moderne organiske kjemien. Organiske forbindelser klassifiseres som alifatiske, alisykliske, aromatiske og heterosykliske forbindel­ ser i samsvar med skjelettstrukturen av mole­ kylet. De er videre delt opp i undergrupper et­ ter hvilke funksjonsgrupper de inneholder. (Se også Biokjemi). Organstimulerende midler 4, 20 Stoffer som stimulerer forskjellige organer. Nervestimulerende stoffer spenner fra hallusinogener til stoffer som gir krampeanfall. Hjer­ tet kan stimuleres av digitalispreparater og adrenalin. Digitalis har vært brukt ved hjerte­ svikt og adrenalin i forbindelse med gjenopp­ livning. Tarmstimulerende midler har avførende effekt. Oksytocin er et ri-stimulerende mid­ del. Det setter i gang fødsel og hindrer etterblødninger. Orion 5 Orion, eller Jegeren, er et stjernebilde som er meget iøynefallende på himmelekvator om vinteren fra nordlige breddegrader. Inneholder Oriontåken, Hestehodetåken og de klare stjer­ nene Rigel og Betelgeuse. Orkan 3, 10 En tropisk syklon, ofte med stor intensitet. Vind med stor hastighet strømmer i spiral inn mot et lavtrykkssentrum med varm, rolig luft. Det er målt vindhastigheter på over 300 km/t. Ret­ ningen på spiralen er med klokken på den sørli­ ge halvkule og mot klokken på den nordlige halvkule. Orkaner som vanligvis forekommer mellom 5° og 25° bredde, dannes når luftmas­ ser nær havnivået går sammen i et senter. Luft­ en stiger opp og avgir fuktighet i form av ned­ bør. Hvis dette skjer raskt nok, oppvarmes den øvre luften av vannets fordampningsvarme. Det reduserer overflatetrykket og luftstrømmen akselererer inn mot sentrum. Orkaner i det nordlige Stillehavet kalles ofte tyfoner. Ormepadder 7 En gruppe benløse amfibier som graver ganger i bakken. De er fjernt i slekt med andre nåle­ vende amfibier (frosk og salamandere) og klas­ sifiseres i en egen orden, Apoda. Mange lever under jorden i tropiske regnskoger og andre varme skogsområder. De lever av små, invertebrate dyr. Andre arter lever i vann, der de svømmer med samme teknikk som ålen. En del av artene føder levende unger. Ormepaddene har flere merkelige trekk. Blant annet har de, i likhet med fisk, skall i huden. Dette er et primitivt trekk som andre amfibier har mis­ tet. Ornitischia 6, 7 En gruppe dinosaurer med fuglelignende trekk. De hadde blant annet bekkenben av samme form som fugler. Likheten med fugler er egent­ lig helt tilfeldig. Det var en helt annen gruppe

Ovn

av dinosaurer, Sauriskia, som ga opphav til fuglene. Alle Ornitiskia-dinosaurene var planteetere. Noen gikk på fire ben, som for eksem­ pel stegosaurus med trekantede benplater opp fra ryggraden, og de armadillolignende ankylosaurene. Andre gikk på to ben, som for eksem­ pel de svømmedyktige formene med nebb som en and. Ornitologi 17 Det vitenskapelig studiet av fugler. Ornitose 14 Papegøyesyke - psittakose. Lungeinfeksjon med feber, hoste og svelgebesvær. I alvorligere tilfeller opptrer også pustevansker. Årsaken er en mikroorganisme som heter chlamydia og overføres fra fugler. Ortoklas 3 Et mineral, en av de tre rene endeleddene i feltspatgruppen, alkalifeltspat (KAlSi3Og), med glassaktige krystaller i forskjellige farger. Or­ toklas er vanlig i eruptive bergarter. (Se også Mikroklin). Ortopedi 4 Kirurgisk spesialitet som steller med sykdom­ mer, skader og deformiteter i skjelett og bløtdeler. Navnet stammer fra behandlingsmeto­ der i det 17. århundre, da man tok sikte på å gjøre barn «rette». Før anestesiens, aseptikkens og røntgenteknologiens tid var metodene begrenset til amputasjoner og manipuleringer av feilstillinger og så videre. I moderne ortope­ di er det vanlig å behandle medfødte deformi­ teter, brudd og bensvulster, osteomyelitt, artritt og ledd som er ute av stilling. Metodene vari­ erer fra bruk av skinner, fysioterapi og mani­ pulering til kirurgisk korreksjon av deformite­ ter, avstiving av brudd og omforming eller er­ statning av ledd. Sutur eller flytting av sener, muskler eller nerver hører også med. Oscillator 9 Svingekrets, innretning som benyttes til å om­ forme likestrøm til vekselstrøm. Brukes blant annet til å sende og motta radiobølger. De fles­ te oscillatorer bruker en elektrisk forsterker. En liten del av utgangsstrømmen returneres til inngangen ved hjelp av en tilbakemeldingskrets slik at oscillatoren er selvdrevet. Tilbakemeldingssignalet må ha samme frekvens som inngangssignalet. Ved å variere komponentene på tilbakemeldingskretsen, kan oscillatoren fininnstilles. Krystalloscilloskoper benytter en piezoelektrisk krystall til å gjøre innstillingsmekanismene stabile. I heterodynoscillatoren er utgangsfrekvensen lik bankefrekvensen mellom to høyfrekvente signaler. (Se Elektrisi­ tet; Piezoelektrisitet). Oscilloskop 9 Innretning som benytter et katodestrålerør til å lage linjediagram av raskt skiftende elektris­ ke signaler. Siden omtrent alle fysiske fenome­ ner kan omsettes til elektriske signaler, har oscilloskopet et bredt anvendelsesområde. Ved å kontrollere den vertikale avbøyningen av en stråle, vil den horisontale avbøyningen av strå­ len lage et bilde som viser signalet som en funksjon av tiden. For periodiske signaler be­ nyttes en mekanisme som synkroniserer den horisontale bevegelsen slik at den hopper til­ bake når et sveip er gjennomført. De fleste mo­ dellene kan ta imot to signaler og framstille dem som funksjon av hverandre. Oscilloskoper opererer med likestrøm og høye frekvenser og kan registrerere signaler med så lav styrke som noen få millivolt. Oseanografi 3, 9 Havforskning, i videste forstand studiet av ha­ vet og dets fysiske og kjemiske egenskaper, dets biologiske innhold (dyr- og planteliv) og dets grenser. Vanligvis skiller vi imidlertid mellom oseanografi i snever forstand (havets fysiske og kjemiske karakter og prosesser), og marinbiologi (plante- og dyrelivet i havet). De fleste moderne kart over havbunnen er laget

ved hjelp av blant annet ekkolodd og radar. Prøvetaking av havvann, for eksempel for å bestemme saltinnholdet (salinitet) og oksygen­ innholdet, er også viktig. Prøver av havbunnen for å bestemme geologi og kjemisk sammen­ setning på havbunnen, tas med forskjellige ty­ per graveredskap, bunnskraper og spesielt med hule bor. Borkjernen inneholder blant annet bergarter og sedimenter, og følger med når bo­ ret trekkes opp. Havstrømmer kan studeres ved hjelp av forskjellige typer bøyer (for ek­ sempel drivbøyer), eller ganske enkelt ved kontinuerlig å bestemme den nøyaktige posi­ sjonen til et skip som får drive med strømmen. Ytterligere informasjon om havbunnen får man fra direkte observasjoner, fra studier av seismi­ ske bølger og fra satellittdata. Osler, William (1849-1919) 16 Canadisk lege og lærer, mest kjent for sitt ar­ beid med blodplater og for sin uformelle undervisningsteknikk. Osmium (Os) 14 Sølvgrått, hardt metall i platinagruppen. Det oksideres sakte i luft. MM 190,2, sp 3030 °C, kpt 5000 °C, d 22,48 (20 °C). (Se plansje 21). Osmose 8 Diffusjon av en væske gjennom en semipermeabel (delvis gjennomtrengelig) membran som skiller to løsninger med forskjellig konsentra­ sjon. Væsken beveger seg fra den mindre kon­ sentrerte til den mer konsentrerte løsningen. Dette følger av de termodynamiske grunnreg­ lene som blant annet tilsier at det er en ten­ dens mot å utligne ulikhetene i konsentrasjo­ ner. Ved å sette den konsentrerte løsningen under trykk, er det mulig å begrense væskeforflytningen. Det trykket som skal til for å stanse strømmen, kaller vi det osmotiske trykk. Det var Thomas Graham som studerte fenomenet og i 1858 først brukte ordet osmose. I 1886 fant Van'T Hoff ut at når det gjelder tynne løs­ ninger (som følger Henrys lover), varierer det osmotiske trykket med temperatur og konsen­ trasjon, som om det oppløste stoffet var en gass. Dette gjør det mulig å regne ut molekylvekten på bakgrunn av informasjon om osmo­ tisk trykk, samt å anslå i hvor stor grad et salt er dissosiert. Osmose er viktig for dialyse, og for vanntransporten i levende vev. Osteichtyes se Benfisk Osteitis deformans 4 Et annet navn for Pagets bensykdom. Osteoblast 1,8 Celletype som sørger for avleiring av kalsiumfosfatkrystaller i benvevet, som er i stadig om­ forming. Kalsium i blodet holdes konstant ved at benvevet opptrer som kroppens «kalsiumbank». Osteoklast 1, 8 Celletype som fjerner kalsiumfosfatkrystaller fra benvevet. Osteologi 17 Læren om knoklene, det vil si studiet av benas struktur, funksjon og sykdommer. Osteomalasi se Knokkelbløthet Osteomyelitt se Benbetennelse Osteopati 17,20 Behandlingsform som baserer seg på teorien om at sykdommer oppstår på grunn av meka­ niske og strukturelle forstyrrelser i skjelettet. Forebyggelse og behandling skjer ved manipu­ lering, gjerne av ryggsøylen. Selv om metode­ ne kan spille en viss rolle i behandlingen av kroniske muskel-skjelettlidelser, mener en del ortopeder at de er forbundet med høy risiko, særlig for ryggmargen. Osteoporose 4 Benskj ørhet. Tap av benvev, særlig hos tynne kvinner etter overgangsalderen. Kalsium for­ svinner som følge av at den organiske benstrukturen gradvis blir borte. Ostwald, Friedrich Wilhelm (1853-1932) 16 Tysk forsker i fysisk kjemi. Han regnes som

45

en av grunnleggerne av den fysiske kjemien og ble tildelt nobelprisen i kjemi for 1990 for sitt arbeid med katalyse. Han formulerte også Ostwalds fortynningslov (1889). Otitt se Ørebetennelse Otosklerose se Døvhet Otoskop 4 Instrument for å undersøke det ytre øret og trommehinnen. Består av en lyskilde, en linse og et konisk endestykke som føres inn i øret. Ovarium 1,8 Hunnens reproduksjonsorgan. Hos plantene ligger ovariet i blomstens fruktlegeme. Hos mennesket inneholder ovariet (eggstokkene) follikler som står for modningen av eggene. (Se Blomst og plansjene 6, 12, 10). Overarmsben 1 Lang rørknokkel i overarmen. Den øverste de­ len er forbundet med skulderbladet og danner skulderleddet. Nederst danner overarmsbenet albueleddet sammen med albuebenet og spolebenet i underarmen. (Se plansje 29). Overflateaktive stoffer 15 Type av molekyler som reduserer overflate­ spenningen i vandige løsninger, vanligvis ved at de både har et polart og et ikke-polart områ­ de i strukturen. De brukes som vaske-, emul­ sjons- og fuktemidler. Overflatespenning 14 Den kraften som finnes i en væskes grensefla­ te, slik at overflaten prøver å få så lite areal som mulig. Overflatespenningen skyldes de kohesive kreftene mellom væskemolekylene, og får væskeoverflaten til å oppføre seg som om det var en elastisk membran spent over den. Vekten av en nål som flyter på vann fører til en fordypning på overflaten. Overflatespen­ ning styrer væskers fukteegenskaper, kapillaritet og virkningen av vaskemidler. Overgangsgrunnstoffer 14 Grunnstoffene i de korte gruppene i det perio­ diske systemet, det vil si gruppe IIIA til VIII, IB og IIB, der d-orbitalene er fylt. Alle over­ gangsgrunnstoffer er metaller, og gruppen om­ fatter de fleste av de teknologisk viktige. Gene­ relt er de tette, harde og har høyt smeltepunkt. De har en elektronstruktur med mange løst bundne, uparrede d-eletroner, som er grunnla­ get for metallenes kjemiske egenskaper. De vi­ ser mange forskjellige valenstrinn, danner sta­ bile, komplekse ligander, er som regel fargede og paramagnetiske, og er generelt gode kataly­ satorer. Overgangsgrunnstoffene danner man­ ge stabile organiske metallforbindelser, såvel som karbonyler (forbindelser der karbonmonoksid, CO, opptrer som en ligand) med spesi­ elt stabil «push-pull»-binding. Andre og tredje rekke av overgangsgrunnstoffene er mindre reaktive enn første rekke og stabile i høyere va­ lenstrinn. (Se plansje 21). Overjeg 4,20 I Freuds lære betyr overjeg omtrent det samme som samvittighet. Det utvikler seg i tre til fire­ årsalderen, ved at barnet gjennom foreldrenes påvirkning tar opp i seg sosialt akseptable tan­ ker og væremåter. (Se også Id; Jeget). Overkrysning 1, 8, 22 Utveksling av deler av arvestoffet mellom to homologe kromosomer. Det er en prosess som foregår under meiosen når kromosomene leg­ ger seg ved siden av hverandre. Prosessen gjør at variasjonsbredden i arvematerialet blir stør­ re. (Se også Rekombinasjon og plansje 19). Overlegenhetskompleks 4 Overvurdering av egne evner og muligheter. Det er vanligvis en forsvarsmekanisme for et mindreverdighetskompleks. Overvekt se Fedme Ovipare dyr 8 Dyr som formerer seg ved å legge egg. (Se også Vivipare og Ovovivipare dyr). Ovn 19 Innretning som kan produsere, kontrollere og

46

Ovovivipare dyr

utnytte varme. Varmen kan produseres ved å brenne et brennstoff (kull, olje eller gass), ved å konsentrere solvarmen, ved hjelp av elektri­ sitet eller atomenergi. Enkle, små ovner benyt­ tes til oppvarming av hus, mens industrien be­ nytter store ovner til varmebehandling av ulike metaller. Industriovnene er gjerne foret med ildfast sten. De kan også være vannkjølt. (Se også Elektrisk Industrievn; Masovn; Fisjon, kjerne; Metallurgi). Ovovivipare dyr 8 Dyr som beholder eggene inne i kroppen til avkommet er klekket ut. De føder derfor leven­ de unger. I motsetning til de vivipare dyrene er det ingen direkte tilknytning mellom moren og barnet, for eksempel i form av en morkake, som tilfører barnet næring. Ungen får i stedet næring fra egget. Hos noen arter tar riktignok avkommet også til seg næring ved å spise cel­ ler fra morens reproduksjonskanal eller spise sine søsken. (Se også Vivipare dyr). Ovulasjon se Menstruasjon Ovum 7,8 Eggcellen hos dyr som formerer seg seksuelt. (Se plansjene 19, 10). Ozon (O3) 8, 12,19 Treatomig allotrop av oksygen, en blå gass med stikkende lukt. Ozon er et kraftig oksidasjonsmiddel og danner ozonider med alkener. Det nedbrytes raskt ved temperaturer på over

100 °C. Ozon framstilles ved å utsette oksygen for elektriske høyspentutladninger. Det brukes til å drepe smittestoffer, til bleking, til å fjærne ubehagelig lukt fra matvarer, og til desinfise­ ring av vann. (Se Allotropi). Ozon er en av gassene som bidrar til moder­ ne luftforurensingsproblemer. En del frigjøres ved industrielle prosesser, men det meste dan­ nes ved sollysets påvirkning av eksos fra biler, der det skjer en reaksjon mellom nitrogenoksider og hydrokarboner. Det viser seg at selv i små mengder framkaller ozon bronkiale spasmer hos asmatikere, og hemmer veksten av planter. I den øvre atmosfæren har ozon imidlertid en betydningsfull funksjon. Der finnes det et ozonlag som er dannet ved ultrafiolett stråling på oksygen. Dette laget beskytter jorden mot solens ultrafiolette stråler. Ozonlaget er en vik­ tig stabilisator for klimaet. I 1970-årene erkjen­ te kjemikere at langlivete kjemikalier og gasser som frigjøres til atmosfæren, kan ødelegge ozonlaget og forårsake en økning av den ultra­ fiolette strålingen som når jordens overflate. Noen sporgasser fra industrielle prosesser og klorfluorkarboner (KFK-gasser) som brukes som drivgasser i sprayflasker og i kjøleskap, er sannsynligvis årsaken til denne nedbrytnin­ gen. Når KFK-gasser som det har blitt fokusert mest på, nedbrytes, frigis klor og det er dette

som ødelegger ozon. Graden av ødeleggelsen er enorm i forhold til mengden av forurensing fordi en kjedereaksjon kan settes igang med ett enkelt KFK-molekyl. Dette resulterer i øde­ leggelse av hundretusener av ozonmolekyler. Huller i ozonlaget over Antarktis ble først kon­ statert i 1984. Bortsett fra den sannsynlige kli­ matiske effekten av økt ultrafiolett stråling, er det også økt risiko for hudkreft hos befolknin­ gen. Aktiviteter for å begrense utslippet av KFK-gasser begynte i USA i 1980-årene med forbud mot å bruke stoffet i spraybokser. En generell internasjonal avtale om begrensning av KFK-produksjon ble undertegnet i 1987 un­ der FNs miljøprogram. Til tross for disse foran­ staltningene ventes det at nivået i atmosfæren vil stige i adskillige årtier framover, fordi de allerede produserte KFK-stoffene (for eksempel i kjøleskap) langsomt frigjørers. Noen miljøforkjempere tror at et totalt forbud er nødvendig for å forebygge ytterligere ødeleggelser. De ut­ trykker bekymring for den økte levestandarden i utviklingsland - det medfører nemlig flere kjøleskap - og dermed en kolossal potensiell trussel mot ozonlaget. En mulig løsning på problemet er å finne alternative kjemikalier som enten ikke frigjør klor eller frigjør det ras­ kere, før det når den øvre atmosfæren. Noen slike alternativer er allerede tilgjengelig, men de er dyrere å framstille.

47

Pacemaker se Protetikk Pagets bensykdom 4 Betennelse i benvev med tap av kalsium, og deformitetsutvikling. Tilstanden ligner engelsk syke. Pahoehoe se Lava Palade, Georg Emil (f. 1912) 16 Rumenskfødt amerikansk cellebiolog. Sammen med A. Claude og C. de Duve mottok han no­ belprisen i fysiologi og medisin for 1974 for deres forskning i cellenes oppbygning. Pallade oppdaget hensikten med de små legemene i cellecytoplasmaet som nå kalles ribosomer. Palearktiske region 11 En av de seks dyregeografiske regionene. Den omfatter Eurasia, eksklusive Sør-Asia, og en smal stripe av Nord-Afrika. Paleobotanikk se Paleontologi Paleocen 3 Den første epoken i tertiær, for cirka 55-65 millioner år siden. Paleogeografi 3 Del av geologien som omfatter studier av geo­ grafiske forhold i tidligere geologisk tid. Spesi­ elt arbeidet med fordeling av land og hav, og kontinentenes posisjoner på jordoverflaten har hatt stor betydning, blant annet for utvikling av platetektonikken. Paleografisk informasjon framstilles på kart av forskjellig slag. Paleoklimatologi 3 Del av geologien, læren om klimaforholdene i geologisk fortid, basert på studier av fossiler og sedimenter. Paleomagnetisme 3 Studiet av forandringene i jordas magnetfelt gjennom geologisk tid. Undersøkelser av berg­ arter som inneholder jernholdige mineraler, (hematitt og magnetitt) er en viktig del av ar­ beidet. Reversering av magnetfeltet og beve­ gelsene til de magnetiske polene på jorden kan kartlegges og gi verdifull informasjon om kon­ tinentenes forflytninger. Paleontologi 3, 6 Studiet av etterlevninger av tidligere tiders le­ vende organismer. Feltet blir delt inn i paleo­ botanikk og paleozoologi som omhandler hen­ holdsvis planter og dyr. Slike studier er viktige for stratigrafi og gir verdifull informasjon for teorier omkring evolusjon og kontinental drift. (Se også Fossiler; Paleoklimatologi; Karbon-14datering). Paleozoikum 3 Den første æra i fanerozoikum, av og til delt i to under-æraer: nedre paleozoikum fra cirka 408-590 millioner år siden, som består av pe­ riodene kambrium, ordovicium og silur, og øv­ re paleozoikum fra cirka 248-408 millioner år siden, som omfatter periodene devon, karbon og perm. (Se plansje 11). Palladium (Pd) 14 Hvitt, bløtt, seigt metall i platinagruppen. Ut­ over den generelle bruk av disse metaller, bru­ kes palladium til tannfyllingsmateriale og an­ dre legeringer. Det absorberer 900 ganger sitt eget volum av hydrogen, danner metalliske

hydrider og fordi det er gjennomtrengelig for hydrogen ved høye temperaturer, brukes det til rensing av hydrogen. MM 106,4, sp 1554 °C, kpt 3000 °C, d 11,97 (0 °C). (Se plansje 21). Pallas, Peter Simon (1741-1811) 13 Tysk naturforsker, kjent for sin ekspedisjon til Sibir, hvor han var i seks år og samlet levende og fossile planter og dyr. Om dette har han skrevet et verk i tre bind Palmer, Daniel David (1845-1913) Kanadiskfødt amerikaner, kiropraktikkens grunnlegger (1895). Palmitinsyre (C]5H31COOH) 15 Karboksylsyre der glyserylesteren er hoved­ komponenten i fett. Palmitiatere brukes i så­ per. Palomar-observatoriene se Hale-observatoriene Palynologi 6 Studiet av fossilt pollen og fossile sporer. Disse strukturene er forholdsvis motstandsdyktige mot nedbrytning. Pollenanalyser brukes derfor til å rekonstruere floraen og klimatiske forhold i tidligere tider. Pandemi se Epidemi Pangea 3 Det første superkontinentet som senere delte seg og dannet Laurasia på den nordlige halv­ kule og Gondwana på den sørlige. Senere delte disse seg på ny og dannet moderne tiders kon­ tinenter. (Se Platetektonikk). Pankreas se Bukspyttkjertelen Panserpadder 6 En utdødd orden av amfibier. De levde fra kar­ bon- til triasperioden for omlag 213-360 mil­ lioner år siden. Noen var store, opptil fem me­ ter lange. Alle hadde tenner. Det er tennene som har gitt dem det latinske navnet labyrintodonter, ettersom de har et sterkt foldet møn­ ster, og direkte oversatt betyr navnet «labyrinttenner». Pantotensyre se Vitaminer Papegøyesyke se Ornitose Paracelsus, Philippus Aureolus 13 (1493-1541) Sveitsisk alkymist og lege som prøvde å etable­ re en forbindelse mellom alkymi og legekun­ sten. Han var født Theophrastus Bombast von Hohenheim, men tok navnet Paracelsus. Parafiner se Alkaner Parallakse 1 Forskjell i observasjonsretningen til et objekt på grunn av forskjellige observasjonssteder. Parallaksen til nære gjenstander kan obser­ veres ved at man vekselvis ser med det ene og det andre øyet. En nær gjenstand ser da ut til å bevege seg i forhold til fjernere gjen­ stander. Hjernen kopler bildene fra begge øy­ nene og framkaller stereoskopisk syn (dybdesyn). Dersom lengden og retningen mellom to observasjonspunkter er kjent, kan man ved hjelp av parallaksen beregne avstanden til ob­ jektet. I astronomien defineres parallaksen til en stjerne, som halvparten av den største vinkelforskyvningen som observeres fra jorden i løpet av et år. Paralyse 4 Fullstendig lammelse av muskulatur. Det inne­ bærer manglende evne til å bevege et lem, del av et lem eller enkelte muskler. Paralyse av åndedrettsmuskulaturen, svelgmuskulaturen eller stemmebåndene er spesielt alvorlig. Årsa­ kene omfatter sykdommer i hjernen (hjerne­ slag, svulst), ryggmargen (poliomyelitt), nerverøttene (skiveprolaps), det perifere nervesyste­ met (nevritt), overgangen mellom nerver og muskler (myasthenia gravis) og selve muskula­ turen (muskeldystrofi). Paralyse kan også skyl­ des forstyrrelser i elektrolyttnivået i blodet. Paramagnetisme 14 En svak magnetisering av et materiale i den samme retningen som det pålagte magnetfel­ tet. Den er vanligvis sterkere enn diamagnetis-

me, og effekten varierer inverst med tempera­ turen. Den har sin årsak i den delvise linjering av indre elektriske dipoler, eller elektriske dipoler som skyldes elektronbanen. Paranoia 4, 20 Psykose som karakteriseres av storhetsfølelse og vrangforestillinger om å være forfulgt («for­ følgelsesvanvidd»), ofte ledsaget av hallusina­ sjoner. Virkelighetsoppfatningen kan være er­ stattet av logisk systematiserte vrangforestillin­ ger. (Se også Sinnslidelser; Schizofreni). Paraplegi 4 Lammelse av muskulaturen i nedre deler av kroppen og bena, spesielt leggene. Årsaken er ofte en skade av ryggmargen. Parapsykologi 17 Studiefelt som er opptatt av vitenskapelig vur­ dering av to områder, nemlig oversanselige fe­ nomener og mulighetene for liv etter døden, reinkarnasjon og lignende. Mulighetene for å kommunisere med de døde (spiritisme) hører inn under sistnevnte. Testresultatene varierer fra ufullstendige til utelukkende negative. I begge tilfeller hevder de «troende» at slike fe­ nomener ikke lar seg utforske vitenskapelig. Ved spiritisme påstås det at kommunikasjon skjer under de såkalte seansene, der en person (mediet) får kontakt med de dødes sjeler under trance. De store forskjellene i forklaringer som blir gitt om åndeverdenen, har ført til at hele feltet blir betraktet med skepsis. Svindel har både vært mistenkt og påvist. Parasitt 7, 8, 11, 12 En organisme som i deler av, eller hele, sin livssyklus er avhengig av, og tar næring fra, en annen organisme. Det er ikke noe klart skil­ le mellom parasitter og kommensalister på den ene siden og parasitter og predatorer (rovdyr) på den andre. Parasitter er i motsetning til kommensalister som regel en belastning for verten, men i varierende grad. Parasittene er dessuten vesentlig mindre enn verten og har en høyere reproduksjonsrate, i motsetning til rovdyr. Parasitten dreper heller ikke nødven­ digvis sitt bytte. Vi finner parasitter innen de aller fleste ho­ vedgruppene av levende organismer. Blant vir­ veldyrene er det få. De viktigste parasittene finner vi blant virus, bakterier, protozoer, flat­ orm og rundormer. Studiet av parasittiske or­ mer kalles helmintologi. Blodsugende insekter som mygg, tsetsefluer og lus, er også farlige parasitter for mennesket, først og fremst fordi de overfører andre parasitter. Parasitter som lever inne i en annen organis­ me kaller vi endoparasitter, og de som lever på utsiden (f.eks. lus og lopper) kaller vi ektoparasitter. (Se også Kommensalisme og Rugeparasitter). Parasittsykdommer 4, 20 Infestasjoner eller infeksjoner med parasitter. Brukes vanligvis om ikke-bakterielle og ikkevirale smittestoffer, som protozoer og innvollsormer. Vanlige eksempler er malaria, kalaazar, trypanosomiasis, Chagas' sykdom, filariasis, bilharzia, toxoplasmose, amøbesykdommer og bendelorm. Manifestasjonene kan avhenge av parasittenes livssyklus. Dyr eller insekter som vektorer er vanlig. Parasympatiske nervesystem se Nervesystemet Parese 4 Ufullstendig muskellammelse, til forskjell fra paralyse, som er fullstendig lammelse. Parese kan skyldes sykdommer i hjernen, ryggmar­ gen, det perifere nervesystem eller musklene. Paritet 14 En fysisk egenskap ved en bølgefunksjon i kvantemekanikken. Den fastslår bølgefunksjonens oppførsel når dens rom-koordinater sam­ tidig reflekteres gjennom origo. Hvis bølgefunksjonen har like-paritet, vil den være ufor­ andret når fortegnet på koordinatene blir for-

48

Parkinsonisme

andret. Hvis den har odde-paritet, vil fortegnet på bølgefunksjonen forandres. Pariteten har ingen betydning i den klassiske fysikken, men kommer fra rommets symmetri. Sterke og elek­ tromagnetiske vekselvirkninger bevarer parite­ ten fordi de er styrt av fysiske lover som ikke skiller mellom høyre og venstre koordinatsys­ temer. Dette gjelder i naturen når et objekt og dets speilbilde er like sannsynlige. Paritet blir ikke bevart i svake vekselvirkninger. (Se Bølgemekanikk). Parkinsonisme 4, 20 En gruppe sykdommer som oftest opptrer hos eldre, forårsaket av sykdom i hjernens basalganglier. Den karakteriseres av muskelstivhet, uttrykksløst ansikt, framlutende holdning, trip­ pende, langsomt ganglag og skjelvinger under hvile. I de fleste tilfellene er den mentale kapa­ siteten bevart. Parkinsons sykdom er den mest vanlige typen. Parotitt 4 Betennelse i spyttkjertlene. Kusma er en epide­ misk form for parotitt. Gjennomgått kusma gir livslang immunitet. Parringslek 11 Ritualisert atferd hos dyr som fører til parring. Formålet med atferden er å forberede partne­ ren, slik at begge individer kommer i en riktig fysiologisk og hormonell situasjon. Hos territoriedannende dyr er det også et poeng å bli kvitt den naturlige motvilje mot andre. Parringsleken forsikrer dyrene om at partneren er av rik­ tig art, og eventuelt om han eller hun er et sterkt og meget levedyktig individ. For eksem­ pel bringer mange hannfugler mat til hunnene for å vise at de er istand til å skaffe føde for avkommet. En del arter bruker elementer fra parringsleken for å opprettholde parbinding. Utviklingen av parringslek er et eksempel på kjønnsseleksjon. Parsec 5 I astronomien betegner parsec avstanden fra observasjonsstedet til to legemer som ser ut til å ha en vinkelavstand på ett buesekund når de har en innbyrdes avstand på en astrono­ misk enhet. Opprinnelig definert som avstan­ den til en stjerne med parallellaksevinkel på 1" «minutter» sett fra jorden. Introdusert som en alternativ måleenhet til lysåret. Forkortes pc. 1 pc = 3,258 lysår = 206 265 A.E. Partenogenese 8 Utvikling av et nytt individ uten at egget er befruktet. Det er en avart av seksuell formering som gjør hunnen i stand til å lage avkom uten tilstedeværelse av en hann. Vi finner parteno­ genese hos mange planter (prestekrage) og in­ sekter (bladlus). Blant høyerestående dyr fin­ ner vi fenomenet hos fisk og øgler. Enkelte ar­ ter er i stand til å formere seg både ved be­ fruktning og ved partenogenese, andre har til­ synelatende ingen alternativer. Partikkelakselerator 14 Utstyr som i forskningen på atomer blir brukt til å akselerere elementærpartikler til høye has­ tigheter. Partiklenes kraft blir målt i bevegel­ sesenergien de blir gitt. Enheten er elektronvolt (eV). Lineære akseleratorer bruker elektrostatiske og elektromagnetiske felt for å akselerere par­ tiklene i en rett linje, men man oppnår høyere energier ved å føre partiklene rundt i en spiral eller en sirkelbane (Se Syklotron; Synkrosyklotron; Synkrotron og plansje 8). Partåede hovdyr 7 En orden av pattedyr som omfatter flodhester, kameler, hjort, giraffer, antiloper, kuer, mos­ kus, sauer, geiter og griser. Alle har enten to eller fire tær på en fot, noe som opprinnelig ble utviklet for å løpe fort. Mange av dyrene er drøvtyggere. (Se også Upartåede hovdyr). Pascal (Pa) 14 Sl-enheten for trykk. Definert som virkningen av en kraft på en newton pr. kvadratmeter.

Pascals lov 14 I hydrostatikken mener man med Pascals lov den loven som sier at i et lukket væskelegeme vil det trykket som skyldes ytre krefter, overfø­ res likt i alle retninger med uforandret styrke. Dette trykket virker 90° på overflaten av væskebeholderen. Passat 3 En vedvarende, varm, fuktig vind som blåser vestover mot ekvator fra høytrykkssonene ved 30° nordlig og sørlig bredde mot de ekvatoria­ le stillevindsbeltene. Den kalles nordøst-passaten på den nordlige halvkule og sørøst-passaten på den sørlige halvkule. De er sterkere, og forskjøvet mot ekvator om vinteren. Passer 9 Innretning som benyttes til måling. Enkle pas­ sere består av to metallben som er festet sam­ men med og kan dreies rundt en skrue i den ene enden. De frie endene kan trekkes sam­ men for å måle ytre dimensjoner eller skyves fra hverandre for å måle indre dimensjoner. Vanligvis er passeren utstyrt med en måle­ stokk. Vernierpasseren minner om skyvelæret og er utstyrt med en fininnstillingsskala. Pasteur, Louis (1822-1895) 16 Fransk mikrobiolog og kjemiker. Gjennom sine tidlige, banebrytende studier av stereokjemi oppdaget han optiske isomerer. Han konsen­ trerte så oppmerksomheten om fermentering, der han påviste mikroorganismenes rolle. Han utviklet pasteurisering; en metode for å hindre øl og vin i å surne, og motbeviste gjennom eksperimenter teorien om spontan generasjon. I sin bakterieteori om sykdom hevdet han at sykdommer spres gjennom bakterier, og han reddet mange liv ved å fremme bruken av ste­ rilisert medisinsk utstyr. Da han forsket på miltbrann blant kveg og sau, utviklet han en vaksineringsform ganske forskjellig fra Jenners: Han oppdaget at injeksjoner med døde miltbrannbakterier førte til framtidig immunitet overfor sykdommen. Da han behandlet rabies på samme måte, konkluderte han med at syk­ dommen skyldtes en bakterie som var for liten til å kunnes ses; et virus. Pasteur-instituttet ble grunnlagt i 1888 for å lede kampen mot rabies. Patina 14 Det ettertraktete overflatelaget av korrosjonsprodukter dannet ved kjemisk påvirkning av metaller, spesielt det grønne irret på kobber og bronse. Patogen 17 En mikroorganisme som forårsaker sykdom. Økologisk sett er et patogen en liten parasitt. Selv om endoparasittene i prinsippet lever på samme måte som patogenen, skiller vi mellom de to gruppene ved at vi stort sett forbeholder ordet parasitt litt større, flercellede organismer. Patologi 17 Læren om sykdommer. Ved obduksjoner øn­ sker man å finne fram til sykdomsårsakene og forklaringer på sykdommenes uttrykksformer. Vevslære (histologi) hører også inn under dette feltet. Undersøkelser av biopsier og kirurgiske preparater kan gi verdifull behandlingsrettledning. Det har vært sagt at patologien er det samme for medisinen som anatomien er for fy­ siologien. Pattedyr 7, 8 En klasse av virveldyr som skiller seg ut ved evnen til å gi avkommet næring i form av melk fra melkekjertler, og fordi de har hår på krop­ pen. Dessuten er de homeoterme, i likhet med fuglene. Vi deler pattedyrene inn i tre grupper: Monotremata, pungdyr og Eutheria (morkakepattedyr). Den første gruppen omfatter dyr som legger egg. De ligner trolig på pattedyre­ nes tidlige felles forfedre som utviklet seg fra egg-leggende krypdyr. De to sistnevnte grup­ pene utgjøres av de «moderne» pattedyrene. Alle de dyrene som tilhører disse gruppene fø­ der levende unger. Pungdyr og Eutheria har

antagelig utviklet seg parallelt på grunn av geografisk isolasjon, helt fra pattedyrenes tidli­ ge historie. (Se Homeoterm og plansje 7). Pattedyrlignende krypdyr 6, 7 Nå utdødde virveldyr som levde i perm- og triasperiodene for 213-286 millioner år siden. Vi finner pattedyrenes forgjengere i denne gruppen. Enkelte arter var store planteetere, men de som ga opphav til pattedyrene var små rovdyr. Man har funnet fossiler som viser hele utviklingen fra krypdyr til pattedyr. Pauling, Linus Carl (f. 1901) 16 Amerikansk kjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1954 for sitt arbeid med kjemisk binding og Nobels fredspris 1962 for hans støt­ te til unilateral kjernefysisk nedrustning. (Se også Elektronegativitet). Pauli, Wolfgang (1900-1958) 16 Fysiker født i Østerrike. Han fikk nobelprisen i fysikk for sin oppdagelse av Paulis eksklusjonsprinsipp; at to identiske partikler ikke kan være i samme kvantemekaniske tilstand. Pauliprinsippet gjelder for partikler med halvtallig spinn (fermioner), men ikke for partikler med heltallig spinn (bosoner). Pavlov, Ivan Petrovitsj (1849-1936) 16 Russisk fysiolog; best kjent for sitt arbeid med betingede reflekser. I en lang periode ringte han med jevne mellomrom i en klokke like før han foret hunder, og fant at de etter hvert siklet så snart de hørte klokken, selv om det ikke var mat underveis. Han studerte også for­ døyelsessystemets fysiologi, og for dette arbei­ det mottok han nobelprisen i fysiologi og me­ disin for 1904. Peck (pk) Mengdeenhet for tørre substanser, tilsvarer 8 quarts eller 8,81 liter (amerikansk målesystem), eller 2 gallons eller 9,9092 liter (britisk måle­ system). Pedersen, Charles (f. 1904) 16 Amerikansk forsker, født i Korea. Han fikk no­ belprisen i kjemi i 1987 sammen med Donald Cram og Jean-Marie Lehn for studiet av mole­ kylær gjenkjennelse (vert-gjest-kjemi). Dette har skapt nye forskningsområder i medisin, materialteknologi og biologi. Pediatri 17 Læren om barnesykdommer. Dette medisinske fagfeltet begynner med pleie og behandling av nyfødte. For tidlig fødte har spesielt behov for intensiv oppfølging med tanke på tilpasningen til livet utenfor livmoren. Det er også viktig å oppdage og behandle medfødte lidelser, der strukturelle eller funksjonelle defekter har oppstått som følge av arvelige sykdommer (f.eks. Downs syndrom). Det samme gjelder sykdom som er oppstått i fosterlivet (f.eks. ryggmargsbrokk). For øvrig omfatter det pediatriske fagfeltet infeksjonssykdommer, vekstforstyrrelser, psykisk utviklingshemning, sukker­ syke, astma og epilepsi. Pedomorfose se Neoteni Pegasus 5 Den bevingede hest, et stort stjernebilde på den nordlige himmelhvelvkule. Den såkalte Pegasusfirkanten, med fire stjerner, er lett å kjenne igjen på himmelen. Pegasus inneholder den kuleformede stjernehopen M15. Pegmatitt 3 Svært grovkornet eruptiv eller metamorf berg­ art dannet ved langsom krystallisering av en smelte rik på volatiler (flyktige forbindelser). Pegmatitter har som oftest tilnærmet granittisk sammensetning, men kan inneholde sjeldne mineraler som for eksempel edelstener og sjeldne jordarters elementer. Peileapparat, Peileantenne 9 Innretning for å finne retningen på innkom­ mende radiosignaler, vanligvis en antenne som beveges inntil den har fanget opp de sterkeste radiosignalene. Gjøres dette fra to forskjellige posisjoner er det mulig å finne ut hvor sende-

Permittivitet

ren er plassert. Radiokompasset, som benyttes ved navigering til sjøs og i luften, er et slikt peileapparat. Posisjonen beregnes ved å finne retningen på radiosignalene fra to eller flere sendere (jordstasjoner). Pektin 15 Polysakkarid som finnes i plantemateriale. Det kan danne en tykk gelé med sterk, sur sukkerløsning og har en utstrakt bruk i matvareindustrien som tykningsmiddel i geleer og syltetøy. Utvinnes kommersielt fra sitrus- og epleavfall etter saftproduksjon. Pellagra 4 Sykdom på grunn av nikotinsyremangel (B-vitamin). Pellagra opptrer ofte i befolkninger hvor kostholdet er basert på mais og hirse. En karakteristisk betennelse i huden ligner til å begynne med på solforbrenning. Senere blir huden fortykket, skjellet og pigmentert, i til­ legg til at slimhinnene rammes (sår tunge, dia­ ré). I det videre forløpet forekommer forvir­ ring, delirium, hallusinasjoner og demens. Pels 7, 8 Det ytre, isolerende lag av hår hos pattedyr. Peltiereffekt 14 Oppvarmings- eller avkjølingseffekten som oppstår når det sendes strøm over kontakt­ punktet mellom to metaller i en krets. Effekten har sitt navn etter den franske vitenskapsman­ nen Jean Charles Athanase Peltier, som oppda­ get effekten i 1834. (Se også Termoelement). Pendel 9, 14 Innretning montert på en horisontal akse slik at den kan svinge under påvirkning av gravita­ sjonskreftene. Pendelen finnes i mange varian­ ter (Katers og Foucaults pendel). Den vanligste er et lodd som henger i en tynn stav eller snor. En ideell pendel er en pendel med et oppheng med lengde I, neglisjerbar vekt og med vekten av loddet konsentrert i ett punkt. Med lite pendelutslag gir den ideelle pendelen en enkel, harmonisk bevegelse. Tiden T som et komplett utslag tar, er gitt med formelen T = 2ir}/T/g. Den avhenger kun av lengden på pendelen og den lokale gravitasjonskraften, g. Ved små ut­ slag har vanlige pendler tilnærmet denne atfer­ den. De benyttes til å måle den absolutte ver­ dien av g, og den geografiske variasjonen av denne. Pendelen benyttes også som kontrollelement i klokker. Penicillin se Antibiotika Penis 1 Det mannlige kjønnsorganet. Foruten å føre sæd og spermier inn i kvinnens skjede og liv­ mor, leder urinrøret også urin fra urinblæren. Penis består av bindevev og spesialiserte blod­ årer. Ved seksuell opphisselse fylles disse med blod, og penis reiser seg og blir stiv. Ved sam­ leie overføres sæd til kvinnen under ejakulasjonen. (Se plansje 10). Pennsylvanium (Karbon) 3 En periode i paleozoikum, den siste halvparten av karbon, fra cirka 286-320 millioner år siden. (Se plansje 11). Pentlanditt 3 Et sulfidmineral, jernog nikkelsulfid ((FeNi)9Sg). Pentlanditt har en bronseaktig far­ ge, metallisk glans og er en viktig nikkelmalm. Det finnes vanligvis sammen med magnetkis. En av de viktigste forekomstene ligger ved Sudbury i Canada. Penumbra se Skygge Peptid 8, 15, 22 Forbindelse som inneholder to eller flere ami­ nosyrer der aminogruppen (-NH2) i den ene syren er bundet til karboksylgruppen (-COOH) i den andre. Kjeden -NH-CO- kalles peptideller amidbinding. Peptider som inneholder to aminosyrer kalles dipeptider, de med tre, tripeptider og så videre. De med mange enheter er polypeptider eller proteiner. Det er ingen klar skillelinje mellom polypep­ tider eller peptider og proteiner, men uttrykket

protein brukes vanligvis om funksjonelle, langkjedete molekyler. Betegnelsen polypeptid el­ ler peptid brukes om de individuelle kjedene i proteiner som inneholder to eller flere adskil­ te kjeder (dimerer, oligomerer), om delvis syntetiserte kjeder og om nedbrytningsprodukter av proteiner. Hormoner, som insulin, blir av og til omtalt som peptidhormoner, siden de be­ står av relativt korte kjeder. (Se plansje 12). Perenne 8 Betegnelse på planter som er i stand til å over­ leve fra det ene året til det andre. Hos flerårige urter kaller vi den delen av planten som over­ lever vinteren (løken, roten, rotknollen), for perenneringsorganet. Peridot se Olivin Peridotitt 3 Mørk, ultramafisk, eruptiv bergart, bestående hovedsakelig av olivin med noe pyroksen og amfibol. Den nedbrytes til serpentin. Noen forekomster inneholder betydelige mengder krom, platina eller diamanter. Perikard se Hjerteposen Perikarditt 4 Betennelse i hjerteposen. Periodiske system 14 Tabell over grunnstoffene ordnet etter atomnumrene, arrangert i rader og kolonner for å illustrere periodiske likheter og tendenser i fy­ siske og kjemiske egenskaper. Denne typen klassifisering av grunnstoffer begynte tidlig på 1800-tallet da Johann Wolfgang Dbbereiner (1780-1849) oppdaget «triader» av grunnstoffer som ligner hverandre (f. eks. kalsium, stronti­ um, barium), og der atomvektene var aritme­ tisk stigende. I 1860-årene, da mange flere grunnstoffer ble kjent og deres atomvekter be­ stemt, oppdaget John Alexander Reina Newlands (1838-1898) at grunnstoffer med be­ stemte egenskaper dukket opp i intervaller på åtte - hans «lov om oktaver» - i en rekke ord­ net etter atomvekter. I 1869 publiserte Mendelejev det første, nesten komplette periodiske systemet basert på sin oppdagelse av at grunn­ stoffenes egenskaper varierte periodisk med atomvekten. Det var huller i tabellen tilsvaren­ de de grunnstoffene som dengang var ukjent, men Mendelejev forutsa stoffenes egenskaper med bemerkelsesverdig sikkerhet. Moderne forståelse av atomstrukturen har vist at antallet og arrangementet av elektronene i atomet er grunnlaget for periodisiteten av egenskapene, slik at atomnummer snarere enn atomvekten er grunnlaget for ordningen. Hver rad eller pe­ riode av tabellen tilsvarer varierende oppfyl­ ling av elektroner i det ytterste elektronskallet, slik at antallet elektroner i periodene er 2, 8, 8, 18, 18, 32, 32. (Det er n2 -orbitaler i det n-te skallet). Grunnstoffene er arrangert i lodd­ rette kolonner eller grupper som inneholder grunnstoffer med lignende atomstruktur og egenskaper, med regelmessig utvikling av egenskapene ned gjennom hver gruppe. Ho­ vedgruppene nummereres I-IIA og IIIB—VIIIB, og overgangsgrunnstoffene har nummerne IIIA-VIIIA, VIII, IB OG HB. Slik regnes lantanidene og aktinidene som innskuddserier under gruppe IIIB. I VITENSKAPENS VERDEN har vi tidligere anvendt et annet system: De lange gruppene med medlemmer i de første tre korte periodene ble kalt hovedgrupper, vanligvis nummerert IA - VIIA og VIIA for edelgassene. Gruppen VIIA har også vært betegnet som gruppe 0 i andre systemer. De resterende gruppene, overgangs­ grunnstoffene, er nummerert IIIB - VIIIB (VIIIB er en trippelgruppe), IB og IIB. Den karakteristiske valensen for hver grup­ pe svarer til dens nummer N eller til (8-N) for noen ikke-metaller. To rekker med 14 grunn­ stoffer i hver, lantanidene og aktinidene, dan­ ner en hyper-overgangsblokk der de indre forbitalene blir fylt. Stoffene har egenskaper

49

som ligner hverandre, og de regnes vanligvis med i gruppe HIA. (Se også Overgangsgrunnstoffer; Atom og plansje 21). Periodonti 4, 17 Gren innenfor odontologien som beskjeftiger seg med strukturene i kjeven som tennene fes­ ter seg i. Periskop 10 Optisk instrument som gjør at en observatør kan se på omgivelsene langs en parallellforskjøvet akse, for eksempel fra et lukket, godt beskyttet og nedsenket skjul. Det enkle peri­ skopet består av to parallelle, reflekterende overflater (prismer eller speil). Dette benyttes i kombinasjon med et teleskopsikte blant annet i stridsvogner. Undervannsperiskop har gjerne flere linser i et rør som kan roteres og heves eller senkes. De er gjerne utstyrt med et trådkryss som sikteanordning og en avstandsmå­ ler. Peristaltikk 1 De bevegelsene i fordøyelseskanalen som gjør at maten blir blandet, knadd og ført nedover i kanalen. Bevegelsene forårsakes av muskler rundt tarmene som igjen er styrt av det auto­ nome nervesystemet. Vi bruker det samme be­ grepet om meitemarkens bevegelse, der enkel­ te ledd forlenger seg eller trekker seg sammen slik at dyret blir dyttet framover. (Se plansje 9). Peritoneum se Bukhinnen Peritonitt se Bukhinnebetennelse Peritonsillær abscess 4 Akutt komplikasjon ved betennelse i halsmandelen. Det dannes puss som samler seg i en abscess. Symptomene er spasme i kjevemuskulaturen, feber og sterke smerter. Tilstanden forekommer sjelden i våre dager. Perkin, William Henry (1838-1907) 16 Engelsk kjemiker som i 1856 oppdaget magenta, den første syntetiske fargen. Da var han elev hos von Hoffmann. Han produserte den og andre farger til 1874, og deretter brukte han sine siste år til forskning. I 1808 syntetiserte han kumarin, den første syntetiske parfymen. Perkloretylen (tetrakloreten) 15 Ikke-brennbart hydrokarbon som har bred an­ vendelse til tørr-rensing og til industriell avfetting. MM 165,83, sp -19 °C, kpt 121 °C. Perm 3 Den siste perioden i paleozoikum, fra cirka 246 -286 millioner år siden. (Se plansje 11). Permafrost 3 Tele eller frost i bakken året rundt. Permafrost forekommer typisk i de flate områdene i Sibir (tundra) og i andre polare strøk, for eksempel på Svalbard. Enkelte steder kan telen gå så dypt som til 60 meter. Om sommeren tiner de øverste par meterne, og på grunn av isen len­ ger ned kan overflatevannet ikke dreneres vekk. Områdene blir svært bløte og tildels uframkommelige om sommeren. Permalloy 14 Legering av jern og nikkel, ofte med 5 prosent molybden. Det har en svært høy magnetisk permeabiltet og brukes i transformatorer. Permeabilitet g 14 Forholdet mellom den elektromagnetiske in­ duksjonen i et stoff og magnetfeltet som er år­ saken til den. Diamagnetiske og paramagnetiske stoffer har permeabilitet som er litt mindre eller litt større enn verdien for det tomme rom (g0 = 4å.lO'7H/m). Ferromagneter har en per­ meabilitet som er tusen ganger større enn det­ te. Permittivitet (e) 14 En proporsjonalitetskonstant mellom en elek­ trisk ladning og det elektriske feltet som stråler ut fra ladningen. Faktoren som den overstiger verdien for det tomme rom med, e0 = 8,85xlO'12F/m, kalles den relative permit­ tivitet, eller stoffets dielektrisitetskonstant.

50

21. PERIODISKE SYSTEM s blokk

Hvis grunnstoffene ordnes etter stigende atom tall, finner man overraskende korrelasjoner mellom deres kjemiske og fysiske egenskaper. Grunnstoff med lignende egenskaper finnes med bestemte intervaller i atomtallet. Det er laget et system som viser disse likhetene. I det periodiske system er grunnstoffene delt i horisontale perioder og vertikale grupper. Stoffer i samme gruppe er meget like hverandre. Gjennom periodene forandrer egenskapene seg systematisk. Systemet har gitt kjemikerne muligheten til å forutsi eksistensen av nye grunnstoffer. ▼ Grunnstoffer arrangert etter atomtall gjentar egenskaper som ioniseringsenergi - den energi som trengs for a rive løs de ytre elektronene fra et atom. Noen grunnstoffer holder meget godt på elektronene, spesielt hvis skallene er fulle. Kurven nedenfor har topper som tilsvarer edelgassene i gruppe 18. Grunnstoffene i s-blokkens gruppe 1 slipper lett sitt ene elektron, og befinner seg derfor i de laveste nivåene.

▼ ▼ Elektronene befinner seg i skall rundt kjernen. Det indre skallet kan ha to elektroner, det neste åtte og så videre opp til 32 for det ytre. Innenfor disse finnes det underskall med 2, 6, 10 eller 14 elektroner med symboler s, p, d og f. Tabellen er bygd opp steg for steg ved å sette ett og ett elektron til atomet, fra kjernen og utover. Fullt skall gir atomer med stor kjemisk treghet, som f.eks. helium og neon.

Be Beryllium 9 01

Litium 6 94

12

11

2

Mg

Na

3s

19

2

K

4s

2 8 2

37

Rb

20

Ca

2 8 18

Sr

72

2 8 18 32

Hf Hafnium 178.49

2 8 18 32

73

W

2 Tantal 180.95

104

74

2 8 18 32 12 2 Wolfram 180.95

Ta

2 8 18 32 13 2 Rhenium 186.2

Re

5d

107

Lr Unq Unp Unh Uns

32 32 9 Lawrencium 2 (257)

La

Unnilquadium (261)

59 2 8 18 21 8 2 Praseodym 140 9

2 8 18 22

91

2

Ce Pr

89

2

58 8 18 20 8 2 Cerium 140.12

9 2 Lathan 138.91

90

2

2

Ac Th Pa

9 Actinium Actinium 2 (227)

Unnilhexium (263)

Unnilpontium (262)

10 10 Thorium Thorium 2 232.04

9 Protactium 2 (231)

60

61 2 8 18 23 8 2 Promethium (147)

6d

Unnilseptium (71

62 63 2 8 18 18 24 25 8 2 Samarium 2 Europium 150.35 151.96

Nd Pm Sm Eu

2 Neodym 144.24

93

U

99 Uran Uran 2 238.03

2

2

Np =Pu Am

99 Neptunium Neptunium 2 (237)

9 Plutonium 2 (242)

▼ Det er ganske lett å fastslå at et stoff er metall. Det er hardt, tett, blankt og gir fra seg et karakteristisk «pling» når man slår på det. Kjemikere derimot definerer et metall ved dets evne til å lede elektrisk strøm. Denne strømmen er elektroner som flyter fritt omkring som følge av de kjemiske bindingene i metaller. Noen grunnstoffer er halvledere som befinner seg i grensesjiktet mellom metaller og ikke-metaller.

Magnesium (12)

4d

Indre overgangsstoffer

57

Oppbygning av elektronbaner

43

2 8 18 13 2

106

105

3d

Technetium (98)

Molybden 95.94

Niob 92.91

Zirkonium 91.22

Lutetium 174.97

8 Radium 2 (226)

42

Zr I? Nb Mo Tc

Ba Lu

2 Barium 137.34

Mn Mangan 54.94

2 8 18 13

Yttrium 88.90

Cæsium 132.90

Krom 51.99

Vanadium 50.94

Titan 47.90

Scandium 44.96

38

8 13 2

Cr

V

2 Strontium 87.62

Rubidium 85.47

f-blokk

Natrium (11)

Overgangsstoffer

III A

Kalsium 40.08

Kalium 39.10

5s

d-blokk

Magnesium 24.31

Natrium 22.99

Francium (223)

Første ionisasjonsenergi (eV)

◄ s-blokken består av gruppe 1 (alkalimetallene) og gruppe 2 Qordalkalimetallene). Disse grunnstoffene er kjent for å være meget reaktive, og framstilles som rene metaller ved prossesser som krever mye energi. De har ett eller to ytre elektroner som de kan gi fra seg for å danne positive ioner, for eksempel Na* eller Ca2+. Det er slik de finnes i naturen, som salter.

9 Americium (243)

51 1 s-blokk

2

1

H

p-blokk

16'

2

Si

Al 28

27

2 8

8 18 2

Co Ni ?Cu Zn Nikkel 58.71

Kobolt 58.93

Jern 55.85

45

46

2 8 18 18

47

2

Ruthenium 101.07

Palladium 106.4

Rhodenium 102.90

2

2 8 18 32

åOs 14 2 Osmium 190.2

Pt

18 32 18

79

2

66

65

2

^Tl

5d 18 3 Talium 204.37

Dysprosium 162 50

2 Terbium 158.92

2

* RI/ sDK 9 Curium 2 (247)

2 8 18 32

Kjemisk symbol

Navn

-----

Relativ atommasse

67

68

2

9 Berkelium 2 (247)

2 Holmium

9 Einsteinium 2 (254)

70

69

2

Tm Yb

Erbium 167 26

2 Tholium 168.93

100

"Cf

Po 5 Vismut 208.98

4 Bly 207.19

5d _Orbital

97

27 ■ 9 Californium 2 (249)

Tellur 127.60

6 Polonium (210)

Kr

Nivå 4

Krypton 83.80

53

2 8 18 18

2 8 18 18 8

Xe

Nivå 5

Xenon 131.30

Jod 126.90

84

Pb

18 8

Brom 79.90

Selen 78.96

36

2

2 8 18 32 18 7 Astat (210)

At

2 8 18 32 18 8 Radon (222)

Rn

Nivå 6

2 Kvikksølv 200.59

Gd Tb Dy Ho Er

2 Godolinium 157.25

Arsen 74.92

Nivå 3

Argon 39.95

Klor 35.45

35

Antimon 121.75

Tinn 118.69

Elektronkonfigurasjon

1 Gull 196.97

Svovel 32.06

;Sn :Sb Te

In 81

80

2 8 18 32

Ar

Cl

50

49

Indium 114.82

Au Hg

Guil 196.97

=AU 64

4d

Kadmium 112.40

2

Platina 195.09

2 Iridium 192.2

Nøkkel

78

2 8 18 18 3

48

2 8 18 18 2

Sølv 107.87

Germanium 72.59

Gallium 69.72

Rh Pd =Ag Cd

flu

2 8 18 25

3d

Sink 65.37

Kobber 63.55

18

16

^Ga Ge ;As Se flr

30

29

s

Nivå 2

Neon 20.18

Fluor 18.99

Oksygen 15.99

32

31

12

10

9

Fosfor 30.97

Silisium 28.08

Aluminium 26.98

HB

Nitrogen

Karbon 12.01

2

Ne

0 13

IB

9

8“

Bor 10.81

VIII

Niv

Helium 4.002

Hydrogen 1.01

VI B

▼ Grunnstoffene i d-blokken er alle metaller hvor d-skallet, som ligger under et ytre s-skall, fylles med elektroner. I sine forbindel­ ser med andre stoffer viser disse grunnstoffene flere oksidasjonstilstander avhengig av antallet elektroner som blir overført til andre atomer. Mangan går for eksempel fra to - Mn(ll), som i Mn2+-salter - til sju - Mn(VII), som i kaliumpermanganat, KMnO4.

He

2

---------- TOT

Ytterbium 173.04 2----------- TOZ

Fm Md No

s Fermium 2 (253)

▼ Grunnstoffene forekommer i tre aggregattilstander. De betegnes som fast stoff, væske eller gass. Aggregattilstanden er svært avhengig av temperatur og trykk. Ved 25 °C og atmosfæ­ risk tryk (som er den tilstand mennesker finner mest behagelig) fins det bare to grunnstoffer i væskeform: brom og kvikksølv. Ved 30°C vil også cesium og gallium opptre i væskeform. De smelter henholdsvis ved 28,5 og 29,8°C.

18 32 50 9 Mendelevium 2 (256)

18 32 31 9 Nobelium 2 (254)

◄ Metallene i f-blokken består av lantanidene (øverste rekke) og aktinidene (nederste rekke). Lantanidene er også kjent som de sjeldne jordartene, selv om noen av dem forekommer ganske ofte (cerium er mer vanlig enn bly). Kjemisk er de meget like hverandre. Dette førte til mye forvirring blant kjemikerne i det forrige århundret. Alle aktinidene er radioaktive grunnstoffer, men thorium og uran har tilstrekkelig lang halveringstid til at naturlige forekomster av disse stoffene fremdeles finnes. Alle grunnstoffer som har høyere atomtall enn uran, er kunstige.

A p-blokken kan deles diagonalt i metaller og ikkemetaller. Ikke-metallene binder seg til hverandre ved å dele elektroner for å danne atskilte molekyler - grunnelementene i materien. Deres kjemiske oppførsel bestemmes av i hvilken grad det ytre elektronskallet er fylt. Grunnstoffene i gruppe 18 har et fullt ytre skall og er derfor stabile. Derimot er stoffene i gruppe 17, halogenene, svært reaktive. 1s-blokken består av hydrogen og helium. Den er plassert på denne siden av systemet fordi ingen av stoffene er metaller, og helium er en edelgass. Noen ganger er hydrogen plassert over litium.

▼ Nesten alle grunnstoffer danner oksider. Oksidenes oppførsel i vann gir en pekepinn om deres kjemiske egenskaper. Dersom et oksid reagerer med vann og danner en alkalisk løsning, kaller vi det et basisk oksid. Dersom det reagerer og danner en syreløsning er det et surt oksid. Metaller gir basiske oksider, ikkemetaller gir sure; Amfoteriske oksider, som aluminiumsoksid, viser begge typer oppførsel.

52

Peroksider

Peroksider 15 Forbindelser av oksygen som inneholder peroksygruppen (-O-O-). Alkalimetall- og jordalkalimetallperoksider som inneholder peroksidionet O22', dannes ved å varme opp metallene eller deres oksider i overskudd av luft. Kovalente peroksider omfatter pereddiksyre og peroksymonosvovelsyre («Caros syre»). De er sterke oksideringsmidler og brukes til bleking. Hydrogenperoksid (H2O2) er en fargeløs væs­ ke. Den framstilles vanligvis som en vandig løsning ved elektrolyse eller organiske oksidasjonsmetoder. Det er et sterkt oksidasjonsmiddel som nedbrytes raskt i vann og oksygen ved oppvarming, eller med forskjellige katalysato­ rer. Peroksider brukes til bleking, organisk syn­ tese, medisin og i rakettbrensel. sp -0,4 °C, kpt 150°C. Perrin, Jean Baptiste (1870-1942) 16 Fransk fysikalsk kjemiker. Han fikk i 1926 no­ belprisen i fysikk for sine studier av brownske bevegelser. Ved å undersøke kolloidale partik­ ler, klarte han å bestemme Avogadros tall. Perseus 5 Stort stjernebilde på nordhimmelen. Innehol­ der den berømte formørkelsesvariable stjernen Algol, to åpne stjernehoper og den klare stjer­ nen Mirfak. Meteorsvermen Perseidene har sitt utstrålingspunkt i Perseus. (Se Dobbeltstjerne og plansje 33). Persona 4, 20 Uttrykk brukt av Jung om en persons ansikt mot omverdenen. Det vil si rollen vedkom­ mende spiller for å være i pakt med andres forventninger om ens personlighet. Perspirasjon se Svette Perturbasjon 2, 5 En gravitasjonsmessig forstyrrelse av banebevegelsen til et himmellegeme som går i bane rundt et annet, forårsaket av et tredje legeme. Perutz, Max Ferdinand (f. 1914) 16 Østerrikskfødt britisk biokjemiker. Han mottok nobelprisen i kjemi for 1962 sammen med Kendrew for forskning i den kjemiske sam­ mensetningen av hemoglobin og andre protei­ ner i blodet. Pesticider 12, 19, 22 Kjemiske midler som brukes mot skadelige or­ ganismer. Typiske pestorganismer angriper næringsplanter (levende eller innhøstede plan­ ter), prydvekster eller husdyr. Vi deler pesticidene inn i insekticider, som dreper insekter; miticider, som dreper midd; herbicider, som dreper planter; fungicider, som dreper sopp; rodenticider, som dreper rotter og mus. Det er økonomisk svært viktig å kontrollere skadeorganismer, særlig ettersom jordbruket blir mer konsentrert. Det har vært mye diskutert hvor­ vidt bruken av slike midler får uheldige konse­ kvenser for miljøet. (Se Økologi; Forurens­ ning). Petit, Alexis Thérése (1791-1820) 16 Fransk fysiker som arbeidet sammen med P.L. Dulong og oppdaget Dulong og Petits lov. Petit mal se Epilepsi PETN (pentaerytritoltetranitrat, C(CH2ONO2)4) 15 Fargeløst, krystallinsk, fast stoff som framstil­ les ved nitrering av pentaerytritol. Det er et kraftig eksplosiv som brukes i detonatorer og granater. Petriskål 22 Grunn glasskål med løst lokk. Benyttes til å dyrke bakteriekulturer. Petriskålen har fått navn etter Julius Petri (1852-1921) som var as­ sistent for R. Koch. (Se også Kultur). Petrokjemikalier 15 Kjemikalier lagd av råolje og naturgass, for ek­ sempel mange organiske kjemikalier og uorga­ niske stoffer som svartkull, svovel, ammoniakk og hydrogenperoksid. Polymerer, rengjørings­ midler, løsningsmidler og nitrogengjødsel er hovedproduktene.

Petrologi 3, 9 Del av geologien som omfatter bergartenes opprinnelse, historie, sammensetning og struk­ tur. Petrografi omhandler beskrivelse og klassi­ fisering av bergartene. pH 9, 15 Mål for surheten i en vandig løsning der den termodynamiske aktiviteten av hydrogenionene i løsningen er en funksjon av deres konsen­ trasjon i mol/liter for oppløste løsninger. Rent vann har en pH på 7 (det vil si innholder 10‘7 mol/1 H+). Sure løsninger har pH mindre enn 7, basiske har pH større enn 7. (Se også Buffer; Syre). Phloem se Bløtbast Phobos 2 Den innerste av de to månene til Mars. Phobos har en omløpsperiode på 7.65 timer og en av­ stand fra Mars på 9 270 km. Tilnærmet ellipseformet i fasong, med tverrmål på 20x23x28 km. (Se plansje 30). Phon 9 Phon brukes i akustikken som et mål for hørestyrkenivå. Hørestyrkenivået målt i phon er gitt ved antallet decibel over referansenivået, som er 20 gPa, av en ren 1kHz frekvens, som er vurdert av forsøkspersoner til å være like sterk som den opprinnelige. Phoronida 7 En dyrerekke som består av marine ormelignende dyr som lever i rør. De fleste er mindre enn 20 cm lange. Hvert individ har sitt eget rør som gjerne er gravd ned i sanden eller fes­ tet til en sten på grunne områder av tempererte eller tropiske farvann. Vi kjenner bare til 11 forskjellige arter. De fleste danner kolonier. Phoronidene har en lophophor, en ciliert tentakelkrone som de bruker til å filtrere næringspartikler fra vannet med. Denne strukturen ty­ der på at dyrene er i slekt med armføttingene eller mosdyrene. (Se Lophophorater). Piaget, Jean (1896-1980) 16 Sveitsisk psykolog. Hans teorier om barns mentale utvikling har hatt en altoverskyggen­ de betydning, selv om de har vært utsatt for en del kritikk. Av hans mange verker kan nev­ nes Intelligensens psykologi (1947). Piazzi, Giuseppe (1746-1826) 13 Italiensk astronom som oppdaget Ceres, den første asteroiden (1801). Han ble syk og mistet den igjen, og året etter ble den gjenoppdaget av Olbers. Piccard 16 De sveitsiske tvillingbrødrene Auguste (1884— 1962), fysiker, og Jean Félix (1884-1963), kje­ miker. Begge foretok berømte ballongferder i store høyder for å studere kosmisk stråling i stratosfæren, Auguste i 1931 og 1932, Jean i 1936. I 1948 ledet Auguste et vellykket, ubemannet prøvedykk med sitt dykkerskip, en innretning til dyphavsdykking, bygd etter hans egne tegninger. Det første bemannede dykket i en forbedret utgave av batyskafen (trykksikker metallbeholder) skjedde i 1953. Piezoelektrisitet 9 En reversibel sammenheng mellom den meka­ niske spenningen og det elektrostatiske poten­ sialet som visse krystaller uten noe symmetrisenter kan framvise. Sammenhengen ble opp­ daget i 1880 mens man undersøkte pyroelektriske krystaller. Disse er også asymmetriske, og får motsatt ladde flater når de blir oppvarmet. Når man legger et trykk på en piezoelektrisk krystall, som for eksempel kvarts, vil positive og negative ladninger dukke opp på motsatte flater av krystallen. Hvis man bytter ut trykket med en spenning, vil man få et skifte av lad­ ningenes fortegn. Hvis man i stedet legger et elektrisk potensial over krystallen, forandrer den lengde. Denne effekten er lineær. Kobler man en piezoelektrisk krystall opp i en vekselstrømskrets, vil den vekselvis ekspandere og trekke seg sammen. Resonans oppnås i kretsen når frekvensen stemmer med den naturlige

vibrasjonsfrekvensen til krystallen. Dette bru­ kes i frekvenskontroller. Denne svært nyttige måten å koble elektriske og mekaniske effekter brukes i mikrofoner, i pickup-elementer til pla­ tespillere og i ultralyd-generatorer. Pigghuder 7 En dyrerekke som omfatter om lag 5000 mari­ ne arter, deriblant sjøliljene, stjernefisk, kråke­ boller og sjøpølser. Alle pigghudene har et slags skjelett som består av kalkplater. De har radial symmetri, som oftest femdelt, og et vannpumpesystem de bruker til å bevege ten­ taklene med. Vi kjenner fossile pigghuder, spe­ sielt sjøliljer, helt tilbake til tidlig kambrium for cirka 590 millioner år siden. (Se plansje 7). Pigmenter, naturlige 15 Kjemiske stoffer som er opphav til fargen hos levende organismer. Hos dyr er de viktigste pigmentene melanin (svart), rhodopsin (bur­ gunder) og de respiratoriske pigmentene he­ moglobin (rød) og hemocyanin (blå). Hos plan­ tene er klorofyllet viktig fordi den er nøkkelsubstansen i fotosyntese. Av andre plantepigmenter har vi de rødgule karotenidene (karoten og xantofyll), rødblå (antocyanin) og guloransje (antoxantin). Pikrinsyre (2,4,6-trinitrofenol) 15 Gult, krystallinsk fast stoff som framstilles ved nitrering av fenol eller fenolderivater. Det er en moderat sterk syre. Den har vært brukt som fargestoff, som desinfiserende middel og adstringerende middel ved behandling av brann­ sår, og som sprengstoff. MM 229,1, sp 122,5 °C. Pilormer 7 En dyrerekke som består av marklignende, ma­ rine dyr. Kroppen har laterale finner. Larvene svømmer rundt, mens de voksne dyrene enten bor i rør eller driver rundt som plankton. Pimpsten 3 En porøs, skumaktig vulkansk bergart, som be­ står av vulkansk glass (ikke krystallin), vanlig­ vis av silikarik, granittisk sammensetning. Den dannes når lava avgir gasser under størkning ved lavt trykk (ofte på jordoverflaten). Pimp­ sten brukes som forskjellige former for slipemiddel. Pinealkjertelen se Epifysen Pinel, Philippe (1745-1826) 13 Fransk pioner i det vitenskapelige studiet av sinnslidelser og i human behandling av sinnsli­ dende pasienter. Hans bemerkelsesverdig mo­ derne ideer gjør at han regnes som en av psykiatriens grunnleggere. Pinen 15 Naturlig terpenhydrokarbon. Det finnes i ter­ pentin, og brukes mye som løsningsmiddel og som dufttilsetning (eteriske oljer). MM 136,24, sp -55 °C, kpt 164 °C. Pioneer-sondene 2, 19 Serie av amerikanske romsonder, startet opp i 1958. Pioneer 1, 2 og 3 studerte van Allenstrålingsbeltene. Pioneer 5 til 9 ble sendt ut for å foreta observasjoner av det interplanetari­ ske rommet og solen. Pioneer 10 og 11 passer­ te forbi Jupiter. Elleve år etter oppskytningen, i 1983, krysset Pioneer 10 banen til Neptun, og var dermed det første romfartøy som forlot solsystemet. Pioneer-Venus-programmet ble satt i gang i 1978, og besto av fem sonder som ble sendt ned i Venus-atmosfæren fra et fartøy i bane. Pisces se Fiskene Pistill se Blomst Pitotrør 9, 14 Oppfunnet i 1732 av Henri Pitot (1695-1771). Pitotrøret brukes til å måle hastigheten i væs­ ker og består av en sylinder som er åpen i den ene enden. Den åpne enden av sylinderen vendes mot strømmen. I den andre enden er det et instrument som måler trykket. Dette sammenlignes med det statiske trykket i strøm­ men.

Plasmider

Placebo 4,20 Betyr «jeg vil behage», og brukes om et lege­ middel som er uten medisinsk virkning. Placeboeffekten er en bedring i helsetilstanden på grunn av psykologiske effekter av medisinsk eller paramedisinsk behandling, snarere enn av behandlingen i seg selv. Det motsatte av placebo er nocebo. Placenta se Morkake Placentale pattedyr se Eutheria Placer-utvinning 5 Utvinning av mineraler som for eksempel gull, platina og diamanter fra løsmasser som er blitt anriket på de ønskede mineralene gjennom forvitrings- og erosjonsprosesser. Den tidligste og mest kjente formen for placer-utvinning er gullvasking med vaskepanne. Plakk 4 Ansamling av bakterielle avfallsstoffer på ten­ nene. De danner grunnlaget for bakterienes omsetning av karbohydrater. Hvis de ikke fjer­ nes ved jevnlig tannbørsting, blir de forkalket og vanskeligere å fjerne. De blir dermed et bedre oppholdssted for bakteriene. Planck, Max Karl Ernst Ludwig (1858-1947) 16 Tysk fysiker. Hans kvanteteori, sammen med relativitetsteorien, førte fysikken inn i sin mo­ derne æra. Påvirket av Clausius foretok han grunnleggende undersøkelser innen termody­ namikken, før han tok til å undersøke svarte legemers stråling. For å beskrive den elektro­ magnetiske strålingen som utgår fra et svart legeme, utviklet han Plancks strålingslov, som bygger på antakelsen om at all stråling skjer i form av kvanter med en bestemt energi. Planck selv var usikker på dette, selv etter at Einstein hadde anvendt teorien på den fotoelektriske effekt og Bohr i sin atommodell. For sine resultater mottok Planck nobelprisen i fy­ sikk for 1918. Plancks konstant 14 h(= 6,6526xlO‘34Js) er en størrelse som er grunnleggende i kvantefysikken. Navnet har den fra Max Planck, som i 1900 løste et gam­ melt problem i strålefysikken ved å anta at energien til et system som svingte med fre­ kvensen i> måtte være et heltallig multiplum av hv. Plancks konstant bestemmer også hvor nøyaktig det er mulig å måle to forskjellige egenskaper samtidig, og bølgelengden tilord­ net en partikkel. (Se Usikkerhetsprinsippet; Kvantemekanikk). Planet 2 Betegnelse på de ni store himmellegemer som går i bane omkring solen, eller eventuelt tilsva­ rende legemer i bane omkring andre stjerner. Små uregelmessigheter i egenbevegelsen til enkelte stjerner tyder på at de kan være omgitt av store planeter. For eksempel kan Barnards stjerne ha to planeter på størrelse med Jupiter i bane rundt seg. I 1983 registrerte satellitten Iras infrarød stråling fra skiver av støv rundt en del stjerner, blant andre Vega, Fomalhaut og Bata Pictoris. Disse skivene kan muligens være planetsystemer under dannelse. Skiven rundt Fomalhaut ble i 1984 observert også i det optiske bølgelengdeområdet. Disse obser­ vasjonene tyder på at planeter langtfra er noe særegent for vårt solsystem. (Se plansjene 22, 30). Planetarisk tåke se Tåke (astronomisk) Planetarium 2, 3 Instrument som gir en kunstig framstilling av stjernehimmelen og planetenes bevegelser. De første planetarier var mekaniske modeller av solsystemet, mens moderne utgaver er avan­ serte optiske innretninger som projiserer lys­ punkter på innsiden av et kuppelformet tak. Lyspunktene representerer månen, planetene, solen og stjernene. Planetenes tilsynelatende bevegelser over himmelen sett fra forskjellige breddegrader kan simuleres. Planetarier finnes

i de fleste større byer i Europa, og er svært populære blant publikum. Norges første offentlige planetarium, Nordlysplanetariet i Tromsø, ble åpnet i mai 1989. Planetesimal-hypotesen 2, 6, 17 En forlatt teori framsatt av T. C. Chamberlin og F. R. Moulton (1872-1952) for å forklare planetenes opprinnelse. Den går i hovedtrekk ut på at en stjerne passerte nær solen og dro med seg materie. Denne materien kondenserte til små, faste partikler (planetesimaler), som et­ ter hvert samlet seg til hele planeter. Betegnel­ sen «planetesimal» brukes i engelskspråklige land nå om de kilometerstore legemene som ifølge akkresjonsteorien om planetenes dan­ nelse ble dannet under opphopning av mindre partikler, og med tiden samlet seg til kjempelegemer - planeter. Plankton 3, 6, 7 Mikroskopiske dyr og planter som lever nær overflaten i havet. De driver for det meste pas­ sivt rundt uten videre evne til egenbevegelse. Plankton utgjør et meget viktig ledd i havets næringskjede. Små planter, blant annet alger, dinoflagellater og diatomer kalles fytoplankton, og utgjør en viktig del av planktonet. Fytoplanktonet kan utvikle seg i så store mengder at vannet tar farge av det. De blir spist av dyreplankton og større dyr. Dyre­ planktonet omfatter både encellede dyr (protozoa) og egg og larver av mange forskjellige flercellede dyr. Plankton er en viktig nærings­ kilde for fisk og andre større dyr, deriblant bar­ dehvalene. Mens fytoplanktonet er avhengig av sterkt lys og derfor bare trives i de øvre vannlagene, kan dyreplanktonet også leve len­ gre nede i vannmassene. (Se også Bentos; Nek­ ton). Plante 7, 8 Medlemmer av riket Plantae. Med unntak av noen få parasittiske former, utfører alle planter fotosyntese. Denne prosessen er avhengig av det grønne pigmentet klorofyll. Alle planter er derfor grønne med mindre de har andre pig­ menter som er kraftigere enn denne fargen. I motsetning til de fleste dyrene, er plantene normalt ikke i stand til å bevege seg. Dette innebærer at den formen plantene antar, er mindre fastlåst enn hos dyrene. Det er ikke avgjørende for plantene å anta en bestemt stør­ relse eller struktur. Plantene er bygd opp av eukaryote celler, men disse har noen særtrekk som vi ikke finner hos andre eukaryoter: De inneholder kloroplaster og andre plastider, en stor, indre vakuole, og cellevegger bygd opp av cellulose. Plantene har dessuten en vanntett kutikkel som omgir bladene. Gassutvekslingen skjer gjennom åpninger i kutikkelen. De kalles spalteåpninger. Vekst foregår gjerne i bestemte områder som betegnes meristemer. Høyerestå­ ende planter deles inn i røtter, stammer, blader og knopper. Hos laverestående planter består kroppen av en tallus, eventuelt med noen rotlignende hår - festetråder, rhizoider. Plantene regulerer vekst og andre prosesser ved hjelp av hormoner som fungerer på en litt annen måte enn hormonene vi finner hos dyr. De fle­ ste plantene er i stand til å formere seg både aseksuelt ved hjelp av sporer, og seksuelt ved hjelp av gameter. De fleste landplantene (terrestriske) og omtrent alle sjøalgene (akvatiske) går gjennom generasjonsvekslinger der de veksler mellom seksuelle og aseksuelle former for formering. Mange planter er dessuten i stand til å formere seg ved hjelp av forskjellige andre aseksuelle metoder som samlet går un­ der betegnelsen vegetativ formering. Fortsatt diskuterer taksonomikerne hvilke planter som skal tas med i planteriket. Alle blomsterplanter (Angiospermer), bartrær og deres slektninger (Gymnospermer), bregner og kråkeføtter (Pteridofytter) og moser (Bryofytter) er i alle fall inkludert. Vi kaller ofte disse

53

plantene for terrestriske selv om en del av dem er gått tilbake til et akvatisk levesett som for eksempel vannliljer og balderblom. De fleste taksonomikerne tar med algene til planteriket. Det vil blant annet si tang og tare, sjøgress, forskjellige ferskvannsalger og encellede alger som for eksempel Chlamydomonas. Andre taksonomikere plasserer algene i riket Protoctista fordi de har en vesentlig enklere struktur enn de terrestriske plantene. Antagelig står encelle­ de og flercellede grønnalger (f.eks. Spirogyra og Ulva) ganske nær de enkleste formene for ter­ restriske planter, mosene. Det er derfor noe kunstig å skille disse i to riker. Plantene utgjør en svært viktig del av økosy­ stemene ettersom de er autotrofer og således nødvendige som næringsgrunnlag for alle heterotrofe organismer. De inngår som et svært viktig ledd i karbonsyklusen. Dagens rasering av store skogområder kan derfor få katastrofale følger. (Se også Drivhuseffekten og plansje 23). Planteeter 7 Et dyr som spiser planter eller planteprodukter. I litt bredere betydning gjelder det alle organis­ mer som lever av primærprodusentene, enten dette er vanlige planter, alger eller cyanobakterier. I noen sammenhenger bruker vi ordet planteeter (herbivor) kun om typiske drøvtyg­ gere som spiser gress, i motsetning til dyr som lever av blader fra trærne (foliovor), frukt (frugivor) eller frø (graminovor). (Se Næringskje­ de). Plantehormoner se Hormoner Plantesykdommer 22 Unormal vekst eller utvikling hos planter. Syk­ dommene forårsakes gjerne av mikroorganis­ mer eller av mangler på næringsstoffer i jor­ den. De vanligste plantesykdommene skyldes mikroorganismer som infiserer plantevevet. Sopp, deriblant meldugg, rust- og sotsopp, er det største problemet. Menneskene prøver å holde soppangrepene i sjakk når det gjelder nyttevekster og prydvekster ved hjelp av fungicider. Den nest største gruppen plantepatogener er virus. De fleste overføres ved hjelp av bladlus og andre saftsugende insekter. Den eneste måten å beskytte plantene på, er å kon­ trollere disse insektene. Bakteriene er mindre viktige som patogener, selv om også de forår­ saker visse sykdommer. De inngår derimot ofte i sekundære infeksjoner som gjør at planteve­ vet råtner. Mangelsykdommer skyldes at jor­ den inneholder for lite av de viktige minerale­ ne, som for eksempel mangan. Plasma 14 Nesten helt ionisert gass som inneholder sam­ me antall frie elektroner og positive ioner. Plasmaer som danner stjerneatmosfærer eller utgjør områder i et elektronutladningsrør, er sterkt ledende, men elektrisk nøytrale, og det opptrer mange fenomener i dem som ikke ses i alminnelige gasser. Temperaturen i et plasma er teoretisk høy nok til å understøtte en kon­ trollert kjernefusjonsreaksjon. På grunn av det­ te er plasma mye studert, spesielt ved magneto-hydrodynamiske undersøkelser. Plasma dannes ved å varme opp gasser under lavt trykk til atomene har fått nok energi til å ioni­ sere hverandre. Med mindre plasmaet kan hol­ des på plass av et elektrisk eller magnetisk felt, vil det oppstå en hurtig avkjøling og gjendanning. De høye temperaturene som er nødven­ dig ved termonukleære reaksjoner, kan fortsatt ikke opprettholdes i laboratoriet i tilstrekkelig lang tid. (Se Stjerne). Plasma 1 Den delen av blodet som blir igjen når alle blodlegemene er fjernet. Blodets koagulasjonsfaktorer hører med her. Plasmider 22 Små biter av genetisk materiale som vi finner ved siden av «kromosomene» i mange bakterie­ celler. Hvert plasmid består av et sirkulært

54

22. PLANETENE - INDRE STRUKTUR Skorpe Hydrosfæren 4 km

Lithosfæren 100 km Skorpe under havene

Asthenosfæren 200 km

70 km

Jorden

Månen

▲ Jordens indre struktur kan hovedsakelig deles inn i kjernen, mantelen og skorpen. Over disse ligger hydrosfæren og atmosfæren. Inndelingen i skorpe, øvre mantel, nedre mantel, ytre kjerne og indre kjerne er basert på sammensetning og tetthet. Dersom jorden deles opp etter materialets fasthet, har vi litosfæren, astenosfæren og mesosfæren (høyre side av figuren.)

► Månen inneholder kanskje en liten kjerne (1) omgitt av delvis flytende materiale (2). Den faste mantelen (3) er ca 1000 km tykk, mens tykkelsen på skorpen (4) varierer mellom 60 og 75 km. I den nederste delen av mantelen kan måneskjelv forekomme. Lavaen som en gang steg opp fra kjernen og fylte de store overflatebassengene, kom fra flere hundre kilometers dyp.

55

Hver av de ni planetene i vårt solsystem har en bestemt kjemisk sammensetning og fysisk struktur. De fire kjempeplanetene med lav tetthet inneholder store mengder hydrogen og helium, forskjellige mengder av ulike istyper og små mengder mineraler. Pluto består sannsynligvis hovedsakelig av frossent vann, ammoniakk og metan. De fire terrestriske planetene består nesten bare av ulike mengder silikater og metaller som jern og nikkel. Hver planet er bygd opp av flere konsentriske lag. Månen og de syv planetene på denne siden er vist i samme størrelse for å illustrere den relative tykkelsen på de lagene som er felles for alle planetene. Jorden er vist i riktig størrelse i forhold til månen.

◄ Til tross for at Merkur er så liten, har den nesten like stor tetthet som jorden. Den relativt store massen kan tyde på at den inneholder dobbelt så mye jern. Kjernen av jern og nikkel (1) har antagelig en radius på 1800 km, omtrent 75 prosent av planetens radius, og inneholder 80 prosent av massen. Over kjernen ligger en mantel som er rik på silikater (2), og en lettere skorpe (3).

Venus

Mars

► Det antas at Venus’ sam­ mensetning og indre struktur i grove trekk har en struktur som ligner jordens. Forskerne mener at den delvis flytende metallkjernen (1) antagelig er litt mindre enn jordens, med en radius på omkring 2940 km. Over denne metallkjernen ligger mantelen (2) og en skorpe (3) med en tykkelse på 60 km, omtrent det dobbelte av jordskorpen.

4 Middeltettheten for Mars er om lag 30 prosent lavere enn jordens, og Mars kan følgelig ikke ha noen stor metallkjerne. Mange alternativer har vært foreslått. Det mulige snittet som vises her, har en kjerne (1) av jern og jernforbindelser med en radius på 1500 km, en mantel av silikater (2) med en tykkelse på 1800 km og en skorpe med en tykkelse på 100 km (3).

Jupiter

Saturn

► Jupiter har kanskje en kompakt kjerne av jern og silikater (1) omgitt av et område med flytende, metallisk hydrogen (2) som strekker seg ut til om lag 45 000 km, et 25 000 km tykt lag med flytende, molekylært hydrogen (3) og ytterst en 1000 km tykk hydrogenrik atmosfære (4). Temperaturen i sentrum er ca 30 000 °C, og trykket er 100 millioner atmosfærer.

4 Saturn har, som Jupiter, antagelig en kompakt jernsilikat-kjerne (1) omgitt av et lag flytende, metallisk hydrogen (2) ut til ca 28 000 km fra sentrum. Det omtrent 32 000 km tykke laget med flytende molekylært hydrogen (3) ligger innenfor den hydrogenrike atmosfæren (4). Tem­ peraturen i sentrum er rundt 12 000 °C og trykket 8 millioner atmosfærer.

Uranus

Neptun

► Geologer som har spesiali­ sert seg på planeter, mener at Uranus har en jern-silikatkjerne (1) som er litt større enn jorden og har en masse på om lag tre ganger jordens. Den er sannsynligvis omgitt av en mantel (2) av is, ammoniakk og metan som når ut til en radius på 18 000 km, og en tykk atmosfære (3) av hydrogen, helium og metan. Planetens indre kan være delvis flytende.

4 Neptun har større tetthet enn Uranus, men antagelig en lignende struktur med jernsilikat-kjerne (1), frossen mantel av ulike stoffer (2) og en tykk atmosfære (3) som er rik på hydrogen, helium og metan. Selv om kjernen antas å være fast, sender planeten ut så mye varme at det tyder på at mantelen kan være flytende og at bevegelser i den er i stand til å lage et magnetfelt.

