Hydraulikk [3 ed.] 8211002183 [PDF]

Zitiervorschau

Jan Hauge

Yrkesteori for anleggsmaskinopplæringen Hydraulikk

Fag og Kultur

© 1983 Forlaget Fag og Kultur

Denne boka ble første gang utgitt av Tiden Norsk Forlag i 1983. Rettighetene er pr. 1/12 1987 overtatt av Forlaget Fag og Kultur a.s. 3. utgave 1. opplag 1994 Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i april 1994 til bruk i videregående skole, studieretning for håndverks- og industrifag.

Nynorske omsetjingar: Eilov Runnestø Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings­ ansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Omslag: Nils Krag Bearbeiding/tilrettelegging: Forlagsservice a.s

Sats: Bodil Sunde og Torgeir Ulshagen, Oslo Trykk og innbinding: Engers Boktrykkeri A/S, Otta ISBN 82-11-00218-3

Forord Yrkesteori for anleggsmaskinopplæringen er en læremiddelserie som tar sikte på å dekke behovet for lærestoff på anleggsmaskinavdelingene i den videregående skolen. Den burde også være av interesse for dem som allerede er syssel­ satt som anleggsmaskinførere, og som ikke har hatt anled­ ning til å få en systematisk grunnopplæring i yrket, men som ønsker å skaffe seg ytterligere yrkeskunnskaper med tanke på å oppnå fagbrev for anleggsmaskinførere eller anleggsmaskinreparatører. Serien er lagt opp etter en hoveddisposisjon utarbeidet av Bransjeutvalget for anleggsmaskinopplæring, som var sam­ mensatt av representanter fra følgende organisasjoner, insti­ tusjoner og etater:

Entreprenørenes landssammenslutning Maskinentreprenørenes Forbund Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Næringslivets Hovedorganisasjon Norsk Arbeidsmandsforbund Fellesforbundet Norsk Kommuneforbund Kommunenes Sentralforbund Statens vegvesen

Bransjeutvalget har gjennomgått manuskriptene og vurdert dem faglig. Manuskriptene er også vurdert av faglærergruppen ved anleggsmaskinavdelingen på Blakstad yrkesskole, som først gikk i gang med systematisk grunnopplæring av anleggs­ maskinførere og har lengst erfaring med skolemessig yrkes­ opplæring på dette området i den videregående skolen.

Vi retter en hjertelig takk til alle som på ulike måter har bistått med opplysninger og informasjonsmateriell i for­ bindelse med utarbeidingen av emneheftet.

Heftet er en fellesspråklig utgave med tekster både på bokmål og nynorsk. Fag og Kultur

Føreord Yrkesteori for anleggsmaskinopplæringa er ein læremiddelserie som tek sikte på å dekkje behovet for lærestoff på anleggsmaskinavdelingane i den vidaregåande skolen. Serien skulle dg vere av interesse for dei som alt er sysselsette som anleggsmaskinførarar, og som ikkje har hatt høve til å få ei systematisk grunnopplæring i yrket, men som ønskjer å skaffe seg meir yrkeskunnskap med tanke på å få fagbrev for anleggsmaskinførarar eller anleggsmaskinreparatørar.

Serien er lagd opp etter ein disposisjon som er utarbeidd av Bransjeutvalet for anleggsmaskinopplæring, som var sett saman av representantar frå desse organisasjonane, institu­ sjonane og etatane: Entreprenørenes Landssammenslutning Maskinentreprenørenes Forbund Noregs vassdrags- og energiverk Næringslivets Hovedorganisasjon Norsk Arbeidsmandsforbund Fellesforbundet Norsk Kommuneforbund Kommunenes Sentralforbund Statens vegvesen Bransjeutvalet har gått gjennom manuskripta og vurdert dei fagleg. Manuskripta er dg vurderte av faglærargruppa ved anleggsmaskinavdelinga på Blakstad yrkesskole, som først gjekk i gang med systematisk grunnopplæring av anleggsmaskin­ førarar og har lengst røynsle med skolemessig yrkesopp­ læring på dette området i den vidaregåande skolen.

Vi takkar hjarteleg alle som på ulike måtar har hjelpt oss med opplysningar og informasjonsmateriell i samband med utarbeidinga av emneheftet.

Heftet er ei fellesspråkleg utgåve med tekstar både på bokmål og nynorsk. Fag og Kultur

Innhold 1 Grunnleggjande teori.....................................................

7

2 Hydraulisk væske........................................................... 12 Reinsemd og partikkelstorleik..................................... 13 3 Komponenter i et hydraulisk anlegg............................. Tanken........................................................................... Pumper ......................................................................... Hydrauliske ventiler..................................................... Sylindere....................................................................... Slangebruddsventiler................................................... Akkumulatorer............................................................. Hydrauliske motorer..................................................... Filtre ............................................................................. Oljekjølere ................................................................... Slanger, rør og koplinger............................................. Rør.................................................................................

15 15 17 25 30 34 35 36 40 41 42 45

4 Gjenge som blir brukte i hydraulikkanlegg.................... 47

5 Tetningar........................................................................ 48 O-ringtetningar............................................................. 48 Skraperingar................................................................. 48 Leppepakning..................................................................49 Stempeltetningar........................................................... 49 Tetningar for roterande akslar..................................... 51 6 Hydraulikksystem ........................................................... 52 Ope senter i retningsventilen (open centre system) ... 52 Lukka senter i retningsventilen (closed centre system) 53 7 Styring av manøvreringsventilar................................... 54 H ydraulisk styrt manøvreringsventil (servoventil) ... 54 Elektromagnetisk styrt manøvreringsventil.................. 55 8 Eit hydraulikkanlegg i praksis ........................................57 Hydraulikktanken og filteret....................................... 57 Hydraulikkpumpa......................................................... 58 Ytingsregulatoren - AVY............................................. 59 Manøvreringsventilen (retningsventilen).................... 60 Manøvreringsventilen for gravekrinsen...................... 61 Ventilplata VP............................................................... 62 Styresystemet ............................................................... 63 Tryggingsventilen (trykkreguleringsventilen)............ 64 Sylindrane..................................................................... 65 Den hydrauliske motoren, svingbremsen og giret .... 65 Svivelen......................................................................... 66

9 Noen utviklingslinjer....................................................... 68 Vekt og rekkevidde......................................................... 68 Stabilitet........................................................................... 68 Førermiljø ....................................................................... 69 Støynivå........................................................................... 69 Hydraulikksystem........................................................... 69 Konstruksjon................................................................... 69 Vedlikehold..................................................................... 69 Full av avansert teknologi ............................................. 69 Markedets behov............................................................. 70 Fordelen ved PEMC-Systemet....................................... 71 PEMC-systemet: Teknisk avansert og kostnadsbesparende ...................... 71 EOLSS-systemet............................................................. 73 1 Full utnyttelse av motorkraften..................................73 2 Redusert hydraulikktap ............................................. 73 Trykkavlastingsfunksjon («cut-off»).............................. 74 PEMC-systemets spesielle egenskaper.......................... 75

10 Hydrauliske symbol....................................................... 79

11 Feilsøking ....................................................................... 81 12 Reinsemd........................................................................ 82 13 Natur og miljø.................................................................83

Stikkord ................................................................................ 84

1 Grunnleggjande teori Kunnskapen om mekanikk i væsker, eller hydraulikk, skriv seg heilt frå den tida da vasshjul, dammar og sluseportar blei brukte for å utnytte vasskrafta til forskjellig arbeid. Ein vid definisjon av ordet hydraulikk kan lyde slik: Hydraulikk er bruk av væsker med kontrollert trykk og mengd til overføring av energi.

Hydraulisk kraft blir i dag brukt i praktisk talt all industri. Ho er like vanleg i verkstadsmaskiner som i bilar, anleggsmaski­ ner, fly, romskip, båtar og for den del brødbakemaskiner.

Figur 1 Væsker formar seg etter rommet i behaldaren

Grunnen til denne store utbreiinga er at ei væske er eit godt medium når ein skal overføre energi og regulere rørsler.

Moderne hydraulikkteori går heilt tilbake til 1600-talet. Det var den franske matematikaren og naturforskaren Blaise Pas­ cal (1623-1662) som fann ut at energi kunne overførast gjen­ nom væsker.

Vi har nemnt at væske er eit godt medium til å overføre ener­ gi med. Vi skal her sjå på dei fysiske eigenskapane til væsker. 1 Væsker formar seg etter rommet i behaldaren. 2 Trykket spreier seg likt gjennom heile væska, slik at ho pressar likt mot alle vegger. 3 Væsker kan praktisk talt ikkje komprimerast. Behaldaren blir sprengd dersom vi gradvis aukar trykket på stempelet.

Vi kan seie at væsker har den eigenskapen sams med luft og gassar at dei formar seg etter rommet og trykkjer likt mot alle vegger. I tillegg har væsker ein stor føremon framfor luft og gassar ved at dei lik faste materiale berre i liten grad lét seg komprimere. Dette har mykje å seie når vi skal manøvrere hydrauliske komponentar. Dei eigenskapane som vi har nemnt ovafor, er grunnleggjan­ de for all hydraulikk.

Figur 3 Behaldaren blir sprengd dersom vi gradvis aukar trykket på stempelet

Hydrauliske anlegg kan delast inn i desse to hovudgruppene: 1 Hydrostatiske anlegg Hydrostatiske anlegg bruker væske under trykk til å utføre arbeid. 2 Hydrodynamiske anlegg Hydrodynamiske anlegg bruker væske i rørsle til å utføre arbeid. 7

Figur 4 Hydrodynamisk anlegg Eit vasshjul er eit hydrodynamisk anlegg der vi bruker væske (vatn) i rørsle.

I maskiner bruker vi dette prinsippet i momentomformaren (konverteren), der det er eit pumpehjul som «slyngjer» olja i stor fart mot eit turbinhjul. Ein jekk som lyfter ei last, er eit hydrostatisk anlegg der vi bruker væske under trykk for å få utført eit arbeid.

I maskiner dreg vi nytte av dette prinsippet i lasteutstyr, servostyring, hydrauliske bremsar, tippar og hydrauliske borhamrar. For å forstå hydraulikken må vi utvide dei grunnomgrepa vi har nemnt før.

Trykk er kraft pr. flateeining. Med kraft meiner vi det som kan setje i gang eller endre rørsla til ein lekam. I SI-systemet (internasjonalt einingssystem) blir kraft målt i eininga newton (N).

Med 1 N meiner vi den krafta som må til for å gje ein masse på eitt kilogram ein akselerasjon på 1 m/s.

Figur 5 Jekk som lyfter ei last, hydrostatisk anlegg

8

Figur 6 Kraft

Kraft blei tidlegare målt med eininga kilopond (kp). 1 N = 0,102 kp 1 kp = 9,81 N Døme Om du har ein bil som har massen 1000 kg, og på eitt sekund aukar farten frå 3 m/s til 4 m/s, så går det med ei kraft på 1000 N.

Arealet eller flata på eit stempel blir til vanleg målt i kvadrat­ meter eller kvadratcentimeter. Trykket blir målt i newton (N) eller i kilopond (kp). Eininga for trykk blir da N/m2 eller kp/cm2. Einingane syner seg slik:

trykk =

kraft _ N = N/m2 = Pa areal m2

N = newton Pa = pascal KPa = kilopascal MPa = megapascal «- tyder tilnærma lik lPa =lN/m2 1 KPa = 1000 Pa 1 MPa= 1000 KPa

1 kp/cm2 - 0,1 MPa 1 bar = 0,1 MPa (dvs. 100 000 gonger så mykje som 1 N/m2 1 bar = 100 KPa 1 kp/cm2 = 14,2 psi (engelsk: pund pr. kvadrattomme) - 0,1 MPa 1 bar 1 kp/cm2 = 0,98 bar

Sidan måleininga pascal er svært lita, blir dei større eining­ ane kilopascal og megapascal brukte i samband med hydrau­ liske anlegg. I ein overgangsperiode har ein dg funne det fø­ remålstenleg å nytte eininga bar, ei eining som er 100 000 gonger større enn 1 Nlm2. Ho ligg nær opp til 1 kp/cm2, som er 0,98 bar.

9

Mpa

0,2

0,1 Overtrykk

0,2 Absolutt trykk

Atmosfæretrykk

0,1

«•-------- - 0,04 Undertrykk V h

0,06 0,04

p = 0,06

0,02 0,00

_______

Figur 7 Overtrykk og undertrykk

p = absolutt trykk pe = overtrykk pe- = undertrykk. Vi skriv det slik: pe = -0,04 MPa

Når vi snakkar om trykk, kan det vere anten overtrykk eller un­ dertrykk. Til vanleg er det snakk om overtrykk i hydraulikken. Med det meiner vi trykk som er støne enn atmosfæretrykket. Med undertrykk meiner vi trykk som er lågare enn atmo­ sfæretrykket. På sugesida til ei pumpe er det oftast undertrykk. Dette kjem vi attende til under avsnittet om pumper. Men det kan dg oppstå undertrykk andre stader i systemet.

Vi har tidlegare nemnt at trykk er kraft pr. flateeining.

Når vi bruker eininga newton (N) for kraft og eininga kvad­ ratmeter (m*2) for areal, får vi:

100 000 N/m2 = 100 KPa = 0,1 MPa = 1 bar På figur 9 ser vi bort frå tettleiken til stempelet. Dersom kraf­ ta på 5000 N verkar på det venstre stempelet, får vi trykket

— P^l = 50 000 N/m2 0,1 L arealJ 2

Figur 8 Trykk er kraft pr. flateeining

fordi stempelarealet er på 0,1 m . På det høgre stempelet får vi krafta 0,5 • 50 000 (arealtrykk) = 25 000 N. Krafta aukar altså til det femdobbelte, men det vi vinn i kraft, tapar vi i veg. Dersom vi pressar ned det venstre stempelet 0,5 m, vil det høgre berre røre seg 0,1 m.

Av det førre dømet kan ein slutte:

Dersom vi aukar arealet til det femdobbelte, blir krafta dg femdobla. Vi aukar samstundes vegen for det minste stempe­ let til det femdobbelte. Dersom vi minskar lasta på det store stempelet, vil vi dg min­ ske trykket, og vi treng mindre kraft på det venstre stempelet. Av dette ser vi at det er belastinga som bestemmer trykket, ikkje den komponenten som leverer olja.

10

5000 N

25 000 N

Figur 9 Samanheng mellom kraft og angrepsflate Dersom vi pressar ned dette stempelet 0,5 m på eitt sekund, blir farten på stempelet 0,5 m/s. For fart bruker vi nemninga m/s (meter pr. sekund). Når det gjeld oljemengd, bruker vi eininga m/s • m2 = m3/s. (1 m3/s = 60 000 1/min.)

11

2 Hydraulisk væske For at eit hydraulisk anlegg skal verke tilfredsstillande, må den hydrauliske væska stå i tilhøve til dei belastingane ho blir utsett for. Derfor testar fabrikantane oljene og set opp ei liste over oljemerke og oljetypar som dei godkjenner for bruk i maskinene sine. På grunn av dette blir det stilt forskjellige krav til olja i dei forskjellige hydraulikkanlegga. Vi skal her sjå på nokre grunnleggjande krav til hydraulikkoljer. Dei skal

1 ha gode smørjeeigenskapar 2 tole høge trykk utan å endre volum og eigenskapar 3 vere lettflytande ved ulike temperaturar (ha stabil visko­ sitet) 4 verne delane i hydraulikkanlegget mot korrosjon 5 ikkje skumme eller oksidere 6 ikkje skade pakningar eller slangar 7 tole høge temperaturar 8 ha høgt flammepunkt (ikkje vere eldsfarlege) 9 vere reine 10 vere miljøvenlege Dei beste hydraulikkoljene har tilsetningar som gjev olja god evne til å trengje inn i tette klaringar mellom metallflater.

Rein hydraulikkolje kan praktisk talt ikkje komprimerast. Luft som kjem inn i systemet, kan derimot komprimerast og i nokon grad blande seg med olja. Denne lufta blir separert frå olja ved trykksenking og fører til skumming. Dette svekkjer smørjeeigenskapane til olja. Derfor må ei god olje ha antiskum-tilsetningar. Oksygenet i den lufta som kjem inn i systemet, påverkar bg olja kjemisk. Derfor oppstår det skadelege organiske syrer og slam. Di høgare temperaturen er, og di meir ureina olja er, di fortare skjer endringa (oksideringa) av olja. Derfor er det naudsynt å utstyre maskina med oljekjølarar for å halde ar­ beidstemperaturen på hydraulikkolja mellom 50 og 80 °C. Olje av låg kvalitet vil brytast fortare ned enn olje av høg kvalitet. Under gjev vi ein tommelfingerregel for korleis temperaturen verkar inn på kor lenge olja held seg. Det er snakk om gjennomsnittstemperaturar:

12

30 °C - 30 år 40 °C - 15 år 50 °C - 7,5 år 60 °C « 3,75 år 70 °C - 1,87 år 80 °C - 0,93 år Ei hydraulikkolje som er altfor tyntflytande, kan føre til stor indre lekkasje. Er olja for tjuktflytande, vil systemet reagere for seint på grunn av store friksjonstap. Derfor er det viktig at tjukkleiken på olja held seg mest mogeleg konstant under varierande temperaturar. Vi seier ho skal ha høg viskositetsindeks. Derfor tilfører vi olja viskositetsstabiliserande tilset­ ningar. Tjuktflytande olje gjev 6g lågt sugetrykk og dermed fare for kavitasjon.

Vi kan ikkje hindre at det kjem vassdamp inn i olja. Dermed oppstår det kondens, som blandar seg med olja (emulgerer). Denne blandinga framskundar rustdanningar og verkar uhel­ dig på smørjeeigenskapane til olja. Dessutan gjev denne blandinga (emulsjonen) olja ein grå, slamaktig og deigete konsistens, som er uheldig for funksjonane til hydraulikksystemet. Det er ikkje mogeleg å få olja til å skilje ut vatn ved hjelp av tilsetningsmiddel. Vi må berre halde oss til dei fastsette inter­ valla for oljeskift eller ta oljeanalysar for å vurdere kvaliteten på olja.

Ein kan få eit inntrykk av kva tilstand olja har, ved å saman­ likne farge og lukt med ny olje av den same typen. 1 Mørkare farge på den gamle olja tyder på at ho er broten ned av oksidasjon og ureining. 2 Luktar olja i maskina brent samanlikna med ny olje, er det teikn på oksidasjon og surleik.

Tilsetningane i olja blir etter kvart brukte og nedbrotne, og vi kan ikkje erstatte dei. Vi skjønar derfor at det er viktig å følgje forskriftene frå fabrikanten når det gjeld oljetype og skiftintervall, dersom ikkje nøyaktige oljeanalysar fortel at intervalla kan forlengjast.

