Heaven's Gate : sekt begår kollektivt selvmord i San Diego 8259018845 [PDF]

Zitiervorschau

Bill Hoffmann og Cathy Burke, New York Post

Heaven’s Gate Sekt begår kollektivt selvmord i San Diego Oversatt av Ragnar Aschim

NBR-Depotbiblioteket Fjernlånet Postboks 278, N-86'JI MO I RANA Fax 7^ K 7;“ < • *• " ’ t / ^2 E-post depou ije.. 1 —u^noi.no

EGMONT HJEMMETS BOKFORLAG

Originalens tittel: Heaven's Gate Copyright © 1997 by the New York Post Published by arrangements with Harper CoihnsPublishers, Inc. Copyright © for Norge, EGMONT HJEMMETS BOKFORLAG A/S, Oslo 1997 Design: Geelmuyden . Kiese Sats: Aurora Grafisk Trykk og innbinding: AiT Enger AS, Otta ISBN 82-590-1884-5

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Klar til siste reis

26. mars 1997 gjør politiet en utrolig og sjokkerende oppdagelse i det fasjonable herskapshuset i den eksklusive bydelen Rancho San­ ta Fe i San Diego. Tyve kvinner og nitten menn i alderen 26-72 år - alle med svarte klær og splitter nye Nike joggesko - blir funnet liggende på senger og køyer over hele millionvillaen. Alle er døde og dekket av purpurfargede lakener. Etter hvert som de grufulle detaljene blir kjent, oppdager etter­ forskerne at de døde tilhørte en sekt med datafriker som utformet websider på Internett, og at de hadde bestemt seg for å ta livet av seg. Lederen var den karismatiske og kontroversielle Marshall Applewhite som gikk under navnet «Do». Han hadde meldt seg ut av samfunnet i 1960-årene og var så besatt av fikse ideer at han grunnla sekten som han kalte Heaven's Gate - Himmelporten. I denne fengslende beretningen om de underlige dødsfallene og sektmedlemmenes mystiske tilværelse avslører et joumalistteam fra New York Post den uhyggelige sannheten om en sekt som fort­ satt er skremmende nærværende.

En takk til Vince og ungene John, Jesse og Zoey. - Cathy Burke En takk til Charlie, Joan og Rafael i Bedford Street, og til Mary i Irland. - Bill Hoffmann

Bill Hoffmann og Cathy Burke vil også takke følgende personer for det uvurderlige forarbeidet og rapportene som bidro til at denne boken kunne skrives. Det gjelder Laura Harris og hennes stab i New York Posts biblio­ tek, Gretchen Viehmann i New York Posts fotodesk, spaltistene Andrea Peyser, Steve Dunleavy og Neal Travis, samt journalistene David K. Li, Brendan Bourne, Allen Salkin, Andy Soltis, Tracy Connor, Andy Geiler, John 0’Mahony, Laura Italiano, Angela Mosconi, Eric Stirgus, Devlin Barrett, Linda Massarella, Dareh Gregorian. Kieran Crowley, Rita Delfiner, Chris Francescani, Mark Morri, Gersh Kuntzman, Maggie Haberman, Lillian Acosta og Jason Chau. Vi takker også Lou Lumenick og Allen Salkin for deres Internett-ekspertise. Vi retter også en takk til New York Posts byredaktør Stuart Marques, som ga oss i oppdrag å skrive denne boken, organiserte den og foretok den første redigeringen. Dessuten ble en rekke amerikanske publikasjoner, aviser, nyhets­ tjenester, radio- og tv-stasjoner og bøker brukt ved innsamlingen av stoff til denne boken. Vi vil også takke de energiske medarbeiderne i forlaget HarperCollins, som snudde på en femøring for å realisere dette prosjektet, blant annet vår redaktør Jessica Lichtenstein, Paul Banks, Julie Blattberg, Kelly Chian, Alan Fergurson. Carl Galian, Tom Finnegan, Leonida Karpik, Randy Sloan, Rebecca Springer og Amy Wasserman. Og naturligvis vår første leser Jan Constantine i News America Publishing.

Innhold

1. Huset i 18241 Colina Norte

11

2. Senger, lik og datamaskiner

27

3. En sydende verden

45

4. Bo, Peep og det omreisende UFO-showet

53

5. Sekter, gærninger og California

77

6. Bo og Peep møter cyberspace

85

7. De sanne troende

107

8. Villfarne sjeler

125

9. Ettervirkningene: Hva er det somforegår her?

141

10. Cyberspace: Forbryter eller medskyldig?

Etterord

154 159

1 Huset i 18241 Colina Norte

Nick Matzorkis ventet anspent utenfor den svære luksusvillaen i spansk stil med palmer, svømmebasseng og tennisbaner. Han ven­ tet og stirret på den store, hvite inngangsdøren der vennen Robert «Rio» D'Angelo hadde gått inn for bare to minutter siden. Det var en varm, blåsende dag med temperaturer rundt et par og tyve grader - perfekt for en rusletur, sykkeltur eller en kjøretur med kalesjen nede. Det var blitt vår og nok en deilig dag i Sør-California. Men Matzorkis la ikke merke til det, for han stirret hele tiden stivt på døren etter tegn til vennen Rio. En sverm med svarte fluer summet rundt døråpningen. Så rart, tenkte han. Den 34 år gamle forretningsmannen var direktør for et frem­ gangsrikt datafirma i Beverly Hills, og på denne tiden var han som regel på kontoret og forhandlet om avtaler, tok telefoner og snakket med de andre ansatte om prosjekter. Han fikk følelsen av å hoppe over klasseskillene der han sto utenfor et tilsynelatende tomt herskapshus med Stillehavet i det fjerne, ca. to timers kjøring fra sentrum av Los Angeles. Likevel hadde han gått med på å ta denne uvanlige turen etter et innstendig ønske fra dyktige Rio D'Angelo, som hadde vært medlem av en religiøs sekt som kalte seg «Himmelporten» og var helt besatt av data. Matzorkis hadde dyptliggende øyne, vikende hårfeste, markert hake og var slående lik skuespilleren Stanley Tucci. Han hadde truffet noen få av medlemmene gjennom Rio, men visste ikke noe særlig om sekten. 41-årige Rio hadde fått i stand en avtale mellom Himmelporten og Interact om å lage noen hjemmesider. 11

Det var bare fire måneder siden Matzorkis ble svært forbauset da flere av sektmedlemmene troppet opp på kontoret med en sjokoladekake på bursdagen hans. Det ble et avslappende møte mens med­ lemmene snakket rolig om Internett og hvilke enorme muligheter de hadde til å spre budskapet sitt. Men så rykket han til da en av kvinnene som var kommet med kaken, sa noe i forbifarten. «Du skjønner det at flere av mennene i sekten har fått fjernet tes­ tiklene!» sa hun henslengt. Frivillig kastrering, med andre ord. Jøss, de er jo evnukker! Matzorkis kastet et usikkert blikk på de andre mennene i rommet mens han lurte på hvem av dem som ikke hadde baller. Med ett slo det ham - en bemerkning han hadde hørt mange måneder tidligere, men ikke lagt særlig vekt på. Et av medlemmene i sekten hadde påstått at alle sammen levde i sølibat og at de hadde totalforbud mot sex. Men det trodde han sannelig hva han ville om. Var ikke de fleste sekter fulle av historier om fri kjærlighet, ville sexorgier og hyppig partnerbytte? Alt sammen virket mer sannsynlig da Matzorkis betraktet for­ samlingen denne gangen. Alle virket tvekjønnet med snauklipt hår, løstsittende mørke bukser og skjorter. De fleste kvinnene så ut til å ha svært små bryster, i den grad det var noe å se i det hele tatt. Sett bakfra virket hele gjengen nesten som kloninger. Og alle sammen hadde god utdannelse og var svært veltalende, og de var usedvanlig interessert i science fiction - særlig i Star Trek og X-Files. Etter den overraskende bursdagskaken fikk Matzorkis nå og da brev eller telefoner fra et sektmedlem. En gang fikk han en e-post med spørsmål om han var interessert i å delta i produksjonen av en film om Himmelporten og det de sto for. Datafirmaets direktør avgjorde raskt at dette ikke var noe for ham, for det fantes garantert merkeligere og mer fengslende historier enn det som denne grup­ pen kunne tilby. «Jeg husker hvor frustrert de var fordi de ikke hadde greid å til­ trekke seg oppmerksomhet i løpet av de tyve årene gruppen hadde eksistert,» mintes Matzorkis senere. Og det gjorde like lite inntrykk da gruppen forsøkte å lage en liten video om seg selv med tittelen «Planeten skal snart resirkule­ res. Bli med oss - din eneste sjanse til å overleve,» sammen med følgende brev:

12

«Tenk på oss som et mannskap fra verdensrommet - med en kap­ tein og hans besetning - som like før avreise gjør et siste forsøk på å informere jordens befolkning om den eneste muligheten til å slip­ pe unna fiendtlige romvesener.» Matzorkis tenkte ikke i det hele tatt på Himmelporten og de for­ skrudde ideene om «no sex, please» da han om formiddagen 26. mars satt på kontoret og gjennomgikk kontrakter. Det var da Rio kom brasende inn med to videokassetter og et brev i hånden. Det håndskrevne brevet hadde følgende nøkterne budskap: «Når dere leser dette, har vi forlatt våre hylstre ... Vi går ut fra at men­ neskekroppene våre vil bli funnet. Vi er borte. Vi kom fra Nivået Over Menneskene i det ytre verdensrom, og vi har nå forlatt de legemene vi var utstyrt med for å utføre våre jordiske oppgaver.» Det hørtes ut som en strofe fra en dårlig science fiction-film. Men de to videoene viste noen av de personene han en gang hadde kalt brødre og søstre i Himmelport-sekten mens de rolig og avslap­ pet sa noen avskjedsord. Rio og Matzorkis stirret vantro på dem. Sektmedlemmene satt to og to sammen på hagestoler av plast. Alle var likt kledd i svart mens de lirte av seg godt forberedte avskjedshilsener til familie og venner. «Jeg skal nå gjøre noe som for de aller flestes vedkommende er det mest forferdelige noen kan gjøre,» forklarte en mann mens han stirret inn i kameraet. «Dette kommer til å bli den lykkeligste dagen i mitt liv og noe jeg har sett frem til i lang tid,» sa en annen mann. En kvinne i begynnelsen av tyveårene med snauklipt, brunt hår og vennlige, grønne øyne strålte da hun sa: «Vi velger alle av vår egen frie vilje til å dra til neste nivå.» Slik fortsatte det gang på gang. De to mennene ble både impo­ nert og skremt av de bestemte erklæringene. En mann med stålbriller og svart, høyhalset genser sa: «Hvis menneskene fikk vite sannheten om det som skjedde her på jorden, ville de få seg et kraftig sjokk og kutte ut det daglige slaveriet fra åtte til fire og den uvitenheten de lever i.» «Det gjelder bare å bli litt mer bevisst,» tilføyde en annen mann i tredveårene. Etter hvert ble det klart at det bare var to måter å tolke videoen

13

på. Det var enten snakk om et kjempedårlig forsøk på en science fiction-film, og at den forskrudde sekten prøvde på å lage et pro­ gram om seg selv. Eller det betydde noe langt mer alvorlig - at den­ ne gruppen hadde tenkt å gjøre et eller annet drastisk. Det tydet rett og slett på at de skulle ta livet av hverandre. To av de mer følelsesladde talerne sa det nesten rett ut. «Vi kan sammenlignes med en bil,» begynte en middelaldrende kvinne med flygerbriller. «Folk beholder jo ofte bilene sine i mange år helt til de er utslitt og må kasseres, men da kjøper de seg jo bare en ny bil. Og det er egentlig det samme vi snakker om her også. Noe verre er det ikke.» Merkelig nok ble det i noen få av innleggene nevnt to navn med eventyrklang. «Jeg vil bare si hvor mye jeg har å takke Do og Ti for da de hjalp meg og tok meg under sine beskyttende vinger og viste meg veien til neste nivå ... Jeg er som sagt veldig glad for det, og dette er ikke noe forsøk på å ta det for alvorlig eller å la følelsene ta overhånd,» sa en av kvinnene. Og til slutt: «Jeg tror at alle ... ønsket seg noe mer enn det som menneskeverdenen hadde å tilby dem.» Hver taler prøvde å avslutte med en optimistisk tone, som om de mente at du ville skjønne sammenhengen til slutt selv om du ikke gjorde det nå. Videobåndene og brevet var sendt med budfirmaet Federal Ex­ press dagen før Rio ble temmelig urolig. Han hadde flere ganger prøvd å ringe til sekten, men uten å få svar. Rio ble engstelig for at det var skjedd noe fryktelig galt og ba Matzorkis bli med en tur opp til eiendommen der sekten hadde holdt til siden oktober året før. Og nå var de altså her. Han var iallfall her, mens kameraten Rio var inne i huset, og gudene måtte vite hva han drev med. Det gikk et minutt til, og Matzorkis begynte å lure på om han kanskje skulle gå inn og se etter kameraten. Så dukket Rio opp - like uhyggelig og livløs som et gjenferd. Armene hang slapt ned langs sidene og han skalv på hendene. Han var kritthvit i ansiktet og gapte avsindig. Det virket som om han hadde mistet talens bruk og ikke klarte å beskrive det han had­ de sett inne i huset. 14

«Han var hvit som et laken,» fortalte Matzorkis. Rio mumlet andpustent noen få ord, og de to mennene raste av sted for å melde fra til politiet. Klokken 15.30 fikk sheriffen i San Diego en 911-telefon - for øye­ blikkelig hjelp. «Det har vært et kollektivt selvmord i 18241 Colina Norte,» kom det fra en opphisset stemme. Vedkommende ville ikke si hvem han var. Politibetjenten stusset kraftig da han tok imot meldingen, for alarmtelefoner fra Colina Norte-området dreide seg stort sett om hjerteinfarkt, husbråk og kjæledyr som var blitt borte. Colina Norte ligger tross alt midt i Rancho Santa Fe, som lokalbefolkningen stolt kaller «San Diegos Beverly Hills» eller kort og godt bare «Ran­ chen». Kollektivt selvmord? Da politibetjenten ga en patruljebil beskjed om å dra til den oppgitte adressen, var de politifolkene som hadde hørt meldingen, temmelig sikre på at det ikke kunne være noe annet enn en sprø person som hadde ringt. Folk kaster seg garantert ikke i den visse død som lemen over klippene i Rancho Santa Fe, et av de rikeste lokalsamfunnene i hele sørvestre USA. Et område med 1800 større og mindre eiendommer som med ret­ te skrøt av å ha et av landets mest perfekte klima, med tørr, men ikke regnfattig luft og akseptabel fuktighet. Rancho Santa Fe ligger idyllisk til i åsene mellom Stillehavet og den californiske ørken og har bestandig vært assosiert med alt som er vakkert. Oversatt fra spansk betyr Rancho Santa Fe «Hellig tro». Midt mellom frodige, bølgende åser med eukalyptus og sitrontrær er det ingen tvil om at dette overflodssamfunnet lever opp til navnet som et troens sted passende for en helgen. Med svære boliger til ørten millioner dollar, nydelig inngjerdete hestebeiter, svømmebassenger, private tennis- og golfbaner har Rancho Santa Fe også fått ry som tumleplass for de rike og berøm­ te. Med rikdom som målestokk er det en slags vestkystversjon av Palm Beach uten de snuskete skandalene. Rancho Santa Fe hadde utviklet seg raskt takket være veksten i Hollywood i 1920-årene, samt aksjeboomen som gjorde forret­ ningsmenn, politikere og advokater til millionærer.

15

Området ble særlig populært i Hollywood - filmens hovedstad der dusinvis av stumfilmstjerner spilte i komedier, overdådige eventyrfilmer og tåredryppende romanser til glede for millioner av mennesker. Hollywoods gullalder var unektelig full av pep, men de mest talentfulle syntes det ble vel slitsomt i lengden. De byttet ut det hektiske og overfladiske livet i Los Angeles mot de rolige og frede­ lige landstedene ved sjøen i Rancho Santa Fe. De forsto at utenom Beverly Hills, som lå litt for nær jobben, var Rancho Santa Fe det beste de kunne få for penger. Stedet var ikke bare uten den krimina­ liteten, korrupsjonen og galskapen som preget filmbyen, men det var ikke mer enn en to timers kjøretur dit. Den elegante skuespilleren Douglas Fairbanks jr., hvis far hadde tjent en formue på filmer som The Black Pirate, kalte området for «det mest praktfulle sted jeg noen sinne har bodd på», og det sam­ me mente Victor Mature. Det var han som eide den røde Rolls Royce-golfbilen som var et velkjent syn i årevis. Stumfilmstjernen Mary Pickford ville aldri forlate hjemmet sitt i Rancho Santa Fe, og det ville heller ikke en rekke andre amerikanske kjendiser. Listen over rike eiere er som en Hvem-er-hvem-liste over landets mest innflytelsesrike mennesker helt opp til våre dager. Astronauten Walter Schirra sa til noen venner at det eneste stedet som kunne konkurrere med skjønnheten til Rancho Santa Fe, var det fantastiske synet av Jorden sett fra romkapselen han satt i. I midten av 30-årene gjorde Bing Crosby stedet verdensberømt da han lanserte Bing Crosby Pro/Am Golf Toumament der. Bing måtte til slutt motvillig flytte hele det kjendisspekkede arrange­ mentet til Pebble Beach da det ble for stort for «The Ranch». Like­ vel forble området stadig like populært for folk som ville spille ten­ nis i terien. Hestetrenere oppdaget også at klimaet var ideelt for oppdrett og trening av fullblodshester. Rancho Santa Fes uslåelige sjarm er en hyllest til god planleg­ ging fordi området er det eldste planlagte lokalsamfunnet i Califor­ nia. Byen ble grunnlagt i 1928 i utkanten av San Diego og finansi­ ert av Santa Fe-jernbanen. Eiendommene skulle være på 12 dekar i gjennomsnitt. For hvert eneste år steg innbyggernes gjennomsnittlige inntekt i takt med ver­ dien av eiendommene. I dag ligger inntekten på ca. 93 000 dollar i snitt, og en bolig går ofte for ca. 1,3 millioner dollar.

16

Inntektene og eiendomsverdiene vokste stadig takket være en rekke firkantede regler som i nesten 70 år har regulert hva som kan bygges, hvordan det kan se ut og størrelsen på huset. Ifølge en reguleringsbestemmelse som mange har forsøkt å bestride, men aldri klart, må huseiere og utbyggere sende inn detal­ jerte planer for hver eneste forandring de vil foreta. Alt fra det enkleste takarbeid, installering av utendørs belysning og til planting av bestemte typer prydbusker og blomster må fore­ legges en særskilt reguleringskomité - uten unntak. «Denne reguleringen blir både hatet og elsket,» forklarte forret­ ningsmannen Rae Mowery. «Der står det: ‘Nei, nei, nei, du kan ikke gjøre ditt og du kan ikke gjøre datt,’ men du har selv fordel av at naboen din holdes under kontroll. Så det har hittil fungert veldig bra.» Alle husene må tilpasses en middelhavs- eller tidlig califomiastil - en eldre arkitektur som enkelte av beboerne mente at huset i enden av blindveien i 18241 Colina Norte bare delvis levde opp til. Det toetasjes kremfargede spanske herskapshuset på den bølgen­ de 12 dekar store eiendommen på et høydedrag vel tre mil nord for San Diego, er en underlig krysning mellom et kloster og en fornem enebolig i gammel stil. Rett bak den 900 kvadratmeter store boli­ gen med ni soverom og syv bad ligger det et digert svømmebas­ seng, en tennisbane av tillatt størrelse og en beskjeden golfbane. Hele greia er omgitt av en frodig frukthage med sitroner, avocado, appelsiner og rosa grapefrukt. Eiendommen kunne utvilsomt beskrives som en ubehagelig kombinasjon av det store og vakre og det fæle og glorete. Men selv de mest kresne kritikere hadde ingen innvendinger mot utsikten - det overveldende og dominerende panoramaet over Stil­ lehavet og den dype elvedalen på nedsiden. Disse plusspunktene ble slått stort opp i et eiendomsmagasin der det het seg at boligen var et av «San Diegos flotteste drømmehjem». Den stilte kort sagt i særklasse. De to sherfiffbetjentene som hadde fått beskjed om å ta en sjekk på huset, satte på sirene og blålys for å varsle trafikken på den fem minutter lange kjøreturen oppover åsen. Det var umulig å si om denne 911-meldingen om «kollektivt selvmord» var sann eller ikke. Men den fikk dem til å tenke på den merkelige og tragiske historien 17

som hadde utspilt seg i det 14 år gamle herskapshuset og som lokal­ befolkningen hadde slarvet om i årevis. De forrige eierne, finansmannen Robert Ferrier og hans kone Ma­ ria Nixon, hadde kjøpt stedet i 1985 og tatt med seg rubb og stubb da de flyttet fra New Jersey til California med bare én ting i tankene nemlig å redde livet til sin sterkt funksjonshemmede datter. Lisa Ferrier hadde virket helt sunn og frisk da hun ble født i 1977. Men det viste seg snart at hun led av cerebral parese. Da sykdommen forverret seg, ble lille Lisas ben og armer for­ vridd og krøllet seg sammen på de særeste måter, talen ble delvis uforståelig, og hun begynte å få fryktelige smerter. Behandlingen på de beste sykehusene i New York hjalp ikke det spor. Ekteparet Ferrier fikk vite at det eneste som virkelig kunne hjelpe Lisa, var et varmt klima året rundt, for det ville lindre smertene og muligens forlenge livet hennes. Familien flyttet inn i huset i 1986 etter at Lisa hadde fylt ni år, og Maria Nixon gikk straks i gang med å omdanne det prangende ste­ det til et utstillingsvindu innen handikapomsorgen. Hun gjorde hver eneste inngang tilgjengelig for rullestolbrukere, installerte en heis opp til annen etasje og bygget til og med om et av rommene til et medisinsk senter i miniatyr med tanke på eventuelle krisesitua­ sjoner. Naboene husket at Lisa pleide å sitte i rullestolen ved svømme­ bassenget og betrakte fuglene som uanstrengt fløy fra frukttrærne til rosebuskene og videre til palmene, og det hendte at hun begynte å gråte. Men Lisa hadde også mange gode stunder og så ut til å nyte de endeløse dagene med skyfri himmel, særlig når hun hørte om snøstormene og tordenværet hun var vant til i det gamle hjemmet oppe ved nordøstkysten. «Det var verdens fineste sted å vokse opp på,» fortalte Lisas bror, Richard Ferrier. I 1993 ble Lisa dårligere og mer og mer lenket til huset, og et snaut år senere bukket hun under for sykdommen. Dødsfallet gikk så sterkt inn på foreldrene at ekteskapet gikk i oppløsning etter det mentale hardkjøret på grunn av datterens åtte år lange kamp. De ble skilt bare noen måneder etter Lisas begrav­ else og solgte huset for tre år siden til en 45 år gammel forretnings­ mann som het Sam Koutchesfahani og eide et firma i San Diego som ble kalt Tan Trading and Consulting Group.