Merkur

56

Plasmodium

DNA-molekyl. Det er to hovedtyper av plasmi­ der. I de store plasmidene er det bare én eller to kopier av hver celle, mens det kan være et stort antall av den lille typen. De store kalles selvoverførende plasmider. De bærer gener som koder for proteiner som danner rør der plasmidene kan passere fra den ene bakterien til den andre. De små plasmidene er ikke i stand til å initiere sin egen overføring, men kan henge seg på de store plasmidene. Plasmidene har ofte gener som koder for antibiotikaresistens samt resistens mot tungmetaller og ultra­ fiolett stråling. Enkelte plasmider gjør cellene i stand til å benytte nye næringskilder, fiksere nitrogen eller bryte ned hydrokarbonene i olje. Plasmidene er viktige redskaper i genteknolo­ gien, ettersom de lett overføres til nye celler. Plasmodium 7 Protozoslekt som er årsak til malaria. Hovedty­ pene er Plasmodium falciparum, Plasmodium vivax, Plasmodium ovale og Plasmodium malariae. De opptrer endemisk i forskjellige områder. Plasmodium falciparum gir cerebral malaria. Plast 10, 15 Betegnelse på materialer som kan smeltes og formes i forskjellige former. Plast finnes i na­ turlig form som bitumen, kvae og gummi. De aller fleste plaststoffene er kunstig produsert av petrokjemikalier. Plaststoffene kan lages med et bredt spekter av egenskaper: hardhet, elastisitet, gjennomsiktighet, slitestyrke, elek­ trisk isolasjonsevne og rustbestandighet. Plast­ stoffene er polymerer med et karbonskjelett. Molekylene kan bestå av flere tusen, i noen tilfeller millioner atomer. Plaststoffene finnes i to varianter, som ter­ moplast og herdeplast. Termoplaststoffer myk­ ner og smelter ved oppvarming og omfatter stoffer som celluloid (film), celluloseplast, ny­ lon, polyetylen, styren, vinyl og polykarbonater. Herdeplaststoffer lages av enkle polymerer som kan smeltes og formes i produksjonen. Gjennom varme- og trykkbehandling, ofte kombinert med et herdestoff, omgjøres disse til et ikke-smeltbart stoff. Herdeplaststoffer omfatter bakelitt, epoxy, polyester og silikon. I produksjonen blandes plaststoffene med stabiliserende stoffer, fargestoffer, pigmenter og andre stoffer for å oppnå de ønskede egen­ skapene. Produksjonen av plastgjenstander fo­ regår ved utvalsing, støping, ekstrusjon og uli­ ke smeltemetoder. (Se også Resiner; Gummi; Polymer; Bitumen; Laminater). Plastider 7 En samlebetegnelse på organeller i plantecelle­ nes cytoplasma som inneholder klorofyll, an­ dre pigmenter eller ingen pigmenter. Vi antar at de stammer fra cyanobakteriene. (Se Endosymbiose-teorien). Plastisitet (formbarhet) 14 Den egenskapen ved metaller og legeringer som gjør at de blir deformert uten å briste når de blir slått på, sendt gjennom en rulle eller lignende. Gull er det mest plastiske, og kan få en nesten vilkårlig form. Formbarhet er ikke det samme som duktilitet, som er egenskapen å bli trukket ut uten å ryke. Bly er formbart men ikke duktilt. Plastisk kirurgi 4 Kirurgisk spesialitet som beskjeftiger seg med rekonstruksjon av kroppsdeler eller oppretting av deformiteter, kirurgiske skavanker eller føl­ gene etter skade. I mange tilfeller kan både funksjon og utseende gjenopprettes ved at man bruker ben, brusk, sener eller hud fra an­ dre deler av kroppen. Det blir også benyttet kunstige erstatninger. Ved hudtransplantasjon er den vanligste framgangsmåten å dekke det skadde området med et stykke hud fra låret. Ben og brusk (vanligvis fra ribbena eller hof­ ten) eller plast brukes ved kosmetiske foran­ dringer og rekonstruksjoner av ansiktet etter skader. Misdannelser som gane- og leppespalte

kan behandles i barndommen. Platetektonikk 3 En grunnleggende teori i moderne geologi, ut­ viklet på grunnlag av studier av kontinentalforskyvninger, fordelingen av jordskjelv- og vulkanaktivitet på jorden og havbunnsspredning. Teorien forklarer disse fenomenene. Jord­ skorpen antas å bestå av relativt stive plater som beveger seg i forhold til hverandre. Der hvor havbunnsplatene møtes eller møter en kontinental plate, blir havbunnsplaten presset (subdusert) under den andre. Dette fører gene­ relt til økt seismisk aktivitet (jordskjelv) langs plategrensene, og i havet dannes dyphavsgrøfter og vulkanske øybuer. På eller nær konti­ nentene fører slike platekollisjoner til fjellkjededannelse. Der lettere kontinentale plater kol­ liderer blir det ikke subduksjon, men mer kom­ plekse fjellkjededannende prosesser. Soner med grunne jordskjelv definerer midthavsryggene, hvor nytt materiale strømmer opp og fø­ rer til nydannelse av havbunnsskorpe. (Se plansje 25). Platina (Pt) 14, 15 Bløtt, sølvhvitt metall i platinagruppen. I til­ legg til den alminnelig bruk av disse metaller, brukes platina som katalysator. MM 195,1, sp 1769°C, kpt 3820 °C, d 21,45 (20 °C). (Se plansje 21). Platinarekken 14, 15 Seks edelmetaller i gruppe VIII i det periodiske systemet, det vil si ruthenium, rhodium, palla­ dium, osmium, iridium og platina. De finnes sammen i pyroksenavleiringer i Sør-Afrika, og i kobber- og nikkelmalm i Canada og Sovjetu­ nionen. Alle er svært inaktive og korrosjonsmotstandige, selv om palladium, osmium og platina løses i kongevann. De andre kan løses av smeltende, oksiderende alkalier. Palladium løses sakte i oksiderende syrer. Ruthenium og osmium viser hovedoksidasjonstrinnene +3, 4, 6 og 8, mens de andre metallene sjelden over­ stiger +4. Alle de seks metallene danner utalli­ ge halogenider og komplekse halogenioner, og mange andre komplekse ligander inklusiv karbonyler som ligner tilsvarende med fra jern, kobolt og nikkel. Metallene i platinagruppen brukes vanligvis som legeringer med hveran­ dre til smykker, pennespisser, elektriske kon­ takter, termoelementer, smeltedigler, kirurgi­ ske instrumenter, vekt- og målestandarder og (findelt) som katalysatorer (Se også Overgangsgrunnstoffer; Katalyse). Platyhelminter se Flatormer Platåbre se Isbre Playa 3 Et flatt område som består av avsetninger fra en innsjø som er dannet ved flom eller kraftig regnvær, og som siden er fordampet. Finnes i tørre områder med dårlig drenering. Pleiadene 5 Åpen stjernehop i stjernebildet Taurus. Mange av stjernene kan ses med det blotte øye, og syv av dem er oppkalt etter Atlas' døtre. Pleia­ dene er omgitt av svake refleksjonståker, og befinner seg omtrent 500 lysår borte. Pleistocen 3 Den tidligste epoken i kvartær, for cirka 10 000 år - 2 millioner år siden. (Se plansje 11). Plevritt se Brysthinnebetennelse Pliocen 3 Den siste epoken i tertiær, for cirka 2-5 millio­ ner år siden. (Se plansje 11). Pluto 2 Den ytterste og minste planeten i solsystemet, og den niende fra solen. Går i bane rundt solen med en gjennomsnittsavstand på 39.44 A.E., og en omløpsperiode på 247.7 år. Pluto ble oppdaget i 1930 av C. Tombaugh. Den har én måne, Charon, som i forhold til moderplaneten er større enn noen annen måne i solsystemet. På grunn av den store avstanden fra jorden, er våre kunnskaper om Pluto svært begrenset,

selv om en serie med formørkelser mellom Pluto og Charon i 1985-90 har gitt nye opplys­ ninger om dens størrelse. Plutos masse er an­ slått til 0.002 ganger jordens, og diameteren til 2 500 km. Overflaten er svært reflekterende, og den lave tettheten indikerer at den hoved­ sakelig består av vannis og frosne gasser. Piutos bane er svært avlang, og for tiden ligger den innenfor Neptuns bane. Det vil den fort­ sette med til 1999. Tatt i betraktning størrelsen og banens eksentrisitet, mener en del astrono­ mer at Pluto burde regnes som en asteroide. (Se plansjene 30, 33). Plutonisme 3, 9 En geologisk teori, ofte knyttet til J. Huttons tilhengere og etterfølgere, som sier at bergarte­ ne på jorden er av vulkansk opprinnelse. Tidlig på 1800-tallet var det uenighet om plutonismen eller neptunismen skulle aksepteres som det grunnleggende geologiske prinsippet. Plutonium (Pu) 10, 14 Det viktigste transuranske grunnstoffet, brukes som brensel i kjernereaktorer og til atombom­ ber. Plutonium er en av aktinidene, og kjemisk ligner det uran. 239Pu produseres i formeringsreaktorer ved nøytronstråling av uran (238U). I likhet med 235U gjennomgår det en fisjon, og ble brukt i Nagasakibomben under den annen verdenskrig. MM 244, sp 640 °C, kpt 3200 °C, d 19,84 (a; 25 °C). (Se plansje 21). Pneumocystis carinii 4 Mikroorganisme som er årsak til en form for lungebetennelse. Den opptrer sjelden, bortsett fra hos AIDS-pasienter. Unntaket gjelder også pasienter hvor immunforsvaret er svekket av andre grunner. Pneumokoniose se Støvlunge Pneumoni se Lungebetennelse Pneumotoraks se Lungekollaps Poding 22 En metode som brukes til å slå sammen to planter ved å ta stammen eller skuddet fra den ene planten og feste til stammen eller roten på den andre. Det er bare mulig å pode mel­ lom nær beslektede arter. Roser og frukttrær blir ofte podet, slik at typer som bærer fine blomster eller mye frukt kan benytte røttene til typer som lager spesielt gode røtter. Polanyi, John C. (f. 1929) 16 Kanadisk forsker som sammen med D. Herschbach og Y.T Lee fikk nobelprisen i kjemi i 1986 for sitt arbeid med kjemisk elementærtrykk. Polarimetri 9, 14 Måling av optisk aktivitet i et stoff ved hjelp av et polarimeter. Polarimeteret har to nicolprismer. Den ene kalles polarisator og er fast­ montert, mens den andre er dreibar og kalles analysator. Undersøkelsesobjektet plasseres mellom polarisator og analysator. Polarimete­ ret måler dreiningen i polarisasjonsplanet når polarisert lys sendes gjennom stoffet. Polari­ meteret benyttes blant annet i kjemisk analyse av forskjellige sukkeroppløsninger, som for ek­ sempel urinprøver, og til å studere molekylsammensetninger. Polaris 5 Alfa Ursae Majoris, en cepheide i stjernebildet Lille Bjørn. Stjernen ligger mindre enn én grad fra den nordlige himmelpol, og er derfor kjent som Polarstjernen eller Nordstjernen. Den har vært brukt av navigatører i århundrer. På grunn av presesjonen beveger Polaris seg sta­ dig lenger vekk fra himmelpolen. (Se Presesjon; Cepheider og plansje 31). Polarisert lys 14 Lys der svingebevegelsenes orientering viser et klart mønster. I vanlig lys vil svingebevegelsene (som står 90° på strålingens forplantnings­ retning) være helt tilfeldig fordelt rundt bevegelsesaksen. I planpolarisert lys skjer svingnin­ gene i et enkelt plan. Planpolarisert lys produ­ seres ved refleksjon fra et dielektrikum som

57

23. PLANTE- OG DYRECELLER

Nukleolus

Kjernemembran

Kromatin

▼ Cytoskjelettet består av to hovedkomponenter, nemlig mikrotubuli og mikrofilamenter. De sistnevnte forårsaker strømninger i cytoplasmaet, en viktig prosess hos mange eukaryoter. Det er for eksempel denne prosessen en amøbe bruker til å bevege seg. Actin er et muskelprotein og inngår i disse filamentene. Fordi det andre muskelproteinet, myosin, også fins i cellen, fungerer trolig filamentene på en muskellignende måte.

Golgi-apparat __________

Endoplasmatisk retikulum

Cellemembran__________

Ribosomer ____________

Mitokondrie

Centrioler

Celle­ membran

Små vesikler

Mikrofilament

Ribosom

___

___ Mikrotrabekulært nettverk

▲ Dyrecellene mangler cellevegg, og inneholder mange forskjellige organeller. Protozoene har lignende cellestruktur, noen av dem har imidlertid i tillegg en halvstiv cellevegg, og ciliater deler sitt DNA mellom to kjerner.

Cytoplasma

_ Mikrotubulus

Ribosomer

Sentral-vakuole

Mitokondrie Cytoplasma

Ribosomer Cellevegg av peptido-glykaner Cellemembran _____________

Innfoldet membran som bærer enzymer Kloroplast

Nukleoid (området rundt bakterie-kromosomet) Cytoplasma

DNA

Kjerne Nukleolus

Golgi-apparat Endoplasmatisk retikulum

Cellevegg av cellulose _____ I Cellemembran _____I

1

Cellevegg mellom naboceller

◄ Typisk for plantecellene er den stive celleveggen, de fotosyntetiserende kloroplastene, og den store sentralvakuolen. Man finner igjen mange av dyrecellens organeller, selv om noen mangler, for eksempel centrioler og lysosomer.

▲ De fleste bakterier har cellevegg. De mangler alle kjerne, og genene deres er samlet i ett sirkelformet DNA. Enkelte cyanobakterier har mer komplekse membran-innfoldinger enn det som er vist her, mens andre bakterier ikke har innfoldinger i det hele tatt.

58

Polarlys

glass, eller ved transmisjon gjennom et nicolprisme eller et polarisasjonsfilter. Polariserende filtre opererer ved å subtrahere lyskomponenten som er orientert i et bestemt plan. Plas­ serer man to filtre etter hverandre med kryssede polarisasjonsplan, vil ikke noe lys slippe gjennom. I elliptisk polarisert lys, og sirkulært polarisert lys, beskriver strålingens elektriske vektor i et vilkårlig punkt en ellipse eller en sirkel. Disse polarisasjonsformene fremkom­ mer når planpolarisert lys reflekteres fra en po­ lert metallflate eller ved transmisjon gjennom visse dobbeltbrytende krystaller. Mye av det lyset som omgir oss - fra himmelen, reflektert fra vann, vegger og veier - er delvis polarisert. Polariserende solbriller reduserer blendingen ved å eliminere det lyset som er blitt polarisert ved refleksjon fra horisontale flater. Polarimetre, som bruker to polarisasjonsfiltre, har vist seg som et nyttig redskap i organisk kjemi. (Se Polarografi og plansje 16). Polarlys 2 Lysfenomen som kan ses på nattehimmelen på steder nær jordens magnetiske poler. Såkalt nordlys (aurora borealis) observeres først og fremst fra Canada, Alaska og Nord-Skandinavia, mens sydlys (aurora australis) ses fra ant­ arktiske regioner. Polarlyset forårsakes av ioner (elektrisk ladde partikler) fra solen som akselereres i jordens magnetfelt og kolliderer med molekyler i den øvre del av jordatmosfæren. Under stor solaktivitet er polarlyset særlig iøynefallende. En form for permanent polarlys skaper et meget svakt, varig lysskjær på natte­ himmelen. Polarografi 15 Kjemisk analyse, spesielt for metaller eller or­ ganiske grupper, ved måling av metningsstrømmen og terskelspenningen ved elektroly­ se av en løsning av stoffet. (Se Elektrisitet). Poliomyelitt 4 Også kalt barnelammelse. Virussykdom som medfører muskellammelser som følge av direk­ te skade av motornevronceller i ryggmargen. Den smitter ved at virus kommer inn i kroppen via munnen og fordøyelsessystemet, hvor den først gir en mild febersykdom. Deretter starter lammelsene, som oftest rammes muskelgrupper som har vært mest brukt de seneste dage­ ne. Poliovaksinen framkaller immunitet og kan gis både gjennom munnen og i sprøyteform. Vaksinasjon mot polio regnes som et av de mest vellykkede tiltak innenfor forebyggende medisin. Pollen se Pollinering Pollenvarsel 4 Daglig informasjon om pollenmengden i luften om våren og sommeren. Meldingene er nyttige for personer som plages av astma og høysnue. Pollenmengden varierer med vindforhold, regn og fuktighet. Pollinering 7, 8, 11 Pollinering innebærer å overføre den hannlige gameten fra støvknappen til arret, enten innen samme blomst eller mellom to blomster. Polle­ net vokser videre på arret, noe som tilslutt fø­ rer til at den hunnlige gameten (egget) blir be­ fruktet. Deretter dannes frø og frukter. Planter som er innrettet på vindbestøvning har gjerne små, ubetydelige blomster med lange støvbærere og fruktblad. De lager som regel store mengder pollen. Planter som blir bestøvet av insekter har derimot store og gjeme fargerike blomster. Ved siden av å være synlige i terren­ get, tiltrekker de seg insekter ved å inneholde nektar som insektene spiser. Noen planter blir bestøvet av fugler eller små pattedyr. De har gjerne bygd opp blomster rundt kjønnsorgane­ ne som tilsvarer planter som benytter insekter. At fugler bestøver planter, er et fenomen vi sjelden ser utenfor tropene. Spesielle fuglear­ ter, som for eksempel kolibrien, har tilpasset seg livet som blomsterbestøvere. I tropene fin­

ner vi også enkelte planter som lar seg bestøve av flaggermus. Disse blomstene har sjelden sterke farger, men til gjengjeld en sterk lukt. Også fluer synes i større grad å bli tiltrukket av lukt enn av farger. Pollineringen utviklet seg trolig ut ifra at fortidens insekter spiste de­ ler av blomstene og i denne prosessen overfør­ te blomsterstøv mellom plantene. Siden har det skjedd en koevolusjon der insektene og blomstene har tilpasset seg hverandre til gjen­ sidig nytte. Vi kjenner mange eksempler på par av insekter og blomster som er blitt helt avhen­ gige av hverandre. Også bartrærne (gymnospermene) er avhen­ gige av pollinering. De blir pollinert ved hjelp av vinden. Hannkonglene produserer derfor store mengder pollen. Hos konglepalmene danner pollenet bevegelige spermier som svømmer fram til egget. Vi anser dette som et primitivt trekk. Hos gran og furu blir pollenet fanget av en dråpe klebrig væske. Denne tør­ ker inn, slik at pollenkornet tilslutt havner i nærheten av egget. Pollux se Tvillingene Polonium (Po) 14 Bløtt, grått metall i gruppe VIB i det periodiske systemet. Det finnes i bekblende. Polonium produseres vanligvis ved nøytronbombardering av vismut. Alle poloniumisotopene er høy-radioaktive. Den vanligste, 210Po, sender ut alfapartikler (halveringstid 138,4 dager) og brukes i nøytronkilder. MM 209, sp 254 °C, kpt 960 °C, d 9,32 (a). (Se plansjene 21, 26). Polvandring 3 De observasjonene som viser at nord- og syd­ polen har hatt forskjellige posisjoner på jor­ dens overflate gjennom geologisk tid. Magneti­ ske partikler i bergartene kan gi indikasjoner om polenes posisjon på det tidspunktet da bergartene ble dannet. Ved å studere bergarter som er dannet suksessivt gjennom jordens hi­ storie, kan geofysikerne få et inntrykk av pole­ nes bevegelse over tid. Denne informasjon pre­ senteres i kurver som beskriver polvandringen. Kurvene er ofte konsistente mellom kontinen­ tene bare når kontinentene har beveget seg til en annen relativ posisjon på jordkloden. Dette anses for å være et av bevisene for kontinentalforskyvning. Polyamid 15 Polymer der kjedene mellom monomerene er amid(-CONH-)grupper. Polymeren framstilles ved kondensasjonsreaksjoner mellom en karboksylsyregruppe og et amin. Proteiner er polyamider, i likhet med noen viktige syntetiske polymerer som for eksempel nylon. Polycytemi 4 Tilstand hvor antall røde blodlegemer i blodet er unormalt forhøyet. Symptomene er kløe og tendens til blodpropp. Årsaken kan være syk­ dom som medfører langvarig underskudd på oksygen, som lungesykdommer og visse svul­ ster. Tilstanden opptrer også som selvstendig lidelse. Polyester 15 Polymer der leddene mellom monomerene er ester(-COOC-)grupper. Det framstilles ved kondensasjonsreaksjoner mellom en karboksylsyregruppe og en hydroksylgruppe. Mange syntetiske fibrer er polyestere. De kan lages av blandinger av dikarboksylsyrer og dioler, for eksempel terylen (dacron), som lages av tereftalatsyre og etylenglykol. Polyetylen 15 Hvit, gjennomsiktig harpiks, polymer av etylen dannet katalytisk ved høyt trykk. Polyetylen er seigt, elastisk og inaktivt. Det brukes til å lage plastfilm, støpte deler og syntetiske fibrer. Polykaeter 7 En gruppe leddyr som innbefatter fjæremark og børstemark. Polymer 15 Stoffer sammensatt av svært store molekyler

(makromolekyler) bygd opp av gjentatte kjeder av småmolekyler (monomerer). Det eksisterer mange naturlige polymerer, som proteiner, nukleinsyrer, polysakkarider, harpikser, gum­ mi og mange mineraler (for eksempel kvarts). Muligheten for å framstille syntetiske polyme­ rer er sentral i moderne teknologi. Polymerisering, som krever at hver monomer har to eller flere funksjonsgrupper som er i stand til å dan­ ne bindinger, foregår ved to prosesser. Den ene er kondensasjon med eliminering av små mo­ lekyler, og den andre er enkel addisjon. Van­ ligvis nyttes katalyse eller en form for igang­ setter til å starte kjedereaksjonen av frie radi­ kaler. Hvis det brukes mer en én slags mono­ mer er resultatet en kopolymer med enhetene tilfeldig plassert i kjeden. Under spesielle be­ tingelser er det mulig å danne stereoregulære polymerer der gruppene er regelmessig orien­ tert i rommet. Lineære polymerer danner krystaller der kje­ dene er foldet, eller de kan danne en amorf sammenfiltring. Kjedene kan orienteres og for­ lenges ved strekking, dette gir økt bruddstyrke som har betydning i syntetiske fibrer. Noen få tverrbindinger mellom kjedene gir stoffet elas­ tisitet, mens mange tverrbindinger gir et hardt, usmeltelig produkt (termoherdende plast). (Se Karbohydrater; Plast). Polymorfi 15 I kjemien, eksistensen av bestemte kjemiske forbindelser i mer enn én krystallinsk form. Vanligvis er de forskjellige formene stabile un­ der forskjellige betingelser. I noen tilfelle er én form alltid stabil mens de andre er metastabile, som for eksempel kalsiumkarbonat som har en stabil heksagonal form, kalsitt, og en metastabil ortorombisk form, aragonitt. (Se også Krys­ taller; Allotropi). Polymorfisme 7 Innen zoologien bruker vi polymorfisme der det er to eller flere typer individer innen den samme dyrearten (i tillegg til hunner og han­ ner). Hos biene har for eksempel forskjellige typer arbeidere tilpasset seg ulike oppgaver in­ nen kolonien. Hos noen arter inngår polymor­ fisme i forsvaret mot rovdyr, idet en variert art er vanskeligere for rovdyret å kjenne igjen og lære seg atferden til enn en homogen art. Polypeptid 7, 22 Et peptid som er satt sammen av et stort antall aminosyrer. (Se plansje 9). Polyploidi 7, 22 Det å ha mer enn to sett kromosomer, for ek­ sempel triploidi (tre sett), tetraploidi (fire sett) og hexaploidi (seks sett). Polyploide individer med et ulikt antall kromosomer er alltid sterile fordi kromosomene ikke klarer å parre seg opp riktig under meiosen. De som har et likt antall er derimot som regel fruktbare. Hos plantene er det mulig å lage hybrider mellom to arter ved først å få fram celler med fire sett kromo­ somer som så kan parre seg med hverandre. Slike hybrider har spilt en viktig rolle i evolu­ sjonen av enkelte planteslag. Hvete er for ek­ sempel hexaploid. Den er frambragt ved å krysse tre forskjellige gressarter. Spontan poly­ ploidi kan dessuten føre til dannelsen av helt nye plantearter. Polyploide former har svært ofte større blomster og frukter enn sine diploide forgjengere. Ved hjelp av colchicin, et stoff isolert fra krokusen Colchicum, er det mulig for dem som driver med planteforedling å fram­ bringe polyploide former eksperimentelt. Polypp 4 En type søyle- eller begerformede, fastvoksende dyr som vi finner innen nesledyrene, for eksempel blant koraller, sjøanemoner og småmaneter. De har en ring av tentakler rundt top­ pen som avgrenser en åpning som både er munn og endetarmsåpning. (Se også Meduse). Polypp (svulst) 4 Godartet, oftest stilket svulst på hud eller slim-

59

24. PLANTENES EVOLUSJON

Vi vet forholdsvis lite om plantenes evolusjon. Det dannes ikke så lett fossiler av plantevev. Dette evolusjons-treet er satt opp primært på bakgrunn av kunnskaper om struktur, livssyklus og formeringsorganer hos nålevende planter.

Bartrær (Coniferales)

Tofrøbladete

Bregner (Filicophytina)

Enfrøbladete

Dekkfrøede planter (Angiospermer)

Medullosa: en frøbregne. Fossil plante, 300 millioner år gammel. Høyde: Fem meter.

Nakenfrøete planter (Gymnospermer)

Kråkefot (Lycophytina)

Ginkgotreet (Ginkgoales)

Welwitschia (Gnetales) Konglepalme (Cycadales)

Bladmoser (Musci)

Snellefamilien (Sphenofytina)

Hornblad (Antherocerotae)

Viftebregner (Psilophytina)

Levermose (Hepaticae)

Sporogonites Fossil plante, 400 millioner år gammel. Høyde: 2-3 cm.

Gyldenbrune alger (Chrysophyta)

Brunalger (Phaeophyta)

Flercellede grønnalger med en moselignende struktur (Chlorophyta: Chaetophoraceae)

Kransnålealger (Chlorophyta: Charophyceae)

Encellede grønnalger (Chlorophyta)

Gulgrønne alger (Xanthophyta)

Rødalger (Rhodophyta)

Kolonidannende grønnalger (Chlorophyta)

Flercellede grønnalger (Chlorophyta)

60

25. PLATETEKTONIKK - VULKANER OG JORDSKJELV

◄ Under en typisk vulkan ligger et magmakammer, et reservoar av magma som kan betraktes som en mellomsta­ sjon for magmaet på vei fra mantelen og opp mot jordover­ flaten. En annen type vulkaner har kjegleform og er store i ut­ strekning. De kalles skjoldvulkaner og kan være opptil flere titalls kilometer brede og flere kilometer høye. Sprekkutbrudd danner ikke typiske vulkaner, men utløser strømmer av tyntflytende lava som kan dekke områder på opptil 500 kvadrat­ kilometer.

▼ Midthavsryggen i Indiahavet (1) er en konstruktiv plategrense. Java-gropen (2) er en osean-kontinent destruktiv plategrense. Marianergropen (3) er en osean-osean destruktiv plategrense. Himalaya (4) representerer en kontinentkontinent destruktiv plate­ grense.

▲ Jordskjelv og vulkaner finnes oftest i soner som faller sammen med de aktive plategrensene. Det er forflytninge­ ne av platene langs disse grensene som forårsaker fenomener som jordskjelv og vulkanutbrudd.

61

▲ Langs konstruktive plategrenser dannes ny havbunnsskorpe. Langs destruktive plategrenser nedbrytes gammel havbunnsskorpe. Kontinentene består av store områder med metamorfe bergarter, skjoldområder, tykke lag av sedi­ mentære bergarter oppe på skjoldet, såkalte stabile platt­ former og av fjellkjeder.

► Et kontinent kan sprekke opp som resultat av en oppad­ gående bevegelse i materialet undet kontinentalskorpen. Bergartene i området sprekker, og det dannes en riftdal. De to delene av konti­ nentet beveger seg etter hvert bort fra hverandre og fører med seg forkastnings- og sprekkstrukturene. Etter en tid dekkes det av sedimenter, blant annet fordi havet strømmer inn i den nydannede åpningen. Disse trekkene er kjent både fra den afrikanske og sør-amerikanske atlanterhavskysten.

Et kontinent blir delt

62

Polypper

hinne. I nesen kan polypper gi nesetetthet. I tarmkanalen kan de utvikle seg til kreft. Polypper 1 Lymfoid vev som drenerer nesehulen og sitter øverst på bakre svelgvegg. Polyppene er størst de fem første leveårene, og er tilbakedan.net hos voksne. Sykelig forstørrede polypper kal­ les også falske mandler. Tilstanden kan gjøre det vanskelig å puste gjennom nesen. Andre følger kan være økt tendens til mellomørebetennelse, bihulebetennelse og luftveisinfeksjo­ ner. I de tilfellene kan det være nødvendig å fjerne svelgmandlene ved et kirurgisk inngrep. (Se også Lymfe). Polypropylen 15 Hydrokarbonpolymer som framstilles fra poly­ propylen (propen). I motsetning til polyeten kan polypropylen eksistere i forskjellige isomeriske former. Når propylen polymiseres, vil det tredje karbonatomet i hvert monomermolekyl danne en sidekjede langs den voksende polymerkjeden. Plasseringen av disse sidekjedene påvirker egenskapene hos polymeren. Det var først etter oppdagelsen av den stereospesifikke Ziegler-Natta-katalysen at det ble mulig å fram­ stille polypropylen med nyttige egenskaper. Polysakkarider 7, 15, 22 Langkjedede molekyler som er bygd opp av et stort antall sukkerenheter (monosakkarider). (Se også Karbohydrater og plansje 9). Polystyren 15 Polymer av styren (C6H5CH = CH2), brukes som stiv støpeplast og (til møbelpolstring og varmeisolasjon) som skum. Polyuretan 15 Polymer som framstilles ved kondensasjonsreaksjon mellom en organisk isocyanat og en polyhydridalkohol. Polyuretan brukes som fiber, overflatedekking, gummi og skum. Skummet kan dannes under en kondensasjonsreaksjon ved å velge reaktanter som frigjør karbondiok­ sid. Polyvann 15 Væske som tidligere ble antatt å være en polymerisk form av vann. Væsken ble først rappor­ tert i 1962. Den framstilles ved kondensasjon av vann i meget tynne, kapillære glass- eller silikatrør, og har uvanlige egenskaper. Man mener nå at polyvann inneholder substanser løst fra glasset. Polyzoa se Mosdyr Populasjon 11 I forbindelse med økologi og genetikk bruker vi ordet populasjon om en gruppe individer in­ nen samme art. Individene skal ikke være at­ skilt fra hverandre ved noen geografisk barri­ ere som hindrer dem i å parre seg. Poredyr 7 En gruppe protozoer som sammen med amø­ bene utgjør klassen Sarcodina. De har vakre, skulpturerte skall i varierte former. Skallet har en serie porer der membranutbuktninger fra cellemembranen (pseudopodier) stikker ut. Pseudopodiene er i stand til å ta opp små næringspartikler ved fagocytose. Poredyrene ut­ gjør en viktig del av både plankton og bunndyr-faunaen. Porfyr 3 En eruptiv bergart som har flere store krystal­ ler (fenokrystaller) i en svært finkornet grunn­ masse (rombeporfyrer i Oslofeltet). Generelt brukt som betegnelse på bergarter som har fenokrystaller i en mer finkornet grunnmasse (porfyrisk tekstur), for eksempel porfyrgranitt eller porfyrisk granitt. Porfyri 4 Stoffskiftesykdom som skyldes forstyrrelser i hemoglobinsyntesen og forekommer i enkelte familier. Den gir episoder med magesmerter, hudforandringer, nervebetennelse og mentale forandringer. Visse stoffer kan framkalle akutte anfall. Porfyri kan ha vært årsaken til «galska­ pen» til kong Georg den 3. av England.

Porfyriner 8 Vannløselige, nitrogenholdige stoffer som er svært vanlige i naturen. De er bygd opp av fire karbon-nitrogen-ringer som igjen er bun­ det sammen i en større ringstruktur. Ofte be­ finner det seg et metallion i ringens sentrum som holdes på plass ved hjelp av løse bindinger til atomene i ringen. De funksjonelle grup­ pene i klorofyll (inneholder magnesium) og heme (inneholder jern) er porfyriner. Heme er knyttet til forskjellige proteiner, for eksempel i form av hemoglobin og cytokromer. Metallionene er i stand til å delta i reaksjoner med andre molekyler. Dette er for eksempel tilfelle når hemoglobin binder oksygen, og cytokromene inngår i elektrontransportkjeden. I foto­ syntesen gir magnesium fra seg elektroner når det blir aktivert av sollys. Elektronene reduse­ rer så NADP til NADPH. NADPH er i stand til å redusere karbondioksid (CO2) til sukker (CH2O). Porselen se Keramikk Porter, George (f. 1920) 16 Britisk kjemiker som sammen med Manfred Ei­ gen og Roland Norrish mottok nobelprisen i kjemi for 1967 for studier av ekstremt hurtige kjemiske reaksjoner, og spesielt for utvikling av flammefotolyse. Porter, Rodney Robert (1917-1985) 16 Britisk biokjemiker som sammen med G.M. Edelman mottok nobelprisen i fysiologi og me­ disin for 1972 for sitt arbeid med antistoffenes molekylære oppbygning. Portvenen 1 Vene som frakter blod fra tarmen til leveren. Omtales også som portasystemet. (Se plansje 5). Portvinmerke 1 Nevus flammeus. Blårødt fødselsmerke. Positron 14 Antipartikkelen til elektronet. (Se Antimaterie). Potensiometer se Spenningsmåler Pottaske se Kalium Powell, Cecil Frank (1903-1969) 16 Britisk fysiker og pasifist. Han mottok nobel­ prisen i fysikk for 1950 utviklingen av en me­ tode for fotografering av elementærpartiklers baner og påfølgende oppdagelse av å-mesonet. Praseodym (Pr) 14 Metall som lett anløper, et av grunnstoffene i lantanrekken. MM 140,9, sp 935 °C, kpt 3000 °C, d 6,48 (20 °C). (Se plansje 21). Preging 11 En type læring som først og fremst foregår hos unge dyr. Vi kjenner denne formen for læring bare fra fugler og pattedyr, men det er mulig at den forekommer også hos andre dyr som tar seg av avkommet over lengre tid. En form for preging er når barnet lærer å kjenne igjen foreldrene på grunnlag av utseende, lyd eller lukt. Er dette først lært, vil barnet kunne velge ut og følge sine rette foreldre. Pregingen må skje raskt, kanskje bare dager eller uker etter at ungen er ute, mens den ennå er sensitiv. Blir ungen fjernet fra moren i denne perioden, er det mulig at den blir preget til å følge noe annet, for eksempel et menneske, en pappeske eller en lommelykt i stedet. Den sensitive pe­ rioden for kjønnspreging er gjerne lengre enn for foreldrepreging, dessuten innebærer den gjerne gjenkjennelse av artskjennetegn og ikke individkjennetegn. Preging som metode for å lære å kjenne igjen artsfrender er mye vanlige­ re hos fugler enn hos pattedyr. Hvis for eksem­ pel et egg fra én art plasseres hos en annen art, vil den voksne fuglen ofte forsøke å parre seg med fosterarten i stedet for med sin egen art. Etter en fødsel vil hunnen (også hos men­ nesket) gå gjennom en pregingsperiode der de lærer å kjenne igjen sitt avkom. Pregl, Fritz (1869-1930) 16 Østerriksk kjemiker; mottok nobelprisen i kje­

mi for 1923 for sitt banebrytende arbeid med mikroanalyse av organiske stoffer. Prekambrium 3 Hele tidsperioden fra jordens dannelse for cir­ ka 4550 millioner år siden, til begynnelsen på fanerozoikum (karakterisert ved relativt hyp­ pig forekommende fossiler i lagdelte bergarter) for cirka 590 millioner år siden. (Se plansje 11). Prelog, Vladimir (f. 1906) 16 Jugoslaviskfødt sveitsisk kjemiker som delte nobelprisen i kjemi for 1975 med J. Cornforth for sitt arbeid med enzymer. Premenstruelt syndrom 1 Irritabilitet og svekket yteevne hos en del kvin­ ner i fire til seks dager før menstruasjonen. Det skyldes hormonforandringene som finner sted i forbindelse med tilbakedannelsen av «det gu­ le legeme» i eggstokken. Presbyopi 4 Aldersbetinget synssvekkelse på grunn av at linsen mister sin elastisitet. Det fører til redu­ sert evne til å fokusere på nære ting. Presesjon 2 Også kalt presesjonsbevegelse. Dreining av ak­ sen til et roterende legeme, for eksempel et gy­ roskop som beskriver en sirkulær kjeglebevegelse med sitt massesenter som symmetripunkt. Presesjon forårsakes av en kraft hvis retning konstant forandrer seg (dreier). Prese­ sjon av vårjevndøgn og høstjevndøgn oppstår fordi jorden ikke er kuleformet, men buler ut ved Ekvator. Ekvatorplanet heller med 23.5° i forhold til ekliptikken, og gravitasjonskrefter fra solen «forsøker» å trekke jordens ekvatorutbuling ned i ekliptikkens plan. Det fører til at polene (og dermed også skjæringspunktene mellom ekliptikken og himmelekvator; jevndøgnspunktene) presesserer med en periode på 26 000 år. Månen og planetene påvirker likele­ des retningen til jordens rotasjonsakse. Retnin­ gen til jordens rotasjonsakse gjentar seg såle­ des med 26 000 års mellomrom. Prevensjon 4, 20, 22 Metoder som forhindrer befruktning og der­ med graviditet. Det er flere forskjellige prevensjonsmetoder, men ingen er absolutt sikre. Ved bruk av «sikre perioder» begrenses samleie til dagene like før og like etter menstruasjonen, når sjansen for befruktning er liten. Kondom er en gummihylse som trekkes over penis, og som samler opp sæden. Ved pessarmetoden føres en gummimembran inn i skje­ den før samleiet, slik at livmoråpningen blok­ keres. Pessar benyttes sammen med et sæddrepende middel. Ved bruk av spiral (IUD) settes en anordning av plast og kobber inn i livmo­ ren. Det forhindrer at det befruktede egget fe­ ster seg (implanteres) i slimhinnen. Spiralen har flere fordeler, men medfører noe økt infeksjonsrisiko og tendens til kraftigere blødning og smerter ved menstruasjon. De fleste prevensjonspiller (p-piller) er sam­ mensatt av kjønnshormonene østrogen og progestogen og må tas daglig i hele eller det meste av menstruasjonssyklusen. De forhindrer eggløsning fra eggstokkene og gjør slimet i livmor­ halsen seigt og ugjennomtrengelig for sædcel­ lene. P-piller er det sikreste prevensjonsmidde­ let, men kan også ha uheldige virkninger. De gir økt risiko for blodpropp hos kvinner over 40 år som er overvektige eller som røyker. Men mulige bivirkninger av p-piller må veies mot risikoen og problemene ved en eventuell gravi­ ditet. Etter opphør av p-piller kan det ta noen tid før menstruasjon og eggløsning kommer i gang. Dette kan gjøre bestemmelsen av befruktningstidspunktet usikker, dersom befrukt­ ningen skjer før første menstruasjon. Et nyere prevensjonsmiddel er vaginalsvamp, som inneholder et sæddrepende mid­ del og som settes inn i skjeden. Det foregår også forskning på utviklingen av p-piller for menn og et prevensjonsmiddel for kvinner

Protein

som er en kombinasjon av pessar og kondom. Priapulider 7 En liten, marklignende dyrerekke. De er ikke leddelte og har en lang snabel som de bruker til å fange føde med. Larvene beveger seg fritt langs havbunnen, men de voksne dyrene gra­ ver seg ned i bunnsedimentene. Priestley, Joseph (1733-1804) 13 Britisk teolog og kjemiker. Oppmuntret og støt­ tet av Benjamin Franklin skrev han The History and Present State of Electricity (1767). Hans vik­ tigste oppdagelse var oksygen (1774; senere navngitt av Lavoisier), et stoff han undersøkte egenskapene til. Likevel forkastet han aldri flogistonteorien om forbrenning. Senere oppdaget han en lang rekke gasser - ammoniakk, karbonmonoksid, hydrogensulfid - og fant at grønne planter tar opp i seg sollys og avgir oksygen. Hans tilknytning til Lunar Society i 1780-årene satte ham i kontakt med viten­ skapsmenn som James Watt og Erasmus Dar­ win. Hans teologiske skrifter og arbeid hadde betydning for ham som en inspirasjonskilde for hans vitenskapelige arbeid, og han regnes som en av grunnleggerne av unitarkirken. Fi­ endtlig motstand mot denne, og hans støtte til den franske revolusjon, medførte at han emi­ grerte til USA (1794). Prigogine, Ilya (f. 1917) 16 Belgisk termodynamiker, født i Russland, som fikk nobelprisen i kjemi i 1977 for sitt bidrag til forståelsen av termodynamikken hos syste­ mer som ikke er i likevekt. Primater 7, 12 En orden innen pattedyrene som omfatter halvaper (for eksempel lemurer og tarsier), vestaper (amerikanske aper), gamle-verdenaper (fra Afrika og Asia) samt menneskeaper og mennesker. På mange måter er primatene ikke spesielt avanserte pattedyr. De har for ek­ sempel beholdt primitive trekk som krageben og fem fingre og tær. På enkelte områder ut­ merker de seg likevel. Hendene og føttene er velutviklet for å håndtere gjenstander, blant annet ved at de har negler i stedet for klør. Og øynene har evnen til å skille mange farger og et godt utviklet dybdesyn. Det viktigste ut­ viklingstrekket ved primatene er likevel hjer­ nen. Spesielt den delen som har med abstrakte assosiasjoner omkring sansesignaler er større enn hos andre dyr. Halvapene er i så måte de minst avanserte. I de fleste deler av verden har de egentlige apene og menneskeapene overtatt plassen til halvapene. Noen av halvapene lever bare av insekter, og enkelte andre primater (for eksempel goril­ laen) spiser bare plantekost, men de fleste er mer eller mindre «altetende». De spiser både insekter, planter, virveldyr og andre smådyr. Prisme 14 I geometrien mener man med prisme et fast legeme som har to flater (grunnflatene) som er parallelle, like mange kanter, og der sidefla­ tene er parallellogrammer. Prismeformede stykker av transparent materiale brukes mye i optiske instrumenter. I spektroskoper og i ut­ styr for å lage monokromatisk lys, brukes pris­ mer til å frambringe spredningseffekter, akku­ rat som Newton da han brukte et trekantet prisme for å vise at sollyset kunne deles opp i et fargespektrum. I kikkerter og i speilreflekskameraer bruker man reflekterende prismer framfor vanlige speil. Disse benytter seg av to­ tal indre refleksjon. Nicolprismet brukes til å produsere polarisert lys. (Se Spektroskopi; Brytning; Nicolprismet). Procyon 5 Alfa Canis Minoris, den klareste stjernen i Lille Hund. Procyon er en skinnende blåhvit 1-magnitude stjerne, og med en avstand fra oss på II lysår er den av de nærmeste stjernene. Pro­ cyon er en dobbeltstjerne, og i et teleskop kan man skjelne de to stjernene fra hverandre. (Se

plansje 31, 33). Progesteron 1 Kvinnelig kjønnshormon som produseres av «det gule legeme» i eggstokken etter eggløsningen. Under påvirkning av luteiniserende hor­ mon gjør det livmorslimhinnen og andre kroppsorganer forberedt på forandringene ved en graviditet. Det brukes i noen p-piller for å undertrykke eggløsningen eller implantasjo­ nen. (Se plansje 12). Program 21 En samling instruksjoner som angir hvilke oppgaver en datamaskin skal utføre, rekkeføl­ gen av oppgavene og hvilke data som skal be­ nyttes under kjøringen av programmet. Programmeringsspråk 21 Datamaskiner styres av maskininstruksjoner. Dette er enkle instruksjoner som forteller hvor­ dan to tall skal summeres, en logisk operasjon skal utføres og lignende. Disse maskininstruk­ sjonene er samlet i maskinens instruksjonssett i en egen ROM. Denne maskinkoden er lite tilgjengelig og det er svært vanskelig å skrive programmer med den. For å gjøre programme­ ringen av datamaskinene enklere, er det utvik­ let forskjellige programmeringsspråk. Et pro­ grammeringsspråk er et sett regler for å lage instruksjoner til en datamaskin. I høynivåspråk (C, FORTRAN, BASIC, Pascal, Simula) kodes instruksjonene ved hjelp av engelske ord. Slike instruksjoner representerer mange forskjellige maskininstruksjoner. Instruksjonene må over­ settes til maskinkode ved hjelp av en kompila­ tor («kompileres») før programmet kan kjøres på datamaskinen. Lavnivåspråk (Assembler) ligger nærmere maskinkoden. Her tilsvarer en instruksjon et fåtall maskininstruksjoner. (Se også Datamaskin). Programvare 9, 21 Programvaren er instruksjoner til maskinvaren om hvilke operasjoner som skal utføres, og omfatter alt som ikke er maskinvare i et data­ system. Betegnelsen benyttes vanligvis om de programmene brukerne benytter i sitt daglige virke. Eksempler er tekstbehandler, regneark, databaseprogram, elektronisk post, spill og mye mer. Prokaryoter 7, 8 Organismer med små, enkle celler. De mangler cellekjerne og membranomsluttede organeller (mitokondrier, kloroplaster, lysosomer og lig­ nende). Prokaryotene blir delt inn i to hoved­ grupper: bakterier og cyanobakterier. Alle an­ dre levende organismer tilhører eukaryotene. Hos prokaryotene består arvematerialet av en enkel, sirkelformet DNA-tråd. Cellene har dessuten ribosomer, men disse er av en annen type enn dem vi finner hos eukaryotene. Selv innen prokaryotene er det ganske store varia­ sjoner i cellestrukturen. Cyanobakteriene har for eksempel komplekse innbuktninger av cel­ lemembranen der de enzymene som inngår i fotosyntesen er stasjonert. De fleste prokaryo­ ter har en stiv cellevegg utenfor cellemembra­ nen. De er alle encellede organismer, selv om noen opptrer i kolonier. Noen har en enkel ty­ pe flagelle (undulipodium) som gjør dem i stand til å bevege seg. Vi anser prokaryotene som så forskjellige fra alt annet liv at de blir plassert i et eget rike, Monera. Prokhorov, Aleksandr Mikhajlovitsj 16 (f. 1916) Sovjetisk fysiker; mottok nobelprisen i fysikk for 1964 sammen med Basov og Townes for sitt arbeid sammen med Basov som førte til utviklingen av maseren. Prolaktin 1 Hormon som skilles ut fra hypofysen. Setter i gang melkeutskillelsen etter fødselen. (Se plansje 12). Prolathet se Oblathet Promethium (Pm) 14 Radioaktivt grunnstoff i lantanrekken. Det har

63

ingen naturlig forekomst, men dannes i kjernereaktorer. Promethium brukes i atomdrevne miniatyrbatterier. MM 145, sp 1168 °C, kpt 3300 °C. (Se Radioaktivitet og plansje 21). Proof spirit (spritstyrke) 15 Betegnelse som beskriver mengden av alkohol (etanol) i destillerte væsker. I USA er verdien for naturlig spritstyrke to ganger volumprosentdelen for etanol. Alkohol som er 90 pro­ sent proof spirit tilsvarer 57,1 volumprosent al­ kohol. Vanlig whisky er på 75 degrees proof spirit: 75 prosents styrke av 57,1 volumpro­ sent, og altså omkring 43 volumprosent. Propan (C3H8) 15 Fargeløs gass, et alkan som finnes i naturgass og i lett råolje. Blandet med butan selges det som flaskegass. Propan brukes også til fram­ stilling av etylen ved krakking, og det okside­ res til acetaldehyd. MM 44,1, sp -187,7 °C, kpt -42 °C. Prospektering 3 Leting etter mineralforekomster som er økono­ misk drivverdige. Den enkleste teknikken er geologisk kartlegging og observasjoner av for­ hold som er karakteristiske for og forbundet med de mineralene det letes etter. Arbeidet gjøres av geologer, som også bruker flyfoto av det aktuelle området. Andre teknikker som brukes er forskjellige geofysiske metoder, som seismiske undersøkelser: Seismiske bølger dannet ved kontrollerte eksplosjoner gir infor­ masjon om geologiske strukturer i dypet. Magnetometriske undersøkelser er studier av det lokale magnetfelt for å lokalisere magnetiske mineraler eller metaller i grunnen. Geologene gjennomfører også tester av den elektriske led­ ningsevnen i berggrunnen. Prostaglandiner 1 Gruppe av aktive, naturlig forekommende for­ bindelser i kroppen, som dannes fra flerumettet fett. Den største konsentrasjonen finnes i sæd. Prostasyklin er en av de mest interessante i gruppen. Ved at det virker anti-koagulerende, kunne det vært brukt til å hindre at blodet størkner under operasjoner. Andre prostaglan­ diner senker blodtrykket, framkaller sammentrekninger i livmoren og virker muligens som mediatorer på immunsystemet. Prostata se Blærehalskjertelen Protactinium (Pa) 15 Sjeldent metall i aktiniderekken, finnes i uranmalm. Mer enn 12 isotoper er kjent, alle radio­ aktive. 231Pa er lengstlevende (halveringstid 34 000 år). Protactinium er vanligvis pentavalent, i likhet med niob og tantal. MM 231, sp 1200 °C, kpt 4000 °C, d 15,37 (beregnet). (Se plansje 21). Protein 8,15, 22 Store molekyler som vi finner hos alle levende organismer. De er bygd opp av lange, ugrenede kjeder av aminosyrer. Proteiner spiller en sentral rolle i livsprosessene, først og fremst ved at alle enzymene er proteiner. Det er enzy­ mene som aktiverer og regulerer den metabol­ ske aktiviteten som foregår i en celle eller i en organisme. De er ansvarlige for oppbygging og nedbryting av kroppens molekyler. Andre proteiner som inngår i cellens membraner er ansvarlige for å regulere transporten av mole­ kyler inn og ut av det rommet membranen om­ slutter. Immunoglobulinene er proteiner som spiller en viktig rolle i kroppens immunforsvar mot sykdomsframkallende organismer. Struk­ turelle proteiner i for eksempel brusk og hud, er med på å gi kroppen form og styrke, mens musklenes proteiner gjør individet i stand til å bevege seg. Når proteinene er i stand til å delta i så man­ ge forskjellige prosesser, er det fordi de er en strukturelt svært variert gruppe molekyler. Det fins 20 vanlig forekommende aminosyrer i na­ turen. Hver av disse har en spesiell sidekjede som varierer i størrelse og kjemiske egenska-

64

Proteinsyntese

per. Det er typene og rekkefølgen av aminosy­ rer som gir det enkelte proteinet dets særegne egenskaper. Ettersom en proteinkjede dannes, antar den en helt bestemt tredimensjonal struktur. Det er bindings- og frastøtingsreaksjoner mellom de forskjellige aminosyrene som gjør at den voksende proteinkjeden (eller polypeptidet) folder seg på sin spesielle måte. Den­ ne foldingen, vi kaller den gjerne proteinets konfigurasjon, gjør at det dannes områder med forskjellige egenskaper på proteinets overflate. To eller flere aminosyrer inngår gjerne i et slikt kjemisk reaktivt område som gjør proteinet i stand til å binde andre molekyler, eventuelt påskynde reaksjoner der disse molekylene inn­ går. Disse andre molekylene kan være lipider, karbohydrater, metallioner, kofaktorer, meta­ bolske intermediater eller rett og slett andre proteiner. Det er denne evnen til å binde for­ skjellige molekyler som gjør proteinene i stand til å ivareta sin funksjon. Enzymene binder seg til sine substrater på en slik måte at det skjer kjemiske reaksjoner med substratene. Membranproteiner assosierer seg med de lipidmolekylene som inngår i membranen, samt eventu­ elt med molekyler som de skal transportere gjennom membranen. Denne transporten skjer gjerne ved at proteinet forandrer struktur som følge av at det har bundet til seg et annet mo­ lekyl. Denne strukturforandringen fører videre til at proteinet dreier seg inne i membranen, slik at den delen som før stakk ut, nå peker mot innsiden. Der inne vil proteinet få en struktur som gjør at det slipper taket på mole­ kylet og dermed dreier tilbake til sin opprinne­ lige posisjon. Immunglobulinene har spesialisert seg på å binde fremmede molekyler (antigener). Denne bindingen til antigenet gjør at det fremmede molekylet (eller for eksempel den bakteriecel­ len molekylet sitter på) blir ødelagt ved hjelp av andre celler som inngår i immunforsvaret. Muskelproteinene binder seg til hverandre. Denne bindingen forårsaker en forandring i strukturen som gjør at de beveger seg i forhold til hverandre. Denne bevegelsen innebærer at musklene trekker seg sammen eller utvider seg. Hemoglobinet binder oksygen eller karbon­ dioksid. Hemoglobinet slipper fra seg disse gassmolekylene når det kommer til områder der konsentrasjonen er liten. Derfor innebærer denne bindingen en transport av oksygen fra lungene til vevene, og en transport av karbon­ dioksid tilbake til lungene. Strukturproteinene har gjerne en fast og lite foranderlig form. Vi merker dette blant annet ved at store deler av aminosyrekjeden inngår i såkalte helixer (rette, spiralformede tråder). Enkelte strukturproteiner, som for eksempel elastin som omgir lungene og blodkarene, har en løs struktur. Derfor kan de lett forandre form. Dette er viktig for at de skal kunne følge med på de formforandringene i vevet de om­ slutter. Lungene vil for eksempel trekke seg sammen og utvide seg ettersom man puster ut og inn. Det er baserekkefølgen i DNA-tråden som bestemmer rekkefølgen på aminosyrer i protei­ nene. Proteinenes betydning for alt levende il­ lustreres kanskje best ved det faktum at DNAet kontrollerer alle livsprosessene, fra unnfan­ gelsen til døden, utelukkende ved å spesifisere hvilke proteiner som skal lages, hvor mye som skal lages og hvordan proteinene skal se ut. (Se Proteinsyntese og plansjene 9, 14). Proteinsyntese 8, 22 En prosess der proteiner bygges opp av amino­ syrer. Alle levende celler har evnen til protein­ syntese, og alle proteinene i en organisme bry­ tes ned og bygges opp igjen kontinuerlig. Hos rottene har proteinene en gjennomsnittlig leve­ tid på 17 dager, hos mennesket er det snakk

om 80 dager. Noen proteiner blir nedbrutt og resyntetisert raskt, andre mer langsomt. Halv­ parten av proteinene i menneskets serum for­ nyes i løpet av 10 dager, mens leverproteinene trenger gjennomsnittlig 20-25 dager på å bli erstattet. Proteinene i benmargen har enda len­ ger levetid. Proteinsyntesen foregår raskt. Hvis man inji­ serer en radioaktivt merket aminosyre i et dyr, vil man etter få minutter kunne finne radioak­ tivt merkede proteiner. Det er ribosomene i cellens cytoplasma som står for proteinsynte­ sen. Første trinn er en aktivering av aminosyrer ved hjelp av en reaksjon med ATP. Den akti­ verte aminosyren blir så bundet til et såkalt transfer-RNA-molekyl (tRNA). Hver aminosy­ re har minst ett tRNA. Dette komplekset består av en aminosyre og et tRNA, binder seg til endeaminosyren på den voksende proteinkje­ den (polypeptidkjeden). tRNAet blir deretter frigjort fra aminosyren og kan danne kompleks med en ny aminosyre. Det er budbringer-RNA (mRNA) som avgjør i hvilken rekkefølge ami­ nosyrene skal knytte seg til proteinet. Hvert kodon (en rekkefølge av tre baser) på mRNA binder seg til et tilhørende antikodon på tRNA-molekylet. Et mRNA-molekyl innehol­ der de kodene som skal til for å lage et spesielt protein. Det benyttes bare til å lage noen få eksemplarer av proteinet før det blir ødelagt. mRNA fra én organisme kan benytte tRNA og de andre komponentene i proteinsyntesemaskineriet fra en annen organisme. Det er dette som blant annet gjør virus i stand til å ta over det syntetiserende apparatet i en celle. (Se også Genetisk kode). Proterozoikum 3 Den delen av prekambrium som går fra cirka 590-2390 millioner år siden. Proterozoikum følger umiddelbart etter arkeikum og karakteri­ seres av de første klare tegn til liv på jorden. (Se plansje 11). Proteser se Kunstige organer Protetikk 4 Læren om framstilling og bruk av proteser (proteselære). Kunstige lemmer til personer som hadde gjennomgått amputasjoner, hørte til de første proteser som ble framstilt. I dag er også leddproteser og forskjellige typer mate­ riale til avstiving av knokler tilgjengelig. De er lagd av metall eller plast, og brukes av perso­ ner som lider av alvorlig leddgikt, deformiteter eller benbrudd. Gebiss brukes i stedet for ten­ ner som er gått tapt på grunn av tannråte eller skade, og inngår i den odontologiske protetikk. Ved medfødt hjertefeil, revmatisk hjertesyk­ dom eller bakteriell endokarditt kan hjerteklaf­ fene svikte. De kan erstattes av mekaniske klaffer, som sys på plass under en åpen hjerteoperasjon. Ved forstyrrelser i hjertets elektriske ledningssystem, kan en pacemaker erstatte de nødvendige impulsene til hjertet. Protister 7 Medlemmer av riket Protista. De er alle encel­ lede, eller danner løse kolonier satt sammen av enkeltceller. I motsetning til riket Monera (bakterier og cyanobakterier) er de eukaryoter. Protozoene, som for eksempel amøber, tøffeldyr og ciliater, utgjør hovedtyngden av protis­ ter. Ved siden av disse er man noe uenig om hvilke grupper som bør tas med. Enkelte for­ skere lar encellede, fotosyntetiserende organis­ mer som diatomene og dinoflagellatene, inngå i Protista. Andre regner disse blant algene. No­ en lar også grupper av enkle, flercellede orga­ nismer, som for eksempel algene, komme med. Navnet Protista blir da gjerne omgjort til Protoctista, men også ordet «protist» brukes om denne samlingen organismer. (Se også Rike). Protoctista 7 Et rike som inngår i enkelte moderne taksonomiske skjemaer. I utgangspunktet består det av riket Protista, men også slimsopp, alger og en­

kelte andre mindre kjente organismer blir reg­ net med. Proton 14 Elementærpartikkel som finnes i kjernen av al­ le atomer. Det har en positiv ladning av sam­ me størrelse som elektronets ladning og en hvilemasse på l,67252xl0'27 kg (ubetydelig mindre enn nøytronets masse, men 1836,1 ganger elektronets). Protoner har en levetid på minst 1033 år, og er kanskje helt stabilt selv om noen versjoner av enhetlig feltteori forut­ setter oppløsning etter omkring 1032 år. (Se plansjene 8, 26). Protoplasma 8 Innholdet i en levende celle, definert som det som ligger inne i plasmamembranen. Vi deler gjerne protoplasmaet inn i kjerne og cytoplas­ ma. Ordet er ikke lenger så mye i bruk etter­ som vi har fått mer detaljerte kunnskaper om cellens innhold. Protozoa 7,8 En gruppe encellede, eukaryote organismer som i liten grad er i slekt med de flercellede organismene. Encellede gjærsopper og alger tilhører således ikke protozoene. Protozoene har flere dyrelignende trekk, blant annet beve­ gelighet, avhengighet av å få tilført organisk føde (heterotrofi) og mangel på cellevegg. Evolusjonsmessig sett omfatter gruppen organis­ mer som egentlig står svært langt fra hveran­ dre. Den er vanskelig å definere, ettersom det er glidende overganger til fotosyntetiserende, algelignende organismer. Noen protozoer skif­ ter mellom å være fotosyntetiserende og ta til seg organisk føde. Enkelte av de fotosyntetiserende formene er avhengige av å få tilført visse aminosyrer og er derfor ikke ekte autotrofer. De viktigste foto­ syntetiserende protozoene tilhører slekten Euglena. De står i et nært slektskap med ikke-fotosyntetiserende ciliater. Vi tror at de sistnevnte har utviklet seg fra fotosyntetiserende former ved å miste kloroplastene. Euglena har mange trekk som gjør at den står nærmere protozoene enn algene. (Se plansje 23). Protuberans se Solen Proust, Joseph Louis (1754-1826) 13 Fransk kjemiker som etablerte loven om de konstante proporsjoner i kjemiske forbindelser, eller Prousts lov. Proxima Centauri 5 Den stjernen som ligger nærmest solen, med en avstand på 4,3 lysår. Proxima Centauri er en liten og lyssvak rød dvergstjerne som går i bane omkring Alfa Centauri. (Se plansje 33). Prærie 3 De store treløse gresslettene i Nord-Amerika. Præriene karakteriseres av svært fruktbar jord, og strekker seg fra Canada til Kansas og Missouri, og fra Nord- og Sør-Dakota til Ohio. Typi­ ske præriedyr er coyote eller prærieulv, en type grevling, præriehund, præriehare og de nesten utryddede bison og ulv. Prøverørsbarn se Befruktning utenfor kroppen Pseudohalogener 8 Gruppe av monovalente uorganiske radikaler som kjemisk ligner halogenider og halogener. Gruppen omfatter cyanid (CN), cyan: (dicyan (CN)2 og cyanat (OCN ), tiocyanat (SCN ), og azid (N3 ). Pseudopodier 8 En slags «fot» som enkelte protozoer bruker når de skal bevege seg. (Se Amøboide bevegelser). Psilocybin 4, 20 Hallusinogent stoff fra en meksikansk sopp (Psilocybe mexicanus). Ligner LSD. Psittakose se Ornitose Psoriasis 4 Kronisk, ikke-infeksiøs betennelse i huden, som karakteriseres av røde, fortykkede hudom­ råder som skaller av. Den rammer vanligvis al­ buene, knærne og hodebunnen, men kan for øvrig opptre overalt.

Pumpe

Det finnes mange forskjellige former, og for­ løpet er oftest svingende. I noen tilfeller opp­ trer hudplagene sammen med alvorlig gikt i leddene. Psyke 1 Sinnet, sjelen. Psykedeliske medikamenter se Hallusinogener Psykiatri 20 Læren om undersøkelsen, behandlingen og fo­ rebyggingen av mentale lidelser. Den har to hovedretninger. I psykoterapien anvender man psykologiske teknikker i behandlingen. Forut­ setningen er at en fysiologisk årsak til sykdom­ men enten ikke er kjent eller ikke eksisterer. Den andre retningen baserer seg på medisinsk behandling. Man sikter her inn mot lidelsens organiske årsaker eller på dens fysiske eller at­ ferdsmessige symptomer. Psykoterapi og me­ disinsk terapi benyttes ofte samtidig. Som en tommelfingerregel kan man si at førstnevnte hovedretning beskjeftiger seg med nevrosene, mens den andre tar seg av psykosene. (Se også Psykoanalyse; Psykologi). Psykisk utviklingshemning 4, 20 Lav intellektuell kapasitet, som ikke skyldes sinnslidelser, men forstyrrelser i hjernens og nervesystemets normalutvikling. Årsakene omfatter genetiske defekter (som ved Downs syndrom) infeksjon i fosterlivet (hydrokefali), arvelige, metabolske forstyrrelser (for eksem­ pel kretinisme) og fødselsskader som hjerne­ blødning og asfyksi. Hjernebetennelse kan føre til psykisk utviklingshemning hos barn som tidligere har utviklet seg normalt. Slike utviklingsforstyrrelser oppdages gjerne ved at bar­ net bruker lang tid på å etablere normale møn­ stre for læring og sosial atferd. Intelligenstester brukes når man undersøker slike barn. Psykoanalyse 1, 20 Psykologisk system med tilhørende psykoterapeutiske teknikker, basert på Sigmund Freuds teorier. Analytisk psykologi og individualpsykologi er mer korrekte betegnelser på de for­ skjellige formene for psykoanalyse som ble ut­ viklet henholdsvis av Jung og Ådler. Freud in­ teresserte seg i begynnelsen for nevrosenes opprinnelse. Da han utviklet den frie assosiasjonsteknikken til erstatning for teknikken med hypnose, oppdaget han at enkelte pasienter i noen tilfeller hadde problemer med å assosiere fritt. Han mente at dette hadde sammenheng med tidligere hendelser. Seksuelle opplevelser representerte spesielt sensitive områder, som ble holdt tilbake fra bevisstheten. Han utviklet begrepet ubevissthet (senere kalt Id), og mente en tid at angst var et resultat av fortrengning av libido. Bevisstheten mente han gjorde «mot­ stand» overfor ideer og impulser fra det ubevis­ ste. I tillegg definerte han begrepet overføring. Med dette mente han at forhold til personer eller ting i fortiden påvirker individets nåvæ­ rende forhold til personer eller ting. (Se For­ trengning). Psykofarmakologi 4, 20 Læren om legemidlenes effekter på sinnet. Omfatter spesielt utviklingen av legemidler for behandling av mentale lidelser. Psykologi 1, 20 Opprinnelig en filosofisk gren som beskjeftiget seg med sinnet. Senere ble det brukt om læren om sinnet. I en mer generell kontekst betyr det i dag læren om atferd, og omfatter både men­ nesker og dyr. Psykologi er nært knyttet til an­ tropologi (læren om mennesket) og somatologi (læren om kroppen), samt til medisin og sosio­ logi. Det fins en rekke grener av humanpsykologi som er nært knyttet til hverandre. Eksperi­ mentell psykologi omfatter alle psykologiske undersøkelser som står under kontroll av psy­ kologen. Eksperimentene kan rettes mot indi­ vid eller gruppe. Ved sistnevnte type undersø­ kelse spiller statistikk en stor rolle. Særlig i kli­

nisk psykologi bringes informasjon fram gjen­ nom behandling av pasienter med mentale li­ delser. Sosialpsykologene benytter seg av sta­ tistiske og andre metoder. På denne måten un­ dersøker de gruppeeffektene på individets at­ ferd. I anvendt psykologi omsettes oppdagelse­ ne og teoriene innen psykologien til praksis. Komparativ psykologi interesserer seg for men­ neskers og dyrs atferdsmessige organisasjoner. De viktigste områdene som er utviklet fra psy­ kologien i dette århundret er psykiatri og psy­ koanalyse. Begge er opptatt av behandlingen av mentale lidelser, men fra motsatte syns­ vinkler. Særlig førstnevnte drar nytte av opp­ dagelsene innen fysiologisk psykologi, som tar sikte på å forstå nevrologien og fysiologien for atferd. To nokså forskjellige grener av psykolo­ gien sprang opprinnelig ut fra Freuds psyko­ analyse. Den ene er analytisk psykologi, som ble grunnlagt av Carl Gustav Jung. Den andre er individualpsykologi, som ble grunnlagt av Alfred Adler. (Se også Binet; Galton; Wundt; Behaviorisme; Gestaltpsykologi; Parapsykolo­ gi)Psykologiske tester 1, 20 Tester som er utarbeidet for å bringe fram opp­ lysninger om enkeltindividers psykologiske særtrekk. De kan være knyttet til personens in­ telligens, personlighet eller evner. Psykopati 4, 20 Mental tilstand som kjennetegnes av unormal, asosial atferd. Psykose I motsetning til en nevrose, er psykose en sinnslidelse som innebærer at pasienten er ute av stand til å skjelne mellom fantasi og virke­ lighet. Årsakene kan være av nevrologisk art eller være rent psykologiske. Psykosomatiske lidelser 4, 20 Kroppslige sykdommer der årsaken ligger i psykiske konflikter. De vanligste årsakene til slike fysiologiske feilfunksjoner, er angst og hemninger. (Se også Fortrengning). Psykoterapi 4, 20 Anvendelsen av psykologiske teorier og opp­ dagelser på behandlingen av mentale lidelser. Psykoterapi innebærer vanligvis ikke bruk av fysiske teknikker. Bruk av legemidler og kirur­ gisk behandling hører derfor ikke med under denne terapiformen. Uttrykket brukes av og til feilaktig for å skille mellom psykoanalyse og andre former for medisinsk behandling. Pteridofytter se Karsporeplanter Pterosaurus 6, 7 Utdødde krypdyr som levde i jura- og krittperiodene for 65-213 millioner år siden. Ptero­ saurus var en flygeøgle. Den hadde svært lan­ ge «pekefingre» som det var en membran mel­ lom. De var homoterme (varmblodige) og had­ de en kropp dekket av pels. De tilhørte ikke dinosaurusgruppen og inngår antagelig i en ut­ viklingslinje uavhengig av dagens fugler. Ptolemaios, Klaudios (2. årh. e. Kr). 13 Egyptisk astronom, matematiker og geograf som virket i Alexandria. Viktigst er hans bok om astronomi, nå kalt Almagest, en syntese av grekernes astronomiske viten, spesielt Hipparkhos'. Hans geosentriske verdensanskuelse dominerte vestlig vitenskap fram til den kopernikanske revolusjon i det 16. århundre. Hans Geografi støttet Columbus i hans tro på en vestgående rute til Asia. I sitt verk Optikk for­ søkte han å løse det astronomiske problemet angående atmosfærisk refraksjon. Ptose 1 Nedsunkne øyelokk på grunn av lammelser av den tredje hjernenerve eller av de sympatiske nerver. Tilstanden kan også gå igjen i enkelte familier. Den er da ufarlig og viser seg tydeligst når personen er trøtt. Pubertet 1 Overgangsperioden mellom barndom og vok­ sen alder. I denne perioden skjer det en rekke

65

kroppslige forandringer, som kjønnsbehåring, menstruasjon hos jenter og stemmeskifte hos gutter. Det skyldes vesentlig økt produksjon av kjønnshormoner. Puberteten er ofte en tid med følelsesmessige svingninger og uro. Pubertetshormon 8 Et hormon hos insekter som hindrer larvene i å utvikle reproduksjonsorganer og andre strukturer forbundet med det voksne insektet. Hvis dette hormonet ikke er til stede, dukker de aktuelle strukturene opp etter at insektet har gått gjennom puppestadiet. Hormonet er også med på å styre eggproduksjonen hos hunninsektene. (Se Metamorfose). Pukkelrygg se Kyfose Puls 1 Støtpreget blodstrøm i arteriene i takt med hjerteslagene. Den kan kjennes ved å plassere fingrene over en arterie som ligger like under huden. Den normale pulshastigheten ligger mellom 68 og 80 slag per minutt. Veltrente personer kan ha en lavere frekvens, som skyl­ des at hjertemuskulaturen er større og kraftige­ re. Feber, hjertesykdom, sviktende vevstilførsel av oksygen og angst fører til at pulsfrekvensen øker. Pulsar 5 Alminnelig forkortelse for pulsating radio star. Pulsårene er radiokilder på himmelen som sender ut korte, uhyre regelmessige pulser av elektromagnetisk stråling. Denne strålingen kommer vanligvis i form av radiostråling, selv om enkelte pulsårer lar seg observere også i røntgenområdet eller i den synlige del av spek­ tret. Hver puls har en varighet på noen hun­ dredeler av et sekund, og intervallet mellom to pulser er på rundt ett sekund eller mindre. Selv om pulsfrekvensen er svært forskjellig hos de ulike pulsårer, er den uhyre regelmessig. Ofte er det ikke mulig å måle noen variasjon selv med de beste måleinstrumenter. Den før­ ste pulsaren ble oppdaget i 1967 av Antony Hewish og S. J. Bell. Den hurtigste pulsaren man kjenner i dag har en rotasjonsperiode på 0.0016 sekunder; denne stjernen dreier faktisk om sin akse hele 642 ganger per sekund! An­ tallet pulsårer som er kjent er omkring 400, men sannsynligvis kan det være så mange som 10 000 i hele vår galakse. Astronomene mener pulsårene er nøytronstjerner, det vil si rester etter kjempestjerner som har eksplodert i supernovaeksplosjoner. Rotasjonshastigheten til slike nøytronstjerner avtar gradvis, og strå­ lingen de sender ut, kommer av tapt rotasjonsenergi. (Se Hewish; Supernova). Pulserende univers se Kosmologi Pumpe 9, 14 Innretning som benyttes til væsketransport ved å øke trykket i væsken. På denne måten økes væskens kinetiske eller potensielle energi. For eksempel er hjertet en pumpe som sørger for transporten av blod rundt i kroppen. Pumper benyttes til væsketransport i mange sammen­ henger, både i husholdninger og i industrien. I tillegg benyttes pumper til å komprimere gas­ ser og tømme tette beholdere for luft eller væs­ ke. Den viktigste anvendelsen av pumpen er væsketransport gjennom rør. Det finnes mange pumpetyper tilpasset de forskjellige bruksom­ rådene. De første pumpene var vannhjulet, som be­ sto av kar montert på et roterende hjul, og Ar­ kimedes' skrue, som ble benyttet til å heve vann fra kanalene. Tidlige utgaver av sugepumper utnyttet atmosfæretrykket. Disse kan imidlertid ikke heve vannet mer enn 10,4 me­ ter uten hjelp av andre kraftkilder. Dampmas­ kinen ble tidlig utnyttet som kraftkilde for pumper som man brukte til å tømme gruve­ ganger for vann med. Stempelpumper er kjent fra oldtiden og ble videreutviklet på 1500- og 1600-tallet. Den enkleste varianten av stempelpumpen er

66

Pungdyr

sprøyten. Både stempelpumper og membranpumper er fortrengningspumper. De består av en sylinder med enveis ventiler for inntak og utsprøytning av væske. I roterende fortreng­ ningspumper er det bladene på et roterende hjul som sørger for væsketransporten. Sentrifugalpumpene er blant de mest brukte. De er bygd opp av et roterende skovlhjul i et lukket pumpehus. Væsken føres inn langs hjulaksen og pumpes ut langs ytterkanten av hjulet med både økt trykk og hastighet. Propellpumper benyttes til store væskemengder og små trykk høyder. Væskestrømmen drives her aksielt gjennom propellen. Luftkompressoren er basert på turbinen. I luftpumpen er det komprimert luft som sørger for væsketransporten. I mange sammenhenger er det viktig at væsken ikke kommer i direkte kontakt med pumpen, for eksempel i atomre­ aktorer. Her benyttes elektromagnetiske pum­ per. Væsketransporten besørges av elektrisk strøm og magnetfelt. (Se Reaksjonsdrift; Mo­ tor). Pungdyr 7 En underklasse av pattedyr som omfatter ken­ guruer og andre pungdyr. Vi kjenner til 236 forskjellige arter, de aller fleste i Australia. No­ en få lever i Amerika. Pungdyrene føder unger som er lite utviklet, men overfører ungene til pungen der den utvikler seg videre under be­ skyttede forhold. Puppe 7 Et stadium i utviklingen hos de insektene som har larver. Puppestadiet er strukturelt helt for­ skjellig fra det voksne individet. Disse insekte­ ne gjennomgår en metamorfose (omdanning). Puppen er et slags hvilestadium der reorgani­ seringen av kroppen fra larve til voksen fore­ går. Under puppestadiet er dyret ubevegelig og tar ikke til seg næring. (Se også Pubertetshormon). Purcell, Edward Mills (f. 1912) 13 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1952 med F. Bloch for sin metode for å måle atomkjernens magnetiske moment ved kjernemagnetisk resonansabsorpsjon. (Se Spektroskopi). Purin (C5H4N4) 8 Heterosyklisk forbindelse som består av en sekskantet ring som er smeltet sammen med en femkantet ring. Den sekskantede ringen har en pyrimidinstruktur. Purin selv er utgangs­ punktet for en gruppe organiske baser av stor biokjemisk betydning. Purinene adenin og gu­ anin finnes i nukleinsyrer. Andre viktige purinderivater er kaffein og teobromin. Sluttproduk­ tet ved stoffskiftet av purin er urinsyre, som utskilles med urinen. Purkyné, Jan Evangelista (1787-1869) 13 Tsjekkisk fysiolog og filosof; en banebryter in­ nen vevslære. Han er kjent for sine observasjo­ ner av nerveceller og oppdagelse av Purkynéeffekten; at øyets følsomhet i forhold til farger forskyves fra grønt til fiolett når lyset avtar. Puss 4 Gulgrønn materie fra infisert vev som hoved­ sakelig består av døde makrofager.

Pustevansker 4 Åndenød eller Dyspné. Pustevansker kan skyldes forskjellige sykdommer i luftveiene, men kan også bero på nervøs anspenthet. Hjertesvikt kan føre til lungeødem og puste­ vansker. Pusting se Respirasjon PVC (polyvinylklorid) 15 Polymer av vinylklorid. Det har en lineær struktur som ligner polyeten, bortsett fra at hvert fjerde hydrogenatom er erstattet av et kloratom. PVC brukes blant annet i plastrør, gulvbelegg, grammofonplater, tøy og innpakningsmateriale. Pyoré 4 Utsiving av puss. Ordet brukes vanligvis i for­ bindelse med dårlig tannhygiene. Puss dannes og siver ut mellom tannkjøttet og tennene. Det fører til dårlig ånde og at tennene løsner. Pyrex 15 Borosilikatglass, brukes i kjemiske og industri­ elle apparater og i ildfaste artikler. Det er inak­ tivt, godt isolerende og varmebestandig (har lav utvidelseskoeffisient og høy bløtgjøringstemperatur). Pyridin (C5H5N) 15 Fargeløs, heterosyklisk aromatisk base med ubehagelig lukt, finnes i stenkulltjære. Det bru­ kes som løsningsmiddel og til denaturering av sprit (etanol). Viktige derivater er pyridoxin (vitamin B6) og nikotinsyre. Pyrimidin (C4H4N2) 8, 22 Heterosyklisk forbindelse med sekskantet aro­ matisk ring som inneholder nitrogenatomer i posisjon én og tre. Det danner utgangspunktet for en gruppe av organiske baser av stor bio­ kjemisk betydning. Pyrimidinene thymin, ura­ cil og cytosin inngår i nukleinsyrer. (Se Purin). Pyritt se Svovelkis Pyroelektrisitet se Piezoelektrisitet Pyrogen 4 Feberframkallende middel. Pyroklastiske bergarter 3 Eruptiv bergart bestående av partikler som er kastet opp i luften ved et vulkanutbrudd, for eksempel vulkansk glass som har størknet svært raskt, tuff, og så videre. Pyroksener 3 En hovedgruppe av silikatmineraler (kjedesilikater) som særlig finnes i eruptive og metamorfe bergarter. Pyroksener har kjedestruktur, to gode kløvretninger omkring 90° på hveran­ dre (prismatisk). Dessuten krystalliserer de i det monokline eller ortorombiske krystallsystemet. De har flere likhetstrekk med amfibolene. Jadeitt og spodumen er varianter av kommersi­ ell betydning. Pyrolyse 15 Kjemisk nedbrytning av et stoff ved oppvar­ ming. (Se også Kalsinering; Forbrenning). Pyrometer 9 Innretning for å måle høye temperaturer. Pyrometre basert på termoelemeter og platinatermometre må være i kontakt med det varme stoffet for å måle temperaturen. Optiske pyrometre og strålingspyrometre kan måle tempe­ raturen på avstand. Optiske pyrometre bestem­

mer temperaturen ved å registrere lysintensite­ ten fra det varme stoffet og å analysere lysets fargespekter. Strålingspyrometre fokuserer var­ mestrålene fra stoffet på et termoelement. (Se også Termoelement). Pyrrhotitt se Magnetkis Pythagoras (ca. 570-ca. 500 f.Kr). 13 Gresk matematiker og filosof; grunnleggeren av den pythagoreiske skole. Skolen blir tillagt æren for den pythagoriske læresetning: I en rettvinklet trekant er summen av katetenes kvadrater lik kvadratet av hypotenusen. Pythagoreerne hevdet at alle begrepet er tilordnet tall, og enheten symboliserer den guddomme­ lige opprinnelsen til alle ting. De oppdaget de harmoniske forholdene i tonelæren. Pølseormer 7 En dyrerekke bestående av pølseformede, sjø­ ormer med en lengde på mellom 25 og 300 mm. De er i slekt med leddyrene, men har en usegmentert kropp og mangler leddyrenes bør­ ster (chaetae). Vi kjenner til omtrent 320 arter.

Q-feber 4 Infeksjonssykdom framkalt av coxiella burnetti. Symptomene er feber, hodepine og vanlig­ vis også tørrhoste og brystsmerter. Den over­ føres av blodmidd fra husdyr. Sykdommen ble første gang beskrevet i Australia i 1935. I Skan­ dinavia opptrer den bare hos personer som er blitt smittet i utlandet. Questa 3 En høyderygg som har en slak skråning på den ene siden og en steil skrent på motsatt side. Den dannes ved selektiv erosjon i områder med skråstilte bergartslag. Quimby, Phineas Parkhurst (1802-1866) 13 Amerikansk pioner i «mental healing» som tid­ lig brukte suggesjon i terapien. Han hadde sterk innflytelse på Mary Baker Eddy, og reg­ nes som en av fedrene i bevegelsen New Thought.