Reinsemd og partikkelstorleik Vi har tidlegare sett at eit av dei viktigaste krava til olja er at ho er rein, men heilt fri for ureiningar vil olja aldri vere. Dei vanlegaste ureiningane er partiklar av sand, støv, metall, måling og glødeskal. Storparten av desse ureiningane er det mogeleg å samle opp med filter. Filtrering er naudsynt fordi hydraulikksystemet er bygd opp med små klaringar for at vi skal unngå innvendige lekkasjar. Desse klaringane har ein storleik på 5-15 pm (1 pm (my) = 1 tusendels millimeter). Til samanlikning er eit hårstrå ca. 30-180 pm i diameter. Det minste som det menneskelege auget kan oppfatte, er 40 pm. Vi skjønar at eit hydraulikksystem med så små klaringar er ømtolig for ureiningar. Særs farlege er partiklar som er om lag like store som klaringa til 13

ventilar og pumper. Dei kan føre til fastkiling. Ureiningar fører dg til ekstra slitasje, som igjen gjev meir ureining, og dermed er vi inne i ein vond sirkel. Partiklane kan dg tette att små hdl og kanalar, og dermed kan vi få alvorlege funksjonsfeil. Filtreringa av olja har stor innverknad på levetida til maskina.

14

3 Komponenter i et hydraulisk anlegg Vi skal se litt på komponentene i et enkelt hydraulisk system.

Når retningsventilen er ubetjent, står den i midtst ill ing. Oljen som kommer fra pumpa, sirkulerer fritt gjennom retningsven­ tilen og tilbake til tanken. Når spaken betjenes, må en tenke seg at enten høyre eller venstre symbolrute blir skjøvet inn i midten. Sylinderen får dermed tilført olje på den ene eller den andre siden.

Oljen som blir fortrengt fra sylinderen når denne beveger seg, har fri forbindelse gjennom retningsventilen og filteret tilbake til tanken. Når en skyver inn motsatt symbolrute, vil sylinderen bevege seg i motsatt retning. Forskyvningen av symbolrutene tilsvarer altså en forskyvning av sleiden i en retningsventil.

Tanken Oljetanken er ikke bare en beholder som virker som reser­ voar for olje. Den betyr mye for hele systemets virkemåte. Foruten å tjene som oljereservoar skal tanken 1 avlede varme 2 bidra til å fjerne luftbobler fra oljen 3 samle opp løse metallpartikler, det skjer ved et filter, even­ tuelt kombinert med en magnetstav 4 hindre at varm olje går rett ut i systemet, derfor har tanken innvendige plater som styrer oljen, og dermed oppnår en også at oljen får skilt ut luft

15

Figur 11 Oljetank En oljetank kan fungere på flere måter: 1 ved atmosfæretrykk dersom tanken har pustefilter 2 ved overtrykk som er styrt av ventiler; vi benytter her varmeutvidelsen til lufta og oljen i tanken til å skape over­ trykk 3 ved overtrykk skapt med kompressor

1 Atmosfæretrykk i tanken Denne tanktypen krever god filtrering av lufta som strømmer inn. Det skjer ved et pustefilter. Filteret må kontrolleres regelmessig på grunn av den store luftinnstrømningen en får etter hvert som oljenivået forandres.

Figur 12 Atmosfæretrykk på tanken Fordeler med atmosfæretrykk i tanken: Tanken er rimelig å framstille og gir god kjøling på grunn av luftsirkulasjonen.

Ulemper ved atmosfæretrykk i tanken: Det dannes kondens ved luftsirkulasjonen, og en må ofte skifte pustefilter. 2 Overtrykk som er skapt av væske/luftutvidelse Fordeler med overtrykk i tanken: En er sikret god tilførsel av olje til pumpene og får mindre luftsirkulasjon og dermed mindre kondens.

Ulemper ved overtrykk i tanken: Tanken er dyrere å framstille fordi den må tåle trykk. Den må utstyres med ventiler. 16

Tanklokk med trykkventil

Figur 13 Tanklokk med trykkventil

3 Overtrykk som er skapt av kompressor eller gass Fordeler med overtrykk utenfra: Tanken kan plasseres hvor som helst. Oljen kommer ikke i berøring med luft. Det gir mindre kondens og mindre fare for oksidasjon.

Ulempe ved overtrykk utenfra: Tanken blir dyr fordi den må tåle trykk og er avhengig av til­ ført trykk. Illlllllllll Trykkluft/gass

Gummipute

Figur 14 Tank med overtrykk skapt av kom­ pressor eller gass

Forhold vi bør ta hensyn til: 1 Vi må gjøre godt rent rundt påfyllingsåpningen før vi fyl­ ler olje. 2 Vi må være forsiktige med varm olje. Dersom vi har en tank med overtrykk, kan oljen sprute opp når lokket blir åpnet. 3 Vi må kontrollere oljenivået mens oljen har arbeidstempe­ ratur og alle arbeidssylinderne står i en bestemt stilling (som regel mens alle er inne). 4 Hydraulikktanken bør regelmessig dreneres for kondensvann.

Pumper Pumpa er selve hjertet i det hydrauliske systemet. Den skal omforme mekanisk energi til hydraulisk energi. Mekanisk be­ vegelse i pumpa skaper et undertrykk på sugesiden, og atmosfæretrykket eller overtrykket i tanken presser oljen gjen­ nom sugeledningen og fram til pumpa. Oljen blir ført gjen­ nom pumpa, og pumpa setter oljen i bevegelse. Utløp

Figur 15 Ikke-deplasement (ubestemt leveringsmengde)

Pumper kan vi inndele i to hovedkategorier: • deplasementspumper (fortrengningspumper) • ikke-deplasementspumper (ikke-fortrengningspumper) 17

Figur 16 Avgitt væskemengde per slag ved én omdreining Den sistnevnte typen arbeider etter sentrifugalprinsippet. Det betyr at den ikke har tetninger mellom innløp og utløp. Væskemengden kommer derfor ikke i en jevn strøm, men minker sterkt ved stigende trykk. Det er årsaken til at disse pumpene ikke blir brukt i hydraulikken.

En deplasementspumpe (fortrengningspumpe) gir en mer eller mindre pulserende væskestrøm, avhengig av utforming­ en. Her er utløpet skilt fra innløpet, slik at trykket har liten innvirkning på den væskemengden som blir avgitt. Dersom vi vrir akselen i en deplasementspumpe én omdreining, vil en oljemengde lik pumpas leveringsmengde (volum) strømme gjennom den. Mengden (volumet) måler vi i dm3/omdr. (1/omdr.). Dette gir et bilde av størrelsen på pumpa. Den teoretiske kapasiteten for pumpa er leveringsmengden ganger rotasjonshastigheten. Den strømningsmengden pumpa gir med et gitt turtall, måler vi i m3/s (eller i 1/min). Men det vil alltid være lekkasje fra trykksiden til sugesiden, slik at den virkelige væskemengden vil ligge mellom 85 og 99 % av den teoretiske. Den væskemengden vi får ut, vil også bli noe påvirket av rotasjonshastighet og trykk. For å oppnå best mulig virkningsgrad prøver fabrikantene å få minst mulig indre lekkasje. Det fører igjen til at tetningstoleransene på moderne høytrykkspumper blir svært små og ligger mellom 0,001 og 0,005 mm.

Fast leveringsmengde

Variabel leveringsmengde

1 Trykket synker 2 Væskestrøm 3 Trykket stiger

Figur 17 Pumper med fast og variabelt de­ plasement 18

Vi har tidligere sagt at vi med leveringsmengde (deplase­ ment) mener den væskemengden som flyttes på én pumpeomdreining. Dersom mengden ikke kan varieres uten at en forandrer turtallet (rotasjonsfrekvensen), sier vi at pumpa har fast leveringsmengde (fast deplasement). Dersom denne mengden kan varieres, sier vi at pumpa har variabel leve­ ringsmengde (variabelt deplasement). De vanligste typene av deplasementspumper (fortrengningspumper) er: 1 tannhjulspumper 2 vingepumper 3 stempelpumper

Tannhjulspumper Den mest brukte typen har to tannhjul med utvendig fortanning i et pumpehus. Det ene tannhjulet er drivende, det andre blir drevet. Når tannhjulene roterer, blir væsken transportert i tannlukene (åpningene) mellom tannhjul og pumpehus, fra innløp til utløp. Ved tanninngrepet tettes mellomrommet mel­ lom tennene ved at de går i inngrep med hverandre og danner en tetning.

1 2 3 4

Tannhjul Pumpehus Innløp Utløp

Vi har også en variant av tannhjulspumpa der oljemengden pulserer mindre. Denne pumpa består av et tannhjul som går i en innvendig fortannet ring. Tannhjulet har én tann mindre enn ringen. På den måten kommer aldri mer enn én tann i fullt inngrep med ringen, og oljen blir ikke stengt inne slik som den blir i pumper med to tannhjul.

Figur 18 Tannhjulspumpe

Tannhjulspumpene har blant annet disse egenskapene: 1 De er små og motstandsdyktige mot forurensninger. 2 De kan kjøres med tyntflytende olje. 3 De har god total virkningsgrad, 70-90 %. 4 De har en oljemengde (oljestrøm) som varierer lite (liten pulsering). 5 De er forholdsvis rimelige å produsere.

1 2 3 4

Rotorring Rotor Utløp Innløp

Figur 19 Tannhjulspumpe med innvendig fortanning

Figur 20 Vmgepumpe

Vmgepumper Vingepumpa består av en sylindrisk rotor med vinger som be­ veger seg i radiale spor. De roterer i et sylindrisk pumpehus. Rotoren sitter eksentrisk opplagret, og vingene blir presset ut av sentrifugalkraften. Vingene kan også være fjærbelastet, slik at de alltid står i kontakt med pumpehuset. Det gir effek­ tivitet og lang levetid, fordi fjærbelastningen automatisk kompenserer for slitasje på vingespissene. Vi ser at rotorens eksentriske plassering skaper et undertrykk i den ene halvdelen av pumpehuset og et overtrykk i den andre. Vi skiller også mellom hydraulisk balanserte og ubalanserte pumper. En pumpe som ikke er hydraulisk balan­ sert, gir trykk bare på den ene siden. Trykkreftene i oljen gir derfor store radiale belastninger på akselen.

4 Pumpehus 5 Utløp 6 Vinger

19

Utløp

En balansert vingepumpe har et ellipseformet pumpehus. Det danner to separate pumpehus, ett på hver side av rotoren. De radiale kreftene utlikner dermed hverandre, og vi får mindre belastning på lager og pumpeaksel. Det gir lengre levetid og tillater høyere driftstrykk. Vingepumpa kan også lages slik at den ringen som rotorvingene presses mot, er stillbar i forhold til innløps- og utløpskanalene. Dermed kan vi variere den oljemengden som tas inn. Vi oppnår på den måten variabel leveringsmengde.

Figur 21 Balansert vingepumpe

Vingepumpene har blant annet disse egenskapene: 1 De er små og har relativt liten pulsering (avhengig av tur­ tall (rotasjonsfrekvens) og antall vinger). 2 De stiller krav til tykkelsen på oljen for at oljefilmen skal kunne holde tett mellom vingen og pumpehusveggen. 3 De har god total virkningsgrad, 70-90 %. 4 De er forholdsvis følsomme for forurensning. 5 De kjennetegnes ved en hvinende lyd. 6 De kan som regel ha noe høyere arbeidstrykk enn tannhj ulspumper. Stempelpumper Det finnes mange ulike typer av stempelpumper, men vi skal bare se på to hovedtyper av rotasjonsstempelpumper, nemlig aksiale og radiale stempelpumper.

Forskjellen mellom en radial og en aksial stempelpumpe er at i radialpumpa står stemplene og sylinderblokka vinkelrett på drivakselen, mens de i aksialpumpa står parallelt med akselen. Radial stempelpumpe Radialstempelpumpa har til vanlig et stillestående sylindrisk pumpehus med radialt arbeidende stempler. Stemplene tryk­ kes av fjærer inn mot en roterende kam i sentrum av huset. Ved hjelp av ventiler i innløps- og utløpskanalene blir beve­ gelsen av alle stemplene utnyttet til å pumpe olje.

I disse pumpene kan en enkelt få til en automatisk regulering av oljemengden ved at oljen til pumpas veivhus går gjennom en regulatorventil som får olje fra pumpas trykkside. Når trykket når en innstilt verdi, slipper regulatorventilen inn olje i veivhuset. Trykket blir da så stort at det motvirker kraften fra stemplenes returfjærer. Dermed begrenses eller opphører bevegelsen av stemplene så lenge trykket på trykksiden ikke

20

Aksial stempelpumpe Blant de aksiale stempelpumpene skiller vi mellom 1 pumpe med rett aksel 2 pumpe med vinkelaksel (skråblokkpumper)

I begge pumpetypene roterer sylinderblokka og stemplene med samme hastighet som pumpeakselen.

1 2 3 4 5 6 7

Trykkplate Sylinder Innløp Stempel Utløp Roterende sylinderblokk Drivaksel

Figur 23 Pumpe med rett aksel

5

Pumper med rett aksel Stemplene er i den ene enden festet til drivakselen. Når drivskiva i pumpa står vinkelrett på akselen, er det ikke bevegel­ se i stemplene, og det leveres ingen olje. Først når trykkskiva har en vinkel i forhold til blokka, blir det bevegelse i stemp­ lene, som så begynner å levere olje. En ventil som er plassert i hvert pumpeelement, skifter forbindelsen fra sugekanalen til trykkanalen og tilbake igjen når stempelet forandrer bevegel­ sesretning. Større vinkel på drivskiva gir større stempelbevegelse og større oljemengde. Dersom en vrir skiva motsatt, får en mindre stempelbevegelse og mindre oljemengde pr. om­ dreining på pumpa.

Pumper med stillbare skiver varierer altså oljemengden pr. omdreining med drivskivas vinkel, og vi sier at disse ty­ pene har variabel leveringsmengde. Vi skal her vise noen må­ ter vi kan få til denne variasjonen på:

Figur 24 Pumpe med rett aksel 21

Figur 25 Vinkelen forandres ved hjelp av en servosylinder

Figur 26 Vinkelen forandres ved hjelp av en fjærbelastet sylinder

I pumper med stillbare skiver kan vi også snu retningen på oljestrømmen. Pumper med vinkelaksel Pumper av denne typen, der skiva og sylinderen danner en fast vinkel med hverandre, leverer en konstant væskemengde pr. omdreining.

Figur 27 Pumpe med vinkelaksel

2 3 4 5 6

Innløp Stempel Roterende drivdel Drivaksel Roterende sylinderlokk Utløp

Stempelpumper har blant annet disse egenskapene: 1 De kan arbeide med høye trykk og hastigheter. 2 De gir mulighet til automatisk regulering av leveringsmengden. 3 De gir lite lekkasje. 4 De er følsomme for forurensninger i oljen. 5 De har mange bevegelige deler og er derfor kostbare å framstille. 6 De gir pulserende oljemengde (avhengig av antall sylindere). 7 De har stille gang. 8 De har lang levetid.

I anleggsmaskiner trenger vi ofte flere pumper. Vi bruker derfor ofte flerseksjonspumper. Da trenger vi færre uttak fra motoren. 22

3

3

3

Figur 28 Pumpe som består av flere seksjo­ ner Vanligst er enkeltpumper og dobbeltpumper. Av hensyn til akseldimensjoneringen er det som regel ikke mer enn tre pumper knyttet til én aksel.

Pumpene kan drives fra motoren direkte fra en kopling som demper vibrasjoner. Da har pumpene samme turtall som motor. Pumpene kan også drives ved at det settes et gir mellom motor og pumpe. Vi har da mulighet til å kjøre pumpene med annet turtall enn motoren. Oversikt

Figur 29

Pumpetype Tannhjulspumpe Vingepumpe Stempelpumpe

Oljemengde 1-10 dm3/s 1-16 dm3/s 1-28 dm3/s

Trykk 1,5-17,5 MPa 1,5-17,5 MPa 5-35 MPa

Hastighet 13-58 r/s 20-67 r/s 10-100 r/s

Mange forhold kan virke inn på pumpas funksjon og levetid. Vi skal her ta for oss de viktigste: 1 Forurenset olje a) Faste partikler i oljen fører til mekanisk slitasje, øker den indre lekkasjen og minsker pumpas virkningsgrad. b) Luft i forbindelse med vann og varme gir slamdannelse i oljen på grunn av oksidasjon. c) Vann og andre fremmede væsker i oljen kan forårsake rustangrep på pumpas innvendige deler og hus. Denne rusten fører til mekaniske skader. 2 Feil ved oljen a) For tynn olje gir 1 stor indre lekkasje i pumpa og 2 økt slitasje, som igjen 3 fører til for lav leveringsmengde b) For tykk olje gir 1 for stor indre friksjon i pumpa 2 rask nedbryting av oljen på grunn av varmeutvikling 3 ujevn manøvrering av de ulike funksjonene 4 trykkfall/økt varmeutvikling 5 økt krav til tilført effekt 6 fare for kavitasjon

23

Dersom en bruker feil type olje, kan en også få med kjemika­ lier som angriper materialer og pakninger i pumpa og resten av det hydrauliske anlegget. Resultatet blir lekkasje. Kavitasjon Ved økende trykk i hydraulisk olje som inneholder damp/luftbobler, vil de bli komprimert. Det vil igjen føre til uønskede trykkvariasjoner på hydraulikkpumpas trykkside. Dette feno­ menet kalles kavitasjon. Når det oppstår, høres det ofte som en knitrende lyd. Kavitasjonen gir skader på pumpa i form av sår på tannhjul, stempler eller i overflaten på vingene (vingepumpe). Det fø­ rer til pumpehavari.

Figur 30 Dannelse av luftbobler i oljen. Kavitasjon

Falsk luft kan komme inn i systemet gjennom lekkasje i sugeledningen eller ved unormal pisking av oljen. Dessuten kan for lavt oljenivå føre til at pumpa suger luft fra tanken. En annen årsak til kavitasjon kan være for stor strømningsmotstand på sugesiden. Det skaper et ekstra stort undertrykk som senker oljens kokepunkt. Det fører til at det blir dannet dampbobler i oljen.

Det kan også oppstå kavitasjon i hydrauliske motorer dersom de dreies rundt ved utilstrekkelig etterfylling av olje. Det kan for eksempel oppstå i hjulgående gravemaskin ved kjøring i nedoverbakke.

