Knoper og spleis i farger 8209102117 [PDF]

Zitiervorschau

I teksten gis det henvisninger til bilder og illustrasjoner. De to første sifre i tallene viser til bokens pagina (sidetall), mens det tredje siffer angir illustrasjonens nummer på siden. F.eks. 452 - Dette er nr. 2 på side 45.

Originalens tittel: The Colour Book of Knots © 1982 United Nautical Publisheres SA, Basel © norsk utgave 1984 Dreyers Forlag A/S

Originalutgave utgitt av Nautical Books, Macmillan London Ltd

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Dreyers Forlag A/S Arbiensgt. 7 N 0253 Oslo 2 Det må ikke kopieres fra denne bok utover det som er tillatt etter bestemmelsene i: Lov om opphavsrett til åndsverk Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt ISBN 82-09-10211-7

Typeset in Norway by Hamar Maskinsetteri Printed in Italy 1984.

Innhold Innledning Endel verktøy som egner seg for arbeid med tauverk Tau Skjematisk oversikt over egenskaper hos tau Fremstilling av tau Tre-farget tau Faguttrykk som er anvendt Hvordan du finner ut av fotografiene Vanlig takling Sydd takling - seilmakertakling Flat seising Overhåndsknop Åttetallsknop To halvstikk som er feil utført Dobbelt halvstikk Skipperstikk Pålestikk Åttetallsløkke Åttetallsløkke - annen variasjon Pålestikk med 2-lagt øye Båtmannsknop Båtmannsknop med slippstikk Båtmannsknop med sløyfe Enkelt og dobbelt flaggstikk Fiskerstikk og dobbelt fiskerstikk Karakkstikk

5

7 10

12 14 15 15 15 17 19 19 20 21 23 24 25 26 27 28 28 30 31 31 32 33 34

Dobbelt karakkstikk Hunters stikk Diamantknop med to tauender Kastelineknop Slik kveiles kastelinen Slik kastes kastelinen Apeneve (Monkey’s Fist) Kveiling av tau Kveiling av bukt Belegge et kryssholt Fastgjøring av tautil koffernagle Fastgjøring til puller Forberedelse til spleising Slik lager du ekstra rom til å stikke inn en kordel Kortspleis Langspleis Avslutning av langspleis og stropp Kordelstropp Kordelstropp utført som håndtak på skipskiste Moro med kordelstropper Øyespleis Krone Sjauerknop Kronespleis Ananasknop Avslutning av spleiser

35 36 38 40 40 41 42 44 44 46 48 49 51 51 52 57 57 59

59 60 63 64 64 64 69 71

Manntau-knop Stropp med kule og øye eller ters og øye Stoppeknop Øyespleis med stoppeknop Diamantknop Matthew Walker - taljerepsknop Stjerneknop Karakmatte Karakmatte Havmatte Seks-bukters havmatte Ni-bukters havmatte Fire-kordelers fransk platting Seks-kordelers fransk platting Portugisisk flat platting Flat stikk-platting Dobbelt karakstikk-platting Kjedefletting Rund platting Sjauer-fletting

72 74 74 77 78 80 82 84 85 87 88 89 90 90 92 93 94 95 96 98

Taljerepsfletting Kronefletting Tal j erepsknoping Anvendelse av taurester Netting Tyrkerhode Tyrkerhode med en ekstra tørn Anvendelser for tyrkerhoder Taustige Halvstikk på fender Kledning og surring Klokkekolv eller klokkerep Kamholder Knoper som ornament på karaffel Knoper og treverk Små hengesmykker Anherig til nøkkelringer Knoper i metall Knop av fjernsynskabel Skjerf-ring Papirvekt og shoppingbag

99 100 100 102 105 106 106 109 110 111 112 115 115 116 116 118 121 122 123 123 124

Innledning Det finnes mange bøker på alle ver­ dens språk om knoper og spleising. Noen er kjempestore, omfattende bind med alle de floker og løkker man kan forestille seg. Og det finnes tynne hefter med de viktigste stikke­ ne - til og med plastkort som viser det aller nødvendigste for sjøfolk, fjellklatrere og sportsfolk. Men ingen i farger. Knoper og spleis i farger er noe for seg selv fordi teamet som planla, skrev og foto­ graferte den i Nederland, har splittet opp repene og farget hver kordel. På denne måten har de overalt hvor det var mulig, vist hvordan forholdsvis kompliserte knoper og spleiser ut­ føres. Der hvor det dreier seg om forskjellige tråder, men ikke korde­ ler, har de lagt like stort arbeid i å bruke eller lage tauverk med for­ skjellige farger. Boken er skrevet av Floris Hin med fotografier av Theo Kampa og Jaap Hille. Nederlandsk redaktør er Wim de Bruijn. Peter Kuhne i fir­ maet Marlow Ropes og/. Wethman i Lankhorst har vært behjelpelig med å skaffe til veie de mange sorter tau­ verk. Denne boken spenner fra enkle knoper til tidkrevende fletningsarbeiaer, og tar for seg såvel de tradi­ sjonelle stikkene som den siste opp­ finnelse innen knopenes verden -

Hunters Bend (Hunters stikk), som er utformet for å motvirke glattheten i endel syntetiske materialer. Det er ikke ofte knoper blir førstesidestoff i de store dagsavisene, men det skjed­ de i selveste London-avisen Times — da knopen ble lansert i 1978. Bruken av farger for å løse den urgamle vanskeligheten med å for­ klare på trykk hvordan man utfører knop, stikk, surringer og spleiser, er muliggjort fordi det engelske forla­ get United Nautical Publishers har utgitt denne boken i sin «THIS IS . . .» - serie. Således er det blitt trykt store opplag på engelsk, ne­ derlandsk, tysk, italiensk, spansk, svensk og norsk i denne serien som også omfatter farge-bøker om emner som kappseilas, brettseiling, seiling, dykking, seiling i hardt vær og foto­ grafering til havs. Stadig lages det nye opptrykk av den første boken i serien, This Is Såiling, som har eksi­ stert i ti år og som er utgitt på ikke mindre enn 12 språk. Selv om mate­ rialet i tauverk forandrer seg, vil li­ kevel de fleste knopene sannsynlig­ vis være nyttige også for fremtidige generasjoner. Dreyers Forlag i sam­ arbeid med SEILAS & BÅTLIV, har hermed den store glede å introdusere dette enestående verk fra United Nautical Publishers for norske lesere.

Endel verktøy som egner seg for arbeid med tauverk A. Merlespiker (med sjakkelåpner) Merlespikeren er et konisk metallverktøy som brukes til å gi rom mellom to deler av et tau. Eller for å få fra hverandre kordelene når man spleiser. Odden kan også brukes til å åpne sjakler med øye, og til å løsne og ta opp knoper som er blitt for stramme. Denne merlespikeren av rustfritt stål har også en sjakkelåp­ ner. Materialet i en merlespiker eller en pren er avhengig av hvilket mate­ riale den skal brukes til: Det trenges en hardere merlespiker til å spleise stålwire enn til tauverk.

B. Merlespiker Dette koniske metallverktøyet kan ha tre- eller plastskaft; i endel tilfeller er skaftet og odden på merlespikeren smidd sammen i ett stykke. Foto 511 viser en merlespiker i bruk. C. Hult spleiseverktøy Denne hule merlespikeren er spesielt hendig når man skal spleise rep av stålwire. Den finnes i mange typer og størrelser, med tre- eller plast­ skaft. Den er også helt ideell når man skal spleise stivt tauverk og til å ar­ beide med svært stramme knoper. Det må vises stor omhu så man ikke skjærer over fibre eller tråder i tauet med side-eggene, som kan være ganske skarpe. Det beste er å sløve sidene på nytt verktøy med fil. Foto 511 og 621 viser spleiseverktøy i bruk.

D. Pren Prenen er et konisk verktøy av tre og

med spiss odd. Den brukes bare når man arbeider med seilduk eller tau med større diameter. Jo grovere tauet er, jo større bør prenen være: Diameteren på prenen bør være om­ trent den samme som diameteren på kordelen det skal stikkes under målt ved et punkt som ligger ca. to tredjedeler fra prenens spiss. E. Pren Pren E er større enn pren D, og er beregnet for grovere tau. Prener fin­ nes i alle størrelser og lages nesten av alle slags materialer (mens merlespikere lages av metall), som f.eks. hardved, ask, nylon, plast, elfenben eller horn.

Bruken av spleiseverktøy, merlespikere og prener I motsetning til den metode for å spleise og lage knoper som vanligvis blir beskrevet, skyver jeg spissen på verktøyet fra meg og kordelen mot meg (foto 621 A), slik at merlespikerens tynneste del kommer frem mellom kordelene på det punkt der jeg skal stikke inn en kordel. Dette har den fordel at hvis merkespikeren er skjøvet så langt frem at kordelen kan komme inn i åpningen, vil det være rikelig med rom under den åpnede kordelen, slik at kordelen du arbeider med kan gå rett igjennom. Den samme metoden er også prak­ tisk når du bruker et hult spleise­ verktøy, som vist i foto 511 og 621 A. Kordelen som skal skyves inn blir plassert i sporet på verktøyet (621 A), og holdes fast på plass med tom­

melen, slik at den kan trekkes igjen­ nom under den åpnede kordelen. Du trenger altså bare å gjøre én bevegelse for å trekke ut verktøyet samtidig som du stikker den løse kordelen under kordelen i den faste parten. Hvis du ikke er i stand til å lage stor nok åpning bare ved å bruke den hule merlespikeren (f.eks. når du la­ ger en meget hard knop), kan du gjøre åpningen større med en solid merlespiker av stål helt til du har fått rom nok til å skyve den løse kordelen igjennom (foto 511 B). Når du gjør dette, skal du holde det ene verk­ tøyet i venstre hånd og det andre i høyre. Advarsel Skyv alltid den spisse enden av mer­ lespiker, pren eller et spleiseverktøy fra deg, slik at du ikke skader deg hvis det plutselig glipper. Du bør heller aldri bruke en merlespiker til å åpne en sjakkel medmindre den går helt gjennom øyet på skruen. F. Kniv Bruk en skarp kniv med godt skaft og bredt blad. For å holde eggen skarp bør du ha enten et bryne eller et trestykke med fint karborundumpapir fastlimt i verktøykassen. Et bredt blad egner seg bedre til å kutte tykt tauverk, fordi kniven da ikke har så lett for å glippe. Et knivblad med rett rygg er svært nyttig når man skal brette seilduk for å lage en søm. Rustfritt stål er et forholdsvis bløtt metall og mister lett eggen. Jeg fore7

trekker et blad av god stålkvalitet. Rustdannelse kan du hindre ved å bruke kniven regelmessig, polere den med fint smergelpapir, eller ved å smøre den med olje eller fett. En ulempe ved å bruke foldekniv er at du risikerer at den lukker seg mens du bruker den - og da smekker den vanligvis sammen over fingrene dine! En annen svakhet ved foldekniven er at du ikke kan presse odden på en foldekniv gjennom en gjen­ stand uten å ødelegge fingrene dine. G. Sakser Anvend moderne vanlige sakser men bruk dem bare til å kutte tynt seilgarn eller taklegarn, muligens også til seilduk. Bruk dem ikke på grovere tauverk eller wire; i første tilfelle kan tauverket presse kjevene fra hverandre i sideretning og øde­ legge skjærebladene; og i siste tilfelle vil wiren lage hakk i skjæreeggen og gjøre den sløv. H. Tenger Tenger er allround verktøy med ubegrensede anvendelsesmuligheter. De kan brukes til å trekke kordeler eller nåler gjennom tauverk og annet materiale når fingrene ikke strekker til. Mange sjøfolk, seilmakere og riggere bruker tenger med spiss odd og runde kjever.

I. Vannpumpetang Dette verktøyet bruker jeg til samme formål som de vanlige tengene. For å trekke kordelene i helt grove tau ordentlig stramt til, kan du bruke en benke-skrustikke i stedet for tenger. Sett en kordel fast i skrustik­ ken med knopen like inntil kjevene på skrustikken. Vri kordelen (med solen når tauet er høyreslått - dette uttrykket forklares ved foto 141), 8

sett en skrutrekker eller merlespiker mellom skrustikken og knopen og rykk knopen oppover så kordelen blir trukket ordentlig stramt til.

målet. Det kan være to eller tre for­ skjellige trådtyper i samme lengde seilgarn, og garnet kan være tjæret eller utjæret. Det finnes også:

J. Seilhanske Det lages seilhansker både for høy­ rehendte og kjevhendte, og de trek­ kes på akkurat som vanlige hansker. Den runde, ruglete sokkelen som ligger på håndflaten, gjør at en nål lett kan skyves gjennom det mate­ rialet man syr i. Det finnes mange typer seilhansker, f.eks. seilmakerhansker som i alminnelighet har en meget bred lærstropp for å beskytte lillefingeren og siden av hånden når tråden strammes.