67

Rabies 4 Potensielt dødelig virussykdom som smitter ved bitt av et infisert dyr, vanligvis hund. In­ kubasjonstiden er 3-6 uker. De første sympto­ mene er hodepine, feber og frykt, særlig for vann. Senere opptrer lammelser og kramper i svelgmuskulaturen og lammelser i åndedrettsmuskulaturen, urolig atferd, generelle kramper og koma som følge av hjemebetennelse. Såret må renses, og det må settes rabiesvaksine og antiserum før symptomene viser seg. Væsketil­ førsel og assistert åndedrett kan være nødven­ dig. Mulighetene for å overleve er små hvis symptomer opptrer. Infiserte dyr må avlives og tilintetgjøres for å hindre smittespredning. Rabi, Isidor Isaac (1898-1988) 16 Østerrikskfødt amerikansk fysiker. Hans opp­ dagelse av nye metoder for måling av atomers og molekylers magnetiske egenskaper, bante vei for utviklingen av maseren og atomuret, og ga ham nobelprisen i fysikk for 1944. Racemisk blanding 15 Blanding av like mengder av parrede enantiomer. En racemisk blanding har ingen optisk aktivitet fordi aktivitetene av entiomerene opp­ hever hverandre. Rad 9, 14 En enhet for å uttrykke absorbert dose av ioniserende stråling (skrevet som rd når den kan forveksles med rad(ian)). Den representerer den dosen som absorberes når 1 kg av en ma­ terie absorberer 0,01 J. I dag bruker man heller den relaterte enheten gray. (Se Gray). Radar 9, 19 System som ved hjelp av radiobølger kan opp­ dage og bestemme posisjonen til gjenstander på lang avstand. Radar er et akrynom for «ra­ dio detection and ranging». Radaren benyttes blant annet til navigasjon; overvåking og kon­ troll av luftrom og flytrafikk, i radarastronomi; til fartsmåling ved for eksempel trafikkontrol­ ler. Radaren ble utviklet som resultat av ekspe­ rimenter med å måle avstander i ionosfæren på 1920-tallet. R. A. Watson-Watt viste hvor­ dan denne teknikken kunne benyttes til å opp­ dage fly. Fra 1935 installerte Storbritannia en rekke radarstasjoner som kom til å spille en svært viktig rolle i «slaget om Storbritannia» under den annen verdenskrig. Fra 1940 samar­ beidet Storbritannia og USA om videreutvik­ lingen av radaren. Det finnes to typer radarer. Den ene sender kontinuerlig ut radiosignaler med en bestemt frekvens og registrerer retursignaler med andre frekvenser. Den andre varianten sender ut pul­ ser med radiosignaler med en frekvens på tre GHz, vanligvis 400 per sekund. Denne radartypen har gjeme en dreibar antenne med høy direktivitet. Antennen dreies for å avsøke om­ rådet systematisk eller følge en bestemt gjen­ stand. Én egen innretning sørger for at anten­ nen med jevne mellomrom skifter mellom å sende og å motta signaler. Mottakeren omfor­ mer ekkosignalene først til signaler med en fre­ kvens på 300 MHz, før de forsterkes, omfor­

mes til videosignaler og vises på en skjerm. Tidsforskjellen mellom sending og mottaking av signalene utjevnes ved hjelp av en synkroniseringsenhet før posisjonene beregnes. Van­ ligvis benyttes PPI (plan-posisjon-indikator) for å vise gjenstandens horisontale posisjon som polarkoordinater på skjermen. Radar-astronomi 5 Studiet av himmelobjekter og jordens atmo­ sfære ved bruk av radar. Forskningsfeltet om­ fatter følging av meteorer og registrering av radarpulser reflektert av månens eller planete­ nes overflate. Radialhastighet 5 Hastigheten et himmellegeme beveger seg med langs synslinjen mot oss. Med andre ord: hastigheten bort fra eller mot observatøren. Radial symmetri 8 En symmetri hos dyr som tar utgangspunkt i en polar akse, i motsetning til den bilaterale symmetrien som vi finner hos mennesket og andre virveldyr. En del enkle virvelløse dyr, som for eksempel svamper, sjøanemoner og koraller, har radial symmetri. En ikke helt per­ fekt radial symmetri finner vi hos sjøstjernene, kråkebollene og de andre pigghudene. Radio 1/ 14 Teknikk for å overføre informasjon i en eller annen form over lange avstander ved hjelp av radiosignaler. Radiosignaler er elektromagne­ tiske bølger med en bølgelengde på mellom 1 mm og 100 km. Radiobølger beskrives gjerne også med frekvensen på bølgebevegelsene ut­ trykt i Hertz. Frekvensen bestemmes ved å di­ videre hastigheten på bølgene (som er lik ly­ sets hastighet, det vil si 300 Mm/s) med bølge­ lengden. Radiokommunikasjonssystemer for­ binder radiosendere med radiomottakere. Sendestasjonen bruker en piezoelektrisk oscillator til å generere en stabil radiofrekvent bærebølge (RF-bølge). Informasjonen som skal sendes ut, kodes slik at den kan overføres ved å endre egenskapene ved bærebølgen. Teknikken kal­ les modulasjon. Den enkleste metoden er pulsmodulasjon av bærebølgen. Pulsmodulering innebærer at bærebølgen slås på og av for å overføre for eksempel morsekodet informa­ sjon. Til å overføre audiofrekvente (hørbare) signaler benyttes enten amplitudemodulasjon (AM) eller frekvensmodulasjon (FM). Ved am­ plitudemodulasjon påføres signalene bærebøl­ gen ved å endre amplituden etter audiosignalene. Ved frekvensmodulasjon endres frekven­ sen, innenfor et avgrenset frekvensbånd, på bærebølgen etter audiosignalene. Det moduler­ te RF-signalet forsterkes så før det sendes ut fra antennen. På mottakerstasjonen oppfanges RF-signalene av mottakerantennen. Etter forsterking demoduleres RF-signalet og man gjenvinner det opprinnelige audiosignalet. For å skjelne mel­ lom alle forskjellige signaler som oppfanges av antennen, benyttes ulike teknikker for å inn­ stille mottakeren på en bestemt frekvens. I punkt-til-punkt radiokommunikasjon kan sta­ sjonene vanligvis både sende og motta RF-signaler. I radiokringkasting er det en sender som sender signaler til mange mottakere. Radiosignaler anvendes i mange sammen­ henger (fly, bil, politi, radioamatører) ved si­ den av radiostasjonene. Siden radiofrekvensbåndet er en avgrenset del av det elektromag­ netiske spektrum og derved en begrenset res­ surs, holder myndighetene streng kontroll med hvem som kan sende og motta signaler på de ulike frekvensene. Den internasjonale tele­ unionen (ITU) og nasjonale organisasjoner har delt frekvensbåndet mellom de ulike bruker­ gruppene. Til radiokringkasting benyttes gjer­ ne frekvensbåndet mellom 535 kHz og 1605 kHz (AM, «mellombølgen») og frekvensbåndet 88-108 MHz («FM-båndet»), James Clerk Maxwell var den første som be­

viste eksistensen av radiobølger. Det skjedde i 1860-årene. Først et par tiår senere (1887) klarte Heinrich Hertz å produsere radiobølger eksperimentelt. Den «trådløse telegrafen» ble først demonstrert av Sir Oliver Lodge i 1894 og Guglielmo Marconi var den første som klar­ te å gjennomføre en transatlantisk overføring (1901). Den første overføringen av tale ble de­ monstrert i 1900, men det var ikke før Lee de Forest oppfant elektronrøret at slik overføring i stor skala ble mulig. Bare oppfinnelsen av transistoren i 1948 har hatt større innvirkning enn elektronrøret på radioteknologien. (Se og­ så Frekvens). Radioaktivitet 14 Den spontane nedbrytingen av visse ustabile kjerner, samtidig som det sendes ut alfapartikler (heliumkjerner med svak gjennomtrengningskraft), betapartikler (strømmer av elektro­ ner med større gjennomtrengningskraft) eller gammastråler (elektromagnetisk stråling med evne til å trenge gjennom inn til 100 millimeter med bly). I 1896 oppdaget Becquerel at uranforbindelser (spesielt bekblende) spontant sendte ut energi. Intensiteten på effekten var avhengig av hvor mye uran som var til stede, en antydning om at det enkelte atom var be­ tydningsfullt. Ekteparet Curie oppdaget flere radioaktive stoffer, som thorium og radium, og i dag kjenner man omtrent 40 naturlig radioak­ tive stoffer. De nedbrytes med en hastighet som er uavhengig av kjemiske forandringer, trykk, temperatur eller elektromagnetiske felt. Hver kjerne (kjernen til en spesiell isotop) har en karakteristisk nedbrytningskonstant eller halveringstid. Rutherford og Soddy foreslo i 1902 at en radioaktiv kjerne kunne brytes ned til enda en radioaktiv kjerne, slik at en rekke transformasjoner som ender med dannelsen av en stabil «datterkjeme», var mulig. I dag vet man at det eksisterer tre radioaktive nedbrytningsrekker for elementer med høy atomvekt (thorium-, actinium-og uran-seriene). Ved si­ den av de naturlige radioaktive elementene, har man framstilt et stort antall kunstige radio­ aktive kjerner ved kjernereaksjoner i akseleratorer og atomreaktorer. Noen av disse hører hjemme i en av de tre naturlige radioaktive rekkene. Flere forskjellige former for radioakti­ vitet er kjent, men den vanligste er utsendelse av betapartikler. Den forårsakes vanligvis av nedbrytningen av et nøytron til et proton, et elektron og et antinøytrino. Dette resulterer i en forandring av atomtallet på en, og ingen forandring av massetallet. Tyngre kjerner ned­ brytes ofte til en datterkjerne med atomtall som er to mindre, og massetall som er fire min­ dre, under utsendelse av en alfapartikkel. Hvis en eksitert datterkjerne dannes, kan en utsen­ delse av gammastråler etterfølge både alfa og betanedbrytning. Den ioniserende strålingen som sendes ut fra radioaktive stoffer er fysiolo­ gisk skadelig, så man må ta spesielle forholds­ regler under omgang med dem. (Se også Strå­ ling; Radioisotop; Elementærpartikler; Atom og plansje 26). Radioastronomi 5 Studiet av stråling fra objekter i verdensrom­ met i bølgelengdeområdet fra 1 mm til 30 m, som regel utført ved hjelp av radioteleskop. Det første spranget inn i radioastronomien ble foretatt av Karl Jansky i 1932, som oppdaget et interferensmønster mens han testet ut et telefonnett. Kilden bak interferensmønsteret viste seg å være vår egen galakse, Melkeveien. 1 1937 bygget amerikaneren Grote Reber et 9,5 meters radioteleskop ved sitt hjem, og sveipet over himmelen i bølgelengdeområdet omkring 2 m. Etter den annen verdenskrig kom radioastro­ nomien i gang for fullt. Ulike observasjonsprosj ekter viste at interstellare skyer av hydrogen­ gass sender ut radiostråling, og under kartleg-

68

Radioisotop

gingen av disse skyene framkom Melkeveiens spiralform. Himmelen ser totalt annerledes ut gjennom et radioteleskop enn den gjør gjennom et van­ lig, optisk teleskop. Klare stjerner er ikke radiokilder (vår sol er en forholdsvis sterk radiokilde utelukkende på grunn av den lille avstanden fra jorden), mens en rekke kraftige radiokilder ikke lar seg observere i synlig lys. Radioobjekter inkluderer kvasarer, pulsårer, andre galak­ ser og supernovarester som Krabbetåken. Astronomen Martin Ryle foretok i 1960- og 70årene et omfattende kartleggingsarbeid av de fjerne radiogalaksene, som er blant de fjerneste objektene vi kjenner. Den såkalte bakgrunns­ strålingen, som sannsynligvis er energirester fra Big Bang-eksplosjonen, er også en type radiostråling. (Se Galakse). Radioisotop 14 Radioaktiv isotop av et grunnstoff. Noen få grunnstoffer som radium og uran, har radioisotoper som forekommer naturlig, men på grunn av en omfattende anvendelse i vitenskap og industri, produseres det et stort antall kunstige radioisotoper. Dette gjøres ved å bestråle stabi­ le isotoper med partikler som for eksempel nøytroner i en akselerator eller kjernereaktor. Som følge av dette framkommer en rekke ra­ dioisotoper med forskjellige halveringstid og aktivitet. Fordi radioisotopene kjemisk og bio­ logisk stort sett oppfører seg akkurat som de stabile isotopene og fordi strålingen lett kan måles selv i meget små menger, brukes de til å «merke» enkeltatomer eller atomgrupper ved studiet av kjemiske reaksjonsmekanismer og til å «spore» bestemte komponenter i forskjellige fysiologiske prosesser. Stråling som sendes ut fra radioisotopene, kan også utnyttes direkte til behandling av sykt vev i kroppen, til sterili­ sering av matvarer eller kontroll av smittebærende insekter. (Se Strålebehandling). Radiokjemi 15, 17 Bruken av radioisotoper i kjemien, spesielt i studier som omfatter kjemiske analyser, der ra­ dioisotoper er et kraftig og nøyaktig verktøy. Sporteknikker der et enkelt atom i molekylet er «merket» ved erstatning med en radioisotop, brukes ved undersøkelser av reaksjonshastigheter og -mekanismer. (Se også Kinetikk, kje­ misk; Strålingskjemi). Radiolaria 7 En gruppe protozoer som vi klassifiserer sam­ men med amøbene i klassen Sarcodina. De er kuleformede og har et indre skjelett som består av små silicapigger som stråler ut fra et senter. I likhet med amøbene har de pseudopodier, men hos Radiolaria er disse av en spesiell type som kalles aksopodier. Det innebærer at de er svært lange og tynne. Aksopodiene er bygd opp rundt en sentral akse som består enten av mikrotubuli (som gjør den i stand til å trekke seg sammen) eller av en silikaspiker (som gjør den til en stiv struktur). De sammentrekkbare aksopodiene bruker radiolaria til å fange bytte og dra det inn mot cellekroppen. De stive axopodiene bruker den til å «spasere» over en fla­ te, eller «ro» cellen gjennom en væske. Radiolariene har en svært kompleks cellearkitektur. Det indre, membranomsluttede rom­ met inneholder en eller flere cellekjerner. Det ytre rommet inneholder en serie vakuoler og de skjelettdannende silikapiggene. Vakuolene gjør cellen i stand til å regulere oppdriften. De fleste radiolariene flyter fritt i vannmassene som plankton, men enkelte trives best på hav­ bunnen. (Se Amøboide bevegelser). Radiologi 4 Bruken av radioaktivitet, gammastråling og røntgen i medisinen. Radiologi brukes både ved diagnostisering og behandling. (Se også Strålebehandling). Radiometer 9 Instrument for å måle stråleenergi. Det benyt­

tes oftest om et instrument bygd på roterende blader - Crookes radiometer. Det består av et lufttomt rør med bladene montert slik at de kan rotere fritt. Bladene er lagd av metall og svertet på den ene siden. Siden strålingen ab­ sorberes sterkest på den mørke siden av bladet, vil den sette bladene i bevegelse. Denne rota­ sjonen er proporsjonal med stråleintensiteten. Radiopeiler se Kompass; Peileapparat Radiorør se Elektronrør Radiosonde 9 Meteorologisk instrumentpakke som henger i en ballong. Ballongen frakter instrumentpakken opp til den øvre delen av jordatmosfæren. Instrumentene registrerer temperatur, trykk og luftfuktighet på forskjellige høyder og overfø­ rer måleresultatene til en bakkestasjon med en radiosender. Radiosonden er en enkel, billig og pålitelig metode for å skaffe informasjon som trengs til værvarsling. Radioteleskop 5, 9, 19 Det viktigste instrumentet i radioastronomien. Mottakerdelen av et radioteleskop består av en skålformet parabolantenne, som fungerer etter samme prinsipp som hovedspeilet i et almin­ nelig speilteleskop. Signalene blir forsterket og deretter analysert. Ved å koble sammen for­ skjellige radioteleskoper er det mulig å oppnå en oppløsningsevne og billedskarphet som fullstendig overgår den man kan oppnå med et enkelt radioteleskop. Verdens største radio­ teleskop, Arecibo-antennen, har en diameter på 300 m, og befinner seg i en dal nær Puerto Rico. (Se plansje 32). Radium (Ra) 14 Radioaktivt jordalkalimetall. Det ligner bari­ um, og ble første gang isolert fra bekblende av Marie Curie i 1898. Det har hvite salter som blir svarte når radium nedbrytes, og som sen­ der ut et blått skjær som følge av ionisering av luften ved stråling. Radium har fire naturli­ ge isotoper, den vanligste er 226Ra med halve­ ringstid på 1622 år. Radium brukes i industriell og medisinsk radiografi. MM 226,0, sp 700 °C, kpt 1150 °C, d 5. (Se plansje 26). Radon (Rn) 14 Radioaktiv edelgass, dannes ved radioaktiv omdanning av radium, actinium eller thorium. Radon finnes i enkelte radioaktive mineraler. 222Rn har en halveringstid på 3,8 dager, og er derfor velegnet for bruk i strålebehandling. Andre naturlige og syntetiske isotoper har kor­ tere halveringstider. Radon(II)fluorid (RnF2) er den eneste kjente radonforbindelsen. MM 222, sp -71 °C, kpt -62 °C. (Se plansje 21). Raffinering 10, 15 Rensing av råstoffer, først og fremst metaller, malm og råolje. Metodene som benyttes omfat­ ter destillasjon, elektrolyse og flotasjon. (Se Metallurgi; Destillasjon; Elektrolyse). Rainwater, Leo James (1917-1987) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk med Aage Bohr og Ben Mottelson for de­ res arbeid med atomkjernenes fysikk og opp­ bygning. Rakett 2, 10, 19 En form for reaksjonsdrift der både brennstoff og oksydant er lagret, enten i fartøyet eller i tanker koblet til dette. Derfor skiller den seg fra andre forbrenningsmotorer, som benytter luften rundt som oksydant. Raketten er altså den eneste kjente motortypen som kan drive fartøyer i verdensrommet. Ved siden av å drive romfartøy benyttes raketter også til supersonis­ ke fly (overlydsfly) og til forskjellige forsk­ ningsformål. De første rakettene ble lagd i Kina i det 13. århundre som fyrverkeri. Fyrverkeri består gjerne av pappsylindre som inneholder krutt. Utnyttelsen av raketten til militære for­ mål startet på begynnelsen av 1800-tallet, spe­ sielt etter at William Hale plasserte krumme plater i eksosstrømmen, slik at raketten roterte omkring sin egen akse og dermed fikk en stabil

bane. I det 20. århundre ble det utviklet nye typer av både fast og flytende brennstoff og oksydant til raketten, henholdsvis nitrocellulose/nitroglyserin og etanol/flytende oksygen. Løsningen med flytende brennstoff og oksy­ dant er mest effektiv. Den første raketten med flytende brennstoff ble utviklet av R. H. Goddard, som også utviklet flertrinnsrakettmotoren. I Tyskland under den annen verdenskrig og i USA etterpå gjorde Werner von Braun sto­ re forbedringer i utformingen av raketten. Ra­ ketter med atomkraft, «ionemotor» og elektrisk akselerert plasma som drivkraft er under utvik­ ling. (Se også Reaksjonsdrift; Romforskning). Rakitt se Engelsk syke Rakle 22, 8 En struktur hos en del planter som er bygd opp av en samling blomster. Hos de fleste planter med gåsunger skjer pollineringen med vinden. Typiske eksempler er hassel og bjørk. Raman, Sir Chandrasekhara Vankata 16 (1888-1970) Indisk fysiker som i 1930 fikk nobelprisen i fysikk for sin oppdagelse av Raman-effekten. Når et lys av en enkelt frekvens blir spredt av molekylene i en væske for eksempel, får en del av det spredte lyset nye frekvenser, som er sum- og differensfrekvenser dannet av lysfrekvensen og molekylets egenfrekvenser ved en såkalt annen ordens vekselvirkning. Dette er grunnlaget for Ramans spektroskopi. Ramapithecus se Forhistoriske mennesker Ramn y Cajal, Santiago (1852-1934) 16 Spansk nevrohistolog som sammen med C. Gogli mottok nobelprisen i fysiologi og medi­ sin for 1906 for sitt arbeid der han påviste at nøytronet er den fundamentale byggestenen i alle nervestrukturer. Ramsay, William (1852-1916) 16 Britisk kjemiker. Han oppdaget edelgassene, som ble innordnet i grunnstoffenes periodiske system som en ny, uventet gruppe. Ramsay mottok nobelprisen i kjemi for 1904. Rankineskalaen 9 Skala som uttrykker absolutt temperatur i Fahrenheit-grader, utformet av den skotske ingeni­ øren William Rankine (1820-1872). Rank, Otto (1884-1939) 16 Østerrikskfødt amerikansk psykoanalytiker. Han hevdet at psykiske fødselstraumer ligger til grunn for senere angstnevroser og anvendte psykoanalysen på kunstnerisk kreativitet. Raoult, Fran^ois Marie (1830-1901) 16 Fransk fysikalsk kjemiker kjent for sitt arbeid med teorien om løsninger. Raoults lov, i sin mest generelle form, fastslår at damptrykket over en ideell løsning er gitt av summen av produktene av damptrykket av hver kompo­ nent og dens molfraksjon (antallet mol av komponenten delt på det totale antallet mol av alle komponentene). (Se også Destillasjon). Rase 12 En undergruppe innen en biologisk art, der medlemmene skiller seg ut fra andre raser ved sine fysiske trekk. Ordet brukes mest i forbin­ delse med mennesket, Homo sapiens. De tre ra­ sene som det er vanligst å skille ut er kaukasiere, mongoler og negroide. Det er umulig å set­ te klare skillelinjer mellom menneskets for­ skjellige raser. Mange mener derfor at begrepet rase er lite hensiktsmessig når det gjelder vår art. De raseforskjellene som eksisterer er for det meste tilpasninger til forskjellige klimatiske og fysiske forhold i miljøet. Forskjellene er stort sett overflatiske, det innebærer at de i liten grad går på psykiske forhold. Det er ikke blitt påvist noen variasjon i intelligens mellom ra­ ser, og folk fra alle raser er i stand til å formere seg med hverandre. Raster 14 Teknikk som benyttes ved reproduksjon av gråtone- og fargebilder i trykksaker, på fjern-

69

70

Rav

synsskjermer og på skjermterminaler. Rasteret deler bildet opp i små billedpunkter, kalt rasterpunkter. For å lage rasterbilder fotograferes bildet gjennom en gjennomsiktig plate med svarte linjer i forskjellige mønstre. Linjetettheten, også kalt rastertettheten, bestemmer hvor grove punktene blir på det rastrerte bildet. Den varierer fra 27 i avisbilder til 60 linjer per cm i boktrykk. (Se også Billedbehandling). Rav 6 Fossilisert harpiks fra forhistoriske eviggrønne trær. Rav har brunlig farge, er høyt verdsatt og kan lett bearbeides og poleres til smykker og pyntegjenstander. Rav er også viktig for vi­ tenskapen. Det er funnet fossile insekter opptil 20 millioner år gamle innesluttet i rav. Den viktigste ravkilden er kysten rundt Østersjøen. Ray, John (1627-1705) 13 Britisk naturforsker. Sammen med Francis Willughby (1635-1672) ga han viktige bidrag til planteklassifisering, spesielt i Historia plantarum (3 bind, 1686-1704). Rayleigh, John William Strutt (1842-1919) 16 Britisk fysiker. Han ble tildelt nobelprisen i fy­ sikk for 1904 for sine målinger av atmosfærens tetthet og sammensetning av gasser, et arbeid som førte til isolering av argon. Han arbeidet innen mange områder av fysikken, og hans navn blir husket i forbindelse med Rayleighspredning, som beskriver hvordan elektromag­ netisk stråling blir spredt av sfæriske partikler med en radius mindre enn 10 prosent av strålingens bølgelengde, og for Rayleigh-bølgene. (Se Jordskjelv). Raynauds sykdom 4 Tilstand hvor fingrene eller tærne plutselig blir hvite og numne, senere blå og deretter røde og ømme. Utløsende årsak er gjerne lett kulde, som fører til sammentrekninger i fingrenes ar­ terier. Sykdommen forekommer vanligvis hos barn eller yngre kvinner. Raynauds syndrom omfatter de samme symptomene, men innebæ­ rer at det ligger en annen, underliggende syk­ dom bak, for eksempel systemisk lupus erytematosus. RDS 4 Forkortelse for det engelske uttrykket respiratory distress syndrome, som betegner puste­ vansker og blå hudfarge hos endel nyfødte barn. Dette gjelder spesielt barn som er født av mødre med diabetes, født for tidlig eller for­ løst ved keisersnitt. Reaksjon, kjemisk 15 Prosess der kjemiske bindinger i molekyler brytes og/eller dannes slik at reaktantmolekylene omgjøres til andre produktmolekyler. Reaksjonsdrift 10, 19 Drift av fartøy ved å utnytte kraft og motkraft slik de virker ifølge Newtons 3. bevegelseslov. Motoren kalles en turbojetmotor (ofte feilaktig benevnt som jetmotor). Luft suges inn foran motoren, blandes med drivstoff og komprime­ res før den antennes i et forbrenningskammer. Utvidelsen av forbrenningsgassene driver en turbin som presser gassen ut gjennom en dyse. Skyvkraften oppstår som en reaksjon på kref­ tene som akselererer gassene bakover i tråd med Newtons 3. lov. Den største anvendelsen av reaksjonsdriften er i flymotorer (jetfly). Det er også lagd både båt- og bilmotorer som benytter reaksjonsdrif­ ten. Den første turbojetmotoren ble konstruert i 1937 av luftkommandant Sir Frank Whittle (1907-1987). Det første jetdrevne flyet ble pro­ dusert i Tyskland i 1939. Turbojetmotoren er en forbrenningsmotor. Luften suges inn og komprimeres med en kompressor bestående av raskt roterende vifteblader. Drivstoffet som benyttes er en lett an­ tennelig blanding av bensin og parafin («fly­ bensin»), I noen tilfelle benyttes en etterbrenner til å sprøyte brennstoff inn i eksosgassene før de sprutes ut gjennom dysen. Dette kan

øke skyvkraften med 20-40 prosent. Turbojetmotorer finnes i flere varianter. Turbofanmotoren bruker kraften som produseres i jetmotoren til å drive en propell for å effektivisere utnyt­ telsen av skyvkraften. Turbopropmotoren fun­ gerer etter samme prinsipp, men her er det propellen som gir skyvkraften. Ramjetmotoren har den enkleste mekanismen og mangler både kompressor og turbin. Den brukes i kombina­ sjon med andre motortyper som akselererer fartøyet opp til hastigheter som er større enn lydhastigheten. Deretter overtar ramjetmoto­ ren som suger inn og komprimerer luften i en operasjon. Etter forbrenningen skyves eksos­ gassene rett ut. Benyttes vanligvis i raketter. Reaktans 9 Forholdet mellom spenningen over en enkelt komponent (særlig en spole eller en kondensa­ tor) i en elektrisk krets der det går vekselstrøm, og selve strømmen. Man bruker maksimalver­ dien til hver av dem, uavhengig av deres relati­ ve fase. (Se også Impedans). Realgar 3 Mykt, klart og rødt sulfidmineral, arsensulfid (As2S2). Det danner monokline krystaller og er en viktig arsenkilde. Det finnes blant annet i Sentral-Europa, i Nevada og i Utah i USA. Réaumur, René Antoine Ferchault de 13 (1683-1757) Fransk forsker, gjorde sitt viktigste arbeid i en­ tomologi, men han huskes best for å ha lagd Réaumurs temperaturskala, som er lite brukt i dag. Denne temperaturskalaen setter 0 °R=0 °C og 80 °R=100 °C. Recessivitet 7, 22 Den ene allelen av et gen som ikke kommer til uttrykk når den andre allelen av det samme genet er sterkere enn den recessive allelen. Det allelet som kommer til uttrykk, kalles domi­ nant. (Se Dominans og plansje 19). Redi, Francesco (1627-1697/98) 13 Italiensk biolog som påviste at mark utvikler seg i bedervet kjøtt på grunn av fluer som leg­ ger egg der, og ikke på grunn av spontan gene­ rasjon. Reduksjon se Oksidasjon og reduksjon Refleks 1, 8 En muskelsammentrekning eller sekresjon fra en kjertel som følger av ubevisste nerveimpul­ ser. Den impulsen som utløser refleksen når gjerne de bevisste sentrene, men refleksbevegelsen oppstår uten innvirkning fra disse sen­ trene. Refleksjon 14 Tilbakesendingen av energibølger (for eksem­ pel lysstråler, lyd eller vannbølger) fra en over­ flate. Hvis overflaten er glatt, får vi en «regu­ lær» refleksjon. Det vil si at den innkommende og reflekterte strålen ligger i samme plan som, og ved motsatt like store vinkler til, normalen i refleksjonspunktet. Ru overflater reflekterer bølger ikke-regulært, slik at en optisk ru flate får et matt eller uklart utseende, mens en glatt flate virker skinnende. Reflekterte lydbølger kalles ekko. (Se også Speil; Prisme; Brytning; og plansjene 16, 32). Refraktometer 9 Et instrument som brukes til å måle brytningsindeksen til væsker for en bestemt farge. In­ deksen er ofte svært sensitiv overfor urenheter, ved siden av at det gir en enkel måte å bestem­ me forholdet mellom de to delene av en tokomponent-blanding, som vann/etanol. (Se Brytning). Regelasjon 14 Det fenomen at is som har smeltet på grunn av økning i trykket, fryser igjen når trykket let­ ter. Skøytegåing er avhengig av regelasjon. Men da is bare smelter lett ved trykkøkning når temperaturen er nær frysepunktet, kan det gå langsomt i svært kaldt vær. Regenerasjon 8 Regenerasjon er når en ødelagt eller tapt del

av kroppen vokser ut igjen. Hos mange planter inngår regenerasjon som en vanlig del av livs­ syklusen, for eksempel når blomsten visner, men roten skyter nye skudd neste sommer. Al­ le dyr er til en viss grad i stand til å regenerere vev, men denne evnen er best utviklet hos vir­ velløse dyr. Sjøstjernene er for eksempel i stand til å utvikle en ny arm hvis de mister en. Hos pattedyrene begrenser regenerasjonsevnen seg stort sett til å lege sår. Enkelte andre virveldyr kan gi slipp på en del av kroppen hvis de for eksempel blir bitt av et rovdyr, for så å la det vokse ut en ny. Mange firfisler mis­ ter halen hvis man holder dem fast i den. På denne måten får de sjansen til å stikke av fra en eventuell fiende. Regn 6 Vanndråper som faller gjennom atmosfæren mot jorden. Den viktigste formen for nedbør på jorden. Regndråper varierer i størrelse opp til cirka 4 mm i diameter. Hvis de er mindre enn 0,5 mm, kalles nedbøren yr. Nedbørs­ mengden i form av regn kan måles i en regnmåler, en sylinder med en trakt øverst som samler nedbøren og hindrer fordamping. Regnmåleren samler inn vann fra en trakt og kali­ breres slik at den viser nedbørsmengden i mil­ limeter på en meget nøyaktig skala. Lett regn er mindre enn 25 mm/time, moderat regn cir­ ka 25-75 mm/time og kraftig regn over 75 mm/time. Regn kan være et resultat av snø eller hagl som smelter underveis mens det fal­ ler, men er vanligvis dannet ved kondensasjon av små vannpartikler i luften. Når varm luft­ masse stiger opp, utvider den seg og avkjøles med cirka 1°C per 100 meter. På den måten stiger den relative luftfuktigheten til den når metning, og fuktigheten i luften kondenserer og danner skyer. Disse små vanndråpene kan gå sammen og danne regndråper, hovedsakelig ved turbulens og samling av små dråper rundt en kjerne, for eksempel en ispartikkel. Fuktig luft kan stige opp på grunn av konveksjon eller kreftene i en syklon, eller presses opp når den skal passere høye fjell. Det siste tilfellet er en viktig del av forklaringen på de tildels betyde­ lige nedbørsmengdene langs kysten av VestNorge. (Se Skyer). Regnault, Henri Victor (1810-1878) 16 Tyskfødt fransk kjemiker, best kjent for sitt ar­ beid med gassers fysiske egenskaper (han på­ viste at gassene ikke nøyaktig følger BoylesMariottes lov), og for sin oppfinnelse av et lufttermometer og et hygrometer. Regnbue 7 En bue av konsentriske, fargede ringer som kan ses på himmelen når det er regn, yr eller tåke og solen skinner samtidig. Regnbuen har spektralfargene: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo, fiolett. Fargene dannes ved at hvitt lys, vanligvis fra solen, brytes i atmosfæren og re­ flekteres av vanndråpene i luften. Den primæ­ re regnbuen er rød på utsiden og fiolett på inn­ siden. Av og til kan man se en sekundær regn­ bue der fargene kommer i motsatt rekkefølge og er bredere, men svakere. Regnbuen ses med ryggen til solen, og sett ovenfra danner regn­ buen en sirkel. Regnskog se Skog Regnskygge 3 Område med lite regn på lesiden av fjell som beskytter mot framherskende vinder som fører med seg nedbør. Nedbørsmengden på den an­ dre siden er betydelig større. Vannskillet i SørNorge markerer et skille mellom de regnrike områdene i øst og de mindre regnrike område­ ne i vest. (Se også Regn). Regulus 5 Alfa Leonis, den klareste stjernen i Løven. Regulus har en tilsynelatende magnitude på + 1,35 en avstand på 85 lysår. Den er en trippelstjerne, og komponentene kan adskilles

Respirasjon

gjennom et teleskop under gode observasjonsforhold. (Se plansje 31). Reichstein, Tadeus (f. 1897) 16 Polskfødt sveitsisk kjemiker. Sammen med E.C. Kendall og P.S. Hench mottok han nobel­ prisen i fysiologi og medisin for 1950 for sitt arbeid, uavhengig av Kendall, med binyrebarkhormoners oppbygning og biologiske virkning. Reiters syndrom 4 Revmatisk febersykdom med smertefulle ledd, betennelse i urinrøret og øyekatarr. Årsaken er ukjent, men den forbindes med en rekke sek­ suelt overførte sykdommer. Rekke 7 En hovedinndeling av alle levende organismer som vi bruker i taksonomien. Eksempel på dyrerekker er chordata og mollusca. Blant prokary­ otene har vi rekken cyanobacteria. Botanikerne bruker ofte ordet divisjon i stedet for rekke. Beslektede rekker slås sammen i riker. Vi deler rekkene opp i klasser. Rekombinant DNA 7, 22 Hybride DNA-molekyler som er lagd ved å ta ut et område fra et DNA-molekyl og kombine­ re det med DNA-biter fra andre kilder. Slike hybrider kan gis spesielle egenskaper som gjør dem verdifulle innen moderne bioteknologi. (Se Genteknologi). Rekombinasjon 7, 22 En prosess som gjør at avkommet kan få kom­ binasjoner av gener som vi ikke finner hos no­ en av foreldrene. Slike nye kombinasjoner blir dannet som følge av to forhold: overkrysninger og den tilfeldige fordelingen av kromosomer til de forskjellige gametene under meiosen. (Se også Overkrysning; Genetisk variasjon og plansje 19). Rektsensjon se Himmelkulen Relativitetsteorien 5, 14 En teori for egenskapene til rommet, tiden og materien som ofte blir referert til, men sjelden forstått. Einsteins «spesielle relativitetsteori» (1905) baserer seg på forutsetningen om at for­ skjellige observatører som beveger seg med en konstant hastighet i forhold til hverandre, vil finne at fysikkens lover er identiske. Den vik­ tigste og mest kjente konsekvensen av dette er at observatørene vil måle den samme hastig­ heten på lysstråler (relativitetsprinsippet). En av konsekvensene er at hendelser som ifølge en av observatørene er samtidige, ifølge en som beveger seg forbi den første kan skje på forskjellige tidspunkter (selv om rekkefølgen av hendelser som er avhengig av hverandre aldri reverseres). Andre konsekvenser er at et legeme i bevegelse blir kortere i bevegelsesret­ ningen, at tiden går saktere for et legeme i be­ vegelse, at hastigheten til et prosjektil som sen­ des ut fra et legeme i bevegelse er mindre enn summen av de to hastighetene, at et legeme har større masse når det er i bevegelse enn når det er i ro, og at intet legeme kan bevege seg like fort som, eller fortere, enn lysfarten (2,998xl08m/s). Ved denne hastigheten ville legemet hatt null lengde og uendelig masse, mens tiden ville stått stille. Disse effektene er for små til å bli lagt merke til ved normale hastigheter. Ikke desto mindre har man funnet rikelig med eksperimentell ve­ rifikasjon for dem, og de tas i betraktning i mange fysiske beregninger. Forholdet mellom posisjonen til og tidspunktet for en gitt hendel­ se ifølge forskjellige observatører, er kjent som Lorentz-transformasjonene (etter H. A. Lo­ rentz). I disse blander tiden seg på samme grunnlag med de tre rom-dimensjonene, og det er i denne betydning man har kalt tiden den «fjerde dimensjon». Den økede massen til et legeme i bevegelse antyder en sammenheng mellom masse og bevegelsesenergi, og Einstein gjorde i tillegg den antagelse at all energi var ekvivalent med masse etter den berømte lig­ ningen E = mc2. Omdannelsen av masse til

energi er grunnlaget for atomreaktorer, og er også grunnlaget for energiproduksjonen på so­ len. Einsteins «generelle relativitetsteori» (1915) er først og fremst viktig for kosmologer. Den forfekter ekvivalensen mellom virkningen av akselerasjon og det graviterende felt, og at graviterende felt fører til at rommet blir «krumt». Dette igjen fører til at lys ikke lenger beveger seg i rette linjer, og at bølgelengden reduseres når lyset faller gjennom et gravitasjonsfelt. Den direkte verifikasjon av de to siste antagel­ sene har, blant andre, i vesentlig grad hjulpet til å befeste relativitetsteorien i det fysiske språk. (Se Gravitasjon og plansje 27). Relativ tetthet 14 Forholdet mellom et legemes og et referansestoffs tetthet ved en gitt temperatur, vanligvis vann ved 4 °C. Hvis et stoffs relative tetthet er mindre enn 1, vil det flyte på vann ved 4 °C. Væskers relative tetthet måles med et hydrometer. Remisjon 4 Periode med stabilisering eller bedring av en kronisk eller progressiv, uhelbredelig sykdom. Renovasjon 10, 12, 15, 19 Det å ta hånd om avfallsprodukter fra jord­ bruk, industri eller vanlige husholdninger. Hvis dette avfallet ikke ble tatt hånd om, ville det føre til en uakseptabel forurensning av mil­ jøet. I de mest effektive måtene å behandle slikt avfall på, inngår resirkulering av stoffer. Dette gjelder for eksempel når man gjødsler jordene med avføring, samler sammen skrapmetall eller samler inn brukt papir for produk­ sjon av nytt. I mange tilfeller er imidlertid resirkulering uhensiktsmessig, uøkonomisk eller ganske en­ kelt teknisk umulig. En del former for renova­ sjon innebærer derfor å bytte ut en form for forurensning med en annen form som er min­ dre brysom - i det minste over kort tid. Eksem­ pler på dette er å grave ned giftige produkter eller avfall som brytes langsomt ned. Det er også vanlig å demme opp for opphopning av avfall ganske enkelt ved å presse det sammen til mer komprimerte former før det dumpes. Husholdningsavfallet blir som regel dumpet i store søppelfyllinger. Det meste av det faste avfallet kommer fra landbruket, gruvedrift og bearbeidelse av metaller og mineraler. Disse kildene gir også opphav til noen av de verste avfallsproblemene: industri-jordbrukets pro­ blem med å bli kvitt overflødig organisk avfall på en økonomisk måte uten å ty til forbren­ ning; dumping i elver; problemer i forbindelse med de store slagghaugene fra gruver. Et annet avfallsproblem som stadig blir større, er de ra­ dioaktive biproduktene som stammer fra kjer­ nekraftverk. Avfallsstoffer med lav radioaktivi­ tet, kan pakkes og graves ned forholdsvis trygt, men avfall med høy radioaktivitet utgjør en vedvarende helserisiko. Slikt avfall oppstår i forbindelse med etterbehandling av brenselselementene i atomreaktorer. Den løsningen som består i å støpe dette inn i massive be­ tongblokker og senke dem på store havdyp, blir av mange miljøforkjempere ikke regnet som noen løsning på lang sikt. (Se også Atom­ kraft). Reostat 9, 14 Apparat som brukes til å regulere strømmen i en krets ved å koble forskjellige faste mot­ stander inn i kretsen. Benyttes for eksempel til å kontrollere spenningen som en elektrisk motor trekker, blende lys og lignende. Replava se Lava Replikasjon se Nukleinsyrer Reptiler se Krypdyr Resiner 7, 15 Harpiksstoffer. Et høymolekylært stoff som kjennetegnes ved at det er klebrig og gummilignende ved visse temperaturer. Naturlig fore­

71

kommende resiner er bitumen, shellac (fra in­ sekter) og kvae (fra bartrær). Det fins en meng­ de forskjellige syntetiske, plastlignende resi­ ner. (Se også Plast). Resirkulering 15, 19 Gjenvinning og gjenbruk av avfall. Resirkule­ ring gir økonomiske fordeler når råmaterialene kan skaffes på en billigere måte ved gjenbruk enn ved å ta ut nye råstoffer fra naturen. Vi resirkulerer i stadig større grad, både for å spa­ re naturens ressurser, og for å unngå proble­ mene med forsøpling. Det er for eksempel van­ lig for metallindustrien å samle opp og bruke metallbiter som er rester fra produksjonen. Et annet eksempel på resirkulering er når næ­ ringsindustrien lager dyrefor av det de ikke får solgt som menneskemat. Disse formene for resirkulering kaller vi gjerne «indre resirkule­ ring» ettersom de foregår innen en bedrift, i motsetning til «ytre resirkulering» der man samler avfall fra husholdning eller annen indu­ stri med tanke på gjenbruk, for eksempel inn­ samling av papir og tomflasker. Resistans (elektrisk motstand) 9, 14 Forholdet mellom spenningen pålagt en leder og strømmen som går i den. Måleenheten er ohm. Den er karakteristisk for det materialet lederen er laget av og av de fysiske dimensjo­ nene til lederen. Motstanden som framvises av en enhetskube av materialet, kalles dets resistivitet. Motstanden øker når lederen blir lengre og/eller tynnere. Motstanden øker med tempe­ raturen i metaller, men minker i halvledere og i løsninger. Nøyaktige målinger av motstand blir utført ved å anvende en Wheatstones bro. (Se Elektrisitet; Ohms lov og plansje 17). Resonans, fysisk 14 Den store responsen framvist av et svingende mekanisk, akustisk eller elektrisk system som blir påvirket nær sin naturlige frekvens. Ener­ gitapet (som skyldes friksjon og lignende) til alle praktiske systemer kalles dempning. Gra­ den av dempning bestemmer både størrelsen på resonanseffekten og skarpheten til resonan­ sen som en funksjon av frekvensen. Resonans, kjemisk 14 I kjemien, teori om molyekylstrukturen der den aktuelle tilstanden av bindingen mellom atomene i molekylet uttrykkes som et «resonanshybrid» mellom to eller flere valens-bundne strukturer, det vil si strukturen er en mel­ lomting av flere muligheter, men med lavere energi. Det er ingen virkelig oscillasjon, og mo­ dellen tilsvarer teorien om molekylære orbitaler. Resonansstruktur ble første gang foreslått for å forklare strukturen av benzenringen. Re­ sonans stabiliserer aromatiske forbindelser og dobbelbindingssystemer som for eksempel 1,3butadiene. (Se Binding, kjemisk). Resorcin (m-C6H4(OH)2) 15 En av dihydridfenolene, et fargeløst, krystal­ linsk fast stoff. Det dannes ved sulfonering av benzen etterfulgt av sammensmelting med natriumhydroksid. Resorcin brukes til framstilling av limstoffer, formaldehydharpikser, fargestof­ fer, eksplosiver, fotografisk framkaller og som desinfiserende middel. MM 110,1, sp 110 °C, kpt 276,6 °C. (Se også Sulfonsyre). Respirasjon 1, 8 Den prosessen der mat nedbrytes for å gi ener­ gi. I den anaerobe respirasjonen inngår det et begrenset antall kjemiske reaksjoner, kjent som glykolysen. I motsetning til aerob respira­ sjon benytter ikke glykolysen oksygen. Hovedreaksjonene i den aerobe respirasjonen er sitronsyresyklusen og elektrontransport-kjeden. Den aerobe respirasjonen bryter næringsmolekylene ned til enda mindre enheter og fører dermed til dannelsen av enda mer energi. Med unntak av noen få primitive bakterier er alle levende organismer i stand til aerob respira­ sjon. Ordet respirasjon brukes til dels også om det

72

Restriksjonsenzymer

å puste eller om andre måter å skaffe seg oksy­ gen på, for eksempel ved hjelp av gjeller, som hos fisk. Et mer betegnende begrep for disse prosessene er gassutveksling. (Se plansjene 5, 7, 34). Restriksjonsenzymer 22 Disse enzymene, også kalt restriksjonsendonukleaser, kjenner igjen korte sekvenser av ba­ ser i DNA-molekyler. Der de aktuelle sekven­ sene forekommer, blir DNA-molekylet kuttet over. Vi kjenner til om lag 300 forskjellige re­ striksjonsenzymer som kjenner igjen hver sin lille basesekvens. Disse enzymene er et viktig redskap innen genetisk forskning og genteknologi. Hvis man kutter opp DNAet fra en spesiell organisme med et slikt enzym, vil det dannes DNA-fragmenter av bestemte størrelser. Disse er det mu­ lig å separere og identifisere ved hjelp av bio­ kjemiske teknikker. Hvis det er genetiske for­ skjeller mellom to arter, eller to populasjoner/ individer innen en art, er det mulig å bruke denne teknikken til å identifisere hvor et gitt DNA kommer fra. Teknikken kan for eksempel benyttes i rettsmedisin. Restriksjonskartlegging 22 En metode som brukes av genetikere for å kartlegge DNA. Metoden benytter restriksjons­ enzymer som kutter DNA-molekylene på spe­ sielle steder. Ved å bruke et bestemt enzym, vil DNA fra en gitt kilde gi opphav til fragmen­ ter av bestemte størrelser. Metoden er så sensi­ tiv at det er mulig å kjenne igjen forskjellige individer innen samme populasjon, eventuelt undersøke om de er i slekt med hverandre. «DNA-fingeravtrykk» er et begrep vi bruker om denne metoden. Forskere benytter teknikken til blant annet å undersøke formeringsatferd hos dyr og kart­ legge den genetiske variasjonsbredden innen en populasjon. For rettsmedisinere gjør meto­ den det mulig å identifisere hvilken person DNAet (for eksempel i en sædprøve) kommer fra. Det er også mulig å bruke restriksjonskart­ legging for å undersøke om individer er i slekt med hverandre (som for eksempel i forbindelse med immigrasjon) eller fastslå hvem som er far til et barn. Retikulo-endoteliale system 1, 8 Fellesbetegnelse på de cellene i kroppen som fjerner kroppsfremmed materiale fra blodet el­ ler andre kroppsvæsker. De kalles også for makrofager. Monocyttene i blodet er funksjonelt en del av systemet, i likhet med makrofagene i lymfeknutene, milten, benmargen, leveren (Kupfferceller) og lungeblærene. Når det duk­ ker opp fremmed materiale i blodet, for eksem­ pel bakterier, tar makrofagene det opp og øde­ legger det med intracellulære enzymer. Dette primære forsvarssystemet har betydning for immuniteten. I lungene og leveren fjernes par­ tikler på samme måte av lokale makrofager. Retina se Netthinne Retinol se Vitaminer Retinopati 4 Sykdom i øyets netthinne. Uttrykket brukes helst om langtidseffektene ved diabetes. Retrograd bevegelse 2 Den vestlige baklengs-bevegelsen som en pla­ net av og til ser ut til å foreta. Inntreffer for eksempel når jorden innhenter Mars, som lig­ ger lenger ut i solsystemet og derfor har en langsommere banebevegelse enn jorden. Be­ tegnelsen brukes også om et hvilket som helst legeme i solsystemet som roterer eller kretser med urviseren, sett fra den nordlige himmelpol. Retrolental fibroplasi 4 Form for blindhet hos for tidlig fødte barn som får høye konsentrasjoner av oksygen i forbin­ delse med behandling for RDS. Ved å forebyg­ ge for tidlig fødsel og begrense bruken av ok­ sygen, har hyppigheten av lidelsen avtatt.

Retrovirus 1, 7, 22 En type RNA-virus som er i stand til å lage en DNA-kopi av sitt RNA-arvemateriale. Den­ ne prosessen skjer etter at viruset har infisert en celle ved hjelp av enzymet revers transkriptase, som viruset har med seg. Retrovirus ut­ gjør en svært enkel form for liv. De har bare nok genetisk materiale til å kode for noen få proteiner. En del retrovirus forårsaker kreft hos fugler og gnagere, andre forårsaker immun­ svikt, som for eksempel HIV, det viruset som forårsaker AIDS hos mennesket. Rettsmedisin 20 Gren av medisinen som tar opp de juridiske sidene ved dødsfall, sykdom eller skader. Rettsmedisinske eksperter blir vanligvis benyt­ tet for å undersøke døde når kriminelle forhold ikke kan utelukkes. De forsøker å klargjøre den sannsynlige dødsårsaken, om det kan foreligge selvmord, og tilnærmet hvilket tidspunkt dø­ den inntraff. Oppgaven kan også være å un­ dersøke spor etter et drapsvåpen, eller å identi­ fisere delvis oppløste eller sterkt skadde lik. Rettvinger 7 En orden av insekter som innbefatter gress­ hopper og sirisser. Alle har kraftige bakben til­ passet hopping. Revmatisk muskelbetennelse 4 Akutt, relativt kortvarig revmatisk sykdom, som ledsages av muskelsmerter og feber. Revmatisme 4 Upresist uttrykk som beskriver ulike lidelser i leddene, som giktfeber og revmatisk artritt. Reyes syndrom 4 Sjelden, akutt og av og til dødelig sykdom hos spedbarn og småbarn. Den kjennetegnes av fettlever, besvimelser og andre nevrologiske symptomer. Den kan oppstå etter bruk av acetylsalisylsyre. Man bør derfor være forsiktig med å gi slike medikamenter til små barn. Reynolds, Osborne (1842-1912) 16 Britisk fysiker, best kjent for sine vesentlige bi­ drag innen hydrodynamikken, spesielt hans påvisning av Reynolds' tall (1883-84). Reynolds tall 14 En viktig dimensjonsløs parameter i hydrody­ namikken. Den er gitt ved R = åul/n, der å er tettheten, u hastigheten, l lengden og ju visko­ siteten til væsken. Verdien til R er et mål for effekten av viskositeten til væsken under beve­ gelser, og avgjør om en strøm er jevn eller tur­ bulent. Den er svært anvendelig når man vur­ derer oppførselen til modeller. Rhenium (Re) 14 Meget hardt, sølvhvitt metall i gruppe VIIA i det periodiske systemet. Det er et svært sjel­ dent grunnstoff. Rhenium produseres som et biprodukt ved ekstraksjon av molybden. I lik­ het med mangan dannes forbindelser med alle oksidasjonstrinn mellom 0 og +7, de med høy­ ere oksidasjonstrinn er flyktige og stabile. Rhe­ nium anvendes på samme måte som platinagruppens metaller. MM 186,2, sp 3180 °C, kpt 5600 °C, d 20,5 (20 °C). (Se plansje 21). Rheologi 14 Den delen av fysikken som omhandler struktu­ ren og oppførselen til strømmende og defor­ merte stoffer, slik som hvordan formen og stør­ relsen til et legeme forandrer seg over tid når det påvirkes av mekaniske krefter. Man be­ handler egenskaper som friksjon, klebrighet og ruhet, og området har mange anvendelser, alt fra ingeniørvitenskap til fysiologi. Rhesusfaktor se Blod Rhine, Joseph Banks (1895-1980) 16 Amerikansk parapsykolog som gjennom sine banebrytende laboratorieundersøkelser av ESP (utenomsanselig oppfatninsevne) forsøkte å forklare okkulte fenomener (f. eks. telepati) vi­ tenskapelig. (Se Parapsykologi). Rhinitt 4 Betennelse i nesens slimhinner med neserenning, slimhinneirritasjon og nysing. Tilstanden

omfatter vanlig neseforkjølelse, influensa og høysnue. Rhodium (Rh) 14 Moderat hardt metall, det hviteste i platina­ gruppen. I tillegg til den generelle bruken av disse metallene, brukes rhodium til speiloverflater. MM 102,9, sp 1963 °C, kpt 3700 °C, d 12,4 (20 °C). (Se plansje 21). Rhodopsin 1, 8 Synspurpur. Et fotosensitivt pigment, dannet med utgangspunkt i vitamin A. Det finnes i netthinnen hos mange virveldyr, deriblant mennesket. Rhyolitt 3 Lys, vulkansk, eruptiv bergart med granittisk sammensetning. Den er svært vanlig og finnes en rekke steder. De fleste rhyolittiske lavaene er tette, finkornede og ofte glassaktige bergar­ ter. De er ofte porfyriske, og fenokrystallene kan ligge i bånd eller striper som strømningsstrukturer i lavaen. Ribbemanet 7 Små, marine, manetlignende dyr som karakte­ riseres ved at de har åtte rader med ciliebærende «kammer». Ciliene benyttes til å svømme med. Tidligere regnet man ribbemanetene med til dyrerekken coelenterata, men de plasseres nå i en egen dyrerekke. De enkleste ribbema­ netene er kuleformet og ligner på stikkelsbær. (Se plansje 7). Ribben se Skjelett Riboflavin se Vitaminer Ribonukleinsyre se Nukleinsyrer; RNA Ribose (C5H10O5) 22 Pentose monosakkarid, del av nukleotideenheten som RNA er oppbygd av. (Se plansje 5). Ribosomer 7, 8, 22 Små korn (med diameter rundt 10 nm) som vi finner i cytoplasmaet til alle celler. De består av proteiner og en spesiell type ribonuklein­ syre som vi kaller ribosomalt RNA eller bare rRNA. Proteinsyntesen foregår på ribosomene. Hos eukaryote celler er de fleste ribosomene plassert på det endoplasmatiske retikulum. (Se Nukleinsyrer og plansje 23). Richards, Dickinsoin Woodruff 16 (1895-1973) Amerikansk fysiolog, fikk nobelprisen i fysiologi/medisin i 1956 for sitt arbeid sammen med Cournand, hvor han brukte Forssmans kateterteknikk til å sondere hjertet, lungearteriene og lungene. Richardson, Owen Willans (1879-1959) 16 Britisk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1928 for sitt pionerarbeid med elektroner som sendes ut fra glødende metaller, særlig for opp­ dagelsen av Richardsons lov som viser hvor­ dan elektronstrømmen fra overflaten av et me­ tall avhenger av temperaturen. Richards, Theodore William (1868-1928) 16 Amerikansk kjemiker; tildelt nobelprisen i kje­ mi for 1914 for sitt arbeid med å bestemme atomvekten til rundt 60 grunnstoffer. Hans nøyaktige arbeid påviste eksistensen av isoto­ per, som tidligere var forutsagt av Frederick Soddy. Richet, Charles Road (1850-1935) 16 Fransk lege som mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1913 for sine undersøkelser av anafylaksi, et begrep han for øvrig lanserte. Richter, Burton (f. 1931) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1976 med S. Ting for sin uavhengige oppdagelse av den såkalte psi-partikkelen. (Se Elementærpartikler). Richters skala 3 En skala oppfunnet av C. F. Richter (19001985) som brukes til å måle størrelsen på jord­ skjelv ved hjelp av frekvens og bølgelengde på overflatebølgene i forbindelse med jord­ skjelv. Skalaen går fra 0 til 10. I gjennomsnitt registreres ett jordskjelv i året som er sterkere enn 8 på Richters skala.

73

27. RELATIVITETSTEORIENE

Den spesielle relativitetsteori Einstein formulerte sin spesielle relativitetsteori i 1905. Teorien var basert på to enkle postulater. Det første var at ingen fysiske eksperimenter kan skille mellom to identiske laboratorier, det ene stasjonært og det andre i bevegelse. Derfor er det heller ikke mulig å måle jordens absolutte bevegelse. Det andre var at lyshastigheten er den samme, uansett om lyskilden fjerner eller nærmer seg observatørene. ◄ Den spesielle relativitets­ teorien gjorde slutt på tiden som noe absolutt. I Einsteins eget «tanke­ eksperiment» slår to lyn ned i hver sin ende av et jernbanespor og observeres av peronen A ved siden av sporet og passasjeren B på toget. I situasjon 1 beveger B seg mot lysbølgene og ser lynet slå ned på skinnene foran seg. I situasjon 2 ser A begge lynene slå ned på linjen samtidig. Men B har ennå til gode å se det andre lyn­ nedslaget fordi lyset fra lynnedslaget ennå ikke har nådd observatøren på toget. Hvem av dem så riktig? Svaret er ingen av dem. Einstein sa at tidsmåling er avhengig av referanserammen - om observatøren beveger seg eller ikke.

___________

▲ Det andre postulatet i den spesielle relativitetsteorien er at lyshastigheten er uavhengig av hastigheten til lyskilden. En konsekvens av dette er tidsfor­ sinkelsen. Anta at en klokke i bevegelse sender ut en lyspuls når den passerer en klokke som er i ro og at lyset reflekte­ res tilbake fra et speil (1). For klokken som er i ro vil det virke som om lyset har beveget seg over en større avstand enn det har i forhold til klokken som beveger seg. Observatøren i ro vil derfor hevde at tidsinterval­ lene til denne klokken er forlenget (2). Forsinkelsen vil være større jo høyere hastighe­ ten er (3). Disse effektene vil ikke være målbare for observa­ tøren som er i bevegelse (ellers ville relativitetsprinsippet være brutt, siden en observatør da ville være i stand til å si noe om sin bevegelsestilstand uten å referere til sine omgivelser).

Den generelle relativitetsteorien

Kvasar

Lysbane

Gravitasjonen linse

-< I den generelle teorien er gravitasjonen inkludert i relati­ vitetsteorien. Einstein antok at tidrommet krummer seg i nærheten av massive legemer. Alle partikler, inkludert lys, følger den kortest mulige vei. Der tidrommet krummer seg er også disse veiene krumme, og partiklene beveger seg som om de var tiltrukket av hverandre. Dette oppsumme­ res ofte som at materien forteller rommet hvordan det skal krumme seg og rommet forteller materien hvordan den skal bevege seg. På denne måten vil en stor masse bøye rommet slik at lys som passerer massen ikke følger en rett linje, men brytes som om det passerer gjennom en linse. Slike gravitasjonelle linser mener man å ha observert i doble kvasarer.

— Galakse

Jorden

74

Rickettsier

Rickettsier 4, 7 En gruppe bakterier som bare kan overleve in­ ne i en celle (obligate intracellulære parasitter). Dette har ført til at de noe feilaktig er blitt klas­ sifisert som mellomformer mellom virus og bakterier. De overføres gjerne av flått eller lus, og forårsaker mange sykdommer. Eksempler er flekktyfus, tsutsugamushifeber og Rocky Mountain spotted fever. Q-feber og ornitose forårsakes av beslektede organismer. Rift 3 Betegnelse brukt på en sprekk eller brudd i jordskorpen, og på nedsunkne områder mel­ lom flere sprekker eller forkastninger. (Se Graben og plansjene 4, 25). Rigel 5 Beta Orionis, den klareste stjernen i Orion. Ri­ gel er en blå superkjempe, og har en avstand på hele 900 lysår. Dens absolutte lysstyrke er med andre ord meget stor. Rigel er et firedob­ belt stjernesystem bestående av en visuell og en spektroskopisk dobbeltstjerne. (Se Dobbeltstjerne). Rigor mortis 4 En stivhet i kroppsmusklene som oppstår noen timer etter at et individ er død. Stivheten skyl­ des at de to muskelproteinene aktin og myosin binder seg fast til hverandre. Så lenge kroppen lever, binder disse proteinene seg til hverandre og løsner igjen kontinuerlig. For at de skal løs­ ne, kreves det energi i form av ATP. Når krop­ pen er død, dannes det ikke mer ATP. De to proteinene vil derfor ikke gå fra hverandre igjen, og muskelen blir stiv. Kroppen blir væ­ rende i den stillingen den var da stivheten inn­ traff. Rike 6 Det øverste leddet i den taksonomiske innde­ lingen av alt levende. Tidligere opererte man med bare to riker, Animalia og Plantae. Sopp og bakterier ble plassert sammen med plantene fordi de hadde stive cellevegger. Andre ikkefotosyntetiserende, encellede organismer ble kalt protozoa og plassert sammen med dyrene. I slutten av forrige århundre ble man klar over at dette var en nokså kunstig inndeling, men vi har fortsatt ikke funnet fram til en helt til­ fredsstillende løsning. De fleste taksonomer benytter nå fem riker: Animalia, Plantae, Fungi, Protista eller Protoctista og Monera. Sist­ nevnte omfatter alle prokaryoter, det vil si bak­ terier og cyanobakterier. Den vanskeligste gruppen er protistene. Den omfatter alle proto­ zoer samt eventuelt slimsopp. Noen taksono­ mer har også med alger fordi de har en svært enkel oppbygning. I riket Protoctista tar man med både små amøber og digre tang- og tarearter. Encellede organismer som diatomer og dinoflagellater blir enten plassert sammen med protistene eller med algene i planterike. Det har vært foreslått alternative inndelinger for å ta hånd om de små, vanskelige gruppene. Noen av disse inndelingene har opp til 20 for­ skjellige riker. (Se Prokaryoter). Rim 3 Fuktighet i atmosfæren som fryser på jordover­ flaten og spesielt på vegetasjonen når tempera­ turen synker under 0 °C (vannets frysepunkt). Rim dannes på omtrent samme måte som dugg, men på grunn av den lave temperaturen sublimerer vanndampen fra gassfase (vann­ damp) til fast fase (iskrystaller) på overflaten. Det fine mønsteret som ofte kan ses på vinduer er rim. Rim forekommer når underkjølte vanndrå­ per kommer i kontakt med jorden eller vegeta­ sjon som også har en temperatur under 0 °C. Det er ofte et resultat av tåke eller yr. Hvis det regner og temperaturen på jordoverflaten er under 0 °C, dannes ofte et glasurlignende islag på bakken, på vegetasjonen, på ledninger og lignende. Årets første frost markerer slutten på plantenes vekstsesong.

Ringorm 4 En vanlig soppinfeksjon som forekommer i hu­ den hos mennesker og dyr. Soppen angriper dessuten hår og negler. På huden oppstår det gjerne sirkelformede forhøyninger. Derav nav­ net ringorm. Ringvirvei 4 Den øverste virvelen i ryggraden. Ringvirvelen bærer kraniet og danner et dreieledd med tappvirvelen nedenfor, slik at hodet kan dreies. (Se også Skjelettet). Rittenhouse, David (1732-1796) 13 Amerikansk astronom og matematiker som oppfant diffraksjonsgitteret og bygde to be­ rømte planetarier. Han oppdaget også Venus' atmosfære (1768) og uavhengig av Lomonosov (1761) bygde han et teleskop, som trolig var det første i USA. Ritter, Johann Wilhelm (1776-1810) 13 Schlesiskfødt tysk forsker i fysisk kjemi, en pioner innen elektrokjemi og den første som registrerte ultrafiolett stråling (1801). RNA (ribonukleinsyre) 8, 22 Et langkjedet molekyl i nær slekt med DNA. Nukleinsyrer er en samlebetegnelse for disse to. Sukkerenheten ser litt forskjellig ut hos RNA fordi den inneholder ett oksygenatom mer enn sukkerenheten hos DNA. Dessuten er en av de fire basene forskjellig. RNA benytter nemlig uracil i stedet for tymin. RNAets oppgave er å bidra til å oversette genene, som er kodet inn i DNA, til proteiner. Det fins tre hovedtyper av RNA: budbringerRNA (mRNA), transfer-RNA (tRNA) og ribosomalt RNA (rRNA). Budbringer-RNAet over­ fører de kodene som er nedlagt i genene fra kjernens DNA og fungerer som templat for proteinsyntesen. tRNAet binder seg til hver sin aminosyre. De har et antikodon som består av tre basepar, som binder seg til et passende kodon på mRNAet. Det ribosomale RNAet inn­ går i ribosomene. Også dette har en funksjon i forbindelse med proteinsyntese, men vi har mindre kunnskaper om hva slags rolle rRNAet har. Hos noen få, spesielle organismer - RNAvirusene, er det RNAet selv som fungerer som arvemateriale. (Se Genetisk kode). RNA-virus 22 Virus som har RNA i stedet for DNA som sitt arvemateriale. RNAet kan enten være dobbelttrådet eller enkelttrådet. Hos noen virus med enkelttrådet RNA fungerer virusets genom og­ så direkte som mRNA i proteinsyntesen. Hos andre RNA-virus er det nødvendig å lage kopi­ er av det RNA-molekylet viruset har med seg, for å få et RNA som kan inngå i proteinsynte­ sen. Denne prosessen krever et spesielt enzym, RNA polymerase, som viruset bringer med seg. En tredje gruppe RNA-virus, retrovirusene, må gjøre RNAet sitt om til DNA før de kan forme­ re seg. Robbins, Frederick Chapman (f. 1916) 16 Amerikansk virolog som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1954 med J.F. Enders og T.H. Weller for deres arbeid med å dyrke poliomyelittvirus i vevskultur. Robinson, Sir Robert (1886-1975) 16 Britisk organisk kjemiker som i 1947 fikk no­ belprisen i kjemi for sitt pionerarbeid med mo­ lekylstrukturen hos alkaloider og andre stoffer fra planter. Robot 10, 21 En automatisk maskin som utfører arbeid ved å etterligne eller å erstatte menneskelig aktivi­ tet. De færreste roboter ligner mennesker. Menneskelignende roboter kalles androider. Roboter har utviklet seg fra å være svært enkle mekanismer til å bli maskiner som kan utføre komplekse operasjoner og til en viss grad ta beslutninger og programmere seg selv. Mange roboter er utstyrt med følere. De benyttes i stor utstrekning i industrien og utfører oppgaver som sveising, grunning, sprøytemaling og

presstøping. Roboter kan arbeide i helsefarlige omgivelser og utføre rutinemessige oppgaver raskere og mer nøyaktig enn mennesket kan, uten å bli trett. Rocky Mountain spotted fever 4 Sykdom forårsaket av rickettsier, som over­ føres av flått. Ses ofte i USA, spesielt i Rocky Mountain-området. Den gir feber og hodepine. Et karakteristisk utslett begynner i håndflatene og under fotsålene og sprer seg videre. Roebuck, John (1718-1794) 13 Britiske oppfinner av blykammerprosessen til framstilling av svovelsyre (1746). Rogers, Carl Ransom (f. 1902) 16 Amerikansk psykoterapeut som begynte med at pasienten skulle bestemme omfanget og na­ turen av terapien, terapeuten skulle bare følge pasienten. Rohrer, Heinrich (f. 1933) 16 Sveitsisk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1986 med Gerd Binning for deres utvikling av tunnelskanning-mikroskopet. Romfabrikk 19 Innretning for produksjon av ulike materialer plassert i rommet. I en framtidig romfabrikk vil man dra nytte av mikrogravitasjon og luft­ trykk for å framstille produkter som vanskelig kan lages på jorden. Det kan være farmasøy­ tiske produkter, elektroniske og optiske deler og avanserte legeringer. En del enkle forsøk på området har vært gjort ombord i sovjetiske Saljut og den amerikanske romfergen. (Se Romforskning og Mikrogravitasjon). Romfart se Romforskning Romfartsmedisin 19 Medisinsk spesialfelt som arbeider med rom­ fartens spesielle kroppslige og psykologiske problemer. I særlig grad har virkningene av langvarig vektløshet og isolasjon vært studert. En stor del av studiene gjøres under simulerte romferder. Romferge se Romforskning Romforskning 2, 19 Kl. 10:56 amerikansk tid, den 20. juli 1969, sat­ te Neil Armstrong som det første menneske sin fot på månen. Det markerte det viktigste høy­ depunktet i USAs romforskningsprogram, som kom i gang for fullt etter den russiske oppskytningen av Sputnik 1 i 1957. I 1961 gjennomførte Jurij Gagarin et jordomløp med det første bemannede romfartøy, Vostok 1. Senere samme år ble Alan Shepard den første amerikaner i rommet, og president John F. Kennedy satte som mål at USA skulle ha landsatt det første menneske på månen innen utgangen av 1960-tallet. Den 20. februar 1962 gikk John Glenns Mercury-romkapsel tre gan­ ger rundt jorden, etter å ha blitt skutt opp med en Atlas-rakett. Den lengste ferd i rommet hadde imidlertid sovjetiske Valerij Bikovskij, med et femdagers opphold i rommet. Hans romfartøy Vostok 5 ble ledsaget i tre døgn av Vostok 6, hvor Valentina Teresjkova befant seg som den første kvinne i rommet. Aleksej Leonov ble i 1965 den første romfarer som gikk utenfor sitt fartøy. Deretter begynte imidlertid det amerikanske Gemini-programmet å sette rekorder. Romprogrammene førte også til ulyk­ ker. Under testing av et Apollo-fartøy omkom V. G. Grissom, E. H. White og R. B. Chaffee i en brann. I 1971 omkom besetningen på Sojus 11 under en innflyvning. I slutten av sekstiårene ble det sendt opp en rekke ubemannede sonder av typen Lunar, Orbiter, Ranger og Surveyor for å finne egnede landingsplasser til Apollo-fartøyene. På sam­ me tid utførte de sovjetiske Luna og Lunokhod undersøkelser av månens overflate. I 1968 gjennomførte Apollo 7 en 11-dagers ferd i jordbane, mens Apollo 8 ved juletider samme år foretok 10 omløp rundt månen. Selve månelandingsfartøyene ble grundig uttestet under Apollo 9 og Apollo 10. Forholdene lå dermed

Rush, Benjamin

til rette for Apollo 11, som gjennomførte den første landsetting av et menneske på en annen klode. Apollo 12 var like vellykket, og landet bare 550 m fra restene av månesonden Surveyor 3. Apollo 13 var derimot nær ved å ende i katastrofe. Landingsprosedyren på månen ble avbrutt av en eksplosjon, og med store vanske­ ligheter fikk mannskapet manøvrert seg i sik­ kerhet. Ferden med Apollo 14 var uten større problemer, og det ble foretatt en landing ved Fra Mauro. Under Apollo-15-ferden ble det samlet opp en mengde prøver av måneoverflaten, og med Apollo 16 ble det brakt tilbake hele 90 kg månesten. I desember 1972 foretok Apollo 17 den siste månelandingen. Året etter, i 1973, forsøkte man å kartlegge verdens ressurser fra den amerikanske romsta­ sjonen Skylab, og begynte å legge grunnlaget for et amerikansk-sovjetisk samarbeid om rom­ forskning. Dette samarbeidet nådde sitt kli­ maks i 1975, da Apollo og Sojus ble sammen­ koblet. Viktige undersøkelser av planetene har vært foretatt fra ubemannede romsonder: Mariner-sondene har kartlagt Mars, Venus og Merkur; Pioneer og Voyager-sondene har pas­ sert Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun; sovje­ tiske Venera og Zond har utført observasjoner av Venus og Mars. I 1976 landet fartøyene Vi­ king 1 og 2 på overflaten av Mars. Ett av spørs­ målene man håpet å finne svar på, var om det finnes levende mikroorganismer på Mars. Viking-fartøyene gjennomførte grundige analyser av overflateprøver, uten å finne tegn til liv. Samtlige planeter med unntak av Pluto har vært studert på nært hold av ubemannede romfartøyer, og likeledes Halleys komet. I 1981 ble romfergen Columbia skutt opp. Den var det første romfartøyet som kunne be­ nyttes om og om igjen. Året etter ble to satellit­ ter plassert ut i rommet fra romfergen. I 1983 reiste Sally Ride ut med en romferge, og ble den første kvinnelige romfarer fra USA. Som­ meren 1984 klarte astronauter ombord i rom­ fergen å reparere forskningssatellitten Solar Maximum Mission. Spacelab er et ubemannet romlaboratorium konstruert av den europeiske romorganisasjon ESA. I 1983 ble det brakt i jordbane av en rom­ ferge. Det ble da foretatt ulike eksperimenter som krever mikrogravitasjon eller tilstander med høy-vakuum. Romferge-programmet har gitt fornyede mu­ ligheter til å operere i rommet over tid. Fergene spiller blant annet en viktig rolle når det gjel­ der å reparere og utplassere satellitter, og som åsted for vitenskapelige eksperimenter. Rom­ ferge-programmet fikk en alvorlig knekk med den tragiske Challenger-ulykken i januar 1986, da hele besetningen på syv personer omkom. Både i Sovjet og USA arbeides det nå med planer om permanent bemannede romstasjo­ ner. De sovjetiske Saljut-romstasjonene kom i drift allerede i 1971, og har vært benyttet til astronomiske observasjoner, materialframstilling og ulike eksperimenter. Saljut-stasjonene er ikke permanent bemannet, men besøkes jevnlig av mannskaper som bringes opp med Sojus-fartøyer. Sovjetiske astronauter har opp­ holdt seg uavbrutt ombord i en romstasjon i opptil ett år. Den nyeste versjon av romstasjo­ nen, Mir, er blitt bygd ut ved hjelp av spesielle moduler, og kan i framtiden gi muligheter for permanent bemanning. I 1990-årene vil amerikanske romferger frak­ te moduler til en framtidig romstasjon ut i jord­ bane, hvor de kan sammenkobles. Romstasjo­ nen, Freedom, vil inneholde oppholdssteder for mannskapet, arbeidsrom, datamaskiner og en enhet for landsetting av fartøyer utenfra. Free­ dom vil delvis være basert på solenergi. Rom­ stasjoner kan utnyttes til produksjon av mate­ rialer som er vanskelige å framstille på jorden; til utskyting og vedlikehold av satellitter, kon­

struksjon av romfartøyer og til utskytning av romfartøyer til det ytre rom. I neste århundre kan det bli satt i gang ut­ vinning av mineraler på månen. Produkter kan benyttes til bygging av satellitter, romstasjoner og romsonder. En annen mulighet er utplasse­ ring av store solcellepaneler i geostasjonær ba­ ne for produksjon av strøm. Dessuten vil sann­ synligvis den første bemannede ferd til Mars finne sted like etter århundreskiftet. Romstasjon se Romforskning Rorschach, Hermann (1884-1922) 16 Sveitsisk psykoanalytiker som oppfant Rorsach-testen (ca. 1920). Den går ut på at pasien­ ten ser på en serie med 10 symmetriske blekk­ flekker og beskriver hva han ser der. På grunn­ lag av denne beskrivelsen skal detaljer av hans personlighet komme fram. Rorschach-test se Rorschach, Hermann Rosen 4 Infeksjon i hud og underhud, forårsaket av bakterien Streptococcus pyogenes. Huden blir rød og hoven, og man får høy feber. Rosen er vanligst i ansiktet og på leggene. Ross, Ronald (1857-1932) 16 Britisk fysiker som i 1902 fikk nobelprisen i fysiologi/medisin for sine undersøkelser, bekostet av Patrick Manson, over Anophelesmyggen og dens rolle i utbredelsen av malaria. Han isolerte malariacyster i myggenes innvollstrakt, senere identifiserte han dem ved å sam­ menligne dem med cyster han fant i blod­ strømmen hos avdøde fugler (1897-1898). Rotiferia se Hjuldyr Rotstokk se Jordstengel Rous, Francis Peyton (1879-1970) 16 Amerikansk fysiker som sammen med C.B. Huggins mottok nobelprisen i fysiologi og me­ disin for 1966 for sin oppdagelse (ca. 1910) av et virus som framkaller ondartet kreft hos høns. Roux, Pierre Paul Emile (1853-1933) 16 Fransk bakteriolog, kjent fordi han samarbei­ det med Pasteur om å finne en vellykket be­ handling av miltbrann, med Metchnikov om syfilis og med Yersin om difteri. Behring brukte resultatene til Roux og Yer­ sin, og på grunnlag av dem klarte han å utvikle difterivaksinen. Rovdyr 7, 8 En orden innen pattedyrene som blant annet omfatter vaskebjørner, bjørner, hunder, rever, otere, hyener, løver og andre katter, samt pan­ daer. De fleste spiser fisk eller kjøtt, de har store hjørnetenner og klør på alle tærne. Man­ ge av artene utfyller riktignok dietten med planter, spesielt bjørnene er altetende. Kjempepandaen spiser bare bambus-skudd, men har utviklet seg fra kjøttetende forfedre. Rovfugler 4 Betegnelsen brukes om fugler som jager på an­ dre virveldyr. Ørn og hauk er rovfugler, og no­ en tar også med uglene. Rovfugler brukes tildels også om en spesiell orden. Falconiformes omfatter ørner, musvåk, hauker og eurasiatiske gribber som alle inngår i haukefamilien (Accipitridae), falker (familien Falconidae), fiskeørn (familien Pandionidae), den afrikanske sekretærfuglen (familien Sagittariidae) og amerikan­ ske gribber og kondorer (familien Cathartidae). Med unntak av gribbene og kondorene fanger alle disse fuglene levende bytte. Rowland, Henry Augustus (1853-1901) 16 Amerikansk fysiker og ingenør som utviklet det konkave diffraksjonsgitteret. Der ligger lin­ jene direkte på en konkav, rund overflate. På den måten er behovet for tilleggsspeil og linser eliminert. (Se også Spektroskopi). Rubbia, Carlo (f. 1934) 16 Italiensk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1984 med van der Meer for deres oppdagel­ se av den svake kjernekraft - de ladde W-partiklene og de nøytrale Z-partiklene. (Se Ele­

75

mentærpartikler). Rubella se Røde hunder Rubidium (Rb) 14 Bløtt, sølvhvitt, høyreaktivt alkalimetall. Det er temmelig utbredt, men finnes bare som en mindre komponent i kalium- og cesiummineraler. Rubidium er mer reaktivt enn kalium, og reagerer voldsomt med vann og is. Metallisk rubidium som er dannet ved elektrolyse av klorid eller reduksjon av karbonat, brukes i elektronrør. Rubidiumsalter brukes til framstil­ ling av spesialglass og keramikk. MM 85,5, sp 38,9 °C, kpt 705 °C, d 1,532 (20 °C). (Se plan­ sje 21). Rubin 3 Dyp rød smykkestensvariant av korund. Rød­ fargen skyldes spor av krom i krystallstrukturen. De viktigste forekomstene er i Burma, Thailand og Sri Lanka. De beste eksemplarene er langt høyere verdsatt enn diamanter. Nav­ net er også blitt brukt om andre røde stener, først og fremst granat og spinell. Rubiner kan framstilles ved Verneuil-prosessen (1902). Sli­ ke rubiner brukes for å lage rubinlasere. Rudimentært organ 1, 8 Anatomisk struktur som ikke har noen nytte. Hos en del av våre dagers dyrearter kan de være underutviklede. De representerer rester av organer med bestemte oppgaver hos tidlige­ re arter, som vedkommende dyreart stammer fra. Blindtarmen hos mennesket er eksempel på et slikt rudimentært organ. Rugeparasitter 8, 11 Dyr som benytter en annen art til å ta seg av sitt avkom. Det klassiske eksemplet er gjøken, som legger egg i redet til andre fugler. Også blant insektene er det vanlig med rugeparasit­ ter. Flere bie- og vepsearter legger egg hos an­ dre bier og veps som så tar seg av avkommet uten å vite at det ikke er deres eget. Rugeparasittene benytter seg av beskyttelseslikhet i en eller annen form. Gjøkens egg ligner eggene til den verten de legges hos. Hos enkefuglene har ungene de samme merkene på halsen, og tigger om mat på samme måte som hos de fuglene de snylter på. Som unge har de dessuten samme fjærdrakt som fosterforeldrenes egne barn. Først når de forlater redet, utvikler de sin egen fjærdrakt. Noen insekter ligner på sine vertsdyr også som voksne for dermed lettere å få innpass hos verten. Rumford, Benjamin Thompson, grev 13 (1753-1814) Åmerikansk politiker og forsker, kjent fordi han var den første som beskrev sammenhen­ gen mellom arbeid og varme (inspirert av ob­ servasjonen av at varme skapes av friksjon når et kanonløp bores). Dette la grunnlaget for Joules senere arbeid. Han spilte en stor rolle for grunnleggelsen av Royal Institution (1799); der introduserte han også Humphry Davy. Rumpetroll 7, 8 Larvene til frosk og padder. Alle amfibier har akvatiske larver, men hos salamandere har lar­ vene samme utseende som de voksne. Larvene til frosk og padder har en rund kropp med en lang, muskulær hale. For å bli til et voksent individ, må de gjennomgå en full metamorfo­ se. (Se Metamorfose). Rundormer 7 En stor dyrerekke som består av usegmenterte mark. Vi finner rundormer så å si overalt. Mange er parasitter som forårsaker sykdom på mennesker, dyr og planter. Nematodene har en tykk og sterk ytre hud (kutikel) som gjør dem i stand til å tåle uttørring, fysisk påvirk­ ning og giftige stoffer. (Se plansje 7). Ruptur Avrivning av eller brist i vev. Rush, Benjamin (1746-1813) 13 Amerikansk lege, motstander av negerslaveriet og reformator. Hans største bidrag til medi­

76

Ruska, Ernst

sinsk forskning var overbevisningen om at «galskap» er sykdom. Hans bok Medical Enquiries and Observations upon the Diseases of the Mind (1812) var den første amerikanske om psykiatri. Ruska, Ernst (1906-1988) 16 Tysk fysiker som mottok halve nobelprisen i fysikk for 1986 for sitt grunnleggende arbeid innen elektronoptikk, og for oppfinnelsen av elektronmikroskopet. Russell, Henry Norris (1877-1957) 16 Amerikansk astronom. Uavhengig av Hertzsprung påviste han sammenhengen mellom en stjernes lysstyrke og farge. Resultatet, Hertzsprung-Russell-diagrammet, er av stor betyd­ ning innen astronomi og kosmologi. Rust se Korrosjon Rustfritt stål 15 Korrosjonsbestandig stål (jernlegeringer med mindre enn 1,7 prosent karbon). Rustfritt stål inneholder mer enn 10 prosent krom, og ofte nikkel og andre metaller. Noen hovedtyper er: kromstål med 10-15 prosent Cr, kromnikkelstål med 18 prosent Cr og 8 prosent Ni, og silisium stål med over 13 prosent Si. Rustfritt stål brukes til kniver, bestikk og i mange in­ dustrielle komponenter. Rustsopp 7 En type sopp som forårsaker sykdom på plan­ ter. De danner røde eller oransje flekker på bladene. Disse flekkene er egentlig soppens sporebærende organer. Sporene blir fraktet med vinden over til andre planter. Noen arter er såkalt vertskiftende. Det innebærer at de er avhengige av å veksle mellom to forskjellige vertsarter. Den viktigste rustsoppen er trolig Puccinia graminis, som angriper hvete. (Se også Sotsopp). Ruthenium (Ru) 14 Hardt metall i platinagruppen. Det tilsettes til platina eller palladium for å danne harde lege­ ringer. Ruthenium brukes som katalysator i or­ ganisk kjemi. MM 101,1, sp 2330 °C, kpt 4100 °C, d 12,30 (20 °C). (Se Katalyse og plan­ sje 21). Rutherford, Ernest (1889-1937) 16 Britisk fysiker, født på New Zealand. Sammen med J.J. Thompson arbeidet han tidlig med magnetisme og deretter radiobølger. Som følge av oppdagelsen av røntgenstråler (1895), un­ dersøkte de den spesifikke ledningsevnen til luft som var bombardert med slike stråler, og i hvilken grad de produserte ionene gjenfor­ ente seg. Dette førte videre til at han foretok lignende undersøkelser av «stråler» fra uran. Som et resultat av deres arbeid kunne han og Frederick Soddy i 1903 framsette sin teori om radioaktivitet. Han mottok nobelprisen i kjemi for 1908. I 1911 framsatte han sin atomkjerneteori, som var grunnlag for Bohrs berømte teori to år senere. I 1919 kunngjorde han den første kunstige delingen av et atom, nitrogen som ble omdannet til oksygen og hydrogen ved kolli­ sjon med en alfapartikkel. Han var formann i Royal Society (1925-1930) og har gitt navn til grunnstoffet rutherfordium. Rutherfordium se Unnilquadium Rutil 14 Rødt til svart oksidmineral som består av urent titan(IV)oksid, en titanmalm med stor utbre­ delse. Det brukes til farging av porselen. Syn­ tetisk rutil brukes som edelsten. Ruzicka, Leopold (1887-1976) 16 Sveitsisk kjemiker. Sammen med Butenandt mottok han nobelprisen i kjemi for 1939 for sitt arbeid med terpener og for å ha demon­ strert at den sammensatte muskone- og civetoneringen hadde henholdsvis 16 og 17 karbonatomer i ringen. Tidligere hadde man antatt at ringer med mer enn åtte karbonatomer ville være ustabile. Ryggmargen 1, 8 Den delen av sentralnervesystemet som ligger

utenfor hjerneskallen. Hjernen går først over i den forlengede marg. Derfra fortsetter rygg­ margen nedover i en benet kanal, omgitt av ryggvirvler. Mellom benvevet og ryggmargen ligger tre bindevevslag som kalles hjemehinnene. Den sentrale delen av ryggmargen består av grå substans, og den perifere består av hvit. Den grå substansen inneholder cellelegemene til nervefibrene som enten fører til musklene eller som går i selve ryggmargen. Den hvite substansen består utelukkende av nervefibrer. Helt i sentrum av ryggmargen går en kanal som inneholder hjerne-ryggmargsvæske. Den­ ne kanalen står i forbindelse med hjernens hul­ rom. Ryggmargsbrokk 4 Medfødt defekt i ryggmargen og ryggradskanalen på grunn av manglende lukning av nevralrøret i fosterlivet. Det fører til varierende gra­ der av lammelser i bena og redusert kontroll av lukkemusklene for urin og avføring. Av og til forekommer andre former for feilutvikling samtidig, særlig hydrokefali. Ryggmargstæring 4 Utslag av syfilis i tredje stadium, hvor nervebaner i ryggmargen degenererer. Baner som le­ der viktig informasjon om kroppens stilling rammes spesielt. Følgene er sensoriske forstyr­ relser som blant annet gir en karakteristisk gange med høye skritt, og noen ganger leddlidelser, magesmerter og unormale pupillreaksjoner. Ryggrad 1, 8 Ryggrad hos dyr, se Virveldyr; Virvelløse dyr. Hos mennesker, se Skjelettet; Ryggvirvler. Ryggskjold 7, 8, Et hardt skall som omgir mange virvelløse dyr samt noen virveldyr. Hos insekter og andre leddyr er ryggskjoldet laget av chitin, et polysakkarid. Det er en del av det ytre skjelettet. Hos krepsdyr er ryggskjoldet hardere fordi det inneholder kalsiumkarbonat (kalk). Noen få virveldyr, blant annet skilpadden, har rygg­ skjold for å beskytte seg mot fiender. Hos disse dyrene er skjoldet laget av ben. Ryggstreng 1, 8 En stiv bruskstreng som følger ryggen til lansettfisk. I praksis fungerer den som et primitivt skjelett. Ryggstrengen er kjennetegnet på dyrerekken Kordadyr, ettersom alle dyr som tilhø­ rer denne rekken har en slik streng på ett eller annet tidspunkt i utviklingen. Hos voksne vir­ veldyr er riktignok ryggstrengen byttet ut med en ryggrad, og hos tunikatene har det voksne individet helt mistet ryggstrengen. Likevel fin­ ner vi ryggstreng i fostrene og larvene hos alle disse dyrene, noe som bekrefter at de har et felles evolusjonsmessig opphav. Ryggsøyle 1, 8 Den kolonnen av ben (eventuelt brusk) som virveldyrene har. Ryggsøylen følger gjerne kroppens lengde og omslutter ryggmargen. (Se plansje 29). Ryggvirvler 1, 8 Små benbiter som sammen danner ryggraden hos virveldyr, det vil si den sentrale aksen i skjelettet. Ryggvirvlene gir kroppen både flek­ sibilitet og styrke. De virvlene vi finner i hals­ en er små, og utformet slik at hodet er i stand til å dreie seg i flere retninger. Brystvirvlene danner festepunkter for ribbena. Lumbagovirvlene består av store virvler med lange utstikke­ re som danner en bakre støtte for bukhulen. Kryssvirvlene og halebensvirvlene binder virvelsøylen sammen med bekkenbenet. Hos mennesket er disse virvlene festet til hverandre som et eneste ben. Inne i virvlene er det en kontinuerlig kanal som gir rom for ryggmar­ gen. Denne inneholder svært viktige nervefibre som overfører informasjon mellom hodet og resten av kroppen. Rundt ryggsøylen ligger de kraftige ryggmusklene samt mange leddbånd. (Se Ryggmargen og plansje 29).

Rykende svovelsyre se Svovelsyre Ryle, Sir Martin (1918-1984) ' 16 Radioastronom, fikk nobelprisen i fysikk i 1974 sammen med A. Hewish. Han var den første professor i radioastronomi i Cambridge (1959), ble adlet i 1966 og ble utnevnt til kongelig bri­ tisk astronom i 1972. Rytmer, Biologiske se Biologiske klokker Rødalger se Alger Røde Blodlegemer 1 Erytrocyttene, også kalt røde blodlegemer, er ufullstendige celler som mangler kjerne og or­ ganeller. De inneholder store mengder hemo­ globin og er ansvarlige for transport av oksy­ gen i kroppen. (Se også Blod). Røde hunder 4 Også kalt rubella. Virusinfeksjon med lett for­ løp. Opptrer helst i barndommen og gir feber, hudutslett, uvelhet og forstørrede lymfekjertler. Dersom en kvinne blir smittet i løpet av de tre første månedene av et svangerskap, blir fosteret også smittet via morkaken. Det vil da være fare for at barnet blir født med defekter i form av grå stær, døvhet, hjertefeil og spiserørsdefekter. Kvinner bør derfor tidlig vaksine­ res mot røde hunder. Rødforskyvning 5, 11 En økning av bølgelengden i lyset fra et himmelobjekt. Oppstår som regel fordi det aktuelle objektet fjerner seg fra jorden med stor hastig­ het. Når man studerer spektret til en galakse, kan man registrere bølgelengden til en spektrallinje fra et bestemt stoff. Ved å sammenhol­ de denne størrelsen med bølgelengden den samme spektrallinjen får når den framkommer i laboratoriet, beregner man graden av rødfor­ skyvning. Den er definert som den nevnte dif­ feransen, dividert med spektrallinjens bølge­ lengde i laboratoriet. For små hastigheter til­ svarer dessuten rødforskyvningen forholdet mellom en galakses radialhastighet og lys­ hastigheten. Spektraene til fjerne galakser er sterkt rødforskjøvet, noe som tyder på at de fjerner seg meget hurtig. Rød føflekk En form for fødselsmerke. Rød kjempe se Stjerne Rødkobbererts 3 Rødt mineral, Cu2O, som er et viktig kobbermalm. Rødkobbererts finnes i Europa, Austra­ lia, Sør-Amerika, Sørvest-Afrika og i Arizona. Det dannes ved oksidasjon av kobberførende sulfidmalmer. Rødt bly se Bly Rødt hav 8 Farging av havet som skyldes oppblomstring av visse dinoflagellater. Ved siden av å gi far­ ge, frigjør disse encellede organismene et alkaloid som er giftig for fisk. Rømer, Ole eller Olaus (1644-1710) 13 Dansk astronom. Han var den første som påvi­ ste at lyset har en bestemt hastighet. Han la merke til at Jupiter formørket sine måner ved andre tidspunkt enn forventet, og sluttet at det kom av lysets faste hastighet, som han bereg­ net til 227,000 km/sek (en moderne beregning er 299,800 km/sek). Røntgen (R) 9, 14 En enhet for strålingseksponering, oppkalt et­ ter W.C Røntgen. I SI-enheter er verdien av den slik at eksponering av 1 røntgen av rønt­ genstråler eller gammastråler fører til en ioni­ sering på 0,000258 coulomb pr. kg luft. Røntgen-astronomi 5 Studiet av røntgenstråler fra himmelrommet. Ettersom jordatmosfæren absorberer det meste av røntgenstrålingen før den når bakken, utfø­ res observasjonene fra ballonger, satellitter og raketter. Røntgenstråling sendes normalt ut fra områder med ekstremt varm gass; solkoronaen, flare-utbrudd på solen, kompakte stjerner i dobbeltstjernesystemer, kvasarer og intergalaktisk gass.

Råolje

Røntgenbilde 9 Fotografi som eksponeres med røntgen- eller gammastråler. Spesielle plater med tykt lag av emulsjon benyttes for å få størst mulig oppløs­ ning på bildet. Røntgenspredning 14 En teknikk for å bestemme strukturen til kry­ staller, ved den måten de sprer røntgenstråler på. På grunn av interferensen mellom bølgene som er blitt spredt fra forskjellige atomer, vil spredningen skje i retninger som er karakteri­ stisk for den romlige ordningen av krystallens enhetsceller, mens strålenes relative intensivitet reflekterer selve enhetscellens struktur. Røntgenstråling 14 Høyenergetisk og usynlig elektromagnetisk stråling med bølgelengder som strekker seg fra 0,1 pm til 1 nm. Vanligvis produseres de ved bruk av lufttomme elektronrør. I disse aksele­ reres elektroner fra en oppvarmet katode mot en stor anode av wolfram eller molybden over en potensialforskjell på omtrent 1 MV. Elektro­ nene overfører sin energi til anoden, som så sender ut røntgenstrålefotoner. Røntgenstråler påvises ved å bruke fosforiserende skjermer (som i medisinsk gjennomlysning), med Geigertellere og scintillasjonstellere, og ved bruk av fotografiske plater. Røntgenstråler ble oppdaget av Røntgen i 1895, men deres bølgenatur ble ikke påvist før i 1911, på grunn av den ekstremt korte bølge­ lengden. Von Laue viste da at de kunne spres fra et krystallgitter. Røntgenstråler er mye brukt i medisinen, både i forbindelse med dia­ gnoser og behandling, og blant ingeniører, der røntgenfotografering brukes til å finne små feil i strukturer. Røntgenstrålerør må skjermes for å forhindre skader på levende vev. (Se Radio­ logi og plansje 17).