Årsaker til at det dannes dampbobler i oljen, kan være: 1 for lang eller for smal sugeledning mellom tank og pumpe 2 for mange bøyer eller ventiler 3 tette sugefiltre eller tett pustefilter (undertrykk på tanken) 4 for tykk olje Noen råd som du bør følge dersom du får pumpehavari og må skifte ut pumpa: 1 Finn årsaken til skaden og fjern den. 2 Rens systemet for forurensninger. 3 Skift ut alle filterelementene, rens siler og eventuelle mag­ neter. 4 Fyll olje av riktig type i pumpa og drei pumpa rundt for hånd. 5 Følg anvisningene i reparasjonshåndboka når du monterer ny pumpe. Pass på at pumpa får tilført olje med en gang dieselmotoren blir startet, ellers vil den ta skade i løpet av kort tid. Husk spesielt stoppekranene! 6 Still ned arbeidstrykket før start. Varmkjør oljen. Juster ar­ beidstrykket. Husk: Du skal fylle hele systemet, ikke bare tanken. Tanken inne­ holder bare den oljen som skal vareta volumforandringene når stemplene går ut og inn. Etter tømming kan systemet kre­ ve oljemengder som er atskillig større enn tankvolumet.

24

Hydrauliske ventiler Alle hydrauliske systemer har flere ulike ventiler. Ventilene skal regulere og styre pumpas funksjoner. De skal kontrollere retningen, oljemengden og trykket i systemet. Ventilene kan deles inn i tre hovedgrupper: 1 trykkreguleringsventiler 2 mengdereguleringsventiler 3 manøvreringsventiler

Før vi går over til å beskrive de forskjellige ventilene, skal vi ta for oss noen hydrauliske grunnregler. Oljestrøm og trykk henger nøye sammen. En begrensning i oljestrømmen gir økt trykk, mens fri gjennomstrømning ikke endrer trykket. Derimot vil en større oljemengde kunne pas­ sere dersom det ikke er innsnevringer eller begrensninger i gjennomstrømningskanalene.

Figur 31 Eksempel på dyseprinsippet Vi kan styre eller regulere oljestrøm, men også trykket, ved hjelp av innsnevringer eller dyser. I mange ventiler finner vi dyser i form av trange hull som skaper trykkforskjeller. Hul­ lene hindrer den frie gjennomstrømningen, slik at oljen «ho­ per seg opp» og gir trykkøkning på forsiden. På baksiden av hullet utvides rommet igjen, og trykket faller. Dersom vi stenger av det høyre rommet, vil trykket jevne seg ut og bli likt på begge sider. Men fyllingen av det høyre rom­ met blir forsinket av innsnevringen, som bremser oljestrøm­ men.

Figur 32 Eksempel på dyseprinsippet Disse forholdene er utnyttet i mange ventiltyper. Men vi for­ står også at det samme kan inntreffe når et trykkrør blir flat­ klemt og på den måten gir uønskede virkninger. Innsnevring­ er fører normalt til effekttap. Effekttapet omformes til varme.

25

Trykkreguleringsventiler En trykkreguleringsventil kan være direkte styrt eller forstyrt (pilotstyrt). Vi må huske på at det er belastningen på arbeidskomponenten som bestemmer trykket i systemet. Trykkreguleringsventilen (avlastningsventilen), ellersikkerhetsventilen som den kalles, begrenser maksimaltrykket i systemet.

Vi skal først se på den enkleste formen for trykkregulerings­ ventil, nemlig den som er direkte styrt.

Figur 33 Direktestyrt trykkreguleringsventil

Vi kan bruke direktestyrte ventiler til å begrense trykket i et hydraulisk system. Trykket fra væsken virker direkte mot ventilen, mens fjæra holder ventilen presset mot setet. Så len­ ge fjærtrykket er større enn kraften fra oljetrykket, er venti­ len lukket. Når trykket stiger slik at presset på stempelet blir større enn fjærtrykket, åpner ventilen seg, og oljen går tilba­ ke til tanken (figur 34).

Figur 34 Direktestyrt trykkreguleringsventil Ved å stramme eller slakke fjæra kan vi justere ventilen. Vi ser at arbeidskomponenten er tilført mer olje enn den kan ta imot, og dermed må ventilen sende olje tilbake til tanken. Ventilen på figur 35 består av en fjær som presser ned venti­ len nærmest oljepassasjen, og en liten styreventil med en sva­ kere fjær bakenfor. Styreventilen er svært følsom. Et lite hull i hovedventilen fører olje inn i fjærkammeret mellom hovedventilen og styreventilen. Dette kammeret blir fylt med olje med samme trykk som vi har på forsiden.

Når trykket stiger til det ventilen er innstilt for, åpner styre­ ventilen seg og slipper ut olje. Det skaper trykkfall bak venti­ len, slik at hovedventilen åpner seg. Når styreventilen står åpen, klarer ikke hullet i hovedventilen å etterfylle olje fort nok, og oljetrykket blir dermed styrt av styreventilen. Når dette trykket blir lavt nok, blir styreventilen stengt. Trykket bak hovedventilen stiger da på grunn av fylling gjennom dysehullet, og hovedventilen blir stengt. 26

Styreventil (pilotventil)

Tank

Olje fra pumpe

Figur 35 Forstyrt (pilotstyrt) trykkbegrensningsventil

Arbeidskomponent

Denne ventilen blir mye brukt som sikkerhetsventil. En forstyrt ventil kan også konstrueres slik at trykket synker litt i forhold til åpningstrykket når åpningstrykket er nådd. En direktestyrt ventil åpner seg normalt for det trykket den er justert for. Etter den første gjennomstrømningen stiger tryk­ ket med økt oljemengde. Dersom den direktestyrte ventilen for eksempel skal åpne seg ved 130 bar, vil den normalt be­ gynne å slippe en del olje til tanken allerede ved ca. 125 bar. Det betyr at dersom vi arbeider i dette området, vil en del av pumpekapasiteten gå med til å pumpe olje tilbake til tanken. Dersom det hydrauliske anlegget blir belastet så mye at sik­ kerhetsventilen åpner seg, stiger trykket etter hvert som olje­ mengden over sikkerhetsventilen øker. Det betyr at dersom vi må opp i dette trykkområdet for å løfte lasten på en direkte­ styrt ventil, greier vi ikke å holde lasten. En del av oljen vil lekke gjennom ventilen. En forstyrt ventil, derimot, kan også holde den lasten som en klarer å løfte.

En justerer ventilen ved å stramme eller slakke fjæra til styre­ ventilen (pilotventilen).

Figur 36 Justering av styreventilen Dersom vi av en eller annen grunn har behov for ulike trykk i systemet, for eksempel lavere trykk til en bestemt funksjon, kan vi bruke en trykkreduseringsventil. Den vil også holde trykket i sekundærkretsen konstant dersom trykket i hovedkretsen varierer fra sekundærtrykket og oppover.

27

Figur 37 Trykkreduseringsventil

Trykket ut er konstant selv om inngående trykk varierer

Oljetrykket ut fra ventilen er konstant selv om det inngående trykket varierer. Når væsketrykket i kanal D når den innstilte verdien, løfter oljetrykket i kanal E ventilsleide 1, slik at area­ let i kanal D minskes. Trykket synker ved denne strupingen.

Rekkefø Igeven til Dersom vi ønsker å prioritere bestemte arbeidsoperasjoner framfor andre, kan vi benytte rekkefølgeventiler (sekvensventiler). De sørger for at vi får oljetrykk til den arbeidsfunk­ sjonen vi prioriterer, før oljen går andre veger. Justeringsskrue

Stempel

Figur 38 Rekkefølgeventil Når trykket i kanal D når en innstilt verdi, åpner ventilen for kanal E seg. Rekkefølgeventilen 1 kan brukes som trykkbegrensningsventil (sikkerhetsventil) 2 kan brukes som trykkreduseringsventil for inngående olje­ trykk 3 kan fordele trykket til forskjellige funksjoner

Figur 39 Mengdereguleringsventil

28

Mengdereguleringsventiler Vi har tidligere sagt at innsnevringer eller begrensninger (restriksjoner) av oljestrømmen gir trykk, mens fri strøm ikke gir det. En større oljemengde vil passere dersom passasjen er fri for begrensning. Vi kan kontrollere oljestrømmen og tryk­ ket ved hjelp av en innsnevring eller en dyse. Det er det vi benytter oss av i forbindelse med mengdereguleringsventiler, som i prinsippet er justerbare dyser.

Figur 40 Envegsventil Manøvreringsventiler (retningsstyrende ventiler) Ventiler av denne typen har en egenskap felles, nemlig at de styrer retningen på væskestrømmen. Envegsventiler (også kalt tilbakeslagsventiler) er den enkleste typen. De styrer ol­ jen slik at den bare kan passere én veg.

Vi ser her at oljen kan løfte kula fra setet og passere, men dersom oljeretningen snur, vil oljen presse kula mot anleggsflaten, og ventilen blir stengt. Dermed har vi oppnådd å få styrt oljen i én retning.

Sleide (spole)

Figur 41 Sleideventil Sleideventiler Sleideventilen brukes mye som manøvreringsventil for å star­ te, snu og stanse hydrauliske funksjoner. Sleideventilen fins i mange variasjoner, og flere ventiler kan lett bygges sammen til kompakte enheter.

Sleideventilen er som regel fjærbelastet, slik at den går tilba­ ke til nøytral stilling. Når sleiden står i nøytral stilling, er vanligvis åpningene til sylinderen eller motoren stengt. Men det fins også ventiler der begge åpningene til sylinderen blir satt i forbindelse med tanken. Vi sier at sylinderen «flyter», det vil si at den kan bevege seg fritt.

Fordeler ved sleideventiler: 1 De har rask og sikker funksjon. 2 De kan styre væskestrømmen i mange retninger. 3 De er lette å bygge sammen til kompakte enheter. 4 De kan lett fjernstyres med elektromagneter, trykkluft eller hydraulisk trykk. Dersom vi skal skru fast en ventilblokk, må vi alltid trekke til jevnt. Fordi det er liten klaring mellom ventilblokk og sleide, kan ujevn tiltrekking føre til at ventilsleiden setter seg fast.

29

Pumpe

Dreieventiler Disse ventilene har et ventilhus og en sleide eller kule som er gjennomboret, slik at en ved å dreie ventilen eller kula kan kople de forskjellige komponentene sammen. Sylindere Vi skal først se på hvordan en hydraulisk sylinder virker. En sylinder omformer hydraulisk energi til lineær mekanisk energi. En dobbeltvirkende sylinder er en sylinder som kan kjøres begge veger.

Enkeltvirkende sylindere kan bare kjøres hydraulisk én veg, og de må presses tilbake til utgangsstillingen av andre kref­ ter. De blir ofte brukt som tippsylindere.

Retur fra arbeidskomponent

Figur 42 Dreieventil

Figur 43 Dobbeltvirkende sylinder

Dobbeltvirkende sylindere blir brukt i anleggsmaskiner, for eksempel når en trenger å presse et lasteutstyr ned mot bak­ ken. Det er noen forhold en bør være klar over i denne for­ bindelsen. En dobbeltvirkende sylinder er ikke like sterk beg­ ge veger. Grunnen til det er at arealet på stempelstanga må trekkes fra stempelets totale areal på den siden der stanga er festet til stempelet, se figur 43.

Det fører igjen til at stempelstanga fortrenger volum, og vi får forskjellige hastigheter.

Når vi kjører stempelstanga ut, går sylinderen med minst fart. Da er den også sterkest, fordi trykket får størst flate å virke på. Når vi kjører stempelstanga inn, opptar stanga volum, og med samme oljemengde vil stanga bevege seg fortere. Men sylinderen er svakere fordi stanga reduserer arealet.

Det fins også sylindere som er «balanserte», det vil si at de har stempelstang i begge ender. Disse sylinderne går like fort i begge retninger og er like sterke i begge retninger.

Figur 44 Sylinder med balansert stempel. Stempelflaten er like stor på begge sider Denne sylindertypen har vi ikke behov for på anleggsmaski­ ner, der det i mange tilfeller er en fordel at sylinderen er ster­ kere den ene vegen og går hurtigere den andre vegen. (Dette gjør vi oss nytte av til returbevegelse.)

Vi skal nå se hvordan en hydraulisk sylinder er bygd opp. 30

Stempelstanga Stempelstengene er uherdet, men hardforkrommet. Forkrommingen beskytter mot rust, men det harde og tynne laget hin­ drer ikke steiner i å lage merker. Det blir også brukt induksjonsherdede stempelstenger. De tåler ytre påkjenninger, for eksempel fra stein. Men ved herding må karboninnholdet i stålet økes, og jo hardere en vil ha stanga, desto mer karbon må tilsettes. Det fører til sveiseproblemer. Materialer med karboninnhold på ca. 0,35 % blir sveiset med elektroder. Når en ikke kan sveise med vanlige elektroder, griper en til friksjonssveising.

Sveisingen skjer i en maskin der øret roterer og gnis mot stanga så temperaturen stiger til over 1 000 °C. Da stanser ro­ tasjonen, samtidig som stang og øre blir presset sammen. Stempelstanga er ofte boret slik at den er hul innvendig for at vekten skal holdes nede.

Utbedring av skade på stempelstang 1 Bøyd stang En stang av uherdet stål med forkromming kan rettes i presse. Når en retter ut, må en passe på at stanga ikke blir skadet. NB! Herdede stenger må ikke rettes i presse. De kan knek­ kes og splintre seg. 2 Skader og sår i stempelstang Gradene pusses med fin fil eller bryne, slik at en ikke river opp pakkboksen.

Når en parkerer maskinen, bør en kjøre alle stempelstengene mest mulig inn i sylinderne. Husk også å beskytte stengene mot sveisesprut, slipestøv, sprut fra brenning og lakkeringsstøv. Er det vanskelig å få dekket til stanga, kan en smøre på et godt fettlag. 1 2 3 4 5 6 7

Lager Friksjonssveiset stempelstang Delt stempelstangtetning Sveisefuge med rotstøtte Induksjonsherdet stempelstang Ejektorboret stempelstang Helsmidd festeøre

Figur 45 Sylinder med stempel og stempel­ stang

Den stanga som vi ofte finner over stikkesylinderen på grave­ maskiner, skal beskytte stempelstanga mot kontakt med elektriske ledninger dersom en ved et uhell skulle komme borti slike. Den skal også virke som avleder for fallende stein.

Stempelet Stempelet kan være laget på flere måter. Det kan være delt, slik at en lett får tetningene på plass, eller det kan ha utdreide spor som tetningsringene står i.

Tetningsringene kan være utformet på forskjellig måte, som vi tidligere har nevnt. I tillegg til tetningene har vi ofte føringsringer, som hindrer metallisk kontakt mellom sylinder og stempel. Tetningsring og føringsring kan også være bygd sammen. Mellom stempelstanga og stempelet er det ofte en O-ring, slik at oljen ikke kan lekke imellom. Stempelet kan ha innvendige gjenger eller være skrudd fast til stempelstan­ ga med mutter. Stempelet må alltid skrus godt fast til stanga. Det har ofte en låseanordning i form av for eksempel settskrue, låsemutter, splint eller låseplate.

31

Sylinderen Sylinderen er laget som et rør som er sveiset til et festeøre. Sylinderen er bearbeidet innvendig så den har fin overflate, slik at pakningene på stempelet ikke blir skadet. Skulle vi få riper i sylinderen, kan vi hone sylinderveggen dersom skaden ikke er så stor at sylinderen må skiftes ut. En må i alle fall finne årsaken før en skifter ut deler. Sylinderskaden kan komme av urenheter i oljen, av bøyd stempelstang som fører til bend, av bulk i sylinderen, av dårlige foringsringer eller grader på stempelet. Sylinderlokk med pakkboks I den ene enden av sylinderen er det som regel en flens, slik at en kan skru fast lokket med skruer. Men det kan også være slik at en skrur fast lokket med utvendige eller innvendige gjenger på sylinderrøret.

I sylinderlokket finner vi stempelstangtetningene. Det er de som tetter rundt stempelstanga. I tillegg vil det også være en skrapering, som er presset ned i et spor på toppen for å be­ skytte tetningen mot forurensninger utenfra. I større sylindere er det også en foring som styrer stempelstanga, slik at stanga ikke sliter unødvendig i tetningen. Det er også en tetning mellom sylinderrøret og lokket. Der ligger det som regel en O-ring, slik at oljen ikke lekker ut. Noen maskiner har stangtetninger utført som pakkbokser, og disse kan som regel strammes til («teites»). Pakkboksene er ofte utstyrt med mellomleggsskiver (shims). Dersom vi fjerner mellomleggsskivene, får vi større trykk på pakkboksen. Det kan vi gjøre for å stoppe eventuelle lekkasjer i pakkboksen. Men husk at tetningen trenger smøring. Det må være en tynn oljefilm som kan fukte stempelstanga. Det er en misforståelse å tro at en tetning skal holde helt tett. Det ville føre til kort le­ vetid for stempelstanga og ofte gi ulyd fra tetningen. Vi må derfor følge fabrikantens anvisninger nøye dersom vi shimser en pakkboks. Resultatet av for få eller for mange mellomleggs­ skiver er ofte brente tetningsringer og skrikende lyd på grunn av for stort press på pakkboksen. Det er ikke små påkjenninger stempeltetninger og stempelstangtetninger blir utsatt for. I en litt større gravemaskin opptar tetningene bevegelser av stem­ pelstanga på til sammen nesten 500 km i året, samtidig med at stanga er utsatt for store trykkbelastninger. Noen gode råd 1 Stempelstang, sylinder, stempel og tetninger må behandles forsiktig. 2 Når en monterer, må en være forsiktig med skarpe kanter. Bruk glidemiddel ved innmonteringen. 3 Vær oppmerksom på at enkelte pakninger, for eksempel i en pakkboks med mange pakninger, skal ligge i en bestemt rekkefølge, og at pakningene må være vendt rett veg. 4 Skader på en stempelstang som er oppstått på grunn av stein og andre fremmedlegemer, kan en utbedre ved å pus­ se av gradene med fin fil og bryne. 5 Når en demonterer, må en huske at det ofte kan renne ut større oljemengder. Plasser derfor et kar slik at oljen kan fanges opp. 32

6 Ved monteringen må en alltid lufte sylinderen, slik at en får fjerne uønsket luft. Det gjør en ved å kjøre sylinderen ut og inn gjentatte ganger uten belastning, mens maskinen går på rask tomgang. Etter fire-fem minutter øker en tur­ tallet og kjører i fire-fem minutter til, dersom ikke fabri­ kanten har anbefalt en annen framgangsmåte.

Figur 46 Sylinder med endedempning

1 2 3 4 5

Retur fra sylinder Dempestempel Dempet returkanal Justerskrue for dempehastighet Kuleventil for inngang

Dårlig lufting av sylinderen gir en rykkende og ukontrol­ lert bevegelse, og luftputa i sylinderen blir satt under trykk. Størrelsen av trykket avhenger av belastningen, men vi vet at luft som settes under trykk, blir komprimert og ut­ vikler varme. Det kan da bli dannet en gasslomme som blir antent og gir forbrenningsvarme. Det oppstår et trykksjokk, og pakningene brenner opp. Trykket kan også føre til at en eller annen komponent blir sprengt.