M. Garn og tråd av syntetiske fibre Det er vanlig å bruke fibergarn til seilduk og/eller tauverk som er laget av naturfiber, og syntetisk garn til syntetisk seilduk og/eller tauverk.

K. Seilnåler Seilnåler lages i forskjellige størrel­ ser. Valget av nålstørrelse er av­ hengig av tykkelsen på tråden og på kvaliteten av seilduken eller tauver­ ket man syr i. Nålstørrelsen angis med tall: Jo høyere tall, jo mindre nål, - og jo mindre nål, jo tynnere tråd og jo lettere materiale eller fi­ nere tauverk som man arbeider med. Seilnålene varierer i størrelse fra 6 til 18 (engelske størrelser). Vi bruker stort sett nr. 15 eller 16,' og størrelser under 12 til grovere arbeid. Nålene kan oppbevares i en hjemmelaget hylse av kobber eller messing, der bunnen er en treplugg som passer inn i røret og klinkes til det med en nagle. Pluggen må være av tre for å unngå at nålespissene skades. Røret lukkes med en tre­ plugg i den andre enden. L. Tjæret seilgarn Tynt, sterkt og glatt seilgarn blir tvunnet av tråder av linfiber. Seiltråd og taklegarn blir laget i forskjellige tykkelser alt etter anvendelsesfor­

N. Selvklebende tape En god maskeringstape kan brukes for å spare bryet med å takle endene på tau eller kordeler, og hindre at de vrir seg løs og går opp når man lager knoper eller spleiser. En glatt tape er å foretrekke fordi den er lettere å arbeide med. O. Klar tape En klar tape hindrer effektivt at tauendene opptrevles, især når man arbeider med tynt tau.

P. Slire I sliren kan man oppbevare kniven (F), tangen (H), merlespikeren (A) og spleiseverktøyet (C). Hos skips­ handlerne kan man få kjøpt småbåtpakker som f.eks. består av tang, skrutrekkere, kniv eller merlespiker. Følgende verktøy som ikke er tatt med på illustrasjonen, kan også være nyttig: - en liten treplate til å kutte tau på, slik at du ikke sløver eggen på kni­ ven din. - en gasslighter for å smelte sammen filamentene (enkelttrådene) i en­ dene på syntetiske fiber-tau. Dette kan du også gjøre med en gammel kjøkkenkniv som er varmet i flammen. Seilmakere og riggere bruker ofte å varme kniven elek­ trisk, eller de har et spesialverktøy til å smelte filamentene med.

9

Hamp (101) Hampetau er en gammel type tau­ verk. Det er det sterkeste tau som lages av naturfiber, men som alt na­ turlig tauverk tæres det av fuktig vær og vind. Dette kan delvis motvirkes ved å tjære tauet. Selv om tjæringen til å begynne med i noen grad vil redusere tauets styrke, betyr den større varigheten hos tjæret hamp at det ikke tar lang tid før den i praksis blir sterkere enn utjæret. Skjønt såvel ubehandlet som tjæ­ ret hamp er praktisk talt avlegs, forekommer det heldigvis at slikt tau fremdeles kan skaffes i spesialforret­ ninger. Våt hamp - og annet tau som er laget av naturfiber - må alltid henges opp når det skal tørkes, slik at det henger fritt fra bakken og ikke på en vegg. La tauverket henge slik at vin­ den kan strømme fritt gjennom det, fortrinnsvis på et mørkt sted uten direkte sollys. Strekkstyrken i hampetau - i for­ hold til henholdsvis tjæret hamp og manilla — er omtrent 100 : 75 : 80.

10

Manila (102) Manilatau er også laget av naturfiber og er fremdeles i bruk. Heldigvis er det stadig endel eiere av tradisjonelle seilbåter som foretrekker å bruke manilatau i riggen, og det blir frem­ deles også brukt ganske ofte i dekorasjonsarbeider. Manila blir brukt oftere enn hamp til tross for at det er 20 % svakere, - delvis fordi det er lettere å få tak i i store dimensjoner, men også fordi det tåler fuktighet bedre enn hamp.

Polypropylen (103) Polypropylentau kan brukes som en rimeligere erstatning for andre syn­ tetiske og naturlige fibre. Det har dårlig rivestyrke, og det må derfor beskyttes mot gnaging. Det er gans­ ke lett å spleise og knytte polypro­ pylentau, etter som det er mykt for

Polyetylen (111)

,

Polyetylen har mange av de samme egenskaper som polypropylen, men det er ytterst vanskelig å knytte, for­ di det strekker seg og lett mister for­ men og er meget glatt. Etter at en knop er løst opp, blir buktene sittende i tauet i fang tid. Følgen er at tauet blir vanskelig å kveile og umu­ lig å håndtere. Buktene kan man fjerne fra tauet ved å strekke det ut og la det ligge en times tid i solen på en godværsdag. Polyetylentau har en viss kommersiell anvendelse, men anbefales ikke til seiling, fjellklatring eller andre krevende sportsgrener.

hendene. Det har også den fordel at det flyter lett. Men det tilrådes å bytte ut polypropylentau, spesielt tau som er lyst i fargen, for det er meget følsomt for ultrafiolette strå­ ler. Unngå nøye å forveksle det med terylen, som er av langt høyere kva­ litet.

Polyamid - nylon (113)

Polyester (112) Polyestertau, som er meget godt kjent under navnene Terylen og Dacron, er det tredje sterkeste av syntetiske fibertau - etter Kevlar og nylon. Den lave strekkfaktoren som også kan reduseres ytterligere ved spesialbehandling i fremstillingsprosessen - innebærer at tauet er ytterst velegnet til bruk som kre­ ver minimal strekking av tauet. En­ ten det er flettet eller tvunnet er po­ lyestertau lett å håndtere, og brukes til nesten alle slags formål i løpende rigg. 3-slått terylentau er sterkt, har høy rivestyrke og meget god slitestyrke som trosse og til andre kre­ vende oppgaver.

Polyamid er ålment kjent som ny­ lon, som i virkeligheten er en teknisk benevnelse. Nylontau er litt sterkere enn terylentau av samme diameter. På grunn av dets store elastisitet blir nylontau brukt når det er nødvendig å kunne absorbere kraftige sjokkbelastninger. Tauet blir hardt hvis det blir utsatt for for mye sollys. Man må vise større omhu når man knyter og spleiser polyamid, på grunn av dets elastisitet. Derfor bør man legge til en ekstra løkke eller halvtørn for sikkerhets skyld.

Kevlar (ikke illustrert) Dette aromatiske polyamid-fiber fra Du Pont har størst styrke i forhold til diameteren av alle fibre som bru­ kes i tau. Det strekker seg praktisk talt ikke. Når det ligger i en polyester-strømpe, motstår det ultrafio­ lett lys, og det taper bare 5 % av styrken når det blir spleiset. Det er blekgyllent av farge og brukes til fall, spinnaker-bras og andre hardt bela­ stede liner, men ikke til seilskjøter. Kevlartau er langt dyrere enn annet syntetisk tau. 11

BOMULL

Over 1

2

SISAL

1,25

3

MANILA

4

-

Forlengelse ved bristepunkt i %

Rivestyrke

Smeltepunkt

Mykningspunkt

Påvirkes av sollys og ultrafiolette stråler

Påvirkes av kjemikalier

Motstandsevne mot forråtnelse

Gjenvinning av fuktighet

Absorpsjonsevne, nedsenket i vann

Flyter

Egenvekt

1

-

Høy

Ja

Meget dårlig Ja

Ja

Forkulles og brenner

Dårlig

Nei

Høy

Ja

Meget dårlig

Ja

Ja

Forkulles og brenner

Middels

±13

1,5-1,6

Nei

Høy

Ja

Meget dårlig til dårlig

Ja

Ja

Forkulles og brenner

Middels til god

±13

HAMP

Over 1,5

Nei

Høy

Ja

Utjæret meget dår­ lig; tjæret middels

Ja

Ja

Forkulles og brenner

Dårlig

-

5

POLYETYLEN

0,95

Ja

±25% av egen vekt

Nei

God

Nei

Ja

6

POLYPROPYLEN

0,91

Ja

±20% av egen vekt

Nei

God

Nei

7

POLYPROPYLEN

0,91

Ja

±205 av egen vekt

Nei

God

Nei

8

POLYESTER

1,38

Nei

±50% av egen vekt

Nei

God

Nei

9

POLYESTER

1,38

Nei

±40% av ' egen vekt

Nei

God

1,14

Nei

±60% av egen vekt

Nei

1,14

Nei

±60% av egen vekt

3-slått

flettet

3-slått

dobbeltflettet

10

POLYAMID

11

POLYAMID

flettet

KEVLAR 12

12

hjerte av Kevlar slire av flettet polyester.

0,55

Nei

Avhengig av konstruksjon

100-120°

130°

Små str.: dårlig, tykkere: middels

2030

Ja, især lysere farger

135°

165°

Små str.: dårlig, tykkere: middels

1025

Ja, især lysere farger

135°

165°

Små str.: dårlig, tykkere: middels

1025

Minimalt

230°

230-260°

Middels

5-25

Nei

Minimalt

230°

230-260°

Middels

5-25

God

Ja, opp­ løses i saltsyre

Ja, især i tynnere str.

180-235°

195-260°

Middels

?

Nei

God

Ja, opp­ løses i saltsyre

Ja, især i tynnere str.

180-235°

195-260°

Middels

?

Nei

God

Nei

Meget dårlig

Max. 2-3

Forkulles ved 350°

Gjenværende strekk ­ styrke i knyttet tilstand

Våtstyrke i % av tørr

Bruddstykke, diameter i mm.

2

3

3,5

4

5

5,5

6

■7

8

9

10

12

14

16

18

20

20

25

X

55

65

X

100

X

190

X

275

400

525

X

X

X

Beste sisalkvalitet er vanligvis like sterkt som manila.

105

-

105

-

X

X

X

125

200

X

270

350

480

X

635

935

1280

1800

2200

2850

86

-

X

X

X

155

200

X

280

X

500

X

715

1000

1355

1900

2200

2975

±60%

X

X

X

190

285

X

410

540

740

X

1050

1440

1975

2625

3300

4085

+99

+55

X

X

X

225

400

X

530

700

915

X

1380

1930

2625

3355

4300

5165

±99

±55

Avhengig av flettinger - men vanligvis svakere enn 3-slått.

±100

±50

X

2190

3000

3890

4960

6200

±100

±50

±100

±60

150

200

X

300

500

X

780

±100

±60

X

X

X

340

525

X

750

MÅ ALDRI KNYTTES

X

X

400

620

875

900

1000

-

100

X

X

285

390

X

570

760

985

X

1515

Avhengig av fletting og samling - vanligvis minst like sterkt som 3-slått.

1300

X

1950

2700

3600

4800

X

X

1000

1350

X

2080

300

4100

5300

6700

8300

1600

1550

4500

7065

8890

10500

X

X

3760

9980

13

Fremstilling av tau (141) A. Trosseslått tau fremstilles ved å legge tre kordeler høyreslått. Det vil si at kordelene heller til høyre når du

14

ser på fotografiet og følger dem opp­ over. B. De tre enkelte kordelene - a, b °g cC. En kordel lages ved å tvinne

garn venstreslått- som her i den gule kordelen Ca til venstre. D. Garn fremstilles ved å tvinne fibrene høyreslått - som her i den røde kordelen til høyre.

Tre-farget tau

Faguttrykk som er anvendt

I denne boken blir det ofte anvendt tre-farget tau (se innledningen), og jeg måtte lage det selv fordi det ikke er tilgjengelig i handelen. Du kan gjøre det samme ved å ta tre lengder av tau av forskjellig farge (142 A, B, C) og ta ut en kordel fra hver av dem (142 a, b og c). Hold endene samlet i venstre hånd og legg de tre kordelene i tur og orden med høyre hånd, ved å tvinne hver kordel fast bort fra deg samtidig som du legger den mot deg. Bølgen på kor­ delene (141 B 9) skal vende inn mot sentrum og mot tilsvarende bølge på de andre kordelene. Bruk ikke altfor lange tauender, så unngår du floker. Bruk tre 85 cm lange tamper av ens­ farget tau.

