Kartografi VK1 [1] 8258511769 [PDF]

Zitiervorschau

Sten Tore Johnsen

Kartograft VK1

Yrkesopplæring ans 1996

© Yrkesopplæring ans 1996

1. utgave 1. opplag 1996

Nynorskdelen oversatt av Jan Gausemel Sats: Scalare Data Trykk: PDC Printing Data Center a.s, 1930 Aurskog, 1996 Skrift: Garamond 11/14

Illustrasjonene er laget av: Stan Anonoff R.W. Anson Arbeidsdirektoratet Lloyd A Brown/Arthur Cavanagh

Clipart Sten Tore Johnsen Miljøverndepartementet Lars Monsen Stig Nordfjeld Norsk Teknisk Forskningsråd Gunnar Skåmo Statens kartverk har levert kartutsnitt, tillatelse LAF 61002-0445

Statoil

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsan­ svar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

I denne boka er ca. 40 % skrevet på nynorsk i henhold til brev av 28. januar 1987 fra Kirke- og undervisningsdepartementet, der det heter:

“...lærebøker for små elevgrupper (under 300 i året) lages som

fellesspraklige utgaver med ca. 40 % av innholdet på den ene målformen. Ordningen gjøres som en prøveordning for tre ar. Deretter vurderes ordningen.»

ISBN 82-585-1176-9

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter juni 1996 til bruk i videregående skole på studieretning for tekniske byggfag, kart og oppmåling VK1 i faget kartografi. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av november 1994, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig. Omslag: Tone Wenche Schulz

FORORD

Faget kartografi har i de siste årene vært igjennom en rivende utvikling. De produktene vi i dag kan tilby på et par timers varsel, ville det for ganske få år siden ta dager og uker å framstille. Og det er selvfølgelig takket være de nye edb-teknikkene som er tatt i bruk, at dette er blitt mulig. I dag blir nemlig de fleste kart produsert digitalt (produsert med digitale data som basis). Det er ett fenomen som svært ofte viser seg når noe nytt skal innføres, og det er at en altfor raskt forkaster det som var. Det gjelder ikke minst ved innføringen av edb-baserte teknikker i kartframstillingen. Mange har nok erfart at en ikke ukritisk må gi seg i edb-teknikkens vold. Elek­ tronisk databehandling (edb) er et enestående redskap for alle som arbeider med kart, men dataprogrammer tenker ikke. Derfor må vi tenke, vi som skal betjene denne nye teknikken.

Her er vi ved poenget. Kartografiske prinsipper må ikke bli satt til side. Vedtatte prinsipper for persepsjon og grafisk semiologi må komme i første rekke, så sant det er mulig. Teknikken må være et redskap, ikke målet. Faget kartografi berører en rekke fagområder. Det kreves av en dyktig kartograf at hun eller han både har kjennskap til og erfaring i bruk av teknikker fra slike fag som formgiving, typografi, trykketeknikker, reklame, fargelære, reproteknikk, edb osv. En erfaren kartograf vil nok savne flere viktige momenter i denne boka. Boka tar bare sikte på å dekke punktene i læreplan for kart og oppmåling, som er aktuelle for VKE Pensum for VK2 vil gi en fyldigere behandling av emnet kartografi, for eksempel bruk av ulike teknikker for presentasjon, temakarter, analyseteknikker i GIS o.l.

Flere og flere oppdager den store informasjonsverdi kart har. Men med det øker også kravene til kvalitet, til flere typer kart og til produkter som er kartrelatert eller knyttet til geografisk informasjon. Hva med morgendagen? Vi bør i sannhet se positivt på morgendagen og de fantastiske muligheter som ligger i ny og stadig bedre forståelse for kartets verdier, og i nytt og stadig bedre utstyr og programvare. Så det er behov for stadig bedre utdanning innenfor kartfagene. Hvorfor? Informasjonsflommen fra offentlig og privat virksomhet øker fra dag til dag. Kartet kan brukes til å gi en rask og riktig oppfattelse av mye av denne informasjonen. Men det trengs solide kunnskaper for å kunne redigere og presentere informasjon på kart. Vårt mål er å gi elevene et fundament å bygge videre på. Utdanningen i faget kartografi begynner med VK1, kart og oppmåling, og kan fullføres som universitetsfag ved flere av våre høg­ skoler og universiteter, enten som rene kartografifag eller som delfag i

andre relevante studier.

Januar 1996

Sten Tore Johnsen

INNHOLD

Forord

Kapittel 1

Kartografiens historie

Kapittel 2

Geografiske koordinater

Kapittel 3

Nasjonalt koordinatsystem

Kapittel 4

UTM-systemet

Kapittel 5

Kartprojeksjoner

Kapittel 6

Kart

Kapittel 7

Kartdata (digitale kart)

Kapittel 8

Utstyr og programvare

Kapittel 9

GIS (geografiske informasjonssystemer)

Kapittel 10 Samfunnsmessig nytteverdi

Kapittel 11 Reproteknikk (optisk repro, digital repro, trykking) Kapittel 12 Standard (kart og oppmåling)

Kapittel 13 Planlegging

Ordliste

Litteraturliste

Kapittel 1

KARTOGRAFIENS HISTORIE

Innhold • Innledning

• Et blikk på de tidligste tider • Funn som er gjort i Egypt og Mesopotamia • Et besøk i Kina

• Kartografi i lys av gresk og romersk sivilisasjon • Arabisk påvirkning • Hvilke motiver la bak den utstrakte kartleggingen?

• Kronologisk oversikt • Kartografiens utvikling i nyere tid • Oppsummering • Elevøvelser • Oppgaver

Når dette kapitlet er gjennomgått, skal du • kjenne til enkelte momenter fra kartografiens «barndom»

• kjenne til trekk fra kinesisk, gresk, romersk og arabisk vitenskap som kan knyttes til kartografiens utvikling • kjenne til nar de viktigste oppdagelsene ble gjort • kjenne til faser i utviklingen som skiller gammel og ny tid

Dette kapitlet skal dekke læreplanens modul 3, Kartografi, og hoved­ moment nr. la: «Elevene skal kjenne hovedtrekk i kartets historiske utvikling.»

Kartografiens historie

8

Innledning En kunde kom inn i en bokhandel som solgte kart, og sa til innehaver­ en: «Du er vel oppe med kameraet ditt for å fotografere alle de landene du har kart over?» Erfarne kartografer vil nok smile litt av slike tanker, men faktum er at folk flest har altfor lite kunnskap om hvordan moder­ ne kartproduksjon foregår. Men rett skal være rett, de fleste forstår nok at kart ikke lages etter fri fantasi, men er et resultat av en meget kom­ plisert prosess.

Et blikk på de tidligste tider Hvordan ser mennesker i sin alminnelighet på kart fra riktig gamle dager? Ofte blir vel disse kartene sett på som fri fantasi. I virkeligheten var kartmakerene (kartografene) svært godt kjent i det området de laget kart over. Utallige eksempler med kart og kartskisser fra gamle sivilisa­ sjoner, ja, fra tusener av år tilbake, viser en nøyaktighet som er nesten utrolig, forholdene tatt i betraktning. Men mye tyder på at den største kunnskapen om geografiske forhold ikke ble nedtegnet, men gikk på folkemunne fra generasjon til generasjon.

Nå skal vi ikke legge skjul på at det også ble laget mange svært fantasi­ fulle skildringer av «fantasiland» og utrolige historier om folk og dyr.

Vi må ikke glemme at uansett hvor gode, fine eller nøyaktige kartene kunne være i riktig gamle dager, så var de ikke et produkt av nøyaktige målinger. Hvorfor ikke? Av den enkle grunn at det ikke var funnet opp metoder til å måle eksakte avstander. Og det var heller ikke blitt enig­ het om et felles punkt som kunne danne grunnlag for korrekte måling­ er. Avstander ble vanligvis målt ved å sammenligne reisetiden fra ett sted til et annet ved samtidig å registrere solens posisjon i løpet av dagen. I Europa var kompasset så og si ukjent helt fram til år 1000. Andre kilder mener at det var enda senere, kanskje så sent som rundt år 1300. Så det var fortsatt solens posisjon som dannet grunnlag for en noenlunde kor­ rekt orientering. Kartografiens historie går meget langt tilbake i tiden, men kartografien som vitenskap (sett med våre øyne) begynner vel egentlig med kunsten å foreta nøyaktige målinger. Likeså ble kunsten å navigere et nyttig redskap i kartografiens tjeneste. Det er nemlig umulig å konstruere et nøyaktig kart uten nøyaktige posisjoner eller korrekte avstandsmål inger.

Kartografiens historie

9

Hvilken form hadde egentlig Jorden? Det var mange som hadde meninger om det, mange med sterke meninger og stor innflytelse. Det ble derfor satt fram påstander og ideer som mer vitnet om hvordan enkelte ønsket eller i beste fall trodde topografien var på et sted, enn om hvordan Jorden virkelig så ut. Så sent som rundt 600 f.Kr. ser vi at mange greske filosofer hadde fantasier om ukjente omrader; det var ikke resultatene av nøyaktige malinger som radde. Menigmanns opp­ fatning av verden rundt seg ble sterkt påvirket av sa vel filosofiske som religiøse og teologiske teorier. Etter hvert ble det klart at det var fra astronomer, navigatører og dristige oppdagelsesreisende en fikk det riktige og virkelige bildet av geografiske forhold og av Jordens form. Sammenlignet med Kina var Europa ganske sent ute med a ta i bruk sikre hjelpemidler ved navigering til sjøs. Allerede ca. 1100 år f.Kr. var kompasset og andre måleinstrumenter i bruk flere steder i Østen. Vest­ lig historie har ikke alltid vært villig til å innrømme at for eksempel Kina var svært tidlig ute med en rekke vitenskapelige oppdagelser, og da Vasco da Gama, en portugisisk oppdager av sjøvegen til India, leide en arabisk kjentmann, hadde han, araberen, en egen skriftlig loggbok og et sjøkart som viste kysten av Indiahavet. I 1520, da den spanske ero­ breren Cortez kom til Mexico, benyttet han meget detaljerte aztekiske kart. Dessverre er bare to kopier av disse kartene blitt bevart. Spanske prester brente systematisk alle dokumenter som ble funnet.

Bortsett fra Kina, Japan, Korea og Russland ble sa å si hele verden opp­ daget, registrert, malt og kartlagt av geødeter og kartografer fra de største kolonimaktene. I den første tiden tjente de oppdagerne og kolonialistene i deres erobringer og var til stor hjelp for ulike profittmakere. Unntakene kunne en se som hvite flekker. Disse omradene, som en finner i deler av Afrika og Sør-Amerika, ble ikke kartlagt. Hvorfor ikke? Omradene gav ikke nok avkastning. Kolonimaktene tjente ikke nøk penger i disse landene. Slike påstander finnes i litteratur som behandler disse tidsperio­ dene. Andre mener at det heller har med tilgjengelighet og kunnskap å gjøre at enkelte områder har blitt kartlagt senere enn andre.

Denne situasjonen forandret seg i 1950-årene. Grunnen var at mange land og territorier oppnådde uavhengighet, øg dermed begynte ogsa arbeidet med å kartlegge landet med nasjonale interesser.

10

Kartografiens historie

Vi repeterer • Hva vet vi egentlig om «de tidligste tider»? • Hvor langt var utviklingen kommet i Europa sammenlignet med andre deler av Jorden? • Hvem var Vasco da Gama?

Funn som er gjort i Egypt og Mesopotamia De eldste oppdagelser av kart og kartfragmenter er funnet på leirtavler og papyrusblad sammen med ulike inskripsjoner i Mesopotamia og

Egypt. En leirtavle fra omkring 3800 f. Kr. som ble funnet i nærheten av Nuzi (Ga Sur) i Irak, er verdens eldste kart. Kartet viser deler av det nordlige Mesopotamia med elven Eufrat, Zagros-fjellene i øst og Libanons fjell i vest.

Fra tre til fem tusen ar før var tidsregning hadde svært gamle sivilisasjoner i Midtøsten allerede utviklet lokale systemer for administrasjon og jord-

brukssamarbeid. Leirtavler fra Mesopotamia som sies å være fra tiden rundt 2000 år f.Kr., viser åkerland inndelt i godt planlagte parseller. Og papyrustegninger (sannsynligvis kopier) gjort av egyptiske «kartografer

og landmålere» fra ca. 1500 f.Kr. demonstrerer kvaliteten av et høyt utviklet samfunn. Ingeniører gjorde bruk av planer for konstruksjon og utvikling av diverse

anlegg. Et bevis finner vi i en egyptisk papyrus fra ca. 1300 f.Kr. Papyrusen

beskriver planleggingen og byggingen av en gullgruve i Nubia-ørkenen. Dette prosjektet er et glimrende eksempel på kartkunst fra denne perioden.

Et besøk i Kina I Folkerepublikken Kina er det funnet et topografisk kart fra år 168 f.Kr. som er tegnet på silke, og som er fra tidlig Han-dynasti. På kartet finnes

elver, fjell, veger og symboler som forestiller bebodde områder. Kartet er i

målestokk ca. 1 : 90 000, og er mest sannsynlig laget for militære formål. En av de største fordelene en finner når en studerer de tidlige perioder av den kinesiske sivilisasjonen, er det høye teknologiske nivået. Kunsten a produsere papir, som kineserne har fått æren for (ca. 105 f.Kr.), har betydd enormt mye for utviklingen av kunst, forskning og ikke minst

11

Kartografiens historie

administrasjon. I ar 267 e.Kr. skrev ministeren for offentlige saker, Pei Hsiu, en lærebok eller handbok for maling og karttegning. Han innførte blant annet bruken av rutenett (grid). Det ble med ett mye lettere a stedsbestemme beliggenheten av en by i forhold til en annen. Pa denne tiden ble det laget 18 kartblad som dekket hele det kinesiske imperium. Og i de nærmeste arene produserte dyktige kartografer store atlas som ble et forbilde for oppdagere og vitenskapsmenn i Vesten, som straks kopierte teknikken. Et av de mest kjente atlas fra denne tiden er «Det mongolske atlas», tegnet av Chu ssu-pe'n.

Kartografi i lys av gresk og romersk sivilisasjon Det er funnet bevis for at den intellektuelle klasse fra tiden rundt 400 f. Kr. hadde kunnskap nok til å lage meget gode kart. Skrifter fra denne tiden viser klart at kartografiske teknikker var i bruk. Og disse teknikkene om­ tales som noe helt alminnelig, noe det nesten ikke var noen vits i å nevne.

Figur 3 Kart over Middelhavet fra ca. 500f.Kr. (Sannsynligvis laget av Anaksimenes)

12

Kartografiens historie

På denne tiden hadde grekerne god kjennskap til verden omkring. Et navn fra tiden 278-175 f.Kr. er Eratosthenes. Hans kart er mest sann­ synlig basert på data fra mange og lange reiser. En som nok er bedre kjent, er Klaudios Ptolemaios fra Alexandria i Egypt (87-160 e.KrJ. På denne tiden var Egypt en del av det store romerske verdensriket.

Figur 4 Dette er kopi av det tidligste kjente forsøket på å måle Jordens omkrets. Skissen tillegges Eratosthenes fra ca. 240f.Kr. Den forestiller: 1 Solens vinkel i forhold til Jorden. 2 Avstanden i luftlinje fra Alexandria til Syene.

13

Kartografiens historie

For første gang i kartografiens historie brukte man det geografiske gittersystemet (rutenett eller det geografiske referansesystemet) med lengde­ grader og breddegrader. Det revolusjonerte hele kartografien. Det ble mulig å gi et sted en bestemt posisjon, en eksakt geografisk koordinat. Ptolemaios’ store verk Geographia, skrevet i året 150 e.Kr., er en mile­ pæl i kartografiens tidlige historie. Oppdagelser som er gjort i den senere tid, tyder pa at verket Geographia hadde svært stor innflytelse på den kartografiske utviklingen i Vesten. I motsetning til grekerne var ikke romerne spesielt opptatt av den vitenskapelige delen av kartografien. Det kan se ut til at de var mest opptatt av den praktiske bruken av kart. Det kan vi si på grunn av funn av kart og fragmenter av kart. De viser ofte administrasjonssentre. Andre kart beskriver militære planer og strategier. Men svært ofte er det kart som viser godt utbygde vegnett. Som herskende verdensmakt var romerne spesielt opptatt av å fa hæravdelinger fram så raskt som mulig. Det var nødvendig med gode veger i alle himmelretninger, likeså kart som beskrev de viktigste vegene.

Vi repeterer • Hvorfor bør vi stoppe opp i gamle Mesopotamia? • Hva har Egypt bidratt med?

•

Kina og Han-dynastiet nevnes i mange gamle kilder, hvorfor?

• Hva kan vi si om nivået på sivilisasjonen i Kina pa denne tiden?

• Hvilke tanker kommer fra gresk historie? • Hva ble romerne kjent for?

Arabisk påvirkning Vestlig teknologi står i stor gjeld til islamsk vitenskap. Det var arabiske vitenskapsmenn som viste veg innenfor felter som astronomi, naviga­ sjon, oppmåling og kartlegging. Mye av denne kunnskapen ble spredt via det arabiske universitetet i Spania til Frankrike og Italia, og videre til Østerrike og Tyskland. Men noe senere, i løpet av den vesteuropeiske renessanse, minket den muslimske påvirkningen. Muslimsk eller arabisk vitenskap og teknologi smeltet mer eller mindre sammen med gresk og romersk tenkning, spesielt disipliner som matematikk og teknologi.