Returoljen kan strømme fritt ut av sylinderen. Når den koniske stempelstangenden begynner å strupe strømningskanalen, stiger trykket i kammeret. Den sylind­ riske delen av stempelstangenden stenger strømningskana­ len helt. 3 Nå tvinges oljen til å strømme gjennom den variable strupingen til strømningskanalen, og mottrykket stiger videre. 4 Men den variable strupingen endrer strømningstverrsnittet, som igjen bestemmer mottrykket. 5 Tilbakeslagsventilen tillater fri strømning tilbake til kam­ meret når stempelets bevegelsesretning endres.

Figur 47 Sylinder med endedempning 33

Endedempningen skal minske hastigheten på slutten av sla­ get. Den virker som støtdemper og beskytter mot skader. Slangebruddsventiler Det fins flere forskjellige utgaver av slangebruddsventiler. Noen er styrt av strømningshastigheten til hydraulikkoljen og vil stenges ved slangebrudd (stor strømningshastighet), slik at sylinderen vil stå i ro. Andre typer styres av maskinens styretrykk. Det er sistnevnte som brukes mest på anleggsmaskiner.

En slangebruddsventil må være skrudd fast direkte på sylin­ deren, som den skal beskytte mot slangebrudd. Slangebruddsventilen på figur 48 får oljetilførsel fra hovedmanøvreringsventilen gjennom slangetilkoplingen (4). Oljen vil passere envegsventilen (3) og strømme inn i sylinderen. Stempelet vil bli presset opp, og bommen vil bevege seg (bomløft).

Ved lekkasje på slangen (A) (slangebrudd) vil trykket for­ svinne. Envegsventilen (3) vil da stenges, slik at trykket i sy­ linderen holder seg og bommen blir stående i ro. Bommen kan senere senkes ved hjelp av spaken på styreventilen. Det sendes styretrykk inn på tilkoplingen (5). Dette er det samme styretrykket som betjener manøvreringsventilen på maskinen. Styretrykket presser sleideventilen ned (2), slik at det dannes forbindelse mellom de to kanalene. Dette gjør det mulig for oljen å komme i retur gjennom slangetilkoplingen, videre gjennom manøvreringsventilen og tilbake til tanken. Oppstår det slangebrudd i forbindelse med bomløft, vil altså bommen bli stående stille i løftet posisjon, så lenge manøvreringsspaken holdes i stilling for løfting av bommen.

1 2 3 4 5 6

Hus Sleideventil Envegsventil Slangetilkopling Tilkopling/Styretrykk Manøvreringsventil

Figur 48 Slangebruddsventil 34

Oppstår det slangebrudd i forbindelse med at bommen sen­ kes, vil bommen fortsatt senkes kontrollert så lenge manøvreringsspaken holdes i stilling for senking av bommen. Slippes imidlertid manøvreringsspaken tilbake til nøytral stilling, vil sleideventilen (2) i slangebruddsventilen stenge, og bommen vil bli stående stille. Akkumulatorer En akkumulator tar imot trykkenergi og lagrer den for så å avgi den igjen senere. En akkumulator • tar imot og lagrer trykkenergi • utj evner støt og trykktopper • bygger opp trykket gradvis • forsøker å holde trykket konstant

Vi bruker tre hovedtyper av akkumulatorer. Akkumulatorer med gass eller fjær er mest brukt på anleggs­ maskiner. De kan for eksempel brukes i forbindelse med bremser. Vi tenker oss at vi har en oljepumpe som motoren driver. Denne pumpa står også i forbindelse med en akkumu­ lator. Når motoren går, blir akkumulatoren ladd ved at gassputa blir komprimert. Dersom motoren av en eller annen grunn stopper, vil akkumulatoren avgi olje under trykk, slik at vi får bremset maskinen. En akkumulator har her samme funksjon som for eksempel lufttanken på en bil med trykkluftbremser. Dersom motoren stopper, kan man «hente» trykk fra akkumulatoren til å styre manøvreringsventilen, slik at en får senket laste-/graveutstyret ned til bakken. Vi må passe på å kontrollere akkumulatoren med jevne mel­ lomrom. I akkumulatoren vil den avgitte oljemengden under trykk avta dersom gassputa lekker. Dersom gassen er borte, får en ikke oljetrykk fra akkumulatoren. 1 Gå alltid gjennom de kontrollpunktene som fabrikanten fo­ reskriver i forbindelse med kjøring. 2 Løsn aldri rør i et slikt anlegg før akkumulatoren er «tømt» for energi. 3 Vær forsiktig når du demonterer akkumulatoren. Følg fa­ brikantens råd. 4 Er akkumulatoren fylt med gass, er det til vanlig nitrogengass. En må aldri forsøke seg med eksperimenter i denne sammenhengen. Bruk aldri luft eller oksygen, for disse gas-

Figur 49 Akkumulatorer 35

Hydrauliske motorer Konstruksjonen er ofte svært lik pumpenes konstruksjon, men en hydraulikkmotor har alltid en lekkoljeledning som fø­ rer den innvendige oljen fra en lekkasje til tanken. Vi har tre hovedtyper av hydrauliske motorer: tannhjulsmotorer, vingemotorer og stempelmotorer. Vi skal først sammenlikne hy­ drauliske pumper og motorer. Pumper - omformer mekanisk energi til hydraulisk energi Motorer - omformer hydraulisk energi til roterende mekanisk energi

Hydrauliske motorer blir brukt i anleggsmaskiner, som svingmotorer for gravemaskiner, som framdriftsmotorer på beltegravemaskiner og i forbindelse med veghøvler. Hydrauliske motorer brukes også som framdriftsmaskiner for hjullastere, bulldosere og tunnelmaskiner og i mange andre sammen­ henger.

Når en maskin nytter hydraulisk motor til framdrift, sier vi at den har hydrostatisk framdrift. Det betyr at den bruker væske med høyt trykk, men relativt liten hastighet, i motsetning til momentomformeren, som benytter høy hastighet, men for­ holdsvis lite trykk. Momentomformeren arbeider etter det så­ kalte hydrodynamiske prinsippet.

Hydrauliske motorer kan, som tidligere nevnt, deles inn i tre hovedtyper. Vi skal her se nærmere på disse typene. Tannhjulsmotorer Tannhjulsmotorene kan ha utvendig eller innvendig tanninngrep-

Tannhjulspumper og tannhjulsmotorer ser like ut, men virke­ måten og konstruksjonen er ulike. En må også være opp­ merksom på at en kan bruke forskjellige pumper til de for­ skjellige motortypene.

Figur 50 Tannhjulspumpe 36

1 2 3 4 5 6 7 8

Kommutator Avstandsplate Endeplate State r Drivarm fra rotor Rotor Fra pumpe Akselkopling

Figur 51 Motor med innvendig fortanning

1 2 3 4

Rotor Rotorring Trykkside Retur

Motor med innvendig fortanning Den ytre ringen i denne motoren er fast og er en del av motorhuset. Den har sju tenner innvendig. Inne i ringen går rotoren, som har seks tenner. Når motoren roterer, glir rotoren langs ringen (rotorhuset), der rotorens tenner i tur og orden blir presset (trykt) inn i ringens tannåpninger. Rotoren står i forbindelse med en fordelingsventil, som åpner og luk­ ker motorens trykkanaler og returkanaler i takt med rotorens bevegelse i ringen (rotorhuset).

Når vi monterer og demonterer motoren, må vi passe på at rotoren og fordelingsventilen kommer riktig i forhold til hverandre. Vingemotorer Vingemotoren og vingepumpa ser svært like ut, men også her er konstruksjonene ulike. En hovedforskjell er at vingemoto­ ren har en fjæranordning som presser vingen ut mot huset.

Figur 52 Vingemotor

31

Figur 53 Vmgemotorens virkemåte

1 2 3 4 5 6

Utløp Rotor Vinge Fjærklemme Rotorring Innløp

I praksis er det balanserte vingemotorer som blir mest brukt. Med det mener vi motorer der oljetrykket ikke fører til nevneverdig radial belastning i lagrene. Tilsvarende forhold gjelder også for pumper. Stempelmotorer På samme måte som pumpene kan også stempelmotorene de­ les inn i aksiale og radiale typer.

Figur 54 Stempelmotor

Aksialstempelmotoren Motorene kan ha fast eller variabelt væskevolum (væske­ strøm), slik som pumpene. Stort volum i motoren gir liten hastighet og stort dreiemoment. Lite volum gir stor hastighet og lite dreiemoment.

Vi ser at dersom en forandrer skråvinkelen på platen som stemplene står i forbindelse med, forandrer en slaglengden og dermed volumet i motoren.

38

1 Høytrykksolje fra hovedpumpe 2 Sylinderboring 3 Trykkplate 4 Justerskrue, minimum deplasement 5 Drivaksel 6 Feste for trykkplate 7 Stempel 8 Sylinderhus 9 Ventilhus 10 Retur

Figur 55 Motor med variabel volumstrøm

Radialstempelmotoren Navnet forteller hvordan stemplene er plassert, radialt på dri­ vende aksel. Radialstempelmotoren fins i to hovedtyper, nemlig motorer med kamaksel og motorer med hamring.

Figur 56 Motor med kamaksel

Forskjellen mellom radialstempelpumper og radialstempelmotorer er at motorene kan rotere begge veger, mens pumpe­ ne til vanlig bare har én rotasjonsretning. Alle hydraulikkmotorer kan også fungere som hydraulikkpumper. Skader som kan oppstå på hydrauliske motorer Partikler i oljen fører til økt indre lekkasje, og motoren går varm og kan skjære seg. Vann i oljen vil også medføre ska­ der.

Hydrauliske motorer stiller, som andre komponenter i syste­ met, krav til oljen. En må passe på å bruke riktig oljetype.

Figur 57 Motor med kamring 39

En må også huske å rette opp både pumper og motorer når en monterer dem. Skjevheter kan ofte føre til akselbrudd.

Motorer og pumper kan også skades allerede ved montering­ en, om en er uforsiktig for eksempel når en monterer tannhjul eller drivflenser. Filtre Som vi tidligere har nevnt, må væsken i et hydraulikksystem være ren og fri for slitasjepartikler og fremmedlegemer. Den minste urenslighet kan forstyrre systemet, slik at det selv begynner å produsere partikler som fører til stor slitasje og fastkiling. Dermed er vi inne i en vond sirkel.

For å hindre dette gjelder det å fange opp fremmedlegemer så fort som råd er. Siler og filtre som er plassert rundt i anleg­ get, skal holde hydraulikkoljen så ren som mulig. Med siler tar vi bort de større partiklene, fra om lag 1/10 mm størrelse, mens filtrene tar bort de mindre. Hvor langt ned vi skal gå, avhenger av hvor stor motstand vi kan tillate. Jo mindre partikler filteret skal oppta, desto finere blir filteret. Dermed får vi større motstand.

Finheten på et filter angir vi i mikrometer, pm = 1/1 000 mm.

Synlig for øyet Hvite blodceller Røde blodceller Bakterie

40 pm 25 pm 8 pm 2 pm

Risikoen for forurensning er stor 1 ved første montering 2 ved påfylling av olje 3 ved reparasjoner som krever inngrep i hydraulikksystemet

Vi ser her at filteret også er utstyrt med omløpsventil (bypassventil), slik at oljen slippes utenom filteret når motstan­ den blir for stor. Det vil skje når filteret blir tett av forurens­ ninger. Omløpsventilen (bypassventilen) åpner seg også når oljen er kald.

Vi skiller også mellom filtrene etter måten de er plassert på, og vi får benevnelser som sugefilter, trykkfilter og returfilter.

Omløp

Figur 58 Filterelement med omløpsventil (bypassventil)

40

Sugefilteret er plassert i sugeledningen, men vi har tidligere sett at pumpene er ømfintlige for innsnevringer på sugesiden. Derfor må filteret gi liten motstand. Mest brukt er en sil på sugesiden til pumpa.

Trykkfilteret er plassert på trykksiden etter pumpa. På denne siden tåler hydraulikksystemet et trykkfall, og vi kan bruke filtre som gir effektiv filtrering. Her blir filteret utsatt for det maksimale systemtrykket, slik at beholderen må dimensjone­ res for å tåle det.

Figur 59 Forstørret filterelement Returfilteret er plassert på returledningen, enten i forbindelse med tanken eller i nærheten av den. Her gjelder det også at vi ikke må skape innsnevringer eller noen annen form for trykkbegrensning. Derfor er disse filtrene ofte plassert i tanken, og de er svært store så de gir minst mulig motstand.

Figur 60 Filterplassering Oljekjølere Vi deler inn oljekjølerne i to hovedtyper: 1 kjølere som nytter luft som kjølemedium 2 kjølere som nytter vann som kjølemedium

Hensikten med oljekjøleren ligger i navnet, den skal holde oljetemperaturen nede. Vi har tidligere sett hvordan høy tem­ peratur kan forkorte oljens levetid.

Oljen blir enten ført gjennom kjøleren i forbindelse med retur til tanken uansett temperatur, eller oljen kan være termostat­ styrt gjennom kjøleren. Også utformingen av hydraulikktanken har stor betydning for kjølingen av oljen. 1 Kjølere som benytter luft som kjølemedium, er som regel slik plassert av de utnytter luftstrømmen fra motorens kjølevifte. Men de kan også ha en egen vifte. En kjøler som benytter luft som kjølemedium, må vi ved det daglige vedlikeholdet kontrollere for lekkasjer, og vi må se til at den har rene kjøleribber. Se figur 61. 2 Oljekjølere som benytter væske som kjølemedium, står som regel i forbindelse med kjølesystemet på motoren, og kjølevæsken sirkulerer samtidig gjennom oljekjøleren. Oljekjøleren skal kontrolleres daglig for eventuelle lek­ kasjer. Se figur 62. 41

3

2

3

Figur 62 Oljekjøler

1 2 3 4 5 6

Kjølevæskeutløp Beholder Kjølevæskeinntak Kjølerør Oljeinntak Oljeutløp

Om motoren går varm og det er flere oljekjølere som benytter motorens kjølevæske, kan årsaken være feil bruk av for eksem­ pel transmisjonen eller hydraulikkutstyret. Lekkasje i oljekjølerne kan også være årsaken til at vi får olje i kjølevannet.

Slanger, rør og koplinger For å kople sammen de hydrauliske komponentene i et sys­ tem trenger vi rør og slanger. De skal føre oljen til rett sted og må tåle høye temperaturer uten å lekke eller gå i stykker. Armeringslag

Der det er bevegelse eller vibrasjoner, nytter vi slanger. Der det er faste forbindelser, foretrekker vi rør. Slanger En hydraulisk slange består av en ytterslange og en innerslange. Mellom dem er det ett eller flere lag av bomulls-, rayon-, polyester- eller stålarmering. Armeringsmaterialet bestemmes av arbeidstrykk og bruksområde.

Figur 63 Elementer i en vanlig brukt hydraulikkslange

42

Det er oppbygningen av slangen som bestemmer hvilken be­ lastning den skal tåle. Vi deler inn slangene i lavtrykksslanger, mellomtrykksslanger og høytrykksslanger.

Vi har tidligere nevnt at slangen består av tre deler: 1 Innerslangen må være tilpasset armeringen. Den må være varmebestandig, og den må tåle de væskene den kommer i kontakt med. Den må være tett, slik at ikke væsken trenger igjennom ved høye trykk. 2 Armeringen har til oppgave å styrke innerslangen så den ikke blir sprengt. 3 Ytterslangen har til oppgave å beskytte slangen mot ytre påkjenninger og slag.

Det er normer og standarder for framstilling av slanger, for eksempel DIN, SAE og BS.

Som regel blir disse fire verdiene oppgitt: 1 pulserende arbeidstrykk 2 statisk arbeidstrykk 3 prøvetrykk 4 sprengningstrykk På en anleggsmaskin er det pulserende arbeidstrykket det viktigste. Dimensjonene på slangen er også av betydning. En slange med stor diameter må være kraftigere enn en tynn, selv om de står under samme trykk.

Mange slangehavarier kunne ha vært unngått dersom det var blitt tatt hensyn til disse rådene: 1 Bruk riktig slangelengde. 2 Unngå å få vridning på slangen. 3 Legg slangen slik at det ikke blir gnisninger. 4 Unngå skarpe bøyer. 5 Unngå å legge slangen inntil varme komponenter. 6 Bruk riktig slangetype.

En slange har en levetid på om lag fire-fem år. Etter den tiden lønner det seg å skifte slangen. Den kan holde betydelig lenger dersom rådene ovenfor blir fulgt, og dersom slangen har gunstige arbeidsforhold, det vil si jevnt trykk og trykk som er mindre enn det den er beregnet for. Sugeslanger Disse slangene har en stålspiral som skal hindre at de blir fla­ te ved undertrykk og bøying. Flatklemte sugeslanger gir innsnevringer, som kan forårsake kavitasjon.

Kapping av slanger Det beste er å bruke en stålkappeskive, men en vanlig kappeskive kan også brukes. I nødsfall kan en bruke baufil, men da kan en lett flise opp armeringen. Husk rengjøringen når du kapper en slange. Slangekoplinger Det fins to hovedtyper av slangekoplinger: 1 presskoplinger 2 demonterbare koplinger 43

1 Presskoplinger På disse koplingene er hylsa festet på slangeenden. Nippelen settes inn i slangen, og hylsa blir utsatt for radialt press. I en presskopling blir hylsa presset radialt eller aksialt - alt etter hvilken type det er - over slangen, slik at denne blir låst fast til nippelen. En trenger spesielt presseverktøy. Vi kan bruke koplingen flere ganger, men vi må ha ny hylse, for den må splittes ved demonteringen. Figur 64 Presskopling På enkelte anleggsmaskiner er det pålegg om å bruke presse­ de koplinger. Det gjelder for eksempel arbeidskretsene på en hydraulisk gravemaskin der trykkene kommer over 5 Mpa (50 bar) som er arbeidstilsynets krav.

1 Nippel 2 Hylse Figur 65 Skruekopling

2 Demonterbare koplinger I denne demonterbare koplingen (skruekopling) blir nippelen skrudd inn i hylsa, og slangen blir klemt fast mellom nippe­ len og de spiralskårne tennene på hylsa. Lavtrykksslanger blir brukt der det er lavt trykk, for eksem­ pel i returledninger og sugeledninger. 1 Ytterlag av gummi 2 Flettet forsterkningslag 3 Innerslange av syntetisk gummi

Høytrykksslanger Vi har tidligere nevnt at armeringslagene bestemmer hvor høyt trykk en slange kan tåle.

Slanger med store tverrsnitt (stor innerdiameter) krever ve­ sentlig kraftigere armering enn slanger med små tverrsnitt, selv om de står under samme trykk. Årsaken er at slanger med små dimensjoner har mindre innvendig areal som tryk­ ket kan virke på. Figur 66 Lavtrykksslange

Når vi kjøper slanger, må vi alltid oppgi det maksimale ar­ beidstrykket som slangen blir belastet med. Slangen må til­ fredsstille maskinens krav og skal ha et kontrollnummer som bevis for dette.