- Den faste part (151 A 1) kommer fra et fast punkt, uansett om det er fastgjort eller ikke. - En bøyning av tauet på mer enn 180 grader kalles en bukt (151 A 2). - En lukket sløyfe er også en bukt eller et øye (151 A 3 og 151 B 3). - Den enden av tauet som blir brukt kalles tampen eller den halende part (151 A 4 og 151 B 4). - Slik benevnes den hele tiden, også når den passerer over eller under den faste part. - Fauten er det spiralsporet som oppstår mellom to kordeler når den tredje er tatt ut av et tau. Se 141 C 8 der den gule kordelen har ligget, og 141 D 8, der den røde kordelen har ligget. Den bølgete delen (141 B 9) er det stedet på kordelen som har vært i kontakt med de andre to kordelene.

Hvordan du finner ut av fotografiene (151) Det er brukt to metoder for å gjøre det lett å følge hvordan tau eller kor­ deler krysser hverandre: — Det er lagt en takling i forskjellig farge på tampen, slik at du kan følge bevegelsene fra begynnelse til slutt (151 A). - Det er ikke tampen som brukes til å gjøre fast tauet til et kryssholt (461— 471) eller en koffernagle (481), slik det kan se ut på fotografiene. For klarhetens skyld har jeg tatt bort hele den delen av tauet som ennå ikke har passert rundt kryssholtet eller koffernaglen, og jeg har lagt på en plastmansjett i forskjellig farge rundt tampen. - Tauene er gitt forskjellig farge der hvor de krysser hverandre.

15

16

Vanlig takling (161) Tampen av et tau blir taklet (surret) for å forhindre at det skal bli en ene­ ste vase når det løser seg opp. For å unngå sløsing, spesielt når du har flere tau eller liner som skal takles etter hverandre - som f.eks. revtakkel eller lissetau - kan du legge på takkelgarnet direkte fra beholderen eller spolen, og kutte det av tett inntil tauet når du er ferdig. Du kan gjøre tørnene enten mot deg eller fra deg når du legger tak­ lingen rundt tauet; i praksis spiller det ingen rolle. Hvis løkken begyn­ ner å krølle seg når du strammer den til (F, G, H, I), kan du styre garnet ved å stikke spissen på en merlespi­ ker i bukten. Hvis du trenger en glatt takling, kan du først glatte selve gar­ net ved å smøre det med litt bivoks eller talg. Lengden av taklingen bør være omtrent P/2 ganger diameteren av tauet.

18

Sydd takling seilmakertakling (181) I sydd takling blir tørnene holdt på plass ved at du legger garnet over dem langs fauten (markert med svart tråd i D, E, G, H og I), og syr det tvers gjennom kordelene med nålen. I seilmakertakling blir det ikke brukt nål, idet tauet blir løsnet og det settes av en bukt ved begynnelsen av tak­ lingen før tørnene legges. Denne bukten omslutter kordel, og når tør­ nene er fullført, blir den lagt over den samme kordelen og så strammet hardt til. Endene på garnet blir knyttet sammen ved siden av tak­ lingen med en båtsmannsknop. Begge disse taklingene må være lengre enn diameteren på tauet. Den sydde taklingen avsluttes ved å knyte garnet (L) og sy resten gjennom tauet flere ganger (M). Sydd takling kan ikke gli av tam­ pen selv om tauet er glatt. Når den brukes på flettet og dobbeltflettet tau i stedet for langs spiralen mellom kordelene, bør den legges utjpå kryss og tvers rundt omkretsen. Hjerte (kjerne) og slire (takling) må sys sammen.

Flat seising (191) Sy tauet sammen slik at det danner et øye av riktig størrelse, og gjør tre eller fire sting (A, B, C). Gjør rundtørner rundt begge tauendene inntil seisingen er omtrent 1 Vå—2 ganger så lang som diameteren på det dobbelte tauet. Deretter gjør du tre krysstørner (D, E, F, G) og strammer hele seisingen tett til. Avslutt med å bru­ ke opp resten av garnet (H, I, J). 19

Overhåndsknop (201,202) Overhåndsknopen er en stoppeknop, og brukes for å forhindre at et tau som f.eks. opphalerlinen på seil­ brettet (202) glipper mellom hende­ ne dine. Det kan også brukes når et tau ikke skal gli gjennom en ring, et øye eller et hull.

20

Åttetallsknop (211,212) Åttetallsknopen er tykkere og derfor mer effektiv enn overhåndsknopen. Den er også å foretrekke fordi den ikke drar seg så fast til, og den er således alltid meget lett å få opp igjen, selv etter at den har vært utsatt for sterk belastning. To halvstikk (221 A, B, C, D) To halvstikk, hvorav det første er et slippstikk (222 A, B) To halv stikk med dobbelt tau (223 A, B)

21

Fiskerstikk (231 A, B) Rundtørn og to halvstikk (232 A, B, C) Alle disse knopene er i utgangs­ punktet like. Det første halvstikket gjøres som slippstikk (222 A) når du trenger å kunne løse opp stikket lett og raskt. Når tauet er langt, lages stikket med tauet lagt dobbelt (223 A) for å slippe å trekke det hele igjennom. Fiskerstikket (231) blir mest brukt når man skal gjøre fast halvpermanente fortøyningstau, el­ ler når man skal feste ankertauet til ankerringen.

To halvstikk som er feil utført (233) Det andre stikket er blitt lagt gal vei. 23

Dobbelt halvstikk (241 A, B - 251 C, D - 242 - 243) Dobbelt halvstikk brukes til å gjøre fast et tau (f.eks. et fortøyningstau) til en gjenstand som en fortøyningsstolpe eller ring. Det er vanlig å legge en rundtørn med solen når tauet er høyreslått. På fotografiene 241 og 251 er tørnene lagt i motsatt retning - mot solen fordi stikket ellers ville vært skjult av stolpen. På foto 242 og 243 er rund-

24

tørnene lagt riktig, med solen. Etter at du har lagt tauet rundt stolpen (eller et annet tau) må du passe på å føre tampen (a) under den faste part (b) (241 A) før du legger neste tørn rundt stolpen (241 B, 251 C). Ellers vil det bli kronglete å full­ føre stikket, og - noe som er vikti­ gere - det vil bli mye vanskeligere å få det opp igjen.

For å hindre at det dobbelte halvstikket går opp som følge av båtens bevegelser og glatt tau, kan man leg­ ge til et halvstikk rundt den faste part (251 D).

Skipperstikk (252) Skipperstikk brukes når et belastet tau ikke må gli langs en stang eller et annet tau: F.eks. når man skal sikre en skinkel til vantet, staget eller ma­ sten — et fall til råen eller gaffelen på en seiljolle, f.eks. en Optimistjolleeller gjøre fast tauet under flagget for å holde det fast til flaggstangen - eller gjøre fast de enkelte slepetau til et senter-slepetau når flere bater slepes parvis.

På, fotografiet ligger belastningen på den faste part som kommer inn fra høyre. Gjør en rundtørn (252 A) og deretter en tørn mellom rundtørnen og den faste part (252 B, C) før du avslutter pa samme måte som du normalt avslutter et dobbelt halv­ stikk (252 D, E, F). Hvis det sentrale tauet (a) eller gjenstanden er svært glatt, bør du legge til en ekstra

rundtørn eller to mellom stadium 252 B og 252 D før du avslutter med et dobbelt halvstikk (252 G). Alter­ nativt kan du gjøre stikket sikrere ved å gjøre halvstikk på den faste part.

25

Pålestikk (261, 271) Pålestikk brukes når det trenges en løkke som ikke glir, f.eks. på et fortøyningstau, en varptrosse eller et slepetau. Du vil ikke ha noen vans­ keligheter med å lage denne knopen hvis du studerer foto'261 og 271. Man kan også begynne med å legge løkken den andre veien (som overstikk) og føre tampen opp, rundt og ned. Tampen vil på denne måten komme inn i løkken, hvilket mange mener er det mest korrekte.

26

Skal du forlenge et slepetau eller ankertau, lager du et pålestikk i en­ den av hvert tau slik at løkkene går gjennom hverandre som leddene i en kjede. Denne viktige knopen blir blant mye annet brukt til å gjøre fast skjøtene til skjøtebarmen på fokka (272). For å gjøre knopen enda sikrere, eller hvis tauet er svært glatt, kan du gjøre ett eller to halvstikk rundt bukten (b) med tampen (a), slik fjell­ klatrere alltid gjør.

Åttetallsløkke (273) Dette er en nyttig knop når du skal knytte glatt tau eller en tynn line. Den holder seg meget fast og er usedvanlig lett å ta opp, selv når den har vært under meget tung belast­ ning. 27

Åttetalls løkke annen variasjon (281) Denne knopen ligner på den foregående (273) og er rask å utføre med en tynn og glatt line når du skal la­ ge en løkke. Den brukes av sportsfiskere til å lage en løkke som ikke glir.

Pålestikk med 2-lagt øye (291) Når du lager et dobbelt pålestikk, kan det oppstå et problem i stadium 291 C: Du må legge den store, svarte løkken like bak kno­ pen og så stramme knopen til ved å trekke den lille, dobbelte løkken (a) mot deg. Denne knopen lages midt på en lang varpetrosse for å få en løkke som ikke glir, slik at den kan legges over en fortøyningsstolpe midt­ skips. De to endene blir så tatt ombord igjen for å tje­ ne som for- og akterspring. Et dobbelt pålestikk kan lages i den dobbelte enden av et fall og brukes som båtmannsstol. Du sitter i den store ytre løkken, mens den korte indre løk­ ken legges rundt ryggen. Man må trekke igjennom så mye av den halende part (291 E a) at den kan gjøres fast til den den faste part (b) med to halvstikk.

1

Båtmannsknop (301) Båtmannsknopen brukes til å knytte sammen to tau av samme tykkelse. Dens ulempe er at den kan trekkes så hardt til at den kan være vanskelig å få opp, men ryggen på knopen kan løsnes ved å ta tilstøtende deler enten den røde tamp (a) og faste part (b) eller den gule (c) og (d) - og trek­ ke dem i motsatte retninger. Slik lages en båtmannsknop: Venstre over høyre (301 A) - vri gjennom (301 B) - høyre over ven­ stre (301 C) - vri gjennom (301 D) og stram til. Hvis tauet er særlig glatt, kan knopen gjøres sikrere ved å knyte ett eller to halvstikk med endene (a) og (c) rundt de faste partene (b) og (d). (På engelsk heter båtmannsknop reef knot eller revstikk, fordi den tidli­ gere ble brukt til å binde revtakkel

1

30

rundt seilet.) Knopen kan gli, og for sikkerthets skyld anbefales det å bruke to pålestikk når liner skal knyttes sammen.

Båtmannsknop med slippstikk (302)

Båtmannsknop med sløyfe (311)

Hvis du lar det bli en løkke i enden på 301 C-som vist på 311 A-kan du lage en båtmannsknop med slipp­ stikk, som illustrert på foto 302. Denne knopen er svært lett å løsne, og kan brukes overalt hvor noe må gjøres fast raskt og effektivt for en kortere periode. Båtmannsknop med slippstikk kan gjøres på terylen-liner når seilet rulles opp.

Denne velkjente knopen - som bru­ kes til å knytte to ender sammen bruker du daglig når du knytter sko­ lissene. Når tauet eller linen er spe­ sielt glatt, kan du trekke løkkene igjennom og på denne måten lage en vanlig båtmannsknop, som holder bedre.