14

Kartografiens historie

Fra ca. 1600 e.Kr. ser elet nt til at historiens pendel har snudd. Vesten invaderte og koloniserte stadig nye omrader, ikke minst i Asia. Vi kan vel si at denne tiden ble en oppblomstringstid for europeisk vitenskap og teknologi. Det innbefattet kunsten a kunne foreta nøyaktige måling­ er, lage kart og bruke dem til navigasjon. For det vidstrakte arabiske imperiet var det nødvendig å ha pålitelige kart. Så tidlig som omkring 850 e.Kr. ble det tegnet meget gode veg­

kart. Det ble utgitt reisebeskrivelser og geografiske kart. Kartene ble ofte utgitt i bokform. Vi kan uten videre sammenligne disse bøkene med våre dagers atlas. En av dem inneholdt hele 21 kart. Det blir kalt Det islamske atlas. Kartene dekket områder som Middelhavet, Arabiahavet, Syria, Irak, Iran og Kaspihavet.

Vi repeterer • Hva kan vi spesielt takke arabiske og muslimske tenkere og viten­ skapsmenn for? • Nar fikk Europa sin oppblomstringstid?

Hvilke motiver lå bak den utstrakte kart­ leggingen? I likhet med andre handverk i Europa ble kunsten å lage kart noe som skulle tjene kommersielle interesser. Det er faktisk et karakteristisk trekk ved europeiske kartografer at de var sterkt knyttet til handelsvirk­ somhet. De politiske motivene kom i annen rekke. Oppdagelsesreisene til Columbus, Marco Polo, Vasco da Gama og andre førte til at handelen økte betydelig. Handelen med de nyoppdagede landene var en viktig faktor som stimulerte etterspørselen etter kart av ulike slag. Slik var det ikke i alle land pa denne tiden. I den muslimske, kinesiske, japanske og indiske sivilisasjon tjente kartografene mer som redskaper for statens politiske, administrative og militære planer. Kartografien kom også til a tjene grupper som hadde andre motiver enn handel. De militære forstod snart kartets store betydning. Endringer i krigføring førte til at kartet ble et viktig militært hjelpemiddel. I mange land fikk de militære ansvaret for all kartlegging, både sivil og militær.

15

Kartografiens historie

Figur 5

Øverst

Rekonstruksjon av eldre kart funnet på Marsh alløyene. Kartet hestod av pinner og skjell

Nederst

Moderne kart over det samme området

Som vi har sett, er det ikke lett å trenge gjennom historiens dunkle slør. Det blir ofte ikke annet enn sma glimt. Menneskene bak er det nesten umulig å fa øye pa. Hvordan levde de? Hvordan tenkte de? Hvor fikk de sine kunnskaper fra? Det vet vi lite om. Likevel star det stor respekt av det de gamle kartografene kunne utrette med svært enkle hjelpe­ midler.

16

Kartografiens historie

Vi repeterer • Var elet alltid edle motiver som drev kartmakerne i de såkalte gamle dager? Forklar.

Kronologisk oversikt Vi skal så forsøke å knytte en del viktige hendelser og oppdagelser fra kartografiens tidligste historie og fram til våre dager til bestemte perioder og årstall. Dette er satt opp i kronologisk rekkefølge. Først et årstall, så en kort forklaring. Den som ønsker en fyldigere forklaring, kan studere de bøkene vi henviser til i referanselisten i slutten av boka. Fram til år 500 før Kristi fødsel hadde man ingen kunnskap om Jordens egentlige form, den ble oppfattet som en plan skive og avbildet uten noe matematisk grunnlag.

Ca. 2300 f.Kr. Det eldste bevarte kartet er en leirtavle som viser en elvedal med fjell på begge sider. Leirtavlen ble funnet i Ga Sur, en by ca. 35 mil nord for Babylon. Den blir oppbevart ved Harvard University. Noe senere inn­ førte babylonerne den geometriske gradinndelingen av sirkelen.

Ca. 1300 f.Kr.

Ramses 2. i Egypt skal ha gjennomført en fullstendig kartlegging av landet for skattlegging. Fra den egyptiske kulturen er det gjort få store kartfunn.

800 f.Kr. I Iliaden og Odysseen beskriver Homer Jorden som et høydeplatå om­ gitt av Okeanos. Under finnes Hades, dødsriket, og Tartaros, mørkets rike.

640-547 f.Kr. Grekeren Tales fra Milets verdensbilde var som en stor hul kule der Jor­ den svømte i Okeanos (verdenshavet). Han anses for å være opphavs­ mann til den gnomoniske projeksjon.

Kartografiens historie

17

600 f. Kr. Det eldste kartet fra Øst-Asia er en steintavle fra 1100-tallet som viser Den gule flod der den krysser den kinesiske mur. I kinesisk litteratur omtales kart først omkring år 200 f.Kr. Også her var oppfatningen den at Jorden var flat, og at Kina befant seg i sentrum Pythagoras var lærer i geografi på Samos. Han mente at Jorden er rund. Fra denne tiden oppstår begrepene lengdegrader, breddegrader, ekva­ tor, poler og klimasoner.

384-322 f.Kr. Aristoteles beviste at Jorden er rund, blant annet ved å henvise ti] maneformørkelse og at havet synker og hever seg. Siden Jordens runde form etter hvert ble akseptert, ble det gjort mange beregninger for å finne dens omkrets. En beregning lød på 400 000 stadier = 73 000 km.

212 f.Kr. Arkimedes gjorde beregninger som beviste et legemes spesifikke vekt. Hans beregninger av Jordens omkrets ble på ca. 300 000 stadier = 55 000 km.

276-196 f.Kr. Eratosthenes fra Alexandria beregnet Jordens omkrets ved å måle skyg­ gens lengde i Alexandria samtidig som solen stod i senit i Syene, og av­ standen mellom de ulike stedene(5000 stadier). Breddebestemmelsen ble utført med et solur som gav vinkelen 1/50 av omkretsen (360°). Beregningen gir en meridianlengde på ca. 39 500 eller 46 000 km.

1 egyptisk stadium 1 romersk stadium

= 158 m = 185 m

150 f.Kr.

Hipparkhos gradnett på 360° skapte den koniske projeksjonen. Jordens omkrets var nå blitt ca. 32 148 km. Vinkelmåleinstrumentet astrolabium og kvadrat, og armillarsfæren (astronomisk instrument for å bestemme stjernenes posisjon), er fra denne tiden.

Ca. Kristi fødsel Grekeren Strabo bodde en tid i Alexandria. Her skrev han en geogra­ fisk beskrivelse på atten bind. Han bygde sitt verk på skrifter som alle­ rede var a finne i byen, for eksempel Eratostenes’ verdensatlas.

18

Kartografiens historie

90-168 Klaudios Ptolemaios fra Alexandria forfattet «Geographia», med beskriv­ elser av 8000 steder, stedsbestemt i et gradnett med niillmeridianen gjennom Kanariøyene. Han grunnla kjegleprojeksjonen og anslo Jordens omkrets til 180 000 stadier = 33 300 km. Hans unøyaktige beregninger fikk store konsekvenser, de ble nemlig lagt til grunn for senere kart­ legging. Det fikk blant annet Columbus erfare.

200-1300 Pa grunn av kirkens stadig økende innflytelse ble synet pa det nye verdensbildet sterkt motarbeidet. Jorden var ikke rund, men flat. Det ble truet med strenge straffer for alle som hadde et syn som gikk på tvers av kirkens. Som vi forstår, ble det stagnasjon, ja, på enkelte omrader ble det tilbakegang.

300 1 det romerske riket opprettet den tids kartmakere kart over steder som ble satt sammen til kart over større områder. De brukte «centuriainndeling», inndeling av landskapet i ruter (centuria) på 50 hektar.

550 Kosmas Indikopleustes viser tilbakegangen til et enklere verdensbilde (Orbis Terrarum), til Ti-O-kartet eller O-T-kartet. O er verdenshavet som skiller kontinentene, T er Middelhavet, og tverrstreken er Don og Nilen. Kartet er orientert mot øst, der vi ofte finner Adam og Eva i Edens hage.

1154 Al-Idrisi, en arabisk kartograf, tegnet to atlas med kommentarer, verdens­ kartet «Charta Rogeriana» bygde på Vestens (Ptolemaios) og orientalsk kildemateriale.

1235 Edstorfs verdenskart, 3,56 m i diameter og 12,74 m2 montert på 30 pergamentblad. Oppbevares i Hannover.

1282 Verdenskartet i Herefordkatedralen, 5 fot i diameter. Øst vender opp­ over og Jerusalem i sentrum. Kartet viser tydelig tilbakegangen som skjedde etter Ptolemaios, enda det var 1000 år siden han virket.

Kartografiens historie

19

Figur 6 Verdenskart på Karl 5.s tid (1364 til 1372) Verden er omgitt av de tolv vinder

1300 Det «moderne» kompasset ble utformet av losen Flavio Gioja fra Amalfi i Italia. Jakobsstaven, et vinkelgradert skyvbart trekors, brukes til a male solhøyden (geografisk bredde).

20

Kartografiens historie

1405 Mange faktorer medvirker na til at kartografien utvikles raskt. Til disse faktorene horer oversettelsen av Ptolemaios skrifter til latin og utvik­ lingen av trykkekunsten. I 1450 fant Johann Gutenberg opp en metode til å trykke med løse typer. Omtrent samtidig ble det alminnelig å gravere pa kobberplater for å trykke store formater.

Figur 7 Andrea Bianco laget dette verdenskartet i 1436. Hele verden er omgitt av det store havet. Kartet beskriver en del bibelske motiver, for eksempel Para­ diset i nord (øst).

1490 D.N. Germanus, en tysk kartograf som bodde i Italia, tegnet et verdens­ kart pa 120 x 180 cm. Dette ble et forbilde for senere verdenskart.

21

Kartografiens historie

1492/1500 Kristoffer Columbus oppdaget Amerika den 12.10.1492. På hans andre reise deltok den spanske sjømannen Juan de la Cosa, og han tegnet det første verdenskartet med Amerika. Noe som skapte uro, var at avstand­ er malt på kartet var kortere enn den avstanden en båt måtte seile. I dag forstår vi arsaken. Kartene var som regel bygd pa Ptolemaios’ jorddimensjoner, og som vi vet, var de for små.

1507 Martin Waldseemiiller tegnet det første trykte verdenskartet med navnet Amerika etter Amerigo Vespucci. en florentinsk oppdagelsesreisende. På grunn av et feildatert brev og en karttegners misforståelse fikk han æren av å gi navn til et helt kontinent.

Figur 8 Gerard Mercatorfra Rupelmonde. Matematiker og kartograf. Han gjorde mye for å utvikle kartkunsten til å bli en anerkjent vitenskap

Kartografiens historie

Grunnleggeren av den nederlandske kartografien var mest sannsynlig Gerhard Kramer, bedre kjent som Gerard Mercator (1512-1594). I 1538 utgav han et verdenskart, i 1554 et europakart pa 15 blad og i 1569 et verdenskart i den kjente normale sylinderprojeksjon og i 18 blad som er oppkalt etter ham.

Den magnetiske misvisningen ble oppdaget allerede av blant andre Columbus. Mercator forsøke å bestemme plasseringen av den magne­ tiske nordpolen.

Figur 9 Willem Janszoon Blaeu konstruerte denne type trykkpresse. Han var det vi i dag ville kalle en forlegger, og han utgav en rekke land- og sjøkart

23

Kartografiens historie

1570 Abraham Ortelius, født i Antwerpen, utgav «Theatrum Orbis Terrarum», et verdensatlas pa 53 kart. I 1587 kom ny utgave pa hele 103 kart. Hans opplegg og idé ble et forbilde for mange.

Svensken Anders Bureus (1571-1646) regnes som Nordens eldste kartograf. Olaus Magnus, også svensk, utgav i 1539 «Carta Marina», som var en stor forbedring av Claudius Clavus kart fra 1425.

Figur 10 Det eldste kjente tresnitt av en kartografi arbeid. Bildet stammerfra Paul Pfintzings Metbodus Geometrica, Niirnberg 1598. Danskene Melchior Ramus og hans sønn Joachim Ramus har mye av æren for at det ble laget kart over Norge som var forholdsvis nøyaktige. C.J. Pontoppidan utarbeidet svært gode kart over Sør-Norge i 1785 og Nord-Norge i 1795. 1590 Andre kjente kartografer pa denne tiden var nederlendere. Familiene Janszoon og Blaeu utgav store, flotte atlas. Kartene har en godt gjen­ nomtenkt komposisjon, de har tydelig tekst og er harmonisk oppbygd, men inneholder en del romantiske bilder og forestillinger om dyr og

mennesker.

24

Kartografiens historie

1600

Tycho Brahe, kjent dansk kartograf. Johannes Kepler, Wurttemberg i Tyskland, utviklet systemer for å forstå Jordens og planetenes stilling i forhold til hverandre.

1615 Willebrord Snellius, nederlender, «oppfinner» av trianguleringen.

1680

Isaac Newton utformet teorien om Jordens utflating ved polene. Han har også fått æren for å ha formulert gravitasjonsloven.

1767 England innfører nullmeridianen for sjøkart gjennom Greenwich.

1773 Norges Militære Oppmåling ble stiftet (av den tyske generalen Wilhelm von Huth).

1790 De første norske sjøkart blir utgitt. Ansvaret for disse første hydrografiske kartene hadde sjøløytnant C.F. Grove.

1795 Målenheten meter innføres i mange land.

1805 Navnet Norges Militære Oppmåling ble forandret til Norges Militære og

Økonomiske Oppmåling, som igjen ble forandret i 1815 til Den Topo­ grafiske Oppmåling.

1820 Carl Friedrich Gauss og L. Kriiger la fram utkast til den projeksjonen som mange av våre kartserier bygger på.

1874

Navnet Den Topografiske Oppmåling ble forandret til Norges Geogra­ fiske Oppmaling (NGO).

Kartografiens historie

25

1883 Offisiell innføring av nullmeridianen gjennom Greenwich.

1901 Carl Pulfrich (Zeiss), grunnleggeren av stereofotogrammetrien.

1932 Sjøkartverket ble utskilt som egen institusjon (NSKV).

1956 Sjøkartverket ble flyttet til Stavanger.

1980 NGO, Norges Geografiske Oppmåling, ble flyttet ut av Oslo og etablert i nye, fine lokaler på Hønefoss. NGO forandret navnet til Statens kartverk (SK). Sjøkartverket ble igjen lagt under Statens kartverk, men virksomheten er fortsatt lagt til Stavanger.

Kartografiens utviklingen i nyere tid Til innsamling av data bruker vi i dag foto, fly og satellitter. Dette har revolusjonert kartografens arbeidsområde. De nye teknikkene har gitt kartografen helt nye og annerledes redskaper. I dag produseres kart stort sett ved hjelp av digitale teknikker og ikke som tidligere ved manuell tegning. Vi har gått fra manuelt til automatisert arbeid, pa godt og vondt. Men denne revolusjonen skjedde ikke på én dag.

Rundt århundreskiftet skjedde det revolusjonerende ting som fikk stor betydning for kartografien. På grunnlag av prinsipper om fotogrammetrisk kartlegging som ble utarbeidet allerede i 1849, skjedde det i 1909 to nye landevinninger som gjorde fotogrammetrien til en effektiv metode i kartleggingen: 1

Bilder fra fly ble tatt i bruk. Det gav en vesentlig bedre oversikt over terrenget.

2 Von Orels oppfinnelse av stereoautografen, som pa grunnlag av to fotografier tatt fra fly kunne konstruere sammenhengende linjer pa kartet uten beregninger og med like stor nøyaktighet over hele kartet.

26

Kartografiens historie

Det tok likevel mange ar for metoden fikk fotfeste og økonomisk be­ tydning i kartframstillingen. Nederlenderne har spilt en betydelig rolle i flyfotogrammetrien. Allerede før den annen verdenskrig, 1940-45, hadde de skaffet seg stor erfaring i denne nye grenen av kartografien. Etter 1945 ble det opprettet en skole i Delft der studentene kunne få elementær eller høyere utdanning i kartografiske fag. Skolen heter «International Training Center for Aerial Survey» (ITC). Den er et godt alternativ for høyere fotgrammetrisk og kartografisk utdanning i vår del av verden. I dag er det flere gode tilbud også her i landet på høyskoleog universitetsnivå for høyere utdanning i kartografiske fag. I Norge i etterkrigstiden er det de private oppmålingsfirmaene som har vært toneangivende i den fotogrammetriske kartframstillingen av kart i store målestokker. De er mye brukt av statlige og kommunale etater til å utføre en rekke praktiske arbeider i kartleggingen av landet. Men det er NGO og senere Kartverket som har vært ganske enerådende i fram­ stilling av kart i målestokker fra 1 : 50 000 og nedover.

I mange land utviklet det seg etter hvert store og kompliserte byer som krevde en helt annen planmessig utbygging enn det som hadde vært vanlig tidligere. Det førte til en mer innviklet infrastruktur i form av bedre veger, jernbaner og telekommunikasjoner. I dette arbeidet ble det nødvendig at ingeniørene fikk nøyaktig informasjon om terrenget i den umiddelbare nærhet og i geografiske forhold lenger borte. Samfunnets behov for stadig større utbygging av ulike slag skapte til tider store problemer. Det ble nødvendig å gjøre inngrep i folks eien­ domsrett. Statens rett til å ekspropriere eiendom for å kunne føre fram en veg eller jernbane matte kompenseres. Eiendomsregistre og eien-

domskart fikk pa denne måten et nytt bruksområde. Slik kunne vi fortsette å beskrive utviklingen fra hundreårsskiftet og fram til dagens utrolig kompliserte hverdag. Men en ting kan vi slå fast: Kartets plass i samfunnsutviklingen har blitt stadig viktigere. I dag er

kartet absolutt nødvendig i all planlegging og utbygging. I 1890-årene begynte man å ta i bruk Holleriths hullmaskin til behand­ ling av store mengder data. Man kan vel kalle dette en slags automati­ sert mekanisk databehandling. Men en må fram til arene rundt 1950 før en kan snakke om elektroniske regnemaskiner.