18

Men mindre enn et år senere fikk Koutchesfahani sitt eget kors å bære da ligningskontoret og statsadvokaten i San Diego begynte å gå ham nærmere etter i sømmene. I fjor erkjente Koutchesfahani seg skyldig i skatteunndragelser og andre former for svindel da han tilsto at han hadde tjent ca. 350 000 dollar på studenter fra Midtøs­ ten i årene 1989-1995. Påtalemyndigheten sa at Koutchesfahani brukte pengene til å be­ stikke universitetslærere på tre colleger i San Diego-området - i San Diego City, Mesa og Palomar - til å ta opp studenter ulovlig og be­ krefte at de var bosatt i California. Myndighetene mente også - selv om det ikke kunne bevises - at Koutchesfahani solgte falske univer­ sitetsgrader, ditto vitnemål og bostedsbevis til collegestudenter. Koutchesfahani slapp å sone, men klarte ikke lenger utgiftene til vedlikehold og det han måtte ut med i renter og avdrag på eien­ dommen. Han skjønte at løsningen var å selge - og det litt brennkvikt. Problemet var bare at markedet var temmelig tregt, så salget ville ta en stund, og forretningsmannen med alle de økonomiske bekymringene hadde ikke tid til å vente så lenge. Den andre muligheten var å leie ut eiendommen for en sum som ville dekke avdragene og andre utgifter og gi ham noen hundre dol­ lar ekstra i måneden. Koutchesfahani annonserte at eiendommen var til leie, og to uker senere hadde en lokal eiendomsmegler skaffet en svært inter­ essert og tilsynelatende ideell leieboer — en kristen gruppe som kal­ te seg «Himmelporten». En sekt? Kanskje det. Litt sprø. Sannsynligvis. Men på ett punkt tenkte de helt klart. De hadde i hvert fall ingen problemer med å hos­ te opp den saftige månedsleien på 7200 dollar. Dessuten hadde grup­ pen. som lignet på en gjeng med høyst ordinære Hvermansener, en glimrende referanse fra en lege som en gang hadde leid ut huset sitt til dem i Fairbanks Ranch i nærheten. Hva så om de var oppkalt etter det som ble ansett som filmhisto­ riens største bombe? Hva så om de ikke var noen direkte mote­ løver? Den eneste fargen som betydde noe i Sams øyne, var grønn - som fargen på dollarsedlene. Og de betalte med kontanter fordi ingen av sektmedlemmene hadde noen tro på sjekkhefter. I slutten av september 1996 kom to representanter for Himmel­ porten for å underskrive kontrakten. Den ene var en skallet mann i 19

syttiårene med blå øyne og som bare presenterte seg som «fader John», samt en yngre, akademisk type som kalte seg «broder Logan». De var stille, ydmyke og respektfulle, uten spor av den mentali­ teten som utleiere er mest redd for, nemlig den likeglade festgjengen som gjerne raserer de nydeligste hjem. Henrykte unger i nabola­ get kunne fortelle at fader John faktisk lignet på «Lurch», den makabre, to meter høye tjeneren som spilles av Ted Cassidy i TVserien Addams Family. Fader John og broder Logan forklarte alvor­ lig og overbevisende at Himmelporten besto av en ærbødig gruppe av levende engler som var blitt sendt til Jorden for å hjelpe men­ neskeheten. John og Logan fortalte at menigheten deres var blitt grunnlagt i Midtvesten for over ti år siden, og at de hadde reist land og strand rundt for å spre budskapet. En slik tro var ikke akkurat noe for Koutchesfahani, men han hadde ingen problemer med det han hør­ te. Noe av det virket faktisk tvers igjennom fornuftig. «De sa til Sam at de var imot enhver verdslig øvrighet, og iallfall den i Oklahoma City, men at de godtok en øvrighet i religiøs betyd­ ning,» sa Koutchesfahanis advokat Milton Silverman. «De trodde at det fantes en åndelig og en verdslig verden og at myndighetene ikke hadde rett til å gi dem et nummer - og da men­ te de trygdenummeret.» Men Silverman sa at verken han eller hans klient betraktet Him­ melporten som gærninger. «De levde absolutt ikke som en gjeng gærninger, og de holdt ste­ det i perfekt stand,» sa Silverman. Sektmedlemmene var så positivt innstilt at de malte og pusset opp hvert eneste rom i huset, beskar prydbuskene og klippet plenen - alt sammen uten å be om lavere husleie. Kort sagt enhver utleiers drøm. Det virket også som om sektmedlemmene levde svært så konservativt. De la seg tidlig, spiste enkel mat og var lite ute i fri­ luft. Den eneste ekstravagansen var en kjempestor telefonregning på ca. 1000 dollar i måneden, og med mange samtaler til europeis­ ke land. Telefonregningene ble sendt til Koutchesfahani, som sjek­ ket dem og deretter leverte dem til leieboerne. Under en samtale var Koutchesfahani så fornøyd med leieboerne at han til og med fortalte dem om problemene han hadde med retts­ vesenet.

20

Fader John, broder Logan og flere andre uttrykte medfølelse, ga husverten noe religiøs litteratur og sønnen en PC. «Han likte disse menneskene,» fortalte Silverman. En av strøkets naboer, som ville være anonym, sa at det særlig var én meget god grunn til at husvert og leieboere kom så godt overens. I lys av skattesaken til Koutchesfahani innrømmet sekten muntert «at de heller ikke likte å betale skatt. De var imot det på alle måter». Koutchesfahani brydde seg tydeligvis ikke om at folk han kjen­ te, visste at han leide ut huset til en gruppe religiøse ortodokse. Da en nabo spurte om hvilke planer han hadde for eiendommen, svarte han spøkefullt: «Jeg kan ikke selge den akkurat nå, for den er utleid til en gjeng med munker.» Koutchesfahani hadde antagelig ikke noe imot leieboerne. Men det hadde til gjengjeld San Diegos eiendomsmeglere, som forsøkte å selge eiendommen mot en saftig provisjon. Det var bestandig en utfordring å vise frem den kjempestore luksusboligen i enden av den lange, buktende oppkjørselen - og det var ofte uforutsette hind­ ringer. Det ene var at broder John alltid begrenset adgangen til eien­ dommen til fire timer én dag i uken. Han sa ikke hvorfor stedet ikke var tilgjengelig resten av tiden, og eiendomsmeglerne hadde ikke noe de skulle ha sagt. Eiendommen var omgitt av et høyt gjerde, og det var nesten umulig å komme inn hvis man ikke var villig til å klatre over og dermed sette liv og lemmer på spill. Og det ble ikke bedre av at den truende Logan aldri slapp potensielle kjøpere av syne, slik at de ofte fikk det voldsomt travelt med å bli ferdig med visningen. Selv når meglerne klarte å lose klientene gjennom bro­ der Logans nåløye i løpet av fire timer, var det alltid en kamp å få presentert huset skikkelig på grunn av måten sektmedlemmene hadde møblert det på. «Nifse greier.» var en gjengs kommentar. Alle soverommene inneholdt jernsenger og flere PC-er, slik at interiøret snarere lignet på et internat enn et såkalt drømmehus. Stuen var nesten kjemisk fri for møbler - bortsett fra en kjempestor TV-skjerm med digre stereohøyttalere på hver side. På den store peishyllen sto det en stiv, innrammet tegning av et utenomjordisk vesen - ikke ulikt de vesenene en kan se i Steven Spielbergs tilm Nærkontakt av tredje grad. Under tegningen var det en håndskrevet forklaring med teksten: «Et medlem av neste nivå».

21

En eiendomsmegler bemerket at de nøkterne jernsengene, data­ maskinene og TV-skjermene fikk stedet til å ligne på et «romskip på vei mot jorden». Broder Logan og hans yngre kollega smilte da de hørte det og så ut til å sette pris på kommentaren. Han fortalte faktisk flere megle­ re med rørende oppriktighet at huset var «skipet» deres. «Dette er ikke annet enn et midlertidig stoppested på vei tilbake til hjemme­ basen,» forklarte broder Logan. Han fortsatte: For å komme til sitt egentlige hjem i det ytre ver­ densrommet skulle sektmedlemmene etterlate sine menneskelige legemer på jorden. Medlemmene ville bli forvandlet til utenomjordiske vesener før de døde og bli løftet opp til himmelen, opplyste han. Det hørtes ut som det reneste sludder, som et fantastisk opptrinn i en Outer Limits-episode, men medlemmene forklarte raskt at det ikke var så langt unna katolisisme eller andre store religioner. Når det kom til stykket, så delte de den kristne troen på at sjelen lever evig og forlater det fysiske legemet når det utånder. Hva er da så annerledes med oss? spurte de. Uansett hvor sprøtt snakket om romvesener og det å forlate kroppen lød, så var det ingen i nabolaget, bortsett fra eiendomsme­ glerne, som visste noe om disse påstandene - rett og slett fordi gruppen holdt tett. Politiet i San Diego hadde aldri vært tilkalt til herskapshuset før. Fordi Rancho Santa Fe er bopel for rundt fem prosent av landets millionærer, så er det et sted der beboerne har rik erfaring med eksentriske typer. Og det var ingen som reagerte selv da det begyn­ te å gå rykter om «gjengen med religiøse skrullinger som bodde oppe på toppen». Men eiendomsmegler Marvin Caldwell og en kompanjong glemte likevel ikke så lett møtet med Logan og et dusin andre sektmedlemmer på en liten auksjon som gruppen arran­ gerte. «Han sa at de holdt på å selge inventaret fordi de hadde tenkt å flytte,» sa Caldwell. «Han sa at de hadde tenkt å legge ut på en lengre reise.» Sektmedlemmene gled forbi mens de beskrev ferden til et annet «skip». Så tok de seg i det og rettet ordet «skip» til «hjem». Scott Warren fra Dyson and Dyson Real Estate Associates fortel­ ler at broder Logan og tilhengerne hans var «litt sære». 22

«Det kan bety hva som helst i Rancho Santa Fe,» sa han. «Der bor det haugevis av folk med mye penger, og de kan være litt eksentriske eller innrede hjemmene sine på en litt spesiell måte.» «Ingen tvil om at det var Logan som hadde kommandoen. Han var veldig hjertelig, men samtidig ikke så rent lite skremmende. Han var svært dominerende,» fortalte Warren. Lederen ba dem ta av seg skoene og ta på seg overtrekkstøfler av bomull av typen som brukes på sykehus. «Han ba oss ta av oss skoene fordi de var en religiøs gruppe og fordi sko var forurensende,» fortsatte Warren. Logan viste den forbløffede gruppen inn i stuen med den 60 tom­ mers TV-skjermen og alle datamaskinene. Et av rommene inneholdt en ballettbarre og flere speil. Der inne satt det en hel del mennesker og skrev på dusinvis av datamaskiner. «De jobbet som veritable arbeidsbier,» fortalte Warren. Flere av eiendomsmeglerne forteller at «arbeidsbiene» så ut som fabrikkarbeidere i en skremselsfilm om kommunismen fra 1950tallet. Alle sammen var iført løstsittende plagg i triste farger. Det eneste som var synlig, var hodet og hendene. Hvert eneste soverom var også utstyrt med PC-er, og de fleste hadde også bokhyller. Noen av bøkene var mer eller mindre viten­ skapelige verk om verdensrommet, mens andre var populære scien­ ce fictionromaner og fantastiske fortellinger. Gjestene fikk aldri være et sekund alene i noen av rommene. En av beboerne forklarte denne påpasseligheten med ordene: «Dette er templet vårt.» «Det var absolutt temmelig sære greier,» sa Warren. «Men jeg har jobbet som eiendomsmegler i tyve år, og da får du se mye rart.» Eiendomsmegleren Caldwell fortalte: «Broder Logan opplyste at de sto opp hver morgen ved firetiden, hentet teleskopet og kikket på ‘sin egen stjerne' på nordøsthimmelen. For ham var det ingen ånde­ lig opplevelse. Han så rett og slett ‘hjem'.» Det var umulig å si hvor lenge denne bisarre gruppen hadde tenkt å bli. Men eiendomsmeglerne visste at det var små sjanser til å få solgt stedet så lenge de nåværende leieboerne alltid var til ste­ de. En megler fikk følelsen av at noe var i ferd med å skje. Men han kunne ikke sette fingeren på noe bestemt.

Da de to sheriffbetjentene rundet den første kurven på den lange svingete veien opp mot huset i 18241 Colina Norte, sluttet flere

23

barn å leke på gårdsplassene og ga seg til å stirre etter politibilen. Hva var det som foregikk? Selv om rikdommen helt sikkert har forskånet Rancho Santa Fe fra mye av den kriminaliteten og de makabre aktivitetene som vi finner i mindre velstående samfunn, så har «The Rancho» også opplevd noen uhyggelige øyeblikk med rystende voldsepisoder. For fire år siden ble lokalsamfunnet oppskaket av noen ufattelige drap og et selvmord som ble slått stort opp over hele verden. lan Spiro, den kjente britiske forretningsmannen som arbeidet både for CIA og den britiske E-tjenesten, skjøt sin kone og sine tre mindre­ årige barn i november 1992 i familiens luksusbolig. Spiro, som var fortvilet og deprimert på grunn av en voldsom gjeld, satt deretter i tre dager ved siden av likene. Da stanken av de råtnende likene begynte å fylle hele huset og engstelige naboer som ikke hadde sett noe til familien, tok til å dundre på døren, strakte Spiro seg etter en pose med kapsler han hadde i lommen. Han tygget i seg flere cyanidpiller og sank død sammen ved siden av kona og barna. Det kom senere for en dag at familien skyldte fem millioner dollar. En av de verste flyulykkene i USAs historie skjedde ikke langt unna Rancho Santa Fe i 1978, da et stort passasjerfly på vei mot flyplassen i San Diego kolliderte i luften med en liten Cessna. Alle de 144 personene om bord i flyene omkom, og syv personer på bakken ble drept av vrakrestene som haglet ned. I 1979 skjøt og drepte en 16 år gammel jente en rektor i grunn­ skolen, en vaktmester og åtte barn i naboforstaden San Carlos med en rifle hun hadde fått i julegave. Men den verste massakren skjedde i San Ysidro ikke langt unna, da 41-årige James Huberty marsjerte inn på en stappfull McDonald's-restaurant 18. juli 1984 og åpnet ild uten et ord. Huberty plaffet ned 20 mennesker før han ble felt av politiets skarpskyttere. Tragedien gikk så inn på McDonald’s Corporation at selskapet rev ned hele restauranten og laget en park der til minne om ofrene. I 1989 skjøt postfunksjonæren John Taylor sin kone og to arbeidskolleger og begikk selvmord dagen etter. Fire år senere åpnet en 19 år gammel student ild i et helsestudio i El Cajon og tok livet av fire mennesker før han blåste ut hjernen på seg selv. Og for to år siden myrdet en sinnsforvirret mann fem familie24

medlemmer med hammer, kniv og øks i forstaden Vista før han ten­ te på huset i et forsøk på skjule drapsorgien. Han tilsto ugjerningen etterpå.

Det var merkelig stille i Sam Koutchesfahanis hus da sheriffens patruljebil stanset i den runde oppkjørselen og betjentene Robert Brunk og Laura Gacek tok et overblikk over eiendommen. Det var praktfullt vær og rart at ingen var ute og gjorde noe, slo plenen, stelte blomstene, ja hva som helst. Politiet hadde ikke vært uvitende om sektmedlemmenes beve­ gelser etter at de flyttet inn i herskapshuset oppe i «åsen» i oktober året før. Hver fjortende dag - en kunne nesten stille klokka etter dem - kom tre av sektmedlemmene, to kvinner og en mann med helt makne lyseblå bukser, hvite skjorter og snauklipt hår kjørende inn i byen i en rød Chevrolet varebil og gikk inn på det populære Original Pancake House. I en småby der Brooks Brothers, Donna Karan og Calvin Klein er trendsettende, vakte dette trekløveret stor oppsikt, og det sossete publikummet fikk noe å glane på. Dette faste ritualet to ganger i måneden så ut til å være det beste sektmedlemmene visste, og de bestilte hver gang en solid stabel med jordbærpannekaker. Servitrisen lærte raskt å droppe standardbestillingen på kaffe til trekløveret da de opplyste at de aldri drakk koffein. De drakk bare urtete - og kun én kopp, verken mer eller mindre. «De var veldig høflige og sa bestandig unnskyld og takk og snakket svært lavmælt,» fortalte servitrisen Robyn Ketchum. Man­ nen så ut til å være lederen og ga opptil 25 prosent i tips hver gang. En gang spurte de om de kunne få sette varebilen på parkerings­ plassen fordi de skulle et annet sted for å finne «ro». Det gikk en hel uke før de tre kom tilbake og hentet bilen, og da fortalte de ikke hvor de hadde vært. Andre medlemmer, med de samme klæme, ble av og til sett på den lokale Internett-kafeen Gigabytes der de prøvde å markedsføre gruppen og en Intemett-hjemmeside de kalte «Higher Source» Høyere Kilde. På et rikt sted der kostbare moteklær skal vise kurver, fremheve sexy kropper og stille mindre perfekte figurer i et mer flatterende lys, vakte folkene fra Himmelporten oppsikt på grunn av sin totalt 25

manglende interesse for egen PR. Med de uformelige klærne og det korte håret sa alle tvekjønnet ut. Hofter spilte ingen rolle og bryste­ nes utseende hadde heller ingen betydning. Mens det om enkelte skrullete sekter gikk rykter om ville sex- og sadomasochistiske or­ gier, var Himmelporten det stikk motsatte. De gikk inn for totalavhold fra sex og alkohol, det var i hvert fall det de sa til utleieren og andre. Eric Morales, som var servitør på Marie Callender-restauranten i Carlsbad, litt over en mil fra Himmelport-sekten i Rancho Santa Fe, ble en smule overrasket da han fikk øye på 39 likt kledde og snauklipte menn og kvinner som kom stillferdig inn på spisestedet hans 21. mars. Han moret seg litt da gruppelederen bestilte 39 kyllingpaier, 39 tomatsalater med olje- og eddikdressing og 39 isteer med sitronskiver. «Jeg fikk følelsen av at det var noe spesielt på gang. De var vel­ dig søte og høflige og takket for alt mulig,» fortalte han. Etter måltidet tok en av kvinnene opp en seddelbunke for å beta­ le regningen på 351 dollar - pluss 52 dollar i tips. Da flokken reiste seg for å gå, tok hver og en av dem Morales i hånden som om de skulle ut på en lengre reise. «Det ante meg at noe var på gang,» mintes Morales, som fikk en sær respons da han ønsket dem velkommen tilbake. «De bare trakk på skuldrene.» Sheriffbetjentene Brunk og Gacek steg ut av politibilen og tok et kjapt overblikk over inngangen til det svære huset. Døren var lukket og alt virket i sin skjønneste orden. Det var blitt varmere, og den velstelte eiendommen formelig glødet i solskinnet som en gyllen Edens hage. Hva kunne være i veien her? Det visste ingen av dem - men det var et eller annet som ikke stemte. Noe var det iallfall. De to betjentene kalte instinktivt opp sheriffkontoret og ba om forsterkninger, så gikk de forsiktig mot inngangsdøren. Brunk strakte varsomt hånden mot dørhåndtaket. Han kunne ikke vite at han sto overfor et av de mest groteske og uhyggelige kapitlene i moderne amerikansk historie.

2 Senger, lik og datamaskiner

De fikk ikke noe forvarsel om hva de hadde i vente. Selv etter seks år i politiet kunne ikke sheriffbetjent Robert Brunk være forberedt på noe slikt. Ved siden av ham sto kollegaen Laura Gacek. De befant seg utenfor inngangsdøren til herskapshuset. Nå var det bare noen sekunder igjen før de skulle få vite om den anonyme og underlige 911-oppringningen var fleip eller fakta. Brunk sendte kollegaen et raskt blikk og strakte hånden mot dørhåndtaket. Han vred, og dyttet døren opp. På et brøkdels sekund feide det over dem som et råttent, ustoppelig vesen. Den overveldende lukten av død ga dem følelsen av å bli slått over ende. Den gruoppvekkende lukten var overalt på et øyeblikk, fosset mot dem som en vind fra helvete. Den hamret løs på neseborene deres, pisket inn i øynene på dem og trengte seg gjennom halsen og ned i lungene. Begge betjentene rygget øyeblikkelig bakover da de tunge gas­ sene fra råtnende menneskekjøtt og indre organer blåste ut av huset som om de ble drevet ut av en vifte på full styrke. «Puh!» utbrøt Gacek og dunket seg i nesen for å se om den sta­ dig var på plass da stanken fortsatte å lage kaos i sanseorganene. Det var ikke første gang de to betjentene hadde kjent den kval­ mende lukten av død og menneskekjøtt som gikk i oppløsning. Men dette var noe annet, noe mer, hundre ganger verre enn å gå for­ bi en fullastet søppelbil på en varm dag. Det var noe nesten ... umenneskelig. Bare noen få sekunder i den harske og stinkende luften var nok til at begge politifolkene ble helt omtåket - det brant i øynene, og de lamslåtte magene knøt seg av skrekk. Men de var nødt til å gå inn for å se hva som var på ferde. Hva kunne det være der inne?