31

Enkelt og dobbelt flaggstikk (321 i og 321 II) Det er i første rekke dette stikket som brukes når to tau av forskjellig tykkelse skal knyttes sammen. Lag alltid bukten med det tykkeste tauet og stikk det tynneste tauet på den. Hvis tauet er meget glatt, bør du ikke stole på et enkelt flaggstikk, men bruk et dobbelt - eller til og med et tredobbelt flaggstikk. I dag brukes flaggstikket oftest til å gjøre fast flag­ get til flagglinen. 32

Fiskerstikk og dobbelt fiskerstikk (331 og 332) Fiskerstikket er et bra alternativ til båtmannsknopen og meget nyttig når to liner skal knyttes sammen -

spesielt hvis de har liten diameter. Fiskere som reparerer garn bruker fiskerstikk. Dersom materialet er spesielt glatt, som f.eks. fiskesnøre av nylon,

kan man bruke dobbelt fiskerstikk

33

Karrakstikk (341) Karrakstikk brukes når man skal knytte to grovere trosser sammen, og for å greie dette MÅ tampene (a og c) seises (e) til de faste partene (b og d). Se også flat seising, foto 191. Tykkelsen økes bare i liten grad med et karrakstikk, slik at knopen løper gjennom klyss og på trossetromler. Den er lett å løsne når seisingen er fjernet.

34

Dobbelt karraktstikk (342 352, 351) Dobbelt karrakstikk holder bare når tampene (a og c) blir seiset (e) til de faste partene (b og d). Diamantknopen, som lages av to tau (381/391) er basert på dobbelt karrakstikk. Denne meget anvendte knopen blir også brukt i makramé - et slags dekorativt knute-arbeid - hvor den blir kalt en josefine.

35

Hunters stikk (361,367) Dette nye stikket ble lansert av dr. Edward Hunter i 1978 og blir brukt til å knytte sammen liner av glatte syntetiske materialer. Det er et alter­ nativ til flaggstikket.

36

Begynnelsen (361 A-E) er enkel nok, men de påfølgende bevegelser (vist i 371 F-M) er noe mer vriene. I fotoserien kan du se hvordan knopen tørner rundt seg selv etterhvert som

du strammer de faste partene forsik­ tig og vender tampen mot deg. Når knopen er stram, vil forsiden se ut som L og baksiden som M.

37

Diamantknop med to tauender (381 - 391) Denne dekorative knopen blir laget for å danne en bukt i et rep, og blir ofte brukt som snor for en merlespi­ ker eller annet verktøy, eller for å feste en fløyte til en redningsvest. Du kan også variere den ved å løse opp de to tauendene (b og c) under knopen og flette kordelene sammen på en eller annen måte (slik man gjør 38

når man lager plattinger, dvs. flate fletninger). Knopen (381 A) starter med et dobbelt karrakstikk. Tampene blir så lagt rundt og opp gjennom sen­ trum av stikket nedenfra. Det sen­ trale punktet er lett å finne, for det er rektangulært av form. Trekk gradvis

til slik at buktene strammes, og trekk knopen langsomt stramt til (391 D, E). Dette må gjøres meget forsiktig slik at man ikke får en gordisk knute halvveis i utførelsen! 391 F viser en ferdig diamant­ knop.

39

Kastelineknop (401) Når man må kaste en line i land eller ombord på et annet fartøy, kan tam­ pen gjøres tyngre ved at man lager en kastelineknop. En annen anvendelse for denne knopen er å lage en kule i den ene enden av en kort tauende; kulen kan så skyves gjennom et øye i den andre enden, og stroppen som oppstår kan f.eks. brukes til å henge seil eller tau i på relingen. (741) Personlig lager jeg kastelineknop i enden av storseil og mesanskjøtene, i den andre enden av kastelinen, på logglinen og på loddlinen. Knopen er også praktisk i endene på løpesnorer i klær, på skipssekker, snør­ inger etc. for å hindre at snorene løper tvers igjennom.

Slik kveiles kastelinen (411) Tau av 6-8 mm tykt, spenstig og utjæret 3-slått hamp er bra til kasteline. En flettet syntetisk line uten kjerne, laget av polypropylen-fiber vil også være svært tilfredsstillende. En kasteline må fly lett ut. Derfor må den kveiles omhyggelig med et minimum av kinker (uønskede buk­ ter eller krøller) og tørner som krysser hverandre. Hver bukt må gjøres mindre enn den foregående, slik at de overhodet ikke kan hekte seg i hverandre. Pass nøye på at du ikke slipper den faste part — helst bør du gjøre den fast til ett eller annet ombord. 40

2

Slik kastes kastelinen (412) Del taukveilen mellom hendene, slik at du holder halvdelen med kastelineknopen på i kastehånden (411 b, 412 b). Den andre halvdelen holder du i den andre hånden, med et fast grep om den faste part (411 a, 412 a). Du kan kaste linen med underarmskast eller overarmskast (over hodet). Hvis plassen tillater det, er et underarmskast å foretrekke fordi du kan sikte bedre slik. Det kan imid­ lertid være nødvendig å bruke over­ armskast fordi du står tett opp til en skansekledning eller reling. Du bør øve på begge metodene slik at du effektivt kan komme i kontakt med fastlandet fra båten. Kanskje er du kjevhendt, akkurat som personen som kaster på fotografiet, og da må du kveile opp linen enda mer om­ hyggelig. 41

a

Apeneve (Monkey s Fist) (431) Å lage en apeneve er en bra metode for å gjøre kastetampen på kastelinen tyngre. Av hensyn til illustreringen er apeneven på fotografiet (431) laget av 8—10 mm line. For å gjøre foto­ grafiet klarere er også den knopen som vises, laget av 3 x 2 rundtørner, mens den i praksis skal lages av 3 x 3 rundtørner - som på foto 421. Du kan lage apeneven på tampen av selve kastelinen, men dette gjør det vans­ kelig å stikke kastelinen til en trosse, og det er kronglete å få den gjennom klyss eller taljer. En alternativ løs­ ning er vist på foto 421. Når du har knyttet apeneven, ved forsiktig å trekke knopen sammen bukt for bukt og tørn for tørn, så spleis de to tampene sammen (421 a) med en kortspleis (som på foto 531). Løkken som er dannet kan seises (som på foto 191) sentralt, eller du

kan spleise de to linene sammen først - som på foto 421. Total lengde er 30-40 cm. Knopen kan også utføres rundt en liten og hard gummiball, slik at den kan kastes også i sterk vind. På samme måte som kastelineknopen kan også apeneven brukes til en stropp med kule og øye (741). Man lager da en øyespleis i den ene enden av tauet, og i den andre enden en apeneve som såvidt kan presses gjennom øyet. En slik kort stropp kan seises (191) eller knyttes på midten med et slepestikk- f.eks. til et strekktau. Den kan da brukes til å holde skjøter, seil og fortøyningstau oppe fra dekket, men klart til bruk. Apeneven kan også brukes på en effektiv måte til å fortykke tampen på enhver styreline. Når den utføres rundt et hjerte av kork, blir den en førsteklasses nøkkelring som kan flyte (862).

Kveiling av tau (441) Hvis du lar tauverk av syntetisk fiber ligge oppkveilet i solen regelmessig, vil det bli deformert av solvarmen. Senere, når du skal bruke det, vil tauet oppføre seg som om det ikke er annet enn kinker og krysstørner i det. Foto 441 viser én måte du kan unngå kinker på. Hvis du har tenkt å gjøre fast opp­ kveilet tauverk til manntau, reling, øye eller ring, skal du forvisse deg om at enden merket (a) er lang nok.

Kveiling med bukt (451) En bukt i enden av tauet kan brukes til å holde orden på taukveilen eller til å henge den opp. Bukten er umid­ delbart hendig å gripe til når du skal ta tauet i bruk. En bukt i et fortøyningstau bør være minst 50-75 cm lang, slik at den kan gå over pullere og stolper i sluser og havner. 44

45

Belegge et kryssholt (461-471) Hvert eneste tau ombord vil helt sik­ kert måtte gjøres fast et eller annet sted en eller annen gang. De fremstikkende delene av et kryssholt (a og b) kalles hornene. Kryssholtet må være så stort at tauet kan passere under hornene minst tre eller fire ganger. Deretter legges det til et halvstikk for sikkerhets skyld. 46

Når du gjør fast, er det de tre eller fire krysstørnene (461 B, C, D) som gjøres før du utfører halvstikket (471 E, F, G) som er viktige. Halvstikket legges til utelukkende for å sikre at tørnene ikke glir av på grunn av bå­ tens bevegelse, og det må i det hele tatt IKKE være noen som helst be­ lastning på halvstikket - for da vil det

bli trukket helt stramt til. I så fall vil tauet bare med store vanskeligheter kunne bli frigjort dersom det blir be­ hov for det. Når kryssholtet står vertikalt, skal du gjøre halvstikket på det øvre hor­ net, og når det står horisontalt, skal du gjøre det på det hornet som peker mot den faste part på linen eller tauet

som gjøres fast. På fotografiene er resten av tauet blitt utelatt for at det klarere skulle fremgå hvilke bevegelser som gjøres med tauet. I hvert stadium er den delen av tauet som fortsetter forbi den gule mansjetten, blitt kuttet av. Kryssholtet er plassert i en spiss vinkel til retningen av draget på linen

som gjøres fast, slik at det skal bli lettere å gjøre fast tauet, og for å forhindre sprekker i treverket som kryssholtet er boltet fast i.

47

Fastgjøring av tau til koffernagle (481) Tauet gjøres fast til en koffernagle stort sett på samme måte som det gjøres fast til et kryssholt. Med høyreslått tau - og 99 % av det 3slåtte tauverket ombord er høyre­ slått - skal du begynne til høyre for naglen eller holtet og gjøre en full tørn med solen rundt naglen (481 A) eller holtet (461 A, B). Tørnene gjø­ res i samme retning som tauet er 48

kveilet (se foto 441 og 451), for da blir ikke kordelene tvunnet opp i så stor utstrekning. Tauet får mindre kinker, og dermed mindre gnaging, og dets styrke blir ikke redusert på grunn av vridde tråder og kordeler. Kjevhendte må huske på at de har en tendens til å gjøre fast mot solen selv om tauet er høyreslått. Hvis de da også kveiler opp tauet mot solen,

vil det forårsake tvinn og kinker, og når tauet senere skal strekkes ut, vil det kunne bli leie floker. Flettet tauverk kan kveiles både med og mot solen uten at det dannes kinker, og det kan likeledes gjøres fast begge veier. På samme måte som på kryssholtet, er det krysstørnene på koffernaglen (481 B, C) som bæ­ rer belastningen på tauet, og ikke halvstikket (481 D, E). Halvstikket blir lagt til bare for å holde tørnene (481 E) på plass, og det gjøres alltid over naglebenken eller mastbjelken, - nemlig på den siden som er nær­ mest den faste part. For å holde gna­ gingen på lavest mulig nivå bør man avrunde kantene på bjelken godt. Diameteren på naglen bør være minst så stor som, og helst enda større enn, diameteren på tauet som gjøres fast.

Fastgjøring til puller (492) Her fører du tauet under tverrnaglen og gjør et par rundtørner rundt pulleren før du avslutter med flere krysstørner og et halvstikk på nag­ len. 49

50

Forberedelse til spleising (501) For å spleise eller lage en dekorasjonsknop åpner man tauet i en be­ stemt lengde. En «tørn» på 360° åp­ ner kordelen så langt som til den sorte stripen (a), to tørner åpner den så langt som til de to stripene (b), og tre tørner til (c) hvor det er tre stri­ per. I fremstilling av tauverk blir lengden fra (a) til (b) og fra (b) til (c) kalt en «kjeft». Men spleiseinstruksjoner setter lengden på tau som skal åpnes som oftest i forhold til diame­ teren eller omkretsen på selve tauetf.eks. omtrent åtte omkretser når man lager en øyespleis med tre til fire innstikk. Når du slår eller legger om tau - f.eks. en enkelt kordel hvis du utfører en langspleis (541 - 551) eller en stropp (581) - skal du holde det faste tauet i venstre hånd, mens den løse kordelen peker til høyre. Med høyre hånd vrir du kordelen stivt fra deg idet du legger den forsiktig i sporet mellom de to faste kordelene, og passer på at den delen av kordelen der garnet og fibrene er bølgete leg­ ger seg naturlig ned i sporet, uten å bli klemt eller forvridd.

Slik lager du eksta rom til å stikke inn en kordel (511) Du kan lage videre rom å stikke kor­ delen inn i ved å skyve den massive merlespikeren (x) og det hule spleiseverktøyet (y) mot hverandre. 51

Kortspleis (531) Fortøyningstau blir ofte sterkt slitt der hvor de f.eks. gnager mot havnemurer, og medmindre du for­ hindrer dette fra første stund av, vil tauet måtte repareres. Den letteste måten å løse det på er å kutte vekk den oppgnagde delen, men da sitter du igjen med et tau som er for kort å fortøye med. Kortspleisen er en bedre løsning. En kortspleis kan også brukes til å lage en stropp (en tau-løkke), - i så fall må du gjøre tre fulle tørner med tauet før du begynner å spleise, ak­ kurat som når du kveiler det. Gjør du ikke det, får du en krysstørn i den ferdige stroppen når spleisingen er fullført.