Det ble gjort store anstrengelser for a kunne nyttiggjøre seg den nye elektronikken i kartframstillingen. Men den kartografiske kvaliteten på sluttproduktet var i mange tiar svært dårlig. Resultatet ble ofte slik at en måtte gi avkall på kartografiske prinsipper. For enklere kartskisser har

Kartografiens historie

dette kanskje ikke betydd sa mye, men for mer pakostede karttyper har resultatet altfor ofte vært skuffende, i alle fall sett med en kartografs øyne. Ja, selv i dag er det selve presentasjonen (plottingen av kartet) som har skapt størst problemer.

Heldigvis har utviklingen gatt i riktig retning. 1 dag har vi fatt høyopp­ løselige rasterplottere som framstiller et moderne kart etter de mest moderne metoder. Et slikt kart har den samme høye grafiske (og kartografiske) kvalitet som et tradisjonelt framstilt kart.

PC, arbeidsstasjon, digitaliseringsbord, skanner, plotter og CD-ROM er verktøy og redskaper som dagens kartograf skal beherske. Mikropro­ sessoren har gjort det mulig. Kombinert med programvare til ulik bruk kan kartografen i dag utføre operasjoner som tidligere var helt utenke­ lige. Hele prosessen, fra innsamling, redigering, analyse og til presenta­ sjon, kan i dag utføres pa PC. Vi skal likevel se på en del kartografiske teknikker av manuell art litt lenger ute i boka. Omtale av ulike digitale teknikker og tekniske hjelpemidler finner du i de aktuelle kapitlene.

Oppsummering Vi moderne mennesker kan komme i skade for a tro at det er vi i det tjuende århundre som har funnet opp alt av betydning, og som har tenkt alle de store tankene. Tror vi det, bedrar vi oss selv. Selvfølgelig er mye stort utrettet i vår generasjon. Men uten var historie, nær eller fjern, star vi ganske nakne tilbake. Så se ikke pa kunnskapen om var historie som unyttig. Se heller pa den som en kjærkommen hjelp til a forstå dagens situasjon. I vårt stille sinn bør vi sende en takk til alle store og små bidragsytere gjennom tidene som har banet vegen for var tids satellittalder.

Elevøvelser: • (Gruppeoppgave 1) Oppsøk skolens eller byens bibliotek (eller andre aktuelle etater eller kilder). Finn det eldste kartet av byen din eller bygda di. Fa så tak i det nyeste kartet av det samme området. Forsøk om det gar an a få kopi av kartet eller kartene. Beskriv noen av forandringene som har funnet sted.

Kartografiens historie

28

• (Gruppeoppgave 2) Hver gruppe får tildelt tre-fire navn fra «Kartets historie», som vi nå har gjennomgått. Elevene kan få i oppdrag å finne ytterligere opp­ lysninger om disse personene. Bruk skolens bibliotek eller oppsøk byens offentlige bibliotek for a få hjelp. Gruppen kan gi en enkel orientering for klassen. (Faglæreren bestemmer opplegget.)

Oppgaver: 1

Hva var «Geographia»?

2

Hvem regnes som kartografiens far?

3 Hva er Tycho Brahe kjent for?

4 Hvem definerte gravitasjonsloven? 5 Når ble NGO opprettet?

6 Hva forbinder du med ca. år 3800 f.Kr.? 7 Hva er Kepler kjent for?

8 Hva hendte i 1773? 9 Hva forbinder du med Snellius og Galilei? 10 Hva ble Mercator kjent for?

11

Hva var spesielt med romersk kartografi?

12 Hvilke oppfinnelser har araberne fått æren for?

13 Hva vet vi om Egypt og bruk av kart? 14 Hva var grekernes bidrag til kartografiens utvikling? 15

Det ble fattet et viktig vedtak i 1795. Hva var det?

16 En rekke europeiske land har bidratt med oppfinnelser som har påvirket kartografien. Kan du nevne noen eksempler? 17 Når ble det vanlig å inndele Jorden i 360° ? 18 Når ble Jorden inndelt i lengdegrader og breddegrader? 19 Hva førte de store oppdagelsene av Amerika og Østen til?

20 Hvor stammer fotogrammetrien fra?

29

Kapittel 2

GEOGRAFISKE KOORDINATER

Innhold • Innledning • Jorden har to bevegelser • Jordens koordinatsystem • Bredde og lengde • Lengdemål pa sjøen

• Plotting av posisjoner

• Målene er oppgitt, finn riktig posisjon • Oppsummering

Figur 7 Jordklodens inndeling i grader

Geografiske koordinater

30

Når du har studert dette kapitlet, skal du •

kjenne til jordens to bevegelser

• kjenne til betegnelser som storsirkler, smasirkler, meridianer, paral­ leller, breddegrader og lengdegrader • kjenne til hvordan Jorden deles i to i nord-syd-retning og i øst-vestretning • kjenne til gradinndelingen i lengdegrader og breddegrader

• kjenne til nødvendigheten av å bruke referansesystemer (koordinat­ systemer) for å kunne presentere stedfestet informasjon (eller geo­ grafisk informasjon)

Dette kapitlet skal dekke læreplanens modul 3, kartografi, og hoved­ moment nr. lb: «Elevene skal kjenne til de mest aktuelle systemer for geografisk refe­ ranse» (geografiske koordinater).

Innledning Med geografiske koordinater mener vi koordinater angitt ved bredde og lengde. Geografiske koordinater gis i grader, minutter og sekunder, og er en samlebetegnelse som omfatter geodetiske koordinater og astronomisk bestemte koordinater. Geografisk bredde og lengde refererer seg vanligvis til ekvator og Greenwich-meridianen. Med koordinater mener vi et sett av tallverdier som definerer et punkts beliggenhet i et koordinatsystem.

Jorden er et kuleformet legeme som er flattrykt ved polene. At Jorden er kuleformet, forstår vi lett nar vi ser et skip dukke opp over horisont­ en (kimingen). Det første vi ser, er mastetoppen, deretter dukker resten av fartøyet fram. Likeså er fjelltoppene det første man oppdager ved «landkjenning». Derfor er ofte lett kjennelige fjelltopper avsatt i sjøkart­ ene og tjener som sjømerker.

Jorden har to bevegelser • Den daglige, der Jorden dreier rundt sin egen akse, jordaksen. En omdreining tar som kjent et døgn, og vi får dag og natt. Derfor ser vi solen stige opp i øst og gå ned i vest. Denne solens gang over him­ melen skyldes altså jordrotasjonen og ikke solen, som i virkelig­ heten star stille.

Geografiske koordinater

31

• Den årlige, der Jorden beveger seg rundt solen i en ellipseformet bane. Et kretslop tar ca. 365 døgn. Jordaksen inntar en skra stilling i forhold til jordbanen. Denne Jordens helning sammen med dens bane rundt solen framkaller årstidene.

Jordens koordinatsystem Vi så i forrige avsnitt at Jorden dreier rundt sin egen jordakse. Der denne jordaksen skjærer jordoverflaten, ligger de geografiske polene, nord­ polen og sydpolen.

Figur 2 Paralleller (breddegrader)

Det er en rekke betegnelser, ord og uttrykk som vi må gjøre oss kjent med. Vi nevner noen av dem: Storsirkler

Alle lengdegrader + ekvator

Småsirkler

Alle andre sirkler

Meridianer

Alle lengdegrader

Lengdegrader Linjer av lik lengde som trekkes fra pol til pol Breddegrader Parallelle linjer, ekvator + alle linjer syd og nord for ekvator Greenwich

Sted i England som gar gjennom nullmeridianen

Ekvator

Storsirkel som danner en rett vinkel med nullmeridianen

Parallellsirkler Alle breddegrader

Geografiske koordinater

32

Storsirkler (alle lengdegrader + ekvator) er sirkler pa kuleoverflaten med plan som går gjennom sentrum av kula, og planet deler kula i to like store deler. Storsirkelens diameter er like stor som kulas diameter. Storsirkel er altså enhver sirkel pa kuleoverflaten som har sentrum i sentrum av kula.

Småsirkler er alle andre sirkler som kan tegnes på overflaten av kula, men som har mindre diameter enn kulas. Smasirklene har et sentrum som ikke går gjennom sentrum av kula. En meridian er en vertikal storsirkel, og den går mellom polene. Gjen­ nom polene kan vi tenke oss et uendelig antall med storsirkler eller alt­ så meridianer. Meridianene står vinkelrett på ekvator og parallellsirklene. De danner til sammen det koordinatsystemet som vi bruker for å angi et steds beliggenhet på Jorden. Gjennom ethvert sted på Jorden kan vi nemlig trekke en meridian og en parallellsirkel.

Sett ovenfra

Sett fra siden

Figur 3 Meridianer

En meridian deles i 90° fra ekvator og til polene. Har et sted beliggen­ het nord for ekvator, sier vi at stedet ligger på «X» grader nord for ekva­ tor. Har et sted beliggenhet syd for ekvator, sier vi at stedet ligger «X» grader syd for ekvator.

Greenwich, nullmeridianen, er en meridian vi særlig skal merke oss. Den går gjennom Greenwich-observatoriet utenfor London. Den kalles Greenwich-meridianen eller nullmeridianen og er utgangspunkt for måling av lengdegradene, og den deler jordkula i en østlig og en vest-

Geografiske koordinater

33

lig del. Vest for Greenwich benevnes som vestlig lengde (v.l.J, og øst for Greenwich benevnes som østlig lengde (ø.l.). Fra nullmeridianen deles ekvator østover og vestover i 180°.

Figur 4 Greenwich-meridianen (vestlig lengde - østlig lengde)

Ekvator står vinkelrett på jordaksen og er like langt fra begge polene. Den deler Jorden i to halvkuler, den nordlige og den sydlige. Områdene nord for ekvator benevnes som nordlig breddegrad (n.br.J, og syd for ekvator blir det sydlig breddegrad (s.br.J. Ekvator er en storsirkel med sentrum og diameter lik jordkulas, og den deler Jorden i to like store deler.

Parallellsirkler er alle sirkler som går parallelt med ekvator. Deres dia­ meter blir mindre jo mer man fjerner seg fra ekvator. Parallellsirkler er småsirkler som ikke har samme sentrum og diameter som jordoverflaten. Ekvator er altså den eneste parallellsirkelen som er en storsirkel.

Figur 5 Paralleller og meridianer (breddegrader og lengdegrader)

Geografiske koordinater

34

Vi repeterer • Hva er geografiske koordinater? •

Hva er koordinater?

•

Hvordan beveger Jorden seg?

• Hva er egentlig breddegrader? • Hva er storsirkler?

Bredde og lengde Skal vi finne et steds beliggenhet på Jorden, benytter vi oss av meri­ dianer (lengdegrader) og paralleller (breddegrader) og bestemmer posisjonen ved hjelp av lendge og bredde.

NB! Først bredden, så lengden Bredden skal alltid angis først. Et steds bredde gir posisjonen på Jorden nord eller syd for ekvator. Alle steder som ligger på samme parallellsirkel, har samme bredde. Ekvators bredde er 0°, polens bredde er 90°.

Bredde: Et steds bredde er stykket av en meridian fra ekvator til den parallellsirkelen som går gjennom stedet.

Lengde: Et steds lengde gir posisjonen på Jorden øst eller vest for nullmeridianen (Greenwich).

Koordinatene til et sted oppgis som nevnt ved nordlig eller sydlig bredde­ grad i forhold til ekvator (0° bredde) og ved østlig eller vestlig lengde­

grad (øst eller vest for Greenwich). Nøyaktige posisjoner fastslås ved å bruke det samme systemet, men med en finere inndeling. Da deles en grad inn i 60’ (minutter) og et

minutt i 60” (sekunder).

1° = 60’ = 3600”

Geografiske koordinater

35

Ved å regne at Jordens omkrets på 40 000 km tilsvarer 360°, far vi 40 000 km : 360° = 111,1111 km 1° = 111,1 km

(111,1111 ■ 1 000) : 60’ = 1851,8516 m 1’ = 1852 m (en nautisk mil eller sjømil) 1852 m : 60” = 30,8666 m

1” = 30,9 m

Lengdemål på sjøen Nautisk mil er enhet for a måle distanser til sjøs. Lengden av en nautisk mil er offisielt fastsatt til 1852 m, som tilsvarer lengden av et breddeminutt. (Helt nøyaktig er et breddeminutt 1843 m ved ekvator og 1861 m ved polene. Stigningen mot polene skyldes at Jorden er litt flattrykt.) En nautisk mil deles i 10 kabellengder. En kabellengde er følgelig 185,2 m, eller i praksis hundre favner.

Plotting av posisjoner (sjøkart, oljegeologiske kart o.l. ved hjelp av geografiske koordinater)

Plott følgende koordinater: n.br.: 62° 48’ 54” ø.l.: 06° 15’26” 1° = 60 minutter 1’ = 60 sekunder 1” skrives med desimaler

Figur 6 Kartskisse til oppgaven

Geografiske koordinater

36

Tegn en kartskisse eier breddegraden i syd er 62°30' n.br., og bredde­ graden i nord er 63° n.br., avstanden er 7,2 cm. Lengdegraden i vest er 06°10’ ø.l., og lengdegraden i øst er 06°20’ ø.l., avstanden er 6,6 cm. Bruk kartskissen som kladd når du plotter posisjonen.

Vi finner først avstanden i grader, minutter og sekunder fra breddegrad i syd til den oppgitte bredden. n.br.: 62° 48’ 54” n.br.: - 62° 30’ 00”

n.br.:

00° 18’ 54”

7,2 cm : 30’ = 0,24 cm : 60” =

0,24 cm • 18’ 0,004 cm • 54”

4,32 cm 0,22 cm

4,54 cm

Vi skal så finne avstanden i grader, minutter og sekunder fra kartskis­ sens lengdegrad i vest til den oppgitte lengden. ø.l.: ø.l.:

06° 15’ 26” - 06° 10’ 00”

ø.l.:

00° 05’ 26”

6,6 cm : 10’ = 0,66 cm • 05’ 0,66 cm : 60” = 0,011 cm • 26”

3,30 cm 0,28 cm

3,58 cm

På kartskissen måler du nå 4,54 cm fra 62° 30’ n.br. (breddegrad i syd) og nordover, mot den ukjente posisjonen. Sett en vannrett strek i østvest-retning. Mål så 3,58 cm fra kartskissens lengdegrad i vest, 06° 10’ ø.l., og tegn en loddrett strek i nord-syd-retningen. Vi har nå funnet den rik­ tige plasseringen på vår oppgitte koordinater.

Geografiske koordinater

37

Målene er oppgitt, finn riktig posisjon Tegn en kartskisse der avstanden fra 57° n.br. til 58° n.br. er 22,27 cm og tilsvarer 1°, som igjen er det samme som 3600”. Avstanden fra 57° n.br. til posisjonen er 14,08 cm.

58’ NB

22 27 cm

_______ 1193 cm 03 OL

-------- 57 NB

04 OL

Figur 7 Kartskisse til oppgaven

Vi får følgende utregning: 3600” • 14,08 cm

2276,066”

22,27

2276,066” : 60 (10

0,934 (rest) • 60 Posisjonens bredde blir da:

37,934’ =

56,04”

57° 37’ 56,04” n.br.

Avstanden fra 03° ø.l. til 04° ø.l. er 11,93 cm og tilsvarer 1°, som igjen er det samme som 3600”. Avstanden fra 03° 0.1. til posisjonen er 5,18 cm.

Vi far følgende utregning:

3600” • 5.18 cm

1563,12” : 60(1’) 0,052 (rest) ■ 60

Posisjonens lengde blir da:

1563,12”

26,052’

02,12” 03° 26' 02,12” ø.l.

Geografiske koordinater

38

Oppsummering Samfunnsutviklingen har på godt og vondt gått mot et stadig større krav til nøyaktighet, nøyaktig tid og nøyaktig sted. Det gjelder ikke minst geografisk referanse eller nøyaktighet. I «gode gamle dager» var ikke forholdet til et punkts eksakte beliggenhet så viktig som i dag. Utstyret var heller ikke så godt. I dag beregner og måler vi ved hjelp av satellitter og laserinstrument med den største selvfølgelighet. Vi aksepte­ rer at en posisjon skal bestemmes med en nøyaktighet på minutter og sekunder, ja, på millimeteren. Svært ofte er heller ikke millimeteren god nok.

Dette forteller oss at vi som kartografer eller landmålere må kjenne til og kunne bruke de mest aktuelle prinsipper og systemer for posisjoner­ ing, også ved hjelp av geografiske koordinater. Vi må blant annet kjenne til hvordan geografiske koordinater gjør oss i stand til å finne en bestemt posisjon på kartet, og videre i terrenget. (Posisjoner målt på sjøkart oppgis i grader, minutter og sekunder.)

Gruppeoppgaver • Bruk globus, atlas, sjøkart eller annet egnet kartmateriale. Bestem

posisjonen til landets ti største byer (omtrentlig posisjon). • Beregn så innbyrdes avstanden til de forskjellige byene ved å regne om grader og minutter til kilometer (i luftlinje).

Oppgaver: 1

Hvilket problem oppstår når en skal gjengi Jordens to krumme linjer

på en plan flate? 2

Hvordan vil du dele inn sirkelen i 15° intervaller?