Røntgenundersøkelse 4 Undersøkelse med røntgenstråler som gjør det mulig å se benstrukturer og organer inne i kroppen, avbildet på en skjerm eller film. Ved røntgenundersøkelse av mage - tarm kanalen brukes røntgentette kontrastmidler, vanligvis bariumsalter. Etter svelging av en vanlig bariumemulsjon kan spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen framstilles på røntgen. Etter hvert som kontrasten går nedover gjennom tynntarmen, kan tarmen avbildes. Bariumklystér kan settes inn i endetarmen og tykktar­ men. På denne måten kan kreft, sårdannelser, tarmutposninger og betennelsestilstander i tar­ men oppdages. Rdntgen, Wilhelm Conrad (1845-1923) 16 Tysk fysiker som i 1901 mottok den første no­ belprisen i fysikk for oppdagelsen av røntgen­ stråler. Oppdagelsen fant sted i 1895 da han lot en elektrisk ledning passere gjennom et vakuumrør og tilfeldigvis registrerte at en fosforskjerm like ved røret fluorescerte sterkt, selv da den ble beskyttet med lysugjennomtrengelig pappRøtter 7, 8 Den delen av plantene som tar til seg vann og annen næring fra jorden. Røttene er dess­ uten viktige for å forankre planten til underla­ get. Vann og næring tas opp via små «hår» som er utbuktninger fra røttenes ytterste celler. Og­ så røttene er avhengige av å få tilført oksygen. Planter som gror i sumper har derfor utviklet spesielle tilpasninger for å sikre at røttene får nok oksygen. For eksempel står mye av mangrovetrærnes røtter over vann. Vi finner to hovedtyper av røtter. Den ene typen har en hovedrotstamme som forgrener seg til stadig mindre røtter. Den andre typen

77

har mange likeverdige rotstammer. Mange planter, som for eksempel reddik og persillerot, benytter røttene som næringslagre. Planter som klatrer på underlaget, har små, rotlignende utvekster som de benytter til å feste seg til underlaget med. Epifytiske planter, som for eksempel orkideer, har røtter som er i stand til å absorbere fuktighet fra luften. Røttene til parasittiske planter stjeler næring fra andre planter. (Se også Festetråder). Røyking 4, 12, 22 Vanen med å inhalere eller ta inn i munnen røyk fra tørket tobakk eller andre blad fra en pipe eller en rullet sigarett. Røyking har vært praktisert i forskjellige samfunn i mange år. Det har ofte vært brukt blader fra planter med hallusinogene eller andre oppstemmende egenskaper. Epidemiologien har utvetydig vist en sam­ menheng mellom økningen i sigarettforbruket og lungekreft, kronisk bronkitt og emfysem. Det samme gjelder aterosklerose og hjertesyk­ dom. Røyking synes også å spille en rolle med hensyn til andre kreftformer. Også for andre typer sykdommer, som magesår, synes røyking å virke inn. Det er ennå ikke fullt klarlagt hvil­ ke deler av røyken som gir sykdom. Men det er klart at ikke-røykere påvirkes av røyk i miljøet (passiv røyking). Når det gjelder av­ hengigheten, regner man med en mindre grad av fysisk og en stor grad av psykisk avhengig­ het. Råmelk 1, 8 Den første, tynne melken som pattedyr utskil­ ler etter en fødsel. Den inneholder lite fett, men mye proteiner. Råmelken er dessuten rik på antistoffer som er med på å beskytte ungen mot infeksjoner. Råolje se Jordolje

78

Sabatier, Paul (1854-1941) 16 Fransk kjemiker som sammen med Grignard mottok nobelprisen i kjemi for 1912 for sitt ar­ beid med kjemisk katalyse i organiske synteser, spesielt for hans oppdagelse av at finfordelt nikkel framskynder hydrogeneringsprosessen. Sabin, Albert Bruce (f. 1906) 16 Russiskfødt amerikansk virolog, best kjent for å ha utviklet poliomyelittvaksinen Sabin (1955), som kan tas gjennom munnen. (Se og­ så Salk, J.E). Sachs, Julius von (1832-1897) 16 Tysk botaniker, regnet som den eksperimentel­ le plantefysiologiens grunnlegger. Han studer­ te særlig plantenes stoffveksling og bevegelser, oppdaget at stivelse er det første synlige pro­ duktet ved fotosyntesen, og studerte spiring og plantenes ernæring. Sadisme 4 Erotisk lystfølelse ved å plage andre. Sannsyn­ ligvis dreier det seg om stagnert, infantil seksu­ alitet. Safir 3 En edelstensvariant av mineralet korund, unn­ tatt de røde som kalles rubin. Blå safirer er mest kjent, men de finnes i forskjellige farger. De beste safirene kommer fra Kashmir, Burma, Thailand, Sri Lanka og Australia. Syntetiske safirer brukes i smykkestensindustrien og til stifter på platespillere. Sagittarius se Skytten Sakharov, Andrej Dmitrievitsj 16 (1921-1989) Sovjetisk fysiker. Han spilte en avgjørende rol­ le i utviklingen av Sovjets første hy drogenbombe. Senere talte han for verdensomspen­ nende kjernefysisk nedrustning, mottok No­ bels fredspris 1975, og ble en ledende sovjetisk systemkritiker. Sakkarider se Karbohydrater; Sukkerarter Sakkarin (O-benzosulfimid) 15, 22 Søtningsmiddel som er 550 ganger søtere enn sakkarose. Det brukes normalt i form av opp­ løst natriumsalt. Fordi det ikke absorberes i kroppen, brukes det av diabetikere og i lavkaloridietter. Det har vært noe bekymring rundt den sti­ gende bruken av sakkarin på grunn av frykt for at det kan være kreftframkallende. Sakkarose (rørsukker, C12H22On) 8, 22 Disakkarid-karbohydrat, utvinnes kommersielt fra sukkerroer, sukkerrør og sukkerdurra. Som bordsukker er sakkarose den viktigste sukkerarten. Det består av en glukoseenhet føyet sammen med en fruktoseenhet. Sakkarose, glukose og fruktose utviser alle optisk aktivitet. Når sakkarose hydrolyseres, skifter rotasjonen fra høyre til venstre. Dette kalles invertering, og en ekvimolar blanding av glukose og fruk­ tose kalles invertsukker. (Se plansje 9). Salam, Abdus (f. 1926) 16 Pakistansk fysiker. Han mottok nobelprisen i fysikk for 1979 sammen med S. Glashow og S. Weinberg for en enhetlig teori om forholdet

mellom svak kjernekraft og elektromagnetisk kraft. Salicylsyre (C6H4(OH)COOH) 15 Hvitt, krystallinsk fast stoff, framstilles fra fenol og karbondioksid. Stoffet brukes medisinsk mot liktorner og vorter, i hodepinetabletter og dessuten i fargestoffer. Natriumsaltet av sali­ cylsyre er et smertestillende legemiddel og brukes blant annet mot revmatisme. MM 138,1, sp 159 °C. Metylsalicylat, en ester, fin­ nes i vintergrønnolje og brukes som salve og som smaksstoff. Salk, Jonas Edward (f. 1914) 16 Amerikansk bakteriolog, kjent for å ha utviklet den første poliomyelittvaksinen, Salk (195254). (Se også Sabin, A.B). Salmiakk (ammoniumklorid) se Ammoniakk Salmonella 4, 7 Bakterier som fins i tarmene hos dyr og men­ nesker og gir sykdom. Eksempler på slike syk­ dommer er tyfus og matforgiftning. Salpetersyre (HNO3) 15 Sterk mineralsyre, fargeløs, rykende væske i ren form. Salpetersyre framstilles industrielt ved oksidasjon av ammoniakk. Det er et kraftig oksidasjonsmiddel, og reagerer med de fleste metaller og danner nitrater og oksider av nitro­ gen. Nitrering forekommer i mange organiske forbindelser. Salpetersyre brukes til framstil­ ling av nitrater, plast, sprengstoff og farger, samt til rakettbrensel. sp -42 °C, kpt 83 °C. Salt 3, 6 Vanlig navn på natriumklorid (NaCl). Det fin­ nes i sjøvann og også som vanlig mineral, stensalt eller halitt. Rent salt danner hvite kubiske krystaller. Noe salt får man ved solfordampning fra saltgroper, grunne forsenkninger som periodisk overflommes av havvann. Men det meste utvinnes fra underjordiske gruver. Mest vanlig bruk av salt er som smaksstoff i mat. (Magnesiumkarbonat tilsettes bordsalt for å holde det tørt). Salt brukes også i store kvanta til konservering av huder til lærframstilling, i såpefabrikasjon, som matkonserveringsmiddel og for å holde veier isfrie om vinteren. Stensalt er hovedkilden for industriframstilling av klor og kaustikksoda. Saltdom 3 En masse bestående av evaporittmineraler som har trengt seg inn i de overliggende bergartslagene og presset lagene ved overflaten opp i en domstruktur. Av og til kan de trenge gjen­ nom overliggende bergarter og gå helt til over­ flaten og danne en såkalt saltbre. Saltdomene danner utmerkede felter for naturgass og olje. Derfor er de meget interessante i forbindelse med oljeleting. Salt, kjemisk 8, 15 loneforbindelse dannet ved nøytralisering av en syre og en base. Hovedparten av mineraler er salter, det mest kjente er vanlig salt, natri­ umklorid. Salter er vanligvis gode elektrolytter, salter av svake syrer eller baser gjennomgår en delvis hydrolyse i vann. Salter kan klassifiseres som normale (helt nøytrale), sure (som inne­ holder noe surt hydrogen, for eksempel bikarbonater) eller basiske (som inneholder hydroksidioner). De kan alternativt klassifiseres som enkle salter, doble salter (to enkle salter sam­ mensatt ved regulær substitusjon i krystallgitteret) inklusiv alun, og komplekse salter (som inneholder komplekse ioner). (Se også Binding, kjemisk; Elektrolyse; Ligand og plansje 21). Saltlake 15 En konsentrert løsning av salt og andre forbin­ delser. Naturlig saltlake forekommer som salt­ vann og som undergrunnsdepoter. Saltlake er hovedkilden for salt, brom, jod og kaliumforbindelser. Saltlake brukes til matvarekonservering. (Se også Inndampninger). Saltpeter se Kalium Saltslette 3 Flate med evaporittavsetninger, dannet ved

fordamping av vannet i en avstengt bukt, inn­ sjø eller del av en elv, slik at salter som var oppløst i vannet avsettes som en skorpe på bakken. Mest kjent er «Lake Bonneville flats» ved Salt Lake City i USA. Saltsyre 15 Løsning av hydrogenklorid i vann, en sterk sy­ re som har stor industriell betydning. Samarium (Sm) 14 Et av grunnstoffene i lantanrekken. MM 150,4, sp 1050°C, kpt 1600°C, d 7,52 (a). (Se plansje 21). Samboplanter 7 Planter der hannlige og hunnlige organer fins på det samme individet, men på forskjellige blomster. For eksempel er eik, mais og valnøtt sambo. (Se også Dioeciske planter). Samfunnsvitenskap 17 Samling av studieretninger som interesserer seg for mennesker i relasjon til det kulturelle, sosiale og fysiske miljø. Samleiesmerter 4 Smerter ved samleie. Smertene er ofte psykisk betinget, men kan også skyldes anatomiske forandringer eller tidligere seksuelle overgrep. Samleiesmerter hos menn er sjeldne og skyldes vanligvis infeksjoner. Sammensatte øyne 8 En type øyne som er sammensatt av et stort antall enkeltøyne som kalles ommatider. Vi finner slike øyne spesielt hos insekter og krepsdyr. Hver ommatide oppfatter et lite om­ råde av omgivelsene, slik at dyret til sammen får et mosaikkbilde av virkeligheten. Rovinsekter har gjerne øyne sammensatt av mange tu­ sen ommatider som gir et optimalt syn. Samsyn 8 Samsyn oppstår ved at øynene, som har en viss innbyrdes avstand, samtidig betrakter et objekt. Parallellaksen gjør at bildene som dan­ nes i de to øynene, er litt ulike. Dette gjør at man kan oppfatte synsinntrykk tredimensjo­ nalt. På den måten kan avstand, størrelse og form bedømmes. Samuelsson, Bengt Ingemar (f. 1934) 16 Svensk biokjemiker som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1982 med Bergstrøm og Vane for sin forskning i prostanglandiner. Samum 3 Varm, tørr vind eller virvelvind som opptrer i ørkenområder i Arabia og Nord-Afrika. Samumen fører vanligvis med seg mye sand og for­ årsaker redusert sikt. Sand 3 En samling partikler, korn av bergarter eller mineraler med kornstørrelse fra 0,125 til 2,0 mm. Sand deles inn etter kornstørrelse: fin sand, 0,125-0,25 mm; middels kornet sand, 0,25-0,5 mm; grov sand, 0,5-1,0 mm og svært grov sand 1,0-2,0 mm. Sand dannes blant an­ net ved forvitring og erosjon av andre bergar­ ter. De viktigste bestanddelene i sand er van­ ligvis kvarts og feltspat. Sanddyne 3 Høyderygg av sand, dannet av en framher­ skende vindretning, som for det meste finnes i ørkenområder. Sanddynene kan ha en rekke former der den vanligste er barkhaner, bueformet eller halvmåneformet. Spissen på barkha­ ner peker i samme retning som vinden, og selve høyderyggen er langstrakt og ligger på tvers av vindretningen. Sandsten 3 En sedimentær bergart som består av konsoli­ dert sand, ofte sementert av en grunnmasse av leirmineraler, kalkspat eller hematitt. Sandkor­ nene består hovedsakelig av kvarts og feltspat. Noen av de viktigste typene sandsten er kvartsitt (rik på silika), arkose (feltspatrik) og gråvakke (grovkornet med varierende sammenset­ ning). Sandstorm 3 Kraftige vinder over landområder som fører

Scheele, Carl Wilhelm

med seg skyer av sand og støv. På grunn av høy vindhastighet har sandstormer stor betyd­ ning for jorderosjon. (Se også Dust Bowl). Sandwich-forbindelser 15 Organiske metallforbindelser der metallatomet ligger mellom («sandwichet») to aromatiske ring-ligander. Ringenes elektronsystem vekselvirker med metallets orbitaler, og dette gir stor stabilitet. Ferrocen og dibenzenkrom er ek­ sempler. (Se Aromatiske forbindelser). Sanger, Frederick (f. 1918) 16 Britisk biokjemiker. Han mottok nobelprisen i kjemi for 1958 for sitt arbeid med proteiner, spesielt insulinets oppbygning. Han var den første som bestemte baserekkefølgen i et prote­ in (insulin). I 1980 ble han den fjerde personen som mottok nobelprisen for andre gang da han sammen med Berg og Gilbert ble tildelt kjemiprisen for deres arbeid med nukleinsyrenes kjemi. Sangers bidrag var å forbedre teknikke­ ne for å bestemme strukturene i mer komplek­ se proteiner. Sankt Elms ild 14 Den glødende elektriske utladningen som kan ses ytterst på høye, spisse legemer, for eksem­ pel spir på kirketårn, skipsmaster og flyvinger, under uvær. Den negative elektriske ladningen på uværsskyene setter opp en positiv ladning på det høye legemet. Den imponerende fram­ visningen er oppkalt etter Sant' Elmo, sjømen­ nenes skytshelgen. Sanktveitsdans se Chorea Sanser 1,8 Reseptorer som registrerer en organismes omgi­ velser, og som dermed gir informasjon som er viktig for organismens overlevelsesevne (ytre sanser). Det fins også indre sanser, som registre­ rer kroppens indre tilstand, for eksempel tem­ peratur, næringsbehov, muskelspenning osv. Sanseorganer, for eksempel øye, øre og hud, inneholder spesialiserte celler som er i stand til å oversette en ytre stimulans til en nerveim­ puls. Denne impulsen går så videre til hjernen. Sanseorganene stimuleres blant annet av trykk (som ved berøring og hørsel), kjemiske stoffer (lukt og smak), eller elektromagnetisk stråling (syn og varme). Noen dyr reagerer også på tyngdekraft, magnetiske krefter, elektriske felt eller ekkoet av lydbølger de selv har sendt ut. (Se Ekkolokalisering og plansje 28). Saprofytt 7 Et begrep som benyttes om saprotrofe sopper og bakterier. Ordet antyder noe feilaktig at det er snakk om planter. Uttrykket blir derfor ikke lenger så mye brukt. Saprotrofer 7 Organismer som får sin føde fra dødt materia­ le, enten ekskrementer eller legemene til døde organismer. De fleste sopptyper er saprotrofer (noen er parasitter), dessuten mange bakterier. Også blant dyrene finner vi saprotrofer, for ek­ sempel insekter som lever på ekskrementer og gribbene som lever av døde dyr. Økologisk sett tilhører saprotrofene «nedbryterne» idet de har en viktig funksjon i å bryte ned dødt materiale slik at næringsstoffer kom­ mer tilbake til jord eller vann. (Se plansje 34). Sarcodina se Protozoa Sarcopterygii 7 En gruppe fisk som vi bare kjenner til to nåle­ vende arter av, lungefisken (dipnoi) og kjenne­ tegnet ved at de har finner med en kjøttfull indre lapp som inneholder en rekke små ben. Hos nålevende lungefisk er finnene blitt redu­ sert til tynne, svepelignende organer, men hos coelacanthidae finner vi fortsatt den opprinne­ lige typen finner. Vi tror at det var denne type finne som utviklet seg til ben hos de tidligste terrestriske (landboende) virveldyrene, det vil si amfibienes forfedre. Sard 3 En halvedelsten, en brun variant av kalsedon som ligner Karneol.

Sardonyks se Onyx Sargassohavet 3 Et ovalt område av Nord-Atlanteren, avgrenset på alle kanter av havstrømmer: Den nordlige ekvatorialstrøm i sør, Kanariøy-strømmen i øst og Golfstrømmen i nord og vest. Sargassohavet er kjent som den viktigste gy­ teplassen for amerikansk ål. En del av ålen dri­ ver tvers over Atlanteren og utgjør en viktig del av ålbestanden i Europa. Det er også kjent for de store mengdene tang, såkalt sargassotang, som rives løs av bølgene og samles i dette området. Sarkom 4 Ondartet svulstform i vev som stammer fra endodermen i fosteranlegget. Vanligvis utvikles den fra benvev (osteosarkom), bindevev (fibrosarkom) eller bruskvev (kondrosarkom). Satellitt 2 Brukes i astronomien om et himmellegeme som kretser omkring et større himmelobjekt. I solsystemet omfatter betegnelsen planeter, kometer, asteroider og meteoroider ved siden av planetenes måner, men brukes som oftest om sistnevnte. Av solsystemets 58 kjente må­ ner er Jupitermånen Ganymedes den største. Leda, Jupiters 13. måne talt innenfra, er den minste. Vår egen måne er en av de største kjente satellitter sammenlignet med sin moderplanet. Jorden og månen omtales derfor av og til som en dobbeltplanet. Plutos måne Charon er imidlertid enda større, relativt sett, med et tverrmål på halvparten av Plutos. (Se Meteor og plansje 30). Satellitter, Kunstige 9, 10, 19 Små og store gjenstander som forskerne har sendt ut i jordbane. Allerede i 1920-årene be­ gynte man å gjøre rede for hvordan større lege­ mer kunne sendes ut i rommet. I oktober 1957 ble den første kunstige satellitt, Sputnik 1, skutt opp fra Sovjet. I årene som fulgte ble en rekke satellitter sendt opp - hovedsakelig fra Sovjet og USA, men også fra Storbritannia, Frankrike, Canada, Vest-Tyskland, Italia, Japan og Kina. Moderne satellitter har vitenskapelige, militære og teknologiske formål. En del forskningsfelter innen astronomien, for eksempel røntgenastronomi, er fullstendig avhengig av observasjoner foretatt utenfor jordatmosfæren. Fra satellitter kan man dessuten utføre nøyak­ tige målinger av stråling, elektromagnetiske felter og gravitasjonsfelter i verdensrommet og i den øvre atmosfæren. Levende dyr og planter har vært bragt opp i rommet, slik at man har kunnet studere deres atferd i vektløs tilstand. Kunstige satellitter benyttes også til overvå­ king, kartlegging, meteorologiske observasjo­ ner, navigasjon og kommunikasjon, og til for­ midling av TV- og radiosignaler. Bemannede satellitter, spesielt de historiske Sojus- og Mercury-fartøyene, har banet veien for romstasjonene. Disse har igjen gitt nye mu­ ligheter for ulike typer forskning som bare kan utføres i vektløst rom. Her kan sovjetiske Saljut og amerikanske Skylab nevnes. De grunnleggende beregningene som kreves un­ der utskytning av satellitter er tilknyttet himmelmekanikk. Avhengig av breddegraden, utskytningshastigheten og -tidspunktet, går sa­ tellittene i baner med ulik eksentrisitet og høy­ de over bakken. Dersom en satellitt skal flyttes over i en annen bane, kreves det betydelige energimengder. En satellitt har tilgang til ener­ gi via solceller, batterier, brenselceller eller kjernereaktorer. Satellitten rommer vitenska­ pelige instrumenter, et kommunikasjonssystem for å sende data ned til jorden, og instrumenter og rakettmotorer som gjør det mulig å kontrol­ lere og korrigere satellittens posisjon. De fleste satellitter er utstyrt med datamaskiner som foretar rutinemessig kontroll og dataprosessering, slik at det kreves minimalt med fjernsty­ ring. (Se plansje 32).

79

Saturn 2 Den nest største planeten i solsystemet, og den sjette planeten fra solen. Fram til oppdagelsen av Uranus i 1781, var Saturn kjent som den ytterste planeten. Den gjennomfører et omløp rundt solen på 29,46 år, og har en gjennom­ snittlig solavstand på 9,54 astronomiske enhe­ ter. Rotasjonstiden er 10,23 timer ved ekvator, noe lengre ved polene. Saturn roterer med an­ dre ord ikke som et fast legeme. På grunn av den hurtige rotasjonen er planeten svært flattrykt ved polene; poldiameteren er på 108 100 km, mens ekvatordiameteren er 120 600 km. Den gjennomsnittlige tettheten er mindre enn vannets, og lavere enn for noen annen planet i solsystemet. Den totale massen er på omkring 95 ganger jordens, hvorav kanskje så meget som 60 prosent er hydrogen. Saturn har minst 21 måner. Den største av disse, Titan, er på størrelse med Merkur. Titans overflate er skjult under en tett atmosfære. Av de andre månene har fire et tverrmål på mer enn 1000 km, ni mer enn 100 km, mens de resterende er svært små. Det mest slående trekk ved Saturn er dens ringsystem. Det kan deles inn i syv hovedso­ ner, som hver består av tusenvis av småringer. Da Voyager-sondene passerte Saturn i 1981, avslørte de fine mønstre av furer og riller i Saturns ringsystem. Ringene består av små og store Stener innhyllet av is. Det var lenge an­ tatt at Saturn var den eneste planeten i solsy­ stemet som er omgitt av ringer, men det har vist seg at det samme gjelder for Jupiter, Ura­ nus og Neptun. Ringsystemene ser ut til å være et karakteristisk trekk ved de ytre planetene. Kanskje består de av materiale som ble til overs da planetene ble dannet. (Se plansjene 22, 30, 33). Saurischia 6,7 En gruppe dinosaurer med hofter av samme type som dagens firfisler. Saurischia har tre klør stikkende ut på hver side av kroppen. De omfatter blant annet de tobente, kjøttetende theropodene som Tyrannosaurus og Ållosaurus, som hadde enorme hodeskaller og tenner, samt de firbente, planteetende sauropodene, for eksempel Brontosaurus og Diplodocus, som hadde små hoder, men lange halser og haler. Den andre hovedgruppen av dinosaurer er Ornithischia. (Se Ornithischia). Savanne 6 Tropiske gressletter i Sør-Amerika og i Afrika, mellom skogene ved ekvator og ørkenområde­ ne. Savnet materie se Manglende masse Scandium (Sc) 14 Sølvhvitt metall i gruppe IIIA i det periodiske systemet, et overgangsgrunnstoff. Det er vidt utbredt i lave konsentrasjoner, og utvinnes fra thortveititt eller som et biprodukt ved uranutvinning. Scandium danner trivalente ioneforbindelser og stabile komplekse ligander. Det motstandsdyktige scandiumoksidet (Sc2O3) brukes i keramikk og som katalysator. Fortyn­ net scandiumsulfatløsning brukes til å fremme spiring av plantefrø. MM 45,0, sp 1500 °C, kpt 2800 °C, d 2,989 (25 °C). (Se plansje 21). Schally, Andrew Victor (f. 1926) 16 Amerikansk polskfødt fysiolog som delte no­ belprisen i fysiologi/medisin med R.S. Yalow og R. Guillemin for sitt arbeid med å identifise­ re kjemiske sammensetninger som stimulerer sekresjon av peptidhormon fra hjernen. Schawlow, Arthur Z. (f. 1921) 16 Amerikansk fysiker. Sammen med Bloembergen mottok han nobelprisen i fysikk for 1981 for sitt arbeid med laserspektroskopi. Scheele, Carl Wilhelm (1742-1786) 13 Svensk kjemiker som oppdaget oksygen (ca. 1773) kanskje ett år før Joseph Priestleys opp­ dagelse av det samme. Han oppdaget også klor (1774).

80

Schelitt

Schelitt (kalsiumwolframat, CaWO4) 3, 6 Hovedmalmen for wolfram. Det har stor utbre­ delse, og danner tetragonale krystaller med forskjellige farger. Schiaparelli, Giovanni Virginio 16 (1835-1910) Italiensk astronom. Han oppdaget asteroiden Hesperia (1861) og påviste at meteorregn er rester av kometer. Han er best kjent for å ha gitt navnet canali til rennene på overflaten av Mars. Ordet ble feilaktig forstått som «kanaler», og ga næring til spekulative teorier om intelli­ gent liv på Mars. Schizofreni 4 En gruppe psykoser som karakteriseres av identitetsforvirring, hallusinasjoner, autisme, vrangforestillinger og ulogisk tankegang. De tre hovedtypene er kataton, paranoid og hebefren schizofreni. Paranoid schizofreni ligner paranoia, bortsett fra at intellektet svekkes. Hebefreni karakteriseres av tilbaketrekking fra virkeligheten, bisarr atferd, vrangforestillinger, hallusinasjoner og selvneglisjering. (Se også Sinnslidelser). Schmidt, Bernhard Voldemar (1879-1935) 16 Tysk optiker; kjent for å ha utviklet Schmidtteleskopet som i dag er av de mest brukte red­ skapene innen astrofotografering. Teleskopets spesielle fordel er at man unngår linsefeil. Schrieffer, John Robert (f. 1931) 16 Amerikansk fysiker; mottok nobelprisen i fy­ sikk for 1972 sammen med Leon Cooper og John Barden for deres arbeid med superledning. Schrodinger, Erwin (1887-1961) 16 Østerrikskfødt irsk fysiker og vitenskapsfilosof. Sammen med Dirac mottok han nobelprisen i fysikk for 1933 for sin utredning av Schrodingers bølgeligning, som er av grunnleggende betydning for studie av kvantemekanikk (jl926). Det ble senere påvist at hans bølgemekanikk svarte til Heisenbergs kvantemekanikk. Schwann, Theodor (1810-1882) 13 Tysk biolog som hevdet at cellen er den grunn­ leggende bestanddelen i både planters og dyrs oppbygning (1839), og derved la grunnlaget for vevslæren. Han oppdaget også enzymet pepsin (1836). Schwarzschild-radius 5 Den radius et legeme måtte presses sammen til, for å bli et sort hull. (Se Sort hull). Schwinger, Julian Seymour (f. 1918) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1965 med Feynmann og Tomonaga for sitt uavhengige arbeid med å utforme teorien om kvanteelektrodynamikk. Scintillasjonsteller 9,14 Instrument for å måle ioniserende stråling. Når et fosforiserende materiale blir truffet av ioni­ serende stråling som røntgenstråler eller proto­ ner, oppstår det et kort lokalisert lysglimt. I de første tellerne ble glimtene telt direkte i et mikroskop, men i dag konverteres de til elek­ triske pulser og telles elektronisk. (Se også Geigerteller). Scirocco se Sjirokko Scorpius se Skorpionen Seaborg, Glenn Theodore (f. 1912) 16 Amerikansk fysiker. Han delte nobelprisen i kjemi for 1951 med E.W. McMillan for sitt ar­ beid med å oppdage en rekke aktinider; i 1944 americium og curium og i 1949 berkelium og calfornium. Senere oppdaget han einsteinium (1952), fermium (1953), mendelevium (1955) og nobelium (1957). (Se Transuraner). Sedativa 4, 20 Legemidler som reduserer angst og virker av­ slappende uten å føre til søvn. Mange kan imidlertid også brukes som sovemidler, ved at de framkaller søvn i adekvate doser. Barbitura­ tene hørte til de første sedativa som ble brukt. På grunn av tilvenningsfaren, bivirkningene og farene for overdosering, er bruken av dem gått

tilbake. Dessuten er det nå tilgjengelig alterna­ tive midler som er nyere og sikrere. Benzodiazepiner (for eksempel Valium; Librium) er mest brukt i dag. De har vist seg å oppfylle kravene til både sikkerhet og effektivitet. Sedimentasjon 3 Den prosess der forvitrings- og erosjonsmateriale transporteres og avsettes. Materialet blir vanligvis transportert av vann, isbreer, vind el­ ler jordras. Avsetninger omfatter løsmasser fra fint slam til ur med store stenblokker, morenemateriale og forskjellige typer sedimentære bergarter. (Se plansje 4). Sedimentære bergarter 3 En av tre hovedtyper bergarter i jordskorpen. Sedimentære bergarter består av forvitrings- og erosjonsmateriale, det vil si partikler, korn og fragmenter av eruptive, metamorfe og sedi­ mentære bergarter. Dette materialet er som of­ test transportert av vann, isbreer eller vind, og avsatt som markerte lag. De kan også ha en organisk opprinnelse, som kull, eller vulkansk opprinnelse, som en del pyroklastiske bergar­ ter. De vanligste sedimentære bergartene er leirskifer eller leirsten, sandsten og kalksten. Sedimentære bergarter inneholder ofte fossiler og en betydelig del av jordens mineralressur­ ser. (Se plansje 4). Segmentering 7 Vi snakker om segmenterte dyr der strukturer eller organer gjentar seg flere ganger i dyrets lengderetning. Det er mange dyr som er seg­ menterte, mest kjent er Leddormene (også kjent som annelider). Segré, Emilio Gino (1905-1989) 16 Italienskfødt amerikansk kjernefysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1959 med O. Chamberlain for å ha påvist antiprotonets eksi­ stens (1955). Tidligere hadde han oppdaget technetium, det første kunstig framstilte grunnstoffet (1937). (Se Antimaterie). Seicher 3 Et system av stående bølger som opptrer i inn­ sjøer og bukter, og som er dannet ved forstyr­ relser forårsaket av vind, plutselig forhøyet havnivå, rystelser i bakken eller plutselige for­ andringer i lufttrykket. Svingetiden på bølgene er avhengig av størrelsen og formen på bassen­ get (sjøen eller bukten). Seismograf se Jordskjelvmåler Seismologi 3 Studiet av jordskjelv og en del fenomener i for­ bindelse med jordskjelv. Sekkedyr 7 En underrekke av chordatene som mangler or­ dentlig ryggsøyle med ryggvirvler. De er med andre ord ikke virveldyr. Det best kjente ek­ semplaret er lansettfisk. Dette fiskelignende dyret er i stand til å svømme korte avstander, men tilbringer mye av livet nedgravd i sanden. Lansettfisk ligner på tunicatenes larver. Trolig har de utviklet seg fra felles forfedre ved en prosess som kalles neoteni - dyret blir seksuelt modent uten å gå over i den voksne formen. Virveldyrene har trolig utviklet seg parallelt med chordatene. Denne teorien styrkes ved at virveldyrene går gjennom et fosterstadium med en notokord som tilsvarer den kefalokordatene har. (Se plansje 7). Sekkedyr se Krepsdyr Sekksporesopp 7 Høyerestående sopp er delt opp i stilksporesopper og sekksporesopper. Morkler og trøfler er fruktlegemer til de sistnevnte. Inne i fruktle­ gemene dannes sporene i en spesiell sekk som kalles en ascus. Soppdelen hos de fleste lavar­ tene og mange former for gjærsopp, er også sekksporesoppene. I moderne taksonomi bru­ ker man heller navnet ascomycotina. Sekresjon se Kjertler Sekretin 1 Et hormon som skilles ut av celler i tolvfinger­ tarmen som følge av at det kommer mat ned

dit. Sekretin fører til økt utskillelse av enzymer og gallesalter til tarmene. Sekstant 9 Navigasjonsinstrument oppfunnet i 1730. Er­ stattet astrolabium som viktigste navigasjons­ instrument til sjøs. Sekstanten består av et tele­ skop og en arm med et speil som kan beveges langs en bue som er oppdelt i grader. Telesko­ pet rettes mot horisonten. Armen beveges inn­ til speilet reflekterer bildet av solen eller en stjerne med en kjent posisjon på himmelvelvingen. Vinkelen målt i grader og den eksakte tiden gitt av kronometeret gir breddegraden. Luftsekstanten som benyttes i fly, fungerer et­ ter samme prinsipp, men benytter en kunstig horisont. (Se også Astrolabium; Kronometer). Seksuelt overførte sykdommer 4 Sykdommer som hovedsakelig eller utelukken­ de smitter ved seksuell kontakt, ofte kalt kjønnssykdommer. De aktuelle mikroorganis­ mer klarer ikke å overleve utenfor kroppen. Den nære kontakten mellom kjønnsorganene representerer derfor den eneste muligheten for smitteoverføring av disse levende organisme­ ne. Sekund 9 Grunnenheten for tid i SI-systemet. Den er de­ finert som 9 192 631 770 perioder av strålingen som samsvarer med overgangen mellom de to hyperfinnivåene til grunntilstanden av cesium133-atomet. Seleksjon se Naturlig utvalg, Kjønnsseleksjon Selen (Se) 14 Halvmetall i gruppe VIB i det periodiske syste­ met. Selen finnes som sjeldne selenforbindelser med tungmetallsulfider, og framkommer som et biprodukt ved kobberraffinering. Selen har tre allotroper, den mest stabile er den grå, metalliske form. Selenets kjemi ligner på svo­ velets. Grunnstoffet brukes til framstilling av fotoelektriske celler, solceller, likerettere, i serografi og som halvledere, samt til framstilling av rubinglass og til vulkanisering av gummi. MM 79,0, sp 220 °C, kpt 685 °C, d 4,79. (Se Allotropi og plansje 21). Selenitt 3 Velutviklede krystaller av mineralet gips. Seler 14 Ordenen som omfatter seler heter Pinnipedia og omfatter også sjøløver og hvalrosser. I mot­ setning til andre sjøpattedyr, som hvalene, drar selene opp på land for å formere seg. De har derfor beholdt føttene og pelsen. Selvantenning 5 Antennelse av et stoff uten ytre påvirkning. Det forårsakes av langsom oksidasjon eller fer­ mentering, som hever temperaturen til antennelsestemperaturen hvis varmen ikke kan unn­ slippe. Selvantenning kan oppstå ved oppbe­ varing av høy som ikke er tilstrekkelig tørt, og i fint kull. Selvinduktans 9, 14 Forholdet mellom spenningen som blir indu­ sert i en elektrisk krets og hastigheten av strømvariasjonen i den. Den avhenger av for­ men på kretsen. Selvinduktansen er stor for spoler og liten for utlagte kretser, og den øker kraftig med tilstedeværelsen av ferromagnetiske stoffer. Spenning som blir indusert av strøm i en annen krets blir målt ved den gjensidige in­ duktans. Induksjonsspoler har en impedans som er proporsjonal med strømmen (veksel­ strøm), og blir mye brukt i elektronikken. SIenheten for impedans er Henry (H). (Se Induk­ sjon, elektromagnetisk; Magnetisme). Semimetall se Halvmetaller Semipermeable membraner 8 Membraner som tillater visse molekyler (gjerne små molekyler og ioner) å slippe igjennom mens den holder andre tilbake. Cellens ytre membran er et typisk eksempel, men også mange kunstige stoffer, for eksempel celofan,

81

28. SANSENE

◄ Øyet består av en linse som fokuserer ved å utvide seg eller trekke seg sam­ men, en «blenderåpning» i regnbuehinnen, og et om­ råde hvor bildet framstilles på netthinnen. Fra nett­ hinnen sender de lysømfintlige cellene informasjoner til hjernen. En del av lysbrytningen foregår i hornhinnen. Den gule flekken inneholder flest sanseceller og gir skarpt syn. Den gule flekk er stedet hvor synsnerven forlater øyet og går til synsområdene i hjernen. Den kan ikke i seg selv motta synsinntrykk.

Ørets oppbygning

◄ Luktesansen er avhengig av luktecellene med små sansehår som går ut i nesehulen. Smakssansen er nært knyttet til luktesansen. Smaksimpulser mottas fra tungen og munnhulen. På tungen er det fire forskjellige smaksreseptorer.

► Det ytre øret samler lydbølger og sender dem videre inn i mellomøret. Her overføres og forsterkes signalene av tre småben (hammeren, ambolten og stigbøylen) og sendes til det indre øret. Balanse­ organet består av tre bueganger i det indre øret. Disse står i rett vinkel i forhold til hverandre. Når en beveger på hodet, påvirkes væske i bue­ gangene, og sanseceller sender impulser til hjernen som oppfatter signalene tredimensjonalt.

◄ Huden består av en rekke sanseceller. Smertefibre kan ende blindt i overhuden. Andre sanseceller kan ha mer spesialiserte nerveender. Meissners følelegemer er ovale nerveender som reagerer på bevegelse og lett berøring. Pacinilegemer er større strukturer i underhuden som reagerer på trykk, spesielt på hender, føtter, kjønnsorganer, sener og ledd. Ruffini-legemer oppfatter sterkere trykk og varme. Krause-legemer i underhuden er kuldereseptorer.

Meissnersk følelegeme (lett berøring)

82

Semjonov, Nikolaj Nikolajevitsj

har membranegenskaper. (Se Dialyse; Osmo­ se). Semjonov, Nikolaj Nikolajevitsj 16 (1896-1986) Russisk forsker i fysisk kjemi som delte nobel­ prisen i kjemi for 1956 med Cyrli Hinshelwood for forskning i kjemisk kinetikk, spesielt kjede­ reaksjoner. Sener 1 Sterke fiberstrukturer bygd opp først og fremst av kollagen. De fleste muskler har sener i en­ dene. De overfører muskelkraften til det punk­ tet i bena der de er festet. Senene gjør det mu­ lig å ha store, kraftige muskler festet til små ben utviklet for presisjonsbevegelse, som for eksempel i hendene. (Se Kollagen og plansje 29). Senilitet 1 Alderdomssvekkelse. Uttrykket brukes vanlig­ vis om den generelle mentale og fysiske svek­ kelse som i mange tilfeller opptrer hos eldre. Senilitet omfatter svikt i nærhukommelsen, tendens til å dvele ved fortiden, anfall av for­ virring og vansker med å ta til seg ny informa­ sjon. Sensor 9 Innretning som kan registrere spesifikke egen­ skaper og omgjøre dem til signaler (elektriske, mekaniske eller termiske) som i sin tur kan re­ gistreres og måles. Et eksempel på en sensor er kvikksølvtermometeret. Kvikksølvet er sen­ soren og høyden på kvikksølvsøylen brukes til å avlese temperaturen. En termoelektrisk celle er en annen temperatursensor, den produserer en elektrisk strøm som er proporsjonal med temperaturen. Sensorisk deprivasjon 4, 20 Perseptuell isolasjonstilstand. Følgene kan væ­ re hallusinasjoner, tankeforstyrrelser, emosjo­ nelle forstyrrelser eller tap av orientering for tid og sted. Tilstanden forekommer hos noen mennesker som utsettes for ekstrem understimulering. Sentrale dogme, Det 8, 11, 22 En viktig biologisk læresetning formulert av Francis Crick. Dogmet påpeker at informasjon bare kan gå fra det genetiske materiale til re­ sten av organismen, ikke omvendt. Ideen stammer fra en teori av August Weismann som går ut på å dele kroppen i de «udødelige» kjønnscellene, som inneholder det genetiske materialet, og de mer kortlivede somatiske cel­ lene. Weismann holdt fast ved at kroppen ikke kunne influere på den arvelige informasjonen i kjønnscellene. Han gikk dermed imot teorien om at tilegnede egenskaper kan arves. Weis­ mann hadde rett i dette prinsippet, selv om han tok feil når det gjaldt detaljene. Det hele ble mye klarere da man i 1950-årene begynte å forstå forholdet mellom DNA og proteinsyntesen. Proteiner lages ved å bruke budbringerRNA som templat. Disse RNA-molekylene er igjen kopier fra DNAet i cellekjernen. Cellen har derimot ingen mulighet til å lage RNA eller DNA ved å bruke proteiner som templat. Dette var bakgrunnen for Cricks sentrale dogme. I senere tid har man oppdaget enzymet revers transcriptase hos retrovirus som lager DNA på grunnlag av RNA som templat. (Se Retrovirus). Sentralenhet 9, 21 CPU - Central Processing Unit. Den delen av datamaskinen som henter data fra hukommel­ sen, behandler dem og skriver resultatet av be­ handlingen tilbake til hukommelsen før de skrives ut på en skjerm, en skriver eller et lag­ ringsmedium. Består av en aritmetisk-logisk enhet, en kontrollenhet og et antall registre der data og instruksjoner ligger lagret under be­ handlingen. (Se også Datamaskin). Sentralnervesystemet 1, 8 Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. (Se Hjernen; Ryggmargen). Sentrifugalkraft se Sentripetalkraft

Sentrifuge 9, 15 Maskin som brukes til å skille faste fra flytende stoffer, eller tyngre fra lettere væsker ved hjelp av sentrifugalkraften. Sentrifugen består av en beholder som roteres rundt en akse i stor ha­ stighet. Flytende og lette stoffer forsvinner gjennom hull i beholderen under rotasjonen og samles opp i en ytre, stillestående beholder. Ultrasentrifugen, oppfunnet av T. Svedberg, roterer med stor hastighet og benyttes blant annet til optisk måling av sedimentdannelsen i makromolekylære oppløsninger og til å be­ stemme molekylvekten. Sentripetalkraft 14 Kraften som virker på et legeme for å holde det i en sirkulær bane. For å holde et legeme med masse m, som beveger seg med en hastig­ het v, på plass i en sirkulær bane med radius r, må det virke en sentripetalkraft F rettet mot sirkelens sentrum. Kraftens størrelse er gitt ved F = mv2/r. Hvis et legeme befinner seg i et ro­ terende system, vil det oppleve en sentrifugal­ kraft som tilsynelatende virker bort fra rotasjonssenteret og er like stor som den eksterne sentripetalkraften. Da denne kraften ikke vil oppfattes som en virkelig kraft for en observa­ tør utenfor det roterende system, kalles den of­ te en fiktiv hjelpekraft. Sepsis se Blodforgiftning Serotonin 1,8 Aromatisk amin, også kjent som 5HT eller 5hydroksytryptamin. Det fins i serum og i andre vev, og utøver sin effekt på blodårene. Det vir­ ker også på tarmperistaltikken og på sentral­ nervesystemet, som transmittersubstans i synapsene. Hos noen arter spiller det en rolle ved allergiske, anafylaktiske reaksjoner. Serotoninets rolle ved betennelsesreaksjoner er å øke den kapillære gjennomtrengeligheten. Serpentin 3, 6 Vanlig magnesiumsilikatmineral med formelen Mg3Si2O5(OH)4. Serpentinstrukturen ligner oppbyggingen til kaolinitt. Det er tre varianter: krysotil, antigoritt og lizarditt. De er grå, grøn­ ne eller gule, og er lette å bearbeide og polere. Serpentiner brukes derfor ofte som pryd- og utsmykningsten. Serum 1 Den klare, gulaktige væsken som blir igjen når blod eller lymfe har koagulert. Serum innehol­ der vann, proteiner, fett, mineraler, hormoner og urinstoff. Serumterapi går ut på å injisere serum som inneholder antistoffer. Poenget med slik injeksjon er at de tilførte antistoffene skal være i stand til å bekjempe sykdomsframkallende mikroorganismer. Servet, Michael (1511-1553) 13 Spansk biolog og teolog. I skriftet Christianismi restitutio (1553) nevnte han at han hadde opp­ daget lungekretsløpet. For de kjetterske syns­ punktene i denne boken ble han anmeldt av kalvinistene til den katolske inkvisisjonen. Han unnslapp, men dro til Genéve hvor han ble pågrepet av protestantene, anklaget for kjetteri og brent på bålet. Servomekanisme 9 En automatisk kontrollmekanisme som kan kontrollere og styre posisjonen, hastigheten el­ ler akselerasjonen til et stort system ved hjelp av kommandosignaler fra et mindre referanse­ system. Referansesystemet kan være elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk. Shapley, Harlow (1885-1972) 16 Amerikansk astronom som mente at såkalte variable stjerner ikke er dobbeltstjerner som kommer foran hverandre, men stjerner som pulserer. Han var også den første som kom fram til strukturen og den omtrentlige størrel­ sen på galaksen Melkeveien, og hvilken posi­ sjon solen har i den. Sherrington, Charles Scott (1857-1972) 16 Britisk nevrofysiolog. Sammen med E.D. Adri­ an mottok han nobelprisen i fysiologi og medi­

sin for 1932 for studier av nervesystemet som danner grunnlaget for forståelse av dets funk­ sjon. SHM se Harmoniske svingninger Shockley, Willam Bradford (f. 1910) 16 Amerikansk fysiker. Han delte nobelprisen i fysikk for 1955 med John Bardeen og Walter Brattain for forskning på halvledere og oppda­ gelse av transistoreffekten. Sial 3 Fellesbetegnelse på bergarter som er rike på silisium og aluminium, og sial er lettere og mer sprø enn sima. Sial utgjør den øverste delen av jordskorpen. (Se også Isostasi). Siamesiske tvillinger 1 Tvillinger hvor kroppsdeler er vokst sammen med hverandre. Årsaken er defekt separasjonsmekanisme i det tidlige fosterliv. Graden av sammenvoksthet varierer, sammenvoksthet fo­ rekommer oftest i hodet eller kroppen. Dersom ingen vitale organer er felles, kan siamesiske tvillinger skilles ved hjelp av kirurgi. Sidelinje 8 Et sansesystem som ligger i groper eller kana­ ler i en linje langs kroppen til fisker og amfibielarver. Organet er trolig utviklet for å opp­ dage bevegelser i vannet som skyldes byttedyr, fiender eller artsfrender. Siderisk tid 2 Den sideriske tidsskala tar utgangspunkt i jor­ dens rotasjon i forhold til stjernehimmelen. Det sideriske døgnet er omtrent 4 minutter kortere enn soldøgnet, ettersom jorden gjen­ nomfører 1 /365 av et omløp rundt solen i lø­ pet av et døgn. Det medfører at solen står opp omtrent fire minutter tidligere for hver dag. I astronomien benyttes siderisk tid når man an­ gir plasseringen til objekter på himmelen. Sideritt 3 Brunt eller grå-grønt mineral, som består av jernkarbonat (FeCO3), ofte med noe magnesi­ um, kalsium og mangan. Sideritt har samme krystallstruktur som kalkspat. Det er et relativt vanlig mineral i sedimentære og hydrotermale avsetninger, og i metamorfe karbonatrike berg­ arter. Dessuten er det en viktig jernmalm. Siegbahn, Kai Manne Georg (1886-1978) 16 Svensk fysiker. Han mottok nobelprisen i fy­ sikk for 1924 for sitt banebrytende arbeid med røntgenspektroskopi. Han utviklet en metode for svært nøyaktig måling av røntgenstrålenes bølgelengder. Hans forståelse av røntgenstråle­ ne var i samsvar med Bohrs atomteori. Hans sønn, Kai Siegbahn (f. 1918), fikk del i nobel­ prisen i fysikk for 1981 for sitt bidrag til elektronspektroskopi, som har økt vår forståelse av kjemiske bindinger mellom atomer. Siemens (S) 9 SI-enheten for elektrisk ledningsevne. Den har samme verdi som resiprok Ohm (eller mhO). Siemens-Martin-prosess 10 Prosessen som inntil nylig ble benyttet i meste­ parten av stålproduksjonen i verden. Oppfun­ net av Sir William Siemens og Pierre Emile Martin (derav navnet) i 1850- og 60-årene. Ov­ nen som benyttes, har to kanaler som leder til et kammer foret med mursten. Den ene ka­ nalen fører varm eksos inn i kammeret og var­ mer opp murstenene. Den andre kanalen er luftinntaket. Prosessen reverseres periodisk, slik at den innkommende luftstrømmen opp­ varmes av stenene før den når brenneren. Det medfører sterk økning i flammetemperaturen. Noen ovner benytter flytende brennstoff. Hvis brennstoffet er flyktig, kan det føres inn med luftinntaket. I den opprinnelige prosessen be­ nyttes jernmalm, skrapjern og kalksten som rå­ stoff. Urenhetene i malmen reagerer med kalkstenen og felles ut som slagg. SI-enheter 9 Forkortelse for Systéme International d'Units. SI-systemet er en modifikasjon av MKSA-systemet vedtatt av den 11. Generalkonferansen

Sinus

for mål og vekt (CGPM) i 1960. SI-systemet bygger på syv grunnenheter: meter, lengde; se­ kund, tid; kilogram, masse; ampere, elektrisk strøm; kelvin, temperatur; candela, lysstyrke; mol, stoffmengde. Sievert (Sv) 9,14 SI-enheten for doseekvivalenter, noe som mo­ difiserer den absorberte dosen for å ta hensyn til radiobiologiske virkninger av den aktuelle strålingen. Doseekvivalenter i sievert er lik den absorberte dosen i gray multiplisert med en strålingsavhengig kvalitetsfaktor. Sievert er­ statter den gamle enheten rem, og 1 Sv = 100 rem. Signal 10,21 En variabel puls som bærer informasjon gjen­ nom et system. Silika 3 Et svært vanlig mineral med tre krystalline for­ mer, der kvarts er den vanligste. Silika er stabil og motstandsdyktig mot erosjon, selv om det løses i flussyre, reagerer med baser og danner silikater. Det brukes i produksjon av glass, ke­ ramikk, betong og slipemiddel som karborundum. Silikagel 15 Amorf form av silisium som framstilles ved surgjøring av et silikat og dehydrering av kisel­ syren som da dannes. Det har bred anvendelse som en adsorbent og som tørremiddel. (Se Adsorbsjon; Dehydratisering; Gel). Silikater 3, 6 Salter av kiselsyre. Spesielle silikatanioner som ortosilikater (SiO44), metasilikater (SiO32) og grupper av SiO4-enheter er lenket sammen med Si-O-Si-bindinger. Slike sammensetninger danner også anioner i kjeder, lag eller tredi­ mensjonale anordninger. Silikater, inklusiv aluminiumsilikater, er den viktigste gruppen av mineraler, og utgjør 90 prosent av jordskor­ pen. (Se også Vannglass). Silikoner 15 Polymerer med alternerende silisium- og oksygenatomer, med organiske grupper bundet til silisiumatomene. De er motstandsdyktige over­ for vann og oksidasjon, og er varmestabile. Flytende silikoner brukes for å gjøre ting vann­ tette, som poleringsmiddel og som antiskummende stoffer. Silikonfett er høy- og lavtemperatur-smøremidler og silikonharpikser brukes som elektriske isolatorer. Silikongummi er svært fleksibelt ved lave temperaturer. Silikose 4 En form for støvlunge. Lungenes funksjonelle kapasitet reduseres gradvis ved langvarig inn­ ånding av fint kvartsstøv. Lungeblærenes nor­ male, tynne vegger og de små bronkiolene fortykkes av bindevev, og lungene mister sin ela­ stisitet. Karakteristiske forandringer kan ses så­ vel på røntgen som ved testing av lungefunk­ sjonen. Silisium (Si) 14 Ikke-metall i gruppe IVB i det periodiske syste­ met, det mest utbredte grunnstoffet etter oksy­ gen. Det opptrer som silisiumdioksid og silika­ ter. Silisium framstilles ved å redusere silisium­ dioksid med koks ved høy temperatur. Silisium danner et amorft, brunt pudder eller grå, halvledende krystaller som er metalliske. Det oksi­ deres ved oppvarming, og reagerer med halogener, hydrogenfluorid og alkalier. Det brukes i legeringer og til å lage transistorer og halvledere. Silisium er tetravalent i nesten alle for­ bindelser. Silisiumforbindelser ligner karbon­ forbindelser, bortsett fra at de har vanskelig for å danne multiple bindinger og at kjeder av silisiumatomer er relativt ustabile. Silaner er rek­ ker av flyktige silisiumhydrider som tilsvarer alkaner, de er spontant brennbare i luft og hydrolyseres av vann. siLisiUMTETRAKLORiD er en fargeløs, rykende væske. Den framstilles ved reaksjon mellom klor og en blanding av silisiumdioksid og kar­

bon. Stoffet er utgangsmateriale for å lage or­ ganiske silisiumforbindelser inklusiv silikoner. (Om silikonkarbid, se Karborundum; om silisi­ umdioksid, se Silika. (Se også plansje 21). Silke 7 Et fiber som dannes av visse insekter og edder­ kopper når de lager kokonger eller nett. Silken blir i første omgang utskilt som et vandig se­ kret. Sekretet stivner til en sterk tråd når det kommer ut i luften. Den kommersielle silken, som vi bruker i klær, kommer fra silkeormene. Disse dyrene er domestisert, det vil si de er tilpasset det å leve som husdyr for mennesket. Sill se Lagergang Silliman, Benjamin (1779-1864) 13 Amerikansk kjemiker og geolog, grunnla The American Journal of Science (1819). Mineralet sillimanitt (et aluminiumsilikat, Al2SiO5) er oppkalt etter ham. Silt 3 Jordart som består av partikler med kornstørrelse fra 1/256 til 1/16 mm. Jord som innehol­ der over 80 prosent silt og mindre enn 12 pro­ sent leire kalles ofte silt. Løss er sedimenter som består av vindtransportert materiale, og har kornstørrelse som silt, cirka 1/32 til 1/16 mm. Silur 3 Den tredje perioden i paleozoikum, fra for cir­ ka 408 til 438 millioner år siden. (Se plansje 11). Sima 3 Fellesbetegnelse på bergarter rike på silisium og magnesium. De er tyngre og mer plastiske enn sial, og utgjør grovt sett de lavere deler av jordskorpen. (Se også Isostasi). Simpson, James Young (1811-1870) 13 Skotsk fødselslege; en banebryter for bruken av kloroform som bedøvelsesmiddel, spesielt for mødre under fødselen. Singularitet 5 Brukes i astronomien om det punkt eller områ­ de midt inne i et sort hull hvor gravitasjons­ kreftene er uendelig sterke. (Se Sort hull). Sink (Zn) 10,14 Blåhvitt metall i gruppe IIB i det periodiske sy­ stemet, et uregelmessig overgangsgrunnstoff. Det forekommer naturlig som sphaleritt, smithsonitt, hemimorfitt og wurtzitt. Sinken ekstraheres ved røsting til oksid og reduseres med karbon. Metallet brukes til galvanisering, som katode i tørrceller og i legeringer som om­ fatter messing. Sink er et livsviktig sporstoff, og finnes i et stort antall enzymer. Kjemisk er sink reaktivt, danner lett divalente ionesalter (Zn2+) og sinkater (ZnO22') i alkalisk løsning. Det danner mange stabile komplekse ligander. Sinkoksid og -sulfid brukes som hvite pigmen­ ter. Sinkklorid brukes som flussmiddel, til brannsikring, i tannlegearbeid og i framstilling av batterier og soppmidler. MM 65,4, sp 419,6 °C, kpt 910 °C, d 7,133 (25 °C). (Se plan­ sje 21). Sinkblende se Sphaleritt Sinkspat 3, 6 Hvitt, gult eller grønt mineral som består av sinkarbonat (ZnCO3). Det forekommer i stor utstrekning. Sinkspat er en sinkmalm dannet ved forandring av andre sinkmineraler, og har kalkspatstruktur. Mineralet kalles også smith­ sonitt etter James Smithson. Sinnet 20 Uttrykket favner menneskets evne til å tenke, trekke fornuftsslutninger, huske og handle viljesmessig. Man kan ennå ikke fullstendig for­ klare eksistensen av sinnet på bakgrunn av vår viten om hjernens aktiviteter. Sinnslidelser 4,20 Funksjonsforstyrrelser i de høyere sentre av hjernen som er ansvarlig for tenkning, sanseoppfatning, sinnsstemning og atferd, og hvor organisk sykdom er utelukket som mulig årsak. Grensen mellom sykdom og normal variasjon

83

er uklar, og avhenger av kulturelle faktorer. Det første mentalsykehuset ble grunnlagt i Pa­ ris i 1795 av Pinel. Opprinnelig ble bare sosialt uakseptable tilfeller behandlet ved slike avde­ linger, men i dag er frivillige innleggelser det vanligste. Wienerskolen innenfor psykologien, særlig Sigmund Freud og hans elever, betonte viktigheten av fortiden, særlig barndommen, erfaringer, seksuelle holdninger og andre funk­ sjonelle faktorer. Atferdsterapi, psykoanalyse og psykoterapi er avledet fra denne skolen. Andre la mest vekt på spissfindige organiske faktorer (for eksempel biokjemien i hjernen), som bante veien for lobotomi, sjokkbehandling og medikamenter. Sinnslidelser kan inndeles i psykoser, nevro­ ser og personlighetsforstyrrelser. Schizofreni er en psykose som innebærer tenknings- og san­ seforstyrrelser. Noen glir over i en karakteris­ tisk sløvhetstilstand og trekker seg tilbake fra omgivelsene. Andre kan ha hørselhallusinasjoner, storhetsforestillinger («jeg er Napoleon»), føle seg kroppslig og psykisk forandret, at om­ givelsene er forandret, eller de kan ha paranoi­ de forestillinger. Noen opplever at tankene er blokkert, at de påvirkes utenfra eller blir en frarøvet. Samtalen er innholdsløs og uklar, og pasienten finner gjerne på nye ord. Talen og atferden er ofte hermende, stereotyp, gjentagende eller negativ. Ved de affektive psykose­ ne er forstyrrelser i sinnsstemningen det fram­ herskende. Pasientene er vanligvis deprimerte, fortvilte og har lite pågangsmot, enten som føl­ ge av ytre hendelser eller tilsynelatende uten grunn. Appetittmangel og karakteristiske søvn­ forstyrrelser ses vanligvis også. Mani karakte­ riseres av oppstemthet, hvileløshet, en endeløs ordflom, tankeflukt og mangel på sosiale hem­ ninger. Økonomiske og seksuelle utskeielser og misbruk av alkohol følger ofte med. Nevro­ sene omfatter først og fremst angst, som er en sykelig overdrivelse av en fysiologisk reaksjon. Angst og depresjon kan opptre samtidig. Ty­ pisk for tvangsnevrosene, er ekstreme vaner og ritualer og rigiditet i karakter og kroppshold­ ning. Hysteri og fobi er andre typer nevroser. I sistnevnte tilfelle foreligger en overdreven og ubegrunnet frykt for ting eller situasjoner. Psy­ kopati er en spesifikk personlighetsforstyrrelse, som karakteriseres av manglende evne til å læ­ re av erfaring. Resultatet av dette er ansvars­ løshet, hensynsløshet og manglende forutseen­ het. En finner derfor en viss sammenheng mel­ lom psykopati og kriminalitet. En rekke men­ nesker, ofte med ustabil bakgrunn, viser andre personlighetsforstyrrelser. De synes ikke å væ­ re i stand til å takle voksenlivets realiteter i hverdagen. Noen forsøker derfor selvmord. Sinnssykdom 2, 10 En fellesbetegnelse for en rekke former for al­ vorlige sinnslidelser, også kalt psykose. Schi­ zofreni regnes for å være den største gruppen av sinnssykdommene. Sinober 3, 14, 15 Rødt sulfidmineral som består av kvikksølvdisulfid (HgS). Sinober er hovedmalmen for kvikksølv, og finnes som massive avleiringer eller heksagonale krystaller. Det brukes som pigmentet sinoberrødt (vermillion). En svart, kubisk form av kvikksølvdisulfid, metasinober, forkommer også. Sintring 15 Sammenbinding av kompakte pudderpartikler ved temperaturer under smeltepunktet. Driv­ kraften er fallet i overflateenergien som fram­ kommer ved at partiklene sammentrykkes slik at det totale overflatearealet minskes. Jo min­ dre pudderpartiklene er, desto fortere går sintringen. Prosessen brukes til å gjøre malmer fastere, i puddermetallurgi og i framstilling av keramikk og kermet. Sinus 1 Store hulrom som står i forbindelse med nesen.

84

29. SKJELETTET OG MUSKULATUREN

muskellag

Dype

lårmuskel

lårmuskel

Lang

85

Kranium

Dype muskellag

Overflatiske muskellag

Skrå halsmuskel Underkjeve

Remmuskel

Skulderbladsløfter

_____ Kappemuskel

Krageben

Rombemuskel_________ Skulderblad

Ryggvirvel

Liten, rund skuldermuskel

______ Deltamuskel

Nedre skulderkamsmuskel

Stor, rund skuldermuskel

Overarmsben Dype ryggstrekkere

Trehodet armstrekker

Bred ryggmuskel

Overarmsspolebensmuskel

Håndleddsbøyer Stor ryggstrekker Hoftekam

Håndleddsstrekker

Albueben

Mellomste setemuskel

Spoleben Korsben

Liten setemuskel

Stor setemuskel

Bekken

Halevirvel

Indre obturatormuskel

Ytre, bred lårmuskel

Sitteben

Slank lårmuskel -----

Seneblad

Tohodet lårmuskel

. Lårben Tohodet lårmuskel -

. Halvsenet muskel

_ Flatsenet muskel

Skinneben

Knehasemuskel ________

Flyndremuskel

_______

Bakre skinnebensmuskel

Tykkleggsmuskel

Leggben

Lang tåbøyer__________

Lange leggbensmuskler _

Flyndremuskel

Akillessene

86

Sirenianer

Ved øvre luftveisinfeksjoner kan de bli infisert og tettet til. Resultatet er ansiktssmerter og fe­ ber (bihulebetennelse). Sinus betyr også en ka­ nal som ender blindt. Det kan dreie seg om rester fra det tidlige fosterlivet, eller oppstå fra et fremmedlegeme eller en dyp, kronisk infek­ sjon. Puss eller annet kan sive ut og tømme seg på huden eller en annen overflate. Endelig brukes benevnelsen for å beskrive en stor, venøs kanal. Eksempler på dette finnes i leveren og i hjernen. Sirenianer se Sjøku Sirius 5 Alfa Canis Majoris, Hundestjernen. Sirius er den klareste stjernen på nattehimmelen, med en tilsynelatende magnitude på -1,46. Avstan­ den er 8,8 lysår, og med en absolutt magnitude på +1,4, sender den ut 20 ganger så mye lys som solen. Sirius er en dobbeltstjerne, der den største komponenten er dobbelt så stor som so­ len. Ledsageren, som ofte kalles Valpen, er en hvit dverg. Valpen har en diameter på bare halvannen gang jordens. Tettheten er imidler­ tid enorm, slik at den totale massen bare er litt mindre enn massen til vår egen sol. (Se plansjene 31, 33). Sirkulasjonssystem 1, 8 Alle virveldyr og de fleste virvelløse dyr har et system for indre transport. Hovedfunksjone­ ne er å bringe oksygen og næring til kroppens vev og å fjerne avfallsprodukter. De enkleste sirkulasjonssystemene består bare av et sett rør hvor væsken presses igjennom som en følge av normale kroppsbevegelser. Større dyr har derimot gjerne et eget organ, hjertet, som sør­ ger for at væsken sirkulerer. En del virvelløse dyr, som for eksempel bløtdyrene, har et åpent sirkulasjonssystem. De årene som bringer blo­ det ut fra hjertet er ikke koblet sammen med årene som bringer blodet tilbake. Blodet tøm­ mes ut i åpne kroppshuler som blir drenert av de årene som fører til hjertet. Virveldyrene og enkelte virvelløse dyr har et lukket system. Her er arteriene (som leder fra hjertet) knyttet til venene (som leder til hjertet) via tynne rør som kalles kapillærer. Utveksling av næring og gasser mellom blod og celler foregår i kapillærene. Begrepet blod forbeholder vi gjerne dyr med et lukket system, men den tilsvarende væske hos dyr med åpent system kalles hemolymfe. (Se Blodsirkulasjon og plansje 5, 7). Sitronsyre (C6H8O7) 15, 22 En type karboksylsyre som i tørr form danner fargeløse krystaller. Man finner sitronsyre i de fleste organismer, men spesielt mye i sitrus­ frukter. Syren lages kommersielt ved å fermen­ tere sukker ved hjelp av gjærsoppen Aspergillus niger. Vi bruker sitronsyre i mat, i farma­ søytiske produkter, i tekstilindustri og til ren­ sing av metaller. Sitronsyre inngår som en vik­ tig komponent i cellenes metabolisme. (Se Sitronsyresyklusen). MM 192,1, sp 153 °C. Sitronsyresyklus 8 En viktig syklus av kjemiske reaksjoner som inngår som en sentral del av cellens energidannende oksidasjon av næring. De reaksjonene som kommer før sitronsyresyklusen, kalles gly­ kolysen og produserer pyruvat (et 3-karbonmolekyl). Pyruvat omdannes til et acetylderivat av coenzym A idet ett karbonatom fjernes og blir til karbondioksid. Acetyl er et 2-karbonmolekyl og binder seg til oksaloacetat, slik at det dannes sitronsyre. Via en serie enzymkatalyserte oksidasjonsreaksjoner mister sitronsyren to karbonatomer og ender opp som oksalo­ acetat. Resultatet av en omgang gjennom si­ tronsyresyklusen er derfor at pyruvat blir til karbondioksid og vann. De oksiderende agen­ sene er NADH og FADH,. De er erkoenzymer som tar imot et hydrogenatom og dermed dan­ ner et molekyl med høyere energi. Disse koenzymene oksideres så ved hjelp av cytokromer i elektrontransportkjeden. Energien som der­

med frigjøres, blir lagret som ATP. De enzyme­ ne som inngår i syklusen befinner seg i mitokondriene, bortsett fra hos prokaryotene. (Se Mitokondrier; Respirasjon og Prokaryoter). Sitter, Willem de (1872-1934) 16 Nederlandsk astronom. Han bidro til å gjøre Einsteins relativitetsteori kjent, og foreslo en modifisering av teorien for å gi plass til en gradvis utvidelse av universet. Sjeldne gasser 14 Tidligere betegnelse for edelgasser. (Se plansje 21). Sjeldne jordarter 14 Grunnstoffene i lantanrekken, i gruppe IIIA i det periodiske systemet. De forekommer man­ ge steder i naturen som monazitt og andre malmer. De skilles ut ved kromatografi eller ionebytte-harpikser. Sjeldne jordarter brukes i legeringer, og forbindelsene deres (blandet el­ ler enkeltvis) brukes som slipemateriale ved glass- og keramikkframstilling, som «starter» i vakuumrør, som katalysatorer i oljeindustrien og ved framstilling av fosforlasere og mikrobølgedeler. (Se Katalyse og plansje 21). Sjirokko 3 En varm, fuktig vind fra sør eller sørøst i SørEuropa. Den har sin opprinnelse over Sahara og får fuktighet fra Middelhavet. Sjokk 1, 4 Akutt utvikling av lavt blodtrykk og utilstrek­ kelig blodsirkulasjon. Symptomer og tegn på sjokk omfatter kald, klam og blek hud, besvimelsestendens, mental forvirring og nedsatt urinproduksjon. Årsakene kan være akutt blodtap, brannskade med tap av plasma, akutt hjertesvikt, omfattende blodpropp i lungene og sepsis. Sjokk som ikke blir behandlet kan være dødelig. Sjø se Hav Sjøfjær 7 En type korall, se Nesledyr. Sjøku 7 En orden innen pattedyrene. Det fins nå bare noen få gjenlevende arter, blant annet vanlig sjøku og manatene (Trichechus manatus). Vi finner disse i Atlanterhavet og i Stillehavet. Noe overraskende har det vist seg at de er fjernt i slekt med elefanten. Sjøliljer 7 En klasse innen dyrerekken pigghuder. Sjøliljene har koppformede kropper med lange ten­ takler. De fleste lever forankret til havbunnen via en stilk. Vi kjenner også mange fossile for­ mer av sjøliljer. Sjøpung se Krepsdyr Sjøpølser 7 Pløsete, pølselignende dyr som tilhører klassen Holothuroidea innen dyrerekken pigghuder. Typiske pigghuder har ett kalkaktig ytre skje­ lett, men hos sjøpølsene er dette enten redusert til små plater som ligger inne i huden, eller det mangler helt. De benytter en slags «armer» som sitter rundt munnen til å plukke opp mat fra havbunnen. Vi finner sjøpølser først og fremst på dypt vann. De kravler rundt på bun­ nen og lever i stor grad av næringspartikler som har sunket ned fra øvre vannlag. Sjøstikkelsbær 7 Pleurobrachia. En vanlig type ribbemaneter. Sjøsyke se Bevegelsessyke Skabb 4 Smittsom, kløende hudsykdom, forårsaket av skabbmidden. Skalle 1, 8 Den benstrukturen som bygger opp hodet hos virveldyrene. Skallen danner en tykk og sterk beskyttelse for hjernen med små hull slik at blodårer, ryggmargen, øyne og ører kommer til. Dessuten inngår de noe tynnere ansiktsbena i skallen. (Se plansje 29). Skallethet se Alopesi Skallus 7 En liten gruppe bløtdyr med et leddet skall.

De lever for det meste på alger og andre orga­ nismer som vokser på sten. Når skallusen ut­ settes for fare, ruller den seg opp til en ball og blir dermed helt omsluttet av skallet. Skal­ lusen er et relativt primitivt bløtdyr, med en kropp som trolig minner om bløtdyrenes fjerne forfedre. Ettersom skallusen er leddelt, tror noen at bløtdyrene stammer fra leddelte dyr. (Se også Neopilina galatheae). Skarlagensfeber 4 Infeksjonssykdom forårsaket av visse streptokokkstammer. Skarlagensfeber har vært vanlig hos barn, og sykdommen forårsaker sår hals, betente mandler, et karakteristisk hudutslett og milde allmennsymptomer. Skifer 3 En gruppe metamorfe bergarter som har en godt utviklet skifrighet - tendens til å spaltes i tynne lag langs veldefinerte kløvplan. De vik­ tigste mineralene i skifer er glimmere som muskovitt og biotitt, talk, kloritt og enkelte amfiboler. Skinnebenet 1 Den viktigste knokkelen i leggen. (Se plansje 29). Skinner, Burrhus Frederic (f. 1904) 16 Amerikansk psykolog og forfatter. Han var til­ henger av behaviorismen og gjorde mye for at denne retningen i psykologien er akseptert i dag. Hans mest kjente bøker er Science and Hu­ man Behavior (1953) og Beyond Freedom and Dignity (1971). Skiveprolaps 4 Vanlig forekommende tilstand hvor ryggens mellomvirvelskiver degenererer, og den sentra­ le, bløte skivekjernen presses ut gjennom den ytre, fibrøse ringen. Følgen kan være at det oppstår ryggsmerter. Skivekjernen kan dess­ uten presse mot ryggmargen eller nerver der disse løper ut fra ryggmargen. I slike tilfeller oppstår isjiassmerter. (Se plansje 29). Skjeden 1 Kanalen som fører fra livmoren til utsiden av kroppen hos kvinnen. Den tar imot penis un­ der samleiet og fungerer som fødselskanal. Skjedebetennelse (vaginitt) kan blant annet skyldes hormonmangel etter overgangsalde­ ren. Vaginisme er smertefulle sammentrekninger i skjeden under samleie. (Se plansje 10). Skjeggormer 7 En dyrerekke som består av omlag 100 arter av marklignende marine virvelløse dyr som mangler munn og tarmsystem. De tar opp næ­ ring gjennom huden direkte fra vannet. Noen har symbiotiske bakterier som lever i huden og hjelper dem med næringsopptaket. Skjeggormene lever i rør som kan bli opptil 1,5 meter lange, men aldri mer enn noen få millimeter i diameter. Skjelett 1, 7, 8 En stiv eller halvstiv struktur som vi finner hos mange dyr. Skjelettet holder kroppen oppe og gir eventuelt beskyttelse (ytre skjelett). Dess­ uten gir skjelettet feste for musklene slik at in­ dividet blir i stand til å bevege seg. Endoskjeletter er inne i kroppen. Hos virvel­ dyrene er de lagd av ben eller brusk, hos vir­ velløse dyr er de gjerne dannet av kalk eller silika. Eksoskjeletter ligger utenpå kroppen. De er som regel bygd opp av en blanding av pro­ teiner og polysakkaridet chitin. Hos blant an­ net krepsdyr er de dessuten forsterket med kalk. (Se plansje 29). Skjeling 4 Også kalt strabisme. Synsdefekt som innebæ­ rer at øyeaksene ikke er parallelle. Øynene vil enten skjele innover eller utover. Defekten gir dårlig samsyn og er ofte medfødt. Ervervet skjeling skyldes vanligvis sykdom i øyemusklene eller nervene og gir dobbeltsyn. Det ene øyet vil begynne å skjele når hjernen lærer å undertrykke bildet fra dette øyet. Det samme

Slim

skjer dersom skjeling hos barn ikke behandles i de første leveårene. Skjell 7, 8 Uttrykket brukes først og fremst om de bløtdy­ rene som har skjell (for eksempel blåskjell og sandskjell), men det kan også benyttes om til­ svarende, kalkdannede ytre skall hos andre or­ ganismer. For eksempel har brachiopodene skjell som ligner svært på bløtdyrenes, og selv de encellede poredyrene skiller ut et kalkskall som kan kalles et skjell. Skjelving 1 Fine, gjentatte muskelsammentrekninger som øker kroppens varmeproduksjon. Skjelvingen fører til at kroppstemperaturen stiger i kalde omgivelser. Det samme skjer ved sykdom (fe­ ber). Kulderystelser i form av ukontrollerte skjelvinger med store bevegelser av hele krop­ pen, forekommer bare ved visse feberformer. Skjermplanter 7 Medlemmer av plantefamilien Umbelliferae. De kjennetegnes ved de kniplinglignende, paraplyformede blomsterstandene. Planter som hundekjeks og tromsøpalme tilhører denne fa­ milien, samt en del vanlige nyttevekster som gulrot, persille, koriander og pastinakk. Skjermterminal 9, 21 Innretning der datamaskinen skriver ut be­ handlingsresultater med mere. Består som of­ test av et katodestrålerør og omtales derfor ofte som en CRT-terminal. Kan også være en LCDskjerm. Vanligvis er et tastatur tilkoblet skjer­ men, slik at brukeren kan taste inn data og kommandoer som terminalen overfører til da­ tamaskinen. (Se Katodestrålerør; LCD-skjerm). Skjoldkjertelen 1 Skjoldkjertelen ligger på halsen foran luftrøret og består av to lapper. Den skiller ut hormone­ ne tyrosin og trijodotyronin, som spiller en av­ gjørende rolle i reguleringen av cellestoffskiftet. Veksten påvirkes også sterkt. Hormonutskillelsen reguleres av det tyreoideastimulerende hormonet (TSH-RF), som skilles ut fra hy­ pofysen når innholdet av tyreoideahormoner i blodet er lavt. Tyreoideahormonmangel (hypotyreoidisme) hos voksne gir myksødem, med mental treghet og kald, tørr og pløsete hud. Økt hormonutskillelse (hypertyreoidisme) fører til nervøsitet, vekttap og økt hjertefre­ kvens. Ved struma er kjertelen forstørret, noe som kan skyldes for lite jod i kosten. (Se også Kretinisme og plansje 12). Skjær 3, 14 En type deformasjon i et legeme der parallelle plan sklir over hverandre. Skjærkrefter er alltid til stede i bjelker og når legemer er utsatt for bøyende krefter. Skjørbuk 4 Ernæringssykdom på grunn av C-vitaminmangel. Den fører til sykdom i hud og slimhinner, dårlig helbredelsesevne og anemi. Hos barn rammes også knokkelveksten. Ved lavt inntak av vitamin C, vil sykdommen utvikle seg i lø­ pet av noen få måneder. Den begynner med slapphet og nedsatt allmenntilstand. Karakte­ ristiske tegn er hudblødninger omkring hårsekker og svullent, blødende tannkjøtt. Skog 12 Områder som hovedsakelig er dekket av trær. Skogen er svært viktig for mennesket: Den gir brensel og bygningsmaterialer, og fruktene gir næring. Spesielt i vår tid er skogen en viktig faktor som begrenser utvasking av jordsmon­ net. (Se også Miljøvern). barskogen har de vanlige nåletrærne som fu­ ru og gran som karakteristiske trær. Vi finner barskog i tempererte soner, og nordover helt opp til tundraen. løvskog finner vi også i tempererte soner og typiske løvtrær er eik, alm, or og bjørk. regnskog har vi i de områdene rundt ekvator der det ikke er noen tørr sesong. Regnskogen er den typen biotop på jorden som har den

største artsrikdommen. Fortsatt fins det millio­ ner av dyre- og plantearter som ikke er blitt identifisert. Dagens nedkutting av regnskog bekymrer mange, spesielt på grunn av den innvirkning dette har for karbonsyklusen og drivhuseffekten. monsunskog finner vi i monsunområdene. Den ligner på regnskogen, men er mer åpen. Trærne har tilpasset seg en tørr periode i året. torneskog finner vi i tropiske og subtropiske områder der det faller for lite regn til å gi grunnlag for høye trær. Den kjennetegnes av busker og små trær som acasiaer og mesquiter. (Se også Tre; Ved). Skogrydding 1, 12, 18, 19 Nedhugging av skog, ofte på grunn av behov for økt areal til dyrket mark, eller til bolig- og industriformål. Skogryddingen er imidlertid blitt et viktig, globalt miljøproblem på flere måter. Ved å hugge ned skogen og fjerne rotte­ ne, legger man forholdene til rette for utstrakt forvitring og erosjon av den fruktbare jorden. Dette bidrar til ørkenspredning. Fjerning av skog kan føre til utryddelse av plante- og dyre­ arter som er viktige for økobalansen på jorden. Mange forskere vurderer også om en stadig mer omfattende skogrydding kan påvirke om­ setningen av karbondioksid (CO2) mellom at­ mosfæren og jorden, og dermed bidra til den såkalte drivhuseffekten. Skoliose 4 Krumning av ryggraden til en av sidene, sam­ men med vridning. Skoliose kan forekomme som en medfødt defekt eller sekundært som følge av sykdom i ryggraden, for eksempel nevrofibromatose. Skopolamin 4 Antikolinergisk stoff som ligner atropin. Bru­ kes mye som premedikasjon ved anestesi. Det setter ned aktiviteten i sentralnervesystemet. I likhet med atropin reduserer det utskillelsen av kroppssekreter, aktiviteten i fordøyelseskanalen og vaguseffekten på hjertet (gir økt pulsfrekvens) og utvider pupillene. Hos eldre kan det gi forvirring. Behandling av bevegelsessyke og parkinsonisme hører også med til de vanligste anvendelsesområdene, i tillegg til at det brukes som et mildt beroligende middel. Skorpionen 5 Et middels stort stjernebilde på ekliptikken; Dyrekretsens åttende tegn. Skorpionen inne­ holder den klare, rødlige stjernen Antares. Skrent 3 Bratt skråning eller fjellvegg som kan være den bratte siden av en questa eller dannet ved for­ kastning eller erosjon. (Se Forkastning). Skråplan se Maskin Skuddår se Kalender Skulderen 1 Leddet mellom overarmsbenet og overkroppen (skulderbladet, kragebenet og brystkassen). Det er et grunt kuleledd med stor bevegelighet. Stabiliteten er avhengig av de kraftige muskle­ ne som omgir det. (Se plansje 29). Skyer 3, 6 Synlig ansamling av vanndråper eller ispartikler som ser ut til å sveve i luften fordi de faller svært langsomt. Hvis underkanten av skyene når bakken, kalles det tåke. Vanndråpene i skyer er svært små og de må vokse eller gå sammen for å falle som regn eller snø. Dette utnyttes blant annet for å minske effekten av tørke. Man strør små partikler, vanligvis tørris, over underkjølte skyer for at vanndråpene skal gå sammen og gi regn eller snø. skydannelse Skyer dannes ved avkjøling av luft som inneholder vanndamp og små partik­ ler (for eksempel støv) som dampen kan kon­ densere på. Dette kan foregå ved konveksjon. Det vil si at varm, fuktig luft nær jordoverfla­ ten stiger opp og blir utsatt for lavere trykk og temperatur. Vanndampen kondenserer til dråper som blir til skyer. Skyer kan også dan­

87

nes ved at varm luft som blåser mot fjellkjeder presses opp ved høye fjell og avkjøles. Det fin­ nes også andre dannelsesmåter. (Se Meteorolo­ gi)skytyper Internasjonal klassifikasjon skiller mellom ti hovedtyper av skyer der de tre mest kjente er kumulusskyer, cirrusskyer og stratusskyer. Kumulusskyer (haugskyer) dannes ved konveksjon, og har ofte en blomkållignende form. Skyene finnes fra cirka 600 m. o.h. og opp til tropopausen (cirka 10 000 m), og i noen tilfeller inn i stratosfæren. Cirrusskyer (fjærskyer) består nesten bare av iskrystaller. De finnes i høyder over 6000 m. Stratusskyer fin­ nes mellom jordoverflaten og opp til cirka 1500 m. Andre typer skyer er cirrostratus, cirrokumulus, altokumulus, altostratus, nimbostratus, stratokumulus og kumulonimbus. (Se plansje 2). Skygge 2, 7 Et område eller areal som ikke er belyst, dvs. det er beskyttet mot stråling av et legeme. En punktformet kilde fører til en skarp skygge, mens en utstrakt kilde fører til et område med full skygge (umbra), omgitt av et område med delvis skygge (penumbra). Skypumpe 3 Effekten av en roterende luftsøyle eller tornado over åpent vann. En traktformet sky av kon­ densert vanndamp som strekker seg fra nær­ meste tordensky til vannoverflaten, hvor den er omgitt av skumsprøyt. Skytebomull 15 Nitrocellulose med høyt nitratinnhold. (Se Eksplosiver). Skytten 5 Iøynefallende stjernebilde på den sydlige stjer­ nehimmelen. Skytten ligger i ekliptikken, og er Dyrekretsens niende tegn. Melkeveiens kjer­ ne ligger i retning av Skytten, og området er derfor uhyre rikt på fjerne stjerner. I Norge kan vi se Skytten lavt i sør om våren. Skyttergravsfot 4 En fotlidelse som kan oppstå etter langvarig opphold med bena i kaldt vann. Lidelsen forårsakes av en kombinasjon av åresammentrekning og væskeansamling. Føttene blir først røde, kalde og numne. Når bena varmes opp, utvikles det ødem, blemmer og sår. Noen gan­ ger kan det oppstå koldbrann i huden. Skåldsår se Brannskader Slam se Dyphavsslam Slangestjerne 7 En klasse som kalles Ophiuroidea innen dyre­ rekken pigghuder. Slangestjernene har lange armer som går ut fra en tallerkenformet kropp. De ligner på sjøstjernene, men overgangen mellom armer og kropp er tydelig. Slekt 7 En taksonomisk gruppe av beslektede arter. Slektene grupperes igjen sammen i familier. Taksonomiens slektsbegrep ble introdusert av Linné som innså at mange av artene både i plante- og dyreriket var nært beslektet. Det var videre Linné som innførte den nomenklaturen vi i dag bruker til å betegne arter. Det første navnet (stor bokstav) refererer her til slekt og det andre til art. F.eks. tilhører bjerken slekten Betula, arten sølvbjerk heter Betula pendula, mens hengebjerken heter Betula pubescens. Slim 1, 8 Seig, vandig løsning av glykoproteiner som ut­ skilles av mange celler. Hos pattedyrene pro­ duseres det av slimhinnene i åndedrettsorganene, kjønnsorganene, fordøyelseskanalen og av spyttkjertler og andre kjertler i fordøyelses­ systemet. Slimet representerer et ikke-levende, beskyttende lag som konstant fornyes, og fører for eksempel til at partikler fra bronkiene blir fjernet. Dessuten bidrar slimet til smøring av mage- og tarminnholdet og avføringen. Slim inneholder immunglobuliner og har betydning for det lokale immunforsvaret.