Den svarte tråden i foto 531 A og B viser tydelig hvor langt tauendene er åpnet, og hvordan de føres sam­ men når de skyves mot hverandre. Når du begynner arbeidet mot venstre, skal du feste kordelene på den venstre tauenden rundt den høyre tauenden med tape (531 C). Så stikker du inn de tre løse kordelene på den høyre tauenden (s, t, u), ved å legge hver kordel over den nærmeste kordel på den venstre tauenden før du stikker den inn under neste kor­ del (531). Stikk kordelene fra den venstre tauenden (x, y, z) inn på høyre tauende (531 E), og dra innstikkene tett til ved å trekke de halende parter på kordelene i motsatt

retning: kordelene på venstre tau­ ende til høyre, og kordelene på høyre tauende til venstre. Så stikker du kordelene på venstre og høyre side inn på ny (531 F). Når du splei­ ser tau av naturfiber, trenges det tre innstikk etter at kordelene er ført sammen (531 A, B, C). Men dersom materialet er svært glatt, trengs det fem eller seks innstikk. Kordelene på begge tauender kan smalnes ved å kutte av en kordel for hvert innstikk (se foto 711 a).

i

52

53

1

1

56

Langspleis (541-551) En langspleis lages for å sammenføye to tau slik at det blir praktisk talt usynlig, og diameteren øker bare svært lite, slik det kreves når løpende rigg skal passere gjennom et øye eller en blokk. De to tauendene blir åpnet i en lengde på omtrent 20-25 ganger omkretsen og ført sammen (541 A). En kordel (k) blir så åpnet fra den venstre tauenden, og den tilsvarende kordel fra høyre tauende (1) blir lagt i det sporet som oppstår. Erstatt kor­ delen fra venstre tauende med kor­ delen fra høyre tauende helt til det gjenstår ca. 10 cm av den høyre kor­ delen. Vri de to kordelene sammen og kutt dem av til samme lengde (I i 541 C). Nå tar du et annet par av kordeler - én fra den høyre tauenden (M), og den andre er den som ligger rett imot på den venstre tauenden (n). Gjenta prosessen denne gang mot høyre (II i 541 D). Vri de siste to kordelene (o, p) sammen og kutt dem ned til ca. 10 cm lengde (III i 551 E). I virkeligheten vil de tre vridde par av kordeler, I, II og III (551 E, G), være omtrent en meter fra hver­ andre, idet avstanden mellom I og II er omtrent to meter. Disse parene blir avsluttet (551 F) som vist på foto 561.

igjen i den gule kordelen bortenfor knopen, og stikker den inn under den tilstøtende svarte kordelen (m) se 561 F. Så tar du halvdelen av den høyre kordelen (1) over rommet bortenfor knopen på den røde kor­ delen, og stikker den inn under den tilstøtende svarte kordelen (n - se 561 F). Trekk de halve kordelene hardt sammen slik at det ikke blir igjen noe rom under eller inntil kor­ delene. De halve kordelene kan stik­ kes inn en eller flere ganger, av­ hengig av hvor glatt materialet er. Du kan også føre hver halvdel over

nærmeste kordel og stikke den tilba­ ke rett under den samme kordelen. Strekk spleisen godt ved å trekke de to tauendene fra hverandre, rull eller bank den i form, og kutt så av endene. Hvis det er tau av naturfiber, kan du kutte endene slik at det står igjen omtrent en halv centimeter som stikker ut. Men hvis det er syntetisk tau, kan du smelte kordelene slik at det dannes en liten snipp som vil falle ned i sporet. Foto 571 viser en kasteline med en flytende kordelstropp påfestet og klar til bruk.

Avslutning av langspleis og stropp (561) Del begge kordelene i to halve (561 C). Plasér halvdelen av venstre kor­ del (k) foran en halvdel av høyre kordel (1) og knytt dem sammen med en overhåndsknop (561 D). Når du strammer til knopen, vil den falle rett ned mellom kordelene (561 E). Nå tar du den halve kordelen (k) og leg­ ger den over den åpningen som er 57

58

Kordelstropp (581) En kordelstropp er en ring eller stropp som er laget av en eneste kor­ del av et tau, slik at ingen ender er synlige (581 E). Når du legger denne kordelen rundt seg selv, må du passe på at de to tredjedelene som utgjør «endene» - 581 A gul (x) og rød (y) er lengre enn tredjedelen i midten — 581 A svart (z) - fordi de må være lange nok til å kunne avsluttes. Når du legger kordelen, skal du vri den lett rundt seg selv slik at de bølgete delene faller naturlig ned i sporet i den midtre svarte kordelen. Der de ytre kordelene (x og y) møtes (581 C), kan du avslutte dem slik det er vist på foto 561. En av de eldste bruksmåter for kordelstroppen var som stropp på en tradisjonell blokk (611 C). Særlig i den stående rigg på ar­ beids- og redningsbåter var det van­ lig å lage en kunstspleis og legge over mastetoppen slik at den hvilte på en tykkere del (salingsknærne). Ofte ble det plassert en kordelstropp over salingsknærne for å hindre at øyet skulle skjære seg dypt ned i trever­ ket. I et knipetak kan kordelstropper brukes når du skal lime eller skjøte sammen stenger som er brukket eller ødelagt. Lag flere kordelstropper som slutter tett rundt stangen, og slå inn trekiler som gir dem virkelig godt tak.

Kordelstropp utført som håndtak på skipskiste (591) 59

Moro med kordelstropper (601, 602, 611) Av tre kordelstropper kan du lage en dobbelt haling for skjøtene på fokka. Ta en taulengde av passende tykkelse, godt og vel tre ganger så lang som den stroppen du trenger. Bruk to kordeler til å lage to kordelstropper av samme størrelse, og seis (191) hver stropp rundt en stor bøssing av messing eller aller helst av pokkenholt. Skjøtet (som blir fastgjort i den ene enden) må kunne løpe lett gjennom den. Med den tredje kordelen lager du en kordel­ stropp som du fører gjennom løkkene på de to andre kordelstroppene. Med en line fester du stroppen til skjøtebarmen på fokka, og fører skjøtene gjennom bøssingene. Gjør en overhåndsknop i en kordel av manila, utfør den som kordelstropp og du har et lite anhang (601 C), - gjør en ekstra tørn, så har du laget en kordelstropp som vist på 601 B. Kordelstroppen på 601 A er utarbeidet for å bæres som belte. Kordelstropper kan lages som ringer, serviettringer eller arm­ bånd. Når du lager slike ting, fører du arbeidet så langt som til 581 D, og deretter lager du en dekorativ knop som f.eks. en diamantknop, stjerneknop eller stoppeknop av de fire halve kordelene. Foto 602 viser en variasjon av den «magiske knopen» på gamle fiskebåter.

60

61

62

1

Øyespleis (621, 631) Denne spleisen danner et permanent øye, som kan være en stor åpen løk­ ke på tampen av et fortøyningstau, eller en løkke som er spleiset tett rundt en liten kaus. I førstnevnte tilfelle må den være romslig av stør­ relse, f.eks. 50-75 cm, hvis den skal kunne gå over en puller som er vanlig i handelen. Når du skal lære hvordan man la­ ger en øyespleis, er det viktig at du får skikkelig grep om det aller første innstikket du gjør med de tre halende kordelene (k, 1, m - 621 A, B, C, D, E). Før du begynner skal du sette et merke rundt tauet og over alle kor­ delene med en filtpenn (621 A, B, C, D, E) slik at du vet under hvilken kordel innstikket skal gjøres. Så fø­ rer du kordelene over en, under en, over en, under en og så videre (621 F, G, H). Det er ofte tungt å skyve kordelene igjennom; tre innstikk er nødvendig i tau av naturfiber, og fem i tau av syntetisk fiber. Cellotape holder fast på endene av kordelene mens du trer dem. En spleis tar seg bedre ut - og ved syntetisk fiber blir den også avgjort sterkere - hvis den blir smalnet (631) - (x) i foto 621 H, 631 og 711 A, B. 63

1

Krone (624, 651, 1001) Før du lager en krone, skal du se på foto 1001 A og B. Kordelene (624 k, 1, m og 651 k, 1, m) kommer ut på sidene av knopen.

Kronespleis (651) Sjauerknop (641, 981) Før du lager en sjauerknop, skal du se på foto 981 A og B. Kordelene (641 k, 1, m) kommer ut i sentrum av knopen. 64

Start med en krone, og stikk deretter hver kordel inn tre ganger. En kro­ nespleis lages for å hindre at tampen av et tau åpner seg. Når det lages på tampen av et tau som brukes som fender, forhindrer den at tauet glir ut av hendene på deg.

65

1

Ananasknop (661, 671,681, 691) Ananasknopen er en dekorativ måte å fortykke tampen av et tau på. Hvis du legger inn en vekt midt i knopen, kan den også brukes på tampen av en kasteline. Hvis du ser nøye på fotografiene, kan du se at ananasknopen faktisk er en kronespleis som er fulgt opp helt rundt. Ved begynnelsen må du sette av nok rom til at du kan følge korde­ lene helt rundt (x, y, z - 661 A, B, C og 671 D). Først lager du en kronespleis (661 A, B, C og 671 D, E, F, G) ved å lage en krone (641 og 651) og stikke inn

kordelene to ganger. Så lager du en sjauerknop (681 H, I) rundt tauet, slik at de tre halende kordelene (k, 1, m) kommer ut ved knopen og peker oppover mot kronen. Følg halve spleisen rundt (681 J, K) og arbeid deg oppover mot toppen, der du gjør kronen dobbelt ved å slå en til (691 L). Så følger du kronespleisen ned mot sjauerknopen (691 M, N) som du også gjør dobbelt (691 O). Ende­ ne av kordelene (691 P) kan kuttes av eller arbeides inn i midten av kno­ pen.

I

1

Avslutning av spleiser (701,711) Avhengig av hva som er formålet med den, kan en spleis avsluttes på mange forskjellige måter, etter at det nødvendige antall innstikk er gjort (fem for syntetisk fiber, tre for naturfiber). Det svakeste punkt i et tau som er spleiset, punktet der det vil briste under belastning, er akkurat inntil det siste innstikket ved overgangen til uspleiset tau. Det er her den indre varmen som forårsakes av friksjon vil konsentrere seg, noe som får til følge at materialet smelter eller bris­ ter — se pilen på fotografiet (t). 711 A, B Den måten å fordele den indre varmen på som for tiden ansees for å være den beste, er å smalne spleisen, og denne form for avslut­ ning er derfor å foretrekke. A - der endene på kordelene stikker ca. 0,5-1 cm ut- er best. Hvis kordelene blir kuttet av helt tett inntil tauet, som i B, vil kordelene sprette ut når tauet blir belastet. 711 C, D Spleisen er avsluttet på vanlig måte, uten å smalnes. I C stik­ ker ca. 0,5-1 cm av kordelene ut, mens endene er smeltet inn i rommet mellom kordelene i D. 711 E «Dogging» er en tradisjo­ nell avslutningsmåte: Alle kordelene blir delt i to, og halvdelene surres sammen med en halvdel fra nær­ meste kordel - ikke sydd. 711 F Endene på kordelene blir vendt tilbake og stukket inn én gang. Deretter kan de surres som i 711 E.