27

Hvem var døde, og kunne det mot all formodning fremdeles være noen i live der? Yrkeserfaringen fikk dem øyeblikkelig til å forstå at dette stedet garantert inneholdt et større antall døde mennesker. Og noen av dem hadde tydeligvis vært døde en god stund. Brunk og Gacek var likbleke da de tok noen skritt bakover. Så hikstet de etter pusten og tok på seg de hvite bomullsmaskene som var standardutstyr. Deretter gikk de langsomt inn i den mørke entreen i herskapshuset på åskammen. Det første som slo dem, var hvor uhyggelig stille det var der inne. Ikke en lyd. Det var ingenting som tydet på liv. Den uhygge­ lige atmosfæren ble enda nifsere på grunn av den svake fuglekvitringen utenfor. Men det var også den eneste lyden. Det svake lyset trengte inn langs kantene av de tunge rullegardi­ nene over vinduene. Betjentene skrudde på en bryter og fikk straks øye på fluene som summet rasende rundt i stuen. Det tantes ikke møbler der, bortsett fra noen få klappstoler og et lite bord med en klokke som gikk riktig. Og rommet var nesten far­ geløst - alt var enten holdt i offwhite eller grått. Selv det sjokoladebrune teppet virket utvasket. De gikk forbi stuen og inn i et arbeidsrom. De stivnet til ved synet av et legeme som var inntullet i noe som lignet på et diamantformet, rødfiolett laken. Liket lå på en liten felt­ seng, og den utstrakte kroppen var stiv som en pinne. Underkroppen var iført svarte bukser, mørke sokker og splitter nye joggesko. Svarte og hvite Nike-sko som aldri hadde vært brukt. Fra livet og opp til hodet var liket dekket av et purpurfarget laken, som var bret­ tet pent sammen så det lignet en diamant der spissene endte i skrit­ tet og på issen til liket. Brunk og Gacek trakk pusten i korte hikst bak maskene for å hol­ de ut den råtne stanken. Så gikk de videre. De kom inn i et soverom ved siden av arbeidsrommet. En, to, tre. tire. Fire døde. De lå på to jernsenger i nøyaktig samme stilling som den første. Fra døråpningen så stedet ut som et romslig likhus med defekt kjølesystem. «Det var helt stille, skremmende og uvirkelig,» fortalte Gacek senere. De to betjentene gikk opp trappen til annen etasje og så på avstand et soverom med flere køyesenger. Herfra fikk de øye på en

28

rekke føtter - også disse med joggesko - som stakk ut over madrasskantene. De hadde allerede talt ti lik. Det fikk holde foreløpig. Og det var garantert ingen som var i live i huset. Stedet var en veritabel grav, og mens de sto der og vurderte hva de skulle gjøre, fortsatte gasse­ ne fra de råtnende kroppene å hamre løs på sansene deres. De var nødt til å komme seg ut og la forsterkningene overta. På politiskolen hadde Brunk og Gacek lært å skille mellom jobb og følelser - slik som likskuemenn når de undersøker lik. Men det­ te her var overveldende. De visste at de ikke hadde sett alt i huset ennå, men ... Så begynte de å sjangle. Omtåket. Vi må ut herfra, tenkte de. Og det litt brennkvikt. Det var like før de gikk over ende på grunn av mangelen på frisk luft og den overveldende mengden av kvalmen­ de utdunstninger fra de råtnende kroppene. De snudde instinktivt og beveget seg raskt gjennom dødens labyrint med kurs for inn­ gangsdøren - porten ut til en verden av lys, lyd og liv. Brunk og Gacek klarte å komme seg ut, men begge snappet halv­ kvalt etter luft og slengte seg ned for å komme til hektene igjen. Brystet gikk som en blåsebelg, og de hostet voldsomt. To andre patruljebiler dukket opp sammen med en ambulanse. Ambulanse­ personellet sjekket bekymret de to utslåtte betjentene, for man vis­ ste ikke hva de hadde fått i seg. «Ikke gå inn der, ikke gå inn der uten surstoff,» var den beskje­ den de nyankomne politifolkene fikk. Brunk og Gacek ble plassert på bårer og kjørt i all hast til syke­ huset. På akuttavdelingen ble det tatt blodprøver av dem for å finne ut hvor mye giftig gass de hadde pustet inn. Vakthavende leger lyt­ tet skrekkslagne mens de to lamslåtte betjentene usammenhengen­ de fortalte hva de hadde sett. Da skjønte sykehuspersonalet at det kom til å bli en pokker så lang kveld. En halv time senere het det i en rapport at begge sheriffbetjentenes tilstand var kritisk - at begge lungene var blitt alvorlig skadet av de høye giftkonsentrasjonene i utdunstningene fra de råtnende likene. Det stemte ikke helt. Man forventet at begge betjentene på lang sikt skulle komme seg igjen uten fysisk mén. Men de psykiske ettervirkningene var noe annet. Ifølge vanlig praksis fikk de to utslåtte politifolkene krisehjelp, og en psykiater hadde en langvarig

29

samtale med dem for å avgjøre om de skulle permitteres for å kom­ me seg etter redslene de hadde oppdaget. I de nærmeste timene var det ingen som ville gå inn i dette dødens hus mens politiet ventet på ransakingsordre og skaffet til veie gassmasker og surstoffapparater. Et team med eksperter på far­ lige stoffer ble sendt til åstedet for å redusere mengden av giftige dunster som sivet ut av huset. Etterforskerne hadde en forutanelse om hva de hadde i vente - et fryktelig masseselvmord som garan­ tert ville tiltrekke seg mediefolk fra alle verdenshjørner. Da betjentene Brunk og Gacek hadde kviknet til etter marerittet, begynte de å tenke på det verste og mest oppskakende de hadde opplevd i løpet av sin tid i politiet. Gacek sa at med det samme døren ble åpnet, hadde hun fått en idé om hva hun hadde i vente, men at hun likevel ble fullstendig slått ut. «Vi visste rett og slett ikke noe om det veldige omfanget, hvor mange døde det var eller hvilken tilstand de var i,» sa Gacek. «Det var stille, det var skremmende og uvirkelig.» Ved sekstiden om ettermiddagen (californisk tid) sendte San Diego-politiet ut en nyhetsmelding om det sjokkerende funnet. Telegrambyrået Associated Press brakte den like etter:

RANCHO SANTA FE, California. 26. Mars (AP). Etter en ano­ nym telefon oppdaget politiet onsdag tilfeldigvis et kollektivt selvmord i et herskapshus til mange millioner dollar.

Nyhetsredaksjonene over hele USA begynte å summe etter hvert som det kom flere meldinger. Først var det snakk om at man hadde funnet ti lik, men det ble raskt endret til «minst ti». Journalister og fotografer fra over 600 aviser, magasiner, radio- og TV-stasjoner over hele verden begynte straks å legge kriseplaner for å komme fortest mulig til California. Lokale fjernsynsstasjoner i San Diego var først på åstedet og tok til å sende direkte mens man hele tiden kom med febrilske oppdateringer. Det riksdekkende kabel-TV-selskapet MSNBC brøt nesten øyeblikkelig inn i sine programmer for å sende direkte og nonstop ved hjelp av en lokal samarbeidspartner. Plutselig - og feilaktig, som det skulle vise seg - spratt tallet på døde opp i hele 49. Og det kom ville og opphissede meldinger om at det ikke var slutt med det. Det var da politimesteren i San Diego 30

avgjorde at det var best å ta affære i en fart og erstatte de ville spe­ kulasjonene og ryktene med tørre fakta. Det var politiinspektør Alan Fulmer som fikk oppdraget, og han ble straks omringet av reportere, kameraer og mikrofoner utenfor herskapshuset under pressekonfe­ ransen, som ble overført både lokalt og over hele landet. Det var i alt blitt funnet 39 lik, opplyste Fulmer. Alle sammen var menn i alderen 18-24, år og de døde lå spredt over hele huset. Det var verken tegn til kamp eller eventuelle kriminelle handlinger. Alle sammen var iført mørke klær, og overkroppene var dekket av laken. Mennene ble funnet liggende på madrasser eller feltsenger med hendene langs siden som om de hadde sovnet. Det var heller ingen tegn til blod, og det var ikke blitt funnet noen avskjedsbrev - men det var ingen tvil om at det var et kollek­ tivt selvmord. Og samtidig et selvmord som var godt planlagt og gjennomført. «Vår første reaksjon er at det var selvmord, men vi utelukker ingenting,» sa Fulmer. «Alle de døde ligger på ryggen.» Det var ingen barn blant de døde og heller ingen overlevende. «Vi har ingen anelse om hvem de er eller hvor de kommer fra,» fortsatte Fulmer. «Vi vet heller ikke om de tilhørte en religiøs sekt eller noe i den retning.» Det spilte ingen rolle. Få timer senere var hver eneste avis over hele verden fylt av kjempeoverskrifter, og hver eneste radio- og TV-stasjon meldte hesblesende om den sensasjonelle, sjokkerende og tross alt fascinerende historien om det kollektive selvmordet i Sør-California. «39 DØDE I SEKTSELVMORD - GRUOPPVEKKENDE OPPDAGELSE PÅ LUKSUSEIENDOM I CALIFORNIA», lød den markskrikerske overskriften i New York Post, som i likhet med alle andre medier sammenlignet tragedien med det kollektive selv­ mordet i leiren til «Folkets tempel» i den guyanske jungelen i november 1978. Historien ble øyeblikkelig samtaleemnet som overskygget alt annet, til og med den fascinerende føljetongen i forbindelse med O. J. Simpson. Mediene var likevel enige om at politiet i San Diego hadde holdt en skuffende pressekonferanse, for 39 menn kommer ikke bare sammen uten videre og tar livet av seg. Hva skulle det bety? Og

31

pressen ville vite hvorfor politiet ikke visste noe mer om hvem de 39 personene var. Myndighetene minnet reporterne om at de bare hadde gjort en foreløpig undersøkelse på åstedet. Og til noen få journalister tilføy­ de man diskret: Hold dere i nærheten, det kommer mer. Og det gjorde det - i bøtter og spann. Det begynte å komme frem noen forbløffende opplysninger da likene og huset var blitt grundig undersøkt og etter at rettsmedisinerne i San Diego kom inn i bildet. Og mindre enn et døgn senere arrangerte San Diego-politiet en stor pressekonferanse, ikke bare for å gjenta noe av det som alt var blitt sagt, men også for å komme med noen foruroligende nye informa­ sjoner som satte enda mer fart på mediene. Etter hvert som pressekonferansen nærmet seg, slet etterforsker­ ne med å sette sammen et halvveis komplett bilde. Og de jobbet som gale med å identifisere lederen av gruppen og finne ut om han eller hun fortsatt var i live. Det var av altoverskyggende betydning om det fantes andre sektmedlemmer som muligens var i ferd med å planlegge lignende selvmordstragedier.

Torsdag ettermiddag 27. mars var konferanserommet på politihuset i San Diego fylt til bristepunktet. Det hadde aldri vært så mange til stede der. Sheriff Bill Kolender i San Diego County og rettsmedisi­ ner Brian Blackbourne tok plass på podiet. Ekstremt nøkternt og saklig risset de to mennene opp en utrolig historie som omfattet religion, science fiction, datateknologi, narkotika, sex, og til sist, galskap. Som om dette ikke var nok, ble det opplyst at de skulle vise en detaljert og skremmende video som politiet hadde tatt opp inne i dødens hus. Men først ville de presentere de faktaene som var kjent så langt. Kollender sa at ved nærmere undersøkelse av de 39 ofrene stem­ te ikke den første meldingen om at alle hadde vært menn. Senere ble det faktisk påvist at det var 20 kvinner og 19 menn i alderen 26-72 år. Etterforskerne hadde først trodd at det var snakk om sam­ me kjønn fordi alle var helt snauklipt. Alle sammen var iført de samme løstsittende, kjønnsløse klærne som skjulte alle tegn til mannlige genitalier og kvinnebryster. Blackbourne skildret hvordan gruppen hadde begått kollektivt selvmord, og det første som hadde slått etterforskerne, var at hand­ lingen var nøye planlagt og utført. 32

Den egentlige dødsårsaken var djevelsk uttenkt - og perfekt gjen­ nomført. Sekten hadde tatt livet av seg i tre puljer. Smågrupper hadde hjulpet andre grupper med å ta store, dødelige doser av fenobarbital og alkohol. Fenobarbital er et kraftig, reseptpliktig medikament til bruk ved mindre hjerneblødninger. Det virker etter en times tid ved normal dosering. En overdose gir pustevansker og nedsatt kroppstempera­ tur, lungene fylles med væske, og koma inntrer. Alkohol gjør at medikamentet virker mange ganger fortere. Denne dobbelte effekten ville antagelig ha vært nok til å ta livet av hvem som helst. Men sekten ville være hundre prosent sikker på at ikke noe skulle gå galt. De forsterket virkningen av medikamen­ tet og alkoholen ved å træ plastposer over hodet. Posene ble så luk­ ket med gummistrikker for å hindre åndedrettet. Kvelning med en djevelsk blanding av vodka og piller betydde en bombesikker død. Så snart en av gruppene hadde bukket under for denne dødelige miksturen, ryddet neste gruppe opp etter dem, fjernet plastposene og forvisset seg om at liket lå i en verdig stilling og omhyggelig til­ dekket. 1 lommene på noen av de døde lå det små håndskrevne beskjeder med opplysning om hvordan den dødelige drikken skulle mikses: Ta en liten kartong med pudding eller eplesaus, bland med en stor dose knuste fenobarbitaltabletter og skyll deretter blandingen ned med flere store slurker ren vodka. Blackbourne sa at det kollektive selvmordet startet 24. mars da 15 medlemmer tok livet av seg. Dagen etter begikk ytterligere 15 selvmord. Onsdag 26. mars satte de ni siste til livs den dødelige desserten av pudding eller eplesaus, piller og vodka. De to siste gjenlevende sektmedlemmene fjernet plastposene fra hodene til de syv siste likene og tok deretter sitt eget liv. De fleste av de 39 døde hadde legitimasjon på seg, fremholdt Blackbourne. For øyeblikket, opplyste likskuemannen, ville de dødes identitet ikke bli offentliggjort før alle de pårørende var kontaktet. Men han sa at ofrene utgjorde et tverrsnitt av USAs befolkning av svarte, hvite og spansk-amerikanere. De kom fra New Mexico, Texas, California, Colorado, Utah, Florida, Ohio. Minnesota, Washington, Missouri, Arizona, Massa­ chusetts, Iowa, New York. Wisconsin. Idaho, Nebraska og Canada.

33

Merkelig nok, men ikke merkeligere enn alt det andre i saken, hadde alle de 39 en femdollarseddel og flere kvartdollarmynter i lommen. Etterforskningen hadde også brakt på det rene at mange av ofrene hadde kuttet all forbindelse med familiene sine etter at de ble med i Himmelporten. «Mange familier hadde ikke sett dem på årevis, og for noen av de pårørende var det et voldsomt sjokk,» opplyste San Diego-politiets pressetalsmann Jack Merker. Sheriff Kolender gikk deretter nærmere inn på årsakene til det. Disketter i de rundt 12 datamaskinene som sto rundt omkring på bord og skrivepulter i huset, viste at de 39 ofrene var medlemmer av en sekt som kalte seg Himmelporten. På en detaljert Internetthjemmeside som sekten hadde laget, fant etterforskerne de første tegnene til et motiv: Tilhengerne hadde begått masseselvmord for å befri seg fra sine jordiske legemer og hadde dratt av sted for å møte en UFO i det ytre verdensrom. De trodde at denne flygende «tallerkenen» kom like etter den berømte Hale-Bopp-kometen med den lysende, gnistrende halen som hadde begeistret hundrevis av millioner mennesker over hele verden. Kolender fortalte at sekten hadde bestemt seg for den definitive handlingen fordi de var redde for at jorden og sivilisasjonen snart skulle gå under. Tiden var inne til å forlate legemene og gå om bord i «et romskip fra Neste Nivå» - som skulle hjelpe dem til å nå en høyere livsform. På websiden deres ble Hale-Bopp-kometen hilst velkommen som forløperen for et romskip «som skal føre oss hjem til ‘deres verden' - i den virkelige himmelen». «Vi forlater lykkelig ‘denne verden' og drar av sted med mann­ skapet til Ti,» lød det mystiske budskapet på hjemmesiden, med overskriften «Himmelporten - hvordan og når vi kan komme dit.» Men det sto ingen nærmere forklaring på hvem denne «Ti» var. Hjemmesiden viste også mange bilder av kometer, stjerner og andre astronomiske fenomener - sammen med en UFO som lignet et romskip i en Star TreU-episode. «Rød beredskap ... HALE-BOPP markerer avslutningen!» lød åpningsordene på hjemmesiden. «Om Hale-Bopp har en ‘ledsager' eller ikke, spiller ingen rolle for vår del. Men vi i Himmelporten gleder oss fordi ankomsten har meget stor betydning.

34

Gleden går ut på at vårt Eldre Medlem i Det Evolusjonære Nivå­ et Over Menneskene (‘Himmelens kongerike’) har gjort det klart for oss at Hale-Bopps komme er det tegnet vi har ventet på - nem­ lig tidspunktet for romskipets ankomst fra Stadiet Over Menneske­ ne som skal føre oss hjem til ‘Deres Verden’ - i den virkelige him­ melen. De 22 årene med teoretisk opplæring her på jorden nærmer seg omsider slutten, og vi kan ta ‘eksamen’ og farvel med det Mennes­ keskapte Evolusjonære Nivå. Hvis dere studerer materialet på denne hjemmesiden, vil dere forhåpentligvis forstå hvorfor vi er så glade og hvorfor vi har vært her på jorden. Dere kan til og med finne vårt ‘ombordstignings­ kort’, som dere kan bruke til å bli med oss gjennom dette lille ‘vinduet’.» Ved å begå kollektivt selvmord kvittet sekten seg ganske enkelt med sine jordiske «hylstre» for lettere å kunne gjennomføre ferden ut i verdensrommet. «Det var en kollektiv avgjørelse,» sa Blackbourne. «Veldig godt planlagt og perfekt utført.» Deretter konsentrerte likskuemannen og sheriffen seg om hvem som så ut til å stå bak landets mest groteske tragedie på mange år. Navnet var Marshall Herff Apple white. Himmelporten var blitt grunnlagt i midtvesten for ca. 20 år siden av den tidligere musikklæreren Applewhite og hans nå avdøde kone Bonnie Lu Trusdale Nettles. Begge to hadde tatt navnene sine etter noen barneregler og kalt seg henholdsvis «Bo» og «Peep», og «Do» og «Ti» - det siste navnet var en forklaring på «Tis mannskap», slik det sto på hjemmesiden. Applewhite og tilhengerne hans hadde sendt «farvelvideoer» blant annet med Federal Express til Rio D'Angelo - for å gi verden et tips om ferden til en annen planet, sa politiet. Den skallete og rynkete lederen oppmuntret også tilhengerne og andre til å slå «føl­ ge» med ham til en annen verden - til et bedre sted enn jorden. Andre beskjeder rundt i huset viste at gruppen mente at de måtte avholde seg fra alle slags laster - narkotika, alkohol og særlig sex for å være i stand til å forberede seg til den store sortien. Myndighetene pekte dessuten på at de ikke trodde at masseselvmordet hadde noen tilknytning til en underlig tragedie i Quebec 22. Mars. Den dagen døde fem medlemmer av en dommedagssekt som 35

kalte seg «Soltemplet» i et brennende hus i en tilsynelatende rituell selvmordspakt. Myndighetene opplyste at dette infernoet var en del av et aktuelt dødsønske som gruppen hadde, siden 69 medlemmer av Soltempel-sekten var omkommet i branner i Canada og Sveits både i 1994 og 1995. De fremholdt også at det var feil når sektmedlemmene trodde at de kunne peile seg inn på et romskip som fulgte rett etter HaleBopp-kometen. Forskerne hadde riktignok registrert et lite, lysende «blip» etter Hale-Bopp. Men ytterligere undersøkelser viste at UFO-en i virke­ ligheten var en svak stjerne. Ifølge myndighetene var dette et ytter­ ligere bevis på hvor forgjeves og meningsløs gruppens siste reise inn i glemselen hadde vært. Reporterne bombarderte sheriffen og likskuemannen med spørs­ mål, og mange av dem kunne de ikke svare på. Det var et genialt trekk overfor pressen at de sparte det beste til slutt. Det var en tre minutters videofilm som etterforskerne hadde tatt opp inne i huset. Blackbourne fastholdt at ingenting var rørt, alt var som da de kom dit. Kolender opplyste nøkternt at videoen ikke inneholdt noe kritikkverdig. Verken vold eller blod, kort sagt ikke noe ville slå en visuell knockout på seerne. Men da lysene ble dem­ pet og videospilleren slått på, ble seere over hele verden plutselig bombardert med noen av de mest skremmende bilder som noensin­ ne er blitt vist på fjernsyn. Flere tv-stasjoner sendte det direkte. I de første ti-tolv sekundene var videoen ustø. Så ble bildet kla­ rere og viste det første liket, eller i det minste bena. Så beveget kameraet seg langsomt mot bena, som avslørte at offeret hadde på seg splitter nye, ubrukte Nike-joggesko. Læret og sålene var så skinnende og blanke at det virket som om de aldri var gått et skritt med. Scenen ble ikke mindre nifs på grunn av av en prosjektør lyste det hele opp med et surrealistisk skjær, og fikk det samtidig til å fortone seg som en videofilm om en razzia i filmen Cops eller en dårlig lyssatt pornofilm. Deretter fulgte et nytt rom og flere lik - i alt fire stykker. De var plassert med uhyggelig enkelhet - med ansiktet opp på jernsenger og hendene langs siden. Alle var kledd nøyaktig likt i lange, svarte bukser, svarte sokker og med Nike-joggesko. 36