88

Slimhinner

Slimhinner lz 8 Kroppsoverflater som produserer slim. Slimpose se Bursa Slimsopp 7 Enkle organismer som lever på råtnende tre­ stammer, i jorden eller blant nedfalt løv. De spiser bakterier, gjærsopp eller annet organisk materiale. Noen arter lever som parasitter på planter, alger eller sopp. De best kjente formene er de cellulære slimsoppene. Disse har en livssyklus som går gjen­ nom både et encellet og et flercellet stadium. I det encellede stadiet ligner de amøbene og lever av å spise bakterier ved hjelp av fagocytose (cellulært opptak av partikler). Blir det dårlig med næring, samler disse cellene seg sammen i en struktur som vi kaller et pseudoplasmodium. Den kryper rundt helt til den fin­ ner et passende sted å slippe ut sporer. Den utvikler da et sopplignende legeme med en stilk og en sporeproduserende topp. Sporene utvikler seg til nye amøbelignende former hvis de havner et egnet sted. Andre slimsopper forekommer som acellulære protoplasmanettverk, omtrent som soppe­ nes mycelium (nettverk av de trådlignende hyfene). Vi kaller disse formene for plasmodiale slimsopper. Også disse danner sporeprodusernde strukturer. De parasittiske formene av slimsopp er alle plasmodiale. Noen av dem forårsaker sykdom på planter, blant annet på forskjellige kålplanter. Tidligere plasserte taksonomene slimsoppen sammen med soppene, men slimsoppen har mange trekk som antyder at de har utviklet seg uavhengig av annen sopp. I dag blir de derfor gjerne skilt ut fra soppene. Det er i stedet van­ lig å la slimsoppen inngå i riket Protoctista. Slimål 7 Den ene av de to nålevende formene for kjeveløse fisk. (Se Kjeveløse fisker). Sloane, Sir Hans (1660-1753) 13 Britisk lege og naturforsker; president i Royal Society (1727-41) etter Newton. Samlingen hans av bøker og gjenstander danner grunn­ stammen i British Museum, grunnlagt 1759. For denne samlingen fikk hans famile $ 20 000 av den britiske nasjonen. Slow virus 4 En type virus som man antar eksisterer. Man regner med at de kan være årsak til visse syk­ dommer som utvikler seg langsomt (for eksem­ pel multippel sklerose). Disse sykdommene ser dessuten ut til å ha en lang slumreperiode, fra det mulige infeksjonstidspunktet til sympto­ mene viser seg. Sludd 6 Nedbør som består av delvis smeltet snø, blan­ det regn og snø, eller små iskuler (mindre enn 5 mm i diameter) som er dannet ved frysing av regndråper. (Se også Hagl). Smakssans 1, 8 En kjemisk sans som ligner på luktesansen, men som har som oppgave å vurdere den ma­ ten man putter i munnen. Smaksløkene (resep­ torene) finner vi på tungens overflate. Hos mennesket kjenner de igjen salte, søte, sure og bitre smaker, samt muligens vann, som de pri­ mære smakstyper. Det meste av det vi forbin­ der med «smak» er egentlig luktstoffer som når nesen. Søtstoff-reseptorene er konsentrert rundt tungespissen, de for salt og surt langs sidene, mens bittersmak-reseptorene ligger bakerst. (Se plansje 28). Smaragd 6 Verdifull grønn edelsten, en variant av beryll. De fineste smaragdene finnes i Colombia, Bra­ sil og Sovjetunionen. Siden 1935 har det vært mulig å framstille syntetiske smaragder i labo­ ratoriet. Smeltedigel 14 Beholder som brukes til kjemiske reaksjoner

ved høye temperaturer, til kalsinering eller for å smelte metaller. Smeltedigler kan lages av fajanse, porselen, kvarts eller grafitt, eller av metaller som jern, platina, nikkel eller sølv. Metalldigler kan ødelgges av legeringsdannelser hvis det smeltes metaller i dem. Industrielle digler er vanligvis større og fret med ildfast materiale. Smeltepunkt 14 Den temperatur der et fast stoff går over i væ­ skeform, slik at fasene er i likevekt. For rene sammensetninger har det en bestemt verdi, som er lik frysepunktet. (Se Faselikevekt). Smelting 14 Når et stoff går fra fast fase til væskeform sier vi at det smelter. Dette faller sammen med en absorbsjon av latent varme, og skjer vanligvis ved en veldefinert temperatur, smeltepunktet. Dette stiger litt med trykk og kjemisk renhet. Mange amorfe stoffer, som for eksempel glass, har ikke noe fast smeltepunkt. I stedet reduse­ res rett og slett viskositeten over et vidt temperaturområde. Smelting, metallurgi 14 I metallurgien er smelting betegnelse på pro­ sessen som benyttes for å trekke rent metall ut av malm ved å varme opp malmen i en mas­ ovn eller en stråleovn. I prosessen benyttes et reduksjonsmateriale, vanligvis koks, i kombi­ nasjon med et flussmiddel for å fjerne urenhe­ tene. Sulfidholdig malm omdannes som regel til en oksid før smeltingen. (Se Oksidasjon og reduksjon). Smergel 3, 6 En variant av korund med små urenheter av magnetitt og andre mineraler. Smergel finnes på øya Naxos og i Lilleasia, og brukes som slipemiddel (hardhet 8 på Mohs skala) og som belegg på glatte gulv og trapper for å unngå at man glir. Smerter 1, 4, 20 Oppstår når kroppen utsettes for skadelige sti­ muli, og varsler oss om truende fare. Selv den minste vevsskade utløser smerter, slik at en større skade kan avverges på et tidlig stadium. Smerteterskelen er grensen for den svakeste smerteimpuls man kan oppfatte, og varierer fra menneske til menneske. Den kan heves for ek­ sempel ved hypnose, anestesi, bruk av smerte­ stillende midler og inntak av alkohol. Ved no­ en psykiske tilstander, særlig nevroser, er den senket. Smertestimuli oppfattes av nakne nerveender, som er ulikt fordelt i kroppen. Knehasen har cirka 230 per cm2, mens nesetippen har 40. Smerte i indre organer kan oppfattes som overflatesmerter eller som smerter i en annen del av kroppen. Disse overførte smertene hen­ ger sannsynligvis sammen med at nervene lig­ ger så nær hverandre ved inngangen til rygg­ margen. (Se plansje 28). Smith, Hamilton O. (f. 1931) 16 Amerikansk molekylærbiolog som delte nobel­ prisen i fysiologi og medisin for 1978 med Arber og Nathans for deres forskning i molekylær genetikk. Smithson, James (1765-1829) 13 Tidligere kjent som James Lewis og som Louis Macie, britisk kjemiker og mineralog, ga $ 100 000, da cirka tre millioner kroner, til å grunnlegge Smithsonian Institute. Smith, William (1769-1839) 13 Britisk geolog og stratigrafiens grunnlegger. Han fant at beslektede lag av sedimentære bergarter på ulike steder kunne aldersbestemmes ved hjelp av fossiler i lagene. Han utarbei­ det også det første geologiske kart over Eng­ land og Wales. Smittebærer 4 Person som bærer smittestoffer som kan spre seg til andre personer og forårsake infeksjons­ sykdommer. Smittebæreren kan selv være uten symptomer.

Småmaneter 7 En gruppe dyr innen nesledyrene. De danner enkle polypper med tentakler som peker opp­ over. Noen lever alene, andre i kolonier. Den best kjente slekten er Hydra. (Se Nesledyr). Sneglehuset 1 Hører til hørselsorganet og er en del av det indre øret. Sneglehuset har spiralform, derav navnet. Det inneholder væske og spesialiserte membraner med mottakerceller (reseptorceller). Lyden overføres gjennom de små knokle­ ne i mellomøret til væsken og cellene i snegle­ huset. (Se plansje 28). Snellefamilien 7 En gruppe planter som tilhører pteridophytene. De har smale, trådformede blader som vok­ ser i kranser fra en forholdsvis tykk og stiv stamme. Reproduksjonsorganene utvikler seg fra egne stammer. Disse danner konglelignende strukturer øverst. (Se plansje 24). Snell, George D. (f. 1903) 16 Amerikansk arvelighetsforsker. Han fikk del i nobelprisen i fysiologi og medisin for 1980 for sin forskning der han gjør nøyaktig rede for hvordan musenes immunsystem reagerer på transplantater. Snells lov se Brytning Snue se Forkjølelse Snø 6 Nedbør som består av flak eller klumper av iskrystaller. Krystallene er plane og heksagonale, og viser en uendelighet av vakre, forgrene­ de former, som nåler, søyler og uregelmessige former. Snø dannes ved kondensering av vanndamp direkte til is i fuktig luft under 0°C. Når snøen når bakken, mister snøkrystallene sin struktur og blir kornete. Nysnø er svært lett (egenvekt på cirka 0,1) og er en god isolator som beskytter det som ligger under mot sterk kulde. Over tid vil trykk, sublimasjon, smelting og ny frost føre til en mer sammenpakket, grovkornet snø. Snø som blir liggende somme­ ren over, kalles firn. Den langsomme smeltin­ gen av snøen i fjellene er av stor betydning for vannets kretsløp, blant annet for vannførin­ gen i elver. (Se Hydrologisk kretsløp). Snøblindhet 4 Midlertidig tap av synet med kraftige smerter, tåreproduksjon og ødem. Årsaken er kraftig ul­ trafiolett lys som reflekteres fra snøoverflaten. Snøskred 9 Snø- og ismasser, av og til blandet med annet materiale, som beveger seg meget hurtig ned­ over en fjellside eller en skråning. Vanligvis forårsaket av lyd, andre sjokkbølger eller di­ rekte belastning som påvirker snømasser som allerede er ustabile, slik at de mister kontakt med underlaget. Snøskred kan være en vesent­ lig faktor for erosjon i enkelte områder. Soda se Natrium Soddy, Frederick (1877-1956) 16 Britisk kjemiker som mottok nobelprisen i kje­ mi for 1921 for sitt samarbeid med Rutherford om radioaktiv nedbrytning, og spesielt for sin isotopteori (1913). Han samarbeidet også med William Ramsay om oppdagelsen av helium. Sol 15 Kolloid, vanligvis i væskeform, der den dispergerende fasen i starten er i fast form og den sammenhengende fase i starten er en væske. (Se også Gel). Solar plexus 1 Ganglion som består av nerveceller og nervefibrer på undersiden av mellomgulvet. Det har en viktig funksjon som del av det autonome nervesystemet i fordøyelseskanalen. Slag mot solar plexus gir smerter og fører til at man inn­ tar en sammenkrøpet stilling. Solbrenthet 4 En form for brannskade i huden på grunn av ultrafiolette stråler etter overdreven soling. I alvorlige tilfeller forekommer førstegradsforbrenning og systemiske forstyrrelser. Vanligvis

89

30. SOLSYSTEMET Planeter

Måner

Månen



Phobos



Deimos



Metis



Adrastea



Amalthea

■ Thebe • lo • Europa • Ganymedes • Callisto

Leda ■

Himalia



Lysithea



Elara



Ananke

.

Carme



Pasiphae



Sinope



Atlas



1980 S27 1980 S26



• ■ •



"

Janus, Epimetheus Mimas Enceladus

Tethys, Telesto, Calypso

’ * Dione, 1980 S6 • Rhea • Titan •

Hyperion

• lapetus



Phoebe



1986 U7



1986 U8 1986 U9



1986 U3 1986 U6

Neptun



1986 U2



1986 U1



1986 U4



1986 U5



1985 U1 Miranda



Ariel

• •

Umbriel Titania



Oberon

WTriton

• Nereid

• Charon

90

Solcelle

opptrer bare rødhet og sterk ømhet i huden. Lyshudede personer er mest utsatt. Solcelle 10 Innretning som konverterer stråleenergi fra so­ len til elektrisk energi. Den vanligste typen be­ står av en større samling av Bp-Bn-halvledere som er forbundet med hverandre, koblet i serie og parallelt. På grunn av den såkalte fotoelektriske effekt, oppstår det spenning når cellen belyses. Solceller har lenge vært benyttet til å forsyne kunstige satellitter med energi. Deres lave utnyttelse av energien de mottar (omkring 12 prosent), har gjort at solcellene hittil ikke har erstattet andre energikilder på jorden. (Se Fotoelektrisk effekt og plansje 32). Soldyr 7 En gruppe protozoer med mange likhetstrekk med radiolariene. I motsetning til disse finner vi soldyr i ferskvann, ikke i marine habitater. (Se Protozoa). Solen 2 Solen er den nærmeste stjernen, og den befin­ ner seg i solsystemets sentrum. Den er en glø­ dende kule av gass som består av 69,5 prosent hydrogen, 28 prosent helium, 2,5 prosent kar­ bon, nitrogen, oksygen, svovel, silisium, jern og magnesium, og mindre mengder av andre grunnstoffer. Solen har en diameter på 1 392 000 km, og den roterer hurtigere ved ekvator (29,65 døgn) enn ved polene (cirka 34 døgn). Solen har ingen fast overflate, og den intenst lysende fotosfæren kan virke «fast» på grunn av en optisk illusjon. Fotosfæren har en temperatur på omkring 6000 K, mens tempera­ turen er 15 000 000 K i kjernen og 1 000 000 i koronaen (solens tynne, øvre atmosfære). Hos andre stjerner kan fotosfæren ha en temperatur fra 2 000 K til 500 000 K. Ovenfor fotosfæren ligger kromosfæren, et uregelmessig lag av gas­ ser med tykkelse mellom 1 500 og 15 000 km. De kraftige flare-eksplosjonene og protuberansene oppstår i kromosfæren. Protuberansene er enorme «tunger» av varm gass som sendes ut i koronaen, og innimellom utover i rommet. Under totale solformørkelser kan man se koro­ naen strekke seg hundretusener av kilometer utover. Den ytterste, uhyre tynne delen av ko­ ronaen kan faktisk spores helt ut til Neptuns bane. Jorden befinner seg innenfor solkoronaen, som ved denne avstanden fra solen kalles solvind. Solen regnes som en normal stjerne, og befinner seg ute i en av spiralarmene til vår galakse Melkeveien. (Se Flarer og plansje­ ne 30, 31, 33). Solenergi 2, 8, 10 Energi sendt ut fra solen i form av elektromag­ netisk stråling. I løpet av et år stråler vår nær­ meste stjerne ut hele 1,2 x 1034 J, hvorav om­ kring en milliarddel (6xl024) når jorden. Om­ kring 35 prosent av denne energien absorberes, mens resten reflekteres ut i verdensrommet igjen. Solstrålenes effekt når de treffer bakken er opptil 1,2 kW/m2, med et gjennomsnitt på 0,8 kW/m2. I naturen blir deler av solenergien som når jorden konvertert til vindbevegelser, og går inn i den såkalte hydrologiske syklus. Hydrologisk energi, for eksempel bølgekraft, blir utnyttet til å framskaffe hydroelektrisk strøm. De grønne plantene konverterer energi­ en i sollyset til kjemisk lagret energi gjennom en prosess kalt fotosyntesen. Denne prosessen har stort sett en energiutnyttelse på omkring 0,1 prosent, selv om enkelte alger greier å ut­ nytte cirka 0,6 prosent. Varmeenergi fra solen når oss i form av infrarød stråling, og den kan utnyttes direkte på forskjellige måter. Under produksjon av havsalt eller destillering av vann benyttes solstrålene til å dampe bort van­ net. 1 andre land benyttes matte, sorte plater for å varme opp rom, drive radiatoranlegg, el­ ler skaffe energi til luftkondisjoneringsanlegg. I såkalte solovner fokuseres energien av et parabolsk speil. Ved høye temperaturer er effekti­

viteten høy. Derfor er det en god energikilde for eksperimenter som krever høye temperatu­ rer, eller til å produsere elektrisk strøm gjen­ nom Seebeck-effekten. Solenergi kan direkte omformes til elektrisk energi i en solcelle. (Se Seebeck; Solcelle; Hydrologisk kretsløp). Solenoide (Strømspole) 14 Utstyr brukt i kretsbrytere for å produsere en kort sidelengs bevegelse på en glidende jernkjerne. Denne tiltrekkes av magnetfeltet som settes opp når den elektriske strømmen går i en av de to spolene som omgir hver ende av glideren. Navnet anvendes også på en lang spole som brukes for å lage et område med uniformt magnetfelt. Solflekker 2 Tilsynelatende mørke områder på solskiven. Solflekkene er relativt kjølige områder med en temperatur på 2000 K lavere enn omgivelsene, og virker derfor mørke. De opptrer av og til enkeltvis, men vanligvis i såkalte solflekkgrupper. Flekkene forekommer aldri ved solens po­ ler. Kraftige, lokale magnetfelter er tilknyttet solflekkene, men det er ikke klarlagt hva som forårsaker dem. Gjennom mange års studier av solflekker har det vist seg at flekkforekomsten gjentar seg over en periode på elleve år, og at magnetfeltenes polaritet viser en periode på 22 år. Solsystemet 2 Solsystemet inneholder solen og alle himmel­ legemene som kretser omkring den. Blant disse er de ni store planetene Merkur, Venus, jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Plu­ to, deres 58 kjente måner, asteroider, kometer, meteoroider og store mengder interplanetarisk gass og støv. Med unntak av Venus og Uranus, går alle planetene i samme retning rundt solen. De dreier også om sin egen akse i denne ret­ ningen. Dette kalles direkte bevegelse eller ro­ tasjon. De fleste planetenes måner har direkte bevegelse, med unntak av fire Jupitermåner, Saturns ytterste måne og den innerste Neptunmånen. De går i motsatt retning, og har såkalt retrograd bevegelse. Brorparten av de store planetene går i ellipseformede, nesten sirkelrunde baner som ligger noenlunde i samme plan. En rekke hypoteser har vært framsatt for å forklare solsystemets opprinnelse, som frem­ deles er ukjent. Den ledende av dagens teorier går i korte trekk ut på at solen og planetene ble dannet i den samme skyen av gass og støv. Skyen trakk seg sammen, og i dens indre del oppsto en tett ansamling av materie - solen. Lenger ut var en skive av materie som med tiden delte seg opp. Det førte til dannelsen av planetene og de andre legemene i solsystemet. Vår sol er langtfra unik som stjerne, og det kan tenkes at det finnes jordlignende planeter andre steder i vår galakse. (Se Planet; Vega; Retrograd bevegelse og plansje 22, 30 og 33). Solvay-metoden 15 Prosess for fabrikasjon av natriumkarbonat. Salt, ammoniakk, karbondioksid og vann rea­ gerer og danner utfelt natriumbikarbonat, som ved oppvarming gir natriumkarbonat og kar­ bondioksid som resirkulerer i prosessen. (Se Natrium). Solverv 2 Inntreffer en gang hver sommer og vinter når solen passerer det punktet på ekliptikken som ligger lengst nord eller syd for ekliptikken. Ved sommersolverv, omkring St. Hans, står solen i zenit sett fra den nordlige vendekrets, mens den ved vintersolverv står i zenit sett fra den sydlige vendekrets. (Se Himmelkulen; Prese­ sjon og plansje 2). Solvind 2 En strøm av elektrisk ladde partikler fra solen. Solvinden består først og fremst av protoner og elektroner, og den brer seg utover i solsyste­ met med en fart på rundt 400 km/s. Den «stil­ le», kontinuerlige solvinden avbrytes av og til

av kraftige «kast» av aktiv, energirik solvind. Det skjer gjerne i forbindelse med stor solaktivitet. Solvinden bringer med seg et magnetfelt som skaper forstyrrelser i magnetfeltene til pla­ netene, og forårsaker de såkalte gasshalene hos kometer. (Se Solen). Sommerdvale 8 En periode hos dyr med inaktivitet under den varmeste eller tørreste delen av året, altså som­ merdvale. Den tilsvarer vinterdvale og innebæ­ rer som regel en senkning av metabolismen for å kunne overleve uten mat. Sommerdvale fore­ kommer hos lungefisk, samt noen amfibier som lever i tørre områder. Dyrene graver seg ned i hulrom som de dekker med slim for å holde på fuktigheten. Begrebet sommerdvale brukes i botanikken i betydningen knoppleie, og beskriver hvordan bladene i en blomsterknopp er pakket. Sommerfugler se Lepidoptera Sommerfuglpuppe 8 Et stadium i livssyklusen til møll og sommer­ fugler. Sommersolverv se Solverv Sonar 9, 14 Teknikk for å bestemme havdybden og posi­ sjonen til gjenstander under vann (ubåter, fis­ kestimer og lignende). Sonar er akrynom for «sound navigation and ranging». Sonaren ut­ nytter ekko. Høyfrekvente lydpulser sendes ut fra overflatefartøyet. Ekkoet registreres og ana­ lyseres for å finne havdybden eller avstand og retning til en gjenstand. Sonetid (normaltid) 9 Den fellestid som er innført i et spesifisert geo­ grafisk område (tidssone). Den angis ved å si at den er et visst antall timer foran eller etter en internasjonal standard, Greenwich middel­ tid (GMT). USA og Canada er dekket av fem tidssoner, Sovjetunionen av 11. Sopp 7 Kongeriket Fungi, eller sopp i videste forstand, omfatter blant annet det vi vanligvis forbinder med sopp i skogen, samt trøfler, muggsopp og gjær. De er alle eukaryote og formerer seg ved å danne sporer enten seksuelt eller aseksuelt. Dessuten mangler de klorofyll. De fleste er bygd opp av tynne tråder med protoplasma, også kalt hyfer, som sammen danner sopplegemet (mycelet). Under jorden danner hyfene gjerne et løst nettverk av tråder. Parasittiske former danner eventuelt nettverket inne i kroppen til vertsdyret. I høyerestående sopper vokser hyfene sammen til de formeringsstrukturene som er den soppen vi plukker i skogen. Disse strukturene er likevel ikke soppens «kropp». Slik sopp har ikke noen egentlig kropp, ettersom hyfene er spredd løselig rundt. Det dannes kontinuerlig nye hyfer mens de gamle tørker inn og dør. Hyfene har stive cellevegger dannet av polysakkaridene kitin, mannan og glukan. Dette gjelder all sopp med unntak av oomycetene og noen få andre som har cellulose i celleveggen. Det er uklart om disse bør klassifiseres som sopp fordi de antakelig egentlig er degenererte alger. Hyfene er enten inndelt i kammere ved såkalte septa (høyerestående sopp) eller uinndelte (laverestående sopp). Selv hos de høyere­ stående soppene er det porer i septaene som gjør at protoplasmaet kan flyte fritt fra ett kam­ mer til et annet kammer. Soppens cellekjerner er svært små. Innen hvert kammer kan det være én eller flere cellekjerner. Sopp formerer seg også seksuelt ved at hyfer fra forskjellige «kjønn» fuserer. Slik fusjon innebærer ikke nødvendigvis at cellekjernene smelter sam­ men. Hvis hyfen deltar i dannelse av sporer, vil derimot kjernene alltid gå sammen. Den zy­ goten som da dannes, må gjennom reduksjonsdeling (meiose) for å produsere haploide spo­ rer. Sporene utvikler så nye hyfer uten å gå veien om noe fosterstadium. De fleste soppene

Spekk

har ingen stadier med flageller eller andre or­ ganer for bevegelse. Enkelte taksonomister ser på dette som et av de viktigste særtrekkene for sopp. I så fall plasseres de få, laverestående formene som har flageller til kongeriket Protoctista. Alle sopper er heterotrofe, enten får de næ­ ring fra døde organismer (saprotrofe) eller fra levende vev (parasitter). De høyerestående soppene, som gjerne lager de synlige formeringsstrukturene vi finner i skogen, deles inn i to grupper: Stilksporesopp (tidligere Basidiomycetes) og Sekksporesopp (tidligere Ascomycetes. Enkelte arter er små parasitter på planter som for eksempel rustsopp. En gruppe innen gjærsoppene er encellede. Disse er enten saprofyttiske (lever for eksempel på nedfallen frukt) eller de er parasittiske. Enkelte sopper, for eksempel gjærsoppen som forårsaker hol­ landsk almesyke, er i stand til å gå fra encellet form til hyfeform. Andre sekksporesopper har utviklet et symbiotisk forhold til fotosyntetise­ rende alger eller cyanobakterier. Sammen dan­ ner de strukturer vi kjenner som lav. Laverestående sopp omfatter brødmugg, vannmugg og mange andre lite kjente arter. Noen skaper alvorlige sykdommer, spesielt på fisk og insekter, mens andre lever i jorden og er viktige for nedbrytingen av organisk materi­ ale. (Se plansje 23). Sopprot 8 Et samarbeid mellom røttene til karplanter og visse typer sopp. Vi finner sopprot (mykorrhiza) hos de fleste høyerestående plantearter, ik­ ke bare hos trær og orkideer som man tidligere trodde. Enkelte planter vokser svært dårlig i fravær av slike sopper. Det synes som om for­ holdet stort sett er til begge parters fordel. Vi finner to former for sopprot. I ektotrofe forhold danner soppen et lag rundt røttene, mens i endotrofe forhold trenger soppen inn i røttene. (Se Symbiose). Soppsykdommer 4 Sykdommer forårsaket av soppinfeksjoner. Bortsett fra vanlige hudsykdommer som fotsopp og ringorm, forekommer soppinfeksjoner oftest hos personer med immunforstyrrelser el­ ler sukkersyke, og hos pasienter som bruker bestemte medikamenter (for eksempel steroi­ der, immunhemmende medikamenter og anti­ biotika). Trøske (soppvekst i slimhinnen) er vanlig i munnhulen og i skjeden, men gir sjel­ den allmennsymptomer. Spesielle soppsyk­ dommer finnes i enkelte områder av verden. Mange slags sopper i miljøet kan medføre al­ lergiske symptomer og lungebesvær. Sort hull 5 Område i verdensrommet der materie har kol­ lapset og etterlatt et gravitasjonsfelt så kraftig at ingen ting, ikke engang lys, kan unnslippe. Den kollapsede materien er uendelig kompakt og samles i ett punkt, en såkalt singularitet. Et sort hull kan oppstå når en massiv stjerne pres­ ses sammen av sine egne gravitasjonskrefter et­ ter å ha brukt opp sitt kjernefysiske brennstoff. Den minste massen som kan kollapse på denne måten, er omkring tre solmasser. En del astronomer har imidlertid postulert at langt mindre materiemengder kan ha blitt presset sammen til sorte hull under Big Bang for 15 til 20 milliarder år siden. Det kan dessuten ten­ kes at det eksisterer sorte hull med millioner eller kanskje milliarder av solmasser i kjernen av aktive galakser. Siden elektromagnetisk stråling overhodet ikke kan unnslippe et sort hull, lar de seg kun påvise indirekte gjennom sin gravitasjonspåvirkning av andre legemer, eller ved den inten­ se gamma- eller røntgenstrålingen som sendes ut av innfallende materie. (Se også Hendelseshorisont og plansje 31). Sosiale dyr 11 De virkelig sosiale dyrene lever som regel sam­

men i grupper som inneholder minst to over­ lappende generasjoner. De eldre hjelper de un­ ge og eventuelt også hverandre. Virkelig sosia­ le dyr finner vi først og fremst blant insekter som maur og veps. Dessuten har den nakne muldvarpen en samfunnsstruktur som minner om insektenes. (Se også Sosiale insekter). Sosiale insekter 11 Insekter som lever i komplekse, ordnede sam­ funn. Begrepet brukes gjerne om de insektene som passer avkommet i et fellesskap der minst to generasjoner lever sammen i kolonien, og der noen individer mangler kjønnsorganer. De sistnevnte har som oppgave å arbeide for og forsvare de andre. Vi sier også at slike arter er eusosiale, eller «ekte» sosiale insekter. Alle termitter og maur samt en stor del av biene og vepsene er inkludert i denne gruppen. Maur, bier og veps tilhører alle ordenen Åre­ vinger. Eusosiale insekter blir derfor også refe­ rert til som «sosiale åre». Hos de mest avanserte sosiale insektene er det én eneste formeringsdyktig hunn, «dron­ ningen», som er mye større enn de andre indi­ videne. Hun legger gjerne store mengder med egg, og er ofte ute av stand til å bevege seg. De individene som ikke er i stand til å formere seg, blir fordelt på to eller flere kaster. Noen er arbeidere og har som hovedoppgave å skaffe mat til avkommet, andre er soldater som for­ svarer hjemmet. Kastetilhørighet blir enten be­ stemt på larvestadiet ut ifra foringen, eller det er et spørsmål om alder. Noen soldatkaster er blitt så modifisert i retning av forsvar, for ek­ sempel i form av enorme biteorganer, at de ik­ ke er i stand til å spise. Hos årevingene er både arbeidere og soldater hunndyr. Hos termittene omfatter disse kastene insekter av begge kjønn. Visse tider av året produseres det formeringsdyktige individer. Disse flyr gjerne vekk for å grunnlegge nye kolonier. De har alltid vinger, i motsetning til de vingeløse arbeiderne og soldatene hos maur og termitter. Når de først har landet et nytt sted, faller imidlertid vingene av. Den kjønnsmodne maur- eller termittdronningen er således like vingeløs som sitt avkom. Sosiobiologi 11,17 Et forholdsvis nytt vitenskapelig fagfelt som prøver å forstå de biologiske prinsippene som ligger bak sosial atferd og sosial organisering hos dyr. Faget forener ideer fra utviklingsteori, genetikk og befolkningsbiologi. Disse fagene blir brukt på etologiske observasjoner i et for­ søk på å forstå de genetiske fordelene ved for­ skjellige atferdsstrategier. Sosiobiologi benytter også «spill-teori» (teorier som opprinnelig ble utviklet for å analysere militære strategier) for å forstå hvordan forskjellige atferdsstrategier virker inn på hverandre. Biologene som utviklet sosiobiologi, for ek­ sempel Edward Wilson fra Harvard universite­ tet, har klart vist at prinsippene og lærdommen man har fått fra å studerer sosiale dyr, også kan gi økt innsikt i menneskets sosiale liv. Sosiologi 11, 17 Systematiske studier som tar sikte på å beskri­ ve og forklare de samfunnsmessige forholdene mellom mennesker, slik de framstår innen kul­ turer, samfunn, grupper og subgrupper. Man gransker de institusjonelle forbindelsene mel­ lom individene og støtter opp om deres atferd. Sotsopp 7 En gruppe sopp som forårsaker plantesykdom­ mer. Navnet har de etter det sotlignende sporebelegget som legger seg på vertsplanten. I motsetning til rustsopp så trenger sotsoppen bare én vert for å gjennomføre sin livssyklus. Ustilago maydis forårsaker en alvorlig sykdom på mais, og U. tritici en tilsvarende sykdom på hvete. (Se også Plantesykdommer). Sovemidler 4, 20 Legemidler som framkaller søvn. Hypnotika er

91

den korrekte betegnelsen. Alle midlene under­ trykker REM-søvnen. (Se også Sedativa; Ane­ stesi; Narkotika; Søvn). Sovesyke 4 Infeksjonssykdom som forekommer i Afrika. Den forårsakes av trypanosomer, som overfø­ res av tsetsefluen. Til å begynne med oppstår det feber, hodepine, ofte en følelse av nedtrykthet og hudutslett. Senere følger den ka­ rakteristiske døsigheten. Sykdommen går da inn i et kronisk stadium, og kan ofte ende med døden. Spallanzani, Lazzaro (1729-1799) 13 Italiensk biolog som angrep samtidens tro på spontan generasjon og som særlig er kjent for sitt arbeid med regenerasjon og forplantning. Han viste at organismer ikke forefinnes i planteinfusjoner hvis infusjonen blir kokt og ikke kommer i kontakt med luft. Spaltbarhet se Kløv Spalteåpninger 7,8 Små porer i overflaten på blader. De åpner og lukker seg ved hjelp av celler som ligger rundt åpningene. Porene gjør det mulig for plantene å utveksle gass og vanndamp med luften uten­ for. Spanskgrønt 15 Blågrønt pulver, et basisk kobber(II)acetat. Det framstilles ved å legge kobber i eddiksyrelake, og brukes som pigment og fargebeis. Spastisk lammelse 4 En form for muskellammelse på grunn av syk­ dom eller skade i hjernen (for eksempel hjer­ neslag) eller ryggmargen (som multippel skle­ rose). Musklene har økt hviletonus, hvilket vil si at de til enhver tid er mer sammentrukket enn normalt. Sammentrekningene skjer ufrivil­ lig på grunn av at hjernen ikke lenger kan ut­ øve kontroll. Spedalskhet 4 Spedalskhet (lepra) er en lavinfeksiøs sykdom som ødelegger nerveendene. De som lider av sykdommen har derfor lett for å pådra seg flere sår, særlig på fingrene og tærne. Speed se Amfetamin Speil 14 Legeme som reflekterer lys på en regelmessig måte og lager et bilde av lyskilden. Forutset­ ningen er at overflaten er optisk jevn, det vil si at ujevnhetene er mindre enn bølgelengden på strålingen. De første speilene var polerte bronseplater. I det 17. århundre ble de første glasspeil lagd. De besto av en glassplate med et tynt lag amalgam på baksiden. Fra 1840 ble det lagd speil med sølvbelegg. Fem år senere oppdaget Liebig at man kunne bruke en ammoniakkoppløsning av sølvnitrater redusert med en aldehyl (vanligvis formalaldehyl) til å lage det lysreflekterende belegget. Speil kan være enten plane eller krumme. Krumme speil kan være sfæriske (konkave el­ ler konvekse) eller parabolske (konkave). Med plane speil er bilde og gjenstand like store, men bildet er invertert - speilvendt, slik at høyre og venstre side er byttet om. Både plane og konvekse speil gir innbilte bilder. Konkave speil gir reelle bilder hvis gjenstanden er plas­ sert lengre unna enn halvparten av radiusen til kurven. Parabolske speil har den egenska­ pen at stråler som kommer inn parallelt med aksen, samles i ett punkt etter refleksjonen. Tilsvarende vil stråler fra et bestemt punkt re­ flekteres parallelt fra speilet. Den første egen­ skapen benyttes i teleskoper for å fange inn bilder av fjerne gjenstander. Dette er spesielt nyttig fordi parabolske speil ikke er beheftet med de samme svakheter som linsene. Den an­ dre egenskapen benyttes til å samle lyset best mulig i lyskastere. Spekk 7 Det laget med fett som ligger under huden hos hvaler og andre marine pattedyr. Spekket er viktig for varmeisolering, dyrets oppdrift i

92

31.STJERNER-KLASSIFIKASJON OG UTVIKLING

/ 1814 publiserte dansken Ejnar Hertzsprung (1873-1967) og amerikaneren Henry Russell (1877-1957) det første seriøse diagrammet som revolusjonerte studiet av stjernenes utvikling. De to astronomene hadde oppdaget en sammenheng mellom stjernenes absolutte lysstyrke og farger (spektralklasse). Med andre ord, en sammenheng mellom utstråling og temperatur. Ved å plotte disse størrelsene inn i et diagram får man det berømte HertzsprungRussell diagrammet (H-R). Ved å lage slike diagrammer for et stort antall stjerner finner man at de fleste stjerner faller innenfor et bredt bånd som kalles ((hovedserien». De fleste stjerner går i løpet av sin levetid gjennom hovedserien, eller de går først en vei i H-R-diagrammet, og så den samme veien tilbake.

► Hertzsprung-Russel diagrammet beskriver forholdet mellom stjernenes lysstyrke og overflatetempe­ ratur. Lysstyrken (eller en til­ svarende størrelse, som absolutt magnitude) er angitt langs den vertikale aksen, og overflatetemperaturen (dvs. spektralklassen) langs horisontalaksen. En stjernes lysstyrke er mengden av energi som stråler ut fra dens overflate per sekund. Sollignende stjerner sender ut mye lys nær midten av det synlige spektrum, og virker derfor gule av utseende. Kjøligere stjerner er rødlige, varmere stjerner hvite eller blålige.

A ► Dersom to stjerner har samme radius, vil den varmeste av dem være den mest lyssterke. Og dersom to stjerner med ulik størrelse har samme temperatur, vil den største være den mest lyssterke (L). StefanBolzmanns lov (1) er som følger: Energimengden som sendes ut fra et areal er avhengig av temperaturen. Wiens forskyvningslov (2) går ut på at bølgelengden for maksimal utstråling er omvendt proporsjonal med temperaturen.

Stjernenes egenskaper

Stjernetype

Diameter (Solen = 1)

Lysstyrke (Solen = 1)

Overflate­ temperatur (°C)

500

30 000

2700

25

200

2700

05

18

500 000

20 000

B0

7

20 000

28 000

80

9000

7100

Rød superkjempe (MOI) Rød kjempe (K5 III)

Hovedseriestjerner:

A0

2,5

F0

1,35

6,3

G0

1,05

1,5

5900

1

5700

0,4

4600

3200

G2 (Solen)

1

KO

0,85

M0

0,63

0,06

M5

0,32

0,008

2500

Hvit dverg

0,01

0,001

10 000

Nøytronstjerne

10-5

-

10®

◄ ► Ikke alle stjerner befinner seg i hovedserien. Stjerner med lav temperatur men høy lysstyrke, ligger ovenfor og til høyre. De kalles røde kjemper, og er kjølige, røde stjerner med stor diameter. Hvite dverger ligger nedenfor og til venstre for hovedserien. Til tross for temperaturer på 10 000 K eller mer, har de mindre enn en tusendel av solens intensitet. En typisk hvit dverg har omtrent samme størrelse som jorden, og en tetthet som er en million ganger større enn solens. Nøytronstjernene har en diameter på 10-20 km og er så kompakte at en teskje nøytronstjernestoff ville veie én milliard tonn. Røde kjemper har en gjennomsnittstetthet på en titusendel av jordatmosfæren i havhøyde.

AO

A5

Rigel

FO

KO

G5

GO

93

K5

Deneb

Betelgeuse

Antares

Delta Capricorni

Alfa Lepil

Zeta Geminorum Mirfak Polaris

W Virginis

Canopus

Epsilon Carin; Beta Lepi

lota Aurigae

Alcyone

Beta Pegast

RV Tauri

Alpheratz

)

Gamma Eridani Thuban

Arcturus legulus

.Algol

Beta Eridani

Aldebaran

Fomalhaut

Colombae

Alfa Ceti

Tau Puppis Gamma Persei

Beta Trianguli

RR Lyrae Alfa Pegasil ''\Vega.

Pollux Beta Aurigae Capella

Delta Scorpii Castor

Sirius

Procyon

Hovedserien Corona Borealis

SX Phoenisis

Alfa Centauri

Al Vel

Solen |

70 Ophiuchi Ifa Centauri B

T au Ceti Epsilon Eridani

'0 Ophiuchi B

61 Cygnii

61 Cygni B

Kapteyns stjerne

o 40 Eridani B Q Sirius B

40 Eridani CQ Barnards stjerne —

°° O O

Ross J

Proxima Centauri Q

Overflatetemperatur (°C) 2.800

2.000

94

Spektrofotometri

vann, og er dessuten en energireserve. Spektrofotometri 14 Målingen av forskjellige fargers intensitet (bøl­ gelengder) i en lysstråle. Vanligvis bruker man et prisme eller et diffraksjonsgitter og en fotoelektrisk celle. Det brukes for å sammenligne farger, og i kjemisk analyse. Spektroheliograf 2 Utstyr for å lage spektroheliogram. Spektroheliogram er bilder av solen i monokromatisk lys, det vil si lys med en bestemt bølgelengde. Bil­ det av solen lages ved å sende solstråler gjen­ nom en spalte før de treffer et prisme. Prismen lager et spektrum. En ny spalte benyttes så til å filtrere lyset slik at bare stråler med en be­ stemt bølgelengde slipper igjennom. Dette ly­ set eksponerer så en fotografisk plate. (Se Spektrum). Spektrometer se Spektroskopi Spektroskopi 5, 9, 14, 15 Dannelse, måling og analyse av spektra. Viktig verktøy for astronomer, kjemikere og fysikere. Spektra dannes som et resultat av overgangen mellom ulike energitilstander. Overgangen re­ sulterer i at fotoner med en tilsvarende energi (og dermed en bestemt frekvens eller bølge­ lengde) enten absorberes eller frigjøres. Ved hjelp av energinivåene som registreres, kan man undersøke atom- og molekylstrukturer. Ved å bruke kjente spektrum som referanse («fingeravtrykk») er spektroskopien et nøyaktig redskap ved kjemisk analyse av stoffer. De ulike delene av spektroskopien tilsvarer forskjellige former for elektromagnetisk strå­ ling og de forholder seg til forskjellige former for energitilstandsendringer. Gammastrålespektra stammer fra endringer av energitilstan­ den i atomkjernen. Ultrafiolette og synlige spektra stammer fra tilstandsendringer i mole­ kyler og atomer, infrarøde spektra fra molekyl­ vibrasjoner, mens mikrobølge-spektra stammer fra molekylrotasjoner. I tillegg finnes mer spe­ sialiserte deler av spektroskopien. Ramanspektroskopi, basert på oppdagelser av C. V. Raman, analyserer lys fra en intens monokroma­ tisk lysstråle. Møssbauer-spektroskopi er basert på Møssbauer-effekten og gir informasjon om elektroniske og kjemiske egenskaper. Det sam­ me gjør kjernemagnetisk resonans-spektroskopi (NMR-spektroskopi). Den er basert på en­ dringer i elektronspinnet i sterke magnetfelt. Elektronspinnresonans-spektroskopi (ESRspektroskopi) er også basert på endringer i elektronspinnet. Instrumentet som benyttes kalles et spektro­ skop. Det kalles en spektrograf hvis spekteret registreres fotografisk. Spektrometeret er for­ synt med en måleskala slik at spektrale størrel­ ser kan måles direkte. (Se også Spektrum; Elektromagnetisk stråling). Spektrum 14 Rekken av farger som framkommer når lys passerer gjennom et prisme. Når en bestemt egenskap ved et fenomen varierer innenfor et bestemt område, kalles dette området også for spektrum. Elektromagnetisk stråling som er ordnet et­ ter bølgelengder, danner det elektromagnetiske spektrum, der det synlige lys bare utgjør en liten del. På samme måte viser en bestemt samling av ioners massespekter deres relative antall som funksjon av massen. (Se Spektro­ skopi; Massespektroskopi og plansje 3). Spemann, Hans (1869-1941) 16 Tysk embryolog. Han mottok nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1935 for sin forskning i embryoets utvikling, der han påviste at be­ stemte celler tok på seg bestemte funksjoner på grunn av virkningen av lokale kjemiske «or­ ganisatoren» (nå kjent som hormoner), og ikke på grunn av en forutbestemt form. Spencer, Herbert (1820-1903) 16 Engelsk filosof, politisk tenker og tidlig evolu-

sjonist. I hans mangebindsverk System of Synthetic Philosophy (1862-96) la han fram et livs­ syn basert på et nært studium av fysiske, biolo­ giske og sosiale fenomener, og hevdet at artene utvikler seg gjennom en differensieringsprosess fra det enkle til det komplekse. Hans poli­ tiske individualisme har i stor grad påvirket den politiske tenkningen i USA. Spenning, elektrisk 14 Arbeidet som utføres mot elektriske felt når man fører en enhetsladning til et gitt punkt fra et tilfeldig referansepunkt (vanligvis jord). Måleenheten er volt (joule pr. coulomb). Lad­ ninger beveger seg fra posisjoner med et po­ tensial til posisjoner som har lavere potensial, og potensialforskjellen, eller spenningen, har dermed rollen som drivende kraft for elektrisk strøm. I induktive kretser er arbeidet som utfø­ res på ladningen avhengig av hvilken vei man tar, og potensial er ikke lenger noe nyttig be­ grep. Spenninger (strekk) se Materialstyrke Spenningskoblet enhet 5, 9, 14 Halvlederinnretning som benyttes blant annet til å lage videosignaler ved at et foton treffer et gitter av kondensatorer og genererer en spenning som deretter forsterkes. Spenningsmåler 9, 14 Innretning for nøyaktig måling av en ukjent elektrisk spenning ved å sammenligne den med en kjent spenning, kalt referansespenningen. Mange forskjellige typer spenningsmålere finnes både for likestrøm og vekselstrøm. De aller fleste er basert på Ohms lov. Hvis spen­ ningen som skal måles er mindre enn referansespenningen, tar man ut en brøkdel av denne ved å sende den gjennom en motstand med regulerbart uttak (spenningsdeler). Spenningen som skal måles, kobles via en følsom strømmåler til det regulerbare uttaket. Spenningsdeleren innstilles slik at det ikke går strøm i strømmåleren. Spenningene forholder seg da til hverandre som resistansen mellom polene. Er spenningen som skal måles større enn referansespenningen, bytter spenningskildene plass før målingen. En tilsvarende spenningsdeler benyttes også i volum- og balansekontrollene på radio og stereoanlegg. Spermatofytter 7 En hovedgruppe innen planteriket som omfat­ ter gymnospermene og angiospermene. Spermier 1,8 De hannlige gametene eller kjønnscellene. Spermiene er som regel i stand til å bevege seg ved hjelp av en flagell. (Se Formering og plansjene 19, 10). Sperry, Roger (f. 1913) 16 Amerikansk psykobiolog som mottok halve nobelprisen i fysiologi og medisin for 1981 for sin forsking i organiseringen av nerveceller i hjernen. Spesifikk varmekapasitet 14 Den varmemengden som er nødvendig for å heve temperaturen i 1 kg av et stoff én K. Den uttrykkes i J/K.kg, og måles ved kalorimetri. Begrepet ble innført av Joseph Black. Pierre Dulong og Alexis Petit viste at et stoffs spesi­ fikke varmekapasitet er omtrent omvendt pro­ porsjonalt med atomvekten, som dermed kun­ ne bestemmes omtrentlig. Sphaleritt (sinkblende) 3, 6 Lavtemperatur-(beta)formen av sinksulfid (ZnS), hovedmalmen for sink. Mineralet fore­ kommer over hele jorden sammen med blyglans. Det danner skinnende krystaller i det isometriske systemet, og er hvitt når det er rent, men vanligvis brunt til svart med jernforurensninger. (Se også Wurtzitt). Spina bifida se Ryggmargsbrokk Spinalpunksjon 4 Kirurgisk inngrep hvor det føres en tynn nål inn i ryggmargskanalen i lenderyggen. Den brukes i forbindelse med diagnostiseringen av

blant annet hjernehinnebetennelse, hjemebetennelse, multippel sklerose og svulster. I nev­ rologien brukes spinalpunksjon også i behand­ lingsøyemed. Ved at noe hjeme-ryggmargsvæske tappes ut, kan trykket reduseres. Legemidler kan også sprøytes inn i ryggmargskanalen. Spineller 6, 15 Gruppe av oksidmineraler med generell formel M2inMnO4. De er dannet under høy temperatur i eruptive eller metamorfe bergarter. De viktig­ ste typene er spinell selv, aluminium-magnesiumoksid (med noen edelstensvarianter), kromitt og magnetitt. Fri substitusjon forekommer i disse mineralene. Syntetiske spineller brukes som ildfast materiale og i faststoff-komponenter. Spinn (massefartmoment) 14 Det massefartmoment en atomkjerne eller en elementærpartikkel har som følge av at det ro­ terer rundt sin egen akse. Spinnet BsB har be­ stemte verdier gitt ved nh/2ir, der n = 1/2, 1, 3/2, 2, ..., og h er plancks konstant. Partikler med n lik et heltall (1, 2, ..). er bosoner, og følger Bose-Einstein-statistikken. De som ikke har heltallige verdier (1/2, 3/2, ..). kalles fermioner og følger Fermi-Dirac-statistikken. Spiring 8 Det at frøets embryo igjen begynner å vokse. For at denne prosessen skal starte, trengs det rikelig med vann og oksygen, og passende temperatur. De første tegnene på spiring er gjerne et raskt opptak av vann og en økning i respirasjonsraten. Når frøet spirer, benytter det lagrene av næring til å danne råmaterialer og energi for ny vekst. I første omgang bryter rot- og stammeskuddene gjennom frøskallet. Ordet spiring benyttes også for å beskrive den tidlige veksten til en spore. (Se også Kimblad). Spiroketer 7, 8 Spiralformede bakterier. Forskjellige arter av spiroketer er ansvarlige for tilbakefallsfeber og syfilis. (Se Seksuelt overførte sykdommer). Spiserøret 1 Rørformet organ som går fra svelget til mage­ sekken. Føden passerer ned gjennom spiserøret som en klump, ved hjelp av tyngdekraften og peristaltiske (bølgelignende) muskelbevegelser i veggen. Ved sviktende lukking mellom spise­ røret og magesekken, kan tilbakestrømming av surt mageinnhold forårsake betennelse eller sårdannelse i den nedre delen av spiserøret. Andre sykdommer i spiserøret er kreft og for­ snevring på grunn av arrdannelse etter sår. (Se plansje 9). Spisevegring se Anoreksi Spodumen 3, 6 Litium-bærende pyroksen, LiAlSi2O6. Det er en viktig litiummalm som finnes i pegmatitter. Den danner klare, ofte store, monokline krys­ taller som, når de er farget, brukes som edel­ stener. Spondylose 4 Nedbryting av strukturen i ryggvirvlene. Man­ ge klager over smerter og stivhet i ryggen. Li­ kevel har de fleste mennesker over 30 år spondylotiske røntgenforandringer uten å ha symp­ tomer. Spontan abort 4 Abort uten erkjent påvirkning før 28. svanger­ skapsuke. Spontan livsutvikling 7, 16,17 En teori som skriver seg helt tilbake til Aristo­ teles' skrifter. Den går ut på at levende vesener kan oppstå fra ikke-levende materiale. Ideen overlevde lenge etter at det ble klart at høyere livsformer ikke kunne oppstå på denne måten. Den inngikk som en viktig del i Lamarcks evo­ lusjonsteori: Hvis evolusjonen blir drevet av en tendens mot å utvikle seg mot mer høyerestå­ ende vesener, da må man forklare det at lave­ restående former fortsatt eksisterer med at det skjer en spontan livsutvikling.

Stereokjemi

Det var først når Reid viste at det ikke opp­ sto mark i råtnende kjøtt hvis fluene ble holdt unna, og Pasteur viste at situasjonen var tilsva­ rende for mikroorganismer (for eksempel bak­ terier), at teorien ble forkastet. Liv kan ikke oppstå spontant på jorden i dag, men i prekambrisk tid, da forholdene var helt annerle­ des, oppsto det liv fra ikke-levende materiale. (Se Livets opprinnelse). Spore 8 En liten, som regel encellet, enhet som dannes av planter, bakterier og sopp. Sporen har i seg spiren til en ny organisme og er således et red­ skap for formering. Sporer fra forskjellige grupper organismer er egentlig svært forskjellige. De fleste blir dannet i et stort antall. Enkelte bakterier danner riktig­ nok sporer først og fremst for å overleve under ugunstige forhold. Disse sporene har svært tykk vegg, er dannet fra én enkelt celle og gir opphav til kun én celle, altså ingen forme­ ring. Planter lager sporer ved aseksuelle pro­ sesser. Det samme er tilfelle for bakteriesporer, men enkelte sopparter utvikler sporer ved hjelp av seksuelle prosesser. (Se Generasjonsveksling). Sporofytt 7, 8 Den sporeproduserende fasen i en plantes livs­ syklus. Sporofyttene er diploide. (Se Generasjonsveksling). Sporozoa se Protozoa Sporstoffer 1, 22 Mineraler som er en nødvendig del av dietten for mennesker og dyr eller for å gi optimal vekst hos planter. Som regel er det tilstrekkelig med svært små mengder. (Se Kunstgjødsel). Sporstoffer, radioaktive se Radiokjemi Spredning 14 Avbøyningen til partikler i bevegelse og energibølger (for eksempel elektroner, fotoner eller lydbølger) forårsaket av kollisjoner med andre partikler. Rayleigh-spredning av sollys er opp­ havet både til blåfargen på atmosfæren når so­ len står høyt på himmelen, og til rødfargen og gulfargen på den nedadgående solen. Dette skyldes at blått lys blir kraftigere spredt enn rødt. Spredning, optisk 14 Separasjonen av en blanding av lysstråler etter farge (det vil si bølgelengde). Dette kan skje ved brytning (noe som er årsak til regnbuen og det spekteret man får ved å bruke et pris­ me), ved diffraksjon (brukt i gitterspektroskop), eller ved standard spredning (noe som for eksempel gir opphav til himmelens blåfar­ ge). Spredningsevnen til et optisk medium er et mål for i hvilken grad dets brytningsindeks varierer med bølgelengden. Sprenopsida se Snellefamilien Spretthaler 7 En gruppe primitive, flyveudyktige insekter. (Se Vingeløse insekter). Spurvefugler 7 Spurvefuglene, eller ordenen Passeriformes, er den største fugleordenen. Litt løselig kaller vi disse fuglene også for sangfugler. Vi kjenner mer enn 60 forskjellige familier, og de omfatter omtrent halvparten av alle nålevende fugleslag. For eksempel tilhører svaler, finker, fluesnappere, spurver, stær og kråker denne orde­ nen. Foten har fire atskilte tær som peker fram­ over. En slik fot er godt egnet til å gripe fatt i grener. Denne foten brukes som et systema­ tisk kjennetegn på spurvefuglene. De har også et spesielt velutviklet «stemmebånd» som gjør dem i stand til å frambringe varierte sanger. Spytt 1 Et vandig sekret utskilt av spyttkjertlene. Spyt­ tet er en slags smøring av munnen når vi tyg­ ger. Det inneholder slim, immunoglobuliner samt fordøyelsesenzymer som er i stand til å bryte ned stivelse. Kjertlene skiller ut spytt som en respons på at det kommer mat i mun­

nen, eventuelt som en kondisjonert refleks ut­ løst av lukten eller synet av mat. Sekresjonen er delvis under kontroll av det parasympatiske nervesystemet. De forskjellige spyttkjertlene skiller ut spytt med varierende mengde slim og enzymer. (Se plansje 9). Spyttkjertlene se Spytt Stafylokokker 4, 7 Bakterier som er ansvarlige for en rekke infek­ sjoner i hud, bløtdeler og benvev. De kan også være årsak til blodforgiftning, lungebetennelse, bakteriell endokarditt og tarmkatarr. Byll, karbunkler, brennkopper og benbetennelse hører også med til de lidelser som vanligvis forårsakes av stafylokokker. Stahl, Georg Ernst (1660-1734) 13 Bayerskfødt tysk lege og kjemiker som utviklet flogistonteorien for å forklare forbrenning Stalaktitter og stalagmitter 3 Stenstrukturer som vokser nedover fra taket (stalagtitter) og oppover fra gulvet (stalagmit­ ter) i huler i kalksten. Regnvann trenger gjen­ nom bergartene over hulen og fordi det er svakt surt på grunn av karbondioksid (CO2) fra atmosfæren, løser det kalsiumkarbonat på vei­ en. I hulen drypper vannet fra taket til gulvet, noe av vannet fordamper og kalsiumkarbonat felles ut i taket. På gulvet felles det ut kalsium­ karbonat der dråpene treffer gulvet. På den måten dannes stalagtitter og stalagmitter. I en­ kelte tilfeller der utfellingen går raskt, kan de vokse sammen og danne søyler i hulen. Stamme 7 Den delen av en plante som holder oppe bla­ der, blomster og frukt. Den kan være kort og krypende, som i lave planter, høy, som hos trær, eller til og med ligge under jorden. Stam­ mene leder næring, vann og andre stoffer mel­ lom plantenes forskjellige organer. Grønne stammer er dessuten i stand til fotosyntese. (Se Jordstengel). Stamming se Tale og talevansker Stanford-Binet-test 1,20 En tilpasning av Binet-Simons intelligenstest som ble introdusert av Terman (1916, revidert i 1937). Testen er først og fremst beregnet på å teste IQ (intelligenskvotienten) hos barn. (Se også Binet). Stanley, Wendell Meredith (1904-1971) 16 Amerikansk biokjemiker, delte nobelprisen i kjemi i 1946 med J. Northrop og J. Sumner fordi han krystalliserte virus. Stark, Johannes (1874-1957) 16 Tysk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1919 for å ha oppdaget Stark-effekten (1913) som er oppsplittingen av spektrallinjer i strå­ ling fra atomer i et elektrisk felt. Denne forkla­ ringen var en tidlig triumf for kvanteteorien. (Se Zeeman, P). Starling, Ernest Henry (1866-1927) 16 Britisk fysiolog som studerte hormoner sam­ men med William Maddock Bayliss. Han for­ sket også på hjertet, påviste den såkalte Starling-likevekten i 1896, balansen mellom hyd­ rostatisk press, som fikk væsker til å bli absor­ bert fra vevet til hårkarene. Statikk En del av mekanikken som omhandler syste­ mer i likevekt, dvs. at alle krefter er balansert, og det ikke er noen bevegelse. Statisk elektrisitet 14 En opphopning av elektrisk ladning. Den er årsak til for eksempel de tiltrekkende og frastø­ tende egenskapene som mange plastgjenstander og tøystoffer får når de gnis. Den lekker gradvis bort gjennom varm, fuktig luft, men kan ellers forårsake små gnister eller kraftige utladninger som lyn (som dermed forstyrrer ra­ diosendinger). (Se Elektrisitet). Staudinger, Hermann (1881-1965) 16 Tysk kjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1953 etter å ha påvist at lange molekylkjeder, kjent som polymerer, er kjempemolekyler

95

holdt sammen av vanlige kjemiske bindinger. Stavceller se Synsevnen Steady State-teorien se Kosmologi Stearinsyre (CH3(CH2)16COOH) 15 Hvit, fast karboksylsyre som dannes fra syrens ester glyseroltristearat (tristearin), som finnes i mange naturlige fettstoffer og oljer. Natriumstearat er en vesentlig bestanddel i mange så­ per. Steatitt se Klebersten Stefan-Boltzmanns lov se Svart stråling Stegosaurus 6,7 En gruppe dinosaurer, noen ble opptil 5,5 m lange, som er kjennetegnet ved de store benplatene på ryggen. I likhet med andre dinosau­ rer innen Ornithishia var de planteetende og firbente. (Se Ornithishia). Steinmetz, Charles Proteus (1865-1923) 16 Han het tidligere Karl August Rudolf Stein­ metz. Amerikansk elektroingeniør født i Tysk­ land. Han var den første som utarbeidet teori­ en om hysterese (1892), men som huskes best for teorien om vekselstrøm (fra 1893), slik at det ble mulig å bruke vekselstrøm og ikke like­ strøm i de fleste elektriske anlegg. Stein, William Howard (1911-1980) 16 Amerikansk biokjemiker. Han delte nobelpris­ en i kjemi for 1972 med C.B. Anfinsen og S. Moore for sitt bidrag til bestemmelsen av enzy­ met ribonukleases oppbygning. Stenbukken 5 Stenbukken er et mindre iøynefallende stjerne­ bilde på den sydlige stjernehimmel, og Dyrekretsens tiende tegn. Det ligger mellom Vannmannen og Skytten, og inneholdt i oldtiden ekliptikkens sydligste del. På stjernekarter ofte angitt under det latinske navnet Capricornus. Stenfrukt 7 En frukt som består av en ytre hud (exocarp), et kjøttfullt lag (mesocarp) og en indre «sten» (endocarp) som bærer et enkelt frø. Plommen og kirsebæret er stenfrukt. Steno, Nikolaus (1638-1686) 13 Dansk geolog, anatom og biskop. I 1669 of­ fentliggjorde han resultatene av sine geologis­ ke studier. Han fant at mange bergarter var sedimentære; at fossiler er levninger av skap­ ninger som tidligere har levd på jorden, og at de kan brukes til datering; han utformet også mange av læresetningene i moderne krystallografi. Stensalt se Salt Stepper 3, 6 Betegnelse på store, plane gressletter i Europa og Asia (tilsvarer prærien i Nord-Amerika og pampasen i Sør-Amerika). De strekker seg fra sørvestlige Sibir til de sørøstlige deler av elven Donau. Stereoisomerer 15 Isomerer som har samme molekylære oppbyg­ ning, men med forskjell i den romlige plasse­ ringen av atomene. Det er to hovedtyper. optiske isomerer er asymmetriske molekyler som vanligvis har et asymmetrisk karbonatom med fire forskjellige grupper bundet til seg. Det har altså to former som er speilbilde av hverandre (enantiomer), og utviser optisk akti­ vitet. De romlige konfigurasjonene er nå fun­ net for mange isomerer, og kan illustreres med projeksjonsformler. Oppløsning, det vil si adskillelse av de to enantiomene, oppnås ved å kombinere dem med en enkelt optisk isomer, slik at det dannes et par av diastereoisomerer. De er ikke speilbilder, og utviser derfor for­ skjellige egenskaper slik at de kan skilles fra hverandre. Speilvending av konfigurasjoner kan ofte skje ved substitusjonsreaksjoner. geometriske isomerer inneholder grupper som er forskjellig orientert med hensyn til dobbeltbindinger eller ringer, slik at rotasjon er umulig. De har forskjellige egenskaper. Stereokjemi 17 Studiet av hvordan atomene i et molekyl er

96

Stereoskopi

plassert i rommet, og egenskapene som dette arrangementet gir. De to hovedgrenene er stu­ diet av stereoisomerer og stereospesifikke reak­ sjoner (som omfatter bare én isomer), og konformasjonsanalyse, som inkluderer studiet av stereovirkninger på reaksjonshastigheter og -mekanismer. Stereoskopi 9 Optisk instrument som etterligner samsyn (stereoskopisk syn), funksjonsmåten til det men­ neskelige øyet. Samsynet betyr at øynene regi­ strerer to bilder av gjenstanden. Disse bildene er litt forskjellige, noe som gjør bildet tredi­ mensjonalt. Stereoskopet ble oppfunnet i 1830-årene og besto av et system med speil og prismer. I senere utgaver er prismene byttet ut med konvergerende linser. Ved fargeseparasjon blir det venstre bildet vist i rødt og sett gjennom et rødfilter, mens det høyre bildet vi­ ses i blått og ses gjennom et blåfilter. En lig­ nende metode benyttes til å undersøke bilder lagd av polarisert lys. Bildene lages i et stereoskopisk kamera som har to linser med kort av­ stand mellom. Stereoskopet benyttes blant an­ net til å lage relieffkart av luftfotografier. (Se Polarisert lys). Sterilisering 4 Kirurgisk inngrep som tar sikte på å hindre framtidig graviditet. Inngrepet kan foretas hos begge kjønn. Hos kvinnen skjæres egglederne over og underbindes (salpingektomi). Eggceller som løsner fra eggstokkene hindres på denne måten i å nå livmoren. Kontakt mellom eggog sædceller blir også umulig. Hos menn er det sædledeme som skjæres over og underbin­ des (vasektomi). Sædcellene når ikke fram til sædblæren og urinrøret i penis. Inngrepet på­ virker ikke ereksjonen eller ejakulasjonen. Sterilitet 4 En tilstand der et individ ikke er i stand til å få avkom. Det kan være mange årsaker til sterilitet, blant annet manglende produksjon av gameter, dannelse av unormale gameter, hannens manglende evne til å få brakt spermiene inn i hunnen, eller at fosteret ikke får ut­ vikle seg normalt. Hos mennesket utvikler det seg en naturlig sterilitet med alderen. Sterk kjernekraft 14 Den kraften som binder kvarker sammen slik at de danner større elementærpartikler som kalles hadroner. Den binder også sammen pro­ toner og nøytroner i atomkjernen. (Se også En­ hetlig feltteori og plansje 8). Stern, Otto (1888-1969) 16 Tyskfødt amerikansk fysiker. Han mottok no­ belprisen i fysikk for 1943 for sin utvikling av molekylærstrålemetoden til undersøkelse av atomets magnetiske egenskaper, og især protonets magnetiske moment. Steroider 8,22 Organiske sammensetninger der sterolenes karbonringskjelett med fire ringer utgjør mole­ kylets sentrale del. Denne «sterolkjernen» kan knytte til seg forskjellige sidekjeder. Steroider er utbredt hos levende organismer, og mange opptrer som hormoner. Insekthormonet ekdyson, som kontrollerer hudskiftet, og forskjellige pattedyrhormoner som østrogener og androgener (kjønnshormoner), er eksempler på slike steroider. Kortisol og aldosteron, som regulerer glukosestoffskiftet og vann- og saltbalansen, er binyrebarkhormoner. Glykosidene kontrollerer hjertet og er en annen gruppe steroider. Gallesaltene er nedbrytningsprodukter fra kolesterol og andre steroider. De spiller en rolle i fettfordøyelsen. Planter lager alkaloider som koffein og nikotin. I medisinen brukes steroider i flere sammen­ henger. Kjønnshormoner kan gis for å korrige­ re hormonmangel eller som prevensjon. Kortikosteroidene brukes gjerne for å redusere betennelsesreaksjoner eller for å undertrykke im­ munsystemet. I sistnevnte tilfelle vil langvarig

bruk føre til uheldige bivirkninger. Mange syn­ tetiske steroider er tilgjengelige for medisinsk bruk. De virker imidlertid på en litt annen må­ te enn de naturlig forekommende hormonene. Steroler 8 Naturlig forekommende sekundær-alkoholer med en ringstruktur av tre sekskantede karbonringer og en femkantede karbonring hvor alle ringene er hydrogenerte og inneholder en eller flere dobbeltbindinger. Steroler er i almin­ nelighet fargeløse, krystallinske, ikke-såpedannende forbindelser. Viktige steroler omfatter kolesterol, hovedsterolen i de fleste dyr og mennesker, og sitosterol, som finnes i planter. Stevin, Simon (1548-1620) 13 Nederlandsk matematiker og ingeniør som ga mange bidrag til hydrostatikken. Han motbe­ viste, før Galileo, Aristoteles teori om at tunge legemer faller hurtigere enn lette legemer, inn­ førte en mer allmenn bruk av desimalsystemet og var den første som tok i bruk kreftenes pa­ rallellogram i mekanikken. Sti se Byll Stibnitt se Antimonglans Stilk se Blomst Stilksporesopp 7 En av de største gruppene innen høyerestående sopparter. Den andre hovedgruppen er sekksporesopp. De vanlige soppene vi finner i naturen er stilksporesoppenes fruktlegeme. Innen fruktlegemet dannes sporene i en karak­ teristisk struktur som kalles basidium. I moder­ ne klassifisering bruker man nå heller navnet Basidiomycotina, men det eldre navnet er fort­ satt mye i bruk. Stillebelter 3 Områder der havet ligger blikkstille og vind­ hastigheten er mindre enn én knop. Slik vind­ hastighet har betegnelsen 0 (null) på Beauforts vindskala. Forholdene er karakteristiske for de subtropiske stillevindsbeltene. Stillevindsbelter, ekvatoriale 6 Områder med lite vind nær ekvator. De har ofte en rolig og sterk oppadgående luftstrøm, dannet på grunn av at nordøst- og sørøstpassaten møtes her. Seilskuter ble ofte liggende og drive i disse områdene. Stivelse 1, 7, 8, 22 Karbohydrat som består av kjeder av glukose ordnet slik at de danner polysakkaridene amylose eller amylopektin. Amylose består av en ugrenet kjede av 200-500 glukoseenheter, mens amylopektin består av kjeder med 20 glukoseenheter med tverrbindinger, slik at det dannes en høyt forgrenet struktur. De fleste naturlige stivelser er blandinger av amylose og amylopektin, for eksempel har potet- og kornstivelse 20-30 prosent amylose og 70-80 pro­ sent amylopektin. Stivelse finnes i planter i form av små kom som er spredt rundt i plante­ nes cytoplasma. Kornene fra hver enkelt plante har en karakteristisk mikroskopisk struktur. En ekspert kan derfor bestemme kilden til stivel­ sen ved å undersøke den under mikroskop. Sti­ velse i form av ris, poteter, hvete og andre kornsorter utgjør omtrent 70 prosent av jor­ dens matvarer. (Se plansje 9). Stivkrampe 4 Infeksjonssykdom, som gir muskelkramper på grunn av giftvirkning på nervene. Den forårsakes av et giftstoff fra en anaerob bakterie (Clostridium tetani) som vokser i forurensede sår. Sporene til denne bakterien fins vanligvis i jord. Små, dype kutt kan bli infisert av bakte­ rien. De første symptomene kan ofte være smertefulle sammentrekninger i kjeve- og nakkemuskulaturen. I tillegg til musklene i nærhe­ ten av skaden, rammer sykdommen gjerne overkroppens muskulatur og åndedrettsmuskulaturen. Sykdommen kan være dødelig hvis den ikke blir behandlet. Vaksinasjon og riktig utført rensing av sår er viktige forebyggende tiltak.

Stjerne 5 En stor, glødende gasskule som holdes sam­ men av sine egne gravitasjonskrefter. Vår egen sol er en relativt alminnelig stjerne i sammen­ setning, størrelse, temperatur og farge. En stjernes livsløp er sterkt avhengig av dens mas­ se og luminositet, det vil si absolutte lysstyrke. En meget lyssterk stjerne kan således ha en levetid på bare 1 million år, mens solen har en levetid på om lag 10 milliarder. De minste og mest lyssvake stjernene i den såkalte ho­ vedserien kan lyse nærmest uforandret i tituse­ ner av milliarder år. Stjernene deles inn i to hovedkategorier: Populasjon I og Populasjon II. Stjernene i Populasjon I beveger seg for­ holdsvis langsomt gjennom rommet, og de fle­ ste befinner seg i Melkeveiens spiralarmer. Po­ pulasjon II-stjerner beveger seg hurtig, og fle­ steparten av dem ligger i en kuleformet halo som omgir galakseskiven, eller i kulehopene. Sammenlignet med I-stjernene inneholder de mindre mengder av tunge grunnstoffer. Mange stjerner av begge kategorier danner dobbeltsystemer, eller flerdoble systemer med andre stjerner. Man antar at stjernene er oppstått under kondensasjon av interstellar materie. Under spesielle omstendigheter vil det kunne dannes en protostjerne som langsomt trekker seg sam­ men på grunn av gravitasjonskrefter. Deler av energien som oppstår under denne sammentrekningen sendes ut som elektromagnetisk stråling, mens resten går med til å varme opp protostjernens kjerne. Dette stadiet varer i mil­ lioner av år. Etter hvert blir temperaturen i kjernen så høy at det oppstår termonukleære reaksjoner, og sammentrekningen opphører. Også de ytre lagene slutter å trekke seg sam­ men, og dermed er det dannet en ny stjerne. I stjernenes indre fusjonerer hydrogenkjerner til heliumkjerner, og denne fusjonen frigjør energi som vi mottar i form av stjernelys. Vi sier at en slik stjerne befinner seg i hovedserien. Når alt hydrogen i en stjernes kjerne er for­ brent til heliujn, begynner kjernen å trekke seg sammen. Lenger ut i stjernen fusjonerer hydro­ gen fremdeles til helium, og stjernens ytre lag kastes utover i rommet. Dette gjør at hele stjer­ nen ekspanderer og blir til en rød kjempestjerne i løpet av 100-200 millioner år. De ytre la­ gene er nå forholdsvis kjølige, mens kjernen er blitt stadig varmere. Helium begynner nå å fusjonere til karbon, og når det ikke finnes mer helium, begynner kjernen på ny å trekke seg sammen. På denne måten ender stjernene sitt liv som hvite dverger, etter at de har brukt opp «kjernebrennstoffet». Astronomene mener at tyngre stjerner ender som nøytronstjerner, legemer som har en så enorm tetthet at elek­ tronene presses inn i atomkjernene, og det dannes nøytroner. Skulle solen bli en nøytronstjerne, måtte den presses sammen til en kule på mindre enn 20 km. I løpet av mange milli­ arder år ender både hvite dverger og nøytron­ stjerner som energiløse, mørke legemer, såkal­ te sorte dverger. De aller tyngste stjernene en­ der sannsynligvis som sorte hull. (Se også Cepheider; Kosmologi; Kvasar; Magellanske Skyer; Melkeveien; Nova; Pulsar; Solsystemet; Sort hull; Stjernebilde; Stjernehop; Tåke; Universet; Variable stjerner; Åpen stjernehop; Magnitude og plansje nr 31 og 33). Stjernebilde 5 En gruppe stjerner som danner et spesielt mønster på himmelen, uten å ha noen fysisk tilknytning til hverandre. I oldtiden mente man å kunne se mytologiske skikkelser i stjer­ nenes mønstre, og dette ga opphav til stjerne­ bildenes navn. Ekliptikken passerer gjennom tolv stjernebilder kjent som Dyrekretsens stjernetegn. Stjernehop 5 Ansamling av stjerner som har felles opprin-

Strålesopper

neise. Det skilles mellom to typer stjernehoper: kuleformede og åpne. (Se Kuleformet stjernehop og Åpen stjernehop). Stjerneskudd se Meteor Stoffskiftesykdommer 4 Forstyrrelser i kroppens normale, kjemiske prosesser. Sykdommene kan ikke kureres, men de fleste kan korrigeres kjemisk. Stokastisk prosess 14 En hvilken som helst prosess som er styrt av sannsynlighetslovene. For eksempel mikrosko­ piske partiklers Brownske bevegelser, eller den radioaktive nedbrytningen av en atomkjerne. De fleste stokastiske prosesser involverer tiden; i tilfellet med partiklene er systemets tilstand ved tiden f en tilfeldig variabel, x(f). Stoma 4 Kirurgisk opprettet forbindelse mellom tarmen og hudoverflaten. Ved sykdom i tynntarmen eller tykktarmen kan det være nødvendig å fø­ re den resterende delen av tarmen ut gjennom huden. Kreft er den vanligste årsaken til at man må utføre denne operasjonen. Avføring som føres gjennom stomaen, samles opp i en pose som er festet til huden. Store Bjørn 5 På latin Ursa Major, et stort stjernebilde på nordhimmelen. Inneholder blant annet syv klare stjerner som danner den velkjente Karlsvognen. Trekker man en linje mellom to av disse stjernene, har man noenlunde angitt ret­ ningen til Polaris. Fem av stjernene i Karlsvognen er, sammen med Sirius, medlemmer av en svært utstrakt åpen stjernehop. Store Hund 5 Store Hund, på latin Canis Major, er et stjerne­ bilde på sydhimmelen med forholdsvis liten utstrekning. Fra den nordlige halvkule er det best synlig vinterstid. Store Hund inneholder Sirius, som er den klareste stjernen på natte­ himmelen. I gresk mytologi var Store Hund en av jakthundene til jegeren Orion. Storm 3,10 En kortvarig, men ofte voldsom forstyrrelse i atmosfæren med kraftige vinder, ofte i byger, regn og av og til lyn og torden. Stormer vari­ erer i type og styrke avhengig av breddegrad og årstid og er noen ganger forbundet med sykloner. Storsirkelkurs 10 Et begrep som er spesielt viktig i lufttrafikken fordi den beskriver den korteste avstanden mellom to punkter på jordoverflaten. Storsirkler er sirkler på en kuleoverflate som har sen­ trum i kulens sentrum. Ekvator er et eksempel. Storsirkelnavigasjon er blitt forenklet ved hjelp av kart produsert etter en gnomonisk kartprojeksjon der perspektivets sentrum ligger i jor­ dens sentrum. På slike kart opptrer storsirklene som rette linjer. Strabisme se Skjeling Strand 3 En strekning med sand, grus eller annet mate­ riale langs kysten av sjøer, elver eller hav. Strendene er dannet ved bølgenes erosjon og avsetning av sediment, og strekker seg derfor fra det øverste punktet bølgene kan nå, og ut­ over til vanndyp på cirka ti meter. Strassmann, Fritz (1902-1980) 16 Tysk fysiker; arbeidet med uranfisjon sammen med Otto Hahn etter at Lise Meitner hadde flyktet fra Tyskland (1938). Stratigrafi 3, 9 Den delen av geologien som omfatter studiet av bergartslagenes kronologiske rekkefølge og sammenligninger av bergartslag i forskjellige områder. (Se også Sedimentære bergarter). Stratosfæren 3 Den sonen i atmosfæren som ligger umiddel­ bart over tropopausen og blant annet omfatter ozonlaget. (Se Atmosfæren og plansje 2). Strede 3 En smal stripe sjø eller hav som binder sam­

men to større sjø- eller havområder. Det er mu­ ligens et resultat av havets eller sjøens erosjon på et eid eller lignende. Strekkfasthet 14 Motstanden et stoff viser overfor strekk-krefter (de som prøver å gjøre stoffet lengre). Et stoffs strekkfasthet er strekk-kreftene pr. enhetsareal av et tverrsnitt som skal til for at det skal ryke. Streptokokker 4, 7, 8 En gruppe runde, sykdomsframkallende, bak­ terier. (Se Kokker). Streptomycin se Antibiotika Stroboskop 9 Instrument som produserer intense lysglimt med jevne mellomrom. Benyttes til å undersø­ ke periodiske bevegelser, teste maskiner og fo­ tografering med kort eksponeringstid. Når lys­ glimtet gjentas med samme frekvens som rota­ sjonen eller vibrasjonen, vil gjenstanden bli opplyst i samme posisjon hver gang og se ut som om den er i ro. Lysglimtene lages av en metalldamplampe, varer i omtrent 1 gs og kan variere i frekvens fra 2 til 3000 Hz. Stromatolitt 3 Tueformede sedimentære strukturer dannet i gruntvannsområder (for eksempel i tidevannssonen), som består av kalkslam og med kon­ sentrisk struktur. De dannes ved at cyanobakterier fanger opp finkornet materiale i vannet og feller ut kalsiumkarbonat. En matte av fibrige, trådformete alger vil sammenfiltre et lag av kalkslam når det er dekket av høyvann. Al­ gene vil vokse videre på utsiden av slamlaget og danne et nytt lag kalkslam ved neste høy­ vann. På denne måten kan det bygges opp tuelignende strukturer med en diameter på om­ trent 1 meter. I dag finnes de på vestkysten av Australia. Fossile stromatolitter er blant de tidligste tegn på liv vi kjenner. Noen er cirka 2,9 milliarder år gamle. Strontium (Sr) 14, 19 Reaktivt, sølvhvitt jordalkalimetall, forekom­ mer som strontianitt (SrCO3) og cølestin (SrSO4). Strontium framstilles ved elektrolyse av kloridet eller reduksjon av oksidet med alu­ minium. Det ligner fysisk og kjemisk på kalsi­ um. Den radioaktive isotopen 90Sr finnes i ra­ dioaktivt nedfall, og brukes i kjernekraftreaktorer som produserer elektrisk strøm. Strontiumforbindelser brukes i fyrverkeri (høyrød farge) og til raffinering av sukker. MM 87,6, sp 770 °C, kpt 1390 °C, d 2,54. (Se plansje 21). Struma 4 Forstørrelse av skjoldkjertelen med hevelse foran på halsen nedenfor strupehodet. Hevel­ sen kan være jevn og myk slik tilfellet er ved tyreotoksikose, men vanligvis inneholder den flere cyster eller knuter, uten at skjoldkjertelens funksjon er forandret. I områder med ned­ satt innhold av jod i jordsmonn og vann, kan jodmangel føre til endemisk struma. Struma kan også skyldes kreft, men dette er sjelden. Strupehodet 1 Larynks, den spesielle delen av luftveiene som brukes ved frambringelse av stemmen. Strupe­ hodet består av flere deler som er bundet sam­ men av små muskler, og danner adamseplet ovenfor luftrøret. To folder, eller stemmebånd, kan strammes og regulerer eller stenger perio­ disk igjen for luftstrømmen. Bevegelsene til stemmebåndene produserer derved hørbare ly­ der. Strupekatarr 4 Vanligvis en virus- eller bakterieinfeksjon i strupehodet, men kan også skyldes feilaktig bruk av stemmen. Gir heshet eller stemmetap. Strupelokket 1 Strupelokket består av brusk som er kledt med en slimhinne, og er lokalisert i svelget over stemmespalten og øvre del av luftrøret. Strupe­ lokket hindrer at føde kommer ned i luftveiene under svelging. Ved akutt halsbetennelse hos barn blir strupelokket hovent og betent. Dette

97

kan føre til pustebesvær. Strutsefugler 6 En stor gruppe flygeudyktige, løpende fugler som omfatter strutsene, emuene og kiwiene. Tidligere fantes det også noen kjempestore fugler, moaene og elefantfuglene, som tilhørte denne gruppen, men de har dødd ut som følge av menneskets overdrevne jakt. Det har vist seg at de ulike typene ikke-flygende fugler har utviklet seg fra forskjellige forfedre. Strutt, John William se Rayleigh, John W. S. Struve, Otto (1897-1963) 16 Russiskfødt amerikansk astronom, kjent for sitt arbeid med stjernenes utvikling, først og fremst for hans bidrag til astronomisk spektroskopi, som resulterte i at han oppdaget interstellar materie (1938). (Se Stjerne). Strøm, elektrisk se Elektrisitet Strømvirvel 3 En roterende strøm i vann. Permanente strømvirvler kan oppstå i havet på grunn av veksel­ virkning mellom forskjellige tidevannsstrømmer. De finnes også i elver og bekker der to strømmer møtes, eller der hvor elveløpet tilsier det. Kortvarige strømvirvler kan også forårsakes av vinden. Strømvirvel (malstrøm) 14 En virvlende masse av et fluidum, slik som man kan se det i en tornado, en malstrøm, eller når vann strømmer ut av et badekar. Uttrykket brukes i hydrodynamikken om den delen av et fluidum hvor de individuelle partiklene har sirkelbevegelse. En strømvirvel kan oppstå når to tilgrensende væskestrømmer har forskjellige hastigheter, eller når et fast legeme beveger seg gjennom et fludium, og virvellinjene ikke kan starte eller slutte inne i fluidet. Strålebehandling 4 Bruk av ioniserende stråling i behandlingen av ondartede sykdommer. Strålekilden kan være radium eller andre radioaktive metaller som fø­ res inn i kroppen, eller strålekilden kan være utenfor. Man antar at svulstceller som deler seg raskt, er mer følsomme for den ødeleggen­ de strålingseffekten på nukleinsyrene enn nor­ malt vev. Det syke vevet ødelegges derfor let­ tere enn det normale, som tar liten skade. Strå­ lingen rettes ikke inn mot hele kroppen, men bare mot det syke området. Strålebehandling har god effekt på visse ondartede sykdommer. Etter store doser kan imidlertid også strålingssyke forekomme. Strålefinnefisker 7, 8 Strålefinnet fisk. Den viktigste underklassen av Benfisker, som har finner bygd opp av ben. I motsetning til kvastfinnefiskene stikker ikke de parrede finnene ut fra kroppsutbuktninger. Dessuten har de fleste svømmeblærer i stedet for lunger. Primitive strålefinnefisker hører til i underklassen Stører og har asymmetriske ha­ ler og tunge skjell, og de øvre kjevebena hen­ ger sammen med ben i kinnet. Disse fiskene var vanlige i karbonperioden for 286-360 mil­ lioner år siden, men idag fins bare noen få gjenlevende representanter, som for eksempel stør. Også subklassen Holostei er først og fremst kjent fra fossiler. De eneste gjenlevende slekt­ ningene er pansergjedder og dynnfisker. De første Holosteiene overtok for Størene under triasperioden for om lag 220 millioner år siden. De har egenskaper som ligger mellom subklassene Størene og Benfiskene. Sistnevnte utgjør det alt vesentligste av dagens fisk. Benfiskene har symmetriske haler, tynne skjell og overkjeveben som ikke henger sammen med kinnbe­ na. Det fins mer enn 20 000 arter tilpasset et bredt spekter av habitater. Strålesopper 4 Stor gruppe trådformede bakterier som særlig finnes i jord. De deltar i nedbrytingen av orga­ nisk materiale, noe som er med på å gjøre jord­ bunnen fruktbar. Strålesopper er også en ver-

98

Stråling

difull kilde for produksjon av antibiotika, blant annet streptomycin. Noen få av strålesoppene kan forårsake sykdom. Stråling 14 Utsendelsen og forplantningen gjennom rom­ met av elektromagnetisk stråling eller elemen­ tærpartikler. Eksponering av røntgenstråler el­ ler gammastråler måles i enheten røntgen, mens absorbert dose av høyenergetisk stråling måles i gray. (Se plansje 2). Strålingsbelte se Van Allen-beltene Strålingskjemi 14, 15 Undersøkelse av kjemiske effekter som oppstår ved samspillet mellom stråling og materier. Strålingskjemi omfatter virkningen av lys, men er i alminnelighet mer komplekst fordi det ofte dannes ioner. Fenomenet er ikke minst viktig ved infrarød- og røntgenfotografering samt i studiet av mutasjoner og opprinnelsen til liv. (Se Fotokjemi). Strålingssyke 14 Ubehag, tap av matlyst, kvalme og oppkast som opptrer flere timer etter store doser med ioniserende stråling. Symptomene kan være de første tegn på at man har vært utsatt for en dødelig dose. Følgene av store strålingsdoser kan være benmargssvikt med anemi, agranulocytose og blødninger. Det kan også forekomme mage - tarmforstyrrelser med utspilte tarmer og blodig diaré. Dessuten vil det kunne opptre rødhet og sårdannelser i huden, lungefibrose, nyrebetennelse og forkalkning i blodårene. Fa­ ren for utvikling av ondartede sykdommer er stor. Stumhet 4, 20 Svikt i evnen til å tale. Hos barn skyldes dette oftest medfødt døvhet, mens afasi og hysterisk stumhet er de vanligste årsakene hos voksne. Dersom oppfatningsevnen er intakt, vil skrift og tegnspråk være alternative kommunika­ sjonsmåten Men ved afasi kan den språklige evnen være fundamentalt skadd. (Se Afasi). Styren (vinylbenzen) 15 Fargeløs væske, en aromatisk forbindelse. Sty­ ren finnes i stenkulltjære og eteriske oljer, og framstilles ved dehydrering av etylbenzen. Stoffet polymeriseres til plast og gummi og spesielt til polystyren, en støpeplast som (eks­ pandert til et fast skum) brukes til varmeisolasjon. MM 104,2, sp -30,6, kpt 145 °C. Stører 6, 7 En gruppe fisker innen klassen Strålefinnefisk. Vi kjenner dem best fra fossiler, men støren er et nålevende eksempel. Støv 3 Fine partikler, vanligvis uorganiske, som kan transporteres med vinden over lange avstan­ der. Støvet kan være dannet ved et vulkanut­ brudd, ved vinderosjon, ved knusing av en meteoride i atmosfæren, ved saltsprut fra havet og ved industriprosesser og eksos. For eksem­ pel sirkulerte støvet fra vulkanutbruddet på Krakatoa (Indonesia) i 1883 flere ganger rundt jorden i atmosfæren, og det tok flere år før alt hadde lagt seg. Pollen er et eksempel på orga­ nisk støv. Flere støvtyper representerer en be­ tydelig helsefare, særlig radioaktivt støv og av­ fall fra atomprøvesprengninger, kjernekraft­ verk og ulykker i forbindelse med atomreakto­ rer, som Tsjernobyl. (Se Dust bowl). Støvbærer se Blomst Støvknapp se Blomst Støvlunge 4 Også kalt pneumokoniose. En restriktiv lunge­ sykdom som følge av støv som er avleiret i lungene. Sykdommen oppstår etter mange års yrkesmessig støveksponering. De viktigste for­ mene er silikose (kiselsyrepartikler), antrakose (kullstøv) og asbestose (asbeststøv). Alumi­ nium, jern, tinn og bomullsfibrer kan også gi støvlunge. Karakteristiske lungeforandringer kan ses på røntgen. Støvvei se Blomst