Figur 67 Vanlig trykkslange

Figur 68 Slange for svært høye trykk 44

1 Ytterslange 2 Forsterkningslag 3 Innerslange

Montering av skrudde koplinger Kapp slangen med kappeskive eller fintannet baufil. Skru fast slangen (husk: mot klokka) til mutteren er skrudd helt til, og en kvart omdreining tilbake. Se figur 70. Bruk rikelig med olje eller fett på nippelen og slangens inner­ side, og skru nippelen med klokka til nippelmutteren nesten går mot hylsa på slangen (klaring 0,8-1,5 mm). Se figur 71.

Vær forsiktig så du ikke river med innerslangen. Blås gjen­ nom slangen med trykkluft etter rengjøringen. Rør Rørsystemet er en viktig del av maskinens hydraulikkopplegg. Vi nytter rør på de stedene der det ikke blir bevegelse. Figur 69 Kopling for slange med to armeringslag

De rørene som brukes mest, er kaldtrukne eller kaldvalsede glødede stålrør. De fins i spesielle standarddiametere og med veggtykkelser for ulike trykk.

Ved lavere trykk og små diametere blir det også brukt rør av kopper, aluminium eller plast.

Figur 70 Montering av skrudde koplinger

Til å bøye rør fins det spesielle rørbøyingsapparater. En bør bøye røret kaldt, for ved oppvarming blir overflaten oksidert i tynne, harde skall (glødeskall). Det gjelder også når en svei­ ser og slaglodder rør. Derfor bør en, dersom det er nødvendig med oppvarming, være nøye med å rengjøre så ikke gløde­ skall løsner og går i pumper og ventiler og på den måten for­ årsaker stor slitasje og havari. Husk: Dimensjonen på en slange måles som innvendig dia­ meter. Dimensjonen på et rør måles som utvendig diameter.

Figur 71 Smøring av nippelen og slangens innerside

1 2 3 4 5

Rørkoplinger Forskjellen mellom de ulike koplingstypene ligger i måten røret blir koplet sammen med andre deler av hydraulikkanlegget på. Vi skal se på de mest vanlige koplingene: 1 snittringskopling 2 klemringskopling 3 kragekopling (flens kopi ing) 4 sveisede koplinger

Koplingshus Koplingshusets innerkonus Snittringens egg Mutter Snittring

Figur 72 Snittringskopling 45

Snittringen monteres på en rett avskåret rørende, hvor mutte­ ren på forhånd er trædd innpå. Røret presses mot nippelen, og mutteren skrus til. Snittringen vil da presses mot nippe­ lens kon samtidig som den vil gli på røret og skjære seg inn i det. Klemringskoplingen er svært lik snittringskoplingen, men klemringen har små riller innvendig som presses inn i røret. Ved klemringskoplinger bør en passe på: 1 Røret må ikke butte mot huset, for da vil ringen «gli» på røret, og en får ikke nok press på ringen til at det blir tett. Klaringen bør være ca. 2 mm. 2 Smør olje på koplingen, slik at ikke friksjonen mellom mutter og konusring blir så stor at det blir for lite press på ringen (bruk ikke fett). 3 Når en kapper rør, må en kappe rett, og en må ofte pusse kanten med fil for å få konusringen på plass. Det er også nødvendig at ringen og røret har riktige dimensjoner i for-

hos oss. Likevel har den fått innpass her i landet også, trass i at den er vanskeligere å montere enn pressringen. Rørenden må nemlig formes til en krage. Til det trenger en et spesielt verktøy. Kragen blir spent fast mellom den koniske delen av koplingshuset og mutteren. 1 Pass på at flensen er rett og uskadet. 2 Pass på at flensen har samme vinkel som koplingshuset.

Sveisekoplingen er å foretrekke når store rørdiametere blir nyttet i kombinasjon med høye arbeidstrykk. Denne kopling­ en står seg også bedre mot vibrasjon.

1 2 3 4 5 6

Rør Flenshode SAE flenshalvdel O-ring Skrue Komponentens tilkoplingsport

Figur 74 Sveisekopling 46

Som vi ser, er det her sveiset en flens på røret. Flensen pres­ ses mot anslagsflaten av to flenshalvdeler som skrus fast. Tetningen skjer ved hjelp av en O-ring som ligger i spor i flensen. 1 Her må en skifte O-ring hver gang flensen blir demontert, for ringen blir flattrykt. 2 Når en monterer, må en passe på at O-ringen ligger på plass. En må heller bruke O-ring som har litt for stor dia­ meter, enn en som er for liten. Vær oppmerksom på at Oringer er å få i forskjellige tykkelser.

4 Gjenge som blir brukte i hydraulikkanlegg I USA blir to gjengesystem brukte parallelt. Dels blir det koniske gjenget NPT brukt, som dg blir kalla amerikansk rørgjenge, dels blir NPTF-gjenget brukt. Dette er eit konisk spesialgjenge, framstilt med tanke på hydraulikk. Tettingselementet er i begge desse systema sjølve gjenget. Eit anna system er SAE-kopling, der ein bruker O-ring.

Figur 75 SAE-kopling

I Europa er BSP-gjenget mest brukt. Det kan ein få med ulike tettingselement. Eitt av dei er O-ringen, som i SAE-koplinga. Ved sida av BSP-gjenget blir det dg brukt metriske gjenge. 1 Som ein forstår, er det mange ulike gjengetypar i bruk. Ver merksam på det, og prøv ikkje å kople saman delar med ulike gjenge. 2 Ved monteringa blir det i somme høve brukt «gjengeteip» - ver merksam på faren ved det. Teipbitar kan kome inn i systemet og skape problem.

Hugs at rør og slangar må gjerast grundig reine før monte­ ringa. Når ein gjer inngrep i hydraulikksystemet, må ein hugse på å tette sambanda så ikkje ureiningar kjem til ved demonteringa. Dersom det er delar som er forsegla (tetta) frå produsent eller forhandlar, må ein ikkje bryte forseglinga før delen skal monterast. Hugs å gjere grundig reint på den staden der du skal arbeide, sjølv om du «berre» skal skifte ein slange.

47

5 Tetningar Tetningane i eit hydraulisk system har ei svært viktig opp­ gåve. Dei betrar verknadsgraden og held systemet tett, så ikkje ureiningar kjem inn eller kostbar olje går tapt.

Vi kan dele inn tetningane i to hovudgrupper: 1 statiske tetningar 2 dynamiske tetningar

Med statisk tetning meiner vi ei tetning som ikkje blir utsett for rørsle, berre for trykk. Ei dynamisk tetning er ei tetning i klaringa mellom to rørlege delar. Her vil tetninga bli utsett for både trykk og rørsle. O-ringtetningar Den enklaste tetninga er ein O-ring. Han blir brukt både som statisk og som dynamisk tetning. 1 Ver merksam på at ein kan få O-ringar i forskjellige dimensjonar og gummihardleikar. Det er dg forskjell på kva for temperaturar og væsker ringane kan tole. 2 Dersom det er vanskeleg å få O-ringen til å halde seg på plass i sporet, kan ein smørje litt feitt på ringen. Ver merk­ sam på at O-ringen toler lite skade, så ved monteringa må ein vere varsam med skarpe kantar og spor. 3 Som regel bør ein skifte O-ring kvar gong ein tek opp ei slik tetning, for O-ringen blir flattrykt.

Det finst sett med O-ringar i metervis som ein kan lime saman til den diameteren ein ønskjer. Det er viktig å velje rett tjukkleik. Skraperingar Desse ringane sit slik at dei vernar tettingsringane i sylinde­ ren mot utvendige ureiningar som sand, søle og støv som føl­ gjer med sylinderstonga ved returrørsla. Ved defekte skrape­ ringar kan utvendige ureiningar trengje forbi ringane og inn i systemet. Her dg bør ein vere varsam under monteringa, slik at skraperingen ikkje blir skadd. Med jamne mellomrom bør ein sjå et­ ter at han sit på plass og er uskadd. Det har mykje å seie for levetida til dei andre pakningane.

Figur 76 Skrapering 48

Figur 77 Stongtetning med føringsringar

Figur 77 viser korleis ein sylinder kan vere oppbygd med stongtetning og éin eller fleire føringsringar. Leppepakning Denne pakningen blir dg kalla sporring, mansjettpakning el­ ler U-pakning. Tetninga blir brukt både som stempelpakning og til å tette rundt stempel stonga. Det er trykket som pakningen blir utsett for, som pressar lep­ pene mot sylinderen eller stempelstonga. Derfor må ein hug­ se på å snu pakningen rett veg, det vil seie med leppene mot den sida trykket kjem frå. Desse ringane kan ofte vere vanskelege å få på plass. Da kan det løne seg å leggje dei i varmt vatn. Da blir dei mjukare og lettare å arbeide med.

Stempeltetningar Vi har fleire ulike utformingar av stempeltetningar. Vi skal nemne nokre av dei.

Figur 78 Leppepakning

Figur 79 Ulike delingsspor i stempelringar

Stempelringar Desse ringane kan lagast av støypejarn eller stål, og dei er slipte og polerte. Dei liknar svært på dei vi finn på motorstempel. Ein ring vil ikkje gje tilstrekkeleg tetting, derfor er det ofte plassert fleire etter kvarandre. Tettingsringar av den­ ne typen er dg brukte som tetning mellom stilleståande akselhus og roterande akslar. Desse tettingsringane blir no ofte laga i plastmateriale. Sjå figur 80.

Shamban stempeltetning (sjå figur 81) består av ein ring av eit særskilt materiale med ein O-ring som syter for at han får til­ strekkeleg press på seg. Før monteringa løner det seg å leggje denne ringen i varmt vatn så det blir lettare å få han på plass. Vi må hugse på at kanten på ringen skal vende mot trykksida. 49

1 2 3 4

Figur 81 Shamban stempeltetning

Stempel Stempelring Sylinder O-ring

Figur 82 Stempeltetning av Balsele-typen Stempeltetning av Balsele-typen Dette er ei tetning som er bygd opp av spesialgummiblanding med støttestyringar av plast.

Figur 83 viser korleis tetningane og føringsringane kan vere plasserte på stempelet.

Føringsring Støttering Tetning — Støttering Føringsring

Figur 83 Kompakttetning 50

Figur 84 Tettingsring av typen simmerring

Figur 85 Skeivt montert tettingsring i ein sylinder

Tetningar for roterande akslar Desse tetningane blir brukte for at det ikkje skal leke olje ut av til dømes pumper, motorar, girkasser og andre maskinkomponentar der ein har roterande utgåande akslar. Dei har ofte ei tettingsleppe som er fjørbelasta. Dei kan dg ha ei eiga tettingsleppe som hindrar at det kjem støv inn i tetninga. Sli­ ke ringar blir ofte kalla for simmerringar. Når ein monterer, må ein hugse å setje leppene slik at ein får montert dei rett veg. Tettingsleppene må vende mot trykksida. Set inn simmerringen med olje. Skal han førast over gjen­ ge og skarpe kantar, må han vernast. Ein må dg presse han riktig på plass utan å skade han. Slå aldri på tetninga med skarpe gjenstandar.

51

6 Hydraulikksystem Vi har no sett på dei komponentane som må til for at eit hy­ draulisk system skal fungere. Vi skil mellom to hovudtypar av hydrauliske system, nemleg system med ope senter i ret­ ningsventilen og system med lukka senter i retningsventilen. Skilnaden mellom desse to hovudtypane av system ligg i ma­ nøvreringsventilen. I eit ope system slepper ventilen oljemengda frå pumpa direkte til tanken når han står i nøytral stilling. I eit lukka system stengjer manøvreringsventilen for olja frå pumpa i nøytralstilling. Figur 86 Manøvreringsventil i nøytralstilling

Ope senter i retningsventilen (open centre system) Manøvreringsventilen står i nøytralstilling, og oljemengda frå pumpa går rett tilbake til tanken. Når ein nyttar manøvreringsventilen, blir oljemengda ført frå pumpa til sylinderen. Olja på den andre sida i sylinderen går i retur til tanken. Når vi flytter ventilen i motsett retning, blir rørsla til sylinde­ ren snudd. Olja går på same måten som på figur 87, men vi har bytt om på «returkanalar» og «trykkanalar».

Føremoner med eit ope senter i retningsventilen Pumper og ventilar kan vere enkle. Ved produksjon i store mengder gjev det gunstig pris. Trykktapet er lite i nøytralstil­ ling, da oljemengda passerer gjennom store portar. Eit ope hydraulisk system gjev etter måten rask reaksjon, for oljefarten er stor i nøytralstillinga. Varmeutviklinga i olja blir lita fordi ho berre blir pumpa rundt i systemet utan å gje frå seg energi. Vi får ei jamn varmefordeling i heile systemet.

Figur 88 Manøvreringsventilen ført til venstre

Ulemper med eit ope senter i retningsventilen Verknadsgraden ved tomgang er låg, for den nyttige effekten går til varmeutjamning. Ei anna ulempe er at heile oljemeng­ da blir sett under trykk ved køyring som krev små rørsler, medan det berre er ein liten del av olja som utfører arbeidet. Dersom olja blir styrt til fleire forbrukarar samstundes, kan dei påverke kvarandre.

52

Lukka senter i retningsventilen (closed centre system) Olja frå pumpa kan ikkje passere, for sleiden stengjer kana­ len til sylinderen og returløpet til tanken. Figur 90 viser at når spolen blir regulert, sender han olje un­ der trykk inn på den eine sida av sylinderen, medan den an­ dre sida blir sett i samband med tanken.

Figur 89 Manøvreringsventilen i nøytralstilling

På figur 91 skjer det same som på figur 90, men her blir sy­ linderen køyrd motsett veg. I eit lukka system skal oljeleveransen stanse når manøvreringssleiden står i nøytralstilling. Ei pumpe regulerer oljemengda. Dermed kan ein seie at oljemengda gjennom eit luk­ ka system blir bestemt av behovet hos arbeidskomponenten.

Føremoner med stengt senter i retningsventilen Pumpa leverer den oljemengda vi heile tida har bruk for. Der­ med oppnår vi lågt effektforbruk.

Figur 90 Manøvreringsventilen ført til høgre

Olja står heile tida under fullt arbeidstrykk. Det gjev rask re­ aksjon når ein regulerer styreventilen.

Ulemper med stengt senter i retningsventilen Det er meir komplisert og dyrare å produsere eit lukka sys­ tem enn eit ope. I eit lukka system med variabel pumpe stig temperaturen i pumpa når manøvreringsventilen ikkje blir re­ gulert. Dette krev eit eige smørje-/kjølesystem for pumpa. Dermed blir systemet komplisert og kostbart.

Figur 91 Manøvreringsventilen ført til venstre

I system med få krinsar gjev eit ope system fullgod funksjon. Men skal ein ha eitt med mange krinsar, bør ein velje eit luk­ ka system. Eit ope system er veleigna når systemet for det meste arbeider med maksimal oljemengd.

53

7 Styring av manøvreringsventilar Det er fleire måtar å styre manøvreringsventilar på. Den første utforminga var mekanisk. Spaken verka på manøvreringsventi­ len, som ofte var plassert like ved føraren og gav direkte over­ føring. Føraren måtte altså bruke ein del kraft på spakane. Dette førte ofte til belastingssjukdomar, og på grunn av varmeutviklinga var det nokså ubehageleg å sitje i nærleiken av manøvre­ ringsventilen ein varm sommardag. Ettersom produsentane ønskte minst mogeleg lengd på rør og slangeopplegg, fann dei ut at det ville vere meir føremålstenleg å plassere manøvre­ ringsventilen ein annan stad på maskina. Ved å flytte manøvre­ ringsventilen bort frå føraren fjerna ein risikoen for skade ved slangebrot. Derfor måtte konstruktørane prøve å finne andre overføringsmetodar. I dag bruker ein manøvreringsventilar som er elektromagnetisk, pneumatisk eller hydraulisk styrte.

Kva for ein av desse metodane ein skal velje, kjem an på kor nøye ventilen må styrast. Der det berre er snakk om opning og lukking, vil trykkluft eigne seg godt, men der det blir stilt strenge krav til måten dette skal gjerast på, til dømes ved ma­ nøvrering av hydraulikken på hjullastarar og gravemaskiner, bruker ein hydraulisk eller elektromagnetisk regulering av manøvreringsventilane.

Figur 92 Hydraulisk styrt manøvreringsventil

PS = T = P = A = B =

54

Pumpe styretrykk Tank Pumpe Sylinder Sylinder

Hydraulisk styrt manøvreringsventil (servoventil) I ein hydraulisk styrt manøvreringsventil kan rørsla til hovudsleiden samanliknast med rørsla til stempelet i ein dobbeltverkande sylinder. Endane på sleiden fungerer som stem­ pel som oljetrykket verkar på, og pressar sleiden i den stillinga ein ønskJcr- De‘ som regel fjører som syter for sentrering av spolen.

Vi ser her at ein kan styre hovudmanøvreringsventilen ved å sende eit oljetrykk (styretrykk) inn på enden av sleiden. Rørsla av sleiden til hovudventilen er avhengig av kor stort trykk vi sender inn, da hovudsleiden blir sentrert av fjørene.

PS T P A B

= Pumpe styretrykk = Tank = Pumpe = Sylinder = Sylinder

Figur 93 Hydraulisk styrt manøvreringsventil

Derfor vil styreventilen på ei maskin som har servosystem (hjelpekraft til manøvreringa), fungere som ein reduksjonsventil. På desse maskinene får vi derfor like stor følsemd som på maskiner der vi styrer hovudsleiden direkte (mekanisk overfø­ ring). Olja som styreventilen (servoventilen) treng for å ma­ nøvrere hovudventilen, får han som regel frå ei eiga oljepumpe (styrepumpe). Vi kan derfor seie at styresystemet ofte er eit eige lite hydraulikksystem, uavhengig av hovudhydraulikken.

I samband med servosystem bør ein merke seg: Ein kan ikkje bruke utstyret, til dømes senke det til bakken, utan at motoren går og gjev naudsynt hjelpekraft (servotrykk) til styring av hovudventilen. På somme maskiner er det sær­ skilde opplegg som gjer at ein kan senke utstyret ved å følgje tilvisingane i instruksjonsboka. System for senking av utstyr ved motorstopp er naudsystem. Føraren bør oppfordrast til å setje seg godt inn i desse systema på maskina si. Olja frå styresystemet blir ofte brukt til å drive eit hjelpeaggregat, til dømes ei tankpumpe. Dersom dette utstyret er i verksemd, bruker det olja frå styresystemet, slik at det ikkje er stort nok oljetrykk til å styre hovudmanøvreringsventilen. Arbeidstryk­ ket til styresystemet ligg ofte mykje lågare enn arbeidstryk­ ket på hovudkrinsen. Fordi hjelpekraftsystemet er eit eige lite hydraulikksystem, er det ofte utstyrt med eigne filter. I dette styresystemet er det heller små oljemengder, og vi kan nytte filter med stor finleik, heilt ned til 3 pm. Oljemengda er så lita at i gjennomsnitt vil all olje passere filteret éin gong pr. time. Det kjem an på kapasiteten til styrepumpa sett i saman­ heng med tankvolumet. Men vi ser at vi på denne måten kan få høg reinleik utan å få for store tap.