3 Hva er storsirkler? 4 Hva er småsirkler?

5 Hva er meridianer? 6 Hva er Greenwich?

7 Hva er nullmeridianen?

8 Stedets bredde er for eksempel 30° n.br. Hva er det egentlig vi inn­ deler i 30°?

39

Geografiske koordinater

9

Er det uvesentlig om det er lengdegraden eller breddegraden som nevnes først når en posisjon oppgis?

10 Hva er en nautisk mil?

11

Hva er en kabellengde?

12 Et sted har følgende posisjon:

58° 30’ n.br. 09° 15’ ø.l. Forklar prinsippet for inndeling i breddegrader og lengdegrader.

13 Følgende posisjon er oppgitt:

66° 00’ n.br.

180° 00’ ø.l. Finn posisjonen på en globus. 14 Hvilken posisjon får stedet som ligger

a)

05° øst for 180° 00’ ø.l.?

b)

05° vest for 180° 00’ v.k?

15 a) Plott følgende koordinater til oljebrønn nr. 2 i felt 6403 (det kan også være et skipsvrak eller en oljeplattform.):

64° 05’ 15” n.br. 03° 25' 30” ø.l.

Tegn en skisse der avstanden nord-syd utgjør 30' og er 8,7 cm, avstanden øst-vest er 15' og maler 7,5 cm. Koordinat i syd: 63° 45' n.br. Koordinat i vest: 03° 15' ø.l. b) Brønn nr. 1 ligger 2 cm nord for 63° 45' n.br. og 1,5 cm øst for 03° 15’ø.l. Hvilke geografiske koordinater har brønn nr. 1?

40

Kapittel 3

NASJONALT KOORDINATSYSTEM

Innhold • Innledning • Kartbladenes inndeling • SKs rettvinklede koordinatsystem • Formater • Målestokk

• Oppsummering • Oppgaver

Når du har studert dette kapitlet, skal du • kjenne til Statens Kartverks (SKs, NGO-48) offisielle koordinatsystem for kart i store målestokker • kjenne til kartbladinndeling for kart i målestokk fra 1 : 500 til 1 : 10 000 • kjenne til forholdet mellom den enkelte målestokk og kartformatet og de respektive distanser i terrenget

• kunne utføre enkle utregninger for å finne en ønsket kartplate etter oppgitte koordinater

Dette kapitlet skal dekke læreplanens modul 3, kartografi, og hoved­ moment nr. lb:

«Elevene skal kjenne til de mest aktuelle systemer for geografisk refe­ ranse» (nasjonalt koordinatsystem).

41

Nasjonalt koordinatsystem

Innledning De fleste som kjøper kart, ber om kart over det området de er interes­ sert i, og tenker vel ikke så mye på at hver kartserie har sitt spesielle system for kartbladinndeling. Systemene kan være svært forskjellige, men er bygd opp etter enkle prinsipper. Som eksempel kan vi nevne de topografiske landkartene, som er lagt opp som gradteigskart (M711). Det vil si at hvert kartblad (en gradteig) er begrenset av det areal som avgrenses av meridianer og parallellsirkler. Rektangelkart er et annet eksempel. I denne kartserien er alle kartbladene like store, og alle vinkler er rette (rektangel). (Se avsnittet om kartserier.) I dette kapitlet skal vi se på kartbladinndeling for målestokkene fra 1 : 500 til 1 : 20 000 som inngår i et system som bygger på et kartblad i måle­ stokk 1 : 10 000.

Figur 1 Norge er inndelt i åtte soner med akseinndeling

Nasjonalt koordinatsystem

42

Kartbladenes inndeling SKs rettvinklede koordinatsystem ( NGO 1948) Det offisielle koordinataksesystemet i Norge består av atte soner. Utgangsformatet er som nevnt et kartblad i målestokk 1 : 10 000. Formatet er 48 cm x 64 cm, og kartbladet dekker et område på 6400 m x 4800 m i terrenget. Projeksjonen er Gauss’ konforme sylinderprojeksjon. (Se

kapittel 5, Kartprojeksjoner.) Som nevnt er Norge inndelt i åtte ulike tangeringsmeridianer (akser) med nummer fra 1 til og med 8 med akse 3 gjennom Oslo. Tilsvarende soner betegnes med A, B, C, D, E, F, G og H. Utgangspunktet i nordsyd-retning er 58° n.br. (origo, litt syd for Lindesnes). Dette koordinat­ systemet er fastlagt for Økonomisk kartverk og for kart i store måle­ stokker.

NB! All kartlegging og kartreferanse i store målestokker bør bruke dette systemet. Fra 58° n.br. (x-retningen) og nordover har første kartbladrekke nr. 001, andre kartbladrekke nr. 002, tredje har nr. 003, osv. Systemet benevnes med bokstaver i vest-øst-retning i alfabetisk orden. Bokstaven A betegner første platerekke i (y-retningen), bokstaven B betegner andre rekke, osv. Sonens akse går mellom bokstavene N og O. Sonene smalner nordover, derfor blir stadig flere av de ytterste bokstavene borte etter som en flytter seg mot nord. Bokstaven I er tatt ut av systemet. Grunnformatet i målestokk 1 : 10 000 er 4800 m fra 58° og nordover (xretningen), og fra sonens akse og østover 6400 m (y-retningen). Fra sonens akse og vestover er det 6400 m. Vestover betegnes y-koordinatene med minustegn (-6400). NB!

Breddegrad 58° n.br. = 0 (origo) for nord-syd-inndeling, mens sonens akse = 0 for vest-øst-inndeling.

Nasjonalt koordinatsystem

43

Akse II Sone B

Figur 2 Eksempel på kartbladinndeling i målestokk 1: 10 000. Utsnitt av sone B, akse II. Det markerte kartbladet har betegnelsen BP 007

KARTPLATE M 1 : 10 000

BP 007 6400 METER

Figur 3

4800 METER

Nasjonalt koordinatsystem

44

Det er enkelt å finne størrelsen på en kartplate i centimeter når en vet hvilket areal platen dekker. I målestokk 1 : 10 000 blir forholdet slik: - 4800 m i nord-syd-retning -

10 cm rutenett

-

1 cm

=

100 meter

-

10 cm

=

1000 meter

- 4800 m :

1000 =

- 4,8 ruter•

10 cm =

4,8 ruter

48 cm (som blir kartplatens bredde)

- 6400 m i øst-vest-retning, osv.

NB! For kart i målestokker fra 1 : 500 til 1 : 10 000 er rutenettstørrelsen 10 x 10 cm.

Punktets koordinater Nord-retning = x-retning = 0 = 58° n.br.

Øst-vest-retning =

Positive x-verdier mot nord

y-retning = 0 = akse (1-8) Positive y-verdier mot øst Negative y-verdier mot vest

Inndeling for 1 : 5 000

1

2

3

4

Figur 4 Dette er kartblad BP 007 (1 : 1000), grunnformatet. Kartbladet er inndelt i fire nye kartblad (1 : 5000). Det markerte kartbladet har betegnelsen BP 007.5.2

asjonalt koordinatsystem

45

Figur 5 Dette er kartblad BP 007 (1 : 1000), grunnformatet. Kanbladet er inndelt i seksten nye kartblad (1 : 2000). Det markerte kartbladet bar betegnelsen BP 007.2.10

Inndeling for 1 : 1000

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

Figur 6 Dette er kartblad BP 007 (1 : 1000). grunnformatet. Kartbladet er inndelt i 64 nye kartblad (1 . 1000). Det markerte kartbladet bar betegnelsen BP 007.1.30

Nasjonalt koordinatsystem

46

Inndeling for 1 : 500

56

55

1

2

3

4

63

Figur 7 Dette er kartblad BP 007.1.64 som er inndelt i fire nye kartblad. I målestokk 1: 500 vil platebetegnelsen på siste plate bli BP 007.05.64.4 Formater

MÅLESTOKK 1 1 1 1 1 1

20 000 10 000 5 000 2 000 1 000 : 500

: : : : :

FORMATER

TERRENGMÅL

480 480 480 600 600 600

9600 4800 2400 1200 600 300

x x x x x x

640 640 640 800 800 800

mm mm mm mm mm mm

x 12800 m x 6400 m x 3200 m x 1600 m x 800 m x 400 m

Figur 8

En del målestokkforhold

MÅLESTOKK 1 1 1 1 1

: : : : :

Figur 9

500 1000 2000 5000 10000

CM 1 1 1 1 1

METER = = = =

=

5 10 20 50 100

Nasjonalt koordinatsystem

47

Vi repeterer • Hvilken målestokk er ugangsformat for kartbladinndeling av kart i store målestokker? •

Hvor mange m tilsvarer 1 cm i målestokk 1 : 1000?

• Hva er spesielt med kartbladinndelingen for målestokk 1 : 500?

• Hvilket område av Norge dekkes av akse IV?

Hva er målestokk? Med målestokk pa kart mener vi forholdet mellom en avstand malt på kartet og den tilsvarende horisontale avstanden målt i terrenget. Der­ som 3 cm pa kartet svarer til 150 m = 15 000 cm i terrenget, så er måle­ stokken 3 cm : 15 000 cm = 1:5 000. (Vi deler på 3 på begge sider av divisjonstegnet.) En centimeter pa kartet tilsvarer da 5 000 cm = 50 m i terrenget.

Fire eksempler viser deg hvordan du regner om avstander målt på kartet til avstander i terrenget og omvendt.

Eksempel 1 Et kart har målestokken 1 : 25 000. Hvor langt er 8,4 cm på dette kartet malt i terrenget (i luftlinje)? En centimeter på kartet svarer til 25 000 cm = 250 m i terrenget. Det vil si at 8,4 cm svarer til 8,4 ■ 250 m = 2 100 m eller 2,1 km i terrenget.

Eksempel 2 Et kart har målestokken 1 : 15 000. Hvor langt er 1.2 km i terrenget malt pa kartet (i luftlinje)? En centimeter pa kartet svarer na til 15 000 cm = 150 m = 0,150 km i terrenget. En avstand på 1,2 km i terrenget blir da (1,2 : 0,150) cm = 8 cm på kartet.

Nasjonalt koordinatsystem

48

Eksempel 3 I terrenget maler vi avstanden fra A til B. I luftlinje tilsvarer dette 2,5 km.

Pa kartet blir det 2,5 cm. Vi finner riktig målestokk med følgende opp­ sett:

Figur 10

Eksempel 4 Kjenner vi kartets målestokk, kan vi benytte det på to måter. a) Kartets målestokk er 1 : 25 000. Hvor stor blir avstanden på kartet når den virkelige avstanden i terrenget er 2 km?

2 km i meter

Antall centimeter per 1 meter

= 8,0 cm

Kartets målestokk

Figur 11

Nasjonalt koordinatsystem

49

b) Kartets målestokk er 1 : 50 000. Hva blir distansen i terrenget når den malte lengden på kartet er 3,0 cm?

Antall centimeter på kartet

Antall centimeter per 1 meter

Kartets målestokk

Antall meter per 1 km

Figur 12

Disse eksemplene illustrerer bruk av målestokk-konvertering for å bestemme korrekt måling på kartet og i terrenget. Når en gjør slike beregninger, er det viktig å påse at målinger i terrenget gjøres om til centimeter (eller aktuell målenhet) for å passe til de målingene en gjør på kartet.

Vi repeterer • Et kart har målestokken 1 : 40 000. Hvor langt er 5 cm på dette kartet målt i terrenget (i luftlinje)? • Et orienteringskart har målestokken 1:12 000. Hvor langt er 600 m (i luftlinje) på dette kartet? • Kartutsnittet dekker en øst-vest-distanse på 5 km målt i terrenget. Vis at målestokken på kartet er 1 : 50 000.

Punktets koordinater er gitt, likeså sonen og ønsket målestokk I hvilken kartplate finner vi så punktet ?

Eksempel pa utregning. Oppgitte koordinater: X 279430, Y -31970. Sone C. M = 1 : 1000

Nasjonalt koordinatsystem

50

X -koordinaten: 1

279430 : 4800 = 58,214583

(I kartbladinndelingen for M = 1 : 10 000 finner vi x-koordinaten i rute 059, det vi si 058 hele kartblad, + 0,214583 inn i neste kartblad)

2 0,214583 • 4800 = 1030

(1030 m inn i 059)

3

(600 • 1 = 600, 1030 - 600 = 430 (meter)

1030 : 600 = 1,7166

(Vi deler resten, 1030, på 600, som er bredden i meter for kartblad i M = 1 : 1000. Vi får da antall hele plater i M = 1 : 1000, + hvor mange meter inn i neste plate vi befinner oss i nord-syd-retning, eller 430 m inn i platerekke 49-56) 4 Vi har funnet:

C 059-1

Y -koordinaten: 1 -31970 : 6400 = 4,995312

(Her teller vi fire hele plater + 0,995312 inn i neste kartblad. Fordi vi har å gjøre med en minuskoordinat (-), teller vi fra aksen i systemet mot venstre til

plate J)

2 0,995312 • 6400 = 6370

(6370 m inn i J)

3 6370 : 800 = 7,9625

(800 • 7 = 5600, 6370 - 5600 = 770 meter). Se under punkt 3 for x-koordi­ naten. Vi befinner oss 770 m inne i platerekke 1 - 57. Det vil si at x- og ykoordinatene krysser hverandre i plate

49)

4 Det korrekte nummeret blir da: CJ 059-1-49

I betegnelsen CJ 059-1-49 finner vi følgende informasjon: C - forteller hvilken sone kartbladet ligger i J - viser hvor i sonen bladet ligger, øst eller vest for aksen 059 - angir hvor langt nord for 58° n.br. vi befinner oss .1. - forteller hvilken målestokk kartbladet har 49 - kartbladnummer i forhold til 1 : 1000 inndeling

Nasjonalt koordinatsystem

51

Kartbladinndeling for M711 (hovedkartserien) Denne kartserien har en annen kartbladinndeling enn vi har forklart ovenfor. Fra 1908 er alle kartene i denne serien utgitt som gradteigskart. Kartbladene begrenses derfor av meridianer og breddesirkler. Studer selve nummerinndelingen på figur 13.

Oversikt over kartblad Hønefoss og nabobladene i M711 -serien

1715 1

1815 IV

1815 1

T76 II

1815 III

BE II

17141

1814 IV

1814 1

Sheet 1815 III falls within NP 31.32 -16, 1501,1:250000

1815 III HØNEFOSS, NORWAY Figur 13 Nummerinndeling av kartplaterfor M711

Oppsummering Om vi arbeider med analoge eller digitale kart, er det en stor fordel om vi kjenner kartbladinndelingen til den kartserien vi arbeider med. Det kan spare oss for mange ergrelser. Som eksempel kan nevnes at det er laget mange fine og dyre kart som har fått redusert bruksverdi fordi kartene er blitt laget med en svært uegnet kartbladinndeling. De kan ofte ikke sammenpasses med andre kart i samme målestokk.

Nasjonalt koordinatsystem

52

Men elet bør også nevnes at når vi arbeider med digitale data, kan vi fri­ stille oss fra den vanlige kartbladinndelingen. Dette gir oss nye og ut­ videde muligheter. Men vi er avhengig av å ha et databasesystem som kan håndtere kartserien som et «sømløst» flak.

Oppgaver: 1

Hvor mange meter i terrenget er 1 cm på kartet i A B C

2

M = 1 : 10 000, M = 1 : 500, M = 1 : 5000.

Lag et utsnitt av en sone, for eksempel C, M = 1 : 10 000. Ta med akse og påskrift for x og y. Merk av plate CR 008.

3

Forklar størrelsesforhold for kart og terreng for en plate i M = 1 : 5000, M = 1 : 500.

4 Et bygg er 30 x 80 m og ligger med lengderetningen i nord-syd. I byggets sydøstre hjørne finner vi PP 65. Koordinatlista viser at PP 65 har X-203210, Y-17735.

a) b) c) d) 5

Hvilke naboplater har EQ235.1.38?

6 a) b) c)

7

Tegn en 10 x 10 cm rute og plott inn bygget. M = 1 : 1000. I hvilken kartplate i M = 1 : 2000 finner vi bygget? Hvilken x og y har kartplaten i sydvestre hjørne om M = 1 : 1000? Hvilket areal dekker en plate i M = 1 : 1000?

Hvilken breddegrad går like syd for Lindesnes? Norge dekkes av soner fra vest til øst. Hvor mange? Tegn et utsnitt av en sone med akse, bokstaver for y-retningen og tall for x-retningen. Påfør hvor mange meter i terrenget hver plate dekker i nord-syd og øst-vest. (M = 1 : 10 000)

En kartplate i M = 1 : 1000 har X145OOO i syd. Hva blir X i nord?

8 BM 075.2.5 har Y-12800 i vest. Hva blir Y i øst? 9

Hvilken plate i sone C, M = 1 : 1000 har X 371450 og Y-19735?

10

Hvor mange plater i M = 1 : 500 går det på CM 125.1.45?

11

Plate nr. 3 i M = 1 : 500 ligger i området som dekkes av CM 125.1.45.

Hvilken benevnelse får plate nr. 3? 12

Finn hjørnekoordinatene til AN 306.2.10.

13

Hvilke naboplater har plate 1610 I i kartserien M711?

53

Kapittel 4

UTM-SYSTEMET

Innhold • Innledning

• Soner • Belter • Kortfattet oppsummering av UTM-systemets oppbygning • Inndeling av 100 km-ruter • Plotting med UTM-koordinater

• UTM-inndeling over våre nære havområder •

Plotting med UTM-koordinater

• Hvordan finner vi UTM-koordinater? • Målestokkforhold • UTM-kartet

• Øvelser • Oppsummering • Oppgaver

Når du har studert dette kapitlet, skal du • kjenne til noen momenter ved UTM-nettets globale oppbygning på sjø og land • kjenne til bruk av UTM-koordinater og geografiske koordinater på samme kart • kunne utføre enklere plotting og beregning av posisjoner ved hjelp av UTM-koordinater Dette kapitlet skal dekke læreplanens modul 3, Kartografi, og hoved­ moment lb:

«Elevene skal kjenne til de mest aktuelle systemer for geografisk refe­ ranse» (UTM-systemet).