Støy 9 Uønsket lyd. Den presise definisjonen er svært subjektiv. I luft stråler lyd ut i en kuleform som en trykkbølge fra kilden. Når den treffer en hindring blir den delvis reflektert, delvis absor­ bert og delvis ført videre. Støy er vanligvis en ikke-periodisk lydbølge, i motsetning til en pe­ riodisk ren musikktone eller en kombinasjon av sinusbølger. Støy karakteriseres ved sin in­ tensitet (målt i decibel eller neper), frekvens og fordelingsvariasjoner. Et lydnivåmeter og en frekvensanalysator måler disse egenskape­ ne. I elektronikken mener man ofte et uønsket bakgrunnssignal når man snakker om støy, særlig hvis dette har oppstått fra den tilfeldige, termiske bevegelsen til elektroner. Denne elek­ troniske støyen er fordelt over et vidt spekter av frekvenser. Den kan reduseres ved å gjøre utstyret sensitivt til et mindre frekvensområde tett opptil det som det ønskede signalet har. Støyen kan også reduseres ved avkjøling, ved at man da reduserer den termiske bevegelsen. (Se plansje 15) Stål 10,15 En legering av jern, inntil 1,7 prosent karbon og små mengder av mangan, fosfor, svovel og silisium. Denne legeringen omtales i noen sammenhenger også som karbonstål, mens le­ geringer med andre metaller kalles stållegerin­ ger. Lavtlegert stål inneholder mindre enn fem prosent av det andre metallet. Legeringer som inneholder en større andel av det andre metal­ let, betegnes tilsvarende som høytlegert. Karbonstålet er mye sterkere enn jern og kan i produksjonen tilpasses bruken med enkle vir­ kemidler. Stållegeringene, deriblant rustfritt stål, har svært forskjellige egenskaper og bru­ kes til ulike formål. De viktigste metodene som benyttes i stålproduksjonen er Bessemer-prosessen, Linz-Donawitz-prosessen og SiemensMartin-prosessen. Høykvalitetsstål produseres ved hjelp av en elektrisk lysbue. (Se også Bessemer-prosess; Masovn; Metallurgi; SiemensMartin-prosess). Subaraknoidalblødning 4 Blødning på innsiden av arachnoidea, som er den midterste av de tre hjernehinnene. Kan ofte oppstå som følge av skade, og gir alvorlig intrakraniell trykkøkning. Subatomære partikler se Elementærpartikler Sublimering 4 Overføring av et stoff fra fast stoff til damp uten å gå veien om væskeformen. Alle faste stoffer vil sublimere undersitt trippelpunkt (temperaturen der fast stoff, væske og damp er i likevekt). Noen få stoffer som omfatter tør­ ris, jod, naftalen og svovel, skjer sublimeringen ved en temperatur og hastighet som er høy nok til å være brukbar til rensing. Frysetørring er sublimering. (Se Dehydratisering). Sublimering, psykologisk 4 Brukes i psykoanalysen om prosesser hvor energien fra instinktive seksuelle og aggressive drifter kanaliseres til ikke-instinktiv atferd ved hjelp av hemninger eller andre mekanismer. Subtropiske stillevindsbelter To belter karakterisert ved lite vind omtrent 30° nord og sør for ekvator. Skip på vei til Amerika lastet med hester, ble ofte liggende i vindstille her og mange hester døde av vann­ mangel og måtte kastes over bord. Suggesjon 4 Tilstand hvor en person har mistet sin kritiske sans, og aksepterer tanker og ideer som kan være motsatte av hans eller hennes egne. Per­ soner under hypnose eller som er utmattede, er særlig lett påvirkelige. (Se også Hjernevask). Sukkerarter 1, 8, 22 Søte, løselige karbohydrater (med generell for­ mel Cx(H2O)v) som omfatter monosakkarider og disakkarider. Monosakkarider kan ikke nedbrytes ytterligere ved hydrolyse, og inneholder

en enkelt kjede av karbonatomer. De har van­ ligvis navn som ender på -ose, og en forstavel­ se som indikerer lengden av karbonkjeden slik at trioser, tetroser, pentoser, heksoser og heptoser inneholder henholdsvis 3, 4, 5, 6 og 7 karbonatomer. De hyppigst forekommende, naturlige monosakkaridene er heksosene, C61H12O6 (inklusiv glukose) og pentosene, C5H10O5 (inklusiv xylose). Det finnes mange forskjellige isomerer av disse sukkerartene. Navnene deres er ofte avledet av kilder eller egenskaper, for eksempel fruktose finnes i frukt, arabinose finnes i gummi og pentosenxylose i tre. Disakkarider inneholder to monosakkaridenheter forenet med en oksygenbro. De­ res fysiske og kjemiske egenskaper ligner monosakkaridenes. De viktigste disakkaridene er sakkarose (rørsukker), laktose og maltose. (Bordsukker består av sakkarose). Den mest karakteristiske egenskapen ved sukkerartene er søtsmaken. Hvis sakkarosens søthet fastsettes til 100, vil glukose skåre 74, fruktose 173, lak­ tose 16, maltose 33 og xylose 40 (sammenlig­ net med sakkarin på 55 000). (Se plansje 9). Sukkersyke 4 Vanlig sykdom som rammer mellom 0,5 og én prosent av befolkningen, karakterisert ved manglende eller utilstrekkelig produksjon av insulin, som er det viktigste hormonet i regule­ ringen av blodsukkeret. Den egentlige årsaken til sukkersyke er usikker, men både arvelige og miljømessige faktorer antas å spille en rolle. Selv om sukkersyke kan starte i enhver alder, regner man med to hovedgrupper av sykdom­ men: Juvenil diabetes, som oppstår i barndom­ men, puberteten eller i tidlig voksen alder med svikt i insulinproduksjonen, og sen-diabetes som oppstår hos eldre mennesker med relativ insulinmangel. Den sistnevnte typen er ofte forbundet med fedme. Uregulert sukkersyke kan føre til høyt blodsukker, acidose, alvorlig tørste, stor urinmengde og eventuelt koma. Allmenntilstanden er nedsatt, og det er økt tendens til infeksjoner. Diagnosen av sukker­ syke kan stilles ved urin- eller blodprøver. Sukkersyke kan forårsake sykelige forandrin­ ger i de små arteriene, aterosklerose, sykdom i øyets netthinne, grå stær, nyresykdom og nervebetennelse. Dårlig blodforsyning, nervebetennelse og infeksjon kan føre til kroniske sår eller koldbrann, spesielt på tærne. Sukkulenter 7,11 Planter med blader og stammer som er opp­ svulmet som en tilpasning til et liv i tørre om­ råder. Kaktusene er de mest kjente sukkulentene, men vi finner også sukkulenter i andre plantefamilier. Blant annet finner vi slike plan­ ter innen Crassulaceae og Aizoaceae. Mange sukkulenter har fargerike blomster med kort levetid. Sukkulentene utgjør en type Xerofyt­ ter. (Se Xerofytt). Suksesjon 11, 12 Progressive forandringer i et vegetasjonsområde. Utgangspunktet kan være et helt øde områ­ de, som for eksempel en forlatt åker eller lava­ en etter et vulkanutbrudd. Over årene vil man så merke at vegetasjonen gradvis skifter karak­ ter, den går gjennom forskjellige suksesjoner. Området blir gjerne først kolonisert av oppor­ tunistiske ettårige eller flerårige «ugress»-planter. Gradvis vil trær og andre store planter med lang levetid overta. Suksesjonene fortsetter helt til området når sin klimaksvegetasjon. Som regel betyr dette skog. Uttrykket sere benyttes til å beskrive for­ skjellige typer suksesjoner av plantesamfunn. For eksempel betyr «lithosere» suksesjoner som har startet på stengrunn, og «hydrosere» sukse­ sjoner som startet med vann. Sulfater 3, 6, 15 Salter av svovelsyre. De inneholder sulfationet SO42-, og dannes når syren reagerer med me­ taller, deres oksider eller karbonater, eller ved

Svart legeme

oksidasjon av sulfider elller sulfitter. De fleste sulfater er løselige i vann, men det er noen unntak: kalsium-, strontium-, barium- og blysulfater løses ikke. De nedbrytes ved høye temperaturer og gir trioksid og dioksid. Sulfa­ ter danner komplekse ligander og dobbeltsalter. Mange sulfatmineraler forekommer i natu­ ren, ofte dannet ved fordampninger eller ved oksidasjon av sulfider. Bisulfater inneholder io­ net HSO4 . De er sure og omdannes til pyrosulfater (S2O72) ved oppvarming. Estere av svo­ velsyre, (RO)2SO2, kalles også sulfater. (Se Svovel; Aluner; Anhydritt; Tungspat; Epsomsalt; Gips). Sulfider 3,6 Binære forbindelser av svovel. Ikke-metallsulfider, dannet ved direkte syntese, omfatter karbondisulfid og mange sulfider av nitrogen og fosfor. Metallsulfider (S2 ) er for det meste ulø­ selig (unntatt de fra alkali- og jordalkalimetaller) og framstilles ved utfelling med hydrogen­ sulfid. Løselige sulfider hydrolyseres villig til løselige bisulfider (HS), og brukes som reduse­ rende middel og til framstilling av fargestoffer og pesticider. Mange sulfidmineraler er viktige malmer: se Sølvglans; Arsenkis; Bornitt; Kobberglans; Kobberkis; Sinober; Realgar; Sphaleritt; Antimonglans; Wurtzitt. hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, sterkt giftig gass med en ubehagelig lukt av råtne egg. Gassen finnes i vulkaner, og den er et kovalent hydrid. Den produseres industrielt som et biprodukt ved råoljeraffinering, og framstil­ les i laboratoriet ved å reagere et sulfid med en syre. Når hydrogensulfid brenner, dannes svoveldioksid og vann, i vandig løsning er den en meget svak syre. Gassen danner sulfider med de fleste metallsalter. Den er et godt redu­ serende middel. Med svovel dannes hydrogenpolysulfider (H2Sn, n = 2-9) der saltene også er kjent, sp -85,5 °C, kpt -60,3 °C. (Om organiske sulfider, se Tioetere). Sulfonsyrer 15 Organiske forbindelser med den generelle for­ melen RSO2OH. Det er sterke, vannløselig sy­ rer, og de brukes ofte i form av natriumsalter, sulfonater. Aromatiske sulfonsyrer framstilles ved sulfonering med rykende svovelsyre. De brukes til fabrikasjon av vaskemidler, farge­ stoffer, sulfapreparater og ionebytteharpikser. Sulfonsyrer er nyttige i synteser fordi sulfongruppen lett kan byttes ut. (Se Såper og synte­ tiske vaskemidler). Sult se Tørste og sult Sumner, James Batcheller (1887-1955) 16 Amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i kjemi med J.H. Northrop og W.M. Stanley for å ha krystallisert et enzym (urease 1926), og derved påviste han at det var et protein. Sump 3 Et fuktig lavlandsområde, dårlig drenert og mer eller mindre permanent mettet med vann. Sump utvikles gjerne i flate områder der regn­ vann og annet overflatevann renner svært langsomt eller der hvor innsjøer er blitt fylt med sedimenter. I begge tilfeller hjelper vege­ tasjonen til å holde på fuktigheten. (Se også Marsk). Sumpgass se Metan Superego se Overjeg Superflytende tilstand 14 Den egenskap at visse væsker, slik som flyten­ de helium under 2,186 K, framviser tilnærmet friksjonsløs strømning. Man må bruke kvante­ mekanikken for å forklare årsaken til denne effekten. Superfosfat se Fosfater Superkjempe se Stjerne Superledning En tilstand som kan forekomme i mange me­ taller, legeringer og lignende, vanligvis ved la­ ve temperaturer. Ved superledning har man null elektrisk motstand og perfekt diamagne-

tisme. I et slikt materiale vil en elektrisk strøm gå evig uten noen drivende spenning, og pålagte magnetfelt blir nøyaktig opphevet av magnetiseringen de setter opp. I superledere av type I forsvinner begge disse egenskapene brått når temperaturen eller det pålagte mag­ netfelt overstiger kritiske verdier. Typiske verdier er 5 K og 104 A/m. I halvledere av type II er nedbrytningen av diamagnetismen spredt over et spenn av feltverdier. I store elektromagneter anvender man noen ganger superledende viklinger, som kan frakte store strøm­ mer uten å overhetes. Opphevingen av felt med superledende stoffer kan nyttiggjøres til å skjerme eller styre magnetfelt. Superledning ble oppdaget av H. Kamerlinghonnes i 1911, og den skyldes den indirekte vekselvirkningen mellom elektronpar via lokale elastiske defor­ masjoner i krystallgitteret til metallet. Supermetning se Metning Supernova 5 En katastrofal stjerneeksplosjon der en betyde­ lig del av stjernens masse sendes ut i verdens­ rommet. Kan også føre til en total tilintetgjørel­ se av stjernen. Under en supernovaeksplosjon øker stjernens lysstyrke med en faktor på man­ ge millioner eller milliarder, slik at den for en kort periode kan skinne som millioner av stjer­ ner. Det finnes to hovedtyper av supernovaer: Type I og Type II. Supernovaene Type I er om­ kring ti ganger mer lyssterke enn type II. Vide­ re viser supernovaene Type II hydrogenlinjer i sine spektra, i motsetning til de av Type I. En supernovaeksplosjon av Type I antas å inn­ treffe i et dobbeltstjernesystem, der den ene stjernen har overført store mengder materie til overflaten av en hvit dverg. Når denne materi­ en presses sammen og varmes opp på grunn av gravitasjonen, oppstår eksplosive, termonukleære reaksjoner. I en slik supernovaeks­ plosjon sprenges den hvite dvergen i stykker. En supernova Type II oppstår trolig når en tung populasjon Il-stjerne har brukt sitt kjernebrennstoff. Stjernens kjerne vil da falle sam­ men til en nøytronstjerne eller et sort hull, mens de ytre lagene av stjernen kastes utover i rommet. Et eksempel er den berømte Krabbetåken som ble dannet av en supernova i 1054 e.Kr. Supernovaer er meget sjeldne fenomener. Det siste tilfellet i vår egen galakse ble obser­ vert så langt tilbake som i 1604. Den seneste supernovaen som var synlig for det blotte øye, inntraff i Den store magellanske sky i februar 1987. (Se Hvit dverg). Superposisjonsprinsippet 3,9 En av stratigrafiens lover, først framsatt av Wil­ liam Smith. Den går ut på at dersom lagdelte sedimentære bergarter er uforstyrret (ikke de­ formert ved folding av bergartene eller andre former for naturlige eller menneskelige påvirk­ ninger), ligger de yngste lagene over de eldre i lagpakken av bergarter. Supersoniske studier Studiet av strømninger i væsker og gasser ved hastigheter større enn lydhastigheten. Vanlig­ vis snakker man om overlydshastigheter for fly og prosjektiler når legemets og luftens relative hastighet er større enn lydforplantningens lo­ kale hastighet. (Se plansje 15). Sur nedbør 12,18,19 Nedbør som er sur fordi den inneholder svo­ veldioksid og nitrogenoksider. Disse stoffene blander seg med fuktigheten i atmosfæren og følger med regnet eller snøen tilbake til jorden. Stoffene dannes først og fremst ved forbren­ ning av organisk materiale, som for eksempel i bilmotorer og i industrien. Høye fabrikkpiper minsker den lokale forurensningen, men fører til at utslippene holder seg lenger i luften. Jo lenger svoveldioksiden er i atmosfæren, desto større andel blir gjort om til svovelsyre. Regnet inneholder svovelsyre, og forårsaker nedbry­

99

ting av bygninger, skogsdød og forsuring av innsjøer. Normalt har regn en pH på 5,6. Men nå er det ikke uvanlig at regnets pH er nede i 4-4,5. Surrogatmor 20 Kvinne som bærer fram og føder barnet til en annen kvinne, etter at et befruktet egg er implantert i henne. Metoden reiser juridiske og etiske problemer, fordi det kan bli strid om hvem som skal beholde barnet etter fødse­ len. Surstofftelt 4 Avgrenset rom hvor luften inneholder ekstra surstoff. Brukes særlig ved pleie av små barn med akutte luftveislidelser, men også når surstoffmaske ikke er praktisk å bruke hos voks­ ne. Sutherland, Earl Wilbur, jr. (1915-1974) 16 Amerikansk fysiolog som fikk nobelprisen i fy­ siologi/medisin for å ha påvist rollen til syklisk adenosin 3',5'-monofosfat i hormoners virk­ ningsmekanismer. Svairygg 4 Også kalt lordose. Kurving av ryggsøylen inno­ ver, som i lenderyggen. Det motsatte av kyfose. Svamper 7,8 Enkle, fastsittende dyr som får føde ved å fil­ trere vannet for næringspartikler. De fleste fins i saltvann, men vi kjenner også til ferskvannsformer. Ved hjelp av flageller lager de vannstrømmer. Hver celle tar opp sin føde uavhen­ gig av de andre. Svampene er egentlig ikke stort mer enn en koloni celler der noen riktig­ nok har spesielle funksjoner, for eksempel å danne kjønnsceller. I det store og hele lever cellene svært uavhengig av hverandre. De er med andre ord i liten grad avhengig av hveran­ dre. Det er ingen koordineringssystmer eller sirkulasjonssystemer hos svampene. De fleste har imidlertid et slags indre skjelett bygd opp av kalk, silika eller proteinet spongin. (Se plan­ sje 7). Svanen Svanen, eller på latin Cygnus, er et stort, til­ nærmet korsformet stjernebilde på den nordli­ ge himmelhalvkule. Inneholder den klare stjer­ nen Deneb (absolutt magnitude -7) og den vakre dobbeltstjernen Albireo. Svaneøgler 6, 7 Utdødde krypdyr som levde i jura og kritt (65213 millioner år siden). De døde ut like før slutten av krittperioden sammen med sine slektninger Fiskeøglene. Svaneøglene var akvatiske og hadde lange halser og lemmer til å padle med. Svangerskap 1 Perioden fra befruktning og implantasjon av egget til barnets fødsel. Hos mennesket varer den i ni måneder. Opphør av menstruasjonen og forandringer i strukturen og formen på bry­ stene er tidlige tegn. Morgenkvalme er et van­ lig symptom som viser store individuelle varia­ sjoner. Magen øker i omfang, og den voksende livmoren skyver etter hvert andre bukorganer oppover. Multiple svangerskap, blæremola, spontan abort, blødninger, svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel hører med til svangerskapskomplikasjonene. Tiden etter fødselen omtales som barselperioden. Svangerskapsforgiftning 4 Et annet ord for preeklampsi. (Se Eklampsi). Svartedauden se Byllepest Svartkull se Karbon Svart legeme 14 I teoretisk fysikk betegner et svart legeme et objekt som absorberer all elektromagnetisk stråling som treffer det. I praksis finnes det ik­ ke noe perfekt svart legeme. En lukket boks som slipper ut elektromagnetisk stråling gjen­ nom et lite hull, er det nærmeste man kommer. Svarte legemer er også ideelle termiske strålekilder.

100

Svart stråling

Svart stråling 14 Den stråling som blir utsendt fra et svart legeme i kraft av dets temperatur. Utledningen av egen­ skapene til svart stråling ble gjort av Planck i 1901 i forbindelse med hans artikler hvor han gjorde rede for kvantemekanikken. Dette var også første gang den ble brukt med hell. Energi­ en som blir sendt ut fra et svart legeme er pro­ porsjonal med fjerde potens av dets (absolutte) temperatur (Stefan-Bolzmanns lov). Intensitetsspekteret til strålingen ser ut som en skjev puk­ kel hvor halsen strekker seg mot langbølgedelen. Spekterets nøyaktige utseende er bestemt av Wiens lover. Den første (Wiens forskyvningslov) sier at den største utsendelsen skjer ved bølgelengder som er inverst proporsjonale med den absolutte temperatur. Svedberg, Theodor (1884-1971) 16 Svensk kjemiker, tildelt nobelprisen i kjemi for 1926 for sin oppfinnelse av ultrasentrifugen som er viktig for studiet av kolloider og store molekyler Svelg 1 Det området der munnhulen og nesehulen går over i spiserøret. Svelget har muskler som er utviklet spesielt for å svelge. Matkanalen og luftkanalen er atskilt slik at man kan svelge mat uten å ødelegge for puste- og talefunksjonene. Mandlene ligger i svelget. (Se plansje 9). Sverdfisken 5 På spansk Dorado. Sverdfisken, eller Gull­ fisken, er et stjernebilde på den sydlige himmelhalvkule, og følgelig ikke synlig fra Norge. Det inneholder blant annet en av Melkeveiens kompanjong-galakser: Den store magellanske sky. (Se Magellanske skyer, De). Svette 1 Et vandig sekret som dannes av kjertler i hu­ den. Formålet med svette er å kjøle ned krop­ pen som følge av varmetapet på grunn av for­ dampningen av vannet. Svetten inneholder og­ så salter. Hvis man svetter svært mye, er det en reell fare for at kroppen mister for mye salt. Hos hårløse dyr, som mennesket og grisen, er svetten den viktigste formen for avkjøling. Svovel (S) 3, 6, 14, 15 Ikke-metall i gruppe VIB i det periodiske syste­ met. Det utvinnes fra avleiringer og fra natur­ gass og råolje. Svovel finnes også i form av sulfater og sulfider. Det er to hovedallotroper av svovel: den gule, skjøre, rombeformede er stabil opp til 95,6 °C. Over denne temperatu­ ren er monoklint svovel (nesten fargeløst) sta­ bilt. Begge formene er løselige i karbondisulfid. De består av åttekantede ringer (Sg). Plastisk svovel er en amorf variant som oppstår laget ved plutselig avkjøling av smeltet svovel. Svo­ vel er reaktivt, og forbinder seg med de fleste andre grunnstoffer. Det brukes i krutt, fyrstik­ ker, som sopp- og insektmiddel og til vulkanisering av gummi. (Se Allotropi og plansje 21). svoveldioksid (SO2) er en fargeløs, skarptluktende gass dannet ved forbrenning av svo­ vel. Det er et oksiderende og reduserende mid­ del og er viktig som mellomledd i framstilling av svoveltrioksid og svovelsyre. Svoveldioksid brukes også ved råoljeraffinering og som des­ infeksjonsmiddel, til matkonservering og som blekemiddel. Det reagerer med vann og danner svovelsyrling (H2SO3), som er etsende. Derfor er svoveldioksid i røykgasser en skadelig forurensningkilde. sulfitter er salter som inneholder ionet SO32. De dannes av svoveldioksid og baser, og oksideres lett til sulfater. Bisulfitter er sure sulfitter som inneholder ionet HSOy. SVOVELTRIOKSID (SO3) er en flyktig væske el­ ler et fast stoff som dannes ved oksidasjon av svoveldioksid. Det reagerer voldsomt med vann og danner svovelsyre. (Se Kontaktmetoden). TiosuLFATER er salter som inneholder ionet S2O32-. De framstilles vanligvis ved at svovel løses i en vandig sulfittløsning. De er lett redu­

serende midler, og danner komplekse ligander. I sure løsninger nedbrytes de og danner svovel og svoveldioksid. MM 32,1, sp 115 °C, kpt 445 °C, d 2,07 (20 °C). (Om natriumtiosulfat, se Natrium). Svovelkis (pyritt, FeS2, jern(II)disulfid) 6, 14 Hardt, gult sulfidmineral, kjent som narregull fordi det ligner gull. Svovelkis finnes over hele verden, og er en av hovedmalmene for svovel. Det krystalliseres i det isometriske systemet, vanligvis som kuber. Mineralet kan omdannes til goethitt og limonitt. Svovelsyre (H2SO4) 15 Oljeaktig, fargeløs væske som framstilles i sto­ re mengder ved kontaktmetoden. Det er et oksidasjonsmiddel. Svovelsyre reagerer med me­ taller, svovel og karbon ved oppvarming, og er et kraftig dehydreringsmiddel. I vandig løs­ ning er den en sterk syre som reagerer med baser og de fleste metaller og gir sulfater. Ry­ kende svovelsyre eller oleum er 100 prosent svovelsyre som inneholder oppløst svovel­ trioksid. Det brukes til framstilling av sulfonsyrer. Svovelsyre brukes til framstilling av gjød­ sel, fargepigmenter, sprengstoff, farger og va­ skemidler, til raffinering av råolje og stenkulltjære og i blyakkumulatorer. (Se Dehydratisering og plansje 17). Svømmeblære 7 Et organ vi finner hos de fleste benfiskene. Vi antar at svømmeblæren har utviklet seg fra lunger hos tidligere tiders fisk. Ved å kontrolle­ re gasstrykket inne i blæren er fisken i stand til å oppnå samme tetthet som vannet rundt, uansett hvilket dyp den befinner seg på. Dette gjør den i stand til å flyte fritt. Hos andre, min­ dre avanserte fiskeslag, som for eksempel strålefinnefiskene, fungerer svømmeblæren også som en lunge. Det samme er tilfelle for mudderfisk, en Holostei, og Polypterus, en Stør. Hos lungefisken (Dipnoi) har lungene beholdt sin opprinnelige funksjon. Swammerdam, Jan (1637-1680) 13 Nederlandsk oppfinner av et mikroskop som var svært nøyaktig. Det gjorde ham i stand til å se mange ting ingen andre hadde sett før ham. Blant annet var han den første som så de røde blodlegemene (før 1658). Sydenham, Thomas (1624-1689) 13 «Englands Hippokrates»; en pioner i bruken av kinin i behandling av malaria, og laudanum som bedøvelsesmiddel. Han skrev en viktig av­ handling om gikt, og var den første som be­ skrev Sydenhams chorea. (Se Chorea). Sydkorset 5 Crux på latin. Sydkorset er et lite, iøynefallen­ de stjernebilde på den sydlige himmelhalvkule. Selve korset dannes av de fire stjernene Acrux (Alfa), Mimosa (Beta), Gacrux (Gamma) og Delta Crucis. Sydpolen 3 Det punktet i Antarktis der jordens rotasjons­ akse skjærer jordoverflaten. Førstemann på Sydpolen var Roald Amundsen (14. desember 1911). Sydpolen faller ikke geografisk sammen med jordens magnetiske sydpol. (Se også Mag­ netisme, Jorden). Syfilis se Seksuelt overførte sykdommer Syklisk AMP se ATP Sykloheksan (C6Hj) 15 Alisyklisk forbindelse oppbygd av en ring med seks karbonatomer. Det er mettet og tilsvarer benzen, som det kan dannes fra ved hydrogenering. Stoffet brukes mye som et industrielt organisk løsningsmiddel. MM 84,16, sp 6,55 °C, kpt 80,74 °C. Syklon 3 En atmosfærisk forstyrrelse i områder med lav­ trykk. Sykloner har en tilnærmet sirkulær grunnflate. Vindene ved jordoverflaten beve­ ger seg mot et sentrum av syklonen, og der det er en oppadgående luftstrøm, vanligvis i

spiral. Over senteret, i den øvre troposfæren, beveger luften seg generelt utover, vekk fra sentrum. Retningen på spiralen går mot klok­ ken på den nordlige halvkule og med klokken på den sørlige halvkule på grunn av Coriolis effekt. I antisykloner som opptrer i områder med høytrykk, har spiralen motsatt retning. Syklotron 9, 14 En type akselerator for ladde partikler, hvor partiklene beveger seg i en spiralbane i et kraf­ tig magnetisk felt. Dermed passerer partiklene de samme områdene med elektrisk felt flere ganger, og får energier som er mye større enn dem som er oppnåelige i en lineær akselerator. Sylvin (sylvitt) 3 Et mineral av halogenid-gruppen, kaliumklorid (KC1). Det er hvitt med kubiske krystaller, og finnes i evaporittavsetninger i Vest-Tyskland og i New Mexico, USA. Symbiose 8, 11 Et nært samarbeid mellom to organismer fra forskjellige arter. Et slikt forhold er enten til begges fordel (mutualisme), eller den ene opp­ når en fordel uten at det går utover den andre (kommensalisme), eller den ene lever inne i den andre, men uten å stjele næring fra verten eller på annen måte skade denne (iniquilinisme). Noen vil også inkludere forhold der den ene arten tar næring fra den andre, altså para­ sittisme, men begrepet symbiose omfatter nor­ malt ikke slike forhold. Sympatiske nervesystem, det se Nervesystemet Synapse 1, 8 Bindeleddet mellom to nerveceller, eller mel­ lom en nervecelle og en muskel. En elektrisk nerveimpuls ankommer via den presynaptiske celles axon (en utløper fra nervecellen). Denne cellen frigjør så et budbringermolekyl. Dette stoffet trenger gjennom kløften mellom de to cellene (den synaptiske kløft), og påvirker ionekanaler i dendrittene eller cellekroppen til den postsynaptiske cellen. Virkningen av dette er enten å virke hemmende på aktivitet, eller stimulere til aktivitet, i den postsynaptiske cel­ len. Det er summen av alle påvirkninger en nervecelle får fra forskjellige synapser som av­ gjør om den skal fyre av et nervesignal eller ikke. (Se Nevrotransmitter og plansje 20). Synergisme 8 Når to enheter, for eksempel synergistiske muskler, jobber sammen slik at den jobben de utfører blir bedre enn om de skulle jobbe uav­ hengig av hverandre. Synklinal se Folder Synkope 4 Et annet ord for besvimelse. Synkrosyklotron En type syklotron der det akselererende feltet er frekvensmodulert for å gi ladde partikler, slik som protoner, økt energi ved at massen øker som følge av relativistiske effekter. Pulser med partikler starter opp ved sentrum av akseleratoren under påvirkning av et magnetfelt, og beveger seg i sirkler med økende radius et­ ter hvert som de akselereres. Synkroton 9,14 Partikkelakselerator for å akselerere pulser av protoner, deuterium eller elektroner til høye energier. Partiklene beveger seg i en sirkelbane med nesten konstant radius. Partiklene holdes i banen av en ring med elektromagneter, mens de akselereres av et vekselstrømfelt. Synsbedrag se Illusjon Synsevnen 1, 8 Evnen til å motta og tolke lysstimuli som når øyet. Synssansen er menneskets viktigste sans. Lyset treffer hornhinnen og passerer gjennom den, det framre øyekammeret, linsen og glasslegemet før det når netthinnen. Her finnes to slags sanseceller, tapper og staver. Tappene er minst lysømfintlige. De består av tre typer, som tilsvarer oppfattelsen av fargene rødt, grønt og

Såper og syntetiske vaskemidler

blått. Stavene er mer lysømfintlige, men skjel­ ner til gjengjeld bare mellom lyst og mørkt. De fleste tappene og det skarpeste synet er samlet i makelen, som er det sentrale området på nett­ hinnen. Når blikket festes direkte på gjenstan­ der, bringes bildet inn på dette området, hvor fovea danner sentrum. Når sansecellene blir sti­ mulert, føres impulsene via synsnerven, som forlater øyet gjennom øyeeplets bakre pol, til hjernen. Informasjon som kommer henholdsvis fra høyre og venstre synsfelt for begge øynes vedkommende, blir samlet bak øynene og sendt videre til motsatt sides hjernehalvdel. Det fin­ nes mange områder i hjernebarken som har med visuell persepsjon og beslektede fenome­ ner å gjøre. Informasjonen som sansecellene i øyet mottar, blir kodet av nerveforbindelsene på de forskjellige nivåene på en slik måte at informasjonen om romforhold blir mer og mer spesifikk etter hvert som nivået blir høyere. For­ styrrelser på ethvert synsnivå vil kunne gi visu­ elle symptomer, og representerer potensielle fa­ rer for blindhet. (Se plansje 16, 28). Syntesegass 15 Blanding av karbonmonoksid og hydrogen. Gassen brukes ved framstilling av ammoniakk, metanol og andre organiske molekyler. Den kan lages ved reaksjon mellom koks (karbon) og damp (vann) eller ved dampkrakking av na­ turgass. Syntese, kjemisk 15 Prosess der grunnstoffer eller kjemiske forbin­ delser settes sammen, ofte ved flertrinns-reaksjoner. Syre 15 Stoff som er i stand til å avgi hydrogenioner (H+) i en kjemisk reaksjon. I syre-base-reaksjoner overføres et hydrogenion (identisk med fysikernes proton) fra en syre til en base. En base er et stoff som kan ta opp hydrogenioner. Styr­ ken av en syre er en funksjon av dens dispo­ nible syreprotoner. Frie hydrogenioner er bare tilgjengelige i en løsning der de bittesmå proto­ nene stabiliseres ved forening med et løsningsmolekyl. I vannløsninger opptrer de som oksoniumioner, H3O+. Kjemikere bruker mange forskjellige defini­ sjoner på syrer og baser samtidig. I Lewis-teorien, som er et alternativ til Brønsted-Lowryteorien som er beskrevet ovenfor, definerer man syrer som stoffer som kan motta elektronpar fra baser. Mange kjemiske reaksjoner foregår hurtigere i en syreløsning. Dette har gitt muligheter for viktig industriproduksjon (syre-base-katalyse). Mineralsyrer som svovelsyre, salpetersyre og saltsyre brukes i mange sammenhenger i indu­ strien. Organiske syrer, som ofte finnes i natu­ ren, har tendens til å være svakere. Karboksylsyrer (blant annet eddiksyre og oksalsyre) inne­ holder syregruppen -COOH. Aromatiske syste­ mer tilsatt en hydroksylgruppe (fenol) er også ofte syrer. Aminosyrer er byggestener i protei­ nene og dermed også en essensiell del av alle levende organismer. (Se pH og plansje 21). Syreanhydrider 15 Grupper av organiske forbindelser som på for­ melen (men ikke i praksis) er avledet av karboksylsyrer etter borttak av vann. De har den generelle formelen RCOOCOR' og er ofte dan­ net ved reaksjon mellom en klorsyre og et karboksylat. Kjemisk ligner de klorsyrer, men rea­ gerer mindre voldsomt. Brukes i Freidel-Craftsog Diels-Alder-reaksjoner og for å lage estere. Syrenøytraliserende midler 4 Svakt alkaliske stoffer eller baser som nøytrali­ serer overskudd av magesyre. Dyspepsi kan for eksempel lindres ved hjelp av syrenøytralise­ rende midler. Systemisk lupus erythematosus 4 Sjelden lidelse som hovedsakelig rammer yng­ re kvinner. Foruten et karakteristisk hudutslett i ansiktet, formet som en sommerfugl, angripes

lungene, nyrene og blodet. Årsaken er unor­ male, immunologiske mekanismer, rettet mot stoffer i cellekjernen. Systole se Blodtrykk Syvstjernen se Pleiadene Szent-Gydrgyi von Nagyrapolt, Albert 16 (1893-1986) Ungarskfødt amerikansk biokjemiker. Han mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1937 for sitt arbeid med biologiske forbrenningsprosesser. Szilard, Leo (1898-1964) 16 Ungarskfødt amerikansk fysiker som, sammen med Fermi, har mye av ansvaret for utviklin­ gen av den amerikanske atombomben. I 1945 sto han fram som en av lederne for bevegelsen mot bruk av atombomben. Senere ga han vikti­ ge bidrag innen molekylærbiologien. (Se Manhattan-prosjektet). Sædvæske 1 En væske som utskilles av testiklene og som inneholder sædceller. (Se også Formering og plansje 10). Særtall 14 Et heltallig kvantetall (forskjellig fra null), som opprinnelig ble tilordnet visse «sære» elemen­ tærpartikler (K-mesoner og hyperoner) på grunn av de usedvanlig lange halveringstidene de har. (Andre partikler har særtall null). I dag er det kjent at den gjenspeiler en fundamental egenskap ved en type kvark - den «sære» (strange) kvarken. Ålle «sære» partikler inne­ holder minst én sær kvark. Særtall er bevart i sterke vekselvirkninger. Sølv (Ag) 3, 14 Bløtt, hvitt edelmetall i grupe IB i det periodiske systemet, et overgangsgrunnstoff. Sølv har vært kjent og verdsattt fra de tidligste tider og brukt til smykker, ornamenter og mynter siden det fjerde årtusen f.Kr. Det forekommer som rent metall, særlig i Norge, i kobber-, bly- og sinksulfidmalmer, og i argentitt og andre sølvmalmer. Metallet anrikes ved forskjellige metoder som kupellasjon og ekstraksjon med cyanid, og raffinerers ved elektrolyse. Sølv har den høyes­ te termiske og elektriske ledningsevnen av alle metaller, og brukes i trykte kretskort og elektris­ ke kontakter. Andre moderne bruksmåter om­ fatter dentale legeringer og amalgamer, høyeffekt-akumulatorbatterier samt valutareserver. Selv om sølv er det mest reaktive av edelmetallene, oksideres det ikke i luft, og loses heller ikke av alkalier eller ikke-oksiderende syrer, men det løses i salpeter- og konsentrert svovel­ syre. Sølv anløper ved reaksjon med svovel el­ ler hydrogensulfid, og danner et mørkt sølvsulfidlag. Sølvsalter er normalt monovalente. Ag+ reduseres villig med milde reduserende stoffer idet det bunnfelles et sølvspeil fra løsningen. MM 107,9, sp 962 °C, kpt 2170 °C, d 10,5 (20 °C). (Se også Gull og plansje 21). SØLVHALOGENIDER (AgX) er krystallinske sal­ ter som brukes i fotografisk film. Sølvkloridene er hvite, bromidene lysegule og jodidene gule. Ved eksponering med lys blir sølvhalogenidkrystaller aktivert og reduseres til sølv av et mildt reduserende stoff (framkalleren). SØLVNITRAT (AgNO3) er et gjennomsiktig, krystallinsk fast stoff som brukes som desinfi­ serende og adstringerende middel, spesielt ved fjerning av vorter. Sølvglans (argentitt) 3, 6 Myk, mørk sulfidmalm av sølv (Ag2S) beslektet med kobberglans (chalcosin). Den forekommer i Norge, Tsjekkoslovakia, Sør-Amerika, Mexico og Nevada. Søtningstoffer 15, 22 Stoffer som brukes til søtning av mat- og drik­ kevarer. Det vanligste er sukker, spesielt sak­ karose (bordsukker) og glukose, som selv er matvarer. Kunstige søtningsstoffer, som er uten matverdi og kan være opptil flere tusen ganger søtere enn sukker, brukes av diabetikere og i

101

for eksempel diettmat og tannpasta. De omfat­ ter aspartam, cyklamat og sakkarin. Noen søt­ ningsstoffer er blitt forbudt på grunn av mulig­ heten for skadelige virkninger. (Se Smaksans). Søtvierfamilien 7 En familie blomsterplanter (angiospermer) som omfatter poteten, tomaten, pepper, tobakk og auberginen (eggplanten). De er kjent fordi de inneholder alkaloider (spesielle organiske for­ bindelser hvorav mange er giftige). Søvn 1, 20 Inaktiv tilstand med sterkt redusert bevissthetsgrad. Søvnbehovet gjentar seg periodisk hos alle dyr. Mennesker som berøves søvn, kan til å begynne med oppleve hallusinasjo­ ner. De kan få angst og er lett påvirkelige. Endestadiet kan være koma og død. Når vi sover er kroppen avslappet, og de fleste kroppslige aktivitetene er redusert. Den kortikale eller høyere hjerneaktiviteten (målt ved elektroencefalografi), blodtrykket, kroppstemperatu­ ren, pulsfrekvensen og åndedrettsfrekvensen er senket. På den annen side øker blant annet tarm- og fordøyelsesaktiviteten. Søvnen består av fem til seks perioder med dyp ortosøvn, av­ brutt av perioder med urolig parasøvn. Ved parasøvnen beveger øynene seg raskt og rykkvist (rapid-eye-movement = REM-søvn). Parasøvnen utgjør 20 prosent av den totale søvnen, og forekommer bare når vi drømmer. Når vi går i søvne, skjer dette bare i ortofasen når vi ikke drømmer. Det samme gjelder vanligvis også når vi snakker i søvne. Det er utviklet mange teorier for å forklare behovet for å sove, men ingen har ennå vist seg å være fullstendig tilfredsstillende. I hypotalamus samarbeider sentra for søvn og våkenhet med andre sentra i hjernen og kontrollerer søvnen. Søvn er av avgjørende betydning for liv og helse. Dette gjelder særlig parasøvnen. Eksperimenter med tanke på læring under søvn har hittil vist seg å være mislykket. Den beste betingelsen for ef­ fektiv læring er sannsynligvis en uthvilt hjerne. Søvngjengeri 4 Tilstand hvor man går eller utfører andre enk­ le, automatiske oppgaver med redusert bevissthetsnivå. Fenomenet ses ofte hos engstelige barn. Oppfatningen om at søvngjengere ikke skal vekkes, er sannsynligvis feil. Såper og syntetiske vaskemidler 15 Substanser som, oppløst i vann, brukes til ren­ gjøring. Såpe har vært kjent siden år 600 f.Kr., og ble brukt som medisin inntil bruken som vas­ kemiddel ble oppdaget på 100-tallet e.Kr. Helt til omkring år 1500 ble det framstilt ved å koke animalsk fett med treaske (som inneholder alkalien kaliumkarbonat). Senere ble det brukt kaustikksoda, et mer effektivt alkali, og vegeta­ bilske fettstoffer og oljer ble også tatt i bruk. Forsåpningen, den kjemiske reaksjonen ved såpeframstillingen, er en alkalisk hydrolyse av fettstoffet (en ester), som danner glyserol, og natriumsaltet av en lang-kjedet karboksylsyre. Kaliumsalt brukes til bløt såpe. Syntetiske vas­ kemidler, innført under den første verdenskrig, består vanligvis av natriumsalter av forskjellige lang-kjedede sulfonsyrer avledet fra oljer eller råoljeprodukter. Prinsippet for såper og vaskemiddelprodukter er det samme. Den hydrofobe, lang-kjedede delen av molekylet hekter seg til fett og skittpartikler, og den hydrofile syregrup­ pen gjør partiklene løselige i vann, slik at de ved bevegelse løsner fra stoffet og finfordeles i vaskevannet. Syntetiske vaskemidler danner ikke skum i hardt vann (i motsetning til såper). Utslipp av slike midler i elver og vann forårsa­ ker imidlertid forurensingsproblemer, og det er derfor utviklet biologisk nedbrytbare syntetiske vaskemidler. Syntetiske vaskemidler i hushold­ ningen kan inneholde adskillige tilsetningsstoffer som blekemidler, fargeoppfriskningsmidler og enzymer som fjerner proteinflekker (egg, blod og lignende). (Se Natrium).

102

Tachometer se Turteller Tachykardi se Hjerte Taconitt 3, 6 Jernmalm med lavt innhold av jern. Det består av finfordelt flint som inneholder hematitt, magnetitt og adskillige silikater. Taconitt må oppkonsentreres ved utluting eller en magne­ tisk prosess før smelting. Taiga 11 En vegetasjonssone som ligger mellom den nordlige barskogen og tundraen. Taigaen be­ står av små klynger av trær som er omgitt av åpne områder, ofte av myrete eller stenete ka­ rakter, der lav og andre lavtvoksende plante­ arter dominerer. Ordet benyttes ofte om den jomfruelige barskogen i den nordlige (boreale) sonen. (Se Boreal skog). Taksi 8 Bevegelser med retning enten vekk fra eller mot en stimulus, for eksempel lys. (Se også Kinese). Taksonomi 7, 17 Klassifiseringen av alle levende organismer i hierarkiske grupper. Inndelingen representerer i prinsippet de evolusjonsmessige forholdene mellom artene. Den viktigste enheten innen taksonomien er arten. Beslektede arter plasse­ res sammen i en slekt. Hester og sebraer tilhø­ rer for eksempel samme slekten, Equus, ut ifra deres tydelige likhet. Sammen med blant annet eslene plasseres de i familien Hester. Denne familien er slått sammen med to andre, nes­ hornene og tapirene, ut ifra det særtrekk at de alle har et ulikt antall tær på hver hov (en eller tre). Disse tre familiene utgjør ordenen Upartåede hovdyr. Sammen med alle andre ordener med hårete, melkeproduserende dyr utgjør de klassen Pattedyr. Pattedyrene plasseres sam­ men med andre dyr med virvelsøyle i underrekken virveldyr, som er en del av dyrerekken kordadyr. Kordadyr omfatter alle dyr som på ett eller annet tidspunkt i sin livssyklus har en notochord. Sammen med andre flercellede, heterotrofe organismer som mangler cellevegg, inngår kordadyr i riket Animalia. Blant metodene som brukes i den moderne taksonomien inngår cladistisk analyse. Lik­ hetstrekkene mellom organismene blir samlet og et forgrenende diagram (cladogram) blir tegnet opp, slik at det passer best mulig med dataene. I numerisk taksonomi noterer man seg ulikhetene også, ikke bare likhetene. Så mange faktorer som mulig blir tatt med. Data­ ene legges inn på en datamaskin som regner ut det sannsynlige slektskapet mellom de aktu­ elle artene. Talamus 1 To kjerner i hjernestammens øvre del. De med­ virker ved impulsoverføringen til og fra hjerne­ barken, særlig i sensoriske nervebaner. (Se plansje 20). Talassemi 4 Arvelig form for anemi. Tilstanden forekom­ mer helst hos mennesker fra middelhavsområ­ det eller mennesker av østerlandsk herkomst.

Talbot, William Henry Fox (1800-1877) 13 Britisk astronom og matematiker. En pioner i fotografiets historie, den første som lagde foto­ grafiske bilder på sølvkloridpapir (1838), og som publiserte en fotografisk illustrert bok (1844). Tale og talevansker 4, 20 Talen avhenger for det første av evnen til å kunne formulere forestillinger og ideer for seg selv. Dernest avhenger den av evnen til å kun­ ne gi uttrykk for (artikulere, fonere) tankene til andre. Hos barn begynner taleutviklingen med å assosiere lyder med personer eller ting. Forståelsen av språket kommer gjerne noen måneder før evnen til å uttrykke seg. Barnets babling er lek med lyder som ligner tale, og er sannsynligvis svært viktig for den videre ut­ viklingen. Lesing innebærer kombinasjon av auditive og visuelle symboler, og henger nøye sammen med taleutviklingen. Tale omfatter koordinering av flere hjernefunksjoner, blant annet hørsel og syn. Tre områder i den domi­ nerende hjernehalvdelen hos høyrehendte per­ soner har spesielt med talen å gjøre. Hos ven­ strehendte fins de enten i den ene eller den andre hjernehalvdel. Sykdommer som rammer disse områdene, fører til karakteristiske former for dysfasi eller afasi, aleksi osv. Ordblindhet er ofte en arvelig tilstand, hvor evnen til å gjenkjenne visuelle mønstre er nedsatt. Stam­ ming er gjentakelse av og nøling ved enkelte stavelser, og er nokså vanlig. I noen tilfeller dreier det seg om hindret keivhendthet. Dysartri innebærer problemer med å artikulere. År­ saken er defekt nevromuskulær stemmekon­ troll. Ved taleterapi forsøker man å overvinne eller omgå talevanskene. Dette er særlig viktig hos barn. (Se også Døvhet). Talgkjertler 1 Små kjertler i huden som skiller ut talg, som beskytter huden og virker vannavstøtende. Overhuden holdes derved myk. Talgutskillelsen er ganske konstant, men varierer fra men­ neske til menneske. Talgkjertler som tettes til er opphav til hudormer, som er grunnlaget for utviklingen av kviser. Talidomid 4, 18 Mildt beroligende middel som ble introdusert sent på 50-tallet og trukket tilbake få år senere. Det ga misdannelser hos barn når det ble brukt tidlig i svangerskapet. Spesielt rammet det dannelsen av lemmer. Talidomid brukes fort­ satt i behandlingen av spedalskhet. Talkum 3, 6 Basisk magnesium-silikatmineral med formel Mg3Si4O]0(OH)2. Det finnes i metamorfe berg­ arter hovedsakelig i USA, Sovjetunionen, Frankrike og Japan. Det har en lagstruktur som ligner på glimmer, og er ekstremt bløtt. Tal­ kum brukes i keramikk, takisolasjon, kosme­ tikk, som insektcidbærer og som fyllstoff i ma­ ling, papir og gummi. Kompakt talkum danner klebersten. (Se Hardhet). Talus se Ur Tamm, Igor Jevgenjevitsj (1895-1971) 16 Sovjetisk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1958 sammen med P.A. Tsjerenkov og I.M. Frank, fordi han sammen med Frank tolket Tsjerenkov-effekten. Tann se Tenner Tannkjøtt 1 Det bløte vevet på kjeveranden omkring ten­ nene. Tannregulering 4 Korreksjon av feil tannstilling og misdannede tenner. Tannråte se Karies Tannsten 1, 4 Hardt belegg på tennene som hovedsakelig be­ står av kalk og fosfor. Tantal(Ta) 14 Hardt, sølvgrått metall i gruppe VA i det perio­ diske systemet, et overgangsgrunnstoff. Det

finnes i kolombitt sammen med niob, som det ligner mye på. Tantaloksid separeres ved løsningsekstrasjon og reduseres til metallet. Det er svært inaktivt, og brukes i laboratorieutstyr, kondensatorer, kirurgiske instrumenter og som tenner i vakuumrør. MM 180,9, sp 3000 °C, kpt 5500 °C, d 16,6 (20 °C). (Se plansje 21). Tarmen se Fordøyelseskanalen Tarmkrøs 1 Den membranhinnen som tarmene er festet til. Tarmkrøsen henger fra den bakre veggen av abdomen (mellomgulvet). Arrangementet in­ nebærer at tarmene henger forholdsvis fritt og dermed lett kan bevege seg. Tarmkrøset består av to lag med bukhinner. Mellom disse hinne­ ne ligger blod- og lymfeårene som forsyner tar­ mene. Tatum, Edward Lawrie (1909-1975) 16 Amerikansk biokjemiker. Han mottok nobel­ prisen i fysiologi og medisin for 1958 sammen med G.W. Beadle og J. Lederberg for sitt sam­ arbeid med Beadle for å påvise at bestemte ge­ ner kontrollerer produksjonen av bestemte enzymer (1937-40). Taube, Henry (f. 1915) 16 Amerikansk kjemiker som fikk nobelprisen i kjemi i 1983 for sitt arbeid med mekanismene som overfører elektroner. Dette danner basis for den moderne uorganiske kjemien og gir innsikt i de biokjemiske reaksjonene som opp­ rettholder livet. Taurus se Tyren Tautomeri 15 Eksistensen av to isomerer som kan omdannes til hverandre. De er vanligvis i ustabil likevekt, selv om de i noen tilfeller kan isoleres. De kan påvises ved spektroskopi eller ved undersøkel­ ser av karakteristiske egenskaper av begge tautomerene. Tautomeri har i de fleste tilfeller med overføring av hydrogen å gjøre, som i karbonylforbindelser der ketoformen er i likevekt med enolformen. Sukkerarter viser tautomeri mellom sykliske og rettkjedete former. Technetium (Tc) 14 Radioaktivt metall i gruppe VIIA i det periodi­ ske systemet, et overgangsgrunnstoff. Det fore­ kommer ikke naturlig, men ble oppdaget i 1937 av Emilio Segre og Carlo Perrier, som fant det i bombardert molybden. Technetium var det første grunnstoffet som ble lagd kun­ stig. Det utvinnes nå av fisjonsprodukter fra kjernereaktorer. Technetium er kjemisk svært likt rhenium. MM 98, sp 2200 °C, kpt 4600 °C, d 11,5 (20 °C). (Se Radioaktivitet og plansje 21). Teknikk Vitenskapelig anvendelse, utvikling og bruk av teknologi. Omfatter en rekke forskjellige fag­ områder som aeroteknikk, kjemiteknikk; bruk av kjemi for å omgjøre råmaterialer til produk­ ter, bygningsteknikk; elektroteknikk; skipstek­ nikk; maskinteknikk; utvikling og konstruksjon av maskiner og kjernekraftteknikk. (Se Atom­ kraft). Tekstbehandler 21 Datamaskinprogram som gir brukeren mulig­ het til å skrive inn, redigere, lagre, overføre og skrive ut dokumenter. Tektitt 1 Små, runde glasslegemer, vanligvis mindre enn 100 mm i diameter. De fleste består ho­ vedsakelig av silika, ligner obsidian, men inne­ holder mindre vann. Selv om enkelte har an­ tatt at deres opprinnelse ligger utenfor jorden (ekstraterrestisk), tror de fleste forskere at de er resultat av meteornedslag i sedimentære bergarter en gang i fortiden. Telekommunikasjon 10, 21 Overføring av informasjon (tale, data, bilder) vha. elektromagnetisk stråling. Telefon, radio og fjernsyn er de best kjente formene for tele­ kommunikasjon. En nøkkelteknologi i andre halvdel av det 20. århundre og en grunnleg­

Termodynamikk

gende del av informasjonsteknologien. Telemetri 10, 19 Overføring av data registrert av måleutstyr, fø­ lere og lignende ved hjelp av telekommunika­ sjonsutstyr til et kontrollsenter der data regi­ streres og analyseres. Telemetri er av stor be­ tydning for romforskningen. Telemetri benyt­ tes også om en gruppe nye teletjenester, for eksempel koblingen av en brannvarsler til nær­ meste brannstasjon, tyverialarm til nærmeste politistasjon og lignende. (Se Romforskning). Teleostei 7 Fisk som tilhører klassen teleostei, en av de tre gruppene innen strålefinnefiskene. Teleo­ stei er den desidert største fiskegruppen med minst 20 000 nålevende arter. De fleste vanlige fiskeslagene, med unntak av hai og skater, er benfisk. Et viktig kjennetegn ved disse fiskene er at overkjeven ikke henger fast i skallen. Det­ te gir munnen større mobilitet. Kjevene kan for eksempel skyves framover for å suge til seg små næringspartikler. (Se plansje 7). Teleskop, optisk 2, 5, 9 Instrument som brukes til å oppdage, undersø­ ke og avbilde fjerne objekter. Teleskopet består av en samling linser og speil som sammen kan samle lyssignaler som er for svake til at øyet kan oppfange dem. Teleskopet lager et forstør­ ret bilde av gjenstanden som sender ut signale­ ne. De enkleste teleskopene består av en sylin­ der med to linsesystemer, ett i hver ende. Lys fra den fjerne gjenstanden fanges opp av det ene linsesystemet (objektivet) som lager et speilvendt bilde av gjenstanden. Det andre lin­ sesystemet (okularet) snur bildet og forstørrer det. I en del teleskoper er okularet erstattet el­ ler supplert med et kamera for å ta bilder av gjenstanden. Kraftigere teleskoper er utstyrt med ett eller flere speil som samler og fokuse­ rer lyset som fanges inn, samt korrigerer for svakheter i linsene. Størrelsen på et teleskop angis ved diamete­ ren på objektivet. I forhold til oppløsningen går det en grense ved 30 cm. Oppløsningen er teleskopets evne til å skjelne detaljene i bil­ det. Opp til 30 cm øker oppløsningen propor­ sjonalt med diameteren. Det eneste man opp­ når med større objektiver er å fange opp mere lys. Et 500 cm teleskop kan altså oppdage lyssvakere gjenstander enn et 30 cm teleskop, men oppløsningen på bildet er den samme. (Se også Aberrasjon; Astronomi; Observatorium; Schmidt og plansje 32). Teller, Edward (f. 1908) 16 Ungarskfødt amerikansk atomfysiker som sam­ arbeidet med Fermi om kjernefisjon ved star­ ten av Manhattan-prosjektet, men som nå er best kjent for sitt grunnleggende arbeid med, og forsvar for, hydrogenbomben. Tellur (Te) 14 Sølvhvitt halvmetall i gruppe VIB i det periodi­ ske systemet. Det forekommer som tungmetall-tellurider, og utvinnes som et biprodukt ved kobberraffinering. Kjemisk ligner det se­ len, men er noe mer metallisk. Tellur(IV)forbindelser ligner platina(IV). Tellur tilsettes me­ taller for å gjøre dem lettere å bearbeide, og til bly for å gi dem større korrosjonsmotstand. Vismuttellurforbindelser brukes i termoelektriske deler. MM 127,6, sp 450 °C, kpt 1000 °C, d 6,24 (20 °C). (Se plansje 21). Temin, Howard Martin (f. 1934) 16 Amerikansk virolog som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1975 med R. Dulbecco og D. Baltimore for deres arbeid med kreft­ framkallende virus Temperatur 14 Et mål på hvor varmt eller kaldt et legeme er, kvantitativt målt med et termometer. De for­ skjellige praktiske skalaene som er i bruk, er vilkårlige. Fahrenheit-skalaen ble opprinnelig basert på at en lik blanding av salt og is hadde 0 °F, at vannets frysepunkt var 32 °F og at

menneskets kroppstemperatur var 96 °F. Termometeravlesninger er vilkårlige også fordi de er avhengige av de spesielle, fysiske egenska­ pene til blant annet væsken i termometeret. Man bruker i dag spesielle primære kalibreringspunkter som korresponderer med særskil­ te stoffers trippelpunkt, kokepunkt eller fryse­ punkt. Disse har verdier som er fastlagt ved konvensjon. Den termodynamiske eller abso­ lutte temperaturskalaen er ikke vilkårlig. Den starter ved det absolutte nullpunkt, er oppdelt i kelvin, og er definert med hensyn på en ideell reversibel varmekraftmaskin som arbeider i en carnot-syklus mellom to temperaturer T3 og T2. Hvis Q] er varmen mottatt ved den høyeste temperaturen Tp og Q2 er varmen avgitt ved den laveste T2, så er Tj/T2 definert til å være lik Qj/Q2. En slik absolutt temperatur er uav­ hengig av egenskapene til et bestemt stoff, og er en grunnleggende termodynamisk funksjon som kommer ut av den nullte loven. Den er en intensiv størrelse, i motsetning til varme, som er en ekstensiv størrelse. Med ekstensiv menes at et legemes temperatur er uavhengig av massen eller formen. Den er derfor bare in­ direkte relatert til legemets varmeinnholdet (indre energi). Varme strømmer bestandig fra en høy til en lav temperatur. På den molekylæ­ re skala kan man definere temperatur ved den statistiske fordelingen av molekylenes kinetis­ ke energi. Temperatur-fuktighets-indeks (THI) 14 Tidligere kjent som ubehagsindeksen. Det er et empirisk mål for det ubehag man føler un­ der forskjellige varme værforhold, og det bru­ kes for å anslå hvor stor effekt som vil være nødvendig for å drive luftkondisjoneringsanlegg. Den er gitt ved THI = 0,4(Tj + T2) + 15 der Tj er temperaturen målt med tørr-termometer og T2 er temperaturen målt med våt-termometer, begge i Fahrenheit-grader. Når in­ deksen er 70 føles det behagelig for de fleste, når den er 80 eller mer, føler alle ubehag. (Se Hygrometer). Temperatur-inversjon 14 Tilstand i den nedre del av jordatmosfæren, der temperaturen stiger med økende høyde over havflaten. Normalt vil temperaturen falle med høyden, men visse atmosfæriske forstyr­ relser kan gjøre at forholdet blir stikk motsatt. Temperatur-inversjon kan også inntreffe i kal­ de netter. Fenomenet kan føre til alvorlige opphopninger av luftforurensing, ettersom den kalde luften ved bakken ikke stiger opp og frakter bort de forurensede partiklene. (Se Front). Tenner 1 Harde strukturer utviklet for å bite og tygge mat. Hver tann har en krone som stikker opp over gommene, og en rot som stikker ned i kjevebenet. Overflaten på kronen er dekket av et tynt lag emalje, det hardeste vevet som noe dyr har. Emaljen dekker tannbenet, som har en struktur omtrent som ben. Midt i hver tann er det en kjerne som inneholder blodårer og nerver. Fortennene er utviklet for å bite av matbiter omtrent som en saks. Spesielt hos en­ kelte arter er hjørnetennene store og har som formål å bite seg fast i og rive i stykker bytte­ dyr. Jekslene bakerst i kjeven er tilpasset for­ målet å tygge og bearbeide maten. Dette inne­ bærer blant annet at tennene i overmunnen og undermunnen glir over hverandre. Hos noen pattedyr, spesielt gnagerne, vok­ ser fortennene gjennom hele livet. Det er en tilpasning til en diett som sliter hardt på tenne­ ne. Hos elefantene blir utslitte tenner byttet ut med nye som beveger seg framover fra den bakerste delen av kjeven. Tilsvarende tilpas­ ninger finner vi også hos andre dyr. For ek­ sempel har haien nye tannsett som utvikler seg under og bak de eksisterende tennene, og

103

gradvis overtar deres plass. Tennmagnet 14 En enkel vekselstrømsgenerator basert på en roterende magnet som induserer en spenning i en spole. Benyttes i tennsystemer i forbrenningsmotorer uten batterier. (Se Elektromagne­ tisme). Teodolitt 9 Instrument som kan avlese vinkler både i verti­ kal- og horisontalplanet. Benyttes i utstrakt grad til landmåling og teknisk måling. Teodo­ litten består av et lite teleskop (siktekikkerten) som kan beveges horisontalt. Den er montert på et fundament som kan beveges vertikalt. Ved hjelp av en avlesningsmekanisme kan bå­ de horisontal- og vertikalvinkelen mot en gjen­ stand bestemmes. Terbium (Tb) 14 Grunnstoff i lantanrekken. (Se plansje 21). Terman, Lewis Madison (1877-1956) 16 Amerikansk psykolog; kjent for å ha utviklet Stanford-Binet-testen, en intelligenstest. Termionisk effekt (elektronemisjon) 9, 14 Spontan utsendelse av elektroner fra et metall eller en oksidbelagt metalloverflate ved tempe­ raturer mellom 1000K og 3000K. Brukt som elektronkilde i elektron- og katodestråle-rør. Termisk analyse 14 En gruppe metoder for å oppdage og studere fysiske og kjemiske forandringer i substanser som blir varmet opp ved en standardisert has­ tighet gjennom et temperaturintervall. Iblant brukt i kjemisk analyse. Ved termogravimetrisk analyse veies prøven på en termobalansevekt, en følsom balansevekt med prøveskålen inne i en ovn, og vekten avsettes på et diagram mot temperaturen. Vekttap skyldes avgivelse av gass eller damp, mens vektøkning skyldes reaksjoner med atmosfæren. I differensiell ter­ misk analyse varmes prøven opp samtidig med en ikke-reaktiv referansesubstans (vanligvis aluminiumoksid), og temperaturforskjellen mellom dem avsettes mot temperaturen. Den­ ne avviker fra null den ene veien ved en eksoterm reaksjon, og den andre veien ved en endoterm reaksjon. (Se Termokjemi). Termistor 14 Elektrisk komponent med temperaturavhengig motstand. Lages som oftest av halvledermateriale og benyttes til å måle og regulere tempe­ ratur, og til å kompensere for temperatursving­ ninger i instrumenter og måleapparater. Termitt 10, 15 Blanding av like mengder aluminiumpulver og jernoksid (Fe3O4). Det brukes til sveising og i brannbomber. Ved antenning med bariumperoksid eller en magnesiumtennsats oppstår en voldsom eksotermisk oksidasjonsreaksjon som produserer smeltet jern ved 2500 °C og aluminiumsslagg. Termitt kan derfor gi både varme og metall til sveising, og kan brukes til å sam­ menføye store partier i en forvarmet, varmebestandig støpeform. Termodynamikk 14 En del av fysikken som omhandler overgange­ ne mellom varme, arbeid og andre former for energi, og også fysiske systemers tilstander. Den er grunnleggende for ingeniørvitenskapen, deler av geologien, metallurgien, og fysi­ kalsk kjemi. Sadi Carnot utførte pionerarbeid ved sine undersøkelser av den sykliske varmekraftmaskinen (1824). Han bygde på tidligere studier av de termodynamiske størrelsene tem­ peratur og varme. I 1850 formulerte Clausius de to første lovene. Termodynamikken ble ut­ viklet videre av J. W. Gibbs, H. L. F. von Helmholtz, Lord Kelvin og J. C. Maxwell. I termodynamikken er et system en definert ansamling av stoff. Et lukket system kan ikke utveksle materie med omgivelsene og et isolert system kan hverken utveksle materie eller energi. Et systems tilstand spesifiseres ved å bestemme alle dets egenskaper, som for ek-

104

Termoelektrisitet

sempel trykk og volum. Et system i stabil like­ vekt sies å være i en likevektstilstand, og har en tilstandslikning (for eksempel gassloven) som binder sammen egenskapene ved syste­ met. En prosess er en overgang fra en tilstand A til en tilstand B, der veien er spesifisert ved alle mellomtilstandene. En bistandsfunksjon er en egenskap eller en funksjon av egenskaper som kun avhenger av tilstanden og ikke måten tilstanden ble nådd på. Et differential dX av en funksjon X (ikke nødvendigvis en bistands­ funksjon) kalles et fullstendig differential hvis det kan integreres mellom to tilstander og få en bestemt verdi XAB = 6 A og BdX som er uavhengig av veien mellom A og B. Hvis dette holder for alle A og B må X være en bistands­ funksjon. Det eksisterer fire grunnleggende lover i ter­ modynamikken. De formuleres på mange for­ skjellige måter som alle kan vises å være ekvi­ valente. Den nulte loven fastslår at hvis to sys­ temer begge er i termisk likevekt med et tredje, vil de være i termisk likevekt med hverandre. Dette ligger til grunn for begrepet temperatur. Den første loven fastslår at for en vilkårlig pro­ sess vil forskjellen mellom tilført varme Q og arbeidet W utført av systemet være lik foran­ dringen i den indre energien U: XU = Q-W. U er en bistandsfunksjon, selv om hverken Q el­ ler W er det. Korollarer av den første loven in­ kluderer loven om energiens bevarelse, Hess' lov, og det umulige i å konstruere evighets­ maskiner av første type. Den andre loven (slik Clausius formulerte den) fastslår at varme ikke kan overføres fra et system til et som er varme­ re, uten en annen effekt, dvs. uten at det utfø­ res et arbeid. Korollarer omfatter det umulige i fullstendig å overføre varme til arbeid, og det umulige i å konstruere evighetsmaskiner av andre typer. Man kan vise at det eksisterer en bistandsfunksjon som kalles entropi, S, defi­ nert ved ÅS = 6 dQ/T, der T er den absolutte temperaturen. Entropiforandringen ÅS i et isolert system er null for en reversibel prosess, og positiv for alle irreversible prosesser. Entropien går altså mot et maksimum. Det følger også at en varmekraftmaskin er mest effektiv når den arbei­ der i en reversibel Carnot-syklus mellom to temperaturer T\ (varmekilden) T2 (endepunk­ tet). Virkningsgraden er gitt ved (T1 - T2)/T2. Den tredje loven fastslår at entropien til et en­ delig system i en likevektstilstand går mot en bestemt verdi (definert til null), når temperatu­ ren går mot null. Nernsts varmeteorem, som er ekvivalent med den tredje loven, fastslår at entropiforandringen i en reversibel isoterm prosess går mot null når temperaturen går mot null. Absolutte entropier kan altså beregnes fra spesifikke varmedata. Det finnes en rekke an­ dre termodynamiske funksjoner som er nyttige for å beregne likevektsbetingelser ved forskjel­ lige betingelser: entalpi (varmeinnhold) H = U + pV; Helmholtz' fri energi A = U-TS; og Gibbs' fri energi G = H-TS. Den fri energien re­ presenterer evnen et system har til å gjøre nyt­ tig arbeid. I det 20. århundre har kvantestatistisk termodynamikk vokst ut av kvantemeka­ nikken. Den behandler et system som en an­ samling av partikler i kvantetilstander. Entro­ pien er gitt S = k In P der k er Boltzmanns kon­ stant og P er den statistiske sannsynligheten for systemets tilstand. Entropien blir dermed et mål for systemets uorden. (Se Faselikevekt; Termokjemi; Heat death). Termoelektrisitet se Termoelement Termoelement 9 En elektrisk krets der man har to overganger mellom forskjellige metaller eller halvledere. Hvis disse har forskjellige temperaturer, gene­ reres det en liten elektromotorisk kraft i kret­ sen (Seebeck-effekten). Måling av denne elek-

tromotoriske kraften gir et følsomt, om enn unøyaktig, termometer, typisk anvendbart i området 70K-1000K. Den ene forbindelsen holdes ved en fast referansetemperatur og den andre blir en kompakt og robust sonde. Termoelementer av halvledere kan også reverse­ res og brukes som små kjøleskap. En termoelementrekke utgjøres av et antall termoelementer i serie der et sett av overgangene er svartmalte. Den brukes til å måle stråling gjennom den oppvarmingen som strålingen gir den svarte overflaten. Termoelektrisitet omfatter Seebeck-effekten og andre effekter relatert til varmeoverføring, termiske gradienter, elektris­ ke felt og strømmer. Termoelementrekke se Termoelement Termograf 9 Termometer som kan registrere temperaturen og avmerke den som en kontinuerlig kurve på papir eller et annet medium. Benyttes i stor utstrekning i meteorologi og i atmosfæriske undersøkelser. Termokjemi 15, 17 Gren av fysikalsk kjemi som omhandler varmeforandringer som følge av kjemiske reaksjo­ ner. Praktisk termokjemi anvender hovedsake­ lig kalorimetri, som gir standardvarme eller entalpiverdier (AH°). Hvis entalpien er negativ, betegnes reaksjonen eksotermisk (varmeproduserende), hvis positiv, er reaksjonen endotermisk (varmeabsorberende). Hess' lov, eller loven om konstant varmemengde, en naturlig følge av termodynamikkens første lov, fastslår at den totale varmeforandringen i en kjemisk reaksjon er den samme om den foregår i ett eller flere trinn. Derfor kan man bruke algebra­ isk summering av kjemiske ligninger og deres varmemengdeverdier, for å beregne reaksjonsvarmen for prosesser som ikke kan måles di­ rekte. Dette gjelder også varmen som oppstår ved dannelse av en kjemisk forbindelse, det vil si varmeforandringen når det dannes et mol av forbindelsen fra enkeltdelene i standardtilstand. (Se Termodynamikk). Termoluminiscens 14 Utsendelse av lys fra et materiale som jevnt tilføres varme, og som på forhånd er blitt eksitert fordi det har vært utsatt for stråling. Det er en form for luminiscens, og kommer av elektronforskyvninger innen materialets krystallgitter. Det kan gå lang tid mellom eksitasjonen og utsendelsen av lys. Denne egenska­ pen anvendes i termoluminiscent datering i ar­ keologien. Termometer 9 Instrument som registrerer den relative varmen (temperaturen, se dette) i en gjenstand på en reproduserbar skala. En gruppe termometre er basert på forholdet mellom temperaturen og størrelsesendringen av et kjemisk stoff, for ek­ sempel kvikksølvet i et kvikksølvtermometer. Andre termometre registrerer endringer i de fy­ siske egenskapene som er resultat av tempera­ turendringen i et stoff. Temperaturområdet og kravet til nøyaktighet bestemmer hvilken type termometer som skal benyttes. Termonukleære prosesser 14 Reaksjonene som brukes i utstyr der det skjer kjernefusjoner, for eksempel hydrogenbomben. Terpener 15 Hydrokarboner som er oligomerer eller polymerer av isopren og deres derivater. De fleste er væsker med sterk lukt. De er reaktive og ustabile, og finnes i eteriske oljer, spesielt i ter­ pentin. Terpener inneholder dobbeltbindinger og vanligvis en eller flere ringer. Gruppen om­ fatter kamfer, karotinoider, mentol og vitamin A. Latex er en polyterpen. Terramycin se Antibiotika Territorium 11 Et område som et dyr (eventuelt et par eller en gruppe dyr) beskytter mot andre medlem­

mer av samme art. Formålet med territoriet kan være tilgang på mat, redeplass, parring med områdets hunner eller alle tre formålene sammen. Noen få fuglearter har atskilte territo­ rier for fødeopptak og for rede. Territoriene blir forsvart ved hjelp av lyder, luktmarkering, synlige tegn som ødelagt vegetasjon, og noen ganger ved aktiv kamp. Størrelsen på området er gjerne tilpasset størrelsen på dyret, men av­ henger også av befolkningstettheten. Jo flere dyr det er, jo sterkere vil presset mot et territo­ rium være, og jo snevrere blir derfor grensene. Hos mange arter vil et dyr som mangler territo­ rium være ute av stand til å parre seg. I slike tilfeller vil kjønnsseleksjonen utvikle trekk som hjelper dyret til å forsvare territoriet. (Se Kjønnsseleksjon). Tertiær 3 Den første perioden i kenozoikum, før menne­ sket for cirka 2-65 millioner år siden. Av og til regnes tertiær som synonymt med kenozoi­ kum, og kvartær mer som en underperiode. (Se plansje 11). Tesla, Nikola (1856-1943) 16 Kroatiskfødt amerikansk elektroingeniør. Hans oppdagelse av det roterende magnetfeltet satte ham i stand til å konstruere den første elektro­ motoren med induksjonsstrøm (ca. 1888). Et­ tersom det er lettere å overføre vekselstrøm enn likestrøm over store avstander, var denne oppdagelsen av stor betydning Testiklene 1 De to mannlige kjønnskjertlene som ligger i skrotum (pungen) under penis. Temperaturen her er lavere enn i bukhulen. Dette fremmer produksjonen av spermier, som er testiklenes primære oppgave. Mannlige kjønnshormoner (hovedsakelig testosteron) utskilles fra testikle­ ne under kontroll av hypotalamus og hypofy­ sen. Testiklene utvikles fra baksiden av buken og vandrer derfra ned i skrotum hos fosteret og barnet. Kirurgisk korreksjon kan bli nød­ vendig dersom testiklene ikke kommer ned av seg selv. (Se plansje 12, 10). Testosteron 1 Androgent steroid som produseres av Leydigcellene i testiklene, under kontroll av luteiniserende hormon. Noe produseres hos begge kjønn også i binyrebarken. Det er ansvarlig for de fleste mannlige kjønnskarakteristika, som stemmeskifte, kroppsbehåring og utvikling av kjønnsorganer. Tetani 4 Ufrivillige muskelsammen trekninger med uttalt muskulær irritabilitet, hovedsakelig på grunn av mangel på kalsiumioner i blodet og i vevene. Ekte hypokalsemi (lite kalsium i blo­ det) kan skyldes svikt i biskjoldkjertelfunksjonen eller betennelse i bukspyttkjertelen. Alkalose kan midlertidig redusere ioniseringen av kalsiumholdige stoffer. Tetanus se Stivkrampe Tethyshavet 3 Et tidligere havområde som lå mellom konti­ nentene Gondwanaland og Laurasia og der­ med skilte det nåværende Afrika fra det som i dag er sørlige Eurasia. Mens kontinentene ut­ viklet seg mot sin nåværende form, ble Tethys­ havet smalere og endte opp som det nåværen­ de Middelhavet. Sedimentene som ble avsatt i Tethyshavet finnes i dag i fjellkjeder som Hi­ malaya. (Se også Platetektonikk). Tetraetylbly se Bly Tetrasykliner se Antibiotika Tetthet 14 Forholdet mellom masse og volum for et gitt materiale eller en gitt gjenstand. Stoff som er lette i forhold til størrelsen har liten tetthet, og motsatt. Stoff som har en tetthet mindre enn vann flyter på det, mens en ballong med varm luft stiger så lenge dens gjennomsnittlige tetthet er mindre enn luftens. Uttrykket anven­ des også om andre størrelser enn masse, for

105

32. TELESKOPER

z ▲ I et Newton-teleskop reflek­ teres lyset fra det konkave pri­ mærspeilet til et flatt sekun­ dærspeil, og sendes så ut gjennom et hull i kikkertrøret, hvor okularet sitter. Slike teleskoper er ikke utsatt for kromatisk aberrasjon.

▲ I et Cassegrain-teleskop reflekteres lyset fra det parabolske primærspeilet til et kon­ vekst sekundærspeil. Herfra sendes lyset som en kjegle gjennom et hull i primærspeilet og ut til okularet, eventuelt instrumentplattformen.

▲ Et Schmidt-teleskop har en spesielt utformet linse i enden av kikkerten. Denne linsen sørger for at lyset fokuseres i samme plan etter å ha truffet primærspeilet. I dette planet kan man plassere fotografiske plater.

Strølysskjermer

Parallelle lysstråler

Sekundærspeil

▲ En refraktor eller linsekikkert har en stor samlelinse ved enden av kikkertrøret med lang brennvidde. Samlelinsen fokuserer lyset, og bildet kan forstørres av et okular. Kon­ struksjonen er upraktisk for store kikkerter.

▲ I et radioteleskop samles langbølget stråling som øyet ikke er i stand til å registrere. I en type reflekteres radiostrålingen til en mottaker plassert i fokus. Parabolskiven rettes mot den delen av himmelen som skal observeres.

Radioantenne

Sentral skjerm Vitenskapelige instrumenter

_____________ Hovedspeilet Bæremodul Teleskopdør

Solpanel

Hubble-romteleskopet ► Det internasjonale Hubbleromteleskopet består av tre hoveddeler: Støttemodulet, som utgjøres av selve satellit­ ten, solpaneler, datamaskiner og telemetrisk utstyr; det såkalte Optical Telescope Assembly, selve teleskopet med guide- og kontrollutstyr; og de vitenskapelige instru­ mentene, som omfatter to kameraer, to spektrometre og et fotometer.

Finstyringssensorer

Vitenskapelige instrumenter

106

Thallium

eksempel refererer ladningstetthet til forholdet mellom elektrisk ladning og volum. (Se Elektri­ sitet og plansje 22). Thallium (TI) 14 Bløtt, blågrått metall i gruppe IIIB i det periodi­ ske systemet. Det ligner bly. I likhet med indi­ um, fås det som et biprodukt ved sinkutvinning. Det danner monovalente (thallo-) forbin­ delser som kan oksideres til mindre stabile, trivalente (thalli-) forbindelser. Thallosulfid bru­ kes i fotoceller, og, blandet med krystaller av bromid og jodid, i infrarøde detektorer. Thalliumforbindelser er meget farlige gifter. MM 204,4, sp 304 °C, kpt 1460 °C, d 11,85 (20 °C). (Se plansje 21). Theiler, Max (1899-1972) 16 Amerikansk mikrobiolog født i Sør-Afrika. Han fikk nobelprisen i fysiologi/medisin i 1951 for­ di han oppdaget at et svekket utbrudd av gulfeber kunne forberedes ved å smitte mus, slik muliggjorde han den første vaksinen mot gulfeber. Theofrastos (ca. 370-ca. 285 f.Kr). 13 Gresk filosof av den peripatetiske skole; van­ ligvis regnet som grunnlegger av den moderne botanikken. I sine verker beskrev og klassifi­ serte han plantearter, og omtalte deres fysiolo­ gi og oppbygning. Theorell, Axel Hugo Teodor (1903-1982) 16 Svensk biokjemiker som mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1955 for sine undersø­ kelser av enzymvirkninger, spesielt enzymenes rolle i biologiske oksidasjons- og reduksjonsprosesser. Thompson, Benjamin se Rumford, Benjamin Thomson, George Paget (1892-1975) 16 Britisk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk for 1937 sammen med C. Davisson etter å ha påvist at elektroner kan spres, og dermed å ha påvist deres bølgenatur. Thomson, Joseph John (1856-1940) 16 Britisk fysiker, vanligvis regnet som elektronets oppdager. Det var allerede påvist at katodestråler kunne påvirkes av et magnetfelt; i 1897 påviste Thomson at de også kunne påvirkes av et elektrisk felt, og dermed kunne betraktes som en strøm av negativt ladde partikler. Han påviste at elektronenes masse var langt mindre enn hydrogenatomets. Dette var den første oppdagelsen av en elementærpartikkel. Selv om hans atommodell var ufullkommen, ga den et godt grunnlag for de senere og mer tilfreds­ stillende forsøkene til Rutherford. Thomson ble tildelt nobelprisen i fysikk for 1906. Thomson, William se Kelvin, William Thorium (Th) 3, 6 Sølvhvitt, radioaktivt metall, en av aktinidene. Hovedmalmen er monazitt. Thorium er tetravalent, og ligner på zirkonium og hafnium. Metallet brukes i magnesiumlegeringer og til framstilling av uran-233 til atombrensel. Det ildfaste thorium(IV)oksid ble tidligere brukt til hvitglødende gassnett. Det tilsettes i små mengder til wolframglødetråd i elektriske lam­ per. MM 232,0, sp 1700 °C, kpt 4500 °C, d 11,66 (17 °C). (Se plansjene 21, 26). Thulium (Tm) 3, 6, 14 Den av de sjeldne jordartene som det er minst av, et grunnstoff i lantanrekken. MM 168,9, sp 1550 °C, kpt 1900 °C, d 9,321 (25 °C). (Se plansje 21). Thurstone, Louis Leon (1887-1955) 16 Amerikansk psykolog som brukte statistiske metoder på resultater av psykologiske tester. De tillot en mer presis tolkning og påviste at mange forskjellige faktorer bidrar til et individs prestasjoner. Thymus se Brissel Tiamin 1 Et annet navn for vitamin Br Tie 4 Ufrivillige, stereotype bevegelser, rykninger el­ ler lyder som opptrer uregelmessig, men ofte

i forbindelse med stress. Årsaken er ukjent. Ved tie doloureux (trigeminusnevralgi) er en del av ansiktet overfølsomt. Intense smerter ut­ løses ved den minste berøring. Tid 9, 14 Et begrep som omhandler rekkefølgen av og varigheten av hendelser. Hvis to hendelser skjer på samme sted til forskjellig tid, er det en bestemt rekkefølge og tidsforskjell mellom dem. To tidsintervaller er like hvis et legeme i likevekt beveger seg like langt under begge. Et slikt legeme vil fungere som en klokke. So­ len var menneskets første klokke. Det naturlige tidsintervallet er mellom to etterfølgende pas­ seringer av solen over den lokale meridian soldøgnet. I mange hundre år utgjorde jordens rotasjon en standard for tidsmålinger, men i 1967 ble SI-enheten for sekund redefinert ved anvendelse av frekvensen forbundet med over­ gangen mellom energinivåer i Cesium. I det daglige kan vi fortsatt tenke på tid på samme måten som Newton gjorde, som ga et univer­ selt forhold mellom tiden og rekkefølgen til hendelser. Vi kan se bort fra den korte tiden det tar for lyset å nå oss, og tro at alle hendel­ ser har en unik kronologisk rekkefølge. Men når det gjelder hastigheter nær lyshastigheten er relativistiske effekter viktige. Samtidighet er ikke lenger noe universelt, og tidsskalaen i et referansesystem i bevegelse blir «tøyd» i for­ hold til et som er i ro - det vil virke som om klokker i bevegelse går saktere. (Se Relativi­ tetsteorien og plansje 27). Tidevann 3 Den periodiske heving og senking av havnivå­ et og vannstanden i enkelte store innsjøer på jorden. Både land- og vannmasser på jorden viser en periodisk senking og heving, men landmassenes bevegelse er såvidt registrerbar. Derimot er bevegelsene i jordens vannmasser tydeligere og lettere å måle. Derfor kalles dette fenomenet tidevann og knyttes først og fremst til døgnvariasjoner i havnivå. Når jord-månesystemet roterer om sitt tyngdepunkt, som er i jorden, buler jorden ut i retning månen og i nøyaktig motsatt retning på grunn av påvirk­ ning fra månens tyngdekraft og sentrifugal­ kreftene som er et resultat av systemets rota­ sjon. I retning mot månen summeres månens gravitasjonskraft på jorden og en liten kompo­ nent av sentrifugalkraften. I motsatt retning trekkes månens gravitasjonskraft fra en stor komponent av sentrifugalkraften. Fordi må­ nens bevegelse i bane om jorden har samme retning som jordens rotasjon, vil tidevannseffekten bevege seg rundt jorden i løpet av et månedøgn (cirka 24 t og 50 min). Det betyr at mellom to høyvann eller to lavvann er det cirka 12 timer og 25 minutter. Sola forårsaker en lignende, men betydelig mindre tidevannseffekt. Spesielt høyt tidevannsnivå, springflo, fore­ kommer ved fullmåne og nymåne, særlig hvis månen er i det punktet i sin bane om jorden som ligger nærmest jorden (perigeum). Særlig lavt nivå, nippflo, forekommer når månen har tilbakelagt en eller tre fjerdedeler av en om­ dreining fra perigeum. Tidevannsbølge 3 Foreldet betegnelse på Tsunami. Tidevannskraft 5, 10 En form for elektrisk kraft som produseres ved å utnytte tidevannsstrømmene. En fjord eller bukt stenges av med en demning og kraftver­ ket plasseres ved demningen. På denne måten kan energien utnyttes både ved stigende og fallende sjø. Det er en kostbar utbygging og krever betydelige tidevannsforskj eller og helst fjorder som kan deles i flere bassenger for maksimal utnyttelse. Den franske kraftstasjo­ nen i Rance i Bretagne, er den første som er bygget (1961-67). Den produserer 240 MW, og mesteparten ved fallende sjø.

Tid-rom 5, 14 En måte å beskrive det fysiske universets geo­ metri. Den kommer fra Einsteins spesielle rela­ tivitetsteori. Rom og tid ses på som et enkelt 4-dimensjonalt kontinuum i stedet for det van­ lige 3-dimensjonale rommet med en separat uendelig 1-dimensjonal tid. Tiden blir på den­ ne måten «den fjerde dimensjon». Hendelser i tid-rommet er analoge med punkter i rommet, og invariante tid-rom-intervaller er analoge med avstander i rommet. (Se plansje 27). Tilbakefallsfeber 4 Infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie av slekten Borrelia. Den spres av lus eller flått hos gnagere, og framkaller flere feberanfall. I fatti­ ge, overbefolkede områder opptrer den i epide­ mier. Vanlige symptomer er hudutslett, blødninger og luftveissymptomer. Sentralnervesy­ stemet kan også rammes. Tilbakemelding 8 Et generelt begrep som brukes når produktet av et system er med på å kontrollere aktivite­ ten i systemet. Vi finner mange eksempler på tilbakemelding innen biologien, spesielt innen biokjemi og fysiologi. For eksempel er det van­ lig at produktet i en enzymatisk reaksjon på­ virker enzymets aktivitet. På denne måten unngår cellen at det hoper seg opp unødige mengder av et produkt. Tilbakemelding benyt­ tes også i forskjellige tekniske systemer. Tilegnede egenskaper 8 Egenskaper som en organisme tilegner seg i lø­ pet av sin levetid som følge av blant annet om­ givelsenes påvirkning, læring og ulykker. An­ dre egenskaper er genetisk betinget. Tilegnede egenskaper er med på å bygge opp en organismes fenotype. (Se Sentrale dogme; Lamarck). Tillitt 3 En dårlig sortert sedimentær bergart som be­ står av materiale transportert og/eller avsatt av en isbre. (Se Konglomerat). Tilpasning 8 En prosess der organismer blir bedre tilpasset det miljøet de lever i. Ordet brukes først og fremst i forbindelse med evolusjon, i betydnin­ gen en gradvis, genetisk tilpasning som følger av tilfeldig variasjon og naturlig utvalg. Resul­ tatet av denne evolusjonsprosessen, som for eksempel den tykke pelsen hos arktiske dyr, blir også ofte betegnet som «tilpasning». Ordet tilpasning brukes dessuten for å be­ skrive den prosessen der sanseorganene tilpas­ ser seg miljøfaktorer som lysintensitet og lyd­ nivå for å kunne leve under varierende for­ hold. Time (h) 9 Enhet for tid, lik 60 minutter eller 3600 sekun­ der. I løpet av en time roterer jorden 15° om sin akse. Tiden på dagen på et vilkårlig sted på jorden blir målt som det antall timer og mi­ nutter som har gått siden midnatt i den tidssonen stedet tilhører. Tidssonene representerer faste intervaller foran eller etter Greenwich middeltid. Tinbergen, Nikolaas (f. 1907) 16 Nederlandsk etolog som fikk nobelprisen i fy­ siologi/medisin i 1973 sammen med K. Lorenz og K. von Frisch for deres individuelle, store bidrag til vitenskapen om dyrs atferd. Tinn (Sn) 3, 6, 14 Sølvhvitt metall i gruppe IVB i det periodiske systemet. Det finnes som tinnsten (kassiteritt) i sør-øst Asia, Bolivia, Zaire og Nigeria. Mal­ men reduseres ved smelting med stenkull. Tinn viser allotropi, hvitt (J3) tinn, den normale formen, omdannes under 13,2 °C til grått (a) tinn, en pulveraktig halvmetallform som ligner germanium og er kjent som «tinnpest». Tinn er ureaktivt, men løses i konsentrerte syrer og alkalier og angripes av halogener. Brukes som beskyttende overflatelag for stål og i legeringer som omfatter loddetinn og bronse. Tinn dan­ ner organiske tinnforbindelser som brukes som

Tornado

biocider og uorganiske forbindelser, tinn(II)- og tinn(IV)salter. MM 118,7, sp 232 °C, kpt 2720 °C, d 7,31. TINN(IV)OKSID (SnO2). Hvitt pulver, dannes ved å kalsinere tinnsten eller brenne fint opp­ delt tinn, brukes i glasur og som slipemiddel. subl 1800 °C. TINNUDKLORID (SnCl2). Hvitt, krystallinsk fast stoff, dannes ved løsing av tinn i saltsyre, bru­ kes som reduserende middel, i overflatebe­ handling og som fargebeis. (Se plansje 21). Tinnsten 3, 6 Et mineral som består av tinnoksid (SnO2), ofte med spor av jern. Tinnsten er vår viktigste tinnmalm. Den er vanligvis brun til svart med harpiksglans eller metallisk glans. Den danner ofte tetragonale krystaller, men opptrer vanlig­ vis i kornete masser. Tioetere 15 Organiske forbindelser som ligner etere i opp­ bygning, men der svovel erstatter oksygenbroen mellom de to alkylgruppene. Tiosulfater se Svovel Tiselius, Arne Wilhelm Kaurin 16 (1902-1971) Svensk kjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1948 etter å ha utviklet nye teknik­ ker og nytt utstyr for å anvende elektroforese i studiet av proteiner, særlig proteinene i blo­ det. Titan (Ti) 14, 15 Sølvgrått metall i gruppe IVB i det periodiske system, et overgangsgrunnstoff. Titan finnes i rutil og ilmenitt, og utvinnes fra dette ved om­ danning til titan(IV)klorid og reduksjon med magnesium. Metallet selv og legeringene er sterke, lette og korrosjons- og temperaturbestandige. Selv om titan er dyrt, brukes det til konstruksjoner i romfartsindustrien. Titan er moderat reaktivt, og danner tetravalente for­ bindelser som for eksempel titanater (TiO32) og mindre stabile di- og trivalente forbindelser. (Se plansje 21). Titreranalyse 15 Metode til kvantitativ kjemisk analyse der kvantiteten måles i volumenheter, enten av løsninger eller gasser. Det brukes apparater som byrette, pipette (et kalibrert rør som fylles ved oppsuging og leverer et kjent væskevolum), og den volumetriske kalibrerte flasken. Den viktigste teknikken ved volumetrisk ana­ lyse er titrering. Måling i gassbyretter er også viktig ved måling av gass som er dannet ved en reaksjon der vekten av den ene reaktanten er kjent. Titrering 15 En vanlig teknikk ved volumetrisk analyse. En standard oppløsning av en reagens tilføres litt etter litt fra en byrette til en annen reagens, som man skal bestemme mengden av. Sluttpunktet, der en nøyaktig ekvivalent mengde av reagensen er tilført, kan bestemmes ved hjelp av en indikator, eller ved måling av far­ ge, motstand, strøm eller spenning. Variasjone­ ne i disse forandres brått når man når sluttpunktet. Tjære 15 Mørk, luktende væske som utvinnes ved des­ truktiv destillasjon av stenkull eller trekull, spesielt fra bartrær. (Se også Bek). TNT (trinitrotluen) 15 Blekgult, krystallinsk fast stoff som framstilles ved nitrering av toluen. TNT er den mest bruk­ te høyeksplosiven. Det er relativt ufølsomt overfor støt, spesielt når det er smeltet med dampvarme og støpt. MM 227,1, sp 80,8 °C. Tobakk 4, 12, 22 Tørkede og bearbeidede blader fra tobakksplanten, Nicotiana tabacum, som røykes, tygges eller snuses. Tobakk inneholder alkaloidet nikotin, som gjør tobakken vanedannende. Når man bren­ ner tobakk, blir det også dannet tjærelignende

stoffer som forårsaker lungekreft. Røyking øker også faren for blant annet hjertesykdommer. Det å tygge tobakk gir økt fare for kreft i munn og svelg. Todd, Alexander Robertus (f. 1907) 16 Britisk forsker i organisk kjemi; tildelt nobel­ prisen i kjemi for 1957 for sitt arbeid med nukleinsyrenes kjemi. Todeling 8 En enkel form for ukjønnet formering. (Se Meiose; Mitose). Tofrøbladede 7 Blomsterplanter (angiospermer) som danner frø med to frøblad (cotyledoner). De er således forskjellige fra de enfrøbladede plantene som bare har ett slikt blad. Blomsterdelene til de tofrøbladede er gjerne i et antall delelig med fire eller fem, i motsetning til hos de enfrøbla­ dede der tallet gjerne er delelig med tre. (Se plansje 24). Toit, Alexander Logie du (1878-1948) 16 Sørafrikansk geolog, elev av Wegener, som gjorde mye for å bevise Wegeners teorier om kontinentaldriften, og for en stor del var an­ svarlig for at de ble godtatt. Tokamak 10, 14 Ringformet utstyr som inneholder plasma i for­ bindelse med eksperimenter med kjernefusjoner. Tokoferol se Vitaminer Toksin 1, 8 Et giftig stoff dannet av levende organismer. Mange arter produserer kjemiske stoffer som er giftige for andre organismer. Noen frigir sli­ ke stoffer kontinuerlig til omgivelsene, eller de blir sendt ut bare når dyret værer at det er i fare, eller organismen beholder stoffene i krop­ pen, slik at bare dyr som går til direkte angrep, får lide. Som eksempler kan nevnes giftige planter, som har som formål å holde planteetende dyr unna, sopp som skiller ut stoffer som dreper bakterier (disse stoffene er til stor hjelp for menneskene), og giftige edderkopper og slanger som overfører toksinene ved hjelp av tenner. Giftstoffer har en viktig rolle både når det gjelder å fange bytte og å holde unna fiender. De symptomene vi merker i forbindelse med mange infeksjonssykdommer, for eksempel kolera, difteri og stivkrampe, skyldes at bakte­ riene skiller ut toksiner. Mange av de dyrene som benytter toksiner i sitt forsvar har advarselsfarger. (Se også Antitoksiner; Antibioti­ ka). Toksisk sjokk syndrom TSS 4 Alvorlig tilstand hos tampongbrukende kvin­ ner, med høy feber, kvalme, brekninger og vandig diaré. Årsaken kan være et toksin som produseres av bakterier (Staphylococcus aurens), som formerer seg i tamponger. Toksoid se Antitoksiner Toluen (metylbenzen, C6H5CH3) 15 Fargeløs hydrokarbonvæske, en aromatisk for­ bindelse. Toluen produseres hovedsakelig ved katalytisk omdanning av råolje-hydrokarboner. Toluen brukes blant annet som løsnings­ middel, i bensin og til produksjon av TNT, benzaldehyd, bensosyre. MM 9,22, sp -95 °C, kpt 110,6°C. Tolvfingertarmen 1 Første del av tynntarmen, omtrent 30 centime­ ter, som går fra magesekken til jejunum. Gallegangen og bukspyttkjertelgangen går sammen og munner ut i tolvfingertarmen. Sårdannelse i tolvfingertarmen er vanlig. (Se også Fordøyelseskanalen og plansje 9). Tombaugh, Clyde Wilhelm (1906-1987) 16 Amerikansk astronom som oppdaget planeten Pluto (1930). Tomme Lengdeenhet i det britisk-amerikanske måle­ systemet. En tomme ble definert lik 25,4 mm i 1959.