Hvert lik var tildekket med et trekantet purpurfarget laken fra lårene og opp til det glattbarberte hodet. De døde lå på hvite eller gule duntepper av bomull, og en av dem var tullet inn i et skotsk­ rutet pledd. Det var hjerteskjærende å se at de som hadde brukt briller, hadde lagt dem pent sammen og plassert dem på høyre side av hodet. Alle hadde en liten bag med klær stående ved fotenden. Det vir­ ket som om de bare hadde tatt seg en liten blund. Ingen av dem så ut til å ha lidd noe vondt, for de lå med armene og bena utstrakt i en fredfylt stilling. Og ingen hadde heller smykker eller tatoveringer på seg, så vidt man kunne se. Køyene og jernsengene var pent oppredd med ny vasket sengetøy og mørke ulltepper som bare hadde fått noen flekker av de kroppssekretene som hadde dryppet ned. Nå og da ristet og skalv videokameraet som om kameramannen ble oppskaket av det han filmet. De fem rommene som ble vist på fdmen, lignet på sovesaler på et college for kjekke studenter - alt sammen pent og pyntelig med ryd­ dige skrivepulter, PC-er og skrivere. Alle papirkurvene var tømt, og det fantes ikke tegn til forstyrrelser eller ubesluttsomhet. Det var liksom ingenting som stemte — alt sammen var for ryddig og anti­ septisk. Det fantes verken plakater, fotografier eller pinupbilder på veggene, men de var smakfullt dekorert med tapet og trearbeider. I et av rommene så man to symaskiner — og i hver maskin satt det far­ get tråd som tydet på at de nettopp var brukt til å reparere klær med. De mest personlige tingene var en eske papirlommetørklær og en blomstervase. Ved siden av en seng sto det en tom rullestol. På videoen ser man flere etterforskere - som avgjort ikke liker seg - mens de undersøker det uhyggelige åstedet. Politifolkene er utstyrt med hvite papirmasker mot den ufyselige stanken fra de råtnende likene, som ifølge politiet antagelig hadde ligget der i opptil 39 timer før de ble oppdaget. En av dem peker på sålen på en joggesko til et av ofrene og dytter deretter så vidt bort i den som for å si: «Hei, nå får du se å reise deg. kamerat. Det er slutt på spøken.» Store, svarte fluer summet rundt i rommene. Hendene til to av likene var synlige. På én hånd var det små mørke flekker — tegn på at døden hadde inntruffet for mange timer siden. Journalister kan være en irriterende og respektløs gjeng som flei­ 37

per med de skrekkeligste ting. De bruker svart humor som forsvars­ mekanisme mot det forferdelige som de må rapportere fra i virkelig­ hetens verden. Det er et gammelt, effektivt knep. Men det var mer­ kelig stille i konferanserommet på politihuset i San Diego - som var stappfullt av flere hundre pressefolk. Reportere og fotografer sto som hypnotisert, fullstendig lammet av den korte videofilmen. En av reporterne sa at filmen hadde minnet ham om en science fiction-film fra 1950-årene som han hadde fått mareritt av som barn. Filmen het Invasion of the Body Snatchers. der livløse krop­ per som ble kalt «pods» ble sendt ned fra det ytre verdensrom for å ødelegge og erstatte virkelige mennesker med sikte på å overta jor­ den. Disse underlig utstrakte kroppene så akkurat ut som «pods», spøkte reporteren med en nervøs latter. Da lysene ble slått på, oppsto det en trykkende pause før alle begynte å snakke i munnen på hverandre og reporterne fikk det bråtravelt med å rekke tidsfristene. Avisene sparte ikke på konfekten: «FØLG MEG!» «UFO-GÆRNINGER TOK AV MED VODKA OG PILLER» «KOM OG DØ MED MEG» «DØDSRITUALET!» «UFO-FRIKER UNDER LEDELSE AV ‘BO' OG ‘PEEP’» Det var et ledd i den fastsatte kriseterapien at betjentene Robert Brunk og Laura Gacek møtte pressen for å beskrive det de følte etter møtet med de infernalske dødsscenene. De forklarte at den beste måten å utdrive demonene på, var å diskutere hva de tenkte og sette ord på skrekkopplevelsene. «Det er ikke lett å beskrive følelsesregistret jeg har vært igjen­ nom de siste dagene. Det er noe jeg ikke engang unner min verste fiende,» sa Brunk med stødig, men sliten stemme. Politiet viste også bilder de hadde tatt av noen «kunstverk» inne i huset. Blant annet en tegning av et utenomjordisk vesen med «kuppelhue» og store, svarte øyne ikke ulikt «de romvesenene en kan se i X-Files», kommenterte en politimann. Dr. Blackbourne og staben hans hadde nesten jobbet livet av seg i tre dager for å få ferdig obduksjonsrapportene om de 39 ofrene. Det hadde vært tøffe greier helt fra det øyeblikket likene ble fjernet fra huset. En av de likhusansatte som fraktet de døde, svimte nesten

38

av fordi stanken likevel trengte gjennom de tykke likposene av plast. Blackbournes første undersøkelse av de døde viste ikke noe spe­ sielt. Bortsett fra det fremskredne stadiet av oppløsning var det ing­ en merker, arr eller skrammer å se på noen av likene. En nærmere undersøkelse ga imidlertid et annet resultat. Og da Blackbourne gikk opp på podiet i konferanserommet på politihuset i San Diego 28. mars, visste han at det han kom til å si, var ensbetydende med å slenge et rått kjøttstykke i kjeften på sultne løver. Han kunne nemlig opplyse at Applewhite og fem av hans mann­ lige tilhengere var blitt kastrert ved et kirurgisk inngrep. Dermed eksploderte rommet, og radioreportere og journalister med mobiltelefoner begynte febrilsk å plapre i vei ved skrivepultene sine. «Herregud, de skar av seg ballene!» hylte en pressemann like opphisset som om noen nettopp skulle ha oppdaget Den hellige gral. «Men disse arrene er ikke av ny dato,» fortsatte Blackbourne. «De er nok flere år gamle. Merkelige greier. Veldig merkelig.» «SEKT BLE EVNUKKER PÅ GRUNN AV TRO,» lød den svæ­ re overskriften i New York Post dagen etter. «FRA PURPURFARGET LIKSVØP TIL ROMSKIP OG KAS­ TRERING,» skrev New York Times. Nå var spørsmålet hvorfor de hadde gjort det. Hvorfor hadde seks medlemmer av Himmelporten fjernet testiklene? Myndighete­ nes teori gikk ut på at siden sex var forbudt i sekten, så ville mang­ lende testikler garantert legge en demper på mennenes seksuelle appetitt. Jo da. Men tenk å gå til slike ytterligheter. Frivillig kastre­ ring har riktignok alltid vært kjent. På 1500- og 1600-tallet var det vanlig at fanatisk fromme prester skar av seg testiklene som tegn på at de totalt hadde gitt seg hen til Gud. Og uten kjønnsdrift var det mye lettere å styre unna kjødets lyst. Men frivillig kastrering i dag? Det måtte ligge noe bak. Noe mis­ tenkelig. Og det var etterforskerne på jakt etter. Da testikkelmysteriet dukket opp, røpet Blackbourne også at toksikologiske tester viste at mange av ofrene hadde tatt tre dødeli­ ge doser med fenobarbital. Andre døde av kvelning. Politiet opplys­ te at de skulle undersøke hvordan gruppen klarte å få tak i så store mengder med fenobarbital. En dødelig dose utgjorde 50 tabletter for hver person. «Men her er det antagelig snakk om over tusen tabletter,» sa en av etterforskerne.

39

Fire dager etter oppdagelsen av det kollektive selvmordet offent­ liggjorde mediene en fullstendig liste over dødsofrene. Og øyeblik­ kelig var jakten i gang på familier, venner og bekjente av de døde idet journalistene prøvde å avdekke hva som hadde fått dem til å avslutte livet på en så drastisk måte. Ved siden av Applewhite var de andre ofrene som følger: 1. Dana Tracey Abreo, 35, Denver, Colorado. 2. Marshall Herff Applewhite, 65. 3. Robert John Arancio, 46, Dallas, Texas. 4. Raymond Alan Bowers, 45, Jupiter, Florida. 5. LaDonna Ann Brugato, 40, Englewood, Colorado. 6. Margaret June Bull, 53, Ellensburg, Washington. 7. Cheryl Elaine Butcher, 43, Springfield, Missouri. 8. Michael Howard Carrier, 48. 9. Suzanne Sylvia Cooke, 54. 10. John M. Craig, 63, Durango, Colorado. 11. Betty Deal, 64. 12. Erika Ernst, 40, Calgary, Canada. 13. Alphonso Ricardo Foster, 44, Detroit, Michigan. 14. Lawrence Jackson Gale, 47, Lake Forest, California. 15. Darwin Lee Johnson, 42, Orem, Utah. 16. Julie Lamontagne, 45, Amherst, Massachusetts. 17. Jackie Leonard, 72, Littleton, Colorado. 18. Jeffrey Howard Lewis, 41, San Antonio, Texas. 19. Gail Renee Maeder, 28, Sag Harbor, New York. 20. Steven Terry McCarter, 41, Albuquerque, New Mexico. 21. Joel Peter McCormick, 29, Madison, Wisconsin. 22. Yvonne McCurdy-Hill, 39, Cincinnati, Ohio. 23. David Geoffery Moore, 41, Los Gatos, California. 24. Nancy Dianne Nelson, 45, Mesa, Arizona. 25. Norma Jeane Nelson, 59, North Dallas, Texas. 26. Thomas Alva Nichols, 59, Arizona. 27. Susan Elizabeth Nora Paup, 54. 28. Lindley Ayerhart Pease, 41, New Hampshire. 29. Lucy Eva Pesho, 63, New Mexico. 30. Margaret Ella Richter, 46, Oroville, California. 31. Judith Ann Rowland, 50, Dallas, Texas. 32. Michael Barr Sandoe, 26, Boulder, Colorado.

40

33. 34. 35. 36. 37. 38. 39.

Brian Alan Schaaf, 40. Joyce Angela Skalla, 58. Gary Jordan St. Louis, 44, Idaho. Susan Frances Strom, 44, Omaha, Nebraska. Denise June Thurman, 44. Locust Valley, New York. David Cabot Van Sinderen, 48, Connecticut. Gordon Thomas Welch. 50, Arizona.

Ingen av de 39 døde var kjendiser - men det var én nifs vri i forbin­ delse med fortiden til ett av ofrene. Det viste seg at Thomas Nichols var tvillingbroren til TV-stjemen Nichelle Nichols, som spilte «Løytnant Uhura» i den første Star Trek-serien. «Min bror var en svært intelligent og vakker mann. Han var vel­ dig bevisst på det han gjorde, og vi respekterte disse valgene,» sa Nichelle Nichols. Venner av dødsofrene fortalte politiet at sekten underlig nok regelmessig så på Star Trek på TV og diskuterte handlingen og skuespillerne. Forbindelsen til «Løytnant Uhura» var utrolig, men den gikk raskt i glemmeboken da gåten med de kastrerte sektmedlemmene så ut til å bli løst. New York Post skrev at Applewhite - eller fader John, som han ble kalt i Rancho Santa Fe - hadde fått sparken som musikklærer på University of Alabama i Tuscaloosa i 1960-årene. Og grunnen? Jo, universitetsledelsen fikk vite at han hadde et homofilt forhold til en av studentene. Applewhite, som var gift og hadde to barn, fikk en annen jobb på University of St. Thomas i Houston. Men trangen til å ligge med unge menn ble for sterk, og han ble oppsagt etter en lignende skan­ dale. I rapportene hadde studenten skildret hvordan duoen en gang hadde et samleie hjemme hos Applewhite mens kona lå og sov vegg i vegg. Applew'hite ble tydeligvis tent ved tanken på å gjøre noe farlig og perverst så tett innpå ektefellen. En kilde som snakket med studenten, fortalte til New York Post: «Studenten snakket om hvor skremmende det var å være i naborommet, og at læreren ble voldsomt opphisset fordi hans kone befant seg like ved.» Forfatteren James Lewis, som er ekspert på UFO-sekter, sa at en nedtrykt og skamfull Applewhite året etter hadde lagt seg inn på et 41

psykiatrisk sykehus og bedt om å bli «kurert» for sine homofile lys­ ter. Det var der han traff Bonnie Nettles, som hadde lange samtaler med ham om disse konfliktene. De to opplevde et åndelig felles­ skap, og da Applewhite ble utskrevet, forlot han sin første kone og giftet seg med Nettles, som senere var med på å grunnlegge Him­ melporten. Applewhite og Nettles var på samme bølgelengde når det gjaldt fysisk begjær, og ble enige om at de ikke skulle ha sex med hverandre. Ekteskapet ble derfor aldri fullbyrdet. Nå var spørsmålet: Var Applewhites sekt med alt science fictionvrøvlet om å «kvitte seg med hylstrene» og dra til en annen verden bare resultat av en seksuelt forpint manns manglende evne til å fun­ gere normalt? Var hans livslange begjær etter menn - og skyldfølelsen på grunn av det - den endelige årsak til kastreringene og til syvende og sist det kollektive selvmordet? Ekspertene kunne ikke svare annet enn «kanskje». «Det ser ut til at dette var en person med sterk skyldfølelse fordi han ble tiltrukket av personer av samme kjønn, og at han ville gjøre noe med det,» forklarte dr. Fred Berlin, som hadde opprettet en kli­ nikk for seksuelle avvik på Johns Hopkins University. «Den lettes­ te måten å gjøre dette på, er å senke kroppens testosteronnivå - men et uopprettelig kirurgisk inngrep må betraktes som en siste utvei,» sa han. Etterforskerne registrerte at et av «farvelbudskapene» fra et mannlig medlem uttrykte glede over at «redskapen» hans var «nøy­ tralisert» - en tydelig henvisning til at han var blitt kastrert - og «hvor fri jeg derfor føler meg». De fant også en eldre video som Applewhite hadde laget der han fortalte strengt om sektens avsky for alle slags seksuelle handlinger. «Det er ondskap, fordi det er barbarisk og under min verdighet.» erklærte han. Men kunne depresjon, besettelse og hysteri på grunn av sex vir­ kelig være grunn nok til å ta livet av seg selv og overbevise mange andre om at de burde gjøre det samme? Det ble samtidig antydet at Applewhite også hadde andre proble­ mer. Ifølge CNN og ukemagasinet Newsweek trodde Himmelportmedlemmene at Marshall Applewhite led av uhelbredelig kreft. Applewhite trodde at han kanskje bare hadde seks måneder igjen å leve, og fortalte tilhengerne at kroppen hans holdt på å «gå i opp­ 42

løsning». Applewhites fortrolige venn, science fiction-forfatteren Lee Shargel, sa at sektguruen hadde fortalt at han hadde kreft. Kun­ ne det være dette som utløste tragedien? Flere medlemmer av sek­ ten var åpenbart oppskaket over Applewhites avsløring, noe som fremkom av et budskap på en datadiskett. «Når han er borte, finnes det ikke lenger noe som helst igjen på jordens overflate for meg og ingen grunn til å bli her et øyeblikk lenger,» hadde den uidentifiserte kvinnen skrevet. Men likskuemannen Blackboume sa at de foreløpige obduk­ sjonsrapportene om Applewhite viste at han ikke led av uhelbrede­ lig kreft. «Marshall Applewhite har ingen fysiske tegn på kreft i lever eller andre organer,» sa Blackboume. «Men han har hatt problemer med kransarterien. I en alder av 66 år er det ganske vanlig.» Et annet mysterium dukket opp da det viste seg at sekten hadde forsøkt å lage en Hollywood-film i månedene før masseselvmordet. Noen filmsjefer fortalte at de hadde håpet å kunne spre de bisarre, aseksuelle science fiction-synspunktene over hele USA. Filmprodusenten Alex Papas fra Phoenix, Arizona, hadde truffet sekten mens de leide et hus i Arizona. Han opplyste at de benyttet ham for å lansere prosjektet i slutten av 1995. Det var basert på deres oppfatning av livet på jorden og at det endelige mål var å flyt­ te til «Guds kongerike». Selskapet NBC hadde vært litt interessert i å finansiere filmen, men de mistet interessen fordi den var altfor sær. TV- og filmprodusenten Rick Singer - Papas partner - sa at han hadde fått en telefon fra et av sektmedlemmene for bare to uker siden. «De virket litt nifse på grunn av måten de så ut og kledde seg på, men de var så ivrige og entusiastiske,» sa Singer. «Det ville vært mer sannsynlig om de hadde ønsket å leve et par hundre år bare for å kunne sitte klistret til et teleskop.» Papas, som ledet Way Out Pictures, sa at to sektmedlemmer i september 1995 fremleide et luksuriøst hus i Paradise Valley, Ari­ zona. De bladde opp 3400 dollar i måneden for det 500 kvadratme­ ter store huset med seks soverom. De flyttet inn noen få uker sene­ re, og Papas sa at han hadde fått et filmmanus på 223 sider med tit­ telen Hinsides menneskeheten: Det neste nivået vender tilbake. Den innviklede handlingen omfattet store romskip, mennesker som ble bortført av utenomjordiske vesener og sammenstøt mellom 43

onde, firfislelignende romvesener og vennlige ditto som kjempet om å få kontrollen over jorden. Historien skildret de fremmedes evne til å heve seg opp på et nivå som lå flere hakk over menneske­ nes. Manuset var svært så fantastisk, men tydeligvis ikke beregnet på folk flest. Medlemmene ble skuffet, men arbeidet enda mer intenst enn før på å finpusse det vidløftige TV-stykket i håp om å få det vist. Pro­ sjektet hadde ironisk nok vært diskutert bare to uker før masseselvmordet. Ifølge Papas rimet det ikke i det hele tatt. «På meg virket de som våkne og fornuftige mennesker. Det var lett å snakke med dem, og de var veldig oppsatt på at så mange som mulig skulle få se stykket deres,» sa han. Papas sa at han i månedsvis hadde jobbet sammen med sektmed­ lemmene Otis Paceman og Rio DiAngelo - sistnevnte trakk seg snart ut, og det var også han som senere mottok «avskjedsvideoen» og oppdaget selvmordene. Deretter leverte Papas det ferdige manuset til Singer, som sa at han hadde sendt det videre til NBC. Men TV-selskapet bestemte seg for ikke å kjøpe det. Han sa at han hadde hatt flere lunsjmøter med noen av sektmedlemmene etter NBCs avslag, og at han for to uker siden hadde fått en telefon fra DiAngelo. «Han sa han hadde trukket seg ut av sekten og at han ville jobbe videre med TV-styk­ ket,» sa Singer. «Og det var meningen å fortsette med det da alt det­ te skjedde. De var så takknemlige for det jeg gjorde. Det falt meg absolutt ikke inn at de skulle finne på noe så vanvittig.» Var det mulig at sekten ble så skuffet over hvor tregt det gikk med manuset at de begikk selvmord for å få fart på prosjektet? Var det tenkelig at de døde for kunstens skyld? Dette var bare én av politiets teorier. Hvorfor de skulle «gjøre noe slikt,» som filmprodusenten Rick Singer hadde nevnt, var blitt et brennaktuelt tema i prateprogramrner i radio og fjernsyn, der man brukte utallige timer på å drøvtyg­ ge hundrevis av teorier og oppfatninger.

3 En sydende verden

Reaksjonene lot ikke vente lenge på seg - fra personer som hadde deltatt i selvmordssekten, til psykiatere, sosialarbeidere, kriminolo­ ger, politikere og mannen i gaten. En av de døde var kona til et tidligere medlem av sekten, og han sto frem og sa at han var lei seg fordi han hadde gått glipp av sek­ tens siste handling. Wayne Cooke fra Sausalito, California, sa også at han var hundre prosent overbevist om at hans kone Suzanne Sylvia Cooke virkelig hadde «kvittet seg med hylstret sitt» og nå befant seg om bord i et romskip sammen med de 38 andre brødrene og søstrene. «Jeg tror at de nå er om bord i et romfartøy et eller annet sted, men det er umulig å si om det befinner seg bak kometen eller ikke,» mente Wayne Cooke i et intervju med en radiostasjon i San Fran­ cisco. Cooke sa han hadde gått ut av sekten for tre år siden, men han syntes fortsatt det var ok å si nei til sex, alkohol og alt jordisk gods for å nå frem til et høyere nivå. «Jeg skulle ønske jeg hadde hatt styrke nok til å bli værende, holde ut og fortsette i gruppen,» sa han senere i CBS-programmet 60 Minutes. Cooke sa videre at til tross for at enkelte mente at Applewhite og hans tilhengere var i sterk mental ubalanse, så mente ikke han at de hadde gjort noe sprøtt. «Jeg er ikke suicidal ... men har ingen pro­ blemer med å kvitte meg med hylstret, kroppen min, slik de gjorde den dagen. Jeg synes som sagt ikke det er suicidalt.» På USA-turneen sammen med Applewhite trodde medlemmene at de en vakker dag kanskje kunne bli forvandlet til E.T.-vesener på jorden og sendes opp til et romskip for deretter å bli fraktet opp til «Nivået Over Menneskene». Men de innså at de da muligens måtte ta livet av seg. 45

«Til å begynne med tenkte vi at vi kunne ta med oss legemene i en tilstand som skulle forandre seg. Men før romfartøyet kom, ble vi kanskje nødt til å kvitte oss med selve kroppen. Det var et sprang basert på tro,» sa Cooke. Et annet forhenværende sektmedlem som bare presenterte seg som «Sawyer», sa følgende til 60 Minutes\ «Etter min mening er ikke selvmord den riktige betegnelsen på det de gjorde. De forlot rett og slett kroppene sine. Det var noe de hadde forberedt seg på i lang tid og ikke det minste traumatisk. Jeg mener det var omtrent som å gå til sengs og vite at de fortsatt kom til å våkne opp i live, men utenfor sine egne kropper.» Forberedelsen til himmelferden var «et veldig vanskelig pro­ sjekt» - og en del av problemet gikk ut på å leve i sølibat. Sawyer ble med i sekten sammen med en kjæreste etter et møte i Oregon i begynnelsen av 1970-årene, og han sa at de aldri hadde hatt sex etterpå. Han visste at fem medlemmer av sekten og Apple­ white hadde latt seg kastrere, og «jeg hadde også et brennende øns­ ke om det på den tiden». «Jeg kastet mynt og krone,» sa han og forklarte hvorfor han fort­ satt hadde testiklene i behold. På spørsmål om han var glad for å slippe inngrepet, svarte han: «Jeg tapte.» De to tidligere medlemmene fortalte om flere uhyggelige episo­ der, og begge mente at det fortsatt var massevis av medlemmer som stadig var trofaste mot sektens lære, og at de kunne sendes ut i ver­ densrommet ved å kvitte seg med legemene sine. Cooke, som nærmest hadde vært «svingdørsmedlem» av sekten i 23 år, kom ikke med noen forklaring på hvorfor han ga seg, men innrømmet at han og hans kone hadde reist fra datteren Kelly for å følge sekten for ca. 20 år siden da hun bare var ti år. Kelly sa at hun aldri hadde akseptert eller fulgt sektens regler og bestemmelser, men hun aksepterte at moren var død. «Så vidt jeg forsto, gjaldt det å komme til neste stadium, være hos Gud. Jeg tror ikke hun begikk selvmord. Det er et sterkt uttrykk når en tar i betraktning at dette var noe hun arbeidet mot så lenge hun levde. Hun gikk videre til neste nivå,» sa Kelly. Wayne Cooke var uenig i uttrykket «hjernevask». «Vi ville at hjernene våre skulle ‘vaskes’. Det er en stor glede (og) de kom til et punkt da de fikk beskjed om å forlate denne ver­ den og dra tilbake til moderskipet,» sa han. 46