UTM-systemet

Figur 7 Inndeling av sonebelter i Skandinavia Svalbard. 32V Utvidet vestover til 3° øst for Greenwich. Svalbard. Utvidede soner mellom 72° n.br. og 84° n.br.

Innledning Bokstavene UTM er en forkortelse for Universal Transversal Mercatorprojection. UTM-systemet blir stadig mer aktuelt. Det var fra først av et militært system, men er i de senere år blitt brukt på en lang rekke karttyper. Systemet bygger på en egen projeksjon med tilhørende koordi­ natsystem, og vi snakker vanligvis om UTM-koordinatsystem og UTMreferansesystem.

UTM-systemet

1 UTM-sone Figur 2 UTM-sone med inndeling

Soner UTM-koordinatsystemet har en enkel oppbygning. Hele jordoverflaten er delt inn i 60 like soner, hver med en bredde på 6°. Sonens origo finner vi i aksens skjæring med ekvator (midtmeridianen i sonen). 180° ø.l./v.l. er utgangsmeridian for inndelingen i soner, og de nummer­ eres østover fra 1 til 60 (øst/vest for Greenwich). Det er viktig a opp­ lyse om hvilken «sone» et bestemt punkt befinner seg i, for hele 60 ulike punkter har nemlig samme koordinatverdi.

Det er en stor fordel at systemet ikke benytter negative koordinater. Aksen har fatt verdien 500 000 m. Vest for aksen far vi verdier lavere enn 500 000, øst for aksen gis det verdier større enn 500 000. (Her bruker vi E for øst og N for nord.)

Figur 2a Fra syd til nord er jordkloden inndelt i helter, og hvert helte betegnes med en bokstav. Første belte fra ekva­ tor mot nord får bokstaven N. Siste sone før Greenwich har nr. 30.

Belter Som nevnt deler UTM-systemet Jorden inn i 60 soner. Beltene som begrenses av parallellsirkler. er pa 8° nord/syd. Til sammen dekker soner og belter (sonebelter) et område som strekker seg fra 80° syd til 84° nord. Beltene blir betegnet med bokstaver fra C til X, fra syd mot nord. (Bokstavene I og O er utelatt.)

UTM-systemet

56

Finner vi sone 32 og belte V, får vi sonebelte 32V 660 soner • 20 belter = 1200 sonebelter). På kartet ser vi at Norge dekkes av sju sonebelter: 32V, 33V, 32W, 33W, 34W. 35W og 36W. Av praktiske grunner er sonebeltet 32V utvidet mot vest for å få med hele Vestlandet.

Sonebelter Sonebeltet deles i 100 km-ruter og er direkte knyttet til koordinat­ systemet. Disse rutene framkommer ved at det trekkes linjer for E- og N-verdier for hver hele 100 km. Innen et sonebelte har hver 100 kmrute unik bokstavering. Hver 100 km-rute inndeles så nøyaktig som vi har behov for å gi tilvisning 610 km, 1 km, 100 m). Som eksempel kan et sonebelte ha følgende beskrivelse: tall for sone, bokstav for belte, bokstavpar for 100 km-rute og to tresifrede tall for 100 m-rute. (Se avsnitt for inndeling av 100 km-ruter).

Kortfattet oppsummering av UTM-systemets oppbygning 1

Systemet er universalt knyttet til 60 soner å 6 lengdegrader, fra 180° og østover fra 1 til 60.

2 Hver sone har en midtakse (CM) som er midtmeridian i sonen. 3

E-koordinatene måles positive østover med verdien E 500 000 m for aksen, med andre ord økende verdier mot øst, minkende mot vest.

4 N-koordinatene måles nordover med verdien N = 0 for ekvator. 5

Bokstavene I og O er sløyfet i alfabetet.

6 En vanlig UTM-inndeling er 100 x 100 km-ruter. Hver rute betegnes med to bokstaver.

7 For første bokstav i paret begynner bokstaveringen ved 180°-meridianen og går østover fra A til Z gjennom tre soner. Deretter begyn­ ner en med A igjen. 8 Etter som sonene smalner når en fjerner seg fra ekvator, forsvinner

de ytre bokstavene i hver sone. 9 For andre bokstav i paret begynner bokstaveringen ved ekvator for de ulike sonene 1, 3, 5 osv. og 500 km syd for ekvator for de like sonene 2, 4, 6 osv., og gar 20 ruter nordover fra A til V. Deretter

begynner en med A igjen.

UTM-systemet

57

10 Ruteinndelingen på 100 x 100 km har M = 1 : 5 000 000.

11

Bokstaveringen av beltene, hver på åtte breddegrader, begynner ved breddesirkelen 80° syd og går nordover fra C til X.

12

Nordover er beltene utvidet til 84° n.br.

13

Bokstavene A, B, Y og Z er holdt utenfor til bruk i et annet system.

14

For lokale forhold er det foretatt enkelte forandringer, for eksempel for Vestlandet og Svalbard. (Se figur 1.)

15

UTM-kartene er vinkeltro, men ikke flatetro.

16 Brukes UTM-kartet for et lite, begrenset område, blir forvrengning­ en minimal. 17

Kartet vil så med god nøyaktighet dekke tre grader i østlig og tre grader i vestlig retning. Det utgjør til sammen seks grader, som kalles en UTM-sone.

Vi repeterer • Hva er sonebelter?

• Hvilken verdi har «aksen» eller CM (sentermeridianen)? • Hva står bokstavene E og N for? • Hva forbinder du med 180°? • Hvor begynner bokstaveringen av beltene?

Inndeling av 100 km-ruter Et sonebelte inndeles i ruter på 100 x 100 km. Hver rute betegnes med to bokstaver. Første bokstav starter ved 180° og går østover, andre bok­ stav i paret begynner ved ekvator og går mot nord. (Se kortversjon.) Som vi har sett, dekkes landet vårt av sju sonebelter. I sonebelte 32V og i 100 x 100 km-ruten MP finner vi for eksempel følgende UTM-koordinater: E 463623, N 6834121. Den komplette UTMrutetilvisningen med 1 m nøyaktighet blir da 32VMP6362334121.

UTM-systemet

58

lOOkm ruter SONE 32V 10Q.000 meter squares Zone 32 V

Figur 3 Sonebelte 32V inndeles i ruter på 100 x 100 km

Det betyr:

• 32V

= sonebeltet

• MP

= 100 x 100 km-ruten

• 63623

= E-koordinatene (fra CM 500 000 og østover)

• 34121

= N-koordinatene (fra ekvator)

UTM-systemet

59

Som eksempel kan vi nevne at kartseriene 1404 og 1501 har 10 km-ruter inntegnet (ti deler av 100 km-rute). På disse kartene far vi km-tilvisning. Kart i midlere og store målestokker har 1 kmruter inntegnet. Pa slike kart får vi 100 km-tilvis­ ning.

Figur 3b Eksempel på rutetilvisning

60

UTM-systemet

Dette er en enkel forklaring på hvordan vi kan gå fram for a ta ut kartreferanse: • Vi finner først hvilken 100 km-rute punktet ligger innenfor. Det kan vi se av tegnforklaringen. I dette tilfellet heter ruten NM. (NM) • Deretter finner vi første rutelinje til venstre for punktet (mot vest).(73)

• Avstand fra venstre rutelinje til punktet. (Se ti deler av ruta.) • Vi finner så første hele rutelinje under punktet.

(4) (70)

• Til slutt finner vi avstanden fra rutelinjen rett under punktet i ti deler av ruten. (9) Rutetilvisningen for KLEKKEN er NM734709

Plotting med UTM-koordinater (for mindre og enklere oppgaver)

I det praktiske arbeidet med å finne posisjoner og plotte posisjoner brukes moderne hjelpemidler med edb-utstyr som en selvfølge. Men for å kunne danne seg et korrekt bilde i sitt eget hode av hva en posi­ sjon egentlig er, og hva den representerer, er det nødvendig å forstå prinsippene. Det følgende kan forhåpentlig være til hjelp.

(Mest aktuelt for skoler som i undervisningen også vektlegger undervis­ ning i produksjon av sjøkart, oljegeologiske kart o.l.) Plotting av posisjoner: Enhver posisjon som er gitt i geografiske koordi­ nater, kan regnes om til UTM-koordinater, og plottingen er meget enkel i og med at aksesystemet er rettvinklet og inndelt i meter. Plotting av posisjoner eller viktige geografiske objekter kan være aktuelt i forbind­ else med flere karttyper. Kartene må være påført UTM-kryss, og UTMverdiene i nord og øst må være påført langs to sider av kartrammen. NB! Merk deg kartets målestokk. Plottingen utføres best ved hjelp av trekantlinjal med ulik målestokkinndeling.

UTM-systemet

61

Figur 3c Eksempel på plotting med UTM-koordinater

Eksempel 1 Vi skal plotte et punkt med følgende UTM-koordinater: E 461 325,

N 6 793 450.

1

Legg linjalen langs N 6 792 000 med 0 i E 460 000. (M = 1 : 25)

2 Merk av 1325 (tilsvarende E 46. 1325).

3 Gjenta punktene 1 og 2 langs N 6 795 000. 4 Trekk forbindelseslinje gjennom de to avmerkede punktene.

5

Legg linjalen langs E 460 000 med 0 i N 6 790 000. (NB! Samme målestokk)

6 Merk av 3450 (tilsvarende N 6 793 450). 7 Gjenta punktene 5 og 6 langs E 462 500.

8 Trekk forbindelseslinje gjennom de to avmerkede punktene. 9

Det punktet vi søker, er skjæringen mellom linjene som er trukket i punktene 4 og 8.

UTM-systemet

Eksempel 2 Følgende posisjon er oppgitt: E 461 325, N 6 793 450. Kartutsnittet er i M = 1 : 50 000. UTM-nettet har 5x5 cm ruteinndeling. 5 cm tilsvarer 2500 m.

Eksempel 2a E-koordinater: E 461 325 5 cm • 1325 ------------------- = 2,65 cm tilsvarer 1325 m 2500

Eksempel 2b N-koordinater: N 6 793 450 5 cm ■ 3450 ------------------- = 6,90 cm tilsvarer 3450 m 2500

Hvordan finner vi UTM-koordinater? Eksempel 3 Eksempel 3a Målt på kartet ligger posisjonen «X» 2,65 cm fra E 460 000.

2,65 cm • 2500 5

1325 m fra E 460 000.

Eksempel 3b Målt på kartet ligger posisjonen «X» 6,90 cm fra N 6 790 000. 6,90 cm ■ 2500

5

3450 m fra N 6 790 000

UTM-inndeling over våre nære havområder Norge har etter hvert fått tildelt store havområder (utvidet kontinental­ sokkel). UTM-systemet dekker også disse havområdene. Et sonebelte (6° x 8°) er inndelt i felt og blokker. Størrelsen på et felt er 1° i nordsyd-retning og 1° i øst-vest-retning. Blokkens størrelse på norsk sokkel er 15’ i nord-syd-retning og 20’ i øst-vest-retning.

UTM-systemet

63

Felt Field

12 min

20 min.

Figur 4 Felt- og blokkinndeling på norsk og engelsk sokkel

Nummerinndelingen for felter er ulik syd og nord for 62° n.br. I den sydlige delen av Nordsjøen begynner nummerinndelingen helt i syd fra

felt nr.l og går nordover til og med felt nr. 36. Nord for 62° n.br. benevnes et felt med breddegrad i syd og lengdegrad i vest. Et eksempel: Feltet

har nr. 6407. Det vil si at breddegraden i syd er 64° n.br., og lengde­ graden i vest er 07° ø.l.

UTM-systemet

64

UTVIDELSE AV LETEOMRÅDET VED HALTENBANKEN

Figur 5 Felt- og blokkinndeling syd og nord for 62° n.br.

UTM-systemet

65

Målestokkforhokl Eksempel 1 Finn en kjent avstand pa kartet. I vårt tilfelle vet vi at UTMrutenettet er 5 x 5 cm, som tilsvarer 2500 m.

2500 m • 100 ------------------- = 50 000 5

Figur 6 a) Kartreferansefor UTM-inndeling for M711 (eksempel)

M = 1 : 50 000

EKVIDISTANSE 20 METER

CONTOUR INTERVAL 20 METERS

Tellekurver 100 m (tykkere). Mellomkurver 10 m (stiplet). Høyder i meter over gj.snitts siønivå. Dybder i meter under spnngfjaere. EUROPEISK DATUM. KONFORM SYUNDERPROJEKSJON.

Index contours: 100 meters (thicker).

Supplementary contours: 10 meters (stippled). Vertical Datum: Mean Sea Levet. (Herghts tn mete Soundings in meters below Spnng Low Water. EUROPEAN DATUM. TRANSVERSE MERCATOR PROJECDON. Blue numbered lines indicate the UTM gnd, zone

Tall i blått for rutehnjer i UTM, sone 32.

KARTREFERANSE, GRID REFERENCE VJNEBE.TE I KARTREFERANSE TIL 100 M-RUTE GHD ZONE DESIGMT1ON I GR/D REFERENCE 7D 100 METER SQUARE

Exwnt» SjrnpÉrponf

□ Haga

1 100 km-rute (Se fig. u wao* 1

NM

lOOOOOnarvfOuv». fSwduø k>MlJ

32 V

F«r*t* runn* H vvanlor Ers terne* o ** o — run *r> ondrdii OO——NN *»

©’ ridrv* «

rnrnro

ø4 ty — oø4 © © 04 ø* m © m © © mm 5t w W W W 5T W

O w f* ty m t m t' f* m m— m w m ty ® m©m m m ty ry w ww

r* ty co ø4© o øv © fy —— w

04 © w mcy m * m m r* rc ** © w ry o© r* © r* © m m ry r* ry r* r> r> n

bnonon g©- —

omomom m m w wmm

Q lA O © O © O O — — ru m run — ty mm y> momom o— — fy fu

m nnnnr © rO Øv o© O® dW

nruo rØv Øv Øv (C mor* w r- © w n øW 4t

om ® ® m r» ma waww £82!2SR

— r*mr* cd o

— ry d — O © © ru © ru © w m o O — — o n r>

O «A O d^lelSr

^PrLrUe'c8^ detlC n

Behandlinga kan konkludere med • område eller grupper som krev særskilde tiltak • mal for utvikling av offentleg og privat service

Døme pa vedtak:

>*C’

fc*” ,

P^ ■

1

Eldre bør ha høve til å bli buande i nærmiljøet sitt.

2

Ein vil leggje vekt pa heimehjelpsordningar og spreiing av alders­ bustader.

3 Skolevegane skal bli trafikksikre for barn. 4 Ein vil leggje tilhøva til rette for at fleire kvinner kan fa lønt arbeid.

Sysselsetjing og næringsliv Behandlinga av sysselsetjing og næringsliv bør konkludere med • forventa utvikling i næringslivet • geografisk fordeling av arbeidsplassane • område eller næringar som krev særskilde tiltak

Den sektorvise behandlinga av oppgåvene i kommunen vil ga nærmare inn pa dei ulike sidene av næringslivet. Ein ma vurdere sysselsetjings-

304

Planlegging

og næringslivsutviklinga i hove til måla og retningslinjene i fylkesplan­ en på dette feltet.

Døme på vedtak: 1

Kommunen treng 180 nye arbeidsplassar i planperioden.

2

Nye arbeidsplassar bør etablerast bade i Sentrum, Flata og Nesset.

3 Kommunen sikrar areal i desse områda.

4 Sentrum skal styrkjast som servicesentrum. 5 Avgangen frå landbruket bør stansast slik at busetjing og service kan bli slik som no i Dalen.

Sektordelen Sektorinndelinga kan vere litt ulik frå kommune til kommune. Som du allereie har lese, er kommuneplanen ein oversiktsplan. Derfor vil han ikkje erstatte dei planane som etatane lagar med sikte pa å gjen­ nomføre tiltak innanfor sin sektor. Men mykje av sektorplanlegginga vil vere med som delar av kommuneplanarbeidet.

Det er tre viktige samanhengar mellom kommuneplanlegginga og sek­ torplanlegginga: • Sektorane skal hjelpe til med a forme kommuneplanen gjennom framlegg og røynsler frå verksemdene sine. • Ein vedteken kommuneplan gir rammer og program for den plan­ legginga sektorane skal gjere. • Kommuneplanen vil vere den langsiktige delen av sektorplanen. • Gjennomføringa av kommuneplanen skjer gjennom den verksemda etatane driv. Sektordelen inneheld detaljerte planar for kvar einskild sektor. Ein slik sektor er

Naturvern, vilt og fiske Behandlinga kan konkludere med mal for naturvern, vilt og fiske i kommunen

behov for å klarleggje natur- og landskapsverdiane i kommunen

305

Planlegging

• behov for å sikre område av omsyn til dyre- og planteliv, rekreasjon og undervisning

Døme på vedtak:

1

Kommunen skal arbeide med kartlegging og vern av verdifulle natur- og landskapsområde i kommunen.

2

Kommunen vil arbeide for at det i nærmiljøet til skolen blir sikra naturområde for undervisning.

Framlegg til handlingsprogram:

1

Kommunen vil før to år har gått, leggje fram ei oversikt over verdi­ fulle natur- og landskapsområde i kommunen og eit framlegg til eit vidare arbeid med å avklare korleis ein kan verne og forvalte omrada.