107

Tomografi se CT-skanning Tomonaga, Shinichiro (1906-1979) 16 Japansk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1965 med Feynman og Schwinger arbeid med kvanteelektrodynamikken, som de hadde gjort uavhengig av hverandre. Ton 9 Engelsk for tønne. Både britisk/amerikansk vektenhet og skipsmål. I det britisk/amerikanske systemet er short ton («liten tønne») lik 2000 lb (= 907,185 kg), mens long ton («stor tønne») er lik 2240 lb (= 1016,047 kg). Ton som skipsmål omfatter ton dødvekt (t.d = ton deadweight) som mål på bæreevnen, samt GRT (Gross Register Ton) og NRT (Net Register Ton) som mål på lasteevnen. Tonegawa, Susumu (f. 1939) 16 Japansk biolog med base i USA. Han ble tildelt nobelprisen i fysiologi og medisin i 1987 for sitt banebrytende arbeid innen immunologi. Han påviste at den nødvendige genetiske in­ formasjonen for å danne immunforsvarets tall­ rike antistoffmolekyler oppstår ved en tilfeldig blanding av en rekke gener på kromosom nummer seks. Tonehøyde 9, 14 Frekvensen til de vibrasjonene som oppfattes som en lyd. Frekvensen assosiert med navnet på en bestemt tonehøyde (for eksempel enstrøken C) har forandret seg mye opp gjennom årene. I dag er den internasjonale standarden for enstrøken A 440 Hz. (Se plansje 15). Tonn, metrisk Vektenhet lik 1000 kg. Tonsillene se Halsmandlene Tonsillitt 4 Betennelse i halsmandlene på grunn av viruseller bakterieinfeksjon. Den kan ses i forbin­ delse med sår hals eller annen sykdom i svel­ get, men forekommer også som selvstendig sykdom. Vanlige symptomer er sårhet i halsen og røde, svulne mandler som av og til produse­ rer puss. Problemer med å svelge er også van­ lig. Lymfekjertlene under kjevevinklene er som regel ømme og hovne. Peritonsillær abscess er en sjelden komplikasjon ved tonsillitt. Topas 3 Aluminiumsilikat mineral med formelen Al2SiO4(F,OH)2. Det danner prismatiske kry­ staller i det ortorombiske krystallsystem, med varierende og ustabile farger. Topas er en verd­ satt edelsten, og de beste eksemplarene kom­ mer fra Brasil, Sibir og USA. Toraks 8 Den midtre delen av kroppen hos insekter. To­ raks ligger mellom hodet og abdomen og gir feste til vinger og ben. Mye av innvollene er plassert i toraks. Krepsdyr og edderkopper og dolkehaler har en tilsvarende inndeling av kroppen, men hos edderkoppene er toraks fusert sammen med hodet til en kefalotorax. Torden 7 En akustisk sjokkbølge forårsaket av en plutse­ lig utvidelse av luft som blir varmet opp av et lyn dannet ved utladninger av elektrisk spenning i skyene. Torden kan opptre som et plutselig smell eller som en rumling som varer i flere sekunder hvis lynets vei er lang og der­ for i varierende avstand fra den som hører. Det er hørbart opptil 15 km unna, og grovt regnet finner man avstanden i kilometer ved å dele antall sekunder mellom lynet og torden på tre. Tordenvær 6, 10 En stormbyge som ofte fører med seg torden og lyn, kraftige regnskyll og vindbyger. Tor­ denvær er vanligvis kortvarige og som regel forbundet med cumulonimbus-skyer. Tornado 3, 10 Den mest voldsomme formen for storm, en in­ tens virvelvind med liten diameter og vanligvis traktformet. Tornadoen strekker seg nedover fra en konvektiv sky i et kraftig tordenvær. Luften stiger raskt i de ytre deler av trakten,

108

Torricelli, Evangelista

mens den synker i kjernen der det er svært lavt trykk. Trakten er synlig på grunn av dan­ nelsen av små vanndråper ved utvidelse og av­ kjøling av luften i lavtrykksområdet i kjernen. Vind med svært stor hastighet blåser i spiral inn mot kjernen. Sammen med eksplosjoner på grunn av det lave trykket, forårsaker den nesten total ødeleggelse på materiell og tap av alt liv på sin vei. Den kan bevege seg med en hastighet på opptil 200 m/s. Selv om de er sjeldne, opptrer tornadoer over hele verden, særlig i Australia og USA om våren og tidlig på sommeren. Torricelli, Evangelista (1608-1647) 13 Italiensk fysiker og matematiker og elev av Galilei. Han forbedret mikroskopet og teleskopet og oppfant (kvikksølv-) barometeret (1643). Torsjon (vridning) 14 Spenninger som oppstår når vi har en vridende bevegelse omkring en akse (vridningsmoment). For eksempel en svingkraft vinkelrett på en sylinderakse. Motstanden en bjelke viser mot tor­ sjon er et mål for dens stivhet og elastisitet. Torskelevertran se Tran Torv 3, 6, 12 Delvis nedbrutt plantemateriale slik vi finner det i myrområder. Surhet og mangel på oksy­ gen hindrer videre nedbrytning. Den viktigste planten som inngår i vanlig torv er torvmose eller Sphagnum. Riktige geologiske forhold kan over lang tid gjøre torven om til kull. Tovinger 7 Diptera. En orden av insekter som omfatter blant annet fluer og mygg. De har bare ett par vinger (derav navnet «diptera» - to vinger). De bakre vingeanleggene er omdannet til «køller» som insektene bruker til å styre med. Townes, Charles Hard (f. 1915) 16 Amerikansk fysiker. Sammen med N. Basov og A. Prokhorov ble han tildelt nobelprisen i fy­ sikk for 1964 for sin uavhengige utforming av teorien om maseren, og senere laseren. Han bygde den første maseren i 1951. Toårige planter 8 En plante som går gjennom livssyklusen i løpet av to år. Det første året danner planten blader og lagrer næring, som for eksempel hos gulro­ ten og kålen. Denne næringen brukes det an­ dre året til å danne blomster og frukter før planten dør. (Se også Ettårige planter; Flerårige planter). Tracheophyta se Karplanter Trakea se Luftrøret Trakom 4 Infeksjonssykdom som skyldes en organisme (chlamydia), som av størrelse er en mellomting mellom bakterier og virus. Det er den vanligste årsaken til blindhet i verden. Hornhinnen blir ugjennomsiktig ved at den overvokses av blod­ årer, som følge av akutt eller kronisk øyekatarr. Hornhinneskade som følge av deformerte øye­ lokk er også vanlig. Smitten overføres ved di­ rekte kontakt. Tran 4 Væske som vanligvis framstilles av torskelever og som er rik på vitamin A og D. Den brukes derfor som kosttilskudd. Tran er spesielt viktig for barn med tendens til rakitt. For stor tilførsel av vitaminene er uheldig. Transduksjon 22 Overføring av genetisk materiale (DNA) fra én bakterie til en annen ved hjelp av en bakteriofag (et virus). De aktuelle fagene er såkalte tempererte fager. De dreper ikke vertscellen umiddelbart, men tar bolig i den, som regel med sitt eget DNA integrert i vertscellens DNA. Når de en eller annen gang frigjør seg fra vertscellens DNA, tar de ofte med seg biter av denne, antakelig som følge av unøyaktighe­ ter i den mekanismen som skiller dem ut fra vertens DNA. Disse DNA-bitene fra vertscel­ len kan integreres i den neste vertscellen som fagene kommer til. Forskerne benytter trans­

duksjon i studiet av hvordan bakteriens gener er knyttet sammen. Transduser 9 Betegnelse på innretninger som kan omforme energi i én form til energi i en annen form. Mikrofonen omformer lydenergi til elektrisk energi, mens høyttaleren gjør den motsatte energi transformasjonen. Et annet eksempel er elektromotoren som omsetter elektrisk energi til mekanisk energi. Transfer-RNA se Nukleinsyrer Transformator 9, 10 Utstyr for å forandre en vekselstrømkildes spenning. For det meste brukt til å omdanne den høye spenningen som brukes i overfø­ ringsnettet, til spenningen som brukes i hus­ holdningen, og videre fra denne for å få spen­ ningen passende for elektronisk utstyr. Proses­ sen er basert på induksjon. Primærspenningen settes opp over en spole viklet tett rundt en ferromagnetisk kjerne. Denne lager et kraftig oscillerende magnetfelt, som så induserer en vekselspenning i en sekundærspole viklet rundt den samme kjernen. Denne spenningen er proporsjonal med antall viklinger i sekundærspolen. Kjernen er laminert for å forhindre at det settes opp strømmer, som ellers ville blitt indusert av magnetfeltet. Noe av energien ville da forsvunnet som varme. (Se Elektrisitet). Transfusjon se Blodoverføring Transistor 9, 10, 14 Elektrisk komponent som kan opptre som en forsterker, likeretter, føler eller bryter i en elek­ trisk krets. Lages i dag stort sett av halvledermaterialer. Funksjonelt er transistoren lik elektronrøret, men er mindre i størrelse, mer hold­ bar og konsumerer mindre elektrisk kraft. Transistoren ble oppfunnet av Bardeen, Brattain og Shockley i 1948. Transistoren er bygd opp av to P-N-lag rygg mot rygg som enten P-N-P-transistor eller N-P-N-transistor. Lagene dannes ved å tilføre halvlederkrystaller (vanligvis silisium eller ger­ manium) en forurensning for å gi halvlederen en bestemt ledningsevne. Det midterste laget (N-laget i P-N-P-transistoren og P-laget i N-P-N-transistoren) kalles basen, mens de ytre lagene (som består av en N-type halvleder i N-P-N-transistoren) kalles emitter eller kollektor alt etter hvordan den ytre spenningen kob­ les til transistoren. For at en N-P-N-transistor skal være en forsterker i en krets, trengs nega­ tiv spenning både på basen og på kollektoren. Hvis basen er tynn nok, vil elektroner trekkes fra emitteren til den positivt ladde kollektoren. Ved å endre gitterspenningen i basen oppnås store endringer av strømmen i kretsen. På den­ ne måten kan man oppnå en kollektorstrøm som er opptil hundre ganger sterkere enn basestrømmen. Denne transistortypen tilsvarer en triode der emitter og kollektor opptrer som henholdsvis katode og anode og basen er styregitter. P-N-P-transistoren fungerer på samme måten, bortsett fra at ladningsbærerne i dette tilfellet er positive hull og ikke elektroner. Oppdagelsen av transistoren hadde en enorm betydning for produksjonen av elektriske kretser og komponenter. I dag erstattes de mer og mer av integrerte kretser der transistorer og andre komponenter plasseres sammen på en halvlederbrikke. (Se Halvleder; Triode; Elektronrør). Transitt 2, 5 Inntreffer når en stjerne, planet eller et annet himmellegeme passerer meridianen på et gitt observasjonssted. Meridianen er den storsirkel på himmelkulen som passerer gjennom obser­ vatørens zenit og nord- og sydpunktet på hori­ sonten. Ordet transitt brukes også når en av de indre planetene passerer foran solskiven. Transmisjonsmikroskop Instrument som lager bilder av atomsammensetningen av et objekt, oppfunnet av Erwin

Wilhelm Muller (født 1911) i 1936. Undersøkelsesobjektet plasseres på en tupp med radius omkring 40 nm. Mikroskopet har ingen linser. I stedet produseres bildet på en fluoriserende skjerm ved hjelp av ioner som objektet selv feller ut når tuppen det ligger på får en positiv ladning på noen kilovolt. Transpirasjon 8 Tap av væske som følge av fordampning fra en plante. Plantene taper store mengder væske gjennom bladene på denne måten, langt mer enn det som skal til for å danne den oppoverstrømmen fra røttene som skal til for å bringe næringssalter til bladene. Transpirasjon er en følge av fotosyntesen. For å fange inn nok sol­ lys, trenger planten en stor bladoverflate. Det er uunngåelig å tape en del vann fra en slik flate, men plantene har utviklet forskjellige mekanismer for å begrense tapet. De har en vanntett kutikula som utveksler gass bare gjen­ nom små porer, spalteåpninger. Planten lukker disse porene når transpirasjons-raten blir for høy. Spesielt xerofyttene er tilpasset et strengt vannforbruk. (Se Xerofytter og plansje 34). Transplantater 4, 20 Organer eller vev som overføres fra en person til en annen, for å erstatte tapte eller syke orga­ ner. Ved autotransplantasjon skjer overførin­ gen fra et sted til et annet hos samme person. Hudtransplantasjoner foregår ofte på denne måten. Blodoverføring var den første formen for transplantasjon. Blodforlikeligheten er be­ stemmende for om blod kan overføres til andre personer. Nyretransplantasjon er den mest vel­ lykkede transplantasjonsformen i dag. En nyre overføres (fra en levende giver eller fra en ny­ lig, brått avdød person) til en pasient med kro­ nisk nyresvikt. Den plasseres under huden i bukveggen, og kobles til de store arteriene og venene i bekkenet og til urinblæren. For å hin­ dre at det fremmede vevet avstøtes, brukes sto­ re doser kortison og immunosuppressive medi­ kamenter. For å redusere risikoen for avstøtning mest mulig, blir det på forhånd foretatt blodtype- og vevsbestemmelse. Hjertetrans­ plantasjoner har vært mye i fokus, og er blitt en akseptert behandlingsform ved alvorlige hjertesykdommer. Transplantasjoner av lever og lunger foretas også. Hornhinnetransplantasjoner har fått en vid utbredelse. Blinde pasien­ ter med irreversibel hornhinneskade, kan få overført hornhinner fra nylig avdøde personer. I slike tilfeller er det mindre problemer med avstøtning, fordi hornhinnen ikke har blodårer. Transplantater fra dyr brukes av og til også. Ved svære brannskader brukes for eksempel hud fra gris som midlertidig dekke. I hjertekirurgien brukes hjerteklaffer både fra dyr og mennesker. Transseksuell 4, 20 Person som har fått utført kirurgisk operasjon for å endre de ytre kjønnstegnene. De fleste får fjernet kjønnsorganene og blir behandlet med hormoner, med tanke på å bli mest mulig lik sitt nye kjønn. Transuraner 14 Grunnstoffer med høyere atomnummer enn uran (92). Ingen av dem finnes naturlig annet enn i spormengder. De dannes ved bombarde­ ment (vanligvis med nøytroner eller alfapartikler) av lettere isotoper. Alle er radioaktive, og de med høyere atomnummer synes å være mindre stabile. De som er oppdaget hittil, er aktinidene fra neptunium til lawrencium, samt unnilquadium og unnilpentium. Bare neptuni­ um og plutonium har vært syntetisert i større mengder. De fleste andre har vært produsert i veibar mengde, men noen har uhyre kort hal­ veringstid og kan bare studeres ved spesielle spormetoder. (Se Periodiske system; Atom; Ra­ dioaktivitet og plansje 21). Traume 4 Enhver plutselig kroppslig eller mental skade,

Trypanosomer

ofte tett fulgt av sjokk. I psykoanalysen er trau­ me en plutselig årsak til engstelse, som kan utvikle seg til en nevrose. Et traume i barn­ dommen kan gi følger i voksen alder. Travertin (kalksinter) 3 En kompakt, båndet kalksten, vanligvis lys i fargen, dannet ved fordampning eller avset­ ning fra varme kilder. Brukes også av og til om stalagtitter og stalagmitter. Det får en høy glans ved polering og brukes til innvendige de­ korasjoner og utsmykninger. Kalktuff eller kalksinter er en porøs variant av travertin. Tre 7, 12, 19 Flerårige planter med en godt utviklet trestam­ me. Stammen til typiske trær består av tykkveggede, vannledende celler som kalles veddelen eller xylemet. De frakter vann og mineraler oppover. Bløtbasten (phloemet) frakter næ­ ringsstoffer (spesielt sukker) nedover fra blade­ ne til røttene. Disse ledningsvevene blir forny­ et hvert år, ettersom stammen får større om­ krets. Stammen får derfor de typiske årringene. Den gamle delen midt i treet, kjerneveden, er mye tettere og hardere enn den unge, ytre de­ len av treet. Barken er det ytterste laget som isolerer og beskytter stammen. De fleste nåle­ vende trær tilhører en av de to hovedgruppene av avanserte planter, gymnospermene og blomsterplantene (angiospermene). De først­ nevnte innbefatter bartrærne, det vil si konglebærende trær, for eksempel gran, furu, einer og seder. Nesten alle er eviggrønne og utgjør det viktigste elementet i vegetasjonen i de kjø­ ligere områdene av verden. Angiospermene har bredere blader og en annen type ved. Trær som vokser i tropisk klima er stort sett evig­ grønne, men i tempererte soner mister de fleste trærne bladene om høsten. Trelignende vekstformer har utviklet seg mange ganger innen de dekkfrøede plantene. Vi finner trær i svært mange forskjellige plantefamilier. De fleste er tofrøbladede, men palmetreet er enfrøbladet. Palmene har således en helt annen struktur enn andre trær: stam­ men er bygd opp fra bladføttene til gamle blader. Tilsvarende vekstformer finner vi hos konglepalmer og trebregner i tropene. Disse er nå sjeldne, men i tidligere tider var trelig­ nende bregner svært vanlige, sammen med kråkefot-trær. (Se også Hardved; Bløttre; Skog; Ved). Trefin 4 Kirurgisk instrument til å lage sirkulære hull i hjerneskallen eller andre indre organer med, for å drenere væske, puss, blod eller luft. Treghet 14 Den egenskapen med all materie som gjør at den motsetter seg enhver forandring av sin be­ vegelsestilstand. Et legemes masse er et kvanti­ tativt mål på dets treghet. Et tungt legeme har større treghet enn et lett, og det trengs en stør­ re kraft til å sette det i bevegelse. Newtons bevegelseslover bygger på idéen om treghet. I Einsteins relativitetsteori blir materiens trege egenskaper satt sammen med materiens totale energiinnhold. (Se Mekanikk). Trekull 3, 6, 15 Amorf karbon som dannes når tre, ben, cellu­ lose og andre karbonstoffer oppvarmes uten tilgang til luft. I prosessen felles det ut et po­ røst avfall av mikrokrystallinsk grafitt. Trematode 7 En gruppe flatormer (platyhelminthes) som snylter hos mennesker og dyr. De ligner flimmerormer (turbellaria) som lever fritt, men har en tykk overhud. De er i stand til å suge seg fast til verten, og er blant annet ansvarlig for sykdommer som Schistosomiasis. Tresprit se Metanol Trias 3 Den første perioden i Mesozoikum, for cirka 213-248 millioner år siden. (Se også Geologi og plansje 11).

Triceps 1 Den store muskelen i overarmen som retter ut armen i albueleddet. Den har tre hoder eller buker, som fester seg separat i øvre ende. (Se plansje 29). Triglyserider 8, 22 Organiske stoffer som består av tre langkjedede fettsyrer bundet til et glyserolmolekyl. De fleste dyr danner triglyserider som en næringsreserve. De er uløselige i vann, og forekommer enten som væsker eller faste stoffer. De som er i væskeform ved 20 °C kaller vi oljer. Dem finner vi særlig i planter og fisk. Oljene inne­ holder ofte triglyserider med den umettede fettsyren oljesyre. Oljesyren kan omdannes til den mer mettede syren stearinsyre ved hydrogenering i nærvær av fint fordelt nikkelstøv. Det gjør at oljen går over til fast form. Denne prosessen inngår i produksjonen av margarin. Triglyseridene og andre fettstoffer utgjør den mest konsentrerte formen for næring i menne­ skets kosthold, dobbelt så konsentrert som stivelse. Et kosthold som inneholder store mengder dyrefett (rikt på mettede fettsyrer og kolesterol) øker antagelig faren for hjerte-karsykdommer. Ved å bytte ut det animalske fet­ tet med planteoljer, får man et sunnere kost­ hold. Trikinose 4 Snyltersykdom som overføres ved å spise kjøtt som ikke er kokt. Den skyldes larver av ormen trichinella og gir feber. Ødem rundt øynene, muskelsmerter og diaré kommer tidlig i forlø­ pet. Senere kan symptomer fra lungene, hjertet og hjernen opptre. Tilstrekkelig koking av kjøt­ tet hindrer overføring av larvene. Trillinger se Multippelt svangerskap Trilobitter 6, 7 En gruppe utdødde virvelløse dyr. De var leddelte med ett par ben på hvert segment. De så ut omtrent som trelus, men med et bredt skjold over hoderegionen. Trilobittene var svært vanlige for 350-590 millioner år siden. De døde helt ut først for om lag 260 millioner år siden. Vi kjenner ikke til noen nære, nåle­ vende slektninger av trilobittene, men det er mulig at de hadde felles forfedre med krepsdyrene. (Se også Leddyr). Trinitrotoluen se TNT Triode 10 Et elektronrør med en positiv anode, en katode som sender ut elektroner og et negativt kontrollgitter. Den brukes som forsterker og oscil­ lator. Trismus se Stivkrampe Tritium (T eller jH3) 10, 14, 15 Den tyngste hydrogenisotopen. Kjernen har ett proton og to nøytroner. Tritium framstilles ved nøytronbestråling av av litium (6Li). Tritium er svakt radioaktivt og utsender betastråler. Det brukes ved sporstudier, i selvlysende maling og sammen med deuterium i hydrogenbomber. MM 3,0, sp -252,5 °C, kpt -248,1 °C. (Se også Fusjon; Kjernefusjon). Trofisine 8, 11 Bevegelser hos planter som respons på ytre, rettede stimuli. Hvis man legger en plante ned, vil stammen snart danne en 90° sving og vok­ se oppover igjen. Denne bevegelsen (geotrofisme) er en respons på gravitasjonskraften. Vi sier at stammen har negativ geotrofisme. Røf­ ter har som regel positiv geotrofisme, ettersom de vokser nedover. Vi kaller det fototrofisme når planter snur seg mot en lyskilde. De fleste røtter har negativ fototrofisme, men noen sy­ nes ikke å reagere på lys. Enkelte røtter har positiv hydrotrofisme, og de retter seg mot fuk­ tighet. Denne responsen er gjerne kraftigere enn responsen på gravitasjon, slik at røttene ikke lenger vokser rett nedover hvis man van­ ner dem på bare én side. Trofismene blir kon­ trollert ved forskjeller i konsentrasjonen av veksthormoner. (Se også Auxiner).

109

Trombose 4 Kalles også blodpropp. Dannelsen av en størk­ net blodklump (trombe) i en blodåre. Vanligvis forbindes lidelsen med åreknuter ved at trom­ bosen rammer de overfladiske venene i benet. Når lidelsen rammer en av de store arteriene i hjertet eller hjernen, er den mer alvorlig, og kan til og med være dødelig. Tropemedisin 4 Medisinsk spesialitet som beskjeftiger seg med sykdommer som opptrer i tropene, og som av og til importeres derfra. Sykdommene omfatter stort sett infeksjonssykdommer på grunn av vi­ rus (gulfeber, kopper, lassafeber), bakterier (kolera), protozoer (malaria, trypanosomiasis) og ormer (filariasis). Sykdommer i forbindelse med underernæring hører også med til tropesykdommene. Det samme gjør heteslag og slangebitt. Tropene 3 De to linjene ved 23,5° nordlig bredde (Krep­ sens vendesirkel) og 23,5° sørlig bredde (Stenbukkens vendesirkel). De representerer de nordligste og sørligste breddegradene der sola, i løpet av året, står rett over hodet kl. 12.00. Det skjer ved sommersol verv på begge halvku­ ler. Tropene brukes også som betegnelse på området mellom de to breddesirklene ved 23,5°. Troposfæren 3 Den innerste sonen i jordens atmosfære, fra jordoverflaten og opp til tropopausen. (Se også Atmosfæren og plansje 2). Troyvekt System for veiing av edelt metall og edelste­ ner, oppkalt etter den franske byen Troyes. Fremdeles oppgis for eksempel prisen på gull som dollar per troyounce. En troyounce er lik 1,0971 avoirdupoisounce. Trykk 14 Kraften pr. enhetsareal som virker på en flate. Sl-enheten for trykk er pascal (Pa = newton/ meter2), men mange andre enheter for trykk, slike som atmosfære (101,325kPa), bar (lOOkPa) og millimeter kvikksølvhøyde (mmHg = 133,322Pa), er i vanlig bruk. I ver­ densrommet varierer trykket fra omtrent null i områdene mellom stjerner, til et atmosfærisk trykk på omtrent 100 kPa på jordens overflate, og mye høyere trykk inne i massive legemer og i stjerner. Ifølge den kinetiske gassteori er trykket i en lukket beholder med gass en følge av bombarderingen av veggene i beholderen av gassmolekylene. Det er proporsjonalt med temperaturen og omvendt proporsjonalt med gassens volum. Trykk er en spenning som ka­ rakteriseres ved at det er uniformt i alle retnin­ ger og at det vanligvis fører til en reduksjon av volumet. Trykkets størrelse innvirker på de fleste fysiske, kjemiske og biologiske prosesser. Derfor er det blitt utviklet en rekke trykkmålere. Trykkammer 14 Kammer bygd for å tåle trykk større enn atmosfære-trykket. Trykkamre brukes til dekompre­ sjon etter dykking på store dyp for å unngå luftemboli. I medisinen benyttes det i flere sammenhen­ ger. Operasjoner kan utføres i trykkammer. Høyt oksygentrykk benyttes også til å ødelegge bak­ terien Clostridia som forårsaker gassgangren. Trykkmåler 9 Innretning som benyttes til å måle trykkfor­ skjellen mellom to væsker. Består ofte av et dobbeltbenet glass- eller metallrør. I det enkle U-formede manometeret vil kvikksølvet stige i det benet der trykket er minst, og synke i det benet der trykket er størst. Trykkforskjellen avleses så på en skala. Trykte kretser se Elektronikk Trypanosomer 4, 7 Protozoer som gir afrikansk sovesyke (trypano­ somiasis africana) og Chagas' sykdom. De

110

Trypsin

overføres henholdsvis av tsetsefluer og flått. Trypsin 1 Enzym som katalyserer nedbrytingen av prote­ iner i fordøyelseskanalen. (Se plansje 9). Trøske 4 Slimhinneinfeksjon i form av mange små, hvite flekker på grunn av soppen Candida. Rammer oftest munnen og skjeden. Spesielt utsatt er pasienter med sukkersyke eller nyre­ svikt og de som bruker steroider eller antibioti­ ka. Trådkammer 14 Utstyr for å påvise ladde elementærpartikler. Det grunnleggende prinsippet går ut på å sam­ le elektroner som frigjøres når ladde partikler ioniserer en gass på et trådgitter det går strøm gjennom. Det finnes forskjellige typer, blant annet proporsjonale multitrådkamre, strømkamre og Geigerteller. Tsjerenkov, Pavel Aleksejevitsj (f. 1904) 16 Russisk fysiker, den første som observerte Tsjerenkov-stråling (1934). Han delte nobel­ prisen i fysikk for 1958 med Frank og Tamm, som ga en riktig forklaring av dette fenomenet i 1937. Tsjerenkovstråling 14 Elektromagnetisk stråling som blir sendt ut når en høyenergetisk partikkel passerer gjennom et tett medium ved en hastighet høyere enn lyshastigheten i mediet. Den ble først påvist av den russiske fysiker P. A. Tsjerenkov i 1934. Den kan ses når radioaktive stoffer oppbevares under vann. Tsunami 3 En stor bølge på havet som beveger seg meget raskt. Tsunami ble tidligere ofte kalt tidevannsbølger. De dannes vanligvis ved undersjøiske jordskjelv og vulkanutbrudd, og finnes hoved­ sakelig i Stillehavet. De kan forårsake stor ska­ de i kystnære områder og har flere ganger tatt mange menneskeliv på øyer i Stillehavet. Tuberkulin 4 Proteinderivat fra tuberkelbasillen. Det kan brukes for å teste om en person har opparbei­ det immunitet overfor tuberkulose. Det kan påvise tidligere sykdom (ofte subklinisk) eller gjennomgått immunisering (BCG). Stoffet ble første gang isolert av Koch. Tuberkulose 4 En gruppe infeksjonssykdommer som hvert år dreper tre millioner mennesker på verdens­ basis. Årsaken er bakterien mycobacterium tuberculosis. Tuberkulose (TBC) kan ramme alle organer. Tæring har vært betegnelsen på tuber­ kulose i lungene, som er den vanligste formen. De tre smittemåtene man regner med er smitte via sår, inhalasjon av infeksiøse spyttdråper og inntak av infisert mat. Ved primær lungetuberkulose danner kroppens immunforsvar innkapslede, harde knuter som kalles tuberkler. Vanligvis er det ingen tydelige symptomer. Dersom immunforsvaret senere svekkes og de slumrende bakteriene reaktiveres, vil infeksjo­ nen kunne blusse opp igjen. Symptomene blir da tydeligere. De viser seg i form av tretthet, vekttap, vedvarende hoste med grønt og gult oppspytt, og av og til med blod. Tuberkulinprøver kan fortelle om en person har opparbeidet immunitet overfor sykdom­ men. Det er likevel vanskelig å oppdage syk­ dommen i tidlige stadier, når den fortsatt er lett å helbrede. BCG-vaksinasjon, isolasjon av smittede pasienter og matvaresterilisering hø­ rer med til de forebyggende tiltakene som gjennomføres for å få kontroll med utbredelsen av tuberkulose. Tularemi 4 Også kalt Haresyke. Bakterieinfeksjon som gir feber, sårdannelse, hovne lymfekjertler og av og til lungebetennelse. Den overføres fra ville dyr, spesielt harer, og insekter. Tumor 4 Alle former for svulst på eller i kroppen, men

ordet brukes helst i forbindelse med unormal vevsvekst (neoplasme). Fibrøse knuter i livmo­ ren er eksempel på godartede svulster. Ondar­ tede svulster finnes i forskjellige former. Vekst­ hastigheten og kreftsvulstens tendens til å spre seg lokalt eller til andre deler av kroppen via blodet eller lymfesystemet bestemmer hvor ondartet den er. Det samme gjør tumorens systemiske effekter. Svulstene kan vise seg i form av en klump eller ved at de gir symptomer på grunn av lokal sammenpressing av vev. Dette gjelder spesielt svulster i hjernen. De kan også oppdages ved at de forårsaker blødning (svul­ ster i fordøyelseskanalen) eller gjennom systemiske effekter. Slike effekter omfatter blant an­ net anemi, vekttap og falske hormoneffekter. Tundra 11 Den vegetasjonssonen som ligger nærmest de polare regionene. De nedre lagene av jords­ monnet er frosset året rundt (permafrost). Det hindrer vannet i å renne unna og danner derfor et landskap med mange små vannpytter og myrer. Vegetasjonen består hovedsakelig av lav, moser, gress og lave buskvekster, som for eksempel dvergbjerk. I løpet av den korte som­ meren vil mange insekter formere seg i vann­ pyttene. Trekkfugler bygger reder og fostrer avkommet i den korte tiden det er varmt. Innen biogeografien bruker man gjerne or­ det tundra også om de vegetasjonssonene vi finner i fjellene over tregrensen. I disse områ­ dene er det normalt ikke permafrost, men kli­ maet og vegetasjonen ligner mye på de polare tundraene. Tunge 1, 8 Et muskulært organ som virveldyrene har i munnen. Tungen har som oppgave å bearbeide maten og rense munnen, samt å undersøke smaken og inngå i dannelsen av lyder. Bevege­ ligheten gjør at tungen kan skyve mat rundt i munnen. Hos mennesket er tungen spesielt viktig for å danne språklydene. Hos noen dyr kan tungen strekkes ut langt utenfor munnen. Disse dyrene bruker tungen til å hente mat utenfra og trekke den inn i munnen. (Se plan­ sjene 9, 28). Tungspat 3, 6 Bariumsulfat (BaSO4), vanligste bariummineral med hvite eller gule ortorombiske krystaller. Mineralet er tungt og utvinnes til bruk i olje­ brønner som boreslam. Det er dessuten vår viktigste kilde til barium. Tungt hydrogen se Deuterium, Tritium Tungtvann (deuteriumoksid, D2O) 14 Tungtvann utgjør 0,014 prosent av vanlig vann som det ligner mye. Det brukes som moderator i kjernereaktorer, og som kilde til deuterium og deuteriumforbindelser. Det er giftig i høye konsentrasjoner. Vann som inneholder tritium eller tunge isotoper av oksygen (17O og 18O), kalles også for tungtvann, sp 3,8 °C, kpt 101,4 °C. Tunneldiode 9 Halvlederkomponenter med høy konsentra­ sjon av fremmedatomer, og negativ motstand i en del av virkeområdet. Den brukes i forster­ kere, oscillatorer og i brytere. Virkningen er ba­ sert på kvantemekanisk «tunneling» av ladnin­ ger gjennom en trang p-n-overgang ved null spenning. Den opphører når foroverspenningen øker. Turbin 10 Maskin som omgjør kinetisk og/eller termisk energi i en væske- eller gasstrøm (for eksempel varmluft, damp, vann) til rotasjonsenergi. Turbiner er stort sett bygd rundt et roterende hjul med blader eller skovler montert i ytterkanten av hjulet. Hjulet kan drives på to måter. I det ene tilfellet står turbinhjulet nedfelt i væskestrømmen og drives ved at strømmen presser mot bladene eller skovlene. I det andre tilfellet samles væsken i rør og drives gjennom en dy­ se. Væskestrålen treffer bladene eller skovlene

på et fritthengende turbinhjul og driver dette rundt. I begge tilfeller benyttes en eller annen kraftoverføringsmekanisme slik at rotasjon kan utnyttes til enten å utføre arbeid eller å produ­ sere energi. Vann- eller væsketurbinene var de første som ble oppfunnet. De benyttes i moderne vannkraftverk, og fungerer etter de samme prinsippene som det flere tusen år gamle vannhjulet. Først i 1880-årene ble dampturbinen oppfunnet av den britiske ingeniøren Charles Algeron Parsons (1854-1931). Han bygde opp­ finnelsen på antagelsen om at den mest effek­ tive utnyttelsen av energien i damp under høyt trykk forutsatte at energien ble tatt ut i små porsjoner. Dampturbinen består derfor av mange små blader eller skovler montert på et hjul eller en trommel og med fastmonterte bla­ der som dirigerer dampstrømmen mot de rote­ rende bladene. Dampturbiner benyttes både på skip, i varmekraftverk og kjernekraftverk. Gassturbiner benyttes i liten grad, med unntak av jetmotorer. (Se Reaksjonsdrift; Vannkraft). Turbulens (virvelbevegelse) 14 En type irregulære strømmer i væsker og gas­ ser der bevegelsen i et vilkårlig punkt varierer kraftig i størrelse og retning. Verdien av Rey­ nolds tall bestemmer om strømmen er laminær (jevn og veldefinert), eller turbulent. Væskeog gassbevegelse i naturen er for det meste tur­ bulent. Turkis 3 Et fosfatmineral av hydratisert kobber-aluminiumfosfat med vann (CuA16(PO4)4(OH)84H2O). Det har en klar blå-grønn farge og brukes som smykkesten. Turkis krystalliserer fra vandige løsninger og opptrer i tynne årer, på sprekker og som uregelmessige masser. De fineste ek­ semplarene kommer fra Iran. Turmalin 3 Et mineral, borsilikat med svært komplisert sammensetning. Den generelle formelen er XY3Al6(BO3)3Si6O18(OH) der X = Na, Ca og Y = Al, Fe, Li, Mg. Turmalin finnes særlig i pegmatitter, som trigonale eller heksagonale krystaller. Noen varianter brukes som smykke­ sten. Turmalinkrystaller viser dobbeltbrytning og er piezoelektriske. Derfor brukes de i polarisatorer i optiske instrumenter og i instrumenter for trykkmålinger. Turteller 9 Hastighetsmåler, apparat for å måle rotasjons­ hastighet (turtall). Den mest kjente turtelleren er speedometeret som brukes til å måle bilens hastighet. Speedometeret er en virvelstrømsturteller. Det består av en roterende akse med en spiss ende som holdes mot en konisk innboring i sentret av den roterende gjenstanden (hjulet). I den andre enden er det en 6-polet magnet som induserer elektriske virvelstrømmer i en aluminiumskopp og gir den et dreie­ moment i rotasjonsretningen. Aluminiumskoppens akse er belastet med en spiralfjær koblet til en viser. Utslaget på viseren er proporsjo­ nalt med rotasjonshastigheten, og hastigheten avleses på en skala. Tusenben 7 En gruppe virvelløse dyr. De lever på landjor­ den, har et enkelt par antenner, en kropp satt sammen av mange ledd med hver sine ben og en langstrakt fordøyelseskanal. Zoologene de­ ler de rundt 11 000 artene inn i fire klasser: Chilopoda, Diplopoda, Pauropoda og Symphyla. Chilopoda har flattrykte kropper med ett par ben per segment og giftige klør. De er raske, kjøttetende dyr. Diplopoda har sylinderformede kropper og som regel to par ben per segment. Disse bena er korterer enn hos Chilo­ poda ettersom dyrene er tilpasset å grave gan­ ger i jorda. De to siste klassene består av små dyr vi sjelden legger merke til. De lever i jorda eller under råtnende tømmerstokker. Tusenben er i slekt med insektene. Disse to gruppene blir

Tårekjertlene

tildels klassifisert sammen i Uniramia, utifrå det fellestrekket at de alle har ikke-forgrenede lemmer. (Se også Leddyr). Tvangshandling/-tanke 4, 20 En uimotståelig, underbevisst drift som leder en person til tanker eller handlinger som ved­ kommende normalt ikke ville tenke, eller begå. Tvangen kan også komme utenfra, ved at noen har en dominerende innflytelse over personen. (Se også Hjernevask; Tvangsnevrose). Tvangsnevrose 4 Tvangsmessig tilbøyelighet til ikke å kunne fri­ gjøre seg fra visse ideer, tanker eller handlin­ ger, på tross av at man selv er klar over deres unaturlige preg og ønsker å frigjøre seg fra dem. Tvillingene 5 Gemini på latin. Stjernebilde på ekliptikken som er lett synlig på den nordlige stjernehim­ mel om våren. Navnet kommer av de to «tvillingstjernene» Pollux og Castor. Tvillingene er Dyrekretsens tredje tegn, og har gitt navn til den kraftige meteorsvermen Geminidene. Tvillinger se Multippelt svangerskap; Siamesiske tvillinger Tyfon se Orkan Tyfus 4 Infeksjonssykdom forårsaket av bakterien sal­ monella typhi. Den gir feber og et karakteri­ stisk hudutslett, hovne lymfekjertler, miltforstørrelse og forstyrrelser i tarmfunksjonen med blødning og sårdannelse. Allmenntilstanden er sterkt svekket. Smitten overføres fra personer som enten selv har sykdommen eller som er bærere. De sistnevnte bærer med seg smitte­ stoffene i galleblæren eller i urinen, uten selv å ha symptomer. Infektert mat og vann funge­ rer som de viktigste smittebærerne. Tykktarmen se Fordøyelseskanalen Tyndall, John (1820-1893) 16 Britisk fysiker. Etter å ha undersøkt lysets spredning av kolloidale partikler eller store molekyler i oppslemming (Tyndalleffekten), påviste han at himmelen er blå om dagen på grunn av Rayleig-spredningen, fordi sollyset kolliderer med støv eller andre kolloidale (finfordelte) partikler i luften. (Se Kolloid). Tyngde 9 Den tiltrekkende kraften som et legeme er på­ virket av som følge av tilstedeværelsen av et annet massivt legeme, og som følger den gene­ relle gravitasjonsloven. Et legemes vekt (målt i newton) er gitt ved produktet av massen og den lokale tyngdeakselerasjonen (g). Vekt skil­ ler seg fra masse ved at den er en vektorstørrelse. Tyngdekraft se Gravitasjon Tyngdepunkt se Massemiddelpunkt Tyren 5 Taurus på latin. Tyren er et utstrakt stjernebil­ de på ekliptikken, like nordvest for Orion. Ty­ ren er Dyrekretsens andre tegn. Det inneholder den berømte Krabbetåken, de praktfulle, åpne

stjernehopene Pleiadene og Hyadene, og den klare stjernen Aldebaran. Tørke 7, 12, 21 Midlertidig og ofte katastrofalt tørre klimatiske forhold som oppstår når vanntilførselen i et område er mindre enn det vegetasjonen på ste­ det må ha for å overleve. Det gjelder særlig avlinger på dyrket mark. Tørke oppstår når vanntapet, ved fordampning eller på annen måte, blir større enn tilførselen av vann fra at­ mosfæren gjennom nedbør og dugg. Det kan skyldes sterk vind, lav luftfuktighet og varme. Enkelte områder har veldefinerte tørkeperioder til faste tider på året. Tørrelement se Batteri Tørris 14 Fast karbondioksid, brukes som kjølemiddel ved transport av lett fordervelige matvarer. Framstilles ved komprimering av karbondioksidgass til 7MN/m2 ved -57 °C, der den fortettes til væske. Den utvider seg så adiabatisk til atmosfærisk trykk og kjøles idet det dannes karbondioksid «snø». Dette presses i blokker, subl -78,5 °C. Tørråte 22 En type soppangrep på treverk i hus. På sikt svekker tørråten styrken på treverket. Det er stilksporesoppene Merulius lacrymans (i Euro­ pa) og Poria incrassata (i Nord-Amerika) som forårsaker tørråte. Den mest effektive måten å forhindre soppangrep er å holde treverket tørt og dekke det med maling eller beis. Det hjelper også å behandle treverket med creosot eller an­ dre soppdrepende midler. Tørste og sult 4, 12 Tørste og sult regulerer inntaket av væske og mat. Følelsen av tørste har sammenheng med psykiske og fysiske reaksjoner, som munntørrhet, endring av mineralinnholdet i blodet, og synet og lyden av vann. Grunnlaget for sultfølelsen er sammentrekninger i magesekken, lavt blodsukkernivå, vaner, og lukten og synet av mat. Tørsten og sulten blir borte ved inntak av tilstrekkelige mengder væske og mat. Innta­ ket reguleres av hypotalamus. Det har nær til­ knytning til kontrollen av hormonutskillelsen og til andre vegetative funksjoner, og er del av systemet som opprettholder balansen i kroppens indre miljø. Rusmidler, røyking, syk­ dommer og lokal hjerneskade er blant de man­ ge faktorene som påvirker følelsen av tørste og sult. Ekstrem tørste kan være et symptom på organisk sykdom, for eksempel diabetes eller nyresvikt (uremi). Organiske årsaker til sult er sjelden. (Se Homeostase). Tåke 3 En sky som ligger på eller nær jordoverflaten. Tåke er luft som inneholder små vannpartikler og noen ganger is. Den er et resultat av at luft­ fuktigheten har vært høy nok til at vannet har kunnet kondensere rundt passende kjerner, for eksempel støvpartikler. Tåke finnes som oftest ved kysten eller langs større sjøer og vassdrag.

111

I industriområder kan tåke og røyk blandes til smog. Vedvarende adveksjonståke dannes når varm, fuktig luft strømmer inn over kaldere land eller vann. Tåke (astronomisk) 3 En interstellar sky av gass eller støv. Den gam­ le betegnelsen Unebula ble tidligere brukt også om stjernehoper og galakser. De såkalte emisjonståker er gasskyer som lyser fordi de absor­ berer ultrafiolett lys fra meget varme, lyssterke stjerner i sitt indre. Dette lyset sendes så ut igjen som synlig lys. Emisjonståker går også under betegnelsen HITregioner, ettersom hy­ drogengassen i dem ioniseres av det ultrafiolet­ te lyset. Refleksjonståker lyser fordi støvpartiklene i dem sprer eller reflekterer lyset fra nær­ liggende stjerner. Mørke tåker, som Hestehodetåken i Orion, er forholdsvis tette støvskyer som sperrer for lyset for stjerner som ligger bortenfor. De framtrer således som mørke om­ råder mot en stjernerik himmelbakgrunn. Nye stjerner dannes inne i interstellare støvskyer. I enkelte støvskyer finnes det varme «kokon­ ger» - ministøvskyer, som omgir nydannede stjerner. Slike kan observeres på infrarøde bøl­ gelengder. Planetariske tåker er skall av gass som er avgitt fra de ytre lagene hos gamle, røde kjem­ per. Midt inne i en planetarisk tåke finner man som oftest en liten, meget varm stjerne med en overflatetemperatur på opptil 100 000 K. Slike stjerner er trolig i ferd med å utvikle seg til hvite dverger. (Se Stjerne; Luminesens). Tåke-hypotesen 2 Hypotese om solsystemets dannelse framsatt av franskmannen Laplace. Tåke-hypotesen gikk i grove trekk ut på at en roterende sky («nebula») hadde dannet ringer av gass og støv som i sin tur kondenserte til planetene og deres måner. Tåkens innerste del var opphavet til so­ len. Tåkekammer 9, 14 Apparat som blir brukt for å observere banen til elementærpartikler. Det ble oppfunnet av C.T.R.Wilson i 1911. I sin enkleste form består det av et kammer med mettet damp og noe væske. En av veggene (vinduet) er gjennom­ siktig, en annen kan trekkes tilbake. Ved brått å trekke denne veggen tilbake, vil man få et temperaturfall, og gassen blir overmettet (og dermed metastabil). Når elementærpartikler passerer gjennom gassen, vil de skape ladede ioner langs banen. Disse ionene vil igjen være kondensasjonskjerner for gassen, og tåkesporene (kondensasjonssporene) som bli dannet, kan så fotograferes gjennom vinduet. (Se også Boblekammer; Metning). Tårekjertlene . 1 Ligger ut mot siden og oppunder taket i øyehulen på hver side. Tårekjertlene produserer tårer, som tjener til å fukte og rense hornhin­ nen for partikler, bakterier og annet som slår seg ned på den.

112

33. UNIVERSET - STØRRELSE OG STRUKTUR

6

Barnards stjerne

11

Wolf359

Melkeveisystemet (radius 50 000 lysår)

1 2

Kulehoper Solen

113

Den lokale gruppen (radius 2,5 millioner lysår)

2 3 4 5 6

Leo l Leo II Ursa Minor Draco Melkeveisystemet 11 Sculptor 12

Fornax M33 IC 1613 M31 NGC 185

Den lokale superhop (radius 50 millioner lysår)

2 3 5

Sculptor 6 Den lokale gruppen 7 NGC 2997 8 NGC 3923 9 NGC 3672 10

Ursa Major Virgo NGC 3245 NGC 2768 Canes Venatici

Det observerbare univers (radius 15 milliarder lysår)

2 3 5 6

8

Q0420-388 PKS 0237-33 3C9 3C 454-3 PKS 2126-158 PKS 2000-330 3C 345 Indus

Hercules Perseus Coma Den lokale superhop 3C 273

114

Ubevisste, Det 1, 19 Den ikke-bevisste delen av sinnet. Ubevisste prosesser kan forandre et menneskes atferd. Freud kalte det ubevisste for id. (Se også Drømmer). Ugressmiddei 12, 15, 22 Herbicider. Kjemiske stoffer til å drepe ugressplanter med. De fleste ugressmidlene er kom­ pliserte, organiske forbindelser som også til en viss grad er giftige for mennesker og dyr. Kontakt-ugressmiddel (som for eksempel paraquat) dreper bare den delen av planten de sprøytes på. Ugressmiddei bør koordineres med meka­ nisk ødeleggelse og riktig stell av de ønskede plantene. UHF se Elektromagnetisk stråling; Radio Ulcus 4 Sårdannelse i hud eller annet epitel på grunn av sekundær betennelse etter infeksjon, tap av blodforsyning, svikt i venøs tilbakestrømning av blod, eller kreft. Forskjellige hudlesjoner kan føre til ulcus. Slike kan være infeksjoner, arteriesykdommer, åreknuter og hudkreft. Aftøse sår i munnen er smertefulle sår på slim­ hinnen av ukjent årsak. Magesår omfatter både sår på magesekken og tolvfingertarmen, men årsakene er forskjellige. De kan framkalle ka­ rakteristiske smerter og føre til akutte blødnin­ ger, i tillegg til å kunne lede til perforasjoner og gi bukhinnebetennelse. Arrdannelser eller ødem omkring portneren kan føre til forsnevringer, med brekninger og utspiling av mage­ sekken. Ultrafiolett astronomi 5 Studiet av ultrafiolett stråling fra himmellege­ mene. I og med at ultrafiolett stråling med bøl­ gelengde lengre enn 310 nm slipper gjennom jordatmosfæren, kan observasjoner utføres med optiske teleskoper på bakken. Begrepet ultrafiolett astronomi brukes derfor oftest om studiet av bølgelengder i intervallet 10-310 nm. Denne delen av spektret må studeres fra ballonger, satellitter eller raketter. En stjerne som er varmere enn 10 000 K sender ut meste­ parten av sin energi som ultrafiolett lys. Slike stjerner er spesielt framtredende i de såkalte UV-teleskopene. (Se plansjene 2, 17). Ultrafiolett stråling 14, 15, 19 Elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 0,1 nm og 380 nm. Selv om den utgjør fem prosent av den strålingen som kommer fra solen, filtreres mesteparten av den som kom­ mer til jorden bort av oksygen og ozon i atmo­ sfæren. Dermed beskyttes livet på overflaten mot ødeleggelse av det ultrafiolette lyset fra solen. Dette betyr også at luft må fjernes fra optiske apparater som er konstruert for ultra­ fiolett lys. På samme måten fører den sterke absorbsjonen i vanlig glass til at man må bruke linser og prismer laget av kvarts eller flusspat. Påvisningen skjer fotografisk eller ved bruk av fluoriserende skjermer. Den viktigste anven­ delsen er i fluoriserende rør, men det finnes også viktige medisinske anvendelser, som anti­ septiske lamper, behandling av engelsk syke

og enkelte hudlidelser, og for å øke vitamin D-innholdet i melk og egg. (Se Lyn og plansje­ ne 2, 17). Ultralyd 14 Vitenskapen om lydbølger med frekvenser som er høyere enn det menneskelige øret kan høre (20 kHz). Med moderne piezoelektriske teknik­ ker kan man enkelt lage ultrasoniske bølger med frekvenser høyere enn 24 kHz med høy virkningsgrad og intensitet i faste stoffer og væsker. Ultralyd viser vanlige bølgeegenskaper ved refleksjon, brytning og bøyning. Dermed kan de brukes i undersøkelser, og for å konsen­ trere store mengder mekanisk energi. Laveffekt-bølger brukes ved tykkelsesmålinger og holografi, høyeffekt-bølger i kirurgi, industriell homogenisering, rengjøring og maskinbearbeiding. (Se plansje 15). Ultramikroskop 9 Mikroskop som benyttes til å undersøke flyten­ de oppløsninger av partikler som er for små (10 nm-1 gm) for konvensjonelle mikroskop. Med ultramikroskopet kan partiklenes antall og størrelse bestemmes, og man kan følge partikkelbevegelsene i oppløsningen. Man kan imidlertid ikke undersøke partiklenes oppbyg­ ning og struktur med dette apparatet. Ultrasentrifuge se Sentrifuge 9, 15 Umbra se Skygge, Formørkelse Umettede fettsyrer se Fettsyrer Underbevissthet 1, 4, 20 Feltet mellom bevissthet og ubevissthet. I psy­ koanalysen brukes det av og til som et syno­ nym for «det ubevisste». Underbevisst sanseoppfatning se Suggesjon Underkjøling og overheting 14 En væske som er avkjølt under frysepunktet uten at den faste fasen skilles ut, befinner seg i en metastabil (labil) underkjølt tilstand. Ved å tilsette litt fast stoff, eller ved å riste litt på væsken, vil den som oftest fryse. En væske oppvarmet over kokepunktet, eller en mettet damp oppvarmet etter at alt spor av væske har fordampet, er overhetet. Denne tilstanden er også metastabil. (Se Likevekt). Underlivsbetennelse 4 Vanlig betegnelse på infeksjoner i de kvinne­ lige kjønnsorganene. Mange er seksuelt over­ førte. De er hyppige årsaker til sterilitet, fordi betennelsen kan føre til at egglederne tettes til. Undersjøisk gjel 3 En kløft eller et gjel på havbunnen som skjærer inn i eller gjennom kontinentalsokkelen og no­ en ganger kontinentalskråningen. Undulipodium 8 Den flagellen vi finner hos bakterier. Grunnen til at man ikke kaller disse flageller er den store forskjellen i struktur og opphav mellom eukaryotenes flageller og de tilsvarende bevegelsesorganene hos bakterier. Uniramia 7 Et fellesnavn for insekter og tusenben. Lemme­ ne disse dyrene har er ikke forgrenede, slik de er hos krepsdyrene (som har delte «biramouse» lemmer). (Se også Leddyr og plansje 7). Universet 5, 19 Det systemet som omfatter alt som eksisterer og alle hendelser. I kosmologien regnes uni­ verset gjerne som alt vi kan observere. Det kan tenkes at det eksisterer andre universer, eller, dersom universet er pulserende, kan det ha ek­ sistert andre universer før vårt eget. (Se Kos­ mologi og plansje 33). Unnilpentium (Ha) 14 Transuran i gruppe VA i det periodiske syste­ met, atomnummer 105. Både Sovjetunionen og USA påberober seg æren for oppdagelsen, det samme er tilfelle med unnilquadium (rutherfordium). Amerikanske forskere hevdet i 1970 å ha syntetisert unnilpentium-260. (Se også Unnilquadium og plansje 21). Unnilquadium (Unq) (rutherfordium) 14 Transuran i gruppe IVA i det periodiske syste­

met, atomnummer 104. Sovjetiske forskere hevdet i 1964 å ha syntetisert det, og ga det navnet kurtsjatovium. Amerikanske forskere hevdet å ha syntetisert det i 1969, og kalte det rutherfordium. Internasjonalt anbefalt navn er unnilquadium. (Se plansje 21). Unnslipningshastighet 2, 10 Minimumshastigheten et legeme må ha for å kunne unnslippe tyngdefeltet til et større lege­ me, av og til kjent under betegnelsen parabo­ lisk hastighet. Jordens unnslipningshastighet er 11,2 km/s. For Mars er hastigheten 5,1 km/s, mens den for kjempeplaneten Jupiter er hele 61 km/s. Uorganisk kjemi 14, 15 Hovedgren av kjemien som omhandler studiet av alle grunnstoffer og deres forbindelser, bort­ sett fra karbonforbindelser som inneholder hydrogen. Grunnstoffene er klassifisert i over­ ensstemmelse med det periodiske systemet. Klassisk, uorganisk kjemi er stort sett beskri­ vende, syntetiserende og analyserende. Mo­ derne teoretisk, uorganisk kjemi ligner mye på fysikalsk kjemi. (Se Organisk kjemi). Upartåede hovdyr 7 En orden av plantespisende pattedyr som om­ fatter neshornet, tapiren og hesten. De har alle enten en eller tre tær (altså et uparret tall). Kroppsvekten hviler på den midterste tåen. (Se også Partåede hovdyr). Ur 3 Samling av sten og grus ved foten av et stup eller en bratt fjellskrent. Ur er et resultat av mekanisk forvitring av fjellet over. En sedi­ mentær breksje er dannet ved konsolidering av en ur. (Se Erosjon). Uracil se Nukleinsyre; Nukleotider Uran (U) 3, 6, 14 Bløtt, sølvhvitt radioaktivt metall i aktiniderekken, det tyngste naturlige grunnstoffet. Det fin­ nes vidt utbredt som uranbekerts (bekblende, uraninitt), carnotitt og andre malmer. Malmen konsentreres og omdannes til uran(IV)fluorid. Uran isoleres fra fluoridet ved elektrolyse eller ved reduksjon med kalsium eller magnesium. Metallet er reaktivt og elektropositivt, det rea­ gerer med varmt vann og løses i syrer. Hovedoksidasjonstrinnene er +4 og +6, og uranyl(UO22+)forbindelser er vanlige. Hos uran forekommer tre naturlige isotoper: 238U (halve­ ringstid 4,5 x 109 år), 235U (halveringstid 7,lxl08 år) og 234U (halveringstid 2,5 xlO5 år). Mer enn 99 prosent av naturlig uran er 238U. Isotopene kan separeres ved fraksjonell diffu­ sjon av det flyktige uran(VI)fluoridet. Når 235U fanger opp nøytroner, skjer en kjernedeling, og en kjedereaksjon kan oppstå. Dette er idé­ grunnlaget for kjernereaktorer og atombom­ ben. 238U absorberer også nøytroner, og om­ dannes til en plutoniumisotop (239Pu), som (235U) kan brukes som atombrensel. Uran er utgangsmaterialet for syntetisering av transuraner. MM 238,0, sp 1135 °C, kpt 4000 °C, d 19,05 (a). (Se plansjene 21, 26). Uranbekerts se Uraninitt Uraninitt 3 Uranoksyd, et brunt, svart eller grønnlig mine­ ral. Det kan også inneholde thorium, radium, polonium, bly og helium. Uraninitt er den vik­ tigste kilden til de radioaktive elementene uran, radium og polonium. Viktige forekomster finnes i Zaire, Bohemia, ved Great Bear Lake i Canada, og i fjellstatene i USA. Uranus 2 Den tredje største planeten i solsystemet, og den syvende planeten fra solen. Fysisk har Uranus mange likhetstrekk med Neptun, selv om den er noe større. Ekvatordiameteren er cirka 52 000 km, og planeten har en omløpstid på 84,02 år. Gjennomsnittsavstanden fra solen er 19,2 astronomiske enheter, eller 2,87 milliar­ der km. Rotasjonstiden er målt til omkring 17 timer. Et særtrekk ved Uranus er at rotasjons-

Uveitt

aksen heller med hele 98° i forhold til dens baneplan. Det medfører at den har retrograd rotasjon. Dens måner, som beveger seg nær ekvatorplanet, har dessuten retrograd bevegel­ se. I mars 1977 passerte Uranus foran en stjer­ ne, og det ble påvist at planeten er omgitt av et ringsystem. Romsonden Voyager 2 passerte Uranus i februar 1986, og ga en mengde nye opplysninger om planeten. Sonden avslørte svake skybelter, et magnetfelt som heller med 55° i forhold til rotasjonsaksen, og ti nye må­ ner. Det totale antall kjente måner rundt Ura­ nus er 15. (Se Retrograd bevegelse og plansje­ ne 22, 30, 33). Urbakterier 7 En gruppe primitive bakterier som vi tror er gjenværende slektninger av noen av de første cellene som eksisterte på jorden. Det er typisk at de ikke tåler oksygen. På den tiden de første cellene oppsto, fantes det heller ikke oksygen på jorden. Genetiske analyser viser tydelig at det er snakk om en gruppe organismer svært forskjellig fra andre bakterier som kalles eubakterier eller «ekte bakterier». Urbakteriene omfatter tre hovedgrupper: metanbakteriene, som danner metan fra kar­ bondioksid; termofilene, som fins i varme kil­ der; og halofilene, som tåler ekstremt høye saltkonsentrasjoner. Urea (CO(NH2)2) 1, 8 Det stoffet som hos mange dyr er endeproduktet ved nedbrytningen av proteiner. Urea blir utskilt i urinen. Det var det første organiske stoffet som ble syntetisert - av Wøhler i 1828, fra ammoniumcyanat. Dette historiske eksperi­ mentet motbeviste teorien om at det ikke var mulig å syntetisere organiske stoffer fra uorga­ niske. Vi lager nå urea ved å varme opp am­ moniakk og karbondioksid under høyt trykk. I ren form danner urea hvite krystaller. (Se og­ så Ekskresjon og plansje 14). Uremi 4 Urinforgiftningssyndrom som ses ved nyre­ svikt. De biokjemiske forstyrrelsene omfatter økning i blodets innhold av urinstoff og andre avfallsstoffer fra proteinstoffskiftet. I tillegg opptrer kvalme, brekninger, kløe, pigmenteringer, anemi, dårlig allmenntilstand og forstyr­ relser i væske- og mineralbalansen. Utslagene avhenger blant annet av sykdomstype og hvor raskt avfallsstoffene hoper seg opp. Urey, Harold Clayton (1893-1981) 16 Amerikansk kjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1935 for sin oppdagelse av deuteri­ um, et hydrogenisotop som har ett proton og ett nøytron i kjernen. Han spilte en sentral rol­ le i Manhattan-prosjektet. Urey har også hatt betydning som kosmolog. Hans forskning på geologisk datering ved hjelp av oksygenisotoper satte ham i stand til å lage en modell av atmosfæren på den opprinnelige planeten jor­

den; og siden å utarbeide en teori om planete­ nes utspring som en gassskive rundt solen. Ur fugl 6, 7 Archaeopteryx. En fugleart som kun kjennes fra kalkstensfossiler funnet i Tyskland. De lev­ de i jura-perioden for om lag 150 millioner år siden og hadde vinger og fjær omtrent som da­ gens fugler. I tillegg hadde de tenner, klør og en lang hale. Disse trekkene viser tydelig at urfuglen var et mellomstadium mellom moder­ ne fugler og små, oppreiste og raskt løpende dinosauruser (theropoder). Det er ikke helt klart om urfuglen virkelig var en av forfedrene til dagens fugler, men funnet bekrefter teorien om at fuglene utviklet seg fra dinosauruser, noe T. H. Huxley foreslo ut fra anatomiske sammenligninger før disse fossilene ble funnet. Første gang man fant rester av noe man skjønte var urfuglen, var i 1861. Siden er det funnet ytterligere fire fossiler. Funnene er så oppsiktsvekkende at noen har mistenkt dem for å være forfalskninger, men dette er klart feil. Urin 1 Et avfallsprodukt som består av en fortynnet løsning av overskuddet av salter og uønskede, nitrogenholdige stoffer (som urea og urinsyre). Stoffene blir filtrert ut av blodet i nyrene eller i tilsvarende strukturer. Urinen lagres i urinblæren til den blir tømt ut. En av funksjonene til urin er å opprettholde et riktig nivå av vann og salter i blodet. Alle pattedyr utskiller sitt nitrogenholdige avfall som urea, men noen dyr benytter i stedet ammoniumgass eller krystal­ ler av urinsyre. Hos fuglene er ikke urinen vandig, men en tykk grøt som slippes ut sam­ men med annen avføring. Urinlederne 1 De to rørene som leder urin fra nyrene til urinblæren. (Se plansje 14). Urinrøret 1 Røret som tømmer urin fra urinblæren. (Se plansje 10). Urinsyre (2,6,8-trihydroksypurine) 1, 4, 8 Endeproduktet ved nedbrytningen av proteiner hos fugler, virvelløse dyr og slanger. Dessuten blir purinene brutt ned til urinsyre hos mange insekter, krypdyr, fugler, primater (deriblant mennesket) og dalmatinere. De som lider av gikt har et høyt nivå av urinsyre i blodet. Ursa Major se Store Bjørn Ursa Minor se Lille Bjørn Urt 7 I botanikken bruker vi ordet urt om planter med myke stilker der alt over jorden dør etter hver vekstsesong. I dagligtale forbinder vi urter med planter som benyttes til medisin eller matlagning. Urtikaria se Elveblest Usikkerhetsprinsippet 14 En begrensning for hvor nøyaktig det simul­

115

tant er mulig å bestemme et legemes posisjon og bevegelsesmengde. Først kunngjort av W. K. Heisenberg i 1927. Prinsippet sier at pro­ duktet av nøyaktighetene i målingene ikke kan være mindre enn Plancks konstant. På samme vis kan ikke tid og energi samtidig være kjent med vilkårlig nøyaktighet. Prinsippet utledes fra naturens bølgenatur, og har bare relevans på det atomære plan. En partikkel består av en superposisjon av bølger med litt forskjellig hastighet, og disse produserer en lokalisert for­ styrrelse, der hverken posisjon eller hastighet er nøyaktig definert. Utelukkingsprinsippet 14 Først fastslått av W. Pauli i 1926. Prinsippet sier at to elektroner i et atom ikke kan ha iden­ tisk kvantetilstand. Utluting 3 En prosess der vann som strømmer gjennom løsmasser eller bergarter løser opp mineraler, spesielt mineralsalter. Regnvann er normalt noe surt på grunn av oppløst karbondioksid fra atmosfæren, og surhetsgraden varierer blant annet med graden av luftforurensning. Regnvann spiller derfor en viktig rolle for utlu­ ting, særlig av jord og andre løsmasser. Utskrapning 4 Gynekologisk inngrep med utviding av livmor­ halsen og utskrapning av slimhinnen i livmorhulen. Utskrapninger foretas ved spontane aborter, menstruasjonsforstyrrelser eller syk­ dommer i livmoren, og ble tidligere mye brukt ved provosert abort. Utslettelse 12 Når en art forsvinner helt, eventuelt forsvinner fra et bestemt område. Mange faktorer kan føre til utslettelse, deriblant forandringer i klimati­ ske forhold, forandringer i det levende miljøet og konkurranse med andre arter. De fleste ek­ sempler på utslettelse i vår tid skyldes menne­ skets aktivitet. Utvidelse 14 Økningen av et legemes volum som følge av en forandring i forholdene, vanligvis en økning av temperaturen eller en reduksjon av trykket. Det siste er viktigst for gasser. Kontraksjon er den motsatte prosessen. I de fleste faste stoffer og væsker vil en økning av temperaturen føre til en økning i den termiske bevegelsen til ato­ mene i stoffet. Avstanden mellom dem vil der­ med øke, og man får en utvidelse. Graden av utvidelse blir vanligvis målt i utvidelseskoeffi­ sienten - den forholdsmessige økningen i leng­ de eller volum pr enhetsforandring i tempera­ turen. Denne er entydig for et gitt materiale. Vann er spesielt i det at det utvider seg når det avkjøles mellom 4 °C og 0 °C. Dette betyr at elver og innsjøer fryser fra overflaten og nedover. Uveitt Betennelse i øyets regnbuehinne og årehinne.

116

Vadefugl 11, 21 Fugler som lever eller tar til seg næring i eller rundt grunne vannområder. De fleste spiser først og fremst virvelløse dyr. De har gjerne lange ben og mange har også lange, spisse nebb som er egnet til å stikke ned i sanden eller mudderet på jakt etter føde. Vi finner va­ defugler innen flere familier i ordenen charadriiformae. Beslektede fugler som ikke tar til seg næring fra slike vannområder, f.eks. rugde, blir noen ganger kalt for vadefugler. Vaffel 9 Tynn skive av silisium eller et annet halvledermateriale som integrerte kretser preges på. Et­ ter produksjonen deles vaffelen opp i brikker. (Se Brikke; Integrert krets). Vaksinering 4, 15, 20 Metode for å framkalle immunitet mot infek­ sjoner med bakterier eller virus. Til å begynne med besto framgangsmåten i å overføre (inokulere) smittestoff fra et mildt sykdomskasus. Metoden var basert på kunnskapen om at en person som var angrepet av kopper, sjelden ble angrepet på nytt. I 1790-årene overførte Ed­ ward Jenner kukopper på personer som ikke var immune. Man hadde observert at bønder, som var blitt smittet av kukopper ved å melke infiserte dyr, ble motstandsdyktige overfor kopper. Louis Pasteur gikk videre og eksperi­ menterte med kolera, miltbrann og rabies. Ut­ trykket vaksinasjon ble etter hvert brukt om alle metodene, som gikk ut på å framkalle im­ munitet ved å inokulere stoffer fra infeksiøse organismer. Spesifikk immunitet overfor sykdomsframkallende toksiner ble framkalt ved at antitoksiner snart ble utviklet. Vaksinasjon fø­ rer til at det dannes antistoffer. Ved senere smitteangrep vil dessuten store mengder anti­ stoffer kunne produseres raskt i kroppen. Dette gir samme beskyttelse som etter gjennomgått sykdom. Av og til kan reaksjoner som ligner en mild form for sykdommen etterfølge vaksi­ nasjonen, men er sjelden alvorlige. (Se Anti­ stoffer og Antigener). Vakuole 8 Små, væskefylte hulrom i en celle. (Se plansje 23). Vakuum 14 Et rom som er tomt for atomer og molekyler. Et slikt område vil hverken lede varme eller overføre lydbølger. Da all materie som omgir et rom har et bestemt damptrykk, er et slikt perfekt vakuum umulig, og begrepet brukes vanligvis om et rom som inneholder luft eller andre gasser ved et svært lavt trykk. Trykk mindre enn 0,1 gPa finnes naturlig høyere enn 800 km over jordoverflaten, og trykk mindre enn 0,01 gPa kan oppnås i laboratorier. Det lave trykket som er nødvendig i mange fysikkeksperimenter oppnår man ved å bruke for­ skjellige typer av vakuumpumper. Vakuumrør Et lufttomt elektronrør. Valens 14 Bindingsegenskapene til et grunnstoff uttrykt

ved antall kjemiske bindinger som ett atom av grunnstoffet danner i en gitt forbindelse. Van­ ligvis er den karakteristiske valensen for et grunnstoff i gruppe N i det periodiske systemet lik N eller (8 - N). (Se plansje 13). Vanadium (V) 14 Sølvhvitt, bløtt metall i gruppe VA i det perio­ diske systemet, et overgangsgrunnstoff. Metal­ let er utbredt. De viktigste malmene er carnotitt og vanadinitt. Vanadium isoleres ved å re­ dusere vanadium(V)oksid med kalsium. Det brukes mest i legeringer til hardt og slitesterkt stål. Vanadium er temmelig ureaktivt. Det dan­ ner forbindelser med oksidasjonstrinn +2, +3, +4 og +5. Vanadium(V)oksid brukes i kera­ mikk og som katalysator ved kontaktmetoden. MM 50,9, sp 1920 °C, kpt 3400 °C, d 5,96 (20 °C). (Se plansje 21). Van Allen-beltene 2 Strålingsbelter av energirike, elektrisk ladde partikler som omgir jorden. Van Allen-beltene, som hovedsakelig består av elektroner og pro­ toner, er oppkalt etter Van Allen, som oppda­ get dem i 1958. Beltene strekker seg fra en høyde av noen få hundre kilometer og ut til cirka 50 000 km. Strålingen er så kraftig at astronauter må benytte effektiv beskyttelse. Partiklene blir fanget opp av jordens magnet­ felt. Van Allen, James Alfred (f. 1914) 16 Amerikansk fysiker som er ansvarlig for opp­ dagelsen av Van Allen-beltene (1958). Van de Graaff generator se Elektrostatisk dy­ namo Van der Meer, Simon (f. 1929) 16 Nederlandsk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk for 1984 sammen med Carlo Rubbia for oppdagelsen av den svake kjernekraftens ladde W-partikler og nøytrale Z-partikler. (Se også Elementærpartikler). Van der Waals, Johannes Diderik 16 (1837-1923) Nederlandsk fysiker som utforsket egenskape­ ne til gasser. Med utgangspunkt i den kinetiske gassteorien slo han fast at molekylene verken kjennetegnes ved størrelse eller gjensidig på­ virkende krefter. Han la i 1873 fram van der Waals tilstandsligning som gir rom for begge disse faktorene. De svake tiltrekningene som eksisterer mellom molekyler blir derfor kalt van der Waals-krefter. Han mottok nobelprisen i fysikk for 1910. Vandring 11 Dyretrekk. Dyr som flytter seg i store flokker over lange distanser. Både vertebrater og vir­ velløse dyr foretar vandring, vanligvis til faste tider. I de fleste tilfeller trekker dyr fra et områ­ de der de formerer seg til områder der de skaf­ fer seg næring. Når formeringssesongen be­ gynner året etter, kommer de tilbake. Trekk­ fugler og mange fiskearter følger et slikt møn­ ster. Denne formen for vandring kan strekke seg over distanser på opptil 11 000 km. Andre former for vandring følger variasjonene i næ­ ringstilgang. Gnuen i Øst-Afrika følger regnværsområdene og beiter på det nye gresset som vokser opp etter regnperiodene. Det nord­ amerikanske reinsdyret, karibuen, forflytter seg på lignende måte. Og hos oss kjenner vi reinsdyrtrekkene fra sommerbeite til vinterbei­ te. Enkelte rovdyr følger disse vandringene. Vane, John R. (f. 1927) 16 Britisk farmakolog som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1982 med Bergstrbm og Samuelsson for sin forskning i prostaglandiner. Vanes forskning bidro med metoder for å måle prostaglandinaktivitet i vev. Vann (H2O) 3, 6, 8, 11, 12, 14, 15, 19 Fargeløs, luktfri væske som, medregnet det som er bundet som is i iskapper og isbreer, dekker omkring 74 prosent av jordoverflaten. Vann er avgjørende for alt liv, som oppsto i havet. På grunn av de enestående kjemiske

egenskapene, er det medium for reaksjonene i levende celler. Vann er også den mest dyre­ bare naturlige ressurs for mennesket, og må bevares og beskyttes mot forurensing. Kjemisk kan vann betraktes som en kovalent hydrid, et oksid eller et hydroksid. Det er et godt løs­ ningsmiddel for mange stoffer, spesielt loniserende og polare forbindelser. Det er ioniserende og selv ionisert til en lav konsentrasjon av hydroksid- og hydrogenioner. Det er derfor bå­ de en svak syre og en svak base, og leder elek­ trisitet. Det er en god, skjønt ustabil ligand, og danner hydrater. Vann er et polart molekyl og viser uregelmessigheter på grunn av hydrogenbindingen (for eksempel sammentrekning når det varmes opp fra 0 °C til 4 °C). Det dannes når hydrogen eller flyktige hydrider brennes i oksygen. Vann oksiderer reaktive metaller til metallioner, og reduserer fluor og klor. Det omdanner basiske oksider til hydroksider, og sure oksider til oksysyrer. sp 0 °C, kpt 100 °C, trippelpunkt 0,01 °C, d 1,0. (Se også Dehydratisering, Hardt vann, Tungtvann, Hy­ drolyse, Polyvann, Vanndamp; pH og plansje 13). Vanndamp 14 Damp dannet av vann som fordamper ved el­ ler over kokepunktet (100 °C). Dampen er far­ geløs, men ser hvit ut når den inneholder drå­ per av kondensert vann. Vanndamp brukes til framstilling av vanngass, som er en verdifull industriell varmebærer fordi den latente var­ men i vann er svært høy (40,65 kj/mol) og vanndamp har en høy spesifikk varme. Brukes derfor i sentralvarmeanlegg og i trykkokere. Fordi vanndamp opptar omkring 1700 ganger volumet av vannet den er lagd av, oppstår det trykk når vann oppvarmes i en kjele. Dette ut­ nyttes til drift av turbiner og dampmaskiner. Vanndamp forekommer naturlig i varme springkilder og vulkaner. Vanndrivende midler 4 Midler som øker urinutskillelsen. Alkohol og kaffein virker som milde vanndrivende midler. Tiazider og andre vanndrivende medikamenter er mye brukt i behandlingen av hjertesvikt, ødem, høyt blodtrykk og ved lever- og nyresykdommer. Vannets kretsløp se Hydrologisk kretsløp Vannforurensning se Forurensning; Vann Vanngass 15 Kalles også blågass, på grunn av den blå flam­ men. Gass som består av hydrogen og karbonmonoksid. Den framstilles ved å blåse vann­ damp (vekselvis med luft) over rødglødende koks. Anriket med råoljehydrokarboner blir den en karburert (større varmeverdi) vanngass (Se også Syntesegass). Vannglass 15 Vandig løsning av natriumsilikat (Na2SiO3). Væsken er konsentrert, sirupsaktig og alkalisk, og framstilles ved å smelte natriumkarbonat med kisel. Vannglass brukes for å konservere egg, som bindemiddel, i malmflotasjon og til vanntette og brannsikre konstruksjoner. Vannhode se Hydrokefali Vannkopper 4 Sykdom som skyldes herpes zoster-viruset. Vannkopper forekommer hyppigst hos barn, er meget smittsom og opptrer ofte i epidemier. Sykdommen kan også skyldes smitte fra pasi­ enter med helvetesild. Symptomene er uvelhet, feber og et karakteristisk utslett med små blemmer, særlig på kroppen og i ansiktet, og i mindre grad på lemmene. Av og til kan det oppstå hudblødninger og eller lungekomplikasjoner. Vannkopper er sjelden alvorlig, unntatt hos pasienter som er svekket på forhånd. Vannkopper og helvetesild skyldes trolig det samme viruset. Vannkraft Elektrisk kraft produsert ved hjelp av vann­ kraft, dekker omtrent en tredjedel av elektrisi­

Vega

tetsforbruket i verden. Selve kraftkilden, ren­ nende vann, er gratis, derfor er kraft billig. Dette oppveier kostnadene knyttet til at vann­ kraftverket må plasseres i nærheten av vann­ fall og at elektrisiteten må transporteres over lange avstander før kraften kan leveres hos for­ brukeren. I tillegg er driftskostnadene lave. I den siste tiden er det også eksperimentert med å utnytte tidevann og havbølger til å produsere elektrisk kraft. Den elektriske kraften produseres ved at vannkraften driver en turbin som i sin tur dri­ ver en generator. Turbiner finnes som aksjonsog reaksjonsturbiner. Aksjonsturbinen (Peltonhjulet) består av et stort hjul med skovler. Vannstrålen styres slik at den treffer skovlene og driver hjulet rundt. Reaksjonsturbinen fin­ nes i flere forskjellige typer. En type er Kaplanhjulet, som fungerer som en propell. Vannmannen 5 Vannmannen eller Aquarius er et stort stjerne­ bilde på ekliptikken. Det har ingen lyssterke stjerner, og utgjør Dyrekretsens 11. tegn. Vannskille 3 Et område med relativt høy topografi (høyt ter­ reng) som skiller mellom to eller flere vassdrag som ikke er i kontakt. Gode eksempler er Langfjellene som skiller Vestlandet og Østlan­ det, og fjellområdet ved Røros som skiller mel­ lom vassdrag som renner sørover og de som renner nordvestover. Van't Hoff, Jacobus Henricus (1852-1911) 16 Nederlandsk forsker i fysisk kjemi; mottok i 1901 den første nobelprisen i kjemi for sitt ar­ beid som la grunnlaget for stereokjemien. Van Vleck, John Hasbrouck (1899-1980) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1977 med P. W. Anderson og N.F. Mott for sitt arbeid med kvanteteorien for mag­ netiske materialer. Han ga også bidrag til ligand-feltteorien. Variable stjerner 5 Stjerner som varierer i lysstyrke. Variable stjer­ ner kan deles inn i to hovedtyper: ytre variable og indre variable stjerner. I ytre variable stjer­ ner forårsakes variasjonene av ytre forhold. Dette er for eksempel tilfelle hos de formørkelsesvariable stjernene. I indre variable stjerner skyldes variasjonene de fysiske forholdene i deres indre. De fleste indre variable er enten pulserende stjerner, eller stjerner med kraftige energiutbrudd. Til de pulserende variable hø­ rer W Virginis-stjerner, RV Tauri-stjerner og RR Lyrae-stjerner, som har variasjonsperioder fra halvannen time til i overkant av et døgn, langperiodiske og semiregulære variable (røde kjemper) og Cepheider. De tre første typene forekommer hyppig i kuleformede stjernehoper. Hos Cepheider og RR Lyrae-stjerner er det en direkte sammenheng mellom variasjonsperiodens varighet og den absolutte lysstyrken. Det gjør det mulig å beregne deres avstander med god presisjon, når man tar utgangspunkt i deres tilsynelatende lysstyrke. Slike stjerner er derfor blitt benyttet til beregninger av av­ standene til andre galakser. De såkalt eruptive variable stjernene omfatter flare-stjerner (UV Ceti-stjerner). Flare-stjernene er små og svake, røde dverger som plutselig kan øke sin lysstyr­ ke med 1 eller 2 magnituder per døgn. Novaer og supernovaer viser langt mer dramatiske lysforandringer enn normale variable stjerner. (Se Nova og Supernova). Varicella se Vannkopper Varicer se Åreknuter Varmblodige dyr 7, 8 Dyr som opprettholder en konstant indre tem­ peratur. Et mer korrekt navn for disse er homeotermer. (Se Homeoterm). Varme 14 Energitransporten fra et legeme til et annet på grunn av temperaturforskjellen mellom dem, et av termodynamikkens grunnleggende be-

greper. Den energien som finnes i et varmt le­ geme blir ofte unøyaktig kalt for varme. Denne bør i stedet kalles for indre energi, siden den kan anta flere forskjellige former. På tross av at noen filosofer i tidligere tider antok at var­ men var en form for bevegelse, dominerte calor-varmeteorien gjennom hele det 18. århun­ dre, inntil Sir Humphry Davy og Count Rumford motbeviste den eksperimentelt i 1798. De viste at mekanisk arbeid kunne omdannes til varme. James Joule bekreftet dette med en rek­ ke finurlige eksperimenter, og fant en konsi­ stent verdi for den mekaniske ekvivalenten til varme (forholdet mellom utført arbeid og var­ men som blir produsert). I midten av det 18. århundre klarte Joseph Black å skille klart mel­ lom varme og temperatur, et stort framskritt som gjorde det mulig å måle varme ved tempe­ raturøkningen i en kjent mengde med vann. Enheten man brukte var kalori (eller britisk ter­ misk enhet). 1 SI-systemet blir varme målt i joule, som den energiform det er. En gitt masse m til et vilkårlig stoff vil få en karakteristisk temperaturøkning 0 når det blir tilført en var­ memengde Q: Q = msQ der s er den spesifikke varmekapasiteten til stoffet. Hvis stoffet skulle forandre sin tilstand ved for eksempel smel­ ting, frysing, koking eller kondensering, vil la­ tent varme enten bli absorbert eller avgitt uten noen temperaturforandring. Den indre energi­ en blir forandret ved å forandre på forholdet mellom molekylene, ikke bare hastigheten på dem. Varme blir vanligvis produsert, om det skal brukes til husoppvarming eller i maskiner, ved omdanning av kjemisk energi, elektrisk energi eller kjerneenergi. Varmen beveger seg fra et varmere til et kaldere legeme ved tre for­ skjellige mekanismer. Ledning og konveksjon, hvor det skjer en overføring av bevegelsen av molekylene, og stråling, hvor infrarød stråling blir sendt ut og overført gjennom rommet. Man kan hindre varmeoverføring ved termisk isola­ sjon. Newtons avkjølingslov fastslår at varme­ tapet fra et legeme som ikke er i direkte kon­ takt med andre legemer (tvungen konveksjon) er proporsjonal med temperaturforskjellen mellom legemet og omgivelsene. (Se også Bolometer; Pyrometer; Avkjøling; Termokjemi; Kalorimetri; Brannskader; Svart stråling). Varmeisolasjon 14 Mekanismer for å redusere varmeoverføringen mellom et varmt og et kaldt område. Varmeisolering benyttes til å holde noe varmt eller kaldt, og til å holde stabil temperatur. Varme overføres på tre måter, ved konduksjon, konveksjon og ved stråling. Termosflas­ ken utnytter alle tre metodene. Med vakuum unngår man varmeoverføring ved konduksjon og konveksjon. En forsølvet innside i kolben motvirker varmetapet ved stråling. I tillegg be­ nyttes ofte et lag med en dårlig varmeleder, vanligvis kork, rundt kolben. Varme kilder 3 Kilder som får tilført varmt grunnvann, vanlig­ vis oppvarmet av damp fra et magma, og som finnes i aktive vulkanske områder. Vannet in­ neholder oppløste mineraler som kan bli avsatt ved åpningen på jordoverflaten. Varmeledning 14 Forplantning av varme gjennom et legeme uten bevegelser i stor skala av materie innenfor legemet. Mekanismer som er involvert omfat­ ter overføring av vibrasjonsenergi fra et mole­ kyl til et annet gjennom stoffet (dominerer i dårlige varmeledere). Energioverføring ved elektroner (i gode varmeledere) og fononer (i krystallinske materialer). Generelt er faste stof­ fer, spesielt metaller, gode varmeledere, mens væsker og gasser er dårlige. (Se også Stråling; Konveksjon). Varmepumpe 14 Utstyr for å overføre varme fra et kaldt til et varmt område. Termodynamikkens andre lov

117

fastslår at da må man utføre et arbeid. Fluidet eller kjolevæsken man anvender er en kondenserbar gass som ammoniakk eller freon. En motordrevet kompressor presser gassen adiabatisk sammen, og avleverer den til en fortetningsspiral eller en «radiator» i rommet som skal varmes opp. Når den mister varme, går den over til væskeform og går gjennom en ekspansjonsventil inn i fordampningskammeret. Dette er et område med lavt trykk hvor væsken fordamper, og dermed tar varme fra sine rela­ tivt kalde omgivelser. Gassen returnerer så til kompressoren, og sirkelen er sluttet. Varme­ pumper blir brukt i vanlige kjøleskap og også i luftkondisjoneringsanlegg til oppvarming om vinteren, og (ved å reversere pumpen) avkjø­ ling om sommeren. (Se Avkjøling). Varmeskjold 10 Benyttes for å unngå overoppheting av romkapsler når de kommer inn i jordatmosfæren. Fartøyet er dekket av et lag med ablativt mate­ riale, ofte et plastisk stoff impregnert med kvartsfibre. Friksjonen fører til at de ytre lage­ ne smelter bort. Omtrent 80 prosent av varmen sendes ut igjen fra grenseområdet gass/væske. (Se Ablasjon). Varv 3 Den delen av et sediment som er avsatt i løpet av et år, særlig brukt i innsjøer med vann fra isbreer. Et varv har vanligvis et siltlag oppå et sandlag. Studier av varv er svært nyttig for geologisk datering. Vasektomi se Sterilisering Vasodilatasjon 4 Utvidelse av blodårene for å regulere blodtryk­ ket og kroppstemperaturen. Vasopressin Hormon som produseres i hypotalamus og lag­ res i hypofysebaklappen. Dets primære funk­ sjon er å hemme diuresen eller væsketapet i urinen. I tillegg har det en viss sammentrekkende virkning på blodårer. Vasopressin er et livsviktig ledd i systemet som opprettholder kroppens væskebalanse. (Se Homeostase og plansje 12). Vater 9 Apparat som benyttes for å bestemme om en flate er vannrett eller ikke. Vanligvis består det av et glassrør som er bøyd oppover ved sen­ trum, og nesten fylt med alkohol eller eter, slik at man får en gassboble. Denne boblen flyter opp til det høyeste punktet i røret. Når flaten er helt vannrett, er den nøyaktig i sentrum. Vattersott se Ødem VDU se Skjermterminal Ved 7, 8, 12 Det harde, fibrøse vevet som vi finner i stam­ men og i grenene til trær og busker. Også en­ kelte urtelignende planter har treete vev. Bota­ nisk sett består veden av kjernen, som er en etterlevning av den primære veksten; de vannførende veddel-rørene; vekstvevet; bløtbast som frakter sukkerholdig løsning fra bladene; og barken ytterst. Vekstvevet er et tynt bånd av celler som deler seg aktivt og danner veddelen og bløtbasten. Den nydannede veden som ligger nærmest vekstvevet, kaller vi splintved fordi den frakter vann. Mesteparten av en tre­ stamme består imidlertid av ved som ikke len­ ger deltar i vanntransport. Dette veddelet er impregnert med lignin, noe som gjør veden sterkere, men hindrer rørene i å frakte vann. I tempererte soner er det mulig å bestemme alderen på et tre ved å telle årringene. Trevirke som brukes kommersielt, deler vi inn i hardved (fra angiosperme trær) og bløtved (fra gymnosperme trær). Veddel 7, 8, 12 Det viktigste vannledende vevet hos høyere planter. Se Ved; Tre. (Se plansje 6). Vega 5 Alfa Lyrae, den fjerde klareste stjerne på natte­ himmelen. Vega har en tilsynelatende magni-

118

Vegetativ formering

tude på +0,03, og avstanden er anslått til 26 lysår. Det betyr at den har en absolutt magnitude på +0,5, og stråler 58 ganger sterkere enn solen. Satellitten IRAS (InfraRed Astronomical Satellite) oppdaget i 1983 infrarød stråling nær Vega. Dette kan tyde på at stjernen er omgitt av et planetsystem som er under dannelse. Hvis dette viser seg å være korrekt, er det den første direkte observasjonen av et planetsy­ stem under dannelse utenom vårt eget. (Se plansje 31). Vegetativ formering 8 De forskjellige formene for ukjønnet formering som vi finner hos planter. Begrepet omfatter ikke sporedannelse. Av typer vegetativ forme­ ring kan vi nevne rotstokker, løk, rhizomer, løpestengler, småløk som dannes aseksuelt fra blomstene og såkalte gemmae (knopper - små cellehoper som levermosene produserer). Vekselstrøm (AC), se Elektrisitet Vekselvarm 7, 8 Poikiloterm. Et dyr der kroppstemperaturen først og fremst avhenger av temperaturen i omgivelsene. De kalles ofte kaldblodige dyr, men temperaturen i blodet kan egentlig bli svært høy hvis temperaturen i luften er høy. Blir temperaturen ute lav, er dyrene i stand til å opprettholde en noe høyere kroppstempera­ tur ved å plassere seg i sollys eller øke muskel­ aktiviteten (skjelve). (Se også Homeoterm). Vekselvarme dyr 7, 8 Dyr som har en kroppstemperatur som følger omgivelsene, også kalt poikilotherme dyr. Rik­ tignok er ikke alle helt avhengige av tempera­ turen omkring, men mange kan øke sin metabolisme og dermed generere varme hvis det blir for kalt. Vekst 8 Økning i en organismes størrelse. Veksten kan reflektere enten en økning i antall celler og/ eller at hver enkelt celle får mer protoplasma. Økning i protoplasma fører ikke alltid til et større antall celler. Noen ganger deler cellene seg uten at det er dannet mer protoplasma, noe som fører til et stort antall små celler. I andre tilfeller eser cellene opp. Enhver økning i pro­ toplasmaet krever en syntese av cellekomponenter som mitokondrier, lysosomer og tusen­ vis av forskjellige enzymer. Vekstkurver (som antall celler i en bakteriekultur eller størrelsen på en frøplante i forhold til tiden) antar alltid en S-form. Vi deler slike kurver i tre deler: en lagfase der cellene forbe­ reder seg på vekst; en eksponensiell fase der hovedtyngden av vekst foregår; og en stasjo­ nær fase når veksten opphører. Slike vekstkur­ ver er lettest å påvise i cellekulturer, men i prinsippet gjelder de også flercellede organis­ mer. Vekstfaktorer 22 Spesielle proteiner som trengs for at celler skal vokse og dele seg. Vekt 9 Apparat som benyttes til å måle vekten av en gjenstand. Vanligvis skjer dette ved å sammen­ ligne gjenstanden med lodd, det vil si gjen­ stander med kjent vekt. Skålvekten, kjent fra det gamle Egypt og Mesopotamia, består av to skåler som henger i hver sin ende av en vektbjelke som kan dreies om en akse. Når to gjen­ stander med samme vekt legges i hver sin skål, vil vektbjelken innstille seg horisontalt fordi momentet av gravitasjonskraften som virker på gjenstandene og skålene vil ha samme størrel­ se, men virke i motsatt retning. Andre vekter kan benytte vektarmer som ikke er like lange (bismer, desimalvekter og lignende). Prinsippet med like store og motsatt virkende gravita­ sjonskrefter er imidlertid det samme. På elek­ troniske vekter er vektskålen forbundet med en spole. Når en gjenstand legges i vektskålen, vil spolen bli presset ned og tilføres mer spen­ ning enn utgangsspenningen. Den tilførte

spenningen er proporsjonal med vekten av gjenstanden. Spenningen avleses av en mikro­ prosessor som omgjør resultatet til en vekten­ het og viser den på en liten skjerm (display). De mest nøyaktige og følsomme vektene er ny­ ere kjemiske vekter som kan veie gjenstander ned til 1 /rg (mikrogram). Vektanalyse se Gravimetrisk analyse Vekten 5 På latin Libra, et middels stort stjernebilde ved ekliptikken. Det syvende tegn i Dyrekretsen. Vektor 14 En kvantitet som har både størrelse og retning, i motsetning til en skalar, som bare har størrel­ se. Et eksempel på en vektor er hastighet. Vektstang 9 Den enkleste formen for maskin. Består av en stang som kan svinge omkring et støttepunkt, slik at en kraft på den ene armen kan flytte en last som ligger på den andre armen. Vekt­ stangen finnes i tre varianter. Spettet er eksem­ pel på en vektstang der lasten og kraften befin­ ner seg på hver sin side av støttepunktet. Nøt­ teknekkeren er en vektstang der både kraften og lasten befinner seg på samme side av støtte­ punktet. I det tredje tilfellet virker kraften mel­ lom lasten og støttepunktet. Armen mellom lasten og støttepunktet kal­ les lastens arm, mens armen mellom kraften og støttepunktet kalles kraftens arm. For at vektstangen skal være i likevekt, må kraften multiplisert med lengden av kraftens arm være lik lasten multiplisert med lengden av lastens arm. Vektstangen brukes altså til å gi stor kraft på lastens arm ved å bruke lite kraft på kraf­ tens arm. Jo lengre kraftens arm er, jo mindre kraft trengs for å bevege lasten. (Se også Arki­ medes; Mekanikk; Moment). Veldt se Gressletter Vena cava 1 De to hovedvenene hos mennesket. Den øvre vena cava er en vene som samler blod fra ho­ det, halsen og armene. Dette blodet går til den høyre delen av hjertet. Den nedre vena cava har en tilsvarende funksjon for blod fra ben og mageregionen. (Se plansje 5). Vener 1 Tynnveggede, sammentrykkbare rør som re­ turnerer blodet til hjertet fra kapillærene. Ve­ nene har ventiler som hindrer tilbakestrøm. Hos mennesket er dette spesielt viktig i bena. Blodet går fra de forskjellige hovedvenene og inn i den øvre og nedre vena cava. Blodet i venene er under forholdsvist lavt trykk. For å nå tilbake til hjertet er det derfor avhengig av muskelsammentrekninger som er koblet sam­ men med bruk av ventilene. (Se plansje 5). Venera 2, 19 Serie av ubemannede sovjetiske romsonder som ble sendt ut for å utforske Venus. Den første Venera-sonden ble skutt opp i 1961, og i 1966 ble Venera 6 det første fartøy som lan­ det på en annen planet. Med Venera 9 kom de første nærbildene av Venus. Ventil 9, 14 Mekanisk innretning som kan åpnes og lukkes for å kontrollere væskestrømmen gjennom et rør eller inn og ut av en beholder. Ventilen består vanligvis av et ventilhus med et ventilsete som ventillegemet hviler mot ved av­ stengning. Ventiler finnes i mange varianter og utformninger og har navn både etter ut­ formningen av ventillegemet (kjegleventil, kuleventil) og etter funksjonsmåten (klappventil, ringventil, spjeldventil). En del ventiltyper er selvvirkende og åpnes eller lukkes som re­ sultat av for eksempel en trykkpåvirkning. Ek­ sempler på selvvirkende ventiler er sikkerhet­ sventiler og enveisventiler. Sikkerhetsventiler er vanligvis fjærbelastet og åpnes eller lukkes når det utsettes for et bestemt trykk. Envei­ sventiler slipper væske gjennom bare den ene veien.