71

Manntau-knop (721 -731) Manntau-knopen og stoppeknopen ser så like ut at det er lett å forveksle dem. De blir også brukt for samme formål, nemlig å gi tampen på et tau en varig fortykning for å sikre at det ikke glir gjennom et øye, en løkke eller en blokk eller ut av hendene på deg. Manntausknoppen blir, som navnet antyder, først og fremst brukt på manntau - et rekkverk av 72

tau som føres igjennom stenger langs en gangvei. Knopen kan også bru­ kes i land, på tampen av et taurekkverk langs en trapp f.eks. På et vogntak kan man også erstatte rekk­ verk av tre eller stål med tykt tau som føres gjennom øynene på rekkverkstolper og avsluttes med manntausknop. Hvis du husker følgende vers, kan

du være sikker på at du lager en manntausknop og ikke en stoppe­ knop: First a wall, then a crown Now tuck up, then stick down. (Først en sjauer, så en krone Først stikk opp, så stikk ned)

Begynn med en sjauerknop (721 A), som på foto 641 og 981; så en krone

på den (721 B) som på foto 641, 651 og 1001; og deretter følger du sjauerknopen rundt (721 C). Nå er det to alternativer. Enten å gjøre kronen dobbelt og la kordelene (Ik, II, Im) komme ut på siden av knopen (731 DIO), - eller gjøre kronen dob­ belt og stikke kordelene (Ilk, III, lim) tvers gjennom midten av kno­ pen og ned langs tauet (731 DIIS).

Avslutt med å kutte av endene tett inntil knopen (731 DIP og 731 DIIT). Dersom knopen skal hvile mot en stang eller et øye hele tiden, er 731 DIP å foretrekke — for i 731 DIIT er det mulig at kordelene kan skyves opp slik at knopen løsner til en viss grad. Når du lager en manntausknop

midt på et tau i stedet for på tampen, skal du ikke ta kordelene utpå sidene (721 C) når du gjør sjauerknopen dobbelt (k, 1, m), men stikke den rett gjennom knopen slik at de kommer ut på toppen midt over kroneknopen (som i 751 DIIS). Kronen blir således IKKE gjort dobbelt. Legg kordelene på plass igjen, og avslutt med en sydd takling. 73

Stropp med kule og øye eller ters og øye (741) Foto 741 viser et utvalg av strop­ per med spleisede terser (C, D), kuleknoper (A, E, F, G) og en apeneve (B) på den ene tampen av et tau, og med et øye på den andre tampen. I F er det en diamantknop som er stoppeknopen. Øyet kan lages med en stop­ peknop (741 H, M - som på foto 761), eller du kan bruke en flat seising (I), en øyespleis (J, K), en surret øyespleis (N) eller en tilbakestukket øyespleis (L). Øyespleis - se 621; stoppe­ knop - 751; apeneve - 431; diamantknop - 781-791; øye­ spleis med stoppeknop - 761; flat seising - 191; takling 161 eller 181; tilbakestukket øyespleis 701.

Stoppeknop (751) En stoppeknop kan lages som på foto 751, på et tau som ikke må gli gjennom en blokk eller ut av hen­ dene på deg. Lag en krone (751 A) og følg opp med en sjauerknop under den (751 B). Så følger du først kronen helt rundt (751 C), og deretter sjauerknopen (751 DIO, DIIS). Når du følger sjauerknopen rundt, kan korde­ lene (Ik, II, Im) enten føres ut på sidene og kuttes av, eller gjennom midten av knopen slik at de kommer opp midt over kronen (751 DIIS). Deretter kan korde­ lene enten legges ned på ny (751 DIIT) og takles (161 eller 181), eller kuttes av tett inntil (751 DIIU).

76

Øyespleis med stoppeknop (761) Stikk kordelene inn på samme måte som ved øyespleis (621 A, B, C, D, E - 761 A). Så gjør du en sjauerknop (641, 981) rundt tauet, og under den igjen gjør du en krone - som på foto

642, 651 og 1001 - 761 C. Så følger du sjauerknopen rundt (761 D), og deretter kronen. Nå har du to alter­ nativer: Enten kan du føre kordelene gjennom midten av knopen slik at de kommer frem tett inntil det første innstikket (som i 761 EI), eller la den komme ut på sidene (761 Eli). Av­ slutt med å kutte av endene. Knopen er faktisk den samme som i 721—731. Som du kan se på foto 741 H og M, kan også denne knopen brukes til en stropp med øye og kule. Hvis du fører tampen gjennom et lite øye eller lignende før du fullfører begge tampene på en stropp av denne typen, vil det hindre at øyespleisen setter seg fast i en blokk eller blir trukket rett gjennom en større åpning. En stropp med kule og øye kan føres gjennom et hull som er boret i sokkelen på et kryssholt, slik at du kan henge et fall i den og dermed holde dekket og cockpiten fritt for tauverk. I foto 772 er et takkel (b) med et øye på tampen ført gjennom blokken (c) som fallet (d) er festet til. Stopleknopen (a) under øyespleisen tindrer at øyet blir trukket gjennom ilokken når seilet heises. Når øyet er hektet over et kryssholt, vil trekket i takkelet nesten fordoble kraften som virker på fallet. Tauet til venstre (771) er dekorert med en stoppeknop som pynt etter at det er gjort en øyespleis. Bare sjauerknopen ble fulgt rundt før kordelene ble kuttet av helt inntil. 77

Diamantknop (781-791) Diamantknopen kan lages av tre (en­ kelt tau) eller seks (dobbelt tau) kor­ deler og er en fast og sterk stoppeknute. Den har også mange anven­ delser som pynteknop. Hvis du lager dobbelte diamant­ knop med 30 cm avstand på et langt og tykt tau, kan du lage et klatretau. Hvis du tar to tau av samme slag og forbinder dem med trinn av tre, som hviler på diamantknopene, har du laget en taustige.

Du kan også lage en hengende bokhylle med horisontale planker. Hvis du utfører diamantknopen med seks kordeler av manilatau med stor diameter lagt dobbelt, og river opp kordelen der de kommer ut av kno­ pen, kan du henge den ved vaskeser­ vanten og bruke den til å stikke kammer, hårnåler, slipsnåler etc. i dusken (1151 A). Ved å behandle dobbelt tau på denne måten kan du også lage små anheng eller støvkoster

(1181 C, D og 1191 A). Surr eller tape de tre kordelene til tauet slik at buktene holdes åpne (781 A). Før den ene kordelen (m) rundt nærmeste bukt (s) og før den gjennom neste bukt (t) - 781 B. Så fører du neste kordel (1) utenfor nærmeste bukt (t) og opp gjennom neste bukt igjen (u) - 781 C. Den tredje kordelen (k) blir så ført rundt på utsiden av sin nabo (u) og opp gjennom bukten (s) - 781 D. Trekk

knopen forsiktig til (781 D, E) til du har laget en enkelt diamantknop (791 H) med kordelene ut gjennom mid­ ten av knopen (7911). Kordelene kan enten kuttes av eller legges sammen igjen og avsluttes med en sydd tak­ ling (181, 791 J). En annen måte å lage en dia­ mantknop på er å begynne med en krone (651 C). Trekk den røde kor­ delen (k) ut av den svarte bukten, før den rundt på utsiden av den svarte

bukten, og deretter under den gule bukten slik at den ligger inntil den svarte kordelen (m). Trekk den svarte kordelen (m) ut av den gule bukten, før den utenom den gule bukten og under den røde bukten slik at den ligger inntil den gule bukten (1). Trekk den gule kordelen (1) ut av den røde bukten, og før den under den svarte bukten. Nå er du kommet til stadium 781 E, klar til å trekke kordelene stramt til slik at du

lager en enkelt diamantknop. Følg kordelene rundt og avslutt som be­ skrevet ovenfor.

79

Matthew Walker taljerepsknop (811) Taljerepsknopen er enkel å lage, men svært vanskelig å trekke stramt til. Tradisjonelt blir den ofte brukt på liner som er festet til pøser. Man fa­ ger en enkelt taljerepsknop på linen til ferskvannspøsen, og en dobbelt taljerepsknop på linen til saltvannspøsen - slik unngår man at pøsene blir forvekslet når det er mørkt. Taljerepsknopen kan også brukes

som stoppeknute på et taljerep. Blant annet ble taljerepene ført mel­ lom jomfruene for å stramme stag og vant, og knopen ble da vanligvis gjort på 4-slått hampetau. Taljerepsknopen kan også brukes når man lager en kamholder (1151 B), en bordbørste eller feiekost (1191 A), og på tynt tau kan den bli et hengesmykke.

81

Stjerneknop (821-831) I mange bøker blir stjerneknopen beskrevet som vanskelig, men der­ som du først tar en god titt på hele gangen i utførelsen og ikke forhaster deg med de enkelte stadier i den, så vil det ikke ta lang tid før du har denne stjernen blant knoper i fin­ gerspissene. Men hvis du forhaster deg, vil du bli frustrert og finne den vanskelig. 82

Stjerneknopen kan brukes til å lage mange ting: kamholdere, hengesmykker, korker, øreringer, håndtak til dører og skuffer osv. Knopen kan lages med så mange kordeler som helst, og jo flere det brukes, jo tykkere og mer dekorativ vil knopen bli. Start mot solen med en variasjon av sjauerknopen (822 Al, A2) og lag

en baklengs krone på den (821 Bl, B2) idet du arbeider med solen som vist på foto 1001 B. Så følger du «sjauerknopen» rundt (831 C, Cl, C2) og fører frem kordelene (Ck, Cl, Cm) gjennom midten av knopen og ut på toppen. Nå følger du kronen rundt (831 D, Dl, E, F, Fl). Korde­ lene (Ek, El,Em) kommer ut under knopen (831 E) og trekkes stramt til

(Fk, Fl, Fm) slik at de ligger parallelt med tauet tett inntil det (831 F). Neste skritt er å følge opp gjennom bukten og stikke de halende korde­ lene (Gk, Gl, Gm) opp gjennom hjertet av knopen. Så kan du legge sammen kordelene igjen og feste med en sydd (181) eller vanlig (161) takling (831 G). I stedet for å legge sammen kor­

delene igjen som i 831 G, kan du krone knopen på vanlig måte mot solen (1001 a) og stikke kordelene ned igjen slik at de kommer ut igjen parallelt med tauet nedenfor kno­ pen, og nå kan du kutte av endene der. Hvis du lager en løkke av de seks kordelene, har du en knapp som kan gå gjennom en hempe og lukke en

gjenstand som f.eks. en kappe, en cardigan-jakke , en ransel eller en bag, - eller den kan brukes til å lukke en åpning i en presenning eller et telt. Du syr knappen og løkken på den ene siden av åpningen og en passende hempe på den andre siden. Noe du kan bruke til samme formål, er en stropp med kule og øye. 83

Karrakmatte (841) Når du lager matter, kan du bruke opp tauverk som er blitt dårlig slik at det ikke er sterk nok for sitt opprin­ nelige formål, men som er altfor bra til bare å kaste. Skjær de brukbare delene ut av tauet eller linen, og knytt dem sammen så de kan brukes til å lage matter. På denne måten går ikke dyrt tauverk til spille.

84

Karrakmatte (851) Matten kan f.eks. plasseres på dek­ ket rundt en øyebolt slik at blokken som festes til bolten ikke skader dekket, eller for å minske støyen når den faller (852). Mindre matter kan plasseres under glass og mugger (842) som brikker, mens større mat­ ter kan brukes på spisebordet under gryter og tallerkener.

85

Havmatte (861) Havmatten har mange navn og et stort utvalg av anvendelser, og kan lages i varierende lengde. Den enk­ leste havmatte eller ovalmatte er den som er vist på foto 861. Fotoserien trenger ingen forklaring, men det er en god hjelp hvis du begynner med å lage forstørrede tegninger i full må­ lestokk av 861 A, B, C, D, E, F på et papir - forholdet mellom lengde og bredde skal være omtrent 55:35. Tegningene er til veiledning når du lager matten. Alt du trenger å gjøre er å følge mønsteret (861 G, H) og avslutte med å sy sammen det dobbelte tauet med nål og tråd. Matten på brodekket i foto 862 er laget av 10 mm manilafarget polypropylentau. Etter at jeg hadde flet­ tet mønsteret, fulgt det rundt fem ganger og slettet ut overflødige løk­ ker, hadde jeg igjen omtrent 5 meter

av et tau som opprinnelig hadde vært 24 meter langt. Av 20 meter tau kan du lage en matte som er omtrent 53 x 31 cm stor. I stedet for å sy tauene sammen, smurte jeg undersiden med et lag av silikonlim. Selv om dette gjør matten nokså glatt på undersiden, er det ef­ fektivt i praksis når matten skal ligge mellom opphøyde kanter, f.eks. på en landgang eller et teakdekk. Kulen på nøkkelringen i foto 862 er en apeneve med korkhjerte, og den er fulgt rundt fem ganger. Du kan lage en havmatte utført som tyrkerhode ved å sette en stang eller et stort tau gjennom det kva­ dratiske senter merket S (861 H). Når buktene er trukket helt stramt rundt dette hjertet, får du som re­ sultat et dekorativt armbind med to flettede rosetter.