«Det var for å ta bolig i kropper som var gjort klare for dem, fysiske kropper på et høyere nivå - tvekjønnet og aseksuelle. Det er et skritt videre i utviklingen. De dro da det kom en komet. En komet har historisk betydning. De dro i påskeuken. Også det har historisk betydning. De forlot sine egne legemer og dro sin vei. Det gjør en enorm virkning. Det er helt klart at de har banet vei for det neste nivået, slik at også andre kan undersøke det.» Cooke oppklarte et mysterium som politiet hadde stusset over nemlig femdollarseddelen og kvartdollarene som alle de døde had­ de i lommene. «Hver gang vi skulle på kino eller ut på et eller annet, tok vi bestandig med oss fem dollar pluss vekslepenger. I tilfelle vi plut­ selig fikk behov for å ringe, hadde vi et par mynter i lommen,» sa Cooke. «Vi hadde fem dollar i tilfelle problemer med bilen og vi av en eller annen grunn måtte ta drosje.» Så gikk han over til å beskrive sektens «prosedyrer» - alle slags oppgaver, fra å gå på toalettet til å vaske biler. «Vi dusjet sammen fordi vi ofte bodde i samme hus og ikke ville bruke for mye vann, så vi vasket oss skikkelig rene og spylte ned. De hadde praktiske, helt detaljerte retningslinjer for å kunne klare seg med akkurat det som trengtes. La oss si at du hadde så og så mange forsyninger om bord i romskipet ditt til å kunne reise fra ett solsystem til et annet, slik at du alltid skulle klare deg innenfor de rammene,» sa han. Politiet hadde gått ut med en oppfordring til publikum om å mel­ de fra hvis de hadde opplysninger, uansett hvilke. Og det var det mange som gjorde - selv om enkelte teorier var helt borti natten. Flere innringere foreslo at folk kunne bli like ville og gale av en komet som av fullmånen, at de til og med kunne bli enda sprøere. 1 hele menneskehetens historie har kometer vært tegn på hell og lyk­ ke - men også på undergang. «Til å begynne med trodde man at kometer var et atmosfærisk feno­ men. Men i middelalderen mente man at det var en hevngjerrig Gud som sendte varselskudd i form av kometer mot jorden,» forklarte Donald Yeomans ved Jet Propulsion Laboratories i Pasadena. Cali­ fornia. Yeomans, som hadde skrevet boken Kometer — en kronologisk historie om observasjon, vitenskap, myter og folklore, sa at slike forbindelser mellom kometer og død har dominert historien. 47

En tidlig omtale av en viktig komet skjedde i året 44 f. Kr. Da innviet den romerske keiseren Augustus et tempel til ære for en stor komet som var synlig under årets idrettsleker - like etter det blodi­ ge snikmordet på Julius Caesar. «Folk flest trodde det var Caesars sjel som var på vei til de udødelige guders rike,» sa Yeomans. Au­ gustus fikk også preget enkelte mynter med kometer på, «kanskje for å minne undersåttene om at det var han som nå hadde overtatt makten etter hans guddommeliggjorte far». Etter hvert som vitenskapen fikk nærmere kjennskap til kometer, «skjedde det en gradvis forvandling av kometer som et varsel om kommende ulykker,» sa Yeomans. I 1773 ble pariserne vettskremt da Joseph-Jerome Lefrangais de Lalande lanserte en avhandling som etter hans beregninger viste at 61 kometer gikk i baner som nærmet seg jorden. Han mente riktig­ nok at risikoen for en kollisjon var minimal, men glemte å under­ streke poenget. Den store kometen i 1843 førte til ny panikk som fikk god dra­ hjelp av William Miller og tilhengerne hans, de såkalte «millerittene». Kometen ble betraktet som et «stjemeklart» signal og en bekreftelse på Millers bastante tro på at jorden skulle bli utslettet i et vanvittig ragnarok. Men jorden gikk slett ikke under 3. april det året, slik Miller hadde spådd. Astronomen Lucy McFadden ved University of Maryland sa det var sjokkerende å tenke på at det i dataalderen fantes grupper som Himmelporten som stolte på rykter og myter. «Det er ironisk å tenke på at det i våre dager, med Internett og til­ gang til så enormt mye informasjon, finnes mennesker som velger å tro på ting som er så langt fra sannheten,» sa hun. Etter hvert som den ærefryktinngytende Hale-Bopp-kometen beveget seg over himmelen i et dramatisk kosmisk lysshow, kan dette ha vært signalet som sekten hadde ventet på, kunne astrono­ mene fortelle myndighetene. Og det var ingen tvil om at det virkelig var fres over Hale-Bopp, mye mer enn over mange andre kometer. Hale-Bopp var en av de største kometene som noen gang var regis­ trert, og hadde en hale på 16-32 millioner kilometers lengde og en kjerne på 30-50 kilometer i diameter. Den var også ca. tre-fire gang­ er større enn Halleys komet. Og man antok at det var rundt 4000 år siden Hale-Bopp hadde vært i nærheten av jorden forrige gang. I likhet med så mange andre kosmiske oppdagelser ble den plut48

selig registrert midt på natten i et teleskop ca. 160 millioner kilo­ meter unna. Dette skjedde 23. juli 1995, og den ble oppdaget av Alan Hale ved Southwest Institute for Space Research i Cloudcroft, New Mexico, og av amatørastronomen Thomas Bopp i Glendale, Arizona. Hale ble deprimert ved tanken på at den vakre kometen med hans navn hadde inspirert andre mennesker til å ta livet av seg, men han sa at tanken slett ikke var ny. «Det har hele tiden vært mennesker som har tillagt Hale-Bopp apokalyptisk betydning. Ingen tvil om at det har vært minst 39 mennesker som trodde på noe,» sa Hale.

Politietterforskere som er spesialister på datakriminalitet, lette etter svar på en hjemmeside som Himmelport-sekten kalte «Høyere Kil­ de». Denne siden er en annonse for datatjenester som noen av sek­ tens dataspesialister tilbød for å tjene penger og finansiere grup­ pens arbeid. Politiet - og alle som fant frem til hjemmesiden - opp­ daget at det dreide seg om et svært så avansert forretningsmessig opplegg. Siden inneholdt ikke noe direkte religiøst materiale, men viste stjernenes opprinnelse og imponerende galaktisk billedbruk. På hjemmesiden for «Høyere Kilde» skrøt sektens dataeksperter av at de drev et avansert firma for utforming av hjemmesider, samt at de tilbød programmering, systemanalyse og sikkerhetstjenester tor datamaskiner. «Vi fra Høyere Kilde skreddersyr ikke bare hjemmesider som forbedrer Deres firmaprofil, men vi bestreber oss på å gjøre Deres overgang til ‘cyberspace' til en svært lett og fascinerende opplevel­ se,» lød teksten på siden. Det var også oppført en rekke hjemmesider som Høyere Kilde hadde utformet, hovedsakelig for firmaer i San Diego-området, blant annet for den prestisjetunge San Diego Polo Club, en leveran­ dør av deler til britiske biler, og for et filmselskap. Merkelig nok hadde en av filmselskapets kommende produksjo­ ner tilfeldigvis tittelen Siste gang jeg begikk selvmord. Kontorsjef Heather Chronert i San Diego Polo Club sa at sekten hadde vært voldsomt opptatt av Hale-Bopp. «'Hva i all verden er Hale-Bopp for noe?' spurte jeg. De så på meg som om jeg var sprø og sa at det var en stor komet som ville komme inn i jordatmosfæren i mars og april.» fortalte hun til avisen Newsday på Long Island. 49

Bortsett fra begeistringen for kometen diskuterte sektens data­ folk som samarbeidet med Chronert, sjelden personlige ting eller det de trodde på. Ved en anledning nevnte en av kvinnene for Chro­ nert at hun alltid hadde vært en «nerd». Nå var kvinnen lykkelig over å være en «datanerd», sa Chronert. «De var sære fordi de var annerledes kledd, men de var veldig hyggelige,» fortalte hun til Newsday. «De hadde på seg skjorter i blasse farger, omfangsrike bukser, og det hendte de kom i jogge­ drakt. De gikk alltid med joggesko, og alle hadde veldig kort hår. Noen var til og med helt glattbarbert på hodet.» For to-tre uker siden fikk Chronert telefon fra en av sektmed­ lemmene. «De sa at de var fullt opptatt med klosteraktiviteter til etter påske,» sa hun. «Hvis jeg hadde noen problemer, måtte jeg vente til da.» Et av firmaets siste prosjekter ser ut til å ha vært et online-magasin for unge mennesker som var interessert i hesteveddeløp. Da Howard Bass, lederen for mediatjenesten til Thoroughbred Racing Communications, kom tilbake til kontoret sitt i New York i slutten av februar, var det en beskjed fra en kvinne som het June Maguiar i Høyere Kilde. «Hun sa at de holdt på å lage en hjemmeside for et selskap som produserte programvare slik at det ville bli lettere å plukke ut vin­ nere,» sa Bass, som utgir en ukentlig nyhetsbulletin om fullblods­ hester. «Dette selskapet ville lage en side med mer enn bare gambling. De trengte redaksjonelt innhold, så de ringte derfor til oss og spurte om å få vår ukentlige e-post.» Bass foreslo at hun skulle ringe til John Lee, sjefen for TV- og radiosendingene til New York Racing Association. «’Vi er en religi­ øs gruppe,’ sa hun, ’og vi lever av å utforme hjemmesider og lage programvare,’» sa Lee. «Hun sendte meg flere detaljerte opplysninger om prosjektet og om selskapet Høyere Kilde,» fortsatte Lee, som sendte henne en del veddeløpsinformasjon. «Jeg husker at jeg slo opp på hjemmesidene deres og de kundene de hadde hatt, og så at noen av sidene bar preg av New Age, mens andre var mer nøytrale.» Hjemmesiden beskriver «forskjellen» som karakteriserer grup­ pen Høyere Kilde. «De forskjellige personene i gruppens indre krets har arbeidet 50

tett sammen i over 20 år. I løpet av disse årene har vi alle utviklet våre ferdigheter og skaffet oss større kunnskap gjennom personlig disiplin og felles innsats,» sto det. «Vi prøver å være positive i alle situasjoner og setter det positive i et prosjekt over alle personlige anliggender eller kunstneriske egeninteresser. Med en slik innstilling og atferd har vi oppnådd en stor grad av effektivitet og kvalitet i det vi gjør. En slik kollektiv innsats, kombinert med oppfinnsomhet og kreativitet, har satt oss i stand til å levere avanserte løsninger til meget konkurransedyktige priser.» Merkelig optimistiske ord fra en gruppe som planla en så vanvit­ tig handling, tenkte etterforskerne. 1 mellomtiden forsøkte beboerne i Rancho Santa Fe å avfinne seg med den gruoppvekkende tragedien som hadde funnet sted i nærmiljøet - i San Diegos «Beverly Hills». Grytidlig 1. påskedag samlet 300 mennesker seg foran dødens hus og priste Gud som den eneste vokteren av himmelens port. «Jesus Kristus er porten, han er den eneste vei. Det finnes ingen UFO som venter bak noen komet,» sa pastor Bob Botsford til flok­ ken som ikke tilhørte noe bestemt trossamfunn og hadde pyntet seg med påskehatter og blomster på jakkeslagene og kjolene. Han prek­ te over temaet «Nøkkelen til himmelens port» og sa advarende at inngangen til himmelen var trang og at «bare ett menneske kan pas­ sere den om gangen. Dere kommer ikke inn bare fordi dere tilhører en bestemt gruppe». De fremmøtte nikket energisk. «Vi er Guds skaperverk, og han skapte oss ikke for å ta liv,» sa en kvinne som skalv i den kjølige morgenluften. Applewhites 69 år gamle søster Louise Winant kjente verken til dette eller noe annet i forbindelse med brorens angivelige seksuelle avvik. Hun ville bare huske de positive tingene. «Han var et veldig kjærlig og omsorgsfullt menneske. Han var veldig intelligent og hadde vidunderlig sangstemme,» sa Winant. «Å, han sang så vakkert. Og han kunne spille nesten alle slags instrumenter. Han hadde så mange talenter.» Sheriff Bill Kolender innrømmet Applewhites talent til å skaffe seg tilhengere, uansett hvor sykt og forkvaklet budskapet var. Kolender leter fremdeles etter svar på gåten som han aldri vil få noen helt fyllestgjørende løsning på.

51

«Hvem eller hva er det som får trettini mennesker til å ta livet av seg på en slik måte?» spurte Kolender. «Jeg sa til meg selv at dette spørsmålet aldri vil bli besvart på en måte som vi andre noensinne kommer til å forstå.»

4 Bo, Peep og det omreisende UFO-showet

Spiren til dommedag ble plantet for 27 år siden da en seksuelt for­ virret, mislykket sanger som ble musikklærer, møtte en drømmen­ de, viljesterk, fire år eldre sykepleier. «Jeg fikk følelsen av at jeg hadde kjent henne bestandig,» fortal­ te Marshall Applewhite til en journalist i New York Times Magazine om Bonnie Lu Nettles i 1976. «Jeg ville at noen skulle stille horo­ skopet mitt, så da jeg møtte henne, løp jeg rett ut til bilen og hentet fødselsattesten min.» De hadde ikke bare funnet hverandre - men også en felles histo­ rie basert på selvbedrag og en felles skjebne som var dømt til undergang. I 1970 var Marshall Applewhite en strålende vakker 38 år gam­ mel musiker som var skuffet over at drømmen om en profesjonell sangkarriere i New York aldri gikk i oppfyllelse, og samtidig var han bitter på grunn av en seksuell legning som fylte ham med avsky. Bonnie var en frittalende og ufiks firebarnsmor og sykepleier med forkjærlighet for astrologi og det okkulte, og hun trodde fullt og fast på reinkarnasjon. De fant straks ut at de måtte ha kjent hverandre i tidligere liv. Applewhite og Nettles traff hverandre i 1970. Men hvor og hvor­ dan kommer an på hvem som snakker. Ifølge Applewhites familie var det hjerteproblemer som gjorde at han ble innlagt på et sykehus i Houston. Andre mener at årsaken var atskillig dystrere enn som så: Applewhite var nemlig på full fart inn i galskapen, han hørte stemmer og sloss med demonene som var skyld i den seksuelle for­ virringen han følte - og Nettles var engelen i hvitt som kom og red­ det ham. Ifølge Washington Post la Applewhite seg inn på et psykiatrisk sykehus for å bli «kurert» for sine homofile lyster. Den begavede

53

musikeren var så full av skyldfølelse på grunn av flere homofile forhold at han «betrodde seg til minst én av sine elskere og fortalte at han lengtet etter et meningsfylt, platonisk forhold for å kunne utvikle sine evner og muligheter uten noen form for seksuell bind­ ing,» fortalte sosiologen Robert Balch ved University of Montana til Washington Post. Det var iallfall ingen seksuell tenning mellom Applewhite og Nettles. Men det oppsto en sterk tiltrekning fordi begge «ville opp­ dage hva som hadde ført dem sammen», slik Applewhite skrev mange år senere. En eller annen gang i 1970-årene lot Applewhite seg kastrere. «Applewhite hadde fjernet seg så mye fra sin homofile legning at han oppfordret andre til ikke å ha sex,» sa James Lewis ved Insti­ tute for the Study of American Religion etter å ha studert Apple­ whites og Nettles gruppe i over 20 år. «Han pleide å plassere perso­ ner av motsatt kjønn sammen og tvang dem til å lære seg å bli nøy­ trale, aseksuelle.» I de ensformige og innbilske tiradene om sin åndelige reise som han spredte på Internett i 1990-årene, kom Applewhite med en tem­ melig løs beretning om hva han hadde gjort 20 år tidligere. Den var utypisk konsis, fri for overspent babbel, og faktisk selvutslettende. Under navnet «Do» skildret Applewhite seg selv som «en fra­ skilt mann som i noen år hadde levd sammen med en mannlig venn, (og) som var engasjert i kulturelle og akademiske aktiviteter han trivdes godt med». På samme vis som Applewhite kjempet med sin egen seksualitet på 70-tallet - en hemmelighet han sørget for å holde godt skjult for familie og venner fra tiden før han grunnla sekten - skjedde det en rask utvikling i vitenskapens syn på homofili. I 1970-årene trodde fremdeles enkelte psykologer at det var mulig å «helbrede» homo­ fili. For Applewhite, som var sønn av en predikant, var det helt umulig å avsløre den seksuelle legningen han hadde i 1970 - det var iallfall umulig å si det til familien. Han syntes den indre kam­ pen han utkjempet, var så pinlig at han ganske enkelt løy da han fortalte søsteren at han skulle innlegges. Og kanskje han også tok hensyn til at den eldre generasjon hadde en helt annen innstilling. Louise Winant fra Port Aransas, Texas, visste bare at hennes bror hadde problemer med hjertet og måtte på sykehus. Winant beskrev brorens sykdom som en «nær-døden-opplevelse». Behandlingen

54

virket mye mer skremmende på Applewhites familie enn selve syk­ dommen. «Han ble syk i Houston, og en av de kvinnelige pleierne sa til ham at livet hans hadde en hensikt og at Gud holdt liv i ham,» sa Winant. «Hun klarte å overtale ham til å tro at det var dette som var hensikten - nemlig å lede disse menneskene - og så var han i gang.» I Nettles fant Applewhite «den platoniske hjelperen han hadde lengtet etter hele livet», sa Balch til Washington Post. Det umake paret - den ene slank og pen, den andre ufiks og ordi­ nær - ble uatskillelig. Men betydningen av denne alliansen overgikk langt den kjønnsløse tiltrekningen. Det første møtet skulle få eksplo­ sive følger nesten fra første stund. Begge to snudde øyeblikkelig ryggen til sin gamle tilværelse. Det var umulig å vende tilbake, og tilsynelatende hadde de ingen trang til å gjøre det heller, dette ube­ stemmelige paret som så ut som vanlige Iowa-folk, men snakket som besøkende fra en annen klode. I hverandre fant de det som ingen had­ de sett eller gjettet før. De ga næring til hverandres fantasier og satte dem ut i livet. Og på rekordtid klarte paret å skake opp verden med de besynderligste teorier. I et intervju i Houston Post i 1972 erklærte Nettles freidig at hun i det astrologiske arbeidet fikk hjelp av en munk som het Broder Francis og som døde i 1818. «Han står ved siden av meg når jeg tolker horoskopene,» sa hun. «De kan ha forskjellige betydninger, og han korrigerer meg hvis jeg bommer.» Applewhite støttet teorien om at hun fikk hjelp av en død munk. Han hadde allerede fått et nifst tak på det å forvandle det uhyggeli­ ge til noe plausibelt, til og med noe vidunderlig. «Vi vet at vi utsetter oss selv for fare sammen med tre fjerdedeler av menneskene fra vår fortid,» uttalte han til en avis i Houston. «En hel del mennesker kommer til å si: ‘Nå har det endelig klikket for gamle Applesauce.’» Det var kanskje Applewhites eneste spådom som gikk i oppfyl­ lelse. Samme dag som intervjuet sto på trykk, fikk Applewhite sparken som musikalsk leder for St. Mark’s Episcopal Church i Houston. Det er ingen tvil om at Nettles hadde stor makt over Applewhite, uansett hvor mild hun var av vesen. Det var denne sykepleieren fra 55

Texas med stjerne vendt blikk som skulle bidra til å legemliggjøre Applewhite som en Jesus for New Age. Hun «salvet» ham som leder, og det klamret han seg fast til og vernet om helt til den håp­ løse slutten som skulle være kronen på hans historiske misjon. «Vi prøvde å snakke ham fra det,» sa Applewhites søster. «Men da sa han: ‘Dere kjenner ikke meg.’ Han var et ærlig og oppriktig menneske, og jeg er sikker på at han trodde på alt han snakket om.» Utad hadde Applewhite og Nettles utviklet noe som kombinerte forskrudd teologi med moderne utbredelse av evangeliet. Men ved nærmere ettersyn var ikke deres åndelige flygende tallerken noe annet enn et sammensurium av temaene fra et par voldsomt popu­ lære science fiction-bøker. En av bøkene var Alison Luries Våre innbilte venner fra 1967 som handlet om «sannhetssøkeme», en glødende engasjert gruppe i en amerikansk småby. De trodde at de hadde fått kontakt med høyerestående vesener som for lengst hadde «overskredet» sine fysiske legemer og befolket en planet som heter Vama, mange lysår borte fra jorden. Boken skildrer også hvordan speidere fra Vama obser­ verer solsystemet fra romskipene og gjennom «kosmiske vibrasjo­ ner». Vama-vesenene leder deretter sannhetssøkemes åndelige utvikling mot «et høyere nivå». En annen populær science fiction-spenningsroman er Robert A. Heinleins Fremmed i et fremmed land (1961). Det er en skildring av en overmenneskelig marsboer som kommer til jorden med et svært idealistisk budskap, omvender folk, pådrar seg lokalbefolkningens vrede og blir steinet i hjel. I dets overmenneskelige tilstand vender vesenet tilbake til Mars sammen med noen av tilhengerne for å gi seg i kast med nye oppgaver. New Age-messiasene Applewhite og Nettles skiftet stadig navn og kalte seg vekselvis Bo og Peep, Tiddly og Wink, eller endog Winnie og Pooh («Ole» og «Brumm»), og kokte sammen en suppe av «astralt» vrøvl og en åndelig vekkelsesbevegelse. De var over­ bevist om at begge to var sluppet ned på jorden fra det ytre verdensrom, og at de skulle vende tilbake dit med den første flygende tallerkenen som var ledig. De hadde tenkt å ta med seg passasjerer og verve fortapte sjeler som hadde lite å miste på jorden, mennes­ ker som håpet å vinne alt i det stjemeklare og problemfrie ytre rom. «Det er mange romskip oppe i himmelen,» fortalte Bo i et intervju med New York Times Magazine i 1976. «Det er en helt feilaktig reli-

56

giøs oppfatning at de som er i den virkelige himmelen, ikke trenger transport. Romskipet er et middel til å komme fra et sted til et annet.» Ingen av disse New Age-messiasene brydde seg om hvordan det­ te budskapet virket på den gamle damen i Iowa - eller på konene, mennene og barna som ikke var stort annet enn overflødig bagasje. Applewhite hadde to barn som han så for siste gang i begynnel­ sen av 1970-årene. I dag lever et av dem, 40-årige Mark Applewhi­ te, i Corpus Christi og arbeider i Annapolis Christian Church. Han har to barn. Den unge Applewhite sa at han sist så faren i femårs­ alderen da foreldrene ble skilt. Han sa at han kjente lite til sekten og ikke hadde hørt noe fra faren på over 25 år. «Det er forferdelig å høre om den tragedien som far og andre i sekten har gjort seg skyl­ dige i,» sa Applewhite i en erklæring. Til Associated Press sa han at han, hans kone og de to barna er kristne «og har den ekte billetten til himmelen». Han sa videre at han har en 36 år gammel søster og at moren fortsatt lever. Men han vil ikke si hvor. «Det er ikke lett, men det er lettere å tilgi når du tror på Jesus Kristus,» sa han. Verken Applewhite eller Nettles brydde seg noe særlig om tilgi­ velse fra dem som var knyttet til deres gamle tilværelse. Uten jobber eller familier åpnet Bo og Peep en anonym liten butikk i Houston der de solgte kunst som dreide seg om kristen­ dom, astrologi, mystisisme, healing, metafysikk, teosofi og sam­ menlignende religioner. Butikken gikk nedenom temmelig fort. «Det var bare en unnskyldning for at vi holdt på å våkne,» sa Nettles til New York Times Magazine. «Et middel til forstå det vi hadde gitt oss i kast med.» Sagt på en annen måte: Bo og Peep gjorde seg klare til å omsette teoriene i praksis. Det ville ta et års tid å få orden og system på det hele, dette snakket om «høyere nivåer» og flygende tallerkener. «Vi var like brennende tørste og visste fortsatt ikke hva som var meningen med livet,» pleide Bo å si. «Det var som om tiden ende­ lig var moden under ledelse av neste nivå slik at vi skulle våkne til det som var vår egentlige oppgave. Det var som om vi hadde fått luktesalt og følgende beskjed: 'Ok, folkens. Nå har dere levd i førti år, og det er på tide at dere skjønner hvem dere er, hva dere har å gjøre og deretter setter i gang.»