2

Kommunen ønskjer å sikre det særmerkte natur- og kulturmiljøet i Dalen med ein bruks- og verneplan.

3

I samarbeid med grunneigarane vil kommunen arbeide for å betre fiskepleia og gjere fiskekortordningane i Vestfjellet enklare.

Langsiktige retningslinjer Dei langsiktige retningslinjene har tre element:

• dei felles planføresetnadene • retningslinjer for verksemda til dei ulike sektorane i planperioden • retningslinjer for bruken av areala i planperioden

Som «kartfolk» er vi særskilt interesserte i den delen av dei langsiktige retningslinjene som har med arealplankarta å gjere. NB! Dette er viktige punkt!

Arealplankarta i samband med kommuneplanen blir delte inn i to typar kart:

• Oversiktskart i stor målestokk som viser hovuddraga i arealbruken i heile kommunen, og der vi skil mellom jord-, skog- og naturom­ råde og område for utbygging. Målestokk 1 : 20 000 - 1 : 100 000.

• Soneplankart for tettstader og nye utbyggingsområde som viser planlagt arealbruk meir detaljert. Målestokk 1 : 5 000.

306

Planlegging

Jons

«nog og naturområde

Figur 1 1 Oversiktskart. Målestokk: 1:10 000- 1 : 100 000. Etter § 21 første ledd, punkt a Utbyggngsområde < puroenoden

2 Soneplankart. Målestokk: 1 : 5 000- 1 : 10 000 (Økonomisk kartverk) Etter § 21 første ledd, punkta a og b j Il11istrasjonska rt. Målestokk: Som for oversiktskart. Blir nytta som rettleiing for mellom anna behandlinga i bygningsrådet av byggjesaker og dispensasjonar

Område rwtx spredt utpyggmg kan Mate

Hytteområde med maka ante» hytter Område med spes«e«t sterkt jordrem

NedstaQslett lor varvttoraynmø Framtidig utOyggeigsretmng

307

Planlegging

I tillegg bør ein lage eit illustrasjonskart som viser kva for omsyn kommunen bør ta ved tiltak utanfor tettstadene. Dette kartet kan vise

nedslagsfelt for vassforsyning, viktige friluftsområde, område for hytte­ bygging, framtidige utbyggingsområde, område med særskilt sterke jordvernomsyn, naturverninteresser, område der ein kan tillate spreidd

utbygging etter nærmare retningslinjer, osv.

Oppteikninga av sjølve arealplanen kan gå for seg på fleire matar, men framstillinga må tilfredsstille reglane i forskriftene til kapittel III i byg­

ningslova. Det er særleg viktig når det er knytt vedtekter til planen. Det

vil seie at

• karta skal vise den arealbruken som følgjer av dei tiltaka og ret­ ningslinjene som står i kommuneplanen i planperioden • plankartet skal skilje mellom det som er eksisterande arealbruk, og det som er planlagde endringar • alle område med eksisterande og planlagd utbygging bør framstillast på soneplankart

• dei stadnamna og referansane som blir nytta i plandokumentet, bør gå fram av karta

• utbyggingsareal for seinare planperiodar (reserveareal, framtidige utbyggingsareal) kan stå på illustrasjonskart, men av kommuneplankartet skal det gå fram korleis dei blir nytta no

Dei areala som det finst stadfeste planar for, bør også sta på eit illustra­ sjonskart. Dersom det er større avvik mellom kommuneplankartet og

eldre planar, må kommuneplanen innehalde vedtak om endring av den tidlegare planen. Det kan skje ved at ein knyter eit vedtak til kommune­

plankartet, eller ved at ein vedtek at den eldre planen ikkje skal gjelde lenger.

308

Planlegging

Figur 2 Døme på karttype som høyrer til kommuneplanen

Temakart as

309

Planlegging

TEGNFORKLARING PBL § 25 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL § 25 1. ledd nr. 1)

FELLESOMRÅDER (PBL §25 l.ledd nr. 7)

Områder for boliger m/tilhørende anlegg

Felles avkjørsel

Områder for forretningsformål

Felles lekeplass

Områder for industri Områder for fritidsbebyggelse

FORNYELSESOMRÅDER (PBL §25 l.ledd nr. 8)

Områder for offentlig bebyggelse Områder for almennyttig formål STREKSYMBOLER MV.

LANDBRUKSOMRÅDER (PBL §25 1. ledd nr. 2)

J&S-bruk Områder for jord- og skogbruk OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL §25 1. ledd nr. 3)

Kjørevei

«bm «bm «mb

—-------------

OFFENTLIGE FRIOMRÅDER (PBL §25 1. ledd nr. 4)

Formålsgrense

----------------

Byggegrense

----------------

Regulert tomtegrense

----------------

Regulert senterlinje vei

Z

Gang-/sykkelvei

Trafikkområde i sjø og vassdrag

• Planens begrensning

1 ..

~|

I

Eiendomsgrense som skal oppheves

Z

Z

|

| ■iiii.iii.iiJ

Omriss av planlagt bebyggelse Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen

Bebyggelse som forutsettes fjernet

Park

TJadeomr. Badeområde

Kartgrunnlag FKB-A (M: 1:1 000) Plandata er digitalisert fra manuskart i 1:1 000.

FAREOMRÅDER (PBL § 25 1. ledd nr. 5)

Område med rasfare SPESIALOMRÅDER (PBL §25 1. ledd nr. 6)

Bevaringsområde

Anlegg

Andre områder for anlegg i sjøen

Digitalisering, redigering og grafisk utforming utført

av TEMAKART as

Ekvidistanse 1 m K artmå lestokk 1:1.000

0

10 m

20 m

REGULERINGSPLAN / ENDRING FOR.... MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

30 m

40 m

Kartblad: Kartprodusent: SAKSNR.

DATO

S1GN.

Revisjon Kommunes ty retsyedta k:______ _

j________

J_________ :____

3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra........................... til............................................. 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra........................... til.............................................

■

1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV:

Figur 3 Enkel teiknforklaring

SAKSNR.

TEGN: NR.

SAKSBEH.

310

Planlegging

Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet skal vise dei tiltaka og oppgåvene som bor gjen­ nomførast i den første fireårsperioden. Programmet skal byggje på dei felles planføresetnadene og leggje til grunn dei retningslinjene og prio­ riteringane ein har gjort i sektordelen.

Planlegging som fast oppgåve Døme på viktige planleggingsoppgåver i «kommunen vår», det vi kallar momentliste. 1

Er det innanfor saksområdet ditt problem eller tilhøve som kan rok­ ke ved busetjings- og sysselsetjingssituasjonen • i kommunen sett under eitt • i visse delar av kommunen

• for visse grupper av innbyggjarane i kommunen • for visse verksemder

2 Er det problem eller tilhøve som er særskilt viktige for levekåra for folk (bustad, bumiljø, utdanning, offentleg service, rekreasjon osv.) • i kommunen sett under eitt • i visse delar av kommunen • for visse grupper av innbyggjarane

På kva slags område og kvar i kommunen ligg tilbodet når det gjeld kommunale ytingar, utbyggingstiltak og service under eit akseptabelt nivå?

3 Kva slags problem er det med å samordne verksemda i sektoren din med

• andre kommunale etater • andre offentlege eller private organ

4 Er det problem med å få gjennomført pålagde oppgåver (kommunale vedtak og statlege pålegg? • Kva for viktige oppgåver blir ikkje løyst tilfredsstillande? Set opp ei liste over slike oppgåver. • Kva for viktige problem eller saker «står i stampe» eller er «lagde på is» på grunn av manglande vedtak, samordning e.l.?

311

Planlegging

5 Andre typar oppgåver som ikkje kjem med under punkta 1-4: • interne organisasjonstilhøve i etaten • personalspørsmål eller kvalifikasjonar • arbeidsformer og tekniske hjelpemiddel i oppgåveløysinga 6 Korleis kan etaten vere med i kommuneplanarbeidet på best måte? • Kven kan vere fagsekretær eller utgreiar? • Kva slags behov er det for kontakt og samarbeid med andre organ, institusjonar osv.? • På kva slags område kan det bli nødvendig med fagleg hjelp og

konsulenttenester?

Ca. 8 mm strek - ca. 2 mm apnmg

PLANENS BEGRENSNING

i tape

_________

0.6 -

GRENSE FOR REGULERINGSFORMÅL

i tape

ca 8 - 2

________ BYGGEGRENSE

0.4 -

’)

i tape

ca. 5 - 2

_________

0.3 -

0.2

-

EKSISTERENDE EIENDOMSGRENSE SOM OPPHEVES 2)

~7

"7

2_

ca. 3 - 1

_________ FRISIKTLINJE

ca. 18 - 2

SENTERLINJE REGULERT VEG

0.2 -

n „____________________________ __________________ UJ

Figur 4 Døme på streksymbol

OMRISS AV PLANLAGTE BYGG

OMRISS AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE SOM INNGÅR I PLANEN

0.6

0.1 -±

TOMTEGRENSE

-------- Male- og avstandslinje

REGULERINGSKARTETS STREKSYMBOLER 1:1

Minsteavstand tra veg- eller f.eks. hoyspenttrase Symbol Z settes over eksisterende eiendoms­ grense pa kartgrunnlaget

312

Planlegging

Du har no fått små glimt fra nokre av dei viktige fasane i arbeidet med planlegging. Arbeidet vidare gar mellom anna på meir detaljerte opp­ gåver som utarbeiding av reguleringsplanar, detaljplanar med kart for konfliktløysinger, osv. Den endelege godkjenninga kjem først etter at både kommunen og fyl­ ket har gjennomgått planane. Bygningslova krev at kommuneplanen skal godkjennast av departementet for å vere gyldig. Ved godkjenninga kjem sentrale styresmakter med synspunkt på kommuneplanen, sam­ stundes som ein får ei avklaring på den arealbruken det er gjort fram­ legg om, og eventuelle arealbrukskonfliktar.

NB! Ein godkjend kommuneplan bind ikkje kommunen til å gjennom­ føre plantiltaka dersom føresetnadene for vedtaka endrar seg.

Gruppeoppgåve/prosjektarbeid 1

De kontaktar kommunen og prøver å få tak i gamle planar og dei sist vedtekne kommuneplanane, reguleringsplanane og detaljplanane.

2

De skal gå i grupper og lage oversikter over den utbygginga som har gått for seg i kommunen eller delar av kommunen i ein tidsperiode på til dømes frå fem til ti år. Inndelinga kan omfatte desse områda:

a) industriområde b) eldre bustadområde

c) nyare bustadområde d) offentleg verksemd, til dømes skole, eldreomsorg og kommunal serviceverksemd e) natur- og friluftsområde

3 Teikn skisser av eldre og nyare utbygging. Bruk strek med standard

tjukkleik. Her passar det kanskje å digitalisere rett frå dei ulike plan­ ane og så plotte eller skrive ut i dei rette fargane. (Sjå rettleiing som Miljøverndepartementet har gitt ut.) 4 Drøft konfliktområde, dersom dei rinst. Sjå løysingar på konfliktkart. Er det ikkje slike område der verneinteresser og utbyggingsplanar «kolliderer», kan de finne moglege område og lage eit tenkt konflikt­ kart med framlegg til løysingar. 5

Prøv å få til eit intervju med ein person i kommunen som har arbeidd med den siste kommuneplanen.

6 Skriv så ein kortfatta rapport om dei ulike planane som er laga, og om resultatet av utbygginga.

Planlegging

313

Oppsummering Sjølve den teoretiske utforminga av planarbeidet ligg nok litt utanfor fagfeltet vårt. Men når vi får kjennskap til at i alt planarbeid trengst det kart av ulike slag både til dokumentasjon og til presentasjon, og at det i tillegg ofte er behov for bakgrunnsinformasjon som kartrelaterte tenest­ er, som direkte eller indirekte kan knytast til geografisk informasjon, ja, da forstår vi nok kor viktig det er at vi som «kartfolk» også kjenner godt til planarbeidet i kommunen vår.

Oppgåver 1

Kvifor er det viktig å kjenne til kommunal planlegging?

2

Bygningslova pålegg kommunane å utarbeide minst tre planar. Kva for planar er det?

3 Til ein av planane er det knytt visse vilkår. Kva for ein plan er det? Kva er spesielt? 4 Kva er det viktigaste formålet med kommuneplanen?

5

Kvifor har fylket noko å seie i samband med utarbeidinga av ein kommuneplan?

6 Nemn nokre fasar i planarbeidet. 7 Kva seier bygningslova § 20 punkta 1 og 2? (Fa med hovudtankane.)

8 Kvifor er det nødvendig å revidere planen frå tid til anna? 9 Sei litt om skilnaden mellom dei planane etatane legg, og det arbeidet sentraladministrasjonen gjer. 10 Nemn to område fra «Felles planføresetnader» og peik på vedtak det kan vere naturleg å gjere.

11

Korleis står sektorplanlegginga i høve til kommuneplanlegginga? Finn fram til eit døme.

12.

Under «Langsiktige retningslinjer» har vi nemnt arealplankart. Kva er det?

13 I kapittel III i bygningslova står forskriftene for bruk av kart. Gjer greie for noko av innhaldet. 14 Gi døme på kor detaljerte planleggingsoppgåvene kan vere. (Plan­ legging som fast oppgåve.)

314

ORDLISTE, BOKMÅL

A Ajourføring

Affin transformasjon

Vedlikehold av kartet. Koordinattransformasjon som ikke bevarer vinkelstørrelser uendret. I motsetning til konform transformasjon kan hver

koordinatakse ved affin transformasjon ha individuell målestokk og rotasjon. Affin transformasjon kan utføres som lineær eller utvidet transformasjon. I fotogrammetri benyttes affin transformasjon blant annet ved korreksjon av bildekoordinater (for å kompensere for filmdeformasjoner) Akse

Midtlinje i hver av sonene i SKs koordinat­ system.

Alfanumerisk

Sammensatt av alfabetisk og numerisk. Brukes for å betegne bokstaver, siffer, styre­ tegn, spesialtegn og mellomromstegn.

Analog

Fysisk. (Eks. manuelt produsert kart)

ASCII

American Standard Code for Information Interchange.

Atlas

Kartsamling.

Autograf

Stereoautograf. (Kartkonstruksjon)

Avledet kart

Kart som er framstilt på grunnlag av en annen målestokk.

B Base

Bærende element i film og risse- og tegnefolie (PVC).

Ordliste, bokmål

315

Basiskart

Referansekart, underlagskart.

Bildeplan

Filmplanet.

Binært rasterbilde

Bildeelementene presenteres ved verdiene 0 og 1.

Bit (bitgruppe)

Streng som består av åtte biter . (Byte)

Bitmap

Rastermønster.

Buffersone

Områdebegrensning. (Eks. støysone langs motorveg)

C CCD-skanner

CMYK-data

D Decca

Charge Couple Device. CCD er betegnelse på skannerens lesehode. Benyttes både til trommelskannere og bordkannere. C: Cyan (blå), M: Magenta (rød), Y: Yellow (gul). K: Black. Trommelskanneren produ­ serer CMYK-data (fargerepro)

Elektronisk navigasjonsmiddel maler fasedifferansen mellom kontinuerlig utsendte bølger. Systemet benytter tre sendere som utgjør en kjede. I spesielle sjøkart er stedslinjene for ulike kjeder påført kartet med forskjellige farger.

Delingsforretning

Det juridiske og praktiske arbeid som ut­ føres for å danne en ny eiendom av et grunnstykke eller en tidligere eiendom.

Diagrammer

Grafisk betegnelse på stolpe-, kurve- og kakediagram.

Digital

Om data som er representert ved siffer til forskjell fra analog.

Dot

Engelsk, punkt. Eks. dot per inch (punkt per tomme).

Dpi

Dot per inch, betegnelse for å beskrive oppløsning.

DTP

DeskTop Publishing (skrivebordssetting).

316

Ordliste, bokmål

E Ekkolodd

Instrument til dybdemåling.

Ekvidistanse

Loddrett høydeforskjell mellom to høyde­ kurver.

Emulsjon

Lysfølsomt sjikt på base av PVC-plast (film).

Falsk fargefilm

Fargefilm som gir forvrengt fargebilde. Infrarødfølsom fargefilm kan fotografere i mørke.

Fargefilter

Ved fargeseparasjon i reprokamera benyttes fargefilter for å fjerne eller framheve bestemte farger.

Fastmerke

Punkt som er varig merket med bolt.

Feillære

Kontrollerer feil i observasjoner. Matematisk statistikk.

Fil

Poster pa en datafil som hører sammen.

Fjernanalyse

Registrering av fjerne objekter fra fly eller satellitt, knyttet til ulike typer film og det elektromagnetiske spektrum.

Flyfotografering

Vertikalfotografering utført fra fly for kart­ legging. Foretas i striper med 60 % overlap­ ping i flyretningen og 20 % overlapping på hver stripe.

Flykart

Kart utarbeidet for flynavigering.

Folieseparasjon

Kartets forskjellige temaer er fordelt på flere folier.

Fotogrammetri

Bildemåling. Måleteknikk på fotografiske bilder. Kartkonstruksjon.

G Gauss-Kriiger

Transversal merkatorprojeksjon.

Generalisering

Redigering og forenkling av kartets innhold.

Geodata

Betegnelse på tallverdier, symboler og sig­ naler, og data for stedfesting og for beskriv­ else av egenskaper.

317

Ordliste, bokmål

Geodesi

Læren om Jordens form og størrelse.

Geografi

Læren om Jorden.

Geografiske koordinater

Koordinater som bestemmer et steds belig­ genhet ved hjelp av bredde og lengde (grader, minutter og sekunder).

GIS

Geografiske informasjonssystemer. Data­ basert system for stedfestet informasjon.

GPS

Global Positioning System. Vinkelmåling.