Venturirør 14 Et kort rør som er åpent i begge ender og litt trangere på midten. Brukes til å måle strømningshastigheten til gasser og væsker. Hastig­ heten øker og trykket minker ved innsnevringen. Hastigheten kan beregnes fra trykkfor­ skjellen mellom midten og endene. Venus 2 Venus er den andre planet fra solen, og har omtrent samme størrelse som jorden. Overfla­ ten er fullstendig gjemt under et tett skydekke som blant annet inneholder svovelsyre. Like­ vel har de sovjetiske Venera-sondene vært i stand til å lande på Venus-overflaten. Flate sletteområder med store kratre utgjør to tredje­ deler av planetens overflate. Observasjoner fo­ retatt av den amerikanske Pioneer-sonden ty­ der på at Venus har aktive vulkaner. Venus går i bane rundt solen med en gjennomsnittsavstand på 0,72 astronomiske enheter og en omløpsperiode på 225 døgn. Rotasjonen er re­ trograd med en periode på hele 243 døgn. Pla­ netens diameter er 12 100 km. Atmosfæren be­ står av 95 prosent karbondioksid, og forårsaker et trykk ved overflaten som tilsvarer 900 m un­ der havflaten på jorden, og en overflatetempe­ ratur på 750 K. Venus har ingen kjente måner. (Se plansje 22, 30). Verruca se Vorter Vert 8, 11 Dyr, planter eller andre organismer som gir til­ holdssted for en parasitt. Også den ene parten i et kommensalistisk forhold kaller vi en verts­ organisme. Likeså et tre der det vokser en epifytt. (Se Kommensalisme). Vertigo 2 Svimmelhet eller følelse av å rotere i rommet. Årsaken kan være funksjonell, som når man stopper opp etter å ha snurret rundt. Organiske forstyrrelser i ørets likevektsystem kan medfø­ re det samme. Kvalme og brekninger er vanlig­ vis ledsagende symptomer. Vesalius, Andreas (1514-1564) 13 Flamsk biolog; regnet som den moderne anatomiens far. Han var opprinnelig galenist, men etter omfattende erfaring med disseksjon ble han en av lederskikkelsene i opprøret mot Ga­ lenos. I hans hovedverk fra 1543 blir en rekke menneskelige organer beskrevet for første gang. Vestavindsbelte 3 Område med dominerende vinder mellom 30° og 60°, både nord og sør for ekvator, som blå­ ser fra sørvest på den nordlige halvkule og fra nordvest på den sørlige halvkule. Veterinærmedisin 17 Medisinsk behandling av syke dyr. Til dels vil dette også omfatte å hjelpe til ved fødsler. Vev 1, 8, 22 Celler av samhørende type som er samlet i vis­ se deler av kroppen hos flercellede organismer. Cellene er gjerne spesialisert for et bestemt for­ mål, som for eksempel nervevev og muskel­ vev. Grupper av vev, hver med sin funksjon, danner organer. (Se også Bindevev; Histologi og plansje 23). Vevsbestemmelse 22 Testing av den genetiske vevstypen hos men­ nesker eller dyr. Personer med en vevstype kan motta transplantater fra en annen person med samme vevstype. Immunosuppressive medikamenter må brukes for å hindre senere avstøting. Vevslære se Histologi VHF se Elektromagnetisk stråling Vibrasjon 9, 14 En periodisk bevegelse, slik som når en pendel eller en stemmegaffel settes i bevegelse. Den enkleste og den mest regulære form for vibra­ sjon er den harmoniske svingningen. Energien fra en vibrasjon forplanter seg utover som bøl­ ger. Overskudd av mekaniske vibrasjoner, som

Virvelvind

ved støyforurensning, kan gjøre adskillig skade på bygninger. Videokamera 10 Kamera som registrerer levende bilder på mag­ netbånd (videokassetter). Vigneaud, Vincent du (1901-1978) 16 Amerikansk biokjemiker som mottok nobel­ prisen i kjemi for 1955 for syntetisering av hor­ monet oksytocin (1954). Han hadde tidligere arbeidet med oppbygningen til vitaminet biotin (1942). Vincents angina 4 Sår hals som følge av bakterieinfeksjon i svel­ get. Tilstanden forekommer ofte hos under­ ernærte eller svekkede personer. Vind 3, 10 Luftmasser som beveger seg i forhold til jor­ dens overflate. Jordens hovedvindsystem mot­ virker en slik oppvarming av jordens overflate, og påvirkes av jordrotasjonen. Oppvarming av overflaten er sterkest ved ekvator og fører til et lavtrykksbelte ved ekvator og et system av konveksjonsstrømmer som transporterer varme mot polene. Jordens rotasjon fører til en avbøy­ ning av luftstrømmene mot høyre på den nord­ lige halvkule og mot venstre på den sørlige halvkule, i forhold til den retning de ellers ville hatt. Dette forårsaker Vestavindsbeltet, nord­ øst- og sørvestpassaten og østavinden i polom­ rådet. Vindene har ofte navn etter den retnin­ gen de blåser fra. Andre faktorer som påvirker det generelle vindmønsteret på jorden er for­ skjellen i varmekapasiteten på land og hav, at det tar lengre tid å varme opp og avkjøle havet enn landområder. Årstidsvariasjonene i opp­ varming av landområdene spiller også en rolle. Blanding av luftmasser langs grensen mellom de dominerende vestavindene i vestavindsbel­ tet og polvindene - polarfronten - forårsaker lavtrykk der vinden følger sirkulære baner, mot klokken på den nordlige halvkule og med klokken på den sørlige halvkule. I tillegg til de globale, generelle vindsystemene finnes det lokale vinder. Vinder som Chinook dannes på grunn av temperaturforskjeller i forbindelse med topografiske trekk som fjell- og kystområ­ der. Lokale vinder er også forbundet med spe­ sielle skysystemer. (Se også Atmosfæren; Stillebelter; Subtropiske stillevindsbelter; Front; Monsun; Passat; Syklon og plansje 2, 4). Vindbyge En plutselig økning i vindhastigheten på 8 m/s eller mer som gir en total vindhastighet på minst 11 m/s med varighet på et minutt eller lenger. Vindbygene forekommer ofte sammen med tordenvær og kraftige regnskyll, og kan gjøre stor skade. De kan opptre flere på linje, ofte flere hundre kilometer lang, og bevege seg framover som en uværsfront med regn, torden og kraftige kastevinder. Vindmåler 5 Instrument til å måle vindstyrken. De vanligste mekaniske vindmålerne består av skåler mon­ tert på ett eller to vertikale skaft slik at de kan rotere med vinden. Vindstyrken beregnes ut fra rotasjonshastigheten på skålene. Noen vindmålere utnytter Pitotrør-effekten. Akustis­ ke eller soniske vindmålere benytter lydstyr­ ken i vinden til å måle vindstyrken. I laborato­ rier benyttes gjerne en elektrisk oppvarmet le­ der. Vindstyrken beregnes ut ifra endringen i resistansen som luftstrømmen forårsaker i le­ deren. (Se Pitot-rør). Vindtunnel 10, 21 Tunnel med en kontrollerbar luftstrøm. Benyt­ tes til å undersøke virkningen av luftstrømmen på flykropper, raketter, biler, skyskrapere og annet. Vindtunnelen spiller dermed en viktig rolle i aerodynamikken og gjør det mulig å te­ ste virkningen av luftstrømmer på forskjellige utformninger av komponenter. Både kompo­ nenter i full størrelse og skalerte modeller kan undersøkes i vindtunnelen.

Vingefrukt 7 Botanisk sett er det snakk om en nøttefrukt med «vinger». Vingene, det vil si tynne hinner med relativt stor overflate, gjør at frøene lettere spres med vinden. For eksempel produserer lønn og alm vingefrukter. Vingeløse insekter 7 En gruppe primitive insekter uten vinger. De vingeløse insektene skilte lag med andre insek­ ter på et tidlig stadium av evolusjonen, det vil si før vinger oppsto. Andre vingeløse insekter, som lopper og maur, stammer fra bevingede typer. Vingeløse insekter omfatter spretthalene (collembola), thyusanura, samt to mindre kjen­ te grupper, diplura og protura. De sistnevnte lever i jorden og under barken på trær. De fle­ ste har tre par ben i likhet med andre insekter, men noen har fire, som for eksempel Fløyelsdyr (Onychophoranene). Vinsyre (HOOC.CHOH.CHOH.COOH) 15 Karboksylsyre med tre stereoisomerer. Den brukes i matvarer og leskedrikker, til metallrensing, ved farging og fotografering. Syren la­ ges ved å behandle maleinanhydrid med hydrogenperoksid, og utvinnes fra bunnfallet ved vingjæring, der det framkommer som kalsiumhydrogentartrat, kjent som rå vinsten eller vinsten når det er rent. Det brukes i bake­ pulver. Fra rå vinsten lages kaliumnatriumtartrat, som brukes i osteproduksjon og som avføringsmiddel, og brekkvinsten, antimonkaliumtartrat, som brukes som brekkmiddel, insektcid og fargebeis. Vinterdvale 8 Dvaletilstand der stoffskifteaktiviteten er sen­ ket, og som enkelte homeoterme (varmblodige) dyr går inn i. Formålet er å spare energi i den sesongen da det er vanskelig å finne føde. Hibernerende dyr må begynne forberedelsene (blant annet bygge opp fettreserver) flere uker før de går i hi. Det er senkningen i temperatu­ ren som setter i gang hiberneringsprosessen. Under vinterdvalen synker hjerte- og lungeaktivitetene til et minimum. Den lave metabolske aktiviteten gjør dyret i stand til å leve lenge på kroppens næringslagre. (Se også Diapause; Dvaletilstand). Vintersolverv se Solverv Vinylforbindelser 15 Forbindelser som inneholder vinylgruppen CH2 = CH-, formelmessig avledet av etylen. De polymeriseres og danner plast og gummi (Se også Polymerer; PVC). Virchow, Rudolf (1821-1902) 16 Tysk patolog fra Pommern, arbeidet med cellepatologi, og var den første som påviste leukemi og embolisme. Han gjorde seg også bemerket som antropolog og arkeolog. Virgo se Jomfruen Virkningsgrad 14 I termodynamikken og i teorien for maskiner er virkningsgraden forholdet mellom nyttig ar­ beid man får ut av en maskin og den mengde energi man fører inn i den. Den mekaniske virkningsgraden til en maskin er alltid mindre enn 100 prosent, da noe energi går tapt som varme ved friksjon. Når maskinen er en varmekraftmaskin kan dens teoretiske virknings­ grad bestemmes av termodynamikkens andre lov, men den virkelige verdien er som oftest mye mindre. En typisk bensinmotor kan ha en virknings­ grad på bare 25 prosent, en dampmaskin kan ha en virkningsgrad på 10 prosent. Virkningstverrsnitt, nukleært 14 Et mål for styrken av vekselvirkningen mellom to partikler. En stråle av en type partikler blir rettet mot en partikkel av den andre typen, og man måler antall partikler som blir spredt eller absorbert. Virkningstverrsnittet til prosessen får man ved å tillegge partikkelen et areal (of­ test målt i barn) slik at reaksjonen skjer hver

119

gang en av de innkommende partiklene treffer det. Virtanen, Arrturi Ilmari (1895-1973) 16 Finsk biokjemiker som ble tildelt nobelprisen i kjemi for 1945 for sitt arbeid med konserve­ ring av grøntfor i silo. Han påviste at ved å tilsette foret AIV-syre (blanding av salt og svovelsyre med en pH-verdi under 4), ville fer­ menteringen hindres, uten at næringsverdien eller dyrenes appetitt på foret ble redusert. Virus ' 4, 7, 8, 19, 20, 22 En meget liten parasittorganisme som bare kan reproduseres inne i vertscellen. En viruspartikkel består av genetisk materiale, enten DNA eller RNA, som er omgitt av en proteinkappe eller kapsid. Hos mer kompliserte virus er kapsidet omgitt av en membran, som vanligvis er dannet av cellemembranen til vertscellen. Vannkoppeviruset er eksempel på et slikt vi­ rus. De har også en mer komplisert indre struktur. DNAet i denne typen virus finnes sammen med spesielle kjerneproteiner. Replikasjon skjer ved at virus først invaderer vertscellene og overtar cellens «maskineri» for DNA-replikasjon. Deretter starter proteinsyntesen. Cellen lager nye kopier av virus-DNA (eller -RNA) og syntetiserer proteinkappen. På denne måten dannes det nye viruspartikler, som bryter ut av cellen ved at denne oppløses. Alle virus fører til sykdom. Få levende organis­ mer er uten virusparasitter. Virus som infiserer bakterier kalles bakteriofager. Noen kan over­ føre fragmenter av bakteriens genetiske materi­ ale fra én celle til en annen. Denne prosessen kalles transformasjon. Utenfor vertscellen har virus ingen stoffskiftefunksjoner. I ren form kan de krystalliseres. Det kan diskuteres om de er levende organis­ mer eller ikke. Man tror at de nedstammer fra mer kompliserte celler. Ved en degenerasjonsprosess som er vanlig for parasitter, har de tapt mesteparten av sin cellestruktur og sitt stoffskifteapparat. Det faktum at de har den samme genetiske koden som cellulære organismer, un­ derstøtter denne teorien. De kan nedstamme fra patogene bakterier, eller de kan være frag­ menter av vertsorganismens arvemateriale. Noen virus er medansvarlig for at det opp­ står svulster. Celler som infiseres av virus, skil­ ler ut virale kappeproteiner på overflaten før nye viruspartikler frigjøres. Visse celler i im­ munsystemet gjenkjenner disse fremmede pro­ teinene, og er programmert til å ødelegge cel­ len. (Se RNA-virus; Immunitet; Retrovirus) Virussykdommer 4 Infeksjonssykdommer som skyldes virus. Van­ lig neseforkjølelse, influensa og vannkopper forekommer ofte i barndommen. Lassafeber og gulfeber er viktige tropesykdommer. Virus kan også gi spesifikke organsykdommer som hepa­ titt, meningitt, encefalitt, myokarditt og perikarditt. De fleste virusinfeksjoner er milde og helbredes av seg selv. I de tilfellene hvor det dreier seg om alvorlig sykdom, finnes få spesi­ fikke medikamenter som er effektive. Virveldyr 7 Medlemmer av underdyrerekken virveldyrene (vertebratene) som inngår i dyrerekken kordadyr. Virveldyrene omfatter pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisk. De har en virvelsøyle i ryggen, og inne i denne ligger ryggmargen. (Se Nervesystemet). Virvelløse dyr 7 Dyr som mangler virvelsøyle. Det vil si alle dyr unntatt de som tilhører virveldyrene. Dette er en svært variert gruppe som omfatter alt fra enkle svamper til kompliserte insekter og ed­ derkopper. Bortsett fra at de ikke har virvelsøy­ le, har disse dyrene lite felles. Dyrerekken kordadyr ligger mellom invertebratene og virvel­ dyrene. Virvelvind 3 En roterende vindsøyle, som er dannet nær

120

Viskositet

bakken av en lomme med lavtrykk på grunn av oppvarming av jorden, i motsetning til en tornado. Virvelvinder er ikke på langt nær så voldsomme som tornadoer kan være. Virvel­ vinder som passerer over et tørt, støvet område kalles av og til «støvdjevler». Viskositet 14 Den egenskapen ved et fluidum som gjør at det motsetter seg forandring i form, eller rela­ tiv bevegelse innen seg selv. Alle fluider er vis­ kose, og viskositeten kommer av indre friksjon mellom molekyler som motvirker utviklingen av hastighetsforskjeller. Væskers viskositet minker når de varmes opp, mens den øker for gasser. Vismut (Bi) 14, 15 Metall i gruppen V A i det periodiske system. Det er sprøtt og sølvgrått med rødlig skjær. Vismut opptrer naturlig som metall og som sul­ fid og oksid. Det utvinnes fra sulfid og oksid ved røsting og reduksjon med karbon. Vismut er også et biprodukt ved foredling av bly- og kobbermalm. Metallet ligner fysisk og kjemisk på bly og antimon, er ikke særlig reaktivt, og danner tre- og femverdige forbindelser. Det brukes i legeringer med lavt smeltepunkt, i brannsikringsutstyr, og i legeringer til myntstempel fordi det utvider seg ved størkning. Vismut(III)-oksid brukes i glass og keramikk, og en rekke vismutsalter brukes i medisin. (Se plansje 21). Vitaminer 1, 8, 22 Spesifikke næringsstoffer som trengs i meget små mengder, men som er essensielle for kroppsveksten og stoffskiftet. Vitaminbehovet er ikke det samme hos alle arter. Når det gjel­ der mennesker, benevnes vitaminene med bokstaver. De grupperes enten som fettløselige (A, D, E og K) eller som vannløselige (B og C). Vitamin A, eller retinol, er nødvendig for epitelet, og er grunnsubstansen for netthinnepigmentet rhodopsin. Ved vitaminmangel ska­ des huden, slimhinnene og øynene. Overdosering fører til akutt hjernebetennelse eller kro­ nisk sykdom som rammer flere organsystemer. B-vitaminene omfatter blant annet viktige stof­ fer som tiamin (BJ, riboflavin (B2), nikotinsyre, pyridoxin (B6), folinsyre og cyankobalamin (B12). Tiamin fungerer som koenzym i karbohydratstoffskiftet. Mangel på tiamin fører til beriberi og en karakteristisk hjernebetennelse, som kan observeres hos alkoholikere og i be­ folkninger hvor kostholdet er basert på ris. Riboflavin er også et koenzym. Det er aktivt i oksidasjonsreaksjoner. Ved mangeltilstander oppstår epitelskader. Nikotinsyre og nikotinamid er koenzymer i karbohydratstoffskiftet. Pellagra er uttrykk for mangel på disse stoffe­ ne, og forekommer i befolkninger som er av­ hengige av mais og hirse. Pyridoxin framskaf­ fer et viktig enzym med hensyn til lagring av energi. Uspesifikk sykdom eller anemi kan væ­ re følgen av mangel på dette. Folinsyre er en essensiell, medvirkende faktor i nukleinsyrestoffskiftet. Folinsyremangel kan føre til en ka­ rakteristisk anemi. Bruk av visse legemidler el­ ler graviditet er mulige årsaker. Cyankobala­ min lagres i kroppen og trengs bare i ubetyde­ lige mengder. Det er nødvendig for alle celler. Utviklingen av blodceller og epitelet i fordøyelseskanalen, samt nervesystemets funksjon, rammes spesielt ved underskudd på cyankoba­ lamin. Vegetarianere er utsatt, i likhet med pa­ sienter med pernisiøs anemi. Pantotensyre, biotin, kolin, inositol og paraaminobenzosyre tilhører også B-vitaminene. Vitamin C, eller askorbinsyre, deltar i mange sekvenser av stoffskiftet. Det spiller en viktig rolle i helingen av vev, blodcelledannelsen og veksten av ben og annet vev. Mangelsykdommen er skjørbuk. Vitamin D, eller calciferol, er en avgjørende faktor i kalsiumstoffskiftet. Det innbefatter veksten og det strukturelle vedlikeholdet av

benvev. Mangel på dette vitaminet fører til en­ gelsk syke. Overdosering gir også sykdom. Vi­ tamin É, eller tokoferol, synes å være av betyd­ ning for blodcellene og nervevevet. Mangel på vitamin E ses sjelden. Trolig har vitaminets gode egenskaper vært overvurdert. Vitamin K framskaffer nødvendige, medvirkende faktorer for leverens produksjon av visse koagulasjonsfaktorer. Det brukes i behandlingen av visse koagulasjonsforstyrrelser, for eksempel hos for tidlig fødte barn. Vitamin A utvinnes både fra dyrevev og plantevev. De fleste B-vitaminer finnes i grønne grønnsaker. B12 finnes bare i animalsk mat og gjær. Frukt og grønnsaker, spesielt sitrusfrukter og kiwi, er rike på vitamin C. Poteter og kål er også gode C-vitaminkilder, men gjennombløting eller langvarig koking ødelegger vitaminet. Vitamin D finnes i ani­ malsk vev. Tran er en rik kilde. Vitaminet dan­ nes i huden under påvirkning av sollyset. Vita­ min E og K finnes i de fleste biologiske materi­ aler. (Se plansje 9, 14). Vitriololje 15 Gammelt navn på svovelsyre. Vivipare dyr 7, 8 Dyr som beholder eggene inne i kroppen, slik at de føder levende unger. Fostrene får næring fra moren så lenge de befinner seg inne i hen­ ne. Denne overføringen av næring skjer hos pattedyrene, som er den viktigste gruppen av vivipare dyr, ved hjelp av en morkake der fos­ terets blod tar opp næring og gir fra seg av­ fallsstoffer i en utveksling med morens blod. Også hos pungdyrene får fosteret næring inne i moren i de tidlige stadier av utviklingen. På et dertil egnet stadium blir fosteret flyttet over til en pose der det suger til seg melk fra moren. Av andre vivipare dyr kan nevnes enkelte hai­ er og slanger. De har et morkakelignende or­ gan. Også noen benfisk er vivipare. De holder ungene i en næringsrik væske. Ungene har et langstrakt, forgrenet matabsorberende organ som stikker ut fra kroppen. Man skiller gjerne mellom vivipare og ovovivipare dyr. Enkelte haier benytter begge disse metodene, ved at ungene først får næring fra eggeplommen og først på et senere stadium fra et morkakelig­ nende organ. (Se Ovovivipare dyr). Viviseksjon 18 Begrepet refererer egentlig til det å dissekere levende dyr, noe som tidvis inngår i fysiologisk eller patologisk forskning. Noen bruker også ordet om alle former for eksperimenter med levende dyr. Slike forsøk har gitt opphav til mange konflikter, men det er tvilsomt om det er mulig å drive hensiktsmessig forskning, spe­ sielt innen medisinen, helt uten å ta i bruk vi­ viseksjon. VLSI (Very Large Scale Integration) se Elektro­ nikk Voks 15 Formbart, vannavstøtende fast stoff. Det finnes mange helt forskjellige typer. Animalsk voks var den først kjente, ullvoks gir lanolin når det renses, bivoks fra honningkuber brukes til lys og figurer (ved utskjæring eller støping). Spermasettvoks fra spermasetthvalen har vært brukt i salver og kosmetikk. Vegetabilsk voks er som animalsk voks en blanding av estere med langkjedete alkoholer og karboksylsyrer. Carnaubavoks fra bladene av et brasiliansk palmetre er hard og skinnende, og brukes til framstilling av et polermiddel, candelillavoks fra en vild meksikansk sivart er likedan, men mer harpiksaktig. Japansk voks, overflaten på sumakbær, er fettaktig og bløt, men seig og eltbar. Mineralvokser omfatter montanvoks, eks­ trahert fra brunkull, bitumen og harpikser. Ozokeritt er en absorberende hydrokarbonvoks som fås fra voksleireskifer. Parafinvoks eller oljevoks er den viktigste voksen kommer­ sielt sett. Den fås fra rester etter råoljeraffine-

ring ved ekstraksjon i løsning, og brukes blant annet til å lage lys, til overflatebehandling av papirprodukter, i elektrisk industri, og til å gjø­ re lær og tekstiler vanntette. Forskjellige synte­ tiske vokser lages til spesielle bruksområder. (Se Kull). Volt (V) 9, 14 SI-enheten for elektrisk potensial, potensialforskjell, elektromotorisk kraft, og lignende. Den er definert slik at energi utsendes med en has­ tighet på en watt når det går en strøm på en ampere over en potensialforskjell på en volt. Volta, Alessandro Giuseppe Antonio Anastasio (1745-1827) 13 Italiensk fysiker som oppfant Volta-søylen (det første batteri) og som dermed forsynte viten­ skapen med den første kilden til produksjon av kontinuerlig elektrisk strøm. Voltas oppfin­ nelse (ca. 1800) demonstrerte at «dyrisk elektri­ sitet» kunne produserers utelukkende ved bruk av livløst materiale, og avsluttet dermed den lange disputten med tilhengerne av Galvanis idé om at det var en spesiell egenskap ved animalsk materie. Voltmeter 9 Instrument som benyttes til å måle spennings­ forskjellen mellom to punkter i en elektrisk krets. De fleste voltmetre består av et ampere­ meter koblet i serie med en høy motstand og kalibrert i volt. Etter Ohms lov er strømstyrken proporsjonal med spenningsforskjellen. Volt­ meteret introduserer imidlertid selv et (lite) spenningsfall i lederen. For nøyaktig måling av spenningsforskjeller trengs derfor en spenningsmåler. Volum 9 Den delen av rommet som et tredimensjonalt legeme opptar. Von Neumann, John (1903-1957) 16 Amerikansk matematiker født i Ungarn; arbei­ det med kvantemekanikk. Han påviste likhe­ ten mellom Heisenbergs matrisemekanikk og Schrddingers bølgemekanikk. Han formulerte spillteorien, særlig minimaksteoremet. Han konstruerte raske datamaskiner som bidro til utviklingen av hydrogenbomben i USA. Vorter 4 Godartede, skjellede utvekster på huden som skyldes virusinfeksjon. De kan oppstå uten for­ varsel og forsvinne like brått. Fotvorter er van­ lige vorter som er blitt trykket inn i huden på grunn av kroppsvekten. Voyager 2, 19 To ubemannede amerikanske romsonder som ble skutt opp i 1977 for å utforske de ytre pla­ netene og deres måner. Voyager 1 ble sendt ut i september 1977, passerte Jupiter i mars 1979 og Saturn i desember 1980. Voyager 2 fulgte en helt annen kurs fra august 1977. Den passerte Jupiter i juli 1977, Saturn i august 1981, Uranus i januar 1986 og Neptun i august 1989. Voyager-programmet regnes som et av de mest vellykkede prosjektene i romforsknin­ gens historie. Vridningsmoment 14 Dreiemoment. Et mål for hvor effektivt en kraft eller et moment kan sette opp rotasjon på et legeme. I mekanikken er et vridningsmo­ ment ett eller to momenter som er tilbøyelig til å vri et fast legeme, som for eksempel en aksel, rundt en rotasjonsakse. Hvis akselen be­ gynner å rotere, vil kraften den overfører være gitt ved produktet av rotasjonshastigheten og vridningsmomentet. Vries, Hugo de (1848-1935) 16 Nederlandsk botaniker som gjenoppdaget de mendelske arvelover og anvendte dem på C. Darwins evolusjonsteori i sitt verk Die Mutationstheorie (1900-1903). Vulkan 3, 10 Sprekk eller annen form for åpning i jordskor­ pen ved overflaten, der magma og materiale som følger med kan strømme ut. Et vulkanut­

Vårjevndøgnspunktet

brudd (erupsjon) kan foregå med eksplosiv kraft. Det materialet som kommer ut, avkjøles og størkner svært raskt når det kommer ut på jordoverflaten. Dette kan blant annet observe­ res rundt vulkanåpningene, der det bygges opp en karakteristisk vulkankjegle, vanligvis med et krater ved hovedåpningen på toppen. Det kan også være åpninger på sidene av en vul­ kankjegle. De kalles parasittvulkaner eller sidevulkaner. Hvis vulkanen er utdødd eller «so­ vende», kan åpningen bli tettet igjen av en plugg av størknet lava. I flere tilfeller der res­ ten av vulkanen er erodert bort, kan man se pluggene. Vulkaner kan for eksempel klassifi­ seres ut fra hvor voldsomme utbruddene er. Disse typene har økende voldsomhet: Hawaii-type, Stromboli-type, Vulcano-type, Vesuv-type og Pele-type. Alle er oppkalt etter kjente vulkaner. Vulkaner opptrer vanligvis i markerte soner med seismisk aktivitet, særlig langs aktive plategrenser. Ved midthavsryggene stiger magma opp fra mantelen og bidrar til kontinuerlig nydannelse av havbunnsplatene. Slik vulkansk aktivitet har som regel rolige utbrudd med hovedsakelig basaltisk lava (Is­ land). I fjellområder som ofte er dannet i til­ knytning til plategrenser der to plater kollide­ rer i subduksjonssoner, får lavaen ofte et høy­ ere innhold av volatiler (forskjellige gasser), blant annet fra den subduserte platen. Denne gassrike lavaen stiger opp gjennom den over­ liggende platen og kan forårsake voldsomme vulkanutbrudd på overflaten. Denne lavaen er mer rhyolittisk i sammensetning og betydelig mer viskøs enn for eksempel basaltene. Mange av vulkanene i Andesfjellene er av denne ty­ pen. (Se Platetektonikk og plansje 25). Vulkanisering 15 Prosess som øker holdbarheten til gummi ved å varme den opp sammen med svovel og svovelholdige komponenter. Vanligvis skjer dette sammen med et akseleratorstoff som påskyn­ der reaksjonen. Under vulkaniseringen bygges det svovelbroer mellom langkjedede gummipolymer-molekyler. Vulkanisme 3 Den prosessen der magma, en komplisert, silikatrik smelte med vann og andre flyktige for­ bindelser i løsning, stiger mot jordens overflate og danner eruptive bergarter. Dette kan strøm­

me ut og størkne på jordoverflaten som lava, eller intrudere andre bergarter og krystallisere i jordskorpen som ganger eller store intrusiver - granitter, gabbroer og andre bergarter. (Se plansje 25). Vulkansk slagg 3 En type pyroklastisk materiale, lavabergarter med mange små blærerom dannet av gassblærer som lekket ut mens bergarten fremdeles var varm. Vulva 1, 8 Ytre kjønnsdeler hos pattedyrhunner. Vær 3 De raske variasjonene fra time til time i forhol­ dene i atmosfæren som oppleves på et bestemt sted. (Se Værvarsling og værkontroll) Væren 5 Væren, som på latin kalles Aries, er et stjerne­ bilde på ekliptikken. Væren er Dyrekretsens første tegn, og er på den nordlige halvkule best synlig midtvinters. Værvarsling og værkontroll 5, 10 Den praktiske anvendelsen av meteorologi. Værvarsling er organisert nasjonalt av Meteo­ rologisk Institutt på Blindern, Oslo og interna­ sjonalt koordinert av «World Meteorological Organization» (WMO). Værvarsling og vær­ kontroll kan deles i tre hovedstadier: observa­ sjon, analyse og værvarsling. Observasjon om­ fatter observasjoner og samling av meteorolo­ giske data døgnet rundt på stasjoner på land, fra skip og ved bruk av radiosonder og værsatellitter. I analyse-fasen samles denne infor­ masjonen i nasjonale sentra og framstilles på værkart som isobarer, fronter, og så videre. I værvarslingen lages så prognoser om det kom­ mende været utfra en såkalt synoptisk metode: Meteorologens kunnskap og erfaring om utvik­ lingen av været i den senere tid og fram til og med i dag. Numerisk værvarsling er basert på modellering ved hjelp av dataprogrammer, og atmosfæren betraktes som en væske med varierende tetthet. Andre egenskaper bestem­ mes ved hjelp av hydrodynamiske ligninger. En kombinasjon av disse metodene brukes til værvarsling for inntil fire døgn. Metoder for værvarsling for perioder fra én til fire måneder er under utvikling og er blant annet avhengige av statistiske analyser av tidligere værobservasjoner.

121

Værkontroll eller påvirkning på været er to­ talt sett en mindre pålitelig teknikk. Den natur­ lige variasjon i en rekke fenomener i atmosfæ­ ren knyttet til været gjør det svært vanskelig å avgjøre om eksperimentelle forsøk vil lykkes. Fram til i dag har man oppnådd de beste resul­ tatene ved å spre tørris med fly for at fuktighe­ ten i skyene skal kondensere og gi nedbør, og for å spre underkjølt tåke. Væske 14 En av materiens tre tilstander. De andre er fast form og gass. Væsker tar alltid formen av be­ holderen, men har et fast volum ved en be­ stemt temperatur og er tilnærmet umulige å presse sammen. Hvis man har passende tem­ peratur og trykk, vil nesten alle stoffer anta væskeform. (Se også Fluidum; Kinetisk gassteori; Damp; og plansje 21). Væskemekanikk 14 Studiet av fluider i bevegelse eller i ro. Det tar for seg de krefter som bestreber seg med å holde en væske i ro, og hvordan den forhol­ der seg til grensene som får den til å bevege seg. Studiet er vidtfavnende. Det strekker seg fra hydraulikk, som omhandler hvordan flui­ der strømmer i rør og kanaler, til luftfartsanvendelser, hvor det tar for seg hvordan luften strømmer med tanke på konstruksjon av fly og raketter. Enhver prosess hvor fluider er invol­ vert, som strømmen rundt en hindring eller i et rør, kan beskrives matematisk av en ligning som inneholder kreftene som er involvert, di­ mensjonene til systemet og størrelser som tem­ peratur, trykk og tetthet. Newtons bevegelseslover og viskositet, termodynamikkens første og andre lov og lovene for bevaring av masse, energi og bevegelsesmengde blir anvendt etter behov. Man anvender også resultater fra eks­ perimenter med modeller, vindtunneler etc. for å bestemme ligningen for prosessen. Mange forskjellige former for strømninger forekom­ mer. Ved laminær strømning i et rør vil dis­ tinkte sjikt av fluidet gli over hverandre, og hastigheten minke til null ved rørveggen. Ved turbulent strømning vil fludiet bli blandet i virvler og bakevjer, og det er nødvendig med en statistisk analyse (eller i moderne fysikk i kaosteori). (Se også Archimedes, Pascals lov, Reynolds tall). Vårjevndøgnspunktet se Jevndøgn

122

Waals, Johannes Didereik van der se van der Waals, Johannes Diderik Wagner Von Jauregg Julius (1857-1940) 16 Østerriksk psykolog og nevrolog som fikk no­ belprisen i fysologi eller medisin i 1927 for å ha oppdaget at inokulering med malaria hjalp dem som led av hjernesyfilis. Waksman, Selman Abraham (1888-1973) 16 Russiskfødt amerikansk biokjemiker, mikrobio­ log og jordbunnsforsker. Hans isolering av streptomycin, det første spesifikke antibiotika mot tuberkulose, ga ham nobelprisen i fysiolo­ gi og medisin for 1952. Wald, George (f. 1906) 16 Amerikansk fysiker og framtredende pasifist. For sitt arbeid med synsevnens kjemi mottok han sammen med H.K. Hartline og R.A. Granit nobelprisen i fysiologi og medisin for 1967. Wallace, Alfred Russel (1823-1913) 16 Britisk naturforsker og sosialist; regnet som dy­ regeografiens far. Hans mest påfallende arbeid var at han helt uavhengig av C. Darwin utfor­ met teorien om naturlig utvelgelse som en me­ kanisme for artenes opprinnelse. Han og Dar­ win la fram sine resultater i en felles avhand­ ling for Linné-selskapet i 1858. (Se Evolusjon). Wallach, Otto (1847-1931) 16 Russiskfødt tysk forsker i eksperimentell orga­ nisk kjemi, mottok nobelprisen i kjemi for 1910 for sin analyse av terpeners oppbygning. Walton, Ernest Thomas Sinton (f. 1903) 16 Irsk kjernefysiker. Sammen med John Cockcroft mottok han nobelprisen i fysikk for 1951 for deres utvikling av den første partikkelakseleratoren. Med den muliggjorde de den første kjernefisjonsreaksjonen med ikke-radioaktivt materiale. Wankelmotor 10 Forbrenningsmotor som produserer rotasjonsbevegelser direkte. Oppfunnet av den tyske in­ geniøren Felix Wankel (1902-1987), som, etter å ha arbeidet med ulike utforminger av rotasjonsmotorer i mange år, presenterte wankel­ motoren i 1954. Den ble prøvekjørt første gang i 1957. Etter den tid er wankelmotoren blitt benyttet i stor utstrekning som bil- og flymoto­ rer. Wankelmotoren har en trekantformet rotor med et spesielt tetningsarrangement. Rotoren og tetningsarrangementet beskriver fire takter når rotoren dreies inne i et ovalformet hus. Sammenlignet med stempelmotoren er wan­ kelmotoren bygd på et enklere prinsipp og er kraftigere i forhold til vekten. Den har imidler­ tid høyere drivstofforbruk og avgir flere uøns­ kede avgasser. Warburg, Otto Heinrich (1883-1970) 16 Tysk biokjemiker som mottok nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1931 for sitt arbeid med å klargjøre cellerespirasjonens kjemi. Warfarin 4, 15 Et derivat av coumarin som vi bruker som en antikoagulant (hemmer koaguleringen av blo­ det) i forbindelse med behandlingen av hjerte­ sykdommer. I vesentlig høyere doser benyttes

stoffet for å drepe gnagere fordi det forårsaker indre blødninger. Wassermanns prøve 4 Screeningtest på syfilis, basert på en uspesifikk serologisk reaksjon. Reaksjonen forekommer også ved frambøsi og sykdommer som har med immunforstyrrelser å gjøre. For å skille mellom dem, er mer spesifikke tester tilgjengelige. (Se Seksuelt overførte sykdommer). Watson, James Dewey (f. 1928) 16 Amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1962 med F.H.C. Crick og M.H.F. Wilkins for sin og Cricks rede­ gjørelse for DNAets dobbeltspiralstruktur. Watson, John Broadus (1878-1958) 16 Amerikansk psykolog som grunnla behavioris­ men, en dominerende retning innen ameri­ kansk psykologi fra 1920-tallet til 1940-tallet, som fortsatt øver sterk innflytelse. Watson-Watt, Robert Alexander 16 (1892-1973) Britisk fysiker som har mye av ansvaret for ut­ viklingen av radaren, og som patenterte sin første «radiolokalisator» i 1919. Han forbedret sitt utstyr og sine teknikker fra 1935 til 1945, og hans radar har mye av æren for den britisk seieren i slaget om Storbritannia under den an­ dre verdenskrig. Watt 9 SI-enhet for kraft, definert lik kraften som ut­ øves når energi forbrukes med en hastighet av 1 joule per sekund. Watt, James (1736-1819) 13 Skotsk ingeniør og oppfinner. Hans første store oppfinnelse var en dampmaskin med separat kondensator og dermed langt større effektivi­ tet. Mellom 1775 og 1800 oppfant han sol- og planethj uldriften, sentrifugalvektregulatoren og indikatoren, og han påbegynte arbeidet med å bestemme vannets kjemiske sammen­ setning. Han innførte også begrepet hestekref­ ter. Weber 9 SI-enhet for magnetisk fluks, definert slik at en elektromotorisk kraft på en volt induseres i en spole når fluksendringen i magnetfeltet er 1 weber per sekund. (Se også Induksjon). Weber, Wilhelm Eduard ((1804-1891) 16 Tysk fysiker kjent for sitt arbeid med geomagnetisme sammen med Gauss. Wegener, Alfred Lothar (1880-1930) 16 Tysk meterolog, geolog og oppdager. I sitt verk Kontinentenes og verdenshavenes opprinnelse (1915) framla han teorien om kontinentalforskyvning, som har revolusjonert forståelsen av vår planet. (Se også Platetektonikk). Weinberg, Steven (f. 1933) 16 Amerikansk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk for 1979 sammen med A. Salam og S. Glashow for deres teori om forholdet mellom den svake kjernekraften og elektromagenetisk kraft. Weismann, August Friedrich Leopold 16 (1834-1914) Tysk biolog; regnet som den moderne genetik­ kens far. Han tilbakeviste teorien om at erver­ vede egenskaper kunne nedarves, og framsatte tanken om at kromosomene ligger til grunn for arvelighet. Han knyttet denne tanken sammen med sin overbevisning om at naturlig utvelgel­ se er mekanismen bak evolusjon. Welch, William Henry (1850-1934) 16 Amerikansk patolog og bakteriolog som under­ viste i medisin. Han spilte en viktig rolle for grunnleggelsen (1893) og utviklingen av John Hopkins Medical School. Weller, Thomas Huckle (f. 1915) 16 Amerikansk bakteriolog og virolog. Han delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1954 med J.F. Enders og F.C. Robbins for å ha dyr­ ket poliomyelittvirus i vevskultur. Welwitschia 7 En planteart som bare fins i Namibia-ørkenen

i Afrika. Den har blader som vokser kontinuer­ lig, slik at den «kryper» bortover sanden. Formeringsorganene finner vi i konglelignende strukturer på toppen av korte stilker som stik­ ker opp midt på planten. Welwitschia blir van­ ligvis klassifisert som en Gymnosperm, men den er ikke i nær slekt med noen annen plante man kjenner til. (Se Nakenfrøede planter og plansje 24). Werner, Abraham Gottlob (1750-1817) 13 Tysk mineralog fra Schlesien; underviste ved Freiburgs gruveakademi i mer enn førti år, re­ presentant for neptunismen. Han mente at alle bergarter er avsatt i vann eller dannet på grunn av vannets virkning. Werner, Alfred (1866-1919) 16 Sveitsisk kjemiker, født i Frankrike. Han mot­ tok nobelprisen i kjemi i 1913 for sin koordinasjonsteori. (Se Binding, kjemisk og Ligand). Wertheimer, Max (1880-1943) 16 Tsjekkoslovakiskfødt amerikansk psykolog. Sammen med K. Koffka og W. Kdhler grunnla han den gestaltpsykologiske skole. Weyl, Hermann (1885-1955) 16 Tysk matematiker og matematisk fysiker, kjent for sitt bidrag til relativitetsteoriene og kvante­ mekanikken. Wheatstones bro 10 En elektrisk krets som brukes til å sammenlig­ ne og måle motstand. Fire motstander, inklu­ dert den ukjente, kobles i et kvadrat. Et batteri kobles mellom det ene diagonalt motsatte pa­ ret, og et følsomt galvanometer kobles mellom det andre. Når det ikke går strøm gjennom galvanometeret, er produktene av motstandene til motsatte par like. Lignende brokretser brukes i impedansmålinger. Whiplash-skade se Nakkeslengskade Whipple, George Hout (1878-1976) 16 Amerikansk patolog, fikk nobelprisen i fysiologi/medisin fordi han oppdaget at dersom man ga anemiske hunder rå lever, ble tilstanden de­ res mye bedre. Sammen med G. Minot og W. Murphy (som delte prisen med ham) fant han en behandling for pernisiøs anemi på grunnlag av disse forsøkene. Wieland, Heinrich Otto (1877-1957) 16 Tysk forsker i organisk kjemi, kjent for sitt ar­ beid med steroider, spesielt sin forskning på gallesyre, som ga ham nobelprisen i kjemi for 1927. Wien, Wilhelm (1864-1928) 16 Prøyssiskfødt tysk fysiker, kjent for sitt arbeid med svart stråling, et arbeid som senere skulle vise seg å være grunnleggende for Plancks kvanteteori. Wiener, Norbert (1894-1964) 16 Amerikansk matematiker som skapte viten­ skapsdisiplinen kybernetikk. Wiesel, Torsten (f. 1924) 16 Svensk nevrobiolog som arbeider i USA. I 1981 delte han nobelprisen i fysiologi og medi­ sin med D. Hubel for deres arbeid med enkle celler. Det viste nervecellenes fordeling og struktur i hjernen. Wigner, Eugene Paul (f. 1902) 16 Amerikansk fysiker, født i Ungarn. I 1963 delte han nobelprisen i fysikk med H.H.D. Jensen og M.G. Mayer for sitt arbeid innen kjernefy­ sikk. Han arbeidet også sammen med E. Fermi på Manhattan-prosjektet, og fikk «Atomer for Fred»-prisen i 1960. Wilkins, Maurice Hugh Frederick (f. 1916) 16 Britisk biofysiker. Sammen med F.H. Crick og J.D. Watson mottok han nobelprisen i fysiologi og medisin for 1962 for sine røntgenspredningundersøkelser av DNA, et arbeid av vital be­ tydning for Cricks og Watsons bestemmelse av DNAets molekylære oppbygning. Wilkinson, Geoffrey (f. 1912) 16 Britisk kjemiker; mottok nobelprisen i kjemi for 1973 sammen med Ernst Otto Fischer for deres arbeid med organiske metallforbindelser.

Wohler, Friedrich

Willståtter, Richard (1872-1942) 16 Tysk kjemiker som mottok nobelprisen i kjemi for 1915 for sine undersøkelser av klorofyllets oppbygning. Wilson, Charles Thomson Rees 16 (1869-1959) Britisk fysiker som sammen med A.H. Compton mottok nobelprisen i fysikk for 1927 for sin oppfinnelse av tåkekammeret (1911). Wilson, Kenneth Geddes (f. 1936) 16 Amerikansk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk for 1982 for sin metode for å analyse grunnleggende forandringer som opptrer i ma­ terie under trykk- og temperaturpåvirkning. Wilson, Robert Woodrow (f. 1936) 16 Amerikansk radioastronom som delte nobel­ prisen i fysikk i 1978 med A. Penzias, fordi de oppdaget den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen, og med P. Kapitza. (Se Kosmologi). Windaus, Adolf Otto Reinhold 16 (1876-1959) Tysk forsker i organisk kjemi som mottok no­ belprisen i kjemi for 1928 for sitt arbeid med steroler. Som en følge av dette arbeidet be­ stemte han kolesterolets oppbygning og påvis­ te at ultrafiolett stråling omdanner ergosterol til vitamin D. Withering, William (1741-1799) 13 Britisk fysiker, mineralog og botaniker, som først brukte revebjelle (digitalis) i behandlin­ gen av vattersott. Mineralet witheritt, en bariummalm (BaCo3), er oppkalt etter ham. (Se Ødem). Wittig, Georg (1897-1987) 16 Tysk kjemiker som delte nobelprisen i kjemi

i 1979 med H.C. Brown for å ha funnet opp nye teknikker for å lage organiske bor- og fosforforbindelser. Wolff, Caspar Freidrich (1733-1794) 13 Tysk anatom; regnet som den moderne embryologiens far. Han påviste at organer og andre kroppsdeler oppstår fra udifferensiert vev i fos­ teret. Man hadde tidligere trodd at fosteret var en kropp i mindre utgave. Wolfram (W) 14 Hardt, sølvgrått metall i gruppe VIA i det pe­ riodiske systemet, et overgangsgrunnstoff. Hovedmalmen er scheelitt og wolframitt. Metallet framstilles ved reduksjon av oppvarmet wolframdioksid med hydrogen. Det brukes i ho­ vedsak i wolframstållegeringer, som anvendes ved høye temperaturer. Wolfram er relativt inaktivt og ligner molybden. Wolframkarbid (WC) brukes i skjæreverktøy. (Se plansje 21). Wolframitt (Fe,Mn)WO4) 14 (Jernmanganwolframat). Hovedmalm for wol­ fram. Det danner brune til svarte monokline krystaller og finnes sammen med tinnmalm. Kina er hovedprodusenten. Wollaston, William Hyde (1766-1828) 13 Britisk kjemiker og fysiker. Han utviklet en prosess for isolering av platinum i ren og føye­ lig form, og la derved grunnlaget for pulvermetallurgiens teknologi. Han oppdaget også palladium (1803) og rhodium (1804), var den første som observerte fraunhoferlinjene (1802), og oppfant det reflekterende goniometeret (1809). Woodward, Robert Burns (1917-1979) 16 Amerikansk kjemiker som syntetiserte kinin

123

(1944), kolesterol (1951), kortison (1951), stryknin (1954), LSD (1954), reserpin (1956), klorofyll (1960) og vitan B (1971). For dette arbeidet mottok han nobelprisen i kjemi for 1965 Wren, Christopher (1632-1723) 13 Engelsk arkitekt som hadde en strålende karri­ ere som matematiker og professor i astronomi ved Oxford University (1661-73). Han var en av grunnleggerne av Royal Society (president 1681-83). I 1663 begynte han med arkitektur, og etter den store brannen i London (1666) ble han utnevnt til hovedarkitekt for gjenoppbyg­ gingen. Wright, Sewall (1889-1988) 16 Amerikansk genetiker som grunnla befolkningsgenetikken, bruken av statistikk i evolusjonsforskning. Wundt, Wilhelm (1832-1920) 16 Tysk psykolog, regnet som den eksperimentel­ le psykologiens far. Han åpnet det første psy­ kologiske forskningsinstitutt i 1879 og innledet dermed moderne psykologi Wurtzitt 3 Et mineral, høytemperatur-varianten av sinksulfid (ZnS), en sinkmalm som omdannes til sinkblende. Wurtzitt danner brunsvarte pyramideformede krystaller i det heksagonale sy­ stem, og finnes blant annet i Bolivia, Montana og Nevada, USA. Wohler, Friedrich (1800-1882) 13 Tysk kjemiker; den første som syntetiserte en organisk forbindelse av uorganisk materiale, urea av ammoniumcyanat (1828), og som sam­ men med Liebig oppdaget bensoylradikalet.

124

34. ØKOSYSTEMET - KRETSLØPET TIL KJEMISKE RESSURSER

Jordens kjemiske ressurser er i kontinuerlig bruk og gjenbruk i næringskjeder og næringsnett. Mineralene overføres fra uorganiske til organiske forbindelser og tilbake igjen i stoffkretsløp.

Alt liv er avhengig av oksygen. Dyr, planter, sopp og bakterier tar oksygen fra luften, og oksygen brukes opp når vi forbrenner fossile brennstof­ fer. Plantenes fotosyntese erstatter det tapte oksygenet.

STEN

Mineraler

▲ Når karbonrikt brennstoff forbrennes, oksideres karbonet til CO2. Et karbonatom som var en del av en plante for millioner av år siden, kan senere frigjøres i atmosfæren og tilhøre et molekyl i cellulosen i et gresstrå.

▲ Organisk materiale i døde planter og dyr fortæres av sa­ profytter, og fungerer som energikilde for disse. Under frigjøring av kjemisk energi, omgjør mikroorganismene de karbonholdige molekylene til karbondioksid.

Oksygen Uorganisk karbon

Organisk karbon

Vann

Uorganisk nitrogen

Organisk nitrogen

125

Stoffkretsløp har vi både til lands og til vanns, der de fungerer på nesten samme måte. Det er også mange forbindelser mellom de to økosystemene. En liten forandring i det ene kretsløpet virker også inn på det andre.

Oppløst oksygen og sollys er faktorer som begrenser veksten i akvatiske miljøer. I atmosfæren er oksygen blandet sammen med andre gasser i nesten konstante konsentrasjoner. I akvatiske miljøer er det oppløst i vann.

t f Næringsstoffer

Blagrønn-alger

Dyreplankton y

Nitrogenfrigjørends bakterier

Nedbrytere

Sedimentering

▲ I akvatiske miljøer avgir vannet karbondioksid til orga­ nismenes ånding, og ved utveksling mellom sjø og luft. Fotosyntese og utveksling av karbondioksid og oksygen foregår for det meste i over­ flatelagene.

▲ Antallet levende organismer som kan leve i en dam er avhengig av hastigheten på kretsløpet til de mest etter­ spurte mineralene. Omkringlig­ gende landområder tilfører næringsstoffer som føres ut i vannet.

126

Xanmorphyta se Alger Xenon (Xe) 14, 16 En av edelgassene. Xenon brukes i blitzpærer, elektriske buelamper, boblekamre og stråletellere samt som bedøvelsesmiddel. Det danner stabile, kovalente bindinger med fluor og oksy­ gen. Disse forbindelsene har oksidasjonstrinn +2, +4, +6 og +8. De er reaktive og lett oksiderbare, ustabile i sur løsning. De fleste krys­ tallinske xenat(VIII)saltene (XeO64) er stabile. MM 131,2, sp -112 °C, kpt -108 °C. (Se plansje 21). Xerofytt 7, 8 En plante som har tilpasset seg et liv i tørre habitater. Slike tilpasninger omfatter blant an­ net en evne til å lagre og holde på vannet. Bladene har gjerne små overflater, og er i stand til å komme seg igjen etter en tørkeperiode. Mange xerofytter har et spesielt tykt, voksaktig kutikula (et ytre, beskyttende lag). Spalteåpningene (porene) er plassert i groper eller grøf­ ter på undersiden av bladene for å redusere fordampningen av vann. (Se også Sukkulent). Xylem se Veddel

Yalow, Rosalyn Sussman (f. 1921) 16 Amerikansk medisinsk fysiker som fikk en halvpart av nobelprisen i fysiologi/medisin i 1977 (den andre halvparten ble delt av R. Guillemin og A.V. Schally) for utviklingen av radioimmunologiske teknikker i endokrinologi. Yang, Chen Ning (f. 1920) 16 Kinesiskfødt amerikansk fysiker som sammen med Tsung Dao Lee mottok nobelprisen i fy­ sikk for 1957 for deres studier av paritetsprinsippet. (Se Paritet). Yard 10, 14 Grunnenhet i det amerikansk-britiske målesys­ temet. Den internasjonale yard er lik 0,9144 m og er allment anerkjent som standard. En amerikansk yard er noe lengre og definert lik 3600/3937 m. Yerkes, Robert Mearns (1876-1956) 16 Amerikansk pioner i sammenlignende (animalsk/human) psykologi. Han satte i gang det

første massepsykologiske programmet for intelligenstesting. Det involverte nesten 1,75 mil­ lioner amerikanske soldater, og i 1920- og 30årene var han den fremste autoriteten på pri­ mater. Yersin, Alexandre Émile John (1863-1943) 16 Sveitsisk bakteriolog som oppdaget, uavhengig av Kitasato, byllepestbasillen (1894), og utvik­ let et serium til å bekjempe den. Young, Thomas (1773-1829) 13 Britisk lingvist, lege og fysiker. Hans betydelig­ ste bidrag var påvisningen av optisk interfe­ rens, som gjenopplivet lysets bølgeteori, en teori som var kommet i skyggen av Newtons partikkelteori. Han foreslo også at øyet oppfat­ tet blandinger av tre primærfarger, og framsat­ te elastisitetskoeffisienten, kjent som Youngs modul. Ytre skjelett 7 Et skjelett som ligger på overflaten av dyrets kropp. Plasseringen gjør at skjelettet ikke bare har funksjon som mekanisk støtte, men også gir dyret beskyttelse. Spesielt hos leddyr som krabber, hummer og insekter er det ytre skje­ lettet godt utviklet. (Se også Leddyr). Ytterbark ' 1, 8 Det ytre cellelaget hos planter og dyr. Hos planter, insekter og en del andre virvelløse dyr er ytterbarken dekket av et ikke-cellulært lag, kutiklen, som er vanntett. (Se plansje 6). Ytterbium (Yb) 14 Et av grunnstoffene i lantanrekken. (Se plansje 21). Yttrium (Y) 14 Sølvhvitt metall som hører til de sjeldne jord­ artene. Det brukes i legeringer og som tenner for å hjelpe til med tømming av elektronrør. En rød, fosforiserende variant (yttriumoksid el­ ler vanadat eksitert av europium) brukes i far­ gefjernsyn, og yttriumjerngranater brukes i ra­ dar- og mikrobølgedeler. MM 88,9, sp 1510 °C, kpt 3300 °C, d 4,46 (25 °C). (Se plansje 21). Yukawa, Hideki (1907-1981) 16 Japansk fysiker som postulerte at mesonet er et middel som holder atomkjernene sammen. Mu-mesonet, som kort tid etter (1936) ble opp­ daget av C.D. Anderson, kunne ikke utfylle denne rollen, og Yukawa fikk ikke bekreftet sin teori før C.F. Powell oppdaget pi-mesonet i 1947. Han mottok nobelprisen i fysikk for 1949.

Zeeman, Pieter (1865-1943) 16 Nederlandsk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1902 med H.A. Lorentz for sin op­ pdagelse av Zeeman-effekten, som omfatter splitting av spektrallinjene i et magnetfelt. (Se Spektroskopi). Zeolitter 15 Grupper av hydrerte aluminiumsilikat-mineraler. De finnes oftest i vulkanske bergarter og hydrotermiske årer. Zeolitter er variable i for­ men. De er lette med en åpen struktur som

gjør at de kan brukes som molekylære sikter og som ionebyttere (spesielt ved bløtgjøring av hardt vann). Dehydrering av zeolitter er rever­ sibel. Zernike, Frits (1888-1966) 16 Nederlandsk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk for 1953 for sin utvikling av fasekontrastmikroskopi, som muliggjør undersøkelser av celler uten bruk av fargekontrast. Zinsser, Hans (1878-1940) 16 Amerikansk bakteriolog som ledet utviklingen og produksjonen av vaksiner mot visse tyfusstammer. Zirkon (ZrSiO4) 3, 6 Hardt silikatmineral, den viktigste malmen for zirkonium. Mineralet finnes vidt utbredt. Det danner prismatiske krystaller i det tetragonale systemet. Krystallene brukes som smykkestener når de er gjennomsiktige. De kan være far­ geløse, røde, oransje, gule, grønne eller blå, og har en høy brytningsindeks. Zirkonium (Zr) 6, 14 Sølvhvitt overgangsgrunnstoff i gruppe IVA i det periodiske systemet. Det finnes naturlig som zirkonjord (ZrO2) og zirkon. Metallet eks­ traheres ved å redusere zirkonium(IV)klorid med magnesium. Zirkonium er korrosjonsbe­ standig ved vanlige temperaturer på grunn av et inaktivt oksidlag, men reaktivt ved høye temperaturer. Metallet brukes i fotografiske blitzpærer og som overtrekk for uranbrenselselementer i atomreaktorer. Det ildfaste oksidet brukes i keramikk, mens andre zirkoniumforbindelser brukes farmasøytisk og som fargebeiser. MM 91,2, sp 1850 °C, kpt 4500 °C, d 6,49 (20 °C). (Se plansje 21). Zodiakallys 2 Et svakt, diffust bånd av lys som av og til kan ses på vesthimmelen etter solnedgang, eller lavt i øst før soloppgang. Det såkalte motskinnet (Gegenschein), som kan observeres i stikk motsatt retning av solen, er en form for zodia­ kallys. Zodiakallyset strekker seg over hele ekliptikken, og er forårsaket av interplanetaris­ ke støvpartikler som reflekterer sollyset. Zone-raffinering 10, 14 En spesiell renseprosess, vanligvis benyttet for å rense metaller og halvledere for urenheter. Blokker av det urene materialet beveges samti­ dig som det varmes opp og smeltes. Under smeltingen vil det rene materialet etterhvert renne av og bli liggende igjen, mens urenhete­ ne blir liggende igjen. En lignende prosess be­ nyttes for å produsere store, uniforme halvlederkrystaller og til å fordele urenheter jevnt utover en ren blokk. Zoologi 17 Det vitenskapelige studiet av dyr. Faget omfat­ ter sammenlignende anatomi og fysiologi, evo­ lusjon, genetikk, embryologi, biokjemi, dyreatferd, økologi og taksonomi. Zsigmondy, Richard (1865-1929) 16 Østerrikskfødt tysk kjemiker som mottok no­ belprisen i kjemi for 1925 for sitt arbeid med kolloider. Zwicky, Fritz (1898-1974) 16 Sveitsiskfødt amerikansk astronom og astrofy­ siker, best kjent for sine studier av supernovaer, som han påviste var ganske forskjellige fra, og langt sjeldnere enn, novaer. Han gjorde og­ så banebrytende arbeid med jetkraft. Zygomyceter se Sopp Zygote 7, 22 Den cellen som dannes ved at to gameter (kjønnsceller) fuserer. Zygoten utvikler seg så til et nytt individ. Den inneholder det diploide antall kromosomer. (Se Meiose og plansje 10). Zymase 22 En kompleks samling av enzymer som vi fin­ ner hos gjær. Zymase katalyserer fermenterin­ gen av karbohydrater, slik at det blant annet dannes alkohol. Dette enzymkomplekset ble første gang isolert av E. Buchner. (Se Enzym).

127

Ødem 4 Ansamling av økt mengde vannholdig væske utenfor kroppens celler, slik at det dannes he­ velser. Lokalisert ødem forekommer ved be­ tennelser. Den vanligste ødemtypen er såkalte deklive ødemer, der tyngdekraften fører til væskeansamling og hevelse, særlig i legger og føtter. Hjertesvikt og nyresykdom er vanlige årsaker, men leversykdom og mangelfull ernæ­ ring kan også resultere i ødemer. Ødemer som skyldes nedsatt drenasje gjennom vener og lymfeårer, er også relativt vanlig. Lungeødem ved hjertesvikt og hjerneødem som kan oppstå ved skader, svulster og infeksjoner i hjernen, er alvorlige tilstander. Ødipuskomplekset 4 Kompleks typisk for barnets seksualitet. Det kan noen ganger være til stede hos voksne. Ødipuskomplekset arter seg hovedsakelig som ubevisst binding til den av foreldrene som har motsatt kjønn, og sjalusi overfor den andre. Hos gutter kan morsbindingen og den tilhøren­ de rivalisering overfor faren føre til et kastrasjonskompleks. Økologi 11 Studiet av levende organismer og det forholdet de har til sine omgivelser. Den største økologi­ ske enheten er hele jorden. Biosfæren er den delen av jorden der vi finner levende liv: over­ flaten, havet og den nedre delen av atmosfæ­ ren. Denne kan igjen deles inn i et stort antall økologiske enheter eller økosystemer. Typiske eksempler på slike enheter er innsjøer, barskog eller ørken. Klima og topografi (terreng) er de viktigste faktorene som avgjør hvilken type økosystem som utvikler seg et gitt sted. Innen et økosystem har de forskjellige dyrene og plantene hver sine nisjer. Det viktigste for en organisme er kilden til mat. I et økosystem finner vi komplekse for­ hold mellom de forskjellige arters fødeopptak. Disse forholdene kaller vi gjerne næringskje­ der. Planter og fotosyntetiserende bakterier står for den primære energidannelsen. Ved hjelp av fotosyntese omsetter de lysenergi, vann og karbondioksid til organiske molekyler. Planteeterne spiser plantene, og forskjellige rovdyr spiser planteeterne. Døde organismer blir nedbrutt ved hjelp av saprotrofer som sopp og bakterier. Råmaterialene kommer dermed tilbake til jorden og atmosfæren. Som regel er det bare tre eller fire ledd i en næringskjede, men fem, seks og syv ledd forekommer. Grun­ nen til at næringskjedene ikke får så mange ledd, er at det går så mye energi tapt ved hver overgang. Hvis for eksempel et rovdyr befant seg som nummer 20 i en næringskjede, ville det kreve et helt kontinent med plantemateria­ le for å sikre nok føde. Innen et økosystem skjer det en kontinuerlig resirkulering av råmaterialer som nitrogen, karbon, oksygen og hydrogen. Nitrogensyklusen, karbonsyklusen, fotosyntese og respira­ sjon er viktige prosesser i denne sammenhen­ gen.

De fleste naturlige økosystemer er i likevekt. Det skjer få forandringer i floraen og faunaen. Skjer det derimot vesentlige forandringer som klimaforandringer, eller ved menneskets akti­ viteter, kommer økosystemet ut av likevekt. De forandringene som da skjer, kaller vi suksesjo­ ner. Det kan ta fra noen år til flere hundre år før en ny tilstand av likevekt er oppnådd, for eksempel fra en skog kuttes ned til en til­ svarende skog har vokst opp igjen. Dagens økosystemer har utviklet seg over millioner av år. Mens naturlige forandringer normalt skjer langsomt, påfører mennesket ofte naturen ra­ ske forandringer. Det kan skje ved innføring av en ny sykdom i et område, drenering av myrer eller forurensning av sjøer. Virkningen av slike forandringer kan bli katastrofale for økosystemet. Ettersom alt liv avhenger av jor­ den som økosystem, kan påvirkninger som omfatter større deler av kloden ha uhyggelige konsekvenser. (Se også Miljøvern; Drivhusef­ fekten og plansje 34). Økosystem se Økologi Øret 1 Et sanseorgan som gir evnen til å høre. Hos høyerestående dyr ligger det også et balanseor­ gan i øret. Øret deles opp i et ytre øre, med de utstikkende øreflippene i brusk, samt kana­ len inn til trommehinnen, og et indre øre som ligger beskyttet av skallen. Det indre øret be­ står av et «sneglehus» og en labyrint. Mellom­ øret inneholder et luftfylt område med små ben, ørebena. Dette luftrommet står i direkte kontakt med svelget slik at trykket blir det samme utenfor som innenfor trommehinnen. Det fins tre små øreben. De er bundet sammen av muskler som kan påvirke lydintensiteten. Sneglehuset er en spiralformet, væskefylt gang med membraner som inneholder hørselreseptorer. Labyrinten består av tre halvsirkelformede kanaler som alle inneholder væske og reseptorceller. Det er den åttende kranienerven som overfører hørselsignalene fra øret til hjer­ nen. Når vi hører, blir lyden ledet gjennom øregangen og til trommehinnen. Når trommehin­ nen kommer i bevegelse, overføres bevegelsen via ørebena til sneglehuset. Her omgjøres be­ vegelsene til nerveimpulser. Labyrinten har først og fremst funksjon i forbindelse med ba­ lansen. Øresykdommer kan forårsake døvhet eller vedvarende ringing eller susing i øret. Det fins også sykdommer som angriper balanseorganet, noe som kan føre til kvalme og oppkast. Meniéres sykdom angriper begge de to systemene. (Se Øresus og plansjene 28, 15). Ørebetennelse 4 Ørebetennelse, eller otitt, omfatter ytre og in­ dre ørebetennelse, samt mellomørebetennelse, som ofte ses hos små barn. Øresus 4 Ørelidelse i form av jevn, forstyrrende støy i øret. Øresus forekommer ved visse øresykdom­ mer. Øretrompeten 1 Trang kanal som forbinder mellomøret med svelget. Anatomisk kan øretrompeten sam­ menlignes med en av gjellegangene hos fiske­ ne. (Se plansje 28). Ørken 3 Øde områder nesten uten vegetasjon. Ørknene dekker cirka en tredjedel av jordens landområ­ der. Det er to typer ørken. kalde ørkener I kalde ørkener eller isørkener finnes det ikke vann mesteparten av året fordi det er bundet i is. Eksempler på kalde ørkener er Antarktis, innlandsisen på Grønland og de­ ler av tundraen (Canada, Alaska, Sibir). Eski­ moer, samer og samojeder er blant de etniske gruppene som lever i disse områdene på den nordlige halvkule. Av dyr kan nevnes hvalross og isbjørn.

varme ørkener Tørre, nedbørsfattige områ­

der som stort sett ligger mellom 20c og 30° N og S, selv om de finnes lenger fra ekvator på de store kontinentene. De karakteriseres ved at transpirasjon fra eventuelle planter, og særlig fordampning fra jorden, er betydelig større enn nedbøren. Den best kjente, og en av de største, er Sahara. Grunnvann finnes og­ så i disse områdene, vanligvis langt under overflaten. Men vannet er tilgjengelig i spredte kilder, for eksempel i oaser. I de siste årene har kunstig vanning ført til oppdyrking av de­ ler av ørkenområder. Ørkenlandskap er gene­ relt et resultat av jordsmonnets ekstreme sår­ barhet overfor erosjonsprosesser på grunn av lite vegetasjon. Karakteristiske trekk i ørken­ landskapet er sanddyner, uttørrede elveleier, kløfter, mesaer og butter. Menneskenes aktivi­ tet har i noen områder ført til at jorden lettere eroderes vekk og arealet av ørkenområder øker. Planter kan overleve i ørkenen hvis de er i stand til å lagre vann, som kaktus; hvis de har små blader for å redusere vanntap ved fordampning, som paloverde; eller hvis de har et godt utviklet rotsystem til å utnytte mest mulig av fuktigheten i jorden, for eksempel mesquite. Dyrene må enten flytte ofte eller le­ ve under overflaten om dagen. (Se også Skogrydding; Dust bowl; Mesa; Butte). Ørnen 5 Ørnen, eller Aquila, er et stort høststjernebilde på nordhimmelen. Dets klareste stjerne kalles Altair. Melkevei-båndet passerer gjennom Ør­ nen. (Se Altair). Ørsted 9 CGS-enhet for magnetfeltstyrke. Ørsted er de­ finert som feltstyrken i midten av en spole med radius 1 cm og med en strøm på 1 /(2ir) abampere. I SI-systemet er enheten for magnetfelt­ styrke tesla (T). Ørsted, Hans Christian (1777-1851) 13 Dansk fysiker; hans oppdagelse av at en mag­ netisert nål kan beveges av en elektrisk strøm som passerer gjennom en ledning (1820), skap­ te den elektromagnetiske vitenskap. Øsofagus se Spiserøret Østradiol Et østrogent steroid, det viktigste av de kvinne­ lige kjønnshormonene. Det har en viktig funk­ sjon i reproduksjonssystemet og for utviklin­ gen av bryster. Østradiol gis i syntetisk form for å behandle symptomer og problemer i forbindelse med overgangsalderen, og for å stimulere seksuell utvikling hos kvinner når eggstokkene er un­ derutviklet. Østradiol gis som tabletter, injek­ sjoner eller kapsler som plasseres under hu­ den. Det kan også suges opp gjennom huden fra pakninger som plasseres på kroppen. Østrogener Kvinnelige kjønnshormoner som styrer utvik­ lingen, modningen og funksjonen av kjønnsor­ ganene og de sekundære kjønnskarakterer hos kvinner. De kontrolleres fra hypofysens gonadotropiner, og mengden varierer før og under menstruasjonen, og under svangerskap. Etter overgangsalderen avtar produksjonen av østro­ gen. De fleste p-piller og preparater som be­ nyttes av kvinner for plager i overgangsalde­ ren, inneholder østrogen. Øy 1, 3 Landområde omgitt av vann på alle kanter som er dannet ved oppbygging av en under­ sjøisk vulkan (ofte en vulkankjegle), ved have­ nes eller isbreenes erosjon i kystområder eller ved diastrofisme eller andre prosesser. Øybuer er buede rekker av øyer. De er assosiert med jordskjelvaktivitet og har ofte dyphavsgrøfter på den konvekse siden. (Se også Platetektonikk). Øyekatarr 4 Betennelse i bindehinnen i øyet, den tynne slimhuden som dekker øyet og innsiden av

128

Øyelege

øyelokkene. Øyekatarr er en vanlig og oftest ufarlig tilstand som kan skyldes allergi. Beten­ nelsen er for eksempel et symptom ved høy­ snue. Andre årsaker er fremmedlegemer, eller infeksjon med virus eller bakterier. Øyekatarr forårsaker svie og tyntflytende eller seig tåreflod, men påvirker ikke synet. Øyelege 17 Spesialist i øyesykdommer. Øyet 1, 8 Ethvert sanseorgan som er knyttet til det å se. De enkleste øynene er ikke i stand til å fokuse­ re, ettersom de mangler linser. Deres viktigste funksjon er å skille mellom lys og mørke. Man­ ge laverestående dyr har slike øyne, men de invertebratene som er i stand til rask bevegel­ se, spesielt insekter og blekkspruter, har gjerne utviklet mer avanserte øyne med en eller flere linser som fokuserer lyset på en flate av lysømfintlige celler. Dyret kan dermed danne et ri­ melig klart bilde av omverdenen. I prinsippet er virveldyrenes øyne av omtrent samme type. De er normalt ganske runde, har en sterk, fiberaktig kappe med den gjennomskinnelige hornhinnen foran, og kan bevege seg ved hjelp av spesielle øyemuskler. Mennesket har kjert­ ler som sørger for at den delen av øyet som er utsatt for omgivelsene, hele tiden er dekket av fuktighet. Det indre av øyet er fylt med en klebrig geléaktig væske. Den fargerike regnbuehinnen danner en ring rundt pupillen. Øyet er i stand til å regulere fokuseringsavstanden ved hjelp av spesielle muskler. Bak øyet er det et lag med lysømfintlige celler (sta­ ver og tapper). Øyenerven fører impulser fra baksiden på retina til hjernen. Staver og tapper inneholder et pigment, rhodopsin, som reage­ rer på lys slik at det sender et nervesignal. Blekksprutens øyne er overraskende lik dem vi finner hos virveldyrene, mens derimot øy­ nene hos insekter og krabber er sammensatt av et stort antall adskilte enheter. (Se plansje 28).

Åndenød se Pustevansker Ångstrøm (Å) 9, 14 CGS-enheten for optiske bølgelengder. 1Å er lik 0,1 nm. (Se Lys). Ångstrom, Anders Jonas (1814-1874) 13 Svensk fysiker, en av grunnleggerne av spektroskopien og den første til å identifisere hyd­ rogen i solspekteret (1862). Han ga navn til målenheten ångstrøm. Åpen stjernehop 5 Hop av stjerner i eller nær Melkeveiens plan. Inneholder som regel noen få hundre stjerner. Navnet kommer av at slike stjernehoper ofte har en svært uregelmessig form. Den best kjen­ te åpne stjernehopen på nordhimmelen er Pleiadene eller Syvstjernen i stjernebildet Taurus. (Se plansje 33). Årebetennelse 4 Betennelse i veneveggen, også kalt flebitt. Til­ standen fører vanligvis til blodlevring og tiltetting av åren og forekommer oftest hos pasien­ ter med åreknuter.

Åreforkalkning se Aterosklerose Åreknuter 4 Også kalt varicer. Åreutposninger som skyldes at veneklaffene ikke lenger hindrer blodet i å strømme bakover i venene. Det vanligste ste­ det er i de overfladiske venene på leggen. Åresammentrekning 4 Innsnevring av blodårene. Mekanismen med­ virker i reguleringen av blodtrykket og kropps­ temperaturen. Årevinger 7 En insektorden som omfatter maur, veps og bi­ er. De kjennetegnes ved en sterk innsnøring mellom bryst- og mageleddet. De fleste sosiale insekter tilhører denne ordenen. Årringer 8 Ringer som man kan se når man kutter et tre. Hver ring representerer ett års vekst. Hver årring består av to områder, et lyst område med store celler dannet mens treet vokste raskt om våren, og et mørkt område med tettere celler dannet over sommer og høst. Størrelsen på områdene bestemmes av vekstvilkårene, noe som danner grunnlaget for dendrochronologiÅrstider 1, 3, 6 En inndeling av året basert på sykliske foran­ dringer i de dominerende værforholdene. I de tempererte sonene på jorden er det fire årsti­ der: vår, sommer, høst og vinter. Dette er et resultat av at jordens akse har en konstant hel­ ning (66,5° fra ekliptikken) når jorden går i bane rundt sola. Når det er sommer på den nordlige halvkule, står jordaksen slik at nord­ polen heller mot sola. Om vinteren, når sola står lavere på himmelen, heller nordpolen vekk fra sola. Sommer- og vintersolverv, om­ kring 21. juni og 22. desember (populært kalt midtsommer og midtvinter) markerer egentlig begynnelsen på henholdsvis sommeren og vin­ teren. Våren begynner ved vårjevndøgn om­ kring 21. mars, og høsten begynner ved høstjevndøgn omkring 23. september. (Se plansje 2).

VITENSKAPENS VERDEN □ «Leksikon 2» □ Norsk utgave © Spesialbladforlaget A/S, Oslo 1991 □ Norsk redaksjon: May Britt Stamsø og Ole Skau Jakobsen □ Oversatt av og bearbeidet av Bjørn Bjørnstad (geologi), Helge Falkenberg (fysikk), Bjørn Grinde (biologi), Kari Lunde (kjemi), Bjørn Ness (teknologi), Håvard Rem (biografier), Trygg Rogstad Grov (medisin), Olaf Skjæraasen (astronomi) og Egil Skjæraasen (medisin) □ Engelsk originaltittel: «Dictionary of Science» □ © Equinox (Oxford) Ltd. 1989 □ Hovedredaktør: Dr. Bernard Dixon □ Konsulenter: Bernard Dixon, Dougal Dixon, Linda Gamlin, lain Nicolson, Martin Sherwood, Christine Sutton og John-David Yule □ Bidragsytere: P. le P. Barnett, J. G. Bateman, Bernard Dixon, Dougal Dixon, Linda Gamlin, P. C. Gardner, B. Gibbs, G. S. Harbinson, P. Hutchinson,Jain Nicolson, A. J. Pinching, R. P. Revel, C. Richmond, P. R. Robinson, M. Scott Rohan,_W. O. Saxton, Martin Sherwood, Christine Sutton og John-David Yule □ Sats: Laursen Tønder — Trykk: Dansk Heatset Rotation I/S, Odense □ ISBN 82-90388-99-3 (24 bind, komplett) _ ISBN 82-90388-98-5 (bind 24, «Leksikon 2»).