Figur 94 Elektromagnetisk styrt ventil

Elektromagnetisk styrt manøvreringsventil Ventilsleiden er her utstyrt med elektromagnetar i enden. Det er dei som rører sleiden i samband med straumen som går gjennom viklingane til elektromagneten. Ein kan altså seie at sjølve manøvreringsspaken rett og slett er ein variabel mot­ stand. Denne motstanden styrer straumstyrken og dermed krafta som magnetane utviklar. Dermed bestemmer han dg opninga på hovudventilen.

55

56

Brun: stilleståande olje utan trykk

igur 95 Hydraulikksystemet i Brøyt X21

CQ

8 Eit hydraulikkanlegg i praksis Vi har no fått ei innføring i grunnomgrepa i hydraulikken. Dessutan har vi gjennomgått dei ulike komponentane som hydrauliske system er samansette av.

For betre å forklare korleis hydraulisk system fungerer, og kva for funksjonar komponentane har i praksis, har vi valt å gjennomgå ein del av hydraulikken til den norskproduserte Brøyt X21. Med løyve frå fabrikken vil vi skildre korleis delar av hydraulikksystemet verkar. Hydraulikktanken og filteret Tanken (sjå figur 96) for hydraulikkolje har eit volum på ca. 285 liter.

Hydraulikkoljefilteret (C) og magnetstaven (D) er plasserte i ein filterbehaldar (E), som er sveisa fast til loket på tanken.

All filtreringa går føre seg på retursida. Olja som kjem i retur, blir derfor filtrert før ho strøymer ut i tanken.

Figur 96 Hydraulikktank med filter og oljekjølar

57

Olja passerer først magnetstaven, der eventuelle stålpartiklar blir skilde frå. Filterelementet er av papir og kan ikkje vaskast. Den store filterflata gjev lett gjennomstrøyming med liten motstand og god filtrering. Filtreringsfinleiken er 10 pm.

Blir motstanden gjennom filterelementet for stor (over 0,50,6 bar) på grunn av tett filter eller svært kald olje, vil omløpsventilen (F), som ligg mellom filterelementet og filterbehaldaren, opne slik at ein del av olja passerer utan å bli filtrert.

God filtrering og rein olje er avgjerande for driftstryggleiken og levetida til dei hydrauliske komponentane. Den som stel­ ler maskina, må derfor ha klart for seg kor viktig det er å vere reinsleg når ein arbeider med hydrauliske kraftoverføringar. Byt derfor dg filter i tide. Sjå instruksjonsboka. For å unngå at olja skal ta opp i seg luft og føre ho med ut i systemet, munnar innløpet i hydraulikkoljetanken ut nesten i botnen av tanken. Oljekrinsen blir da slutta utan å vere broten av luft på noko punkt. Dette er viktig. Elles vil det lett bli danna skum.

Mot botnen av tanken blir oljestraumen ført ut mot sideveg­ gene. Det gjev ei viss kjøling av olja. Olja må deretter passe­ re gjennom hdl i ein skiljevegg før ho på nytt blir sogen inn i pumpa. På sugeleidningen er det plassert ei stengjekran (G). Det er meininga at krana skal lette arbeidet dersom det skulle bli naudsynt å skifte pumpe eller utføre andre reparasjonar på sugeleidningen.

Til tankloket er det sveisa eit feste for eit pustefilter (H). Når ein arbeider med maskina, vil oljenivået heile tida endre seg i takt med sylinderrørslene. Luft vil derfor gå inn og ut gjen­ nom pustefilteret. Det hindrar at ureiningar i lufta blir førte inn i systemet. Hydraulikkpumpa Brøyt-maskinene bruker hydraulikkpumper av tannhjulstypen. Pumpa er kopla direkte til dieselmotoren ved hjelp av ei elastisk kopling. Pumpa er samansett av tre pumpeseksjonar. Den indre seksjonen er størst og gjev 149 1/min ved 2200 r/min, medan dei to ytre pumpeseksjonane kvar gjev 83 1/min ved 2200 r/min.

Desse indre og ytre pumpeseksjonane gjev olje til gravekrinsen. Ein midtre pumpeseksjon gjev olje til svingmotoren når denne motoren blir styrt. Når svingrørsla ikkje blir brukt, går dg oljemengda frå midtseksjonen til gravekrinsen.

58

2

1

Til gravekrinsen

Til svingkrinsen

Figur 97 Plasseringa av ytingsregulatoren

Ytingsregulatoren - AVY Brøyt X21 er utstyrt med ein dieselmotor som utviklar 81 kW, og det er alltid ønskjeleg å utnytte denne effekten best mogeleg. Den krafta vi treng til å drive hydraulikkpumpa med, er avhengig av kor stor oljestraum og kor høgt hydraulisk trykk vi treng. Har vi eit bestemt tal kilowatt, kan vi utnytte dei til å gje stor oljemengd med etter måten lite trykk. Det gjev ei rask, men heller svak maskin. Går vi til den andre ytterkanten, kan vi gje lita oljemengd og etter måten høgt trykk. Da får vi ei sein, men samstundes sterk maskin. Her er det ytingsregulatoren kjem inn. Han regulerer oljestraumen og dermed ytinga på maskina automatisk. Normalt arbeider Brøyt X21 med ein oljestraum på 315 1/min. Ved denne oljestraumen har vi ei rask maskin, men dieselmotoren set ei avgrensing ved eit trykk på ca. 130 bar. Når ytingsregu­ latoren opnar, blir oljestraumen redusert med 83 1/min, og dieselmotoren tillét da eit trykk på ca. 180 bar (maksimalt trykk) på dei pumpeseksjonane som står att. Med open ytingsregulator får vi altså ei meir langsam maskin, men dg høve til å bruke monaleg meir kraft.

Sjølve ytingsregulatoren (sjå figur 97) er ein trykkstyrt tovegs sleideventil som er plassert ved pumpa. At ventilen er tovegs, vil seie at han har to tilkoplingar for hovudolje, eitt inntak og eitt uttak (R). Sleiden er fjørbelasta den eine vegen, og belas­ tinga på fjøra kan ein justere ved hjelp av justeringsskruen (1). Fjøra er altså plassert i den eine enden av sleiden og skyver normalt sleiden over, slik at løpet for hovudolja blir stengt. I den andre enden av sleiden er det inntak for styreolje. Innta­ ket kjem frå trykksida på pumpeseksjonane. Styretrykket som kjem frå pumpene, passerer gjennom to strupingar (0,8 og 1 mm). Når vi no arbeider med maskina, vil det trykket vi arbeider med, forplante seg gjennom strupingane og inn på eit lite innvendig stempel i huset for ytingsregulatoren. På figur 97 ser vi at hovudløpa til ytingsregulatoren er kopla til trykksida på den ytre pumpeseksjonen på den eine sida og tanken (R) på den andre. Når styretrykket inn til styresleiden 59

går over ei viss grense, blir hovuusleidcn skyvd over mot fjørtrykket, og vi får fri passasje for hovudolje gjennom ytingsregulatoren. Olja strøymer da frå den ytre pumpeseksjonen til tanken i staden for til gravekrinsen. Den ytre pumpeseksjonen blir trykkavlasta. Vi har med andre ord redusert gravefarten, men samstundes kan vi arbeide med høgare trykk utan å overbelaste dieselmo­ toren.

Figur 98 Retningsventil Manøvreringsventilen (retningsventilen) For å kunne nytte ein motor eller eventuelt ein sylinder slik vi ønskjer, må vi ha ein retningsventil som kan styre olja dit vi vil ha ho. Det finst eit utal ulike ventilar som kan gjere dette for oss, men ein firevegs sleideventil er den mest bruk­ te, sjå figur 98.

Denne ventilen er kjennemerkt ved at han har fire hovudtilkoplingar. Dei er i regelen merkte med P for pumpetilslutning, T for retur eller tanktilkopling og A og B for dei to til­ koplingane til arbeidseininga (motor eller dobbeltverkande sylinder). Ventilen består oftast av eit støypejarnshus (a) der det er støypt inn kanalar for olja. Ein sleide glir i ei boring i huset og er svært nøye tilpassa.

Sleiden har neddreidde parti som gjer det mogeleg å opne el­ ler stengje mellom dei ulike kanalane. Sleiden er normalt fjørsentrert i midtstilling og kan styrast manuelt (sjå fi­ gur 98), elektrisk eller hydraulisk i dei to ytterstillingane. Når sleiden står i midtstilling, strøymer olja fritt inn til ko­ plinga P gjennom det opne midtløpet i ventilen og ut til retu­ ren gjennom T. Olja sirkulerer fritt utan trykk.

Når sleiden blir styrt til dømes mot venstre, skjer dette: Først blir sambandet opna frå tilkopling A ut til returkanal T. Deretter blir det opna frå B ut til P, men først ved vidare sty­ ring av sleiden byrjar midtløpet å bli stengt slik at trykket au­ kar på P-sida av ventilen. Trykket forplantar seg dg vidare til B og derifrå til motoren (sylinderen). Tenkjer vi oss at det er stempelsida av ein sylinder som blir trykkbelasta slik, og at trykket er høgt nok til å røre på sylinderen, strøymer olja til stempelsida av sylinderen. Det strøymer dg olje frå stongsida til sylinderen frå tilkopling A og derifrå ut til T og vidare til tanken. Dersom vi styrer sleiden motsett, er det stongsida av sylinderen som blir tilført trykk.

60

Manøvreringsventilen for gravekrinsen For å kunne regulere dei tre arbeidssylindrane på ei grave­ maskin må vi ha ein manøvreringsventil med tre sleidar. Sjå figur 99. Manøvreringsventilen er ein firevegs sleideventil av merket Monsun. Ventilen blir fjernstyrt hydraulisk ved hjelp av to styreventilar i førarhuset. Han gjer det mogeleg å styre olja til dei ulike arbeidssylindrane.

Reguleringa av kvar sleide skjer ved at det blir tilført styre­ try kk frå ein av styreventilane til eitt av dei to sleidehusa som dekkjer sleideendane på kvar side. Manøvreringsventilen har fem innvendige kanalar. Figur 99 viser korleis dei er plasserte. I midten av ventilen finn vi dei frie gjennomløpa som gjev olja fri gjennomgang når sleidane står i nøytralstilling. Lengst ut mot sidene av ventilen finn vi returkanalane, som alltid har fritt løp til tanken.

På kvar side av midtløpet ligg trykkanalane. Dei gjer det mo­ geleg å parallellkople sleidane, slik at alle sleidane kan nyt­ tast utan at den sleiden som ligg framfor, stengjer oljetilførsla for dei andre. Mellom trykkanalane og returkanalane ligg så sylinderportane. All olje som skal ut til sylindrane, må pas­ sere gjennom trykkanalane. Ved innløpet til trykkanalane er det plassert ein tilbakeslagsventil, ein einvegsventil (fi­ gur 99). Desse tilbakeslagsventilane gjev fri passasje for olje frå midtløpet til trykkanalane, men hindrar at det strøymer olje motsett veg. Plasseringa av desse tilbakeslagsventilane gjer det mogeleg å byggje ventilar med rett opnings- og stengingsgang for sleideportane, samstundes som ein står noko friare med omsyn til arbeids- og støypetoleransar.

61

Med rett opnings- og stengingsgang på sieideportane meiner vi at portane opnar seg og stengjer utan at det gjev trykkauke utover det som er naudsynt for arbeidsoperasjonen. Når ein nyttar sleiden, opnar derfor først den eine sylinderporten ve­ gen til returkanalen. Deretter opnar den andre sylinderporten inn til trykkanalen, og til sist blir midtløpet stengt. Sylinde­ ren blir med andre ord klargjord for skiftevis å avgje og å motta olje før vi får trykkoppbygging frå pumpa ved at midt­ løpet blir stengt. Skal vi senke ei tung last, vil føremonene vere dei same. Sidan returløpet frå sylinderen blir opna først, kan lasta senkast så varsamt ein vil, utan at pumpa blir belas­ ta. Dei nemnde tilbakeslagsventilane gjer altså at vi kan bruke ein opnings- og stengingsgang som ikkje gjev trykkoppbyg­ ging i systemet utover det som er naudsynt for arbeidsopera­ sjonen.

For å vise dette enda betre kan vi ta det dømet at vi har ei last i skuffa som vi ønskjer å lyfte varsamt vidare. Utan tilbake­ slagsventilane ville dette ikkje la seg gjere med same op­ nings- og stengingsgang. Lasta ville falle heilt eller delvis ned fordi vi fekk fritt samband ut til eit ope midtløp (utan trykk) så snart sleiden opna vegen mellom sylinderporten og trykkanalen.

Ventilplata VP Under manøvreringsventilen er ventilplata festa. Olja som går til og frå sylindrane, passerer derfor dg gjennom denne ventilen. Gjennom tilbakeslagsventilar og sugeventilar i ven­ tilplata har olja til og frå dei ulike sylindrane einvegssamband til tryggingsventilen og frå sugekanalen (S). Sjå fi­ gur 100.

Figur 100 Ventilplata VP 62

Det vil seie at kvar sylinder gjennom dei ytre tre tilbakeslags­ ventilane på kvar side alltid har samband gjennom ein sams trykksikringskanal (T) fram til trykkavgrensingsventilen (SH). Den verkar som sekundærventil. Ventilplata har dg eit indre sett (6 stk.) tilbakeslagsventilar, som vi kallar sugeventilar. Dei er plasserte mellom sugekanalen (S) og sylinderportane i ventilplatene, og dei skal etterfyl­ le sylindrane slik at dei alltid er fylte med olje. Til dømes ved snøgge senkerørsler og ved ytre påverknad syter sugeventilane for fullnøyande etterfylling inn til sylinderen. Det reduse­ rer ventetida under arbeid, og det har dg ein god verknad på sylinderpakningane. Etterfylling av sylindrane reduserer dg faren for at partiklar skal trengje inn gjennom skraperingar og tettingsringar.

Figur 101 Styresystemet

Styresystemet Som vist på figur 101 er styresystemet samansett av ei styre pumpe (PS), eit filter (A), ein trykkreguleringsventil (TRP13) og to styreventilar (HVP).

Når dei to styreventilane er ubetente, er innløpskanalen (P) stengd. Det vil seie at den oljemengda på 17,5 1/min som styrepumpa gjev frå seg, ikkje finn avløp i styreventilane. Ho strøymer da til tanken gjennom trykkreguleringsventilen. Ventilen er innstilt på 40 bar og har til oppgåve å halde dette trykket i styresystemet heile tida. Når styreventilane ikkje er betente, er alle sleidehusa på dei to manøvreringsventilane tilslutta tanken gjennom den T-kanalen styreventilen har, og er derfor heilt utan trykk. Når ein skal bruke ein av sleidane i til dømes manøvrerings­ ventilen for graveutstyret, bruker ein den spaken på styreven­ tilen som står i samband med ventilen. Først stengjer ein sambandet i styreventilen frå det eine sleidehuset ut til T-kanalen. Deretter (når spaken blir brukt litt meir) blir litt olje sleppt frå P-kanalen fram til det same sleidehuset. Trykket

63

stig i sleidehuset etter kvart som spaken blir trykt inn, og sleiden blir flytta over. Ved ca. 8,5 bar styretrykk er forspenningskrafta for sentreringsfjøra (F) overvunnen, og sleiden har rørt seg nok til at lette rørsler (til dømes senking av graveutstyret) blir mogeleg. Ved full spakbetening er styretrykket stige til 25-40 bar, sleiden er skyvd heilt over i endestilling, og den sylinderen som er betent, får tilført full oljemengd frå pumpa.

Figur 102 Tryggingsventil Tryggingsventilen (trykkreguleringsventilen) Oppgåva for tryggingsventilen er å avgrense trykket i eit hy­ draulisk anlegg slik at anlegget ikkje blir skadd. Både pumpe, rør, slangar, ventilar og pakningar har ei viss trykkavgrensing og vil bli skadde dersom dei blir utsette for trykk over det dei er konstruerte for. Derfor er tryggingsventilen svært viktig.

Det finst to hovudtypar av tryggingsventilar, direktestyrte og forstyrte (indirekte styrte). Tryggingsventilen for gravekrinsen på Brøyt X21 er av forstyrt type og er plassert i manøvre­ ringsventilen, sjå figur 99.

Ein forstyrt tryggingsventil er eigentleg samansett av to ven­ tilar. Den eine er sjølve hovudventilen, og den andre er kjegleventilen eller pilotventilen, sjå figur 102.

Hovuddelen er samansett av to delar, ventilhuset og ventilstempelet. På grunn av den spesielle utforminga av ventilstempelet (C) er ventilhuset delt i to, fremre hylse (A) og bakre hylse (B). Ventilstempelet og ventilhuset er svært nøye tilpassa kvaran­ dre med fin glidepasning som gjev best mogeleg tetting mel­ lom stempelet og den bakre hylsa. Under innmonteringa i manøvreringsventilen er det den fremre hylsa som står i pumpeløpet. Vi kallar derfor denne enden av ventilen for framsi­ da og den andre enden for baksida. Ventilhuset er konstruert slik at det innvendige løpet i den bakre hylsa har litt større diameter enn det innvendige løpet i den fremre hylsa. Det gjev ventilstempelet større overflate på baksida enn på fram­ sida, og det er på grunn av denne flateskilnaden at ventil­ stempelet får kraft til å tette mot setet. I den fremre enden er ventilstempelet kjegleforma, og det har her ei «silt» strupeopning (D) som gjev samband mellom framsida og baksida av ventilen.

64

Figur 103 Hydraulisk sylinder

Sylindrane Den vanlegaste forma for hydraulisk «motor» er sylinderen, sjå figur 103. Sylinderen er samansett av fire hovuddelar: sylinderhylse (A), stempel (B), stong (C) og A-lok (D). Sylinderhylsa (A) er eit kraftig stålrør som innvendig er svært fint utarbeidd og hona for å gje liten friksjon og liten slitasje på pakningen (F) og føringsringane (E), som sit monterte i spor på stempelet (B). Stempelet kan vere sveisa, men her er det skrudd fast på stonga (C). Stonga er ein heil stålaksel som ut­ vendig er slipt og hardforkromma for å få den naudsynte overflatefinleiken og slitestyrken. I A-loket er det montert pakningar (H) som hindrar lekkasje langs stonga. A-loket te­ ner samstundes som lagring for stonga.

Ein sylinder kan vere anten dobbeltverkande eller enkeltverkande. Den dobbeltverkande sylinderen (sjå figur 103) kan tilførast trykk på stempelsida eller stongsida. Sylinderen kan på det viset få kraft i begge retningar.