Seks-bukters havmatte (871-881-891) Lengden på havmatten kan økes et­ ter behov, f.eks. når du skal lage en slags løper på dørken eller på gang­ veien. Legg merke til at denne mat­ ten er tre bukter lengre (891 E, I, II, III, IV, V, VI) enn matten i 861 F (I, II, III), mens matten i 892 allerede er 88

seks bukter lang og vil bli forlenget til ni. Vær nøye med å passe på at de to løkkene (x og y) på foto 861 A, B, C er så lange at det etter at havmatten er kommet frem til og medregnet sta­ dium 861 E, F, - fremdeles kan lages

enda flere bukter (871 A, x, y og 881 x, y) slik at matten blir lengre. Siste stadium av den vanlige matten 861 F tilsvarer starten ved 871 A. Denne matten blir fullført på samme måten som den vanlige havmatten (881 B, C, D, E- 861 C, D, E, F).

Ni-bukters havmatte (892) Når du lager en ni-bukters havmatte, må du passe på at løkkerne (x og y) i 861 A, B, C er enda lengre enn de måtte være med henblikk på en seksbukters matte. 892, der løkkene (x) og (y) skal fullføres, tilsvarer det avsluttende stadium i 881 D - 891 E.

Det er ingen særskilte problemer ved avslutningen.

89

Fire-kordelers fransk platting (901-911)

Seks-kordelers fransk platting (912)

Flettede bånd eller rep kan brukes til dekorative formål, når man f.eks. trenger et belte eller en rem.

Ta opp kordelene i en 12-14 diameters line i en lengde på ca. 1,5 meter, og surr linen omhyggelig for å sikre

90

at den ikke går videre opp. Halver de tre kordelene slik at du får seks små kordeler, og flett dem sammen (912). Når plattingen er lang nok, legger du de halve kordelene parvis sammen så

1

du får tre kordeler igjen, og surrer den 3-slåtte linen like nedenfor av­ slutningen av plattingen. Nå kan du spleise plattingen så du får en stor løkke (621). Endene på spleisen fes­

tes til linen/spleisen med en sydd takling (181). Hvis du lager et løpende tyrker­ hode (1061 eller 1071), kan du feste løkken stramt rundt et eller annet og

gjøre fast tampen av repet til en an­ nen gjenstand - som f.eks. når du skal trekke en tung gjenstand opp langs et fartøy, en bygning eller en skråning. 91

Portugisisk flat platting (921) Nå vil du kanskje spørre om dette er sjømannsarbeid eller rett og slett håndarbeid - men faktisk er det beg­ ge deler. Denne typen av tauarbeid kalles makramé og blir brukt i ved­ likeholdsarbeidet på et skip. Når du begynner å lage en portu­ gisisk flat platting, skal du legge hjertet (k) dobbelt, la det stå igjen en løkke som er stor nok til a gå rundt knappen i den andre enden, og gjøre en flat seising (s) (191) rundt hjertet og de trådene som du skal knytte med. Gjør overhåndsknoper rundt hjertet slik det er vist i 921 B, helt til plattingen er så lang som du vil ha den, og så avslutter du med en flat seising til. På armbåndet i 922 A er det 44 knoper, og det er avsluttet med en holdtausknop (721-731). Nødvendig materiale: 2,5 mm bomullstråd som brukt i anorakktråder; 60 cm grønn, 90 cm gul og 90 cm orange. Av dette far du et arm­ bånd som er omtrent 21 cm langt mellom knappen og løkken.

92

Flat stikk-platting (931) Plattingen består av et hjerte; og rundt hjertet gjør du halvstikk med to tråder vekselvis. Først legger du hjertet (k) dobbelt, og gjør en flat seising rundt løkken og de to trådene du knytter med (1, m) ved (s). Gjør løkken så stor at den går rundt knap­ pen i den andre enden. Halvstikkene rundt hjertet blir lagt med solen med den røde tråden og mot solen med den oransje tråden (931 B). Etter at du har gjort 55 halvstikk, seiser du hjertet og knyttetrådene igjen ved (t). Nå kan du gjøre en taljerepsknop (811), kutte trådendene jevnt av og legge på en vanlig (161) eller sydd (181) takling. Materiale: 2,5 mm bomullstråd, 70 cm grønn, 90 cm rød og 90 cm oransje, som rekker til et bånd som er omtrent 20 cm langt mellom knappen og løkken.

»• k

p

Dobbelt karrakstikk-platting (941) Denne plattingen egner seg når du skal lage et belte eller en rem. Sy sammen to tråder i forskjellige farger (p) og seis dem (191) slik at det står igjen en løkke som er stor nok til å gå over kulen i den andre enden av bel­ tet (941 D). Så knytter du remmen ved å gjøre en serie av vekslende 94

karrakstikk (351). Den første bukten lager du med den røde tråden (Ak) over den gule (a-1-941 A), mens de påfølgende stikkene legges avveks­ lende med den gule tråden (Bl) over den røde (Bk). Resultatet blir som 941 BII og 941 CII (når det er strammet). Stram til hvert stikk etter

at det er lagt. Fortsett med rød tråd (Ck) over gul (Cl - 941 CIII) og så videre helt til lengden på remmen er riktig. Så seiser du de to endene sammen som i 351 (pilen på 951 D) og dekker seisingen med en stevedore-knop (se side 95).

Kjedefletting (951) Etter at du har avsluttet karrakstikkene, kan du bruke opp den reste­ rende lengden av rød tråd ved å gjøre en kjedefletting. Først gjør du en stevedore-knop (ved pilen) for å dekke til seisingen. For å gjøre dette ved stadium 951 A gjør du en full rundtørn rundt den faste part før du

fortsetter som i 951 B, C, D. Hvis du gjør sytten kjedestikk, får du en rem som er omtrent 20 cm lang, og den blir avsluttet som i 951 F (forside) og G (bakside). Resten av tråden blir til en todelt apeneve (431). Beltet er nå omtrent 80 cm langt, og avsluttes ved å skyve apeneven gjennom løk­

ken, eller ved å lage et skjøtestikk (321 I) med kjedeflettingen, slik at knopen kommer nedenfor. For å lage dette beltet trenger du 2,5 m gul og 4 m rød flettet polypropylen med 4 mm diameter, og endel tynn tråd for seisingene. 95

Rund platting (961-971) Den runde plattingen er interessant når du trenger noe som er annerledes enn vanlig tau, men som ikke er for komplisert. Den kan bl.a. brukes til et gelender i trapper, som gardinsnor, klokkesnor, snor for elektrisk lysbryter osv. Den er den enkleste av de runde plattingene og egner seg også godt som snor, f.eks. for en fløyte eller kniv, eller som sikkerhetssnor for verktøy som merlespi­ ker eller pren, hvis den lages av tynn tråd. Ser du nøye på fotografiene, vil du se at foto 961 viser en ordentlig fletting, mens 971 ikke gjør det. Tørn A: Gul til høyre - over den svarte som tas til venstre. Tørn B: Grønn oppover - til venstre for den røde som tas ned­ over. Tørn C: Gul til venstre — over den svarte som tas til høyre. Tørn D: Grønn nedover - til venstre for den røde som tas opp­ over. 5. tørn som A: Gul til høyre -over den svarte som tas til venstre. 6. tørn som B, 7. tørn som C og så videre. Du kan begynne plattingen med en løkke og avslutte den med en de­ korativ knop med eller uten dusk, som du kan lage ved å gre ut endene. Foto 971 viser et to-slått tau der hver kordel består av to tråder. Rød og gul tråd er vridd til høyre rundt hverandre (Z-vridd) og svart og grønn tråd er vridd på samme måte. De to høyre-vridde tofargede kor­ delene er så lagt til venstre rundt hverandre slik at de danner et Svridd tau. Tørn A: Gul til høyre over svart som tas til venstre. Tørn B: Grønn oppover til venstre for rød som tas nedover. I

II

III

Tørn C: Gul til venstre under svart og tas til høyre. Tørn D: Grønn nedover til høyre for rød som tas oppover. 5. tørn som A, 6. tørn som B, 7. tørn som C og så videre.

I

II

III

Sjauerfletting (981) Denne flettingen bruker man ofte til en klokkekolv, til vedheng på nøkkelringer, eller som line til splinten på spinnakerbommens endebeslag. Den er også meget nyttig når du stre­ ver med å åpne eller lukke en glidelås med klamme fingre i kaldt og rått vær. Flettingen kan utføres mot (981 A) eller med solen (981 B); det er også mulig å kombinere de to måte­ ne. Enden kan avsluttes med en flat seising (191), ved å lage en dekorativ knop på tampen, eller ved å stikke endene vekk på innsiden. Følgende alternativer er vist i 981:

1. 2. 3. 4. 5. C L L L L L osv. D R R R R R osv. E L R L R L osv. F R L R L R osv. L = mot solen (981 A); R = med solen (981 B).

Taljerepsfletting (991-992) Sjauerflettingen (981) og kroneflettingen (1001) kan også kombineres til å danne en taljerepsfletting, som kan brukes til samme formål som de to andre flettingene. Det er bare mønsteret og utseendet som er for­ skjellig.

991 1 991 2 4. KKL KKR

1. SKL SKL

5. SKL SKL

2. KKL KKR

3. SKL SKL

osv. osv.

S = sjauer; K = krone; L = mot solen; R = med solen. Mønsteret kan du forandre etter ønske.

99

Kronefletting (1001) Fletting med krone blir ofte brukt til fendere og klokkekolver, og den egner seg også for alle de an­ vendelser som er ramset opp un­ der sjauerflettingen. Kroneflet­ ting kan lages mot solen (1001 A) eller med solen (1001 B), eller med en kombinasjon av begge deler.

C D E F

1. L R L R

2. L R R L

3. L R L R

4. L R R L

L R L R

5. osv. osv. osv. osv.

L = mot solen (1001 A), R = med solen (1001 B). Endene kan avsluttes med en enkel sjauerknop fulgt av en dekorativ knute, - ved å seise endene under sjauerknopen og gre ut kordelene til en dusk, - eller ved å stikke endene inn i flettingen og kutte dem av etter at sjauerknopen er laget.

Taljerepsknoping (1011, 1021) 1011 A; Legg tauet dobbelt. 1. tørn: sjauerknop mot solen Neste 12 tørner: krone med solen 14. tørn: sjauerknop mot solen 15. tørn: krone med solen 16. tørn: følg sjauerknopen rundt 17. tørn: følg kronen rundt. Kutt av endene over kronen, tett inntil flettingen. 1011 B; Legg tauet dobbelt. 1. tørn: sjauerknop mot solen 2. tørn: sjauerknop med solen 3. tørn: krone mot solen Gjenta 2. og 3. tørn fem ganger til

14. tørn: sjauerknop mot solen 15. tørn: krone med solen 16. tørn: følg sjauerknopen rundt 17. tørn: følg kronen rundt. Kutt av endene over kronen, tett inntil flettingen. 1021 C: Legg tauet dobbelt. Første 11 tørner: sjauerknop mot solen 12. tørn: krone med solen 13. tørn: følg sjauerknopen rundt 14. tørn: følg kronen rundt. 1021 D: Legg tauet dobbelt. 1. tørn: sjauerknop mot solen 2. tørn: sjauerknop med solen Gjenta 1. og 2. tørn fire ganger til 11. tørn: sjauerknop mot solen 12. tørn: krone med solen 13. tørn: følg sjauerknopen rundt og kutt av endene. Tauet var for kort til å gjøre kro­ nen dobbelt. Du er alltid nødt til å improvisere når du lager dekorative knoper av taurester.