Grader

Inndeling av Jorden i et gradnett på 360°.

Gradteig

Rute begrenset av bredde- og lengdegrader.

Grunnkart

Kart konstruert fra nye målinger.

Gråtone/gråtoneskala

Serie av gråtoner som er ordnet i rekkefølge fra hvitt til svart.

H Halvtone

Kontinuerlige toner i et fotografi.

Helmert-transformasjon

Lineær konform transformasjon som tillater forflytning av koordinatsystemets origo, en rotasjon av koordinatsystemet og en målestokkendring som er lik langs begge akser.

Hydrograf!

Sjømaling. Måling og beskrivelse av hav­ bunnens topografi.

Høydekurve

Linje (strek) på kartet med samme høyde over havet.

I ICA

Internasjonal forening for fremme av kartografien.

IHO

International Hydrographic Organisation.

Interpolere

Knytte forbindelse mellom kjente verdier.

Innpasning

Tilpasning av flere folier og film (repro­ arbeider).

Inventering

Registrering og avmerking av grensepunkt

på bildene. Isolinje

Linje mellom punkter av samme verdi. Se høydekurve.

318

Ordliste, bokmål

K Kardinalsystem

Sjømerkesystem .

Kart

Plan grafisk gjengivelse av storre eller

mindre deler av jordoverflaten i en angitt målestokk.

Kartbladformat

Form og størrelse på et kartblad.

Kartforretning

Det arbeidet som utføres for å fastslå og registrere grensepunkter for et nydannet eller eksisterende grunnareal.

Kartografi

Prosessen som består i å utforme kartets endelige presentasjon.

Kelvingrader

-273,16 grader celsius. (Fargetemperatur, sollys 6000 kelvingader)

Kompatibel

Tilsvarende, samsvarende med.

Konfliktkart

Detaljkart som avdekker konfliktområde mellom ulike interesser.

Konform transformasjon

Overføring av et punktsystem fra ett koordi­ natsystem til et annet med origoforflytning, dreining og malestokkendring. Konform transformasjon kjennetegnes ved at vinkelstørrelser beholdes uendret.

Kontrast

Fargeforskjell mellom naboflater.

Konvertere

Forandre representasjon av data fra en form til en annen uten å forandre innholdet, for eksempel å gå fra ett tallsystem til et annet.

Koordinater

Tallverdier som stedfester et punkts belig­ genhet. Angir antall meter fra koordinat­ systemets nullpunkt.

Korrektur

Rettelse. Prøvekopi for å kontrollere en ferdig original.

Kurvefolie

Folie som inneholder høydekurver.

Landsnett

Et nett som inneholder alle fastmerker av en bestemt gruppe.

Ordliste, bokmål

319

Laser

Parallellisert lys. Lysstråle som blant annet benyttes til avstandsmåling.

Lavering

Strektegning eller pennetegning med tusj eller akvarellfarge.

Linjefølger

Digitaliseringsinstrument (automatisk eller manuelt).

Loran

Elektronisk navigasjonssystem.

Magenta

Trykketeknisk betegnelse på rød farge. (Pigmentbasert).

Maskefolie

Folie som stenger for belysning av bestemte områder på folien.

Misvisning

Magnetisk misvisning.

Moaré

Uønsket effekt av to eller flere rastre med feil rastervinkel.

MSS

Multispectral Scanner (engelsk).

Mønstergjenkjenning

Optisk lesing, identifisering av former o.L.

Målebrev

Dokument som beskriver en eiendom, er rettsgyldig. Inneholder blant annet opplys­ ninger om areal, grensepunkt og koordi­ nater (bestemmelse i delingsloven).

Målestokk

Forholdet mellom en målt avstand på kartet og tilsvarende avstand i terrenget.

N Nautisk mil

1852 meter, breddeminutt.

NGO

Norges geografiske oppmåling (i dag Statens kartverk).

Nivellere

Måling av høydeforskjeller etter en særskilt metode.

NN

Normalnull 1954.

NNN

Nordnorsk null 1957.

NNSS

Navy Navigation Satellite System.

NSKV

Norges sjøkartverk.

320

Ordliste, bokmål

O Objektiv

En eller flere linser satt sammen til en enhet (kamera, kikkert).

Objektklasse (entitet)

Flere objekter av samme slag.

OCR

Optical Character Recognition = optisk tegnlesing. Leser dokumenter med tekst og/eller bilder.

Offset

Plantrykksmetode eller indirekte trykkemetode.

Operativsystem

Program som blant annet styrer og kontrol­ lerer inn- og ut-prosessen i en datamaskin.

Ortofoto

Omfotografert fotografisk bilde (flyfoto) med geometriske egenskaper som et kart.

Ortofotokart

Et vanlig kart, negativt eller positivt, som kopieres sammen med et ortofoto.

Optikk

Læren om lyset. Viktig element i optisk repro.

P Passmerker

Merker som kryss, streker o.l. som benyttes ved sammenpasning av film og folier.

Piksel

Minste element i et rasterbilde. Element i et rasterbilde med samme farge, gråtone og intensitet over hele sin flate.

Planimeter

Arealmåler på kart.

Projeksjonssystem

Et beregnings- og konstruksjonssystem som gjør det mulig å overføre Jordens dobbelte krumning til et plant papir mest mulig malestokkriktig.

R Raster

Et mønster av streker og prikker.

Rasterprosent

Punktverdien i prosent av et tenkt kvadrat dannet av nabopunkter.

Rastertetthet

Antall raster(linjer) per centimeter.

Reproduksjon

Fotografisk (optisk repro), digital repro eller trykketeknisk videreføring av kartarbeidet.

321

Ordliste, bokmål

RGB-data

Bokstavene står for: Rød, Grønn, Bla. RGBdata må forandres til CMYK-data før man kan produsere film til «4-fargetrykk». (Se kapittel 11, digital repro)

RIP

Raster Image Processer. Kontrollerer og styrer utskriftsenheten.

Rissefjær

Redskap av stål for tegning med tusj. Strektykkelsen kan justeres.

Rissefolie

Plastfolie belagt med et rødbrunt sjikt.

Rådata

Data som ikke er redigert eller behandlet.

Samkopiering

Kartinnholdet fra to eller flere folier kopi­ eres sammen på en film eller folie.

Sensor

Registrerer og omformer lysimpulser til digi­ tale data.

Serigrafi

Silketrykk.

Skanner (scanner)

Sveiper, lysstråleskanner. Digitaliseringsinstrument for overføring av kart til digital form.

Software

Programvare.

Sonar

Instrument for registrering av objekter under vann.

Stereoskop

Optisk instrument for bildebetraktning.

Streamregistrering

Fortløpende registrering (digitalisering).

Strippmaske

Skjærefolie. Farget hinne på klar plastfolie.

Teknisk kartverk

Kart i målestokk 1 : 250 - 1 : 2000.

Tellekurve

Hver femte høydekurve.

Temakart

Et kart som framhever ett emne eller et fatall emner.

Temakode

Kode for identifikasjon av kartobjekter.

322

Ordliste, bokmål

Terrengmodell

Tredimensjonal modell av landskapet.

Topografi

Læren om Jordens terrengformasjoner. Brukes vanligvis om kartets terrengforma­ sjoner og utseende.

Transformasjon

Koordinattransformasjon. Overføring/ tilordning.

Triangulering

Metode for innmåling av punkter i terrenget som danner hjørnepunktene i trekanter. Disse trekantene utgjør så et nettverk som dekker hele landet og utgjør grunnpilaren i all kartlegging.

Tørrfall

Tørt ved lavvann.

UTM

Universal Transversal Mercator. Referansenett.

V Vektor

Linjestykke.

Vektorisere

Fra rastermønster til linjemønster.

Vidvinkelkamera

Vinkel på ca. 75-100°.

0 Økonomisk kartverk

Kartserie med målestokk 1:5000 - 1:20 000.

323

ORDLISTE, NYNORSK

A Ajourføring

Vedlikehald av kartet

Affin transformasjon

Koordinattransformasjon som ikkje let vinkelstorleikar vere uendra. I motsetnad til konform transformasjon kan kvar koordinat­ akse ved affin transformasjon ha individuell målestokk og rotasjon. Affin transformasjon kan vi gjere som lineær eller utvida trans­ formasjon. I fotogrammetri bruker vi affin transformasjon mellom anna ved korreksjon av biletkoordinatar (for å kompensere for hlmdeformasjonar)

Akse

Midtlinje i kvar av sonene i SKs koordinat­ system

Alfanumerisk

Samansett av orda alfabetisk og numerisk. Blir brukt for å karakterisere bokstavar, sif­ fer, styreteikn, spesialteikn og mellomromsteikn

Analog

Fysisk (til dømes manuelt produsert kart)

ASCII

Forkorting for American Standards Code for Information Interchange

Atlas

Kartsamling

Autograf

Stereoautograf (kartkonstruksjon)

Avleidd kart

Kart som er framstilt pa grunnlag av ein annan målestokk

324

Ordliste, nynorsk

B Base

Berande element i film og risse- og teiknefolie (PVC)

Basiskart

Referansekart, underlagskart

Biletplan

Filmplanet

Binært rasterbilete

Biletelementa er oppbygde av verdiane 0 og 1

Bit (bitgruppe)

Streng med åtte bitar (byte)

Bitmap

Punktmatrise; rastermønster

Buffersone

Områdeavgrensing, til dømes støysone langs ein motorveg

CCD-skannar

Forkorting for Charge Couple Device. CCD

er nemninga på lesehovudet på skannaren. Blir brukt både til trommelskannarar og flatsengskannarar CMYK-data

C: cyan (blå), M: magenta (raud), Y: yellow (gul), K: svart. Trommelskannaren produse­ rer CMYK-data (fargerepro)

Decca

Elektronisk navigasjonsmiddel som måler fasedifferansen mellom kontinuerleg ut­ sende bølgjer. Systemet bruker tre sendarar som utgjer ei kjede. Når det gjeld spesielle sjøkart, er stadlinjene for ulike kjeder førte på kartet med ulike fargar

Delingsforretning

Det juridiske og praktiske arbeidet som ein gjer for å lage ein ny eigedom av eit grunn­ stykke eller ein tidlegare eigedom

Diagram

Grafisk nemning på stolpe-, kurve- og kakediagram

Digital

Om data som er representerte ved siffer til skilnad frå analog

325

Ordliste, nynorsk

Dot

Engelsk, punkt, til dømes dots per inch (punkt per tomme)

Dpi

Dots per inch, (punkt per tomme), engelsk, nemning for å skildre oppløysing

DTP

Desktop publishing, skrivebordssetjing

Ekkolodd

Instrument til djupnemåling

Ekvidistanse

Loddrett høgdeskilnad mellom to høgde­ kurver

Emulsjon

Lysvårt sjikt pa base av PVC-plast (film)

Falsk fargefilm

Fargefilm som gir eit forvrengt fargebilete. Fargefilm som er vår for infraraudt lys, kan nyttast i mørke

Fargefilter

Ved fargeseparasjon i reprokamera bruker vi fargefilter for a fjerne eller framheve visse

fargar

Fastmerke

Punkt som er varig merkt med bolt

Feillære

Del av matematisk statistikk. Feillære tek for seg tilfeldige, systematiske og grove feil i observasjonar og korleis dei verkar pa stor­ leikar som er utleidde av observasjonsresul-

tatet Fil

Postar pa ei datafil som høyrer saman

Fjernanalyse

Registrering av fjerne objekt fra fly eller satellitt, knytt til ulike typar film og det elektromagnetiske spekteret

Flyfotografering

Vertikalfotografering fra fly for kartlegging. Ein fotograferer i striper med 60 % overlap­ ping i flyretninga og 20 % overlapping pa kvar stripe

Flykart

Kart som er laga for flynavigering

326

Ordliste, nynorsk

Folieseparasjon

Dei ulike tema pa kartet er fordelte pa fleire foliar

Fotogrammetri

Biletmaling. Måleteknikk pa fotografiske bilete. Kartkonstruksjon

G Gauss-Kriiger

Transversal mercatorprojeksjon

Generalisering

Redigering og forenkling av innhaldet i kartet

Geodata

Nemning pa talverdiar, symbol og signal, og data for stadfesting og for skildring av eigenskapar

Geodesi

Læra om den forma og storleiken Jorda har

Geografi

Læra om Jorda

Geografiske koordinatar

Koordinatar som fastset plasseringa til ein stad ved hjelp av breidd og lengd (gradar, minutt og sekund)

GIS

Geografiske informasjonssystem. Databasert system for stadfest informasjon

GPS

Forkorting for Global Positioning System. Vinkelmåling

Gradar

Inndeling av Jorda i eit gradnett på 360°

Gradteig

Rute avgrensa av breiddegradar og lengde­ gradar

Grunnkart

Kart konstruert frå nye målingar

Gråtone/gråtoneskala

Serie av gråtonar som er ordna i rekkje­ følgje frå kvitt til svart

H Halvtone Helmert-transformasjon

Kontinuerlege tonar i eit fotografi

Lineær konform transformasjon som tillet at origo i koordinatsystemet flytter seg, at koordinatsystemet roterer, og at det kan vere ei målestokkendring som er lik langs begge aksane

327

Ordliste, nynorsk

Hydrografi

Sjømåling. Måling og skildring av havbotntopografien

Høgdekurve

Linje (strek) på kartet med same høgd over havet

ICA

Internasjonal foreining som arbeider for a fremme kartografien

IHO

Forkorting for International Hydrographic Organization

Interpolere

Knyte kontakt mellom kjende verdiar, finne mellomverdiar

Innpasning

Tilpassing av fleire foliar og film (reproarbeid)

Inventering

Registrering og avmerking av grensepunkt pa bileta

Isolinje

Linje mellom punkt av same verdi. Sja høg­ dekurve

Kardinalsystem

Sjømerkesystem

Kart

Plan grafisk attgiving av større eller mindre delar av jordoverflata i ein oppgitt måle­ stokk

Kartbladformat

Form og storleik pa eit kartblad

Kartforretning

Det arbeidet ein gjer for a fastsla og regi­ strere grensepunkt for eit nylaga eller eksis­ terande grunnareal

Kartografi

Prosess som gar ut pa a utforme den ende­ lege presentasjonen av kartet

Kelvingradar

Eining for termodynamisk temperatur. Grunneining i SI-systemet. Skalaen startar med verdien 0 pa det absolutte nullpunktet (-273,16 °C) og har same intervall som celsiusskalaen. det vil seie temperaturskil­ nad 1 K = 1 °C (fargetemperatur, sollys 6000 kelvingradar)

328

Ordliste, nynorsk

Kompatibel

Tilsvarande, samsvarande med, i stand til a kommunisere/samarbeide

Konfliktkart

Detaljkart som avdekkjer konfliktområde mellom ulike interesser

Konform transformasjon

Overføring av eit punktsystem frå eitt koor­ dinatsystem til eit anna med origoforflytting, dreiing og målestokkendring. Konform transformasjon er kjenneteikna ved at vinkelstorleikar blir verande uendra

Kontrast

Fargeskilnad mellom naboflater

Konvertere

Endre representasjon av data frå ei form til ei anna utan å endre innhaldet, til dømes å gå frå eitt talsystem til eit anna

Koordinatar

Talverdiar som stadfester plasseringa av eit punkt. Viser kor mange meter det er frå nullpunktet i koordinatsystemet

Korrektur

Retting. Prøvekopi for å kontrollere ein fer­ dig original

Kurvefolie

Folie som inneheld høgdekurver

Landsnett

Nett som inneheld alle fastmerke av ei viss gruppe

Laser

Parallellisert lys, lysstråle som mellom anna blir nytta til avstandsmåling

Lavering

Strekteikning eller penneteikning med tusj eller akvarellfarge

Linjefølgjar

Digitaliseringsinstrument (automatisk eller manuelt)

Loran

Elektronisk navigasjonssystem

Magenta

Trykkjeteknisk nemning på raud farge (pigmentbasert)

Maskefolie

Folie som stengjer for lyset på visse område på folien

Ordliste, nynorsk

329

Misvising

Vinkel mellom meridianplanet og vertikalplanet gjennom kompassnåla når ho står fritt. Blir uttrykt i gradar aust (positiv) eller gradar vest (negativ)

Moaré

Uønskt effekt av to eller fleire raster med galen rastervinkel

MSS

Forkorting for Multispectral Scanner

Mønsterattkjenning

Optisk lesing, identifisering av former o.l.