Den enkeltverkande sylinderen kan berre tilførast trykk på stempelsida, og stonga blir skyvd ut. Når trykket blir teke vekk, trykkjer ei eventuell ytre belasting stonga tilbake.

Det kraftige sylinderrøret (M) (figur 103) med innvendig montert kuleledd (N) er sveisa fast til sylinderhylsa i den eine enden og skrudd til sylinderstonga i den andre. Kuleledda tek opp eventuelle siderørsler utan at det fører til bend på sylind­ rane. Kuleledda er låste med låseringar.

I botnen av sylinderen går dempekonusen inn i ein fast pas­ ning, mens han på stongsida går inn i ein særskild dempeinnsats. Denne innsatsen har utvendig tetting med vanleg Oringspakning. Begge endane er konstruerte slik at olja alltid nyttar heile stempelflata ved arbeidsrørsla tilbake etter dem­ ping. Den hydrauliske motoren, svingbremsen og giret I motoren skjer det motsette av det som skjer i pumpa. Her blir det tilført trykkenergi, som så blir omforma til mekanisk energi i form av ei roterande rørsle. Hydrauliske motorar er ofte svært like dei hydrauliske pumpene i oppbygging. Der­ for finst det tannhjulsmotorar, vengemotorar, stempelmotorar og rotormotorar.

65

Figur 104 Den hydrauliske motoren, svingbremsen og giret

På grunn av konstruksjonen av motoren er det viktig at lekkoljeleidningen til motoren har så lågt trykk som mogeleg. Derimot skal returleidningen til svingkrinsen alltid ha eit visst mottrykk for å sikre god fylling, mellom anna når ein bremsar opp ei svingrørsle. Svingmotoren på Brøyt X21 er flensa fast på toppen av ei kombinert bremse- og gireining, der bremseeininga ligg næ­ rast motoren. Svingbremsen er av lamelltypen. Han blir av­ lasta ved at det blir ført trykk til tilkoplinga A.

Når dette trykket blir avlasta, vil fjøra i bremseeininga tryk­ kje bremselamellane saman, og svingrørsla blir låst. Sving­ bremsen skal berre nyttast som parkeringsbrems og må ikkje brukast så lenge svingrørsla er i gang.

Nedafor svingbremsen ligg svinggiret. Ein bruker eit planetgir.

Svingmotoren på Brøyt X21 driv svingrørsla gjennom sving­ giret ved at eit tannhjul på drivakselen til svinggiret står i di­ rekte inngrep med tannkransen på underramma til maskina. Svivelen Den såkalla svivelen er den komponenten som gjer det moge­ leg å føre olje fram til beltemotorane når overramma og un­ derramma på maskina er dreidde i forhold til kvarandre (gjennom svingrørsla). Sjå figur 105. Svivelen er samansett av eit utvendig støypejarnshus (A) med fire utdreidde kanalar for hovudolje (1, 2, 3 og 4) og to kanalar (5 og 6) for lekkasjeolje. Kanalane for hovudolje står i sam­ band med radiale boringar (motportar) ut av dei to portane på huset for kvar av beltemotorane, ein for trykk og ein for retur.

Figur 105 Svivel for oljeoverføring mellom overramme og underramme i gravemaskin 66

Innvendig i svivelhuset finn vi spindelen (B) med påskrudd svivelhovud (C). Gjennom hovud og spindel er det fire bo­ ringar som munnar ut i kvar sin kanal for hovudolje i svivel­ huset. Vidare er det ei sentralboring som står i samband med kanal 5 og 6 gjennom radialboringar. Dersom motorportane på belteventilen blir kopla til spindelhovudet og beltemotora­ ne til kanalane 1, 2, 3 og 4 i svivelhuset, vil olje som kjem inn i ein av spindelboringane, strøyme ut i den motorporten som høyrer til svivelen, uavhengig av den innbyrdes stillinga til overramma og underramma. På maskinene festar ein altså huset til underramma, men spindelen og hovudet med medførar følgjer overramma.

Kanal 5 blir knytt saman med det løpet for lekkasjeolje som beltemotoren har. Saman med innvendig lekkasje i svivelen (samla i kanal 5 og 6) blir da lekkasjeolje frå beltemotoren ført gjennom sentralboringa til retursystemet. På grunn av lågtrykkspakningen i loket (D), konstruksjonen av dekselet (G) og aksialkreftene på spindelen er det viktig at trykket i kanalane for lekkasjeolje i svivelen blir haldne på lågast mo­ geleg nivå. På maskina blir denne olja derfor ført kortast mo­ geleg veg utanom oljekjølaren til tanken. Loket (D) og ringen (E) er laga av raudgods og tener saman med låseskiva (F) som aksiallagring for spindelen.

Spindelen er under maskineringa tilpassa huset med naudsynt minsteklaring og kan ikkje utan vidare erstattast av ein ny svindel. Elles er overflata på spindelen herda og glideflatene utstyrte med tettings- og avbalanseringsriller. Ein skal merke seg at svivelen ikkje har pakningar mellom spindelen og hus­ et i partia mellom kanalane i huset. Dette er spesielt for den­ ne svivelen og gjer han så forskjellig frå dei fleste konvensjo­ nelle svivlar på marknaden. I praksis har denne utforminga vist seg å verke fullnøyande. Ho medverkar dessutan til ein relativt enkel og rimeleg svivelkonstruksjon.

67

9 Noen utviklingslinjer I de siste årene har det skjedd en rask utvikling av hydraulikken i anleggsmaskiner. Hovedmålene for denne utviklingen har vært: • større kapasitet • mindre dieselforbruk • bedre komfort for maskinfører • enklere betjening (blant annet gjøre det mulig for en utrenet maskinfører å utnytte maskinens muligheter) • mer miljøvennlige maskiner (blant annet utvikling av støy­ svake maskiner)

Med utgangspunkt i en Komatsu Dash 5 skal vi i det følgende gi en forenklet oversikt over de tekniske løsninger i en mo­ derne, hydraulisk gravemaskin.

Vekt og rekkevidde Spesialbehandlet stål og bruk av nye materialer har gitt bety­ delig vektreduksjon. Dette innebærer • raskere maskinbevegelser • lavere brennstofforbruk for hver kubikkmeter forflyttet masse • større maskineffektivitet Eksempel En hydraulisk gravemaskin fullfører i gjennomsnitt 1 000 arbeidsbevegelser pr. dag. Dersom maskinkonstruktøren klarer å redusere utstyrsvekten med 150 kg, kan maskinkapasiteten økes tilsvarende: 150 kg kapasitetsøkning ganger 1 000 gir en daglig produksjonsøkning på 150 tonn (eller ca. 80 m3).

Denne produksjonsøkningen ble oppnådd • uten økt brennstofforbruk • uten økt arbeidstid Med andre ord går ikke produksjonsøkningen på bekostning av andre funksjoner.

Stabilitet En gravemaskins stabilitet er avhengig av forholdet mellom vektfordeling og lengde og bredde på understellet. Konstruk­ tørene legger mye tid og krefter ned i å optimalisere stabilite­ ten når maskinene konstrueres: • Overdelen er konstruert med tanke på vektfordeling. • Understellet er svært langt og bredt. Noen maskinmodeller har samme understell som maskinene i klassen over.

68

Førermiljø Maskinføreren avgjør hvor stor forskjellen mellom maskinkapasiteten og faktisk utført arbeid til enhver tid er. Førermiljøet anses som grunnleggende, og det arbeides målrettet for å sikre at moderne gravemaskiner har • en ergonomisk utformet arbeidsplass med individuelle tilpasningsmul igheter • enkel betjening, som gjør at også en mer utrenet operatør kan utnytte maskinens muligheter Støynivå Det settes svært mye inn på å redusere støykilder i hoved­ komponentene til et minimum. Som et ledd i dette arbeidet har man også utviklet egne støyreduksjonssystemer. Nye maskiner må også tilfredsstille EUs støynivåkrav.

Det er lagt ned mye arbeid i å lage gravemaskiner så støy­ svake som mulig. Lavt støynivå gjør maskinene meget anvendelige, også i tettbebyggelse og i andre støyømfintlige områder. Hydraulikksystem Det siste innen hydraulikkteknologi er tatt i bruk, for eksem­ pel: • Høyt driftstrykk og små oljemengder, noe som betyr mindre varmeutvikling og lavt støynivå. • Levering av bare den oljemengden som skal til for å utføre vedkommende trinn i arbeidsoperasjonen. Dette betyr økt effektivitet, mindre varmeutvikling og lavt støynivå. • System for valg av driftstilstand. Operatøren kan behovsjustere hydraulikksystemet, noe som betyr lavere brennstofforbruk og mindre stress for føreren. • Høykapasitets oljekjøler gir lav temperatur i hydraulikk­ systemet. • Forbedret pakningsmateriale gir økt støvbeskyttelse. • Ekstra, rørmonterte hydraulikkfiltre gir tilleggsbeskyttelse i hydraulikksløyfene.

Konstruksjon Ved produksjon legges det vekt på å sikre • jevn, høy kvalitet • sikker reservedelstilgang • perfekt tilpasning av hver enkelt del til hver maskin Vedlikehold Det legges stor vekt på vedlikeholdsvennlige maskiner, noe som sikrer lengre serviceintervaller og forebygger uventet driftsstopp.

Full av avansert teknologi DASH-5 hydrauliske gravemaskiner er utstyrt med det data­ maskinbaserte pumpe- og motorkontrollsystemet PEMC (Pump and Engine Mutual Control).

69

Markedsbehov • Stort bruksområde • Økonomi • Pålitelighet • Enkel betjening • Driftskomfort

PEMC-systemets fordeler: • Valg av driftstilstand • EOLSS-systemet • Funksjon for maksimumseffekt (større maskiner) • Automatisk system for oppvarming av motor og varmgangsvern • Automatisk velger for kjørehastighet («Hi»/«Lo») • Oversiktlig, elektronisk overvåkings- og kontrollpanel Markedets behov Bruksområde En gravemaskin får svært varierende arbeidsoppgaver. Noen oppgaver krever stor gravekraft og hurtige arbeidsbevegelser, mens for eksempel finpuss og avslutningsarbeid krever finregulering av graveutstyret. Løftearbeider krever sakte og sik­ ker forflytning av utstyret som løftes. Markedet ønsker å kunne velge mellom to kjørehastigheter. Det er for eksempel en fordel å kunne øke kjørehastigheten når maskinen skal flyttes mellom to arbeidssteder.

Økonomi Gravemaskinen skal kunne produsere maksimalt med minst mulig brennstofforbruk. Effektivitet Maskinen skal kunne produsere maksimalt uten større effekttap.

Pålitelighet Markedet krever en driftssikker maskin som tåler de arbeids­ oppgavene den er konstruert for å utføre mellom de fastsatte serviceintervallene.

Motor

Motor for hastighetsregulator Hydraulikkpumpe Reguleringsventil Svingmotor

Styreenhet for motorens turtallspådrag

Styreenhet for pumper

Kjøremotor

Hydraulikksyhnder

Figur 106 Pumpe og motorkontrollsystem 70

Dreieskive for turtallsjustering

Kontrollpanel

Styrespaker

Komfort Maskinen skal være en betjeningsvennlig og behagelig ar­ beidsplass. Fordelen ved PEMC-Systemet PEMC-systemet (Pump and Engine Afutual Control) er selve hjertet i DASH-5-maskinen. Det virkelig revolusjonerende ved PEMC-systemet er det datamaskinstyrte systemet for valg av driftstilstand, som automatisk tilpasser maskinens ytelse til arbeidsoppgaven. Systemet sikrer dermed at arbeid­ et blir utført så effektivt og økonomisk som mulig.

PEMC-systemet overvåker kontinuerlig både motor og hydraulikkpumpe slik at motorkraften kan utnyttes fullt ut. Et annet system, EOLSS (Electronic Open-centre Load Sensing System), reduserer tapene i hydraulikksløyfene til et mini­ mum. EOLSS-systemet overvåkes av en styreenhet, som om­ fatter følgende funksjoner: • automatisk oppvarming av motor ved oppstart • varmgangsvern av motor • automatisk skifte av hastighet mellom «Hi» (høy) og «Lo» (lav), avhengig av hvordan terrenget er (forutsatt at «Hi» er valgt som kjørehastighet) • elektronisk overvåkings- og kontrollpanel, der føreren får beskjed om eventuelle funksjonsfeil PEMC-systemet: Teknisk avansert og kostnadsbesparende

Systemet for valg av driftstilstand I DASH-3-maskinene kan føreren velge mellom to driftstilstander. Med PEMC-systemet i DASH-5-maskinene har den­ ne valgfriheten blitt betydelig større.

Til hver aktuator

71

Figur 108 Kontrollpanel for valg av drifts­ nivå

DASH-5-maskinene har i utgangspunktet to alternative driftstilstander: Driftstilstand

Type arbeidsoppgave Resultat

«H.O»

Mye og tungt gravearbeid

• Svært hurtige reaksjoner • Kort tid på hver arbeidssyklus

«G.O»

Generell drift

• Høy produksjon • Lavt brennstofforbruk

«F.O»

Finpussingsarbeid

• Spesielt egnet for finmanøvrering • Ideelle til forming av skråninger

«L.O»

Løftearbeid

• Sakte lastbevegelser, som gjør at arbeidet kan utføres sikkert og nøyaktig.

«Working mode» Når denne driftstilstanden er valgt, kan føreren velge mellom fire driftsnivåer: «H.O» (ekstra tungt arbeid), «G.O» (gene­ relt arbeid), «F.O» (finpussing) og «L.O» (løfting, avhengig av den arbeidsoperasjonen som skal utføres. Disse driftstilstandene er forklart i tabellen nedenfor. «Power Mode» Denne driftstilstanden har tre nivåer: «H» (tungt), «S» (standard) og «L» (lett). Hvert nivå svarer til et bestemt pådragsnivå for gravemaskinmotoren.

Først må føreren velge ett av de fire driftsnivåene i «Working Mode». Datamaskinen velger så automatisk ett av de tre nivåene i driftstilstanden «Power Mode». Dersom føreren ønsker det, kan han selv velge nivå i «Power Mode» manuelt. Valget av driftstilstand avhenger med andre ord av det ar­ beidet som skal utføres, samtidig som det å velge driftstil­ stand er svært enkelt.

72

Driftsnivå «H.O Mye og tungt gravearbeid

Figur 109 Ulike arbeidsoperasjoner

Driftsnivå «F.O» Finpussing

EOLSS-systemet EOLSS-systemet (Electronic Open-centre Eoad Sensing Sys­ tem) har følgende hovedfunksjoner: 1 Full utnyttelse av motorkraften 2 Redusere hydraulikktapet til et minimum 3 Utkopling av trykkavlastingsfunksjonen («cut-off») ved stor belastning

1 Full utnyttelse av motorkraften Styreenheten overvåker kontinuerlig både motor og hydraulikkpumpe, og sørger til enhver tid for at motorkraften utnyt­ tes fullt ut. Dette er vist på figur 110.

Figur 110 Full utnyttelse av motorkraft

Et tradisjonelt system vil reagere med lavere turtall hvis ar­ beidsbelastningen øker. EOLSS-systemet reagerer derimot slik på økende belastning: • Turtallet holdes på samme nivå. • Hydraulikkpumpas utgangseffekt reduseres.

Slaglengdevinkel

Dermed opprettholder DASH-5-maskinen full motorkraft hele tiden.

Pumpepådragsplate

Hydraulikktank

Figur 111 Tradisjonelt system

2 Redusert hydraulikktap De ulike løsningene som DASH-3-maskinene er utstyrt med for å redusere hydraulikktap, er også bygd inn i DASH-5maskinene:

Nøytralreguleringsfunksjonen: Figurene nedenfor viser for­ skjellen i reaksjon mellom et tradisjonelt system og EOLSSsystemet. I et tradisjonelt system leverer pumpa fortsatt sin fastsatte mengde når styrespakene står i nøytral, men oljen ledes til hydraulikktanken. Dette er energisløsing!

Figur 112 Elektronisk styresystem (EOLSS) 73

Med ei Tradisjonelt system går heie ieveringsmengden tapt når styrespakene står i nøytral. EOLSS-systemet reduserer Ieveringsmengden til QB og reduserer dermed også energitapet betraktelig.

Den hydrauliske kraften tilsvarer P • Q. Det skraverte feltet viser dermed hvor mye energi man sparer med EOLSS-systemet (ca. 50 %).

Leveringsmengde (Q) i 1/min

Figur 113 Drivstofforbruk i forhold til olje­ mengde og trykk

Figur 114 Tradisjonelt system

Figur 116 Trykkavlastningsfunksjon

Ieveringsmengden reduseres, og dermed reduseres også energitapet.

Figur 115 Elektronisk styresystem (EOLSS)

EOLSS-systemet registrerer når maskinen er i nøytral, og reduserer pumpepådraget. Dette gir lavere drivstofforbruk. Figuren nedenfor viser klart hvordan forholdet mellom olje­ mengde og oljetrykk påvirker drivstofforbruket: Finreguleringsfunksjon Når en utfører arbeid som krever nøyaktig manøvrering, for eksempel legging av rør i grøft, vil et tradisjonelt system re­ turnere mesteparten av pumpas leverte oljemengde til hydraulikktanken. Se figur 114 og 115.

Figur 117 Tradisjonelt system ved overbe­ lastning

Figur 116 viser hvor mye energi man kan spare med EOLSSsystemet. I denne trykk/mengde-kurven vil mengden ved et gitt trykk «A» være «QA» i et tradisjonelt system. EOLSSsystemet reduserer denne mengden til QB.

Figur 118 Elektronisk system ved overbelast­ ning (EOLSS)

Trykkavlastingsfunksjon («cut-off») Et tradisjonelt system vil reagere med å åpne en avlastingsventil når et bestemt maksimumstrykk nås, for eksempel ved så stor belastning at en ikke får rikket angrepspunktet. Dermed vil det meste av den hydraulikkoljen som leveres, ledes tilbake til hydraulikktanken. Dette representerer et betydelig energitap. I en tilsvarende situasjon vil EOLSS-systemet automatisk redu­ sere den mengde hydraulikkolje som pumpa leverer, og dermed redusere energitapet med ca. 40 %. Se figur 117 og 118.

Pumpepådragsplate

74

Hydraulikktank

bryter

Figur 119 Tilpassing av stikke- og svinghastighet

Leveringsmengde (Q) i 1/min

Figur 119 viser den besparelsen EOLSS-systemet gir ved overbelastning. Vanlig system: Trykk «A» gir en mengde lik «QA»EOLSS-systemet: Ved samme trykk reduseres leveringsmengden til «QB».