57

De gjennomgikk en helt utrolig forvandling og kvittet seg bok­ stavelig talt med gammel ballast, noe de senere omtalte som «pro­ sessen». Og de forlangte akkurat det samme av sine tilhengere. Bo og Peep fant ut at de ikke bare var reinkarnert, men hadde eksistert før i selve himmelen i «nivået over menneskene». Denne astrale forkjærligheten betydde en fantastisk flukt fra en tilværelse som ikke hadde vært særlig bemerkelsesverdig, ja bent frem ordi­ nær.

Applewhite ble født i Spur, Texas, og gikk først på det kristne Austin College i Sherman, Texas og studerte etterpå musikk ved Uni­ versity of Colorado. Etter å ha giftet seg med Ann, flyttet ekteparet til New York der han håpet å bli profesjonell sanger. Han sang og studerte også musikk i Tyskland ifølge den levnetsbeskrivelsen han ga i et operaprogram fra Houston Grand Opera i 1966. Men det var i the Big Apple, verdens teaterhovedstad, at Apple­ white prøvde å realisere drømmen om en karriere som sanger. «Han fikk ingen roller,» fortalte den pensjonerte professoren Charles Byers fra Mesa, Arizona, til Denver Post. «Han tjente til livets opphold ved å spille i en del reklamefilmer.» I 1952 begynte han på det presbyterianske presteseminaret i Richmond. Virginia, og ble der et år. Hal Todd, seminarets viserektor, sa til Washington Post at Applewhite ikke gjorde seg særlig bemerket der. I 1953 ble Applewhite engasjert som kordirigent av den presby­ terianske kirken i Gastonia, Nord-Carolina, sa Edith Warren fra dette trossamfunnet til Washington Post. Warren, som sa at hun hadde vært en god venn av Applewhite og hans kone, omtalte den fremtidige sektlederen som svært sympatisk og intelligent. «Det var en glede å være sammen med ham og hans kone.» kommenter­ te Warren hjemme i Gastonia. Hun sa videre at Applewhite og hans kone leide en leilighet i de to årene de bodde i Gastonia. Ekteparet fikk en gutt under oppholdet i byen. «Applewhite var en begavet musiker og hadde nydelig stemme.» De som kjente Applewhite fra Colorado, var av samme oppfat­ ning. «Han jobbet mye med musikaler,» fortalte Byers til Denver Post. «Han var en sorgløs fyr og godt likt av studentene.» Applewhite 58

spilte hovedrollen i «South Pacific» og «Oklahoma» pa universite­ tet, sa Byers. I 1961 ble Applewhite engasjert av University of Alabama, der en tidligere student hevdet at det fant sted dramatiske forandringer på det personlige plan. «Da jeg traff ham første gang, var han en pen og pyntelig fyr, gift og hadde to barn,» sa David Daniel, som hadde tatt timer i stemmebruk hos Applewhite. Det var i løpet av tiden på University of Alabama at Applewhite begynte å få sansen for unge menn. «Det var det året det begynte å rable for ham og han ble homse,» påsto Daniel. «I Tuscaloosa vir­ ket han tvers igjennom normal, og i neste øyeblikk ligger han med en av de mannlige studentene sine.» Daniel sa at Applewhite forlot universitetet «i enorm vanære». «Han ble så vilter, og drakk og vanket sammen med studentene. Han ga helt klart blaffen i sitt eget fakultet. Og det var ingen tvil om at han hadde et forhold til en av de mannlige studentene.» Det var ikke lett å motstå Applewhite - «farlig kjekk» ifølge dem som kjente ham. «Han var Mr. All-America, et stort smil, veldig brun og vel­ bygd,» fortsatte Daniel. «Han hadde blå øyne, de blåeste jeg noen gang har sett. Og hvite tenner som en filmstjerne. De mannlige stu­ dentene kalte ham Mr. Ipana etter en tannpasta.» En talsmann for University of Alabama i Tuscaloosa forlangte at Applewhite skulle «søke avskjed med æren i behold», men det var mange andre ved siden av Daniel som kjente Applewhite på univer­ sitetet og som sa at han frekt og helt åpenlyst stilte til skue det skan­ daløse forholdet som kostet ham jobben. Ifølge universitetets opplysninger ble Applewhite ansatt i mai 1961 for å undervise i korsang og stemmebruk, og han søkte avskjed i 1964. De som kjente ham, tegner et dystert bilde av lære­ rens tid på universitetet. Det var andre som bekreftet beretningen om Applewhites homo­ fili. Én sa at den daværende lederen for musikkavdelingen, dr. Wilbur Rowand. ble rasende da han fikk greie på Applewhites forhold til en student, og at han øyeblikkelig sparket Applewhite. som da brukte mellomnavnet sitt, Herff. «Rowand var en tøff, streng mann, og da han oppdaget det, fikk Applewhite sparken på flekken. Vel, det var det, og han var ute av bildet,» slik New York Post siterte en anonym universitetsansatt. 59

Musikklederens enke, Harriet Rowand, sa at hun hadde hørt his­ torier om Applewhites uetiske og bisarre oppførsel, men sa at hun bare hadde hørt det i form av rykter, og tilføyde at hennes mann aldri snakket om ham. «Han var en veldig søt ung mann som gjorde en god jobb, men jeg vet ikke hvorfor min mann sa ham opp. Det var på den tiden han reiste fra kone og barn,» sa fru Rowand. Hun sa videre at FBI hadde snakket med hennes mann minst tre ganger i slutten av 60- og begynnelsen av 70-årene i forbindelse med den skandaliserte lærerens nye interesse for sekteriske aktiviteter lenge etter at Applewhite hadde sluttet, da ekteskapet hans var gått i oppløsning, fremtiden var høyst usikker og nåtiden en skandale. New York Post kunne også fortelle at en tidligere student ved University of Alabama en gang hadde fortalt at han og Applewhite hadde hatt sex hjemme hos læreren mens hans kone lå og sov vegg i vegg. «Studenten sa hvor skremmende det var å være i naborommet, men at læreren nærmest fikk et ‘kick’ fordi hans kone var like ved.» Amanda Penick, som var pianolærer på universitetet da Apple­ white underviste der, sa at han forandret seg fra en begavet og litt røff, kjekk lærer til en mann som begynte å oppføre seg utrolig ube­ regnelig i løpet av de tre årene han var ansatt på universitetet. «Han var helt storartet før han ble så merkelig,» sa Penick. «Selv etter så lang tid var det umulig å glemme en slik personlighet.» Like uforglemmelig var et grotesk middagsselskap. «Han oppførte seg fryktelig rart i et selskap jeg var i sammen med ham, hans kone og min mann,» sa Penick. «Han forsvant faktisk et­ ter at vi kom dit, forlot kona og sa at han måtte trøste en av studente­ ne. Han dukket opp igjen, men forsvant etter en liten stund. Så ringte han og sa at han ikke kom i det hele tatt. Vi ble sittende igjen med ko­ na hans resten av kvelden, og vi måtte også følge henne hjem. Jeg har aldri opplevd en slik oppførsel verken før eller siden.» Penick sa at hun hadde en sterk følelse av at årsaken til Apple­ whites forsvinningsnummer var et erotisk stevnemøte. Etter oppsigelsen hadde ikke den skuffede, ensomme og skam­ fulle Applewhite mange steder å dra til. Det endte med at han dro tilbake til hjemstaten Texas. Ekteskapet var også i ferd med å rakne. Men musikken var der fortsatt og talentet ganske intakt. Den ener­ giske Applewhite visste at livet gikk videre på tross av skuffelsene

60

og det han hadde mistet. Det var noe alle rundt ham i Texas trodde, kanskje i høyere grad enn ham selv. I 1966 ble Applewhite ansatt som musikklærer ved det private katolske University of St. Thomas i Houston. Han sang 15 roller i Houston Grand Opera før han sluttet i 1970, ifølge en portrettartik­ kel i New York Times Magazine. Men Balch sa at Applewhite fikk sparken på St. Thomas etter et skandaløst forhold til en student. Året etter ble han engasjert som musikalsk leder ved St. Mark's Episcopal Church i Houston. Her ble han et år før det katastrofale intervjuet han og Nettles ga til Houston Post, og som skulle få så vidtrekkende konsekvenser. «Jeg merket aldri noe til disse overspente sektgreiene før jeg så det på trykk.» fortalte Tom Crow, som var kirkeorganist, til New York Times. «Han var en ypperlig musiker, glimrende sanger og helt topp som kordirigent.» Crow syntes Applewhite var en «used­ vanlig hyggelig fyr». Nettles bakgrunn er langt fra så eksotisk - men bruddet med for­ tiden minst like dramatisk.

Louise Lu Trusdale Nettles ble født i 1928 og fikk en baptistisk oppdragelse. Hun utdannet seg til sykepleier, giftet seg og fikk fire barn i nærheten av Houston uten at man vet noe særlig om denne perioden. Men livet hennes begynte langsomt, men ubønnhørlig å endre seg i de urolige 60-årene. I likhet med så mange andre i de såkalte Vannmannens år utvik­ let Nettles en intens, nesten religiøs interesse for reinkarnasjon, astrologi og mystisisme. Men i motsetning til de fleste andre ble det for hennes del en livslang besettelse. Hennes «skjebne» ble enda klarere da hun traff den kjekke, vit­ tige og talentfulle Applewhite. Nettles forlot mann og barn nesten uten å blunke eller felle en tåre for å etablere butikken i Houston. Horoskopene til Nettles kom til å forutsi noen av de miraklene som Bo og Peep senere forkynte for tilhengerne sine. Sektens filo­ sofiske grunnlag vokste seg større og ble mer skremmende for hver dag som gikk. I 1974 påsto de at de hadde «våknet» med vissheten om at de hadde kjent hverandre i det ytre verdensrom og blitt sendt ned til 61

jorden for å hente passasjerer til en returreise med en flygende tal­ lerken. Like etter hadde de etter sigende omvendt den første til­ hengeren. Det var en både patetisk og festlig prestasjon, men den skulle få katastrofale følger. Det var en husmor som først bestilte plass på den flygende tal­ lerkenen til fred og lykke. Men ektemannen likte ikke at kona skul­ le reise fra ham - selv ikke for en slik luftetur. I et forsøk på å få kona tilbake gikk ektemannen, ifølge Bo (Applewhite), til politiet og meldte bilen og familiens kredittkort stjålet. Det ble også ytter­ ligere bruduljer med en leiebil som Bo og Peep beholdt for lenge. Bo og Peep - eller «De to», som de vekselvis kalte seg - ble arres­ tert i Harlingen, Texas, i august 1974. Bo var anmeldt for biltyveri og Peep på grunn av et misligholdt kredittkort, men det siste ble senere frafalt. Det tok seks måneder før saken kom opp. og aktor overtalte ham til å erkjenne seg skyldig. Dommen lød på fire måneder. «Nå har jeg krav på to måneders kreditt,» som han muntert sa til New York Times Magazine. I fengslet fikk Bo god tid til å tenke, og da han slapp ut, hadde mesteparten av filosofien hans fått fastere former. Det var ikke lenger snakk om en blanding av science fiction-fantasier og himmelske spådommer. Bos religiøse bakgrunn hadde ført ham inn i astrologiske spekulasjoner. I en erklæring som sekten til slutt la ut på Internett ca. 23 år sene­ re, beskrev Bo kjernen i den dumdristige filosofien sin: «Det som religioner har prøvd å forstå siden tidenes morgen, er det som ligger over den menneskelige eksistensen her på jorden,» skrev Bo. «De fleste religioner hevder at dersom et menneske lever ‘et godt liv' og tilber en eller annen frelser, så vil han eller hun ‘arve noe av himmelen' etter døden. Om det bare var så enkelt.» I stedet foreslo Bo en mye mer komplisert måte å nærme seg «det høyere nivået» på. «Et medlem av det neste kongeriket vinner innpass hos en som er villig til å holde ut alle de nødvendige og stadig økende smertene ved å venne seg totalt av med sin menneskelige tilstand. Medlem­ mer av det neste kongeriket er like lite hindret av menneskelige begrensninger som sommerfugler av larvestadiet.» Med andre ord: Det er en der oppe som iakttar deg fra intet mindre enn en flygende tallerken, og han er din billett til himmelen. Du lar riktignok legemet være igjen, men den frigjorte ånden stiger til værs.

62

Det var også noe annet som skjedde med filosofien til Bo og Peep. Bo begynte å sammenligne «det høyere nivået» med Jesus. «Han ... ble klar over at han var legemliggjort i den uttrykkelige hensikt å fortelle og bevise at man kan komme inn i det neste kon­ geriket ved å overvinne de menneskelige trekkene og bokstavelig talt bli forvandlet til et vesen tilhørende det neste kongerike - Fade­ rens kongerike.» Alle de kristne henvisningene er hentet fra «kunngjøringen» han kom med i fengslet i 1974. Men dette forbløffende, nye trekket betyr intet mindre enn Bos budskap om at han faktisk er den nye Kristus som er sendt til jorden for å føre «hjorden» tilbake til himmelen. Det var den logiske og eneste konklusjon han kunne ha trukket av de før­ ste maktens spirer som pleiersken på sykehuset plantet i hans frukt­ bare fantasi. «Nå er det to individer her som også er kommet fra det neste kongerike, inkarnert som mennesker og våkne, og de skal snart gi det samme beviset på at man kan overvinne døden,» skrev Bo med henvisning til seg selv og Peep. «Det er ‘Faderen’ som har ‘sendt' dem fra dette kongeriket for å bekrefte den samme sannheten som Jesus gjorde.» Dette er som en gjentagelse av det samme, bortsett fra at det denne gang er to per­ soner (en mann og en kvinne) som skal gjenta den sannheten som Jesus var vitnesbyrd om, gjenopprette dens nøyaktige mening, og på nytt vise at ethvert menneske som leter etter dette kongeriket, vil finne det i den samme prosessen. Han lovet at «gjentagelsen» eller «demonstrasjonen» skulle skje i løpet av noen måneder. Dette måtte oversettes til et mer begripelig språk, for ellers var det nesten umulig å forstå sjargongen deres. Jo, den flygende tallerkenen kommer snart ned fra himmelen, så sørg for å ha alt pakket og klart til avreise. Kvitt deg med det gamle og gjør deg klar for det nye. Vi skal reise med lite bagasje. «De to som er ‘skuespillerne' i dette 'teatret', gjør imens alt de kan for å formidle denne sannheten mest mulig korrekt, slik at når kroppene deres gjenoppstår fra 'død' tilstand og de drar (med en UFO), så vil de som er igjen få en klar forståelse av opplegget.» Det var ikke noe problem å fatte budskapet i alt dette hokuspo­ kuset: En UFO venter for å plukke opp jordboere som er klare til å stige opp til himmelen. Dette budskapet, hastverket, var kulminasjonen av tire års hjer-

63

nevirksomhet, snakking og gjensidig, beundrende oppbakking. Men da de var klare til å lansere hele greia, ble Bo og Peep overras­ kende nok flaue etter sin første offentlige opptreden. «Det var en liten episkopal kirke i Spokane. Washington,» fortal­ te Bo til New York Times Magazine. «Vi skrev i kirkeboken hva vi hadde tenkt å gjøre, og så løp vi. Deretter fortalte vi det til en baptistpredikant i Oklahoma City, men han kastet oss ut. Han sa at han hadde hatt Moses og Elias der og at det holdt lenge. Etterpå skrev vi små beskjeder om oppdraget vårt og la dem på de særeste steder over hele landet. Jeg er sikker på at folk har funnet dem midt i biblene sine.» Til slutt kom Bo og Peep til Sør-Califomia der en synsk guru ved navn Clarence King hadde hørt om dem. Han sørget for at tilheng­ erne og vennene hans deltok på et møte med De to hjemme hos Joan Culpepper i april 1975. 80 personer hadde stuet seg sammen inne i huset, og da Bo og Peep hadde presentert budskapet, var over tredjeparten av lytterne parat til å bli med. Det var sektens første store vervingssuksess, men det ble slett ikke den siste. På det meste talte sekten ca. 100 medlemmer. Et år senere fortalte Culpepper om det usedvanlige møtet i et intervju med New York Times Magazine'. «Egentlig likte jeg dem ikke og var veldig skeptisk. Jeg godtok ikke særlig mye av det de sa. Men det hendte noe helt spesielt mens jeg hørte på Bo. Det var som om jeg ble fylt av en sterk kraft som blokkerte det jeg hadde av kritisk sans. Jeg tror De to har sterke psykiske krefter og evnen til å hjernevaske andre mennesker.» Etter møtet skrøt Bo stolt: «Det finnes mange høyt utviklede sje­ ler i Sør-Califomia.» En annen møtedeltager var filmregissøren Todd Berger, som ble med i sekten, men som senere hoppet av. Han beskrev den vellykke­ de vervingen på en mye enklere måte. «Jeg er fascinert av UFO-er og ville bare ta en tur med et slikt romfartøy,» sa han til New York Times Magazine. De to oppdaget at det var mange andre av Todd Bergers type, mennesker som var fascinert av flygende tallerkener, men som var fordypet i sitt eget «hellige» liv og ivrige etter å oppleve spenning og finne en mening med tilværelsen. Bo og Peep var de perfekte «hyrder» for disse bortkomne sjelene, og de førte tilhengerne frem og tilbake langs vestkysten og gjennom de sørvestlige delstatene i 64

årene 1974 og 1975. På denne tiden var den kjekke, karismatiske lederen fullt klar over den makten han hadde. «Man kan lære mye av å iaktta sauer,» skal Bo ha sagt i en pre­ ken da han hadde ført tilhengerne til en idyllisk fjellslette i SørColorado sommeren 1975. «Man kan hoppe over et innbilt gjerde, og det varer ikke lenge før alle sammen hopper etter - og alle er like overbeviste om at det faktisk står et gjerde der.» Det var i en liten kystby i Oregon at sekten markerte seg så det virkelig forslo. «Det er forsvunnet en del mennesker fra en liten by i Oregon,» meddelte Walter Cronkite rolig resten av USA 8. oktober 1975. «Det er et mysterium om de er blitt tatt med på en såkalt tur til evig­ heten ... eller rett og slett bare er blitt tatt.» Det som fulgte, lamslo ikke bare et helt land, men bidro til en UFO-feber som hadde rast siden 1950-tallet. «Romskip fra det ytre verdensrom. Fri fantasi eller er det noe i det?» sa CBS-reporteren foran motellet der møtet hadde funnet sted. «I dag er det en gruppe jordboere som tror at de er på vei til et møte med et slikt romskip for å reise ut i det ukjente. Her langs den overskyede kysten nær Newport, Oregon, dukket det for tre uker siden opp et ektepar som delte ut løpesedler med opplysning om at en UFO snart var klar til å ta med seg alle som ville følge dem til et annet liv i en annen verden. De holdt møter for å rekruttere ‘passa­ sjerer’, blant annet på dette motellet. Reporteren kunne fortelle at de nye tilhengerne, «de forsvunne menneskene», hadde gitt bort alt - til og med barna sine - og alle eiendelene, hus, biler, båter og penger, «og at de bare dro sin vei». «Rundt tyve nyomvendte er nå antagelig på vei til den ensomme prærien i Øst-Colorado.» Men Bo og Peep var og ble et mysterium for de fleste amerika­ nere. De ble sjelden nevnt ved navn i de store mediene, heller ikke i Associated Press- og TVewswefc-artikler som fulgte etter det beryktede rekrutteringsmøtet 14. september i Waldport, Oregon. Selv om dette møtet kunne ha blitt betraktet som Bo og Peeps andre velykkede verving, virket det som om lederne forble innhyl­ let i mystikk selv for tilhengere som var villige til å oppgi alt for å «haike» med et romskip. «Dere synes kanskje det er sprøtt eller helligbrøde,» skrev en