101

Anvendelse for taurester (1031) A: Seis (191) to dobbelte manilatau. Åpne de tolv kordelene og legg ned igjen de midterste kordelene på alle fire tauene, slik at de danner et indre hjerte. Med de øvrige åtte kordelene lager du en sjauerfletting mot solen rundt hjertet. Hvis du har langt nok tau, kan du lage enda en sjauerknop med fire kordeler vekselvis. Under dette kan du surre (161) alle de åtte kordelene som du har knyttet med, og kutte dem av. Med de fire reste­ rende kordelene som danner hjertet, lager du en kronefletting (1001 A, B, E) slik at den siste kronen legges mot solen. Så følger du opp med uteluk­ kende stadium 831 C av stjernekno­ pen. Surr (161) de kordelene som kommer frem i midten, og riv opp avslutningen til en dusk. B: Jeg fant en stump tjæret mani­ latau blant avfallet på en marina, og av den laget jeg en kort fender for jolla. Legg tauet dobbelt og lag en kronefletting av de seks kordelene (1001 A, B, E). Avslutt med en sjauerknop med solen (981 B) og seis (191) de kordelene som kommer frem i midten, fast sammen. C: Denne flettingen er laget av tette kroner utført med og mot solen (1001 A, B, E) og avsluttet med to surringer. D: Sjauerflettingen (981 A, C) har en tendens til å strekke seg endel i lengden, og den egner seg ikke så godt til fletting av fendere.

102

103

Netting (1041, 1051) Netting blir brukt ombord for å dekke åpningen mellom manntauet og dekket, og dessuten for å stue vekk ting, som f.eks. over en køye. Et rundt nett kan brukes som en lett seilsekk, og kan også lages som en shoppingbag. For å lage nettet på manntauet lager man et dobbelt halvstikk rundt strekktauet over hver kvadratisk nettmaske. Bunnen av nettet føres gjennom et hull i fotrekka. Flate nett som i 1041 og 1051 lages med skjøtestikk (321), som kan utføres på to måter: Når man arbeider fra venstre og mot høyre blir flaggstikket lagt foran løkken (1041 B, 1051 B), men når man arbeider fra høyre og mot venstre, blir det lagt bak løkken (1041 A og 1051 A). 105 |

Tyrkerhode med en ekstra tørn (1071)

Tyrkerhode (1061) Når du lager et tyrkerhode, skal du holde tauet fast ved de krysningspunktene som er merket med ring. Når første omgang er fullført (1081 AI), kan du følge rundt på ny og lage et todelt (1081 AII), eller følge enda en gang og lage et tredelt (1081 AIII) tyrkerhode. Knopen er i alminnelig­ het tredelt. 106

Også nå holder du tauet med tom­ melen på de stedene som er merket med ring. Når du selv lager et tyr­ kerhode, vil du innse hvilke krys­ ningspunkter du må holde fast på. Tyrkerhoder blir ofte lagt rundt en reling eller andre gjenstander, - se foto 1081 C. Etter at du har fullført første om­ gang (H), kan du følge rundt igjen en gang (1081 BII), to ganger (1081 BIII), eller tre (1081 BIV) og enda flere ganger.

1

107

1

108

A

B

C

Anvendelser for tyrkerhoder (1081, 1091) • Som dekorasjon på glass (1091). • Som stoppere på en bom (1092). Dette er bare et halvt tyrkerhode, da knopen bare er utført til og med stadium 1071 D, E. Dra den skik­ kelig stramt til, og følg tørnene en eller to ganger rundt. • Som håndtak på rorkulten. • Som markering på hovedknaggen på rattet. Den peker oppover når roret ligger midtskips. • Som stopper rundt fokkestaget over strekkfisken, - det forhin­ drer at den laveste fokkekroken glir ned og setter seg fast. • Som håndtak på trestykket på en svaber, eller på en båtshake eller stake. • Som slipsring (1232) eller serviettring. • Som dekorasjon rundt en stolpe eller stender, tykt tau, stige osv. • Som håndtak rundt skaftet på en kniv eller hammer. • Som ornament eller merking på verktøy. • Som løpende tyrkerhode, slik at størrelsen på en løkke kan for­ andres. • Som matte når den er flatet ut. • Til å begynne eller avslutte en surring. • Til å lage en liten hette på den tykke enden av en merlespiker el­ ler pren. • Rundt åren som stopper ved tollegangen. • Som overgang mellom to flettinger på en klokkekolv.

109

Taustige (1101) Fotografiet viser hvordan du kan la­ ge en leider som du kan bruke når du bader fra båten. Ta endel sterkt tau med ca. 12-14 mm diameter, legg det dobbelt og gjør en fast flat seising (191). Fortsett som på foto 1101 inntil du har så mange trinn som du trenger. Pass på at trinnene er vide nok til at du får støvler i dem. Av­ hengig av tykkelsen på tauet vil du måtte gjøre 10-15 rundtørner for å få en vidde på ca. 12-15 cm. Det bør være ca. 30 cm avstand mellom trin­ nene. Du kan styrke trinnene ved å stik­ ke inn stykker av kosteskaft eller rør, og det nederste trinnet bør alltid vektes slik at det ikke flyter opp. I praksis er det best om minst to trinn er under vannflaten, slik at det tredje er like over den. Den samme knopen kan brukes på tynt rep til å lage et spesielt belte, et armbånd eller en klokkerem, med et øye i den ene enden og en dekorativ knop i den andre. For å lage en slik knop kan du lage en flat seising (191) på et passende sted, og legge til en tredje tauende slik at du har tre ender å lage en liten knapp med.

110

Halvstikk på fender (1111) I stedet for å lage en fender av kronen (1001) kan du dekke en fender med netting av tau. Fenderen kan f.eks. være gammel og råtten i bunnen som følge av at den er blitt slept gjennom vannet, - eller det kan være en plastfender som du gjerne vil kamuflere. Start med å gjøre en rundtørn på tauet; på denne rundtørnen lager du halvstikk bakfra og forover (som i 233) slik at du får en ring med det nødvendige antall halvstikk på. Så fortsetter du i spiral og lager hvert nytt halvstikk gjennom et foregåen­ de halvstikk. For å øke størrelsen kan du gjøre to halvstikk gjennom samme halvstikk i foregående rekke. For å minske størrelsen kan du fra tid til annen hoppe over et halvstikk i foregående rekke, - dette vil etterlate et lite hull. Når det blir behov for en ny tauede, kan du feste tampen neden­ for de ovenforliggende rekkene av halvstikk. Dersom du stikker nye rekker av halvstikk over enden på et tau som allerede er brukt opp, vil det holde det fast på plass. En bra måte å avslutte på er å stikke tampen opp under kledningen, slik at den holder tauenden fast.

111

A

1

Kledning og surring (1121, 1122, 1131 og 1132) En kledning legger man på tauverk, wire eller andre gjenstander for å beskytte dem mot været. Et ratt blir surret ikke bare av dekorative grun­ ner, men for å gi bedre grep for rormannen. Et ratt av kaldt metall kan surres på ulike måter, (enten ved å surre tauet rundt og rundt rattet som i 1122, eller på mer dekorative måter. Man kan f.eks. bruke en fransk spiralsurring som i 1132, eller en løpen­ de hanekam (1121, 1131) av tre kor­ deler. Du kan begynne med å gjøre tauet fast med en surring, og dekke den med et tyrkerhode (1061, 1071). Metoden som er brukt i 1121— 1131 og 1132 er faktisk den samme, det er bare mønsteret som er for­ skjellig. Den franske spiralsurring (1132) er den enkleste, og består av 112

en serie halvstikk rundt gjenstanden slik at det dannes en surring av en spiralknytting som går med solen rundt gjenstanden. Du kan selvsagt også legge knyttingen mot solen. På fotografiet er det brukt tynt tau, men ethvert materiale vil kunne brukes.

Når det gjelder den løpende hanekammen av tre kordeler, er forskjel­ len at halvstikkene vekselvis med og mot solen, tre av gangen (1131 B). Forviss deg om at det er den avslut­ tede enden, med manntauknop (721-731) som vender mot deg.

Prinsippet for denne metoden er det samme uansett hvor mange liner eller kordeler du bruker.

113

114

Klokkekolv eller klokkerep (1141, 1142) Til sjøs ble det tidligere hengt et spe­ sielt klokkerep på kolven, i nærheten av timeglasset der sandkornene rant ned fra den øverste til den nederste delen i løpet av en halvtime. For hver vakt ble det slått ett slag i tillegg på klokken hver gang glasset ble snudd. F.eks. startet det en vakt kl. 12 mid­ dag: Glasset ble snudd kl. 12.30-ett slag på klokken. Det ble snudd igjen kl. 1 - to slag - snudd tredje gang kl. 1.30 - tre slag osv. Kl. 4, altså ved åtte slag, kom den nye vakten opp på broen. I tidens løp ble forarbeidelsen av klokkerepet et glansnummer for godt sjømannskap ombord. I dag ser man oftest klokkerepet i barer og puber, der klokken slår for å varsle gjestene om at de må gjøre sine siste bestillinger før stengetid!

Kamholder (1151) Dette er rett og slett en dekorativ knop som er laget av manila- eller sisaltau av stor diameter, og med kordelene revet opp under knopen. Dusken kan gres ut slik at den blir jevn, og kamholderen henges opp ved et speil eller en vaskeservant. Den kan brukes til å holde kammer, hårnåler, slipsnåler, brosjer osv. Knopen som er brukt på fotogra­ fiet, er en Matthew Walker talje­ repsknop av seks kordeler.

i

115

Knoper som ornament på karaffel (1161) Karaffelen på bildet er dekorert med mange av de knopene og stikkene som er beskrevet i denne boken. Hensikten har ikke vært å lage noe som er spesielt iøynefallende, men å kombinere enkle knoper på en måte som er visuelt behagelig. På denne måten kan man også dekorere flas­ ker.

Knoper og treverk (1171) Knoper blir svært annerledes når de utføres i tre. I stedet for å knyttes blir de formet med stemjern, huljern, kniv, fil og sandpapir. Opp gjennom tidene har knoper ofte vært brukt dekorativt (1121). Knopene på mot­ stående side ble skåret ut av trerester og satt i runde messingbegre. «Kno­ pene» er i virkeligheten mindre enn ni centimeter høye (halv størrelse i forhold til bildet). 116

Små hengesmykker øreringer - feiekost (1181, 1182, 1191) Hvis du har tilstrekkelig ferdighet til å lage to dekorative knoper, kan du lage alle disse ornamentene av biter av taurester! Og de kan brukes til mye rart. De aller minste (1181 A, B, C, D, E og 1182) kan brukes som små henge­ smykker eller øreringer. De større typene kan brukes som feiekoster, til 1-10

nøkkelringer, som dekorative kno­ per på klosettsnoren eller gardinsnoren osv. (119 A, B). Den ganske lille (119 C) blir også et fint hengesmykke. Det blir ikke store utgifter til ma­ terialet, og etter vel et kvarters arbeid kan du glede en eller annen med en virkelig personlig gave.

1181: A, B - stjerneknop, C og D - diamantknop, E - stjerneknop. 1182: som 1181 A, stjerneknop. 1191: A - diamantknop, B og C 7 stjerneknop.

I

119

Anheng til nøkkelringer (1201, 1211) Enhver ordinær knop og enhver de­ korativ knop kan utformes som et anheng til nøkkelringer, og du kan slippe fantasien fullstendig løs, for mulighetene er ubegrensede. Nesten alle retningene på denne vindrosen har apenever (1201 SV, V, NV, N, NØ, 0, SØ). SV-spleisen er avslut­ tet som holdtausknop (721-731) og S er en diamantknop (381-391) av to tau hvis tamper er avsluttet med en fire-kordelers manntauknop (721— 731). De to resterende kordelene ut­ gjør dusken.

121

I

Knoper i metall (1221, 1222) Metall er spesielt egnet til å lage kno­ per som ornamenter (1221 C og 1222 A er laget av messingstenger), som små anheng (1221 A er laget av en splint i rustfritt stål), som en spesiell klokkekolv (1222 B er av messing), eller som ringer.

122

Knop av fjernsynskabel (1231) Det ble liggende mange kabelbiter på gaten da kabelfjernsynet skulle monteres, og de viste seg å være spe­ sielt egnet til å eksperimentere med. Ett av resultatene var denne knopen å la «fjernsynstårn».

Skjerf-ring (1232) Mange speidere lager seg et tyrker­ hode av lær-skolisser, for å bruke det som ring til skjerfet.

123

Papirvekt og shoppingbag (1241, 1251) Papirvekten er bare en av dusinvis av andre måter som man kan utføre knop, stikk, spleis og andre fantasi­ fulle knoper på. Dette er et skjøtestikk for spriseil (1241). 94

Vi vil også minne om det enorme området som utgjøres av makramé, fletting, nettverk, hekling og veving. Hekling er også en form for knyt­

ting, - det kan man se på denne shoppingbaggen (1251) som ble heklet av to-tråders garn.