Målebrev

Dokument som skildrar ein eigedom; er rettsgyldig. Inneheld mellom anna opplys­ ningar om areal, grensepunkt og koordinat­ ar (regel i delingslova)

Målestokk

Forholdet mellom ein målt avstand pa kart­ et og tilsvarande avstand i terrenget

Nautisk mil

1852 m, eitt breiddeminutt

NGO

Forkorting for Noregs Geografiske Opp­ maling (i dag Statens kartverk)

Nivellere

Maling av høgdeskilnader etter ein særskild metode

NN

Forkorting for Normalnull 1954

NNN

Forkorting for Nordnorsk null 1957

NNSS

Forkorting for Navy Navigation Satellite Sys­ tem

NSKV

Forkorting for Noregs sjøkartverk

Objektiv

Ei eller fleire linser som er sette saman til ei eining (kamera, kikkert)

Objektklasse (entitet)

Fleire objekt av same slag

OCR

Forkorting for Optical Character Recognition. det vil seie optisk teiknattkjenning

Offset

Plantrykksmetode eller indirekte trykkjemetode

330

Ordliste, nynorsk

Operativsystem

Program som mellom anna styrer og kon­ trollerer inn- og ut-prosessen i ein data­ maskin

Ortofoto

Omfotografert fotografisk bilete (flyfoto) med geometriske eigenskapar som eit kart

Ortofotokart

Eit vanleg kart, negativt eller positivt, som blir kopiert saman med eit ortofoto

Optikk

Læra om lyset. Viktig element i optisk repro

Passmerke

Merke som kryss, strekar o.l. som ein bruker ved samanpassing av film og foliar

Piksel

Minste element i eit rasterbilete. Element i eit rasterbilete med same farge, gråtone og intensitet over heile flata

Planimeter

Arealmålar på kart

Proj eksj onssy stem

Eit utreknings- og konstruksjonssystem som gjer det mogleg å overføre den dobbelte jordkrumminga til eit plant papir mest mog­ leg målestokkriktig

Raster

Eit mønster av strekar og prikkar

Rasterprosent

Punktverdien i prosent av eit tenkt kvadrat som er laga av nabopunkt

Rastertettleik

Talet på raster(linjer) per centimeter

Reproduksjon

Fotografisk (optisk repro) digital repro eller trykkjeteknisk vidareføring av kartarbeidet

RGB-data

Bokstavane står for raud, grøn og blå. RGBdata må endrast til CMYK-data før vi kan produsere film til firefargetrykk. (Sjå kapittel 11, digital repro)

RIP

Forkorting for Raster Image Processor. Kon­ trollerer og styrer utskriftseininga

Rissefjør

Reiskap av stål for teikning med tusj. Strektjukkleiken kan justerast

Ordliste, nynorsk

331

Rissefolie

Plastfolie med eit raudbrunt sjikt som over­ flate

Rådata

Data som ikkje er redigert eller behandla

Samkopiering

Kartinnhaldet frå to eller fleire foliar blir kopiert saman pa ein film eller folie

Sensor

Instrument(del) som registrerer og formar lysimpulsar om til digitale data

Serigrafi

Silketrykk

Skannar

Sveipar, lysstraleavsøkjar. Digitaliseringsinstrument for overføring av kart til digital form

Software

Engelsk, programvare

Sonar

Instrument for registrering av objekt under vatn

Stereoskop

Optisk instrument for å sjå pa bilete

Strippmaske

Skjerefolie. Farga hinne pa klar plastfolie

Teknisk kartverk

Kart i målestokken 1 : 250-1 : 2000

Teljekurve

Kvar femte høgdekurve

Temakart

Eit kart som framhevar eitt eller berre nokre fa emne

Temakode

Kode for å identifisere kartobjekt

Terrengmodell

Tredimensjonal modell av landskapet

Topografi

Læra om terrengformasjonane pa Jorda. Blir vanlegvis brukt om terrengformasjonane og utsjånaden på kart

Transformasjon

Koordinattransformasjon. Overføring eller tilordning

332

Ordliste, nynorsk

Triangulering

Metode for å male inn punkt i terrenget som skal vere hjørnepunkta i trekantar. Desse trekantane utgjer så eit nettverk som dekkjer heile landet og blir grunnpilaren i all kartlegging

Tørrfall

Tørt område ved lågvatn

UTM

Forkorting for Universal Transversal Mercator, eit referansenett

V Vektor

Linjestykke

Vektorisere

Overføre frå rastermønster til linjemønster

Vidvinkelkamera

Kamera med opningsvinkel i området 75-100°

0 Økonomisk kartverk

Kartserie med målestokk 1 : 5000-1 : 20 000

Forord

Vegdirektoratet har utarbeidet en kortfattet presentasjon av 28 etater/institusjoner med oversikt over tilgjengelige kart og EDB-registre. Ringpermen skal være til hjelp ved vegplanlegging på ulike plannivåer. Den kan også ha interesse for annen planlegging.

Vegdirektoratet tar sikte på å ajourføre ringpermen hvert 2. år. Vi mottar gjerne synspunkter og oppdatering på innholdet i permen. Eventuell bestilling av ringpermen skjer til Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Planavdelingen, og prisen vil være kr 500,-.

Vegdirektoratet Oslo, 1990

Kerstin Brynildsen

Innhold

A.

Oversikt over omtalte etater - stikkord • Kart og registre til bruk i planlegging

B.

Generelt om kart • • • • • • •

C.

Karttyper • • • • • •

01. 02. 03. 04. 05. 06. 07. 08. 09. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25.

Hva er kart? Hvordan brukes kart? Karttyper Satellittdata Presentasjon av NTNFs FoU-program fra 1989 Kart som virkemiddel i planlegging, beslutning og kontroll Konfliktkart

Topografiske kart-landkart Tekniske kart Sjøkart Eldre historiske kart Tematiske kart EDB-registre og statistikk

Miljøverndepartementet Statens kartverk Fylkeskartkontorene Norges sjøkartverk Norsk Polarinstitutt Direktoratet for naturforvaltning NINA, Norsk Institutt for Naturforskning Landbruksdepartementet NIJOS, Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging Jordskifteverket Direktoratet for Statens skoger Vegdirektoratet Teledirektoratet NSB, Norges statsbaner Luftfartsverket Statkraftverkene NVE, Norges vassdrags- og energiverk SSB, Statistisk sentralbyrå NGU, Norges geologiske undersøkelse Forsvarets Karttjeneste Kystdirektoratet Meteorologisk institutt Norsk Regnesentral NGI, Norges Geotekniske Institutt Universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen, Tromsø og Arkeologisk museum i Stavanger 26. Fylkeskommunene 27. Kommunene 28. Norges Orienteringsforbund

HYPSOMETRIC TINTS

Landingsplasser

Sivil, eller sivil og militær

Radio navigasjonshjelpemidler Utstyr for avstandsmåiing DME

Kolokert VOR og DME VOR/DME Lufttrafikktjeneste

Flygeinformasjonsregion FIR Terminalområde TMA

Luftled AWY

Kontrollsone CTR Trafikkinformasjonsområde TIA

Trafikkinformasjonssone TIZ Rapporteringspunkt obligatorisk /på anmodning REP

Temakart ICAO-kart (flykart) Målestokk 1:500 000 Kartblad: 3 Trondheim Copyright Statens kartverk/ Forsvarets Karttjeneste

Aeronautical Charts (ICAO) er internasjonale kartserier framstilt etter retningslinjer gitt av International Civil Aviation Organization (ICAO).

Luftrom med restriksjoner

Restriksjons-, fare- eller forbudt område R - D - P 450

A (310)

Diverse Høgd over havet

Høgd over bakken Fremtredende kraftledning

Laks, oppvandrande

Laks, utsetting av yngel/settefisk Laks, utsetting av yngel/settefisk etter pålegg

Aure, utsetting av yngel/settefisk etter pålegg Røye Røye/Abbor Bekkerøye, naturleg reproduksjon Bekkerøye, utsetting

Temakart Naturatlas for Telemark Målestokk 1:250 000 Kartblad Bio 01a Copyright Statens kartverk Fylkeskartkontoret i Telemark/ Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelinga/ Telemark Distriktshøgskole

*•

Skjær synlig mellom høyvann og lavvann

+

Skvalpeskjær Båe eller grunne

+ 1.5

+4+- 97

wk Vrak farlig for seilasen Vrak ufarlig for seilasen

-+4+-

---- Anbefalt seilløp (3,5 meter)

1 H

Grønn (svart) stake

Rød stake

Båke B, varde V Havbruk Ssand, S/slam, søle, L leir, Grgrus, Sg singel, Ststein, F fjell, Sk skjell, f fin, g grov

Luftspenn, tall angir minste fri høyde i meter

Undervanns kabel .—

*

Fyr, lykt

/ •i

Undervanns rørledning

Jernstang (søyle)

L

Ankerplass Losstasjon

Grense Riks- med røys og merke

hs+ + +

+■

+----

Fylke-, Kommune Sokn-, Statsallmenning

>+

Kirke/Kyrkje. Kapell. Gravplass

-+

Skole, forsamlingshus. Hotell o.l Våningshus. Hytte, koie □

Gard. Sæter. Bu, naust

•

Tank.Tårn, minnesmerke o.l. Fabrikk, kraftverk o.l.: Større. Mindre o

v

Gruve. Steinbrott.Grustak Flyplass. Landingsplass. Radiostasjon

■

+

+

Sjøflyhavn. Ankerplass for fly, for båt

a

0

&

• J.7

Fyr. Lykt. Sjømerke. Radiofyr for fly o.l.

»

->

Trig.punkt. Høgdepunkt: Kontrollert. Ukontrollert

:■ •

Høgd på vatn: Kontrollert. Ukontrollert

'irt

Skog. Tregruppe

Myr. Torvtak

C»“s>

Fast dekke Grusdekke Veg Motorveg

g

gsamsa

— —— E6^

--- Vegnummer: _ 3 ■ Europaveg, Riksveg

"---------- —Fy|kesveg

_

Kommunal veg

i

Privat veg. Vegbom Kjerreveg. Merket sti

Tydelig sti. Lite synlig sti

======

Veg underbygging. Vinterveg Bilferje. Mindre ferje Jernbane

-w—H—------*—— Dobbeltspor. Enkelt spor. Stasjon og stoppeplass

— — — --------i - - t-------T.7J------ S------f-----e» rt

Topografisk kart Hovedkartserien M711 Målestokk 1:50 000 Kartblad: Ålesund 11191 Copyright Statens kartverk

Under bygging eller nedlagt. Smalt spor

Tunnel. Overbygg. Bru

--------------------------

Planovergang. Veg over, og under jernbane

=«==•=

Elektrisk sporveg, trallebane. Taubane, skiheis

................................ Telegraf-, telefonlinje. Kraftlinje

Jrmstrandflær* ågsvaet^

Havmyran Gry&

Irjnerdalen

DOVREFJf

Hferkinn

FokstU

§

Q Åkrefnoer

ORMT

Nasjonalparker

• Landskapsvernområdet •kaupsjøenHardangerjøkulen

Nasjonalatlas for Norge Hovedtema 5. Naturmiljø, landskap og naturforvaltning 5.2.2 Naturvernområder Målestokk 1:2000 000 Kilde: Miljøverndepartementet 1.11.1984 Copyright Statens kartverk

Bjørhasnai Fiskebekkj

• Naturreservater

□ Naturminner

Andre fredningsområder

Norges Orienteringsforbund

Høgdekurver Hjelpekurver

Høgdepunkt

Fordypning, grop Grop: naturlig; gravd

Grustak, grusskråning Demning Hovedveg

Kjøreveg

Traktorveg Stor sti Liten sti Uthogd linje

Gjerde, passerbart

Gjerde, ikke passerbart

Jernbane, trallebane

Bygning; ruin Hagemark

Asfalt, grusplass

Skytebane Trigonometrisk punkt Spesielle detaljer

Stup:skrent Stein; storstein

Blokkfelt Steinklynge

Ur, steinrøys Steingrunn

Sjø, vatn Lite tjern, putt Putt, vassfyltgrop

Brønn, kum

Oppkomme, ile

Stor bekk

Bekk, grøft Flombekk, utydelig grøft

Tydelig myr: åpen; bevokst Utydelig mye: åpen; bevokst Farlig myr Smal myr, myrsig

Dyrka mark, åpen grasslette Topografisk kart Orienteringskart Målestokk 1:10 000 Burudvann, Bærum Copyright Haslum IL

Halvåpen voll Åpent, udyrka område Tett vegetasjon

Byggeområder: Boliger Hytter Offentlig og allmennyttig formål

Barneskole

E E o

Ungdomsskole Kommuneadministrasjon Kommunaltekniske anlegg Idrett Helsestell Kirke/Gravlund Samfunnshus/menighetshus Forretning/Kontor Industri

Friområder

Landbruks-, natur- og friområder

Dyrka jord og dyrkningsjord Høg og middels bonitet skog Lav bonitet skog, blandingsskog, grunnlendt

Turløyper sommer/vinter Turløyper vinter

Lysløyper Andre båndlagte områder: Skjærgårdspark

Naturreservat Viktige ledd i kommunikasjonssystemet:

E18 (ny parsell Asdal-Grimsta kommunegrense antas gjennomført i planperioden)

Riksveger (Ev. forlengelse av rv.9 Stoa-Strømsbu vil bli avklart gj. videre politisk behandling).

Fylkesveger

Gang- og sykkelveger Øvrig tegnforklaring:

Vann Omradersom inngår i stadfestet/egengodkjent reguleringsplan Tematisk kart Øyestad kommuneplan 1988- 1999 Kommuneplanens arealdel Målestokk 1:20 000 Aust-Agder fylke

Kommuneplanens arealdel er digitalisert. Reproarbeidet er utført av Statens kartverk. Digitalisering, redigering og grafisk tilrettelegging er utført av Viak A/S, Region Sør.

Støyutsatt område

Kartets innhold og begrensninger

Kartet gir en oversikt over områder der terrengformer og terrenghelning antyder potensiell fare for steinsprang -steinskred (volum < 10 000 m3) og snøskred.

Potensielle fareområder for stein-og snøskred

Tematisk kart Faresonekart Steinskred - snøskred Målestokk 1:50 000 Kartblad: Hjørundfjord 1219 lll Copyright NGI

Liten eller ingen fare for steinog snøskred Faren for stein- og snøskred ikke vurdert

Norsk Regnesentral

Norsk Regnesentral har utviklet nye metoder for klassifikasjon av fjernanalysebilder, som gir betydelig bedre resultater enn vanlige metoder. Det nederste bilde er LANDSAT bilde over Møkern ved Kongsvinger, klassifisert ved en vanlig metode (maximum likelihood), mens det øverste bildet er klassifisert ved en kontekstuell metode.

Kystdirektoratet

® FM 2,6

Høydefastmerke

Fortøyningskar Fortøyningssøyle Fortøyningsring

Fortøyningsbolt- puller-påle Fortøyningskjetting

-Q-

Moringbøye

__V_ . Bunnkjetting med bøye Å

Pelebunt(dykdalb) Trekai

Stein- eller betongkai Kjørbarsvingkran Kjørbar brukran

Fast svingkran

Mastekran Sterkstrøm luftledning

Svakstrøm luftledning

sd

9r St

Steinbunn

Fjellbunn

bb

Blaut bunn

Ib

Laus bunn

hb

Hard bunn

Dybder og bunnforhold

Dybdetallets desimalpunktum markerer punktets beliggenhet

6.! S.t

M/; Teknisk kart Havneanlegg Målestokk 1:2000 Copyright NSF

6.1 12,5 6/ 6,3

Dybdetall, loddskudd

Borskudd i samme punkt (uten å treffe fast bunn) Borskudd stoppet mot st eller hb

Borskudd stoppet mot fjell

Løsmasser

i Morenemateriale, sammenJ nengende dekke, stedvis med stor mektighet

Morenemateriale, usammenhengende ellertynt dekke over berggrunnen Randmorenerygg/ randmorenebelte

> Breelvavsetninger -i (Glasifluviale avsetninger) Hav- og fjordavsetninger (Marine avsetninger), sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet Marin gytje Strandavsetninger, sammenhengende dekke. I sjøen: delvis sortert, retransportert materiale, sammenhengende dekke

Hav- og fjordavsetninger og strandavsetninger, usammen­ hengende eller tynt dekke over berggrunnen Elve- og bekkeavsetninger (Fluviale avsetninger)

Vindavsetninger (Eoliske avsetninger)

Forvitringsmateriale/blokkhav Ur dannet av steinsprang

Skredmateriale

Torv- og myrdannelse (Organisk materiale)

Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunnen Tynt eller usammenhengende løsmassedekke over berg­ grunnen, flere løsmassetyper i tett veksling ] Fyllmasser (Løsmasser J tilført eller sterkt påvirket av mennesker) Ba rt fjell

1 Bartfjell

Temakart Kvartærgeologisk kart Målestokk 1:50 000 Kartblad: Valderøya AOP 105 106 Møre og Romsdal fylke Copyright Statens kartverk/NGU

Statistisk sentralbyrå

Spredt bosetting 10 personer

•

•

50 personer Tett bosetting Tettsted sa real

Navn og folketall i tettsteder

BJUGN 4842

Kommune

Trondheim 127621

Tettsted 10000og flere innbyggere

Børsa 361

Tettsted 200-9999 innbyggere

Grenser

Temakart Bosettingskart Folketelling 1980 Målestokk 1:250 000 Kartblad: Ålesund, Blad 13 Copyright Statens kartverk

Riksgrense Fylkesgrense

--------- Kommunegrense Grense for grunnkretser

Sten Tore Johnsen

KARTOGRAFI Kart og oppmåling, VK1 REFERANSE- OG LITTERATURLISTE Andersen, Øystein

GIS, Geografisk Informasjons System (Landbruksbokhandelen 1992)

Anson, R. W.

Basic Cartography 1 og 2 (Elsevier applied science publishers, London 1988)

Amnoff, Stan

Geographic Information Systems (WDL Publications Ottawa, Canada 1991)

Brown, Loyd A.

The story of maps (Dover Publications Inc., New York 1977)

Hopland, Bjørn H.

Offsettrykking (Universitetsforlaget, 1993)

Imhof, Eduard

Cartographic Relief (Walter de Gruyter, Berlin 1982)

Jacobi, Ole

Gis I Danmark Forlag: Teknisk forlag, 1994

Koppang, Pål

Reproteknikk (Universitetsforlaget, 1984)

Nordfjeld, Stig

Billeder i dtp (Grafisk Litteratur, 1995)

Robinson, Arthur H. Elements of Cartography (John Wiley & Sons New York, 1985) Øien. Jan B.

Digitalisering av kart ved hjelp av scanner (Hovedoppgave i GIS ved GIH, 1993)

Statens kartverk

Ordbok for kart og oppmåling (RTT57) (Statens kartverk, 1989)

Strande, Kari

Kart og kartbruk (Universitetsforlaget, 1995)