65

nykommer til moren etter møtet. «Men det var ingen av delene, tro meg. Kjernen i det de snakket om, var det samme budskapet som Jesus kom med for nesten 2000 år siden - nemlig seieren over døden - oppstandelsen.» Etterpå dukket Bo og Peeps aparte gruppe opp i en rekke nyhets­ meldinger med heseblesende skildringer av hvor de sære mennes­ kene oppholdt seg og hva de gjorde. På denne tiden hadde Bo og Peeps korstog fått et navn: Den Menneskelige Individuelle Meta­ morfose (MIM). «Man tror at de nye medlemmene fra Nord-Califomia har dratt til Mount Madonna Park i Santa Clara County etter et møte i Sunnyvale, sør for San Francisco, for ca. en måned siden.» sa assisterende statsadvokat Margaret Kemp i San Mateo County til Associated Press 6. oktober 1975. «Det er ikke kjent hvor de tok veien derfra. Men det ble sagt at de hadde med seg campingutstyr. En oppsyns­ mann i nasjonalparken sa at han hadde sett tre-fire middelaldrende personer som gikk rundt og så etter UFO-er, men han hadde ikke sett noen større menneskemengde.» Telegrambyrået opplyste at det var holdt to MIM-møter i Oregon og tre i Nord-Califomia. I en annonse som var rykket inn i San Jose Mercury-News før et av møtene, sto det: «Nå har vi mennesker virkelig mulighet til å utvikle oss til høyerestående vesener. Nå finnes det to mennesker fra et høyere nivå (UFO) på denne planeten som kan hjelpe oss og mange andre med denne forvandlingen.» Annonser for møtet i Waldport var like fristende - og irriterende diffuse: «Hvis dere noen gang har vært inne på tanken om at det kan fin­ nes en virkelig, fysisk verden hinsides jorden - i så fall har dere sik­ kert lyst til å delta på dette møtet,» lød den inntrengende henstil­ lingen på plakaten for dette famøse møtet. Det kom omkring 200 mennesker til Bayshore Inn 14. september for å høre hva paret som kalte seg De to hadde å si. Budskapet var enkelt og forbløffende: I løpet av noen få måneder skulle et romskip frakte dem til det «neste evolusjonære nivået». De to forlot byen like etter sammen med 23 «rekrutter». De reis­ te fra familie, venner og sine jordiske eiendeler og satte kursen for Colorado, der de trodde UFO-en skulle lande. Waldport glemte 66

aldri de to fremmede som kom alene og tok med seg så mange. De spekulerte til og med på hva slags uhyggelig, sprø sekt det var som hadde kommet som en stormvind til byen og utnyttet en blanding av håp og frykt. «Folk rett og slett bare forsvant,» forteller Carol van Strum. som var ansatt i en bokhandel og restaurant som heter Canyon Way i nabobyen Newport. «Ingen tvil om at det ble en temmelig nifs stemning på den tiden.» John Anderson, som arbeidet på den lokale radiostasjonen, hus­ ket at De to kom inn en dag for å reklamere for det kommende møtet i Bayshore Inn. Stasjonens populære prateprogramvert, som nå er død, lot dem få komme til orde, sa Anderson, og snart begyn­ te lyttere å ringe inn med spørsmål. Først fra Portland og Salem, og deretter fra hele landet. Alle ble forbauset over responsen, og noen få ble engstelige. I likhet med andre som traff De to, husker Anderson paret som «svært upretensiøse». Med det korte håret og ordentlige utseendet skilte de seg ut i denne avslappede tiden. De virket skikkelige og ordentlige i en tid da andre ikke gjorde det. Det var ikke det at Waldport aldri hadde sett mennesker som var rotløse eller kommet ut å kjøre. De store skogene rundt byen var populære for folk som søkte en alternativ livsstil, og man trodde at mange av dem som ble med De to, var nykommere eller mennesker på gjennomreise. Robert Rubin forlot huset sitt for å bli med gruppen, men vendte tilbake et år etterpå, og driver i dag en helsekostforretning. Rubin var 26 år da han hørte budskapet til De to i Bayshore Inn. Han ga bort 40 mål jord for å slutte seg til Applewhite og Nettles. og tulgte dem i et halvt års tid på en landsomfattende turné uten penger. «Vi reiste på kryss og tvers i USA.» fortalte han til avisen The Oregonian. Vi tigget de lokale kirkene om almisser. Vi hadde ikke noe som helst. Vi reiste fra alt. var helt blakke.» Annie Miller, som var 23 år på den tiden, stakk av sammen med De to, men hoppet senere av og ble smykkemaker i Santa Fe. En annen mann fra Waldport satte etter gruppen for å få tilbake kona. Men ifølge myndighetene og mediene var det ingen som hadde etterlyst noen på denne tiden, og politietterforskere som ble sendt for å undersøke møtet i Bayshore Inn. konkluderte med at det ikke var begått noen lovbrudd. Forsvinningsnummeret var både merke­ lig og mystisk. Men egentlig ikke særlig irriterende. Midten av 67

1970-årene var en tid da hippier og tømmerhoggere omgikkes på fredelig vis, og det hendte at kjøpmannen delte ut gratis kjøttben til hunder som ble med eierne inn. Da en annen tilhenger av De to haiket inn til byen fra California to måneder senere for å holde et nytt møte, denne gang i Newports rådhus, viser avisartikler at salen var full av engstelige slektninger. Men spørsmålene deres ble avfeid som «uvesentlige» av den 20 år gamle taleren som het Brian Wallenstein. Den unge mannen sa at han fikk mat og andre nødvendige ting fra et romskip. Likevel sendte han et krus rundt i lokalet for å samle inn penger. Gruppen hadde etter hvert vokst til flere hundre da de kom til Chicago i slutten av 1975 eller begynnelsen av 1976. De to snakket en hel del om sære, overspente ting - og forlangte at man skulle gi avkall på sin gamle tilværelse, men lite annet. De forlangte i hvert fall ikke at man skulle begå selvmord. «Da hadde de ikke fått med seg noen,» sa Robert Rubin. «De forutsa at de ville bli drept i løpet av få måneder og gjenoppstå tre dager etterpå, for deretter å komme og hente oss andre. Det ble for­ ventet at vi skulle gjennomgå en forandring for å bli som dem men det var aldri snakk om selvmord. Jeg trodde på det en stund,» sa han. «Men timeplanen sprakk. Det som ifølge dem skulle skje om et par måneder, skjedde ikke.» Rubin og de fleste andre tilhengere falt fra etter hvert, og Rubin dro tilbake til Newport. Han sa at han ikke angret på det han hadde vært med på. Det hadde vært «en virkelig verdifull erfaring, for jeg utviklet bestemte holdninger og ble mer avslappet,» som han sa. Andre nye medlemmer ble også imponert over budskapet som Bo og Peep forkynte, samt den personlige friheten som paret ga dem. De nye trodde at det nifse budskapet fra Bo og Peep, eller Ham og Hen­ ne, eller De to - som blandet religion, astrologi og UFO-besettelse var en del av en større plan som de antagelig ikke skjønte. Men det var heller ikke meningen at de skulle vite detaljene. Det var akkurat det Bo og Peep gjorde - de sørget for å holde ilden ved like. De visste tiden, stedet og metoden som skulle til for å nå det «høyere nivået». For å holde på de nye tilhengerne gikk nemlig en del av opplegget ut på at det nå var like før det elskede romskipet kom som skulle redde dem fra denne tilværelsen. Ankomstdatoen var imidlertid aldri helt klar, og det var grunnen til at så mange hoppet av i den første tiden.

68

«Vi har aldri fastsatt noe bestemt tidspunkt,» hevdet Bo. «Og vi har heller ikke noe å skjule. Herregud, hvis vi visste nøyaktig hvil­ ken måned det var, så ville vi selvfølgelig si det.» I alt dette sludderet om at den flygende tallerkenen skulle kom­ me for å redde de sanne troende, holdt Bo og Peep en svært så entu­ siastisk tone og understreket om og om igjen at den eneste måten å reise til et «høyere nivå» i det ytre verdensrom på, var å kvitte seg med alle ambisjoner og alt de eide. Den første begeistringen som preget de nye tilhengerne, fortok seg for enkeltes vedkommende. Det var antagelig ikke til å unngå. Under den første medlemsvervingen i Oregon, California, Colora­ do, Arizona og New Mexico brydde ikke Bo og Peep seg særlig med å holde nær kontakt med medlemmene, og det var en bombe­ sikker måte å miste usikre sjeler på - mennesker som var klare til å flagre av sted på leting etter et nytt løfte om lykke og indre fred. Men det verste var at enkelte av de første tilhengerne ble direkte fiendtlig stemt. For eksempel Joan Culpepper, som hadde huset et av de De tos første møter. I 1976 var Culpepper blitt en av Bo og Peeps største kritikere. Hun beskyldte sine gamle «lærere» for å ha loppet henne for 433 dollar - billettpengene for den romferden som det aldri ble noe av. Hun anmeldte forholdet, men saken ble hen­ lagt. Men Bo og Peep holdt ufortrødent ut, like uberørt enten det gjaldt oppmerksomheten, tilbedelsen, mistenksomheten eller forakten. «Noen mennesker er som lemen, som stormer ut i sjøen og druk­ ner seg i store flokker,» sa Bo om dem som falt av lasset. «Det kommer masser av mennesker til vestkysten. Så blir de med i en eller annen slags bevegelse som krever streng selvdisiplin, meditasjon og kosthold som nøye skal overholdes. Så drar de halv­ veis jorden rundt for å prøve noe nytt, men det er helt uforplikten­ de.» For de tilhengerne som holdt ut de endeløse tiradene og all utkik­ ken etter et romskip som aldri landet, var det bare blind tro som fikk dem til å traske i hælene på de to middelaldrende lederne. «De kom med en god del bibelske henvisninger til det de gjor­ de,» sa Rubin. «Noe fra Johannes’ åpenbaring ... De sa at hvis de gjorde bestemte ting, ville de noen dager senere bli hentet av et romskip.» Det kunne virke som om denne omstreifingen var uten mål og

69

mening, men det var faktisk en metode i galskapen. I mesteparten av denne tiden ble sektens bevegelser registrert av to unge, energis­ ke akademikere — fra University of Montana — som infiltrerte grup­ pen i 1975. De het Robert Balch og David Taylor. Det er hovedsa­ kelig på grunn av deres førstehånds beretning at publikum fikk kjennskap til struktur, vaner, filosofi - og skuffelser - til den første gruppen av troende. Balch fikk også vite mye om Bos yngre dager da han fikk ner­ vøst sammenbrudd og kom på det sykehuset der Peep var ansatt, og han fikk også kjennskap til at Bo var biseksuell selv etter at han dro beskjemmet tilbake til Texas. «Seks uker etter forsvinningsnummeret fra Waldport ble vi med i UFO-gruppen etter et møte arrangert av rundt tyve tilhengere i Arizona,» skrev de to forskerne i en rapport i Psychology Today i oktober 1976. «Vi var begge to spesielt interessert i denne gruppen. En av oss (Balch) hadde studert de sosiologiske sidene ved meta­ fysikk og det okkulte, mens den andre (Taylor) hadde skrevet hovedfagsoppgave om rekruttering og omvendelse i Sun Moon’s Unification Church.» De to fortalte at da de ble med i sekten, var det bare to uker siden Bo og Peep forlot tilhengerne sine i Oklahoma, antagelig for å «komme i harmoni med Faderen». Det passet ikke for Bo og Peep å ha tett kontakt med tilhengerne. «Da vi møtte (sekten), var UFO-folkene på vei mot Oakland, der de regnet med å treffe De to i forbindelse med noe de kalte ‘demon­ strasjonen’,» skrev de to akademikerne. Tilhengerne orienterte de to nye om hvem Bo og Peep egentlig var: De ville lide martyrdøden akkurat som Jesus, og tre og en halv dag senere ville de vise at de overvant døden ved å gjenoppstå fra de døde og forlate jorden i en lysende sky, som Bo og Peep kalte det bi­ belske uttrykket for en UFO.» Tilhengerne håpet at denne himmel­ ferden skulle finne sted i Oakland. Og da flokken fra Oklahoma an­ kom, fikk de selskap av 75 andre medlemmer fra St. Louis. Men Bo og Peep vek unna og dukket ikke opp til sin egen «demonstrasjon». Tilhengerskaren talte nå over 100 personer, hevdet Balch og Taylor, selv om Bo riktignok skrøt av å ha 200 disipler. De to infiltratørene sa at flokken ble overlatt til seg selv og at de «vandret uten mål langs kysten av California». I egenskap av sektledere diskuterte Bo og Peep stadig vekk hvil70

ke muligheter det var til å tjene penger. Men i intervjuer påsto de to at eventuelle pengespørsmål ble avgjort sammen med de andre, og at pengene ofte ble lagt i en felles pott som alle kunne ta av. «Vi har nesten ikke penger,» opplyste Bo til New York Times Magazine. «Vi bor i telt eller på motell når vi er så heldige å få gratis rom.» «Vi får også gaver,» tilføyde Peep. Bo fortalte intervjueren at pengene kom fra himmelen. «Vi har gjort alt som trengs for å dekke de nødvendige behove­ ne,» tilføyde Bo. «Vi får det vi trenger hver gang vi har kontakt med neste nivå.» Infiltratørene fant ut mye om hva som kjennetegnet en tilhenger av slike unnvikende ledere. «Mange i UFO-gruppen likte at det bare var snakk om en kort­ varig forpliktelse,» kommenterte de. «De tos tilhengere regnet med å komme inn i himmelriket i løpet av få måneder. Mange av dem satte opp personlige tidsfrister for hentingen.» «Denne ‘prosessen’ krevde et fullstendig brudd med fortiden,» skrev akademikerne. «Hvert eneste oppriktig søkende menneske må på ett tidspunkt forlate denne tilværelsen, forlate karriere, sosi­ al status, alle sine kjære og all hengivenhet for å kunne gjennomgå de erfaringene som er nødvendige for å venne seg hundre prosent av med sine behov på det jordiske nivået. Noen få av tilhengerne kvittet seg faktisk med prestisjetunge jobber og kostbare hus, men de fleste hadde få materielle eller følelsesmessige bånd som knyttet dem til en vanlig tilværelse.» Sekten hadde en kort, men tung liste over ting som var forbudt sex, narkotika, alkohol, tobakk og barn. Barn er «ikke utvalgt til turen opp i verdensrommet fordi det er hvert enkelt individ som må ta avgjørelsen om å dra», sa Bo til journalisten fra New York Times Magazine. De to akademikerne påsto at de ikke hadde hørt noe som helst om medlemmer som forlot barna sine for å bli med i sekten. De fortalte blant annet at en mann solgte huset sitt i Oregon for fem dollar og at han ikke angret en dag på det. «Det var grei skuring,» sa han til de nye medlemmene. «Jeg er enslig og hadde nettopp kjøpt en eiendom som jeg aldri følte noen tilknytning til.» En annen nykommer, en kunstner og tidligere møteleder fra sørveststatene, innrømmet:

71

«Jeg ofret masse for å bli med på denne turen. Ofret platesamlingen, alt verktøyet og dama hjemme. Men det er ikke den første platesamlingen jeg har ofret. Heller ikke det første verktøysettet. Og jeg har hatt åtte damer før.» Bortsett fra kravet om å kvitte seg med alt det gamle og alle ytre ting var det svært lite annet sekten forlangte av dem. Tilhengerne ble ikke oppmuntret til sosialt samvær, og det var ingen spill, sanger, kol­ lektive bekjennelser eller ritualer av noe slag. Ellers fantes det noen få faste innslag: Alle fikk en partner — «fadder» — like etter at de ble med. Partneren var som regel av motsatt kjønn. De nye medlemmene fikk vite at partnerne skulle hjelpe dem med å fungere som speil. De skulle ganske enkelt hjelpe hverandre med å nå «det høyere nivået». Men det var også strenge, nesten snerpete regler for oppførsel. «Det ble ikke oppmuntret til seksuelle forhold eller endog til nære vennskap mellom partnere, ikke bare fordi slikt var for «men­ neskelig», men også fordi det hemmet den friksjonen som er med på å gjøre en bevisst på det å være menneske,» skrev Balch og Taylor. «Et av medlemmene fortalte oss blant annet: ‘Det er ikke noe komfortabelt forhold ut fra en jordisk målestokk, men det er gode vekstmuligheter. ’» Men denne nøysomheten ble for mye for enkelte. «Etter tre måneder uten en eneste orgasme fant jeg ut at denne turen ikke var noe for meg,» fortalte en kvinne til New York Times Magazine. Det var kanskje for å kopiere lederne at mange av de «søkende» skiftet navn. «I løpet av to måneder forandret en jente navnet sitt fra Starry til Sun og Asa, og til slutt til Christian,» kommenterer Balch og Taylor. Det var ikke mye som lignet på andre, strengere religiøse sekter med mer disiplin. Medlemmene fikk beskjed om at de ikke skulle skille seg ut i en menneskemengde, eller tiltrekke seg oppmerk­ somhet. De skulle virke nøytrale og bare gli inn i omgivelsene, eller i verste fall «bare se ut som en hvilken som helst gjeng med tullin­ ger». De færreste tenkte på muligheten for at deres høyt avholdte ledere eller sektens storslagne mål baserte seg på bondefangeri. «Om ikke for annet, så har prosessen gjort meg til et bedre mennes­ ke,» sa en av de nye. «Nye medlemmer opplevde ikke noe av den indoktrineringen 72

som foregår i andre sekter, for eksempel i Unification Church,» skrev Balch og Taylor. «UFO-folkene brukte mesteparten av tiden til å få kontakt med Faderen i himmelen ... Som en forfriskende kontrast til andre religiøse sekter var UFO-gruppen nesten totalt fri for tvang. Et fritt valg var selve hjørnesteinen i MIM - Den Men­ neskelige Individuelle Metamorfose.» Men all denne friheten ble frustrerende i lengden for noen av til­ hengerne. På et offentlig møte sammenlignet en tilhenger gruppens formålsløse vandring med spilleautomatkuler som spratt rundt på måfå. Balch og Taylor fortalte om dette. «Talsmannen deres var enig,» sa de. «Men hver gang har vi mu­ ligheten til å sprette eller å la være.» For utenforstående virket «UFO-nomadene» både bisarre og skremmende. Da MIM-tilhengerne skaffet seg en postboks i Wauconda, Illi­ nois, ca. 80 kilometer nordvest for Chicago i oktober 1975, ble de av lokalbefolkningen beskrevet som «mistenkelige typer» som ankom i biler med nummerskilt fra California og Oregon. Lenger øst kom ikke gruppen. De campet en ukes tid i Chain O’Lakes Sta­ te Park nær Fox Lake i forstadsbebyggelsen i Lake County. «Mrs. Charlene Petrovic fra Waukegan sa at hun hadde iakttatt gruppen i flere dager da hun og ektemannen var på tur i nasjonal­ parken,» heter det i en melding fra Associated Press. New Age-forførerne Bo og Peep ga blaffen i «bondetampene» og hvordan de reagerte. De var bare interessert i å skaffe seg nye medlemmer og holde det omreisende UFO-showet i gang. Den sære billedbruken deres og de dulgte truslene om dommedag ble enten avfeid som latterlige eller beskrevet som profetiske. «Lyset nærmer seg denne kloden,» fortalte paret på et møte i New Mexico i 1976, ifølge avisen Santa Fe Reporter. «Menneske­ heten får tilbud om en sjanse. De som er klare, kan gå videre fra ‘hagen’. Dere må kvitte dere med deres kjære, sosial posisjon og alt dere eier. Det er dette som kalles høstetiden.» Et ektepar adopterte til og med bort babyen sin for å bli med i sekten, ifølge en artikkel i Los Angeles Times i 1975. «Det er i virkeligheten snakk om et omreisende galehus,» sa tid­ ligere medlem Todd Berger til samme avis. I slutten av 1970-årene arvet Applewhite og Nettles minst

73

300 000 dollar, og dermed ble det slutt på campinglivet. Takket være disse pengene leide gruppen hus i Denver og Texas, og de ble samtidig ekstremt hemmelighetsfulle. Men mens de var New Age-«nomader», lot Bo og Peep en gang et nytt medlem få forlate leiren i 1975 for å fortelle sin historie til omverdenen. Det var 32 år gamle Paul Groll som ble plukket ut til å dele sine erfaringer med andre. Hans beretning viste at tilhenger­ ne var like fascinert av Bo og Peep som forbløffede utenforstående. «Jeg følte rett og slett en dragning mot dem,» fortalte Groll til Time Magazine i 1975. «De formelig utstrålte godhet.» Groll ga et annet fascinerende bilde av det indre liv i campingsekten. Han sa at rundt 50 mennesker flyttet fra et tilholdssted i Wyomingfjellene til en ranch i Nord-Texas. Ubevæpnede vakter pleide å patruljere utkanten av eiendommen. I motsetning til de to sosiologene beskrev Groll en sekt med stivbente regler. Bo og Peep har «tusener av regler,» sa han. «Men de presser aldri noen til å gjøre noe som helst.» I løpet av en periode på tre måneder gikk medlemmene hele tiden og uten noen spesiell grunn med hetter over hodet og myste ut gjennom trange sprekker. Ifølge Groll besto den vanlige uniformen av kjeledress og en far­ gesprakende anorakk. Alle hadde hansker på seg hele tiden. Kom­ munikasjonen var minimal og begrenset seg på det verbale plan stort sett til «ja», «nei» eller «jeg vet ikke». Alle andre nødvendige beskjeder ble gitt skriftlig. De studerte Bibelen, men kunne se på nyheter på TV og lese avi­ ser - om så bare for å sammenligne leirens verdier med verdiskalaen i verden utenfor. Avisnekrologer, børsnoteringer og sportssider ble klippet ut, for ifølge Groll trengtes det sensur for ikke å bli distrahert. I forbindelse med de to daglige måltidene som Bo og Peep kalte «laboratorieeksperimenter», var det hengt opp en tavle med den detaljerte menyen: PO for poteter, KA for kake. Maten skulle spises forsiktig for å unngå støy. Bo og Peep handlet personlig inn mat og andre nødvendige ting og betalte alt kontant. En gang sa de til de nye medlemmene at de «ikke behøvde å tenke på penger», sa Groll. Groll trodde aldri at han eller noen av de andre nye kunne sammen­ lignes med de tragiske tilhengerne til Jim Jones. «Alle kan når som helst bare gå sin vei. Vi skal bare forvandle oss fra en kålorm til en sommerfugl, og deretter er vi klare til å dra,» sa han gåtefullt. 74

Det var spredte møter for å verve nye tilhengere så langt unna som Vermont på østkysten i 1975. Om våren samme år besøkte tre av sektmedlemmene - uten Bo og Peep - Goddard College i Ver­ mont, fortalte den tidligere studenten Dania Kara. I dag omtaler Kara seg selv som «profesjonelt medium». «De hadde delt ut løpesedler med opplysning om når de kom,» sa hun. «Det var bare tre-fire stykker av dem, og det kom bare fire studenter på møtet. Det fantes ingen logikk i noe av det de snakket om. En av jentene sa for eksempel: ‘Jeg mister evnen til å tenke logisk, og det er akkurat det som er så flott. Jeg kan ikke legge sam­ men tall lenger.’ Det syntes jeg tok kaka. Hun klarte ikke lenger å legge sammen. Det var direkte uhyggelig. De bare fløt omkring.» Til slutt ble medieinteressen så slitsom at gruppen gikk under jorden. Merkelig nok hadde den skarpe Balch og forskerkollegaen hans aldri noe særlig negativt å si verken om Bo eller Peep da de omtal­ te gruppen i Psychology Today. «Det var Bo som sto for mesteparten av snakkingen på de offent­ lige møtene. Han var vittig og karismatisk og hadde virkelig ordet i sin makt. Peep var like respektert av dem som kjente henne.» «Jeg har bare truffet noen ytterst få mennesker med så stor kraft og utstråling i mitt liv,» sa en av tilhengerne. «Det var ingen tvil om at de hadde en slags energikilde som ga dem en usedvanlig makt.» «Til tross for denne karismaen så vi få tegn til den persondyrkelsen som pleier å utvikle seg rundt slike åndelige ledere. På de fles­ te møtene ble De to bare nevnt i forbifarten og noen ganger ikke i det hele tatt. For tilhengerne var Bo og Peep mer som kloke forel­ dre enn to messiaser fra en annen verden.» De to akademikerne bemerket til og med at duoen hadde humo­ ristisk sans. «De to sa til medlemmene at den humoristiske sansen var en av de få tingene de skulle ta med seg til neste nivå. Ved en anledning fleipet de med å gå med blinker på seg for å gjøre det lettere for potensielle attentatmenn. Selv navnene deres. Bo og Peep, var en ironisk kommentar til våre borgerlige navn og til deres egne roller som romalderens ‘hyrder’.» En sjelden gang hendte det også at Bo og Peep var overraskende menneskelige, sa Balch og Taylor. «Under et opphold i Las Vegas støtte en av tilhengerne tilfeldig­

75

vis på Peep, som sto foran en rad spilleautomater i samme øyeblikk som hun fikk jackpot. «Se der,» sa hun fåret. «Se hvordan Faderen lar oss vinne.» Rundt 1980 opplevde Bo og Peep en ny, dramatisk forandring. Disse to iherdige metamorfosens forkynnere var nettopp i ferd med å forandre seg på nytt. Men det skjedde i all hemmelighet. Med den nye arven og litt for mye uønsket oppmerksomhet fra medienes og politiets side, virket det tryggest ganske enkelt å for­ svinne ut av syne. I de ti neste årene hørte man svært lite om De to. Og snart var det bare én igjen av dem.