DASH-5-serien har også hentet andre egenskaper fra DASH3-modellen, for eksempel funksjonene for stikkebevegelse og svingprioritet. De samtidige stikke- og svingbevegelsene er i en klasse for seg, fordi hastigheten til begge bevegelsene er spesielt godt tilpasset til hverandre. Disse egenskapene er også med på å øke maskinenes produksjonskapasitet. Utkopling av trykkavlastningsfunksjonen Trykkavlastningsfunksjonen i DASH-5-maskinene sørger for å redusere leveringsmengden fra pumpa ved høy belastning. Dermed reduseres også brennstofforbruket.

Men redusert leveringsmengde fra pumpa betyr også vanlig­ vis at maskinen arbeider tregt. I DASH-5-maskinene er dette problemet løst ved at føreren kan kople ut trykkavlastnings­ funksjonen. Dermed reduseres ikke leveringsmengden, selv om belastningen (trykket) ligger nær trykkavlastningsnivået. Trykkavlastningsfunksjonen er aktiv bare • på driftsnivåene «H.O» og «G.O» (store maskiner), • på nivået «H.O» (mindre maskiner), eller • når styrespak eller svinglåsfunksjonen er aktiv.

PEMC-systemets spesielle egenskaper

Kraftmaksimeringsfunksjonen PEMC-systemet har innebygd en funksjon som gjør det mu­ lig å heve grensen for når trykkavlastningssystemet utløses. Ved å trykke «Power Max»-knappen på toppen av den venstre styrespaken hever en trykkgrensen, og maskinen tåler høyere belastning. «Power Max»-funksjonen koples automat­ isk ut etter 8,5 sekunder, og trykkgrensen senkes til normalt maksimumsnivå. Se figur 120.

75

Figur 120 Økning av arbeidstrykk for større kraft

A utornat isk oppvarm ingskj ør ing Funksjonen aktiveres når motoren startes ogkjølevannstemperaturen er lavere enn 30 °C. Turtallet tas opp til et bestemt nivå for å heve kjølevannstemperaturen. Varmgangsvern av motor Dersom kjølevannstemperaturen overstiger 102 °C, endres driftsnivået i «Power Mode» automatisk fra «H» eller «S» til «L» (fra «tung» eller «standard» til «lett») for å beskytte motoren. Dersom temperaturen overstiger 107 °C, senkes tur­ tallet automatisk til tomgangsnivå. Samtidig aktiveres en var­ sellampe og en lydalarm. Automatisk turtallsreduksjon Dersom funksjonen aktiveres, senkes turtallet når styre­ spakene settes i nøytralstillingen (for eksempel ved venting). Funksjonen reduserer støy og brennstofforbruk.

Føreren kopler ut funksjonen ved å betjene en trykknapp på kontrollpanelet. Den koples automatisk ut ved driftsnivåene «F.O» og «L.O», fordi funksjonen ellers ville ha ødelagt finkontrollen. HøyHav («Hi»/«Lo») kjørehastighet Når høy kjørehastighet («Hi») er valgt, vil systemet auto­ matisk skifte til lav hastighet («Lo») hvis motstanden øker, samtidig som trekkraften økes. Funksjonen tilbakestilles automatisk til høy kjørehastighet når motstanden minker. Så lenge høy kjørehastighet er valgt, vil altså systemet regu­ lere hastighet og trekkraft avhengig av terreng og det arbeid­ et som skal utføres.

PEMC • System for valg av driftstilstand • EOLSS • Maksimal kraft (store maskiner) • Automatisk oppvarmingskjøring • Varmgangsvern av motor • Automatisk turtallsreduksjon • Høy/lav kjørehastighet

76

EOLSS • Utnyttelse av full motorkraft • Minimalisering av hydraulikktap Nøytral reguleringsfunksjon Redusert brennstofforbruk Finkontrollfunksjon Lavt støynivå Trykkavlastningsfunksjon Lav hydraulikkoljetemperatur • Utkopling av trykkavlastingsfunksjonen PEMC-systemet har gjort DASH-5-maskinene svært anven­ delige. I tillegg sørger systemet for at maskinen til enhver tid arbeider mest mulig effektivt og økonomisk.

Spesielt gode arbeidsbevegelser • DASH-5-sericn har svært hurtige lastbevcgelser. • Alle bevegelser utføres raskt, selv ved samtidig aktivering av flere bevegelser. Et eksempel Løfting av bom, stikke inn og samtidig 90° sving vil resultere i at skuffa har nådd normal lastehøyde før 90°-svingen er fullført. Resultat: svært kort syklustid.

Gravekrefter • I tillegg til sin store rekkevidde har alle gravemaskinmodellene i DASH-5-serien meget stor gravekraft. • Enkelte av DASH-5-maskinene har kontrollfunksjonen «Power Max», der føreren kan øke trykkavlastningsgrensen i hydraulikksystemet for en kortere tid, og dermed øke gravekraften ved tungt gravearbeid.

Halvstrømningsfunksjon Når driftsnivået «F.O» (finpussing) er valgt, tilføres stikke og skuffe hydraulikkolje fra atskilte hydraulikksløyfer. Dermed kan både skuffe og stikke betjenes uten at bruken av den ene virker inn på bruken av den andre. Denne funksjonen gjør finmanøvrering og finpussing enklere. Figur 121 Tung («H.O») og generell («G.O») drift

Figur 122 Finpussing («F.O») og løfting ( «L.O»)

De større modellene har også denne funksjonen når driftsni­ vået «L.O» (løfting) er valgt. Når «F.O»-nivået er valgt for de mindre modellene, halveres hydraulikkoljeleveransen til bomsylinderen. Sving-/dreieevne • Høy svinghastighet og stort dreiemoment. Dreiemomentet er en viktig forutsetning for god akselera­ sjon ved start av svingbevegelsen. • Sikkerhetsventil med totrinns trykkavlastning demper trykksjokkene ved start og stopp av svingbevegelsen. • Svingprioritetsventilen gir bedre finkontroll når stikke- og svingfunksjonen aktiveres samtidig. • Mekanisk svingbremse som utløses automatisk og hydrau­ lisk når svingfunksjonene betjenes. Dermed unngår man hydraulisk avdrift («siging») når maskinen står parkert i skrått terreng. 77

Kj ørehastighet: • Ekstrakapslede beltemotorer • To-hastighets aksialstempelmotor • Dersom høy («Hi») kjørehastighet er valgt, vil datamaski­ nen automatisk skifte mellom «Hi» og «Lo» avhengig av terrengmotstanden. Dermed kan man spare mye tid når maskinen forflyttes mellom arbeidsstedene. • En retningsventil sikrer at maskinen holder stø kurs under forflytning, selv om man utfører arbeidsoperasjoner mens maskinen er i bevegelse.

78

10 Hydrauliske symbol Som tidlegare nemnt kan eit hydraulisk system teiknast og forklarast med symbol. Symbola gjev til saman eit forenkla bilete av eit hydraulisk anlegg. Ein nyttar bestemte symbol for dei ulike komponentane - ventilar, sylindrar, rørleidningar osb. Vi skal vise dei mest brukte symbola. Dei er i samsvar med Norsk Standard 1422, som igjen svarar til internasjonal standard på området. Når ein arbeider på hydrauliske anlegg og samstundes bruker hydrauliske systemplansjar, bør ein ha NS 1422 tilgjengeleg som støtte. Symbol oversikta er delt opp slik: 1-8 Leidningar (rør) og samband 9-13 Pumper og motorar 14—16 Sylindrar 17-21 Retningsventilar 22-27 Retningsventilar, styringsmetodar 28 Retningsventilar, sleidekvilestilling 29-32 Trykkregulerande ventilar 33-34 Tilbakeslagsventilar (einvegsventilar) 35-36 Tilleggsutstyr

79

1

Arbeids- og returledning

2

Styretrykksledning

3

Lekkasjeledning

20

Firevegsventil med fire tilslutninger og tre stillinger og åpent senter

21

Firevegsventil med tre stillinger og kontrollerbart åpent senter

22

Firevegsventil med fire tilslutninger og stengt senter

Ledningsforbindelse, f.eks. rørkopling

23

Mekanisk betjening med rulle

5

Kryssende ledninger (ingen forbindelser)

24

6

Oljebeholder. Ledningen må alltid være over oljenivået

7

Oljebeholder. Ledningen må alltid være under oljenivået

—----------------

—

— 4

V Å

iAi V 1.JL. T T A

11 V T T A o—

Manuell betjening med hendel og fjærsentrert midtstilling

25

Hydraulisk styrt én veg

26

Hydraulisk styrt begge veger

27

Magnetbetjent én veg, magnet med én vikling

28

Magnetbetjent to veger, magneter med én vikling

29

Trykkreguleringsventil (sikkerhetsventil)

/M

v\

23

1

I____

8

Strømningsretning for oljen

9

Forbrenningsmotor for drift av hydraulisk pumpe

------

Elektrisk motor for drift av hydraulisk pumpe

(E

10

dl1m1

=

11

7J

[22

। i_

-1

4V i

11

12

13

Hydraulisk pumpe med fast leveringsmengde og strømningsretning én veg

29b Trykkreguleringsventil, justerbar

Hydraulisk pumpe med variabel leveringsmengde og strømningsretning én veg

30

Hydraulisk pumpe med strømningsretning én veg

31

i_

_ l__

Trykkreduksjonsventil

r Trykkstyrt tovegsventil (avlastningsventil): 1) åpen uten styretrykk

2) stengt uten styretrykk

13b Hydraulisk pumpe med

IA

—

,rM -1

r-,r

1

rotasjon begge veger 14

Enkeltvirkende sylinder. Returslaget skjer ved en ytre kraft

15

Dobbeltvirkende sylinder med én stempelstang

16

Sylinder med fast demper på én side

==

_____ L 1 1

1_

32

Avlastnings-/ trykkreguleringsventil

33

Fri tilbakeslagsventil

34

Fjærbelastet tilbakeslagsventil

35

Manometer

c

Tovegsventil med to tilslutninger og to stillinger

1

Trevegsventil med tre tilslutninger og to stillinger

36

Filter C /—

T 19

Trevegsventil med fire tilslutninger og to stillinger

—W)----

$

T 18

A ---- ø----

U_ _ _ _ _ 1

17

1

37

Oljekjøler

-----------------

Figur 123 Hydrauliske symbol

80

11 Feilsøking Når det oppstår feil i det hydrauliske anlegget, bør ein alltid starte med å kontrollere filteret. Innhaldet av ureiningar kan ofte seie oss noko om kva som er feil i anlegget. Restar etter ein spesiell pakning og spon frå skadde delar kan gje nyttige opplysningar. Ein bør 6g sjå etter om filteret har fungert ef­ fektivt.

Feil i systemet kjem ofte av lekkasjar. Slike feil merkar ein tydeleg når maskina er varm og olja tynn. Dersom det er mo­ geleg, bør ein alltid køyre maskina varm før feilsøkinga byr­ jar. Da er det vanlegvis lettare å finne feilen. For å kunne finne skjulte feil i eit anlegg må ein ha sett seg inn i korleis systemet fungerer.

Mange fabrikantar har utarbeidd eigne feilsøkingsskjema for maskinene sine. Skjemaa kan hjelpe oss til å finne feilen på enklast mogeleg måte. Feileksempel: Trykket blir helt borte både til graveutstyret og svingmotoren 1. Oljenivå i hydraulikktank

2. Avstengningskran, tankpumpe

a) Kontroller om det er ytre lekkasjer som har gjort at hydraulikkoljen har forsvun­ net. Er det ingen lekkasje:

b) Kontroller om det er nok olje på hydraulikktanken.

Hydraulikktanken kan være tom for olje.

Fyll hydraulikkolje til korrekt nivå. SE INSTRUKSJONSBOK 4.20.

c) Kontroller at avstengnings­ kran er åpen.

Oljen kan bli hindret i å komme fram til pumpa.

Rett feilen som er årsaken til at pumpa ikke får tilførsel.

Pumpekopling eller pumpe­ aksel kan være brukket.

Pumpa må avmonteres for å finne feilen. Er pumpekopling defekt, skift inn ny 3743.161.

Dersom alt er i orden hittil, må en prøve om hydraulikkpumpa roterer: 3. Pumpekopling/ pumpeaksel

a) Skru løs trykkslangen på ytre pumpeseksjon.

b) Spaken for indre bom sylinder settes i løftestilling. c) Se om tannhjulene i pumpa roterer når en kjører motoren rundt med startmotoren.

Er pumpeaksel brukket, må pumpa sendes til serviceverksted for overhaling. 4. For lavt styretrykk

Monter manometer på styre­ systemet og kontroller styretrykket. Det skal være 40 bar når alle spaker er ubetjent.

Feil ved trykkreguleringsventil TRP 13 eller lekkasje ellers i systemet kan være årsak til for lavt styretrykk.

Juster TRP 13 etter forskrift. Evt. skift ventilen ut med ny dersom den er defekt.

Figur 124 Døme på feilsøkingsskjema for Brøyt X21 81

12 Reinsemd Delane i dei ulike hydrauliske komponentane er tilpassa kva­ randre med svært små klaringar. Dei blir monterte med stor varsemd og reinsemd. Ein må derfor syte for at komponentane kan arbeide under driftstilhøve som sikrar at dei held seg reine. Samstundes er det svært viktig å syte for god filtrering og størst mogeleg reinsemd ved oljepåfylling og kontroll. Reinsemd er dg eit nøkkelord ved feilsøking, service og reparasjonsarbeid på hydraulikkanlegget. Reservedelar må lagrast på ein rein stad. Ved påfylling av hydraulikkolje må fat, trakter og fyllestuss vere omhugsamt reingjorde. Bruk sil ved påfylling. Dersom det er praktisk mogeleg, bør ein gjere slikt arbeid på eit mest mogeleg reint og støvfritt område. Ofte kan ein flytte maskin og utstyr til ein passande stad når ein skal utføre vedlike­ haldsarbeid.

82

13 Natur og miljø Oljesøl skader miljøet. Éin liter olje kan øydeleggje 1000 liter drikkevatn.

Den vanlegaste årsaka til oljesøl er lekkasjar. Hugs at éin drope pr. sekund kan gje fem liter på ein dag.

Det er viktig å halde maskinene reine, så eventuelle smålekkasjar straks kan oppdagast og rettast på. Dersom uhellet skjer, med slangebrot eller andre store lekkasjar, må ein gjere alt ein kan for å avgrense skadane. Det er viktig å hindre at olje kjem ut i rennande vatn. Ver påpasseleg under reparasjo­ nar og service så olje ikkje får renne ut på bakken. Olja skal samlast opp. Det er straffbart å sleppe olje ut i naturen. Even­ tuelt oljesøl må samlast opp med filler, sagflis eller kjemiske middel. Hydraulikkoljer i kontakt med huda kan føre til allergiske re­ aksjonar hos somme menneske. Olja kan innehalde tilset­ ningar som er farlege, og som går inn i kroppen gjennom huda. Hugs at allergi kan utviklast sjølv om ein aldri har reagert al­ lergisk på noko stoff tidlegare. Vern huda mest mogeleg mot kontakt med hydraulikkolje.

Hald deg rein, vask bort oljesøl frå huda med reinsekrem el­ ler såpe og vatn.

Oljelekkasjar frå system under høgt trykk kan ofte gje knivskarpe strålar. Slike oljestrålar kan trengje gjennom huda og føre til alvorlege skadar. Slike skadar skal ein ta alvorleg. Sjølv om dei ser uviktige ut, skal ein straks søkje lege.

83

Stikkord akkumulator 35 aksialpumper 20 aksialstempelmotor 38, 78 atmosfæretrykk 10, 15, 16 avlastningsventil 26 AVY ytingsregulator 59

balansert sylinder 30 balansert vingemotor 38 bar 9 Brøyt X21 57 BSP-gjenge 47

«cut-off» 74 DASH-3 71 DASH-5 69 definisjoner 7-11 demonterbar kopling 44 deplasementspumper 17 dobbeltvirkende sylinder 30 dreieventil 30 dynamiske tetningar 48 dyseprinsippet 25

einingar 9 elektromagnetisk styring 55 endedemping 33 endedempning 33 enkeltvirkende sylinder 30 envegsventil 29 EOLSS-systemet 73 falsk luft 24 feilsøking 81 filtre 40, 57 filtrering 13 flenskopling 46 forplanting av trykk 7 fortrengningspumper 17 forurensning 23 førermiljø 69 gir 65, 66 gjenge 47 gravekrins 61 grunnleggjande teori 7 hovudmanøvreringsventil 54 hydraulikkpumpe 58 hydraulikksystem 52, 69 hydraulisk styring 54 hydraulisk væske 12 hydrauliske motorer 36, 65 hydrauliske symbol 80 hydrodynamisk anlegg 8

84

hydrodynamisk framdrift 36 hydrostatisk anlegg 8 hydrostatisk framdrift 36 høytrykksslanger 44 ikke-deplasementspumper 17 innvendig fortanning 19, 37

kamaksel 39 kamring 39 kavitasjon 24 KG-32-ventil kilopond 9 komponenter koplinger 42, kraft 8, 9 kragekopling

61 15 43

46

lavtrykksslanger 44 leppepakning 49 lukka system 52

manøvreringsventil 29, 54, 60, 61 mengdereguleringsventil 28 natur og miljø 83 newton 9 NPT-gjenge 47 NPTF-gjenge 47 O-ringtetting 48 olje 12 olje, held seg 12 oljekjøler 41 oljelekkasjar 83 oljesøl 83 oljetank 15, 16 omløpsventil (bypassventil) 40 ope system 52 overtrykk 10, 16

pakkboks 32 parti kkelstorleik 13 pascal 9 PEMC 69 PEMC-systemet 71, 75 pilotventil 27, 64 «Power Max» 75, 77 «Power Mode» 72 presskopling 44 psi 9 pumper 17, 58

rekkefølgeventil 28 retningsventil 60 rett aksel 21 rør 45 rørkoplinger 45

SAE-kopling 47 servosystem 55 sikkerhetsventil 27, 77 simmerring 51 skrapering 48 skruekopling 44 slanger 42 sleideventil 29 snittringskopling 45 statiske tetningar 48 stempel 31 stempelmotor 38 stempelpumper 20, 23 stempelringar 49 stempelstang 31 stempeltetningar 49 styresystem 63 støynivå 69 sveisekopling 46 svingbrems 65 svivel 66 sylindere 30, 32, 65 sylinderlokk 32 systemplansje, Brøyt X21 56 tanken 15 tannhjulsmotorer 36 tannhjulspumpe 23 tannhjulspumper 18, 19 tetningar 48 tryggingsventil 64 trykk 8, 9, 10 trykkavlastingsfunksjon 74 trykkreduseringsventil 28 trykkreguleringsventil 26, 64 trykkventil 17 undertrykk 10 ventiler 25 ventilplata VP 62 vingemotorer 37 vingepumpe 23 vingepumper 19 vinkelaksel 22

«Working Mode» 72

radialpumper 20 radialstempelmotorer 39 reinsemd 13, 82

ytingsregulator 59