5 Sekter, gæminger og California

California går for å være USAs mest frigjorte delstat på grunn av det fantastiske utvalget av eksentrikere og drapsmenn som har bol­ tret seg der i årenes løp. The Golden States dårlige rykte slo ut i full blomst i 1960-årene - de turbulente årene med vietnamkrig, politis­ ke og sosiale rystelser utløst av desillusjonerte unge mennesker, og med fri kjærlighet i vannmannens tegn. Nesten over natten virket det som om California ble syndebukk for alt som var galt med Amerika. Det virket som om hvert eneste problem ble brukt til å rive i filler den store moralske samfunns­ strukturen. De sprø, religiøse sektene, seriemorderne med stive blikk, New Age-guruene - alle samen levde glade og lykkelige på Solky sten. Og hvem var vel motstandere av det? Timothy Leary satt oppe i San Francisco og oppfordret amerikansk ungdom til «Tune In, Turn On, and Drop Out». Hollywood ble betraktet som en korrupt pøl med god drahjelp av den alkoholiserte, sexgale underholdningsindustrien som forsynte USA med det som var av film og TV. Og hvem glemte vel Woody Allens sjokk over de nytelsessyke, kokainsniffende gjes­ tene på det redselsfulle Hollywood-kalaset i filmen Annie Hall? California begynte egentlig ikke å få dårlig rykte før i 1950-årene, men delstaten tok likevel til å utøve en magnetisk tiltrekning på diverse fargerike, tvilsomme typer allerede 200 år tidligere. Den kjente Los Angeles Tzme^-spaltisten Peter King skrev at flesteparten av Californias mest berømte originaler kom fra andre delstater, og at de først slo ut i full blomst etter ankomsten. William Money var den første som fikk kultstatus i California. Den robuste skotten Money kom til Los Angeles i 1840 etter at han — ifølge sin egen versjon - fikk marsjordre av Jesus da han sto på et gatehjørne i New York. Åtte år senere ble det oppdaget gull,

77

og over 80 000 lykkejegere strømmet fra alle verdens kanter utstyrt med hakker, økser, sprengstoff og drømmen om veldige rikdom­ mer. I kjølvannet av dem fulgte gribbene - horer, spritsmuglere, kristne fanatikere, tyver, mordere og annen rekved som alle ville ha sin del av kaken. I 1935 skrev journalisten Bruce Bliven følgende om California: «Her finner vi verdens største forsamling av hel- og halvgæminger, fredelige vesener med sløve uttrykk som viser at hele gjengen studerer - uten særlig håp om suksess - for å bli en åndssvak dust, en sint eller ekstatisk eksponent for fikse ideer i matveien, soltilbeder i gamle greske kostymer, eller for å puste på en bestemt måte. For ikke å snakke om Kristi gjenkomst som er rett rundt hjørnet.» Noen år senere kommenterte historikeren John Steven McGroarty i en mer konservativ tone: «Los Angeles er den mest berømte rugeplass for nye trosretning­ er, moralkodekser og filosofier. Det går ikke en dag uten at noe ser dagens lys som vi aldri har hørt om før. Byen er et utklekningssted og en møteplass for sære religioner. Men det skyldes de milde vintrene, som dermed lokker de bleke, tenkende menneskene til statens solfylte porter.» En av disse sære religionene var WKFL Foundation of the World, som ble grunnlagt av Krishna Venta i 1948. Han var en tidligere uro­ kråke fra Berkeley University og hadde skiftet navn fra Francis Pencovic. WKFL sto for visdom, kunnskap, tro og kjærlighet - selve kjernen i Ventas budskap. Han påsto at han var skapt av Gud i en dal i Himalaya uten hjelp av jordiske foreldre, og han etablerte en kolo­ ni bestående av 53 voksne og barn i den naturskjønne Chatsworth Valley i Ventura County. Han forkynte at røyking var sunt og at mennesket var kommet til jorden mange tusen år tidligere med tolv store romskip drevet av supereffektivt «kosmisk» brennstoff. «Jeg kan like godt si det, for det er jeg som er Jesus Kristus!» kunngjorde Venta, som begynte å omtale seg selv som «Stemmen». Han ga tilhengerne beskjed om at de ikke skulle gå med sko, ikke klippe håret eller gå med annet enn lange kjortler før det var fred over hele verden. I et forsøk på å utføre sine borgerlige plikter ble mange av tilhengerne med i det frivillige brannvernet. Men det ble litt problematisk når store branner skulle slukkes, fordi med­ lemmene nektet å bruke sko eller å ta på seg noe annet enn kjortel! 78

Denne sekten fikk en bokstavelig talt eksplosiv slutt ti år senere, 10. desember 1958. To av tilhengerne, som var overbevist om at Venta stadig vekk hadde sex med konene deres, sprengte en bombe med tyve dynamittgubber. Venta, drapsmennene og seks andre omkom i eksplosjonen, som kunne høres over 30 kilometer unna. Så snart én kult døde, så en annen sekt dagens lys. I 1960 kuttet den unge bilselgeren Jack Rosenberg ut jobben, reiste fra kone og fire små barn og satte kursen vestover sammen med en ny, hemmelig kone. Han byttet navn til Werner Hans Erhard og flyttet til San Francisco. Der startet han en vellykket geskjeft med det han kalte «åndelig business» og solgte bøker om motivasjon og hvordan man skulle finne seg selv. Det varte ikke lenge før han satte i gang sitt eget kurs - EST, Erhard Seminars Training - med oppskriften på å finne seg selv, og han begynte å lede to ukers «treningsseminarer» i Big Sur. EST spredte seg som ild i tørt gress, og kjendiser som Diana Ross, Valerie Harper og John Denver tok det kostbare seminaret. Hundrevis av frivillige og unge mennesker dro til Erhards svære eiendom for å tjene sin herre og mester. De kontroversielle semina­ rene var tøffe greier, som for eksempel det at møtelederne skrek sjofle bemerkninger til deltagerne, det var forbudt å gå på toalettet, og man prøvde å få dem til å bryte sammen. EST ble til og med parodiert i Hollywood-komedien «Bob and Carol and Ted and Alice» der to middelaldrende ektepar prøver å gjenoppleve ungdommen med terapi, narkotika og konebytte. Erhards EST-opplegg var en kjempesuksess i begynnelsen av 1980-årene, men ble mindre populært da sensitivitetstreneren fikk problemer med ligningsvesenet på grunn av skatten. I begynnelsen av 90-tallet ble Erhard beskyldt for å ha mishandlet sin andre kone Ellen og for seksuelt misbruk av to av døtrene. TV-selskapet CBS sendte et program der han virkelig tikk gjennomgå. Erhard greide tydeligvis ikke å anvende den samme sensitivitetstreningen på seg selv og dempe seg ned, så han forlot tilhengerne hals over hode og stakk av fra USA. Det ble aldri reist tiltale. I begynnelsen av 1960-årene slo Charles Manson seg midlertidig ned i den samme dalen der den selsomme Krishna Venta hadde holdt til. Manson var fra Ohio, en blek, tidligere fengselsfugl med strit-

79

tende hår, og han hadde dratt vestover for å gjøre suksess i musikk­ bransjen med låtene sine. Men ingen likte de smakløse, flaue sang­ ene av typen «Garbage Pail» (Søppeldunk). Så Manson satset der­ for på noe annet. Med dyptliggende, hypnotiserende øyne, en karis­ matisk personlighet og løfte om masse dop og supre vibrasjoner, lokket han masser av unge hippier til den store og vakre Spahn Movie Ranch utenfor Los Angeles. Spahn var stedet hvor det ble spilt inn hundrevis av actionfilmer og TV-serier, og «Manson-barna» støtte stadig på berømte skuespillere. På ranchen arrangerte Manson ukelange LSD-tripper for de ivri­ ge tilhengerne, for ikke å snakke om sexorgier der han ga de unge kvinnene og mennene ordre om å kaste seg uti hver eneste tenkelig kjønnslig aktivitet. Dette var tiden for Free Love og Flower Power, der steder som Haight-Ashbury og Los Angeles ble de rene mekkaer for ungdom­ mer som lengtet etter å utforske den nye friheten gjennom sex. dop og rock’n'roll. Med stadig nye forsyninger av marihuana, LSD, kokain og heroin forvandlet Manson de uskyldige unge menneskene til zombier som gikk i en konstant rus. I denne rusen var de villige til å gjøre hva som helst for ham - og det gjorde de også. Jentene solgte kroppene sine for å holde Manson med penger, og de unge menne­ ne gjorde innbrudd, stjal i butikker og ranet folk. Manson ble helt besatt av Beatles-sangen «Helter Skelter», som ifølge ham spådde en uunngåelig rasekrig mellom svarte og hvite, en krig som ville bli fullstendig ødeleggende for USA. «Nå er det Helter Skelter-tid!» erklærte Manson da han sendte ut en liten hær av trofaste tilhengere for å bryte seg inn i huset til den berømte filmregissøren Roman Polanski i Los Angeles 9. august 1969, for dermed å starte krigen. Utstyrt med kniver slaktet banden ned fem mennesker, deriblant Polanskis gravide, blonde skuespillerkone Sharon Tate. Som et bloddryppende memento dyppet de unge morderne fingrene i de blodige sårene til ofrene og skrev ordet «Pig» (Svin) og lignende festlige kommentarer på veggen. To netter senere slo de ungdommelige slakterne til igjen. Denne gang laget de hakkemat av det rike ekteparet Leno og Rosemary LaBianca i nærheten av Los Feliz. Manson og fire andre fikk livstidsdommer. 80

Da Mansons sekt gikk i oppløsning, sørget en ung gruppe med byterrorister som kalte seg Symbionese Liberation Army (SLA) for kjempeoverskrifer idet de kidnappet og hjernevasket milliardarvingen Patty Hearst, som etterpå deltok i et bankran. Hearst ble senere befridd og SLAs ledere drept i en voldsom skuddveksling. Men SLA var ikke død, og kom faktisk tilbake med fynd og klem fem år senere i en bisarr sammensvergelse for å få Manson ut av fengslet. Den planlagte rømmingen skulle ha omfat­ tet et dristig helikopterangrep på fengslet der Manson satt. Planen til SLA og noen få fanatiske medlemmer av den oppløste Manson-banden ble til slutt forpurret. Politiet oppdaget at gruppene hadde brukt to år på å skaffe to millioner dollar til aksjonen gjen­ nom en rekke bankran og svindelopplegg med kredittkort.

1970-årene var også tiden for det skrekkelige kollektive selvmordet i Jonestown i Guyana-jungelen da 913 mennesker tok livet av seg eller ble tvunget til det - etter ordre fra sektlederen Jim Jones. Det­ te skjedde 18. november 1978, riktignok flere tusen kilometer bor­ te. men California fikk likevel mye av skylden fordi Jones og hans «Folkets Tempel» hadde gjort seg sterkt bemerket i San Franciscoområdet noen få år tidligere. Jones var sønn av et Ku Klux Klan-medlem og vokste opp i Lynn, Indiana, men dro senere sin vei for å preke i Indianapolis. I 1955 dannet han et trossamfunn som han kalte Folkets Tempel, en kombinasjon av suppekjøkken og butikk for brukte klær. Den rabu­ listiske forkynnelsen hans var ypperlig egnet til å skaffe penger i kassen, og snart åpnet han to pleiehjem og begynte å kjøpe fast eiendom. Men så fikk han bråk med skattemyndighetene på grunn av en litt for «kreativ» regnskapsføring. Mens han kranglet med ligningsetaten, ble Jones skråsikker på at han - og resten av verden — sto overfor en katastrofe. Eller et «kjernefysisk holocaust», for å bruke Jones’ egne ord. Han leste en artikkel som listet opp de ni tryggeste stedene i ver­ den under en atomkrig, og bet seg merke i Ukriah, California, ca. 240 kilometer nord for San Francisco. Jones var redd for at verden skulle gå under 15. juli 1967, og dro til Ukriah sammen med 150 av tilhengerne sine. Datoen forløp riktignok helt fredelig, men Jones og Folkets Tempel bestemte seg for å bli værende, og slo seg ned i nærheten på det maleriske småstedet Redwood Valley.

81

Jones hadde stor suksess med sin karismatiske og showpregete forkynnelse i California og fikk snart kontroll over hele 5000 til­ hengere. Det gikk så vidt at han begynte å si at han var Gud, og han tuktet de «ulydige» med en stor pisk. Jones var spesielt grusom mot en fire år gammel gutt som ikke ville spise maten sin, og pisket ham til gutten kastet opp. Ifølge tid­ ligere medlemmer ble gutten deretter tvunget til å spise sitt eget oppkast. Jones begynte også å spleise medlemmer for at de skulle ha sex med hverandre, og han forlangte ofte at noen av tilhengerne - både menn og kvinner - skulle komme til rommet hans der det ventet dem noen slitsomme «hyrdestunder». En ung tenåringsjente fikk virkelig gjennomgå da Jones trodde hun var i ferd med å bli lesbisk. Hun fikk 75 slag på blanke mes­ singen med en stor padleåre helt til bakenden «så ut som kjøttdeig». Det sa jentas far i en vitneerklæring senere. Da Jones begynte å få problemer på grunn av sin tvilsomme moral samtidig som økonomien ble vanskelig, gikk myndighetene i gang med å etterforske Folkets Tempel på grunnlag av tips fra publikum. Jones stakk av med «disiplene» sine til Guyana i SørAmerika og leide en eiendom på over 3000 mål der de skulle dyrke det de trengte til livets opphold. Men det nye klimaet la ingen dem­ per på Jones, som stadig hersket med frykt og skremsler og fortsat­ te med pisking og seksuell utnyttelse av undersåttene. Det ble så tydelig at noe måtte være galt at den amerikanske kongressrepresentanten Leo Ryan reiste nedover for å undersøke. Jones visste da at spillet var slutt, og sørget for at Ryan og de andre etterforskerne ble skutt. Så ga han alle tilhengerne ordre om å ta cyanid blandet med Kool-Aid. Ifølge offisielle rapporter ville ikke alle tilhengerne være med på det kollektive selvmordet, men de ble enten «tvangsforet» med gift eller rett og slett slått i hjel. Jonestown-massakren sjokkerte hele Nord-Califomia fordi de fleste tilhengerne hadde pårørende der før de la ut på den siste rei­ sen. Den skrekkelige tragedien i Jonestown er fremdeles et av ver­ denshistoriens dystreste øyeblikk, og det er ugjenkallelig knyttet til California. Om religiøse fanatikere og andre gærninger ikke var nok, så ble California også hjemsøkt av noen av de mest groteske seriemorder­ ne som verden har sett.

82

Zodiac-morderen tok livet av 40 mennesker i San Franciscoområdet i løpet av en åtteårsperiode fra 1966 og utover. Denne gærningens spesielle «varemerke» gikk ut på at han alltid slo til ved fullmåne, og vedkommende er aldri blitt tatt. The Night Stalker myrdet ifølge politiet 14 mennesker på 13 måneder i midten av 1980-årene. The Hillside Strangler kvalte ti ofre i Los Angeles-området og i delstaten Washington i slutten av 1970-årene. Det er ingen sak å forlenge listen. Vi kan nevne seriemordere som The Trailside Slayer, The Skid Row Stabber og The Sunset Slayer. Psykiatere har påpekt at califomierne likevel ikke bør føle seg som en gjeng gærninger. Det er snarere den sosiale friheten som California alltid har vært berømt for, som oppmuntrer til hundrevis av forskjellige livsstiler og bevegelser som er midt i blinken for personer i psykisk ubalanse. Men det er sannelig ikke lett å bli kvitt oppfatningen av califor­ niere som en haug med eksentrikere. Etter at drapssaken mot O. J. Simpson endte med frifinnelse og lamslo mesteparten av USA, sto mange New York-advokater frem og sa: «Dette kunne ikke ha skjedd her.» I boken The Last Days of the Late, Great State of California kom den produktive forfatteren Curt Gentry med flere teorier om hvor­ for The Sunshine State ble stedet der sekter og eksentrikere har gjort seg så bemerket. «Folk flyttet til California for å starte på nytt. De ville ikke bare ha ny jobb, nytt hus, nye møbler, ny bil og nye venner, men de var også på leting etter noe nytt å tro på,» sa Gentry. En annen forklaring gikk ut på at California var så gjennomført demokratisk og et så pass udefinerbart samfunn at menneskene der lengtet etter noe ekstra eksklusivt. Ifølge en annen teori var det så mange andre konkurrerende inn­ slag i California at en religion måtte være noe forbløffende, sensa­ sjonelt og annerledes for å kunne hevde seg. Religion spiller så absolutt en stor rolle i California med over 300 forskjellige trossamfunn i staten. Mange av dem - såkalte «utkantreligioner» - har tjent på å ligge lavt i terrenget og satse på private sammenkomster, samtidig som de har vært svært hemme­ lighetsfulle og røpet lite om det som skjer. 83

Men historien har gjentatte ganger vist at slike hemmeligheter har ført til misforståelser, voldsbruk og massedød - enten på grunn av drap eller selvmord.

6 Bo og Peep møter cyberspace

Bo og Peep, 1970-årenes tvekjønnede New Age-hyrder, kom plut­ selig ovenpå i 1980-årene da de helt uventet fikk en hel del penger. Det kunne ikke ha kommet mer beleilig. «UFO-nomadene» - også kjent som UFO-sekten eller Den Men­ neskelige Individuelle Metamorfose (MIM) eller Himmelporten ble ikke direkte tatt imot med åpne armer på de stedene de besøkte i 1970-årene. Av en eller annen grunn tiltrakk de seg alltid uønsket oppmerksomhet fra medienes og politiets side. De hadde snart ikke flere steder igjen å gjemme seg på, men det verste var at medlemstallet hadde skrumpet inn til en hard kjerne som på langt nær var så mange som de rundt 100 tilhengerne fra 1975. Nå kom det aldri mer enn en håndfull mennesker på møtene deres. Det var de mest overfladiske medlemmene som forsvant først, folk som var skuffet over at det gikk for tregt med den fly­ gende tallerkenen som skulle komme og hente dem, samtidig som de var lut lei det omflakkende livet. Men et uventet hell sørget for nye muligheter. Med en innsprøyt­ ning på 300 000 dollar - som et av medlemmene etter sigende had­ de arvet, men som ble delt på hele gruppen - kunne Bo og Peep kutte ut campinglivet, de mugne teltene, kampen mot insektene, bjørnene og det dårlige været som hadde kjennetegnet vagabondtilværelsen i årene 1975 og 1976. Samtidig slapp de også å skaffe seg ting på uærlig vis, slapp å tigge om gratis motellrom og almisser fra butikkeiere som syntes synd på den eksentriske, for ikke å si nifse gjengen. Bo og Peep - Marshall Applewhite og Bonnie Lu Nettles - var ferdige med den traurige omflakkingen i veststatene og jakten på et passende sted å slå seg ned på. Nå kunne de rette blikket mot him­ melen og behøvde ikke å bry seg om uvennlige øyekast fra over­

85

vektige turister med krøllete fiskehatter og digre campingvogner. Takket være pengene kunne gruppen leie hus i Denver og Texas. UFO-fantastene fikk omsider et tilfluktssted, men ikke i det rom­ skipet de fremdeles var på utkikk etter, drømte og ustanselig snak­ ket om. De fikk seg et tilfluktssted bak dører og vinduer i skikkeli­ ge bolighus. En dramatisk forandring fant også sted, en forandring som skjed­ de i all hemmelighet i 1980- og begynnelsen av 90-årene. I 1980 gikk Bo og Peeps nyrike «mannskap» rett og slett under jorden. De forsvant ganske enkelt ut av syne. Men det samme skjedde ikke med det ryktet de hadde fått og som allerede var blitt en del av populærkulturen. Bo oppmuntret sågar aktivt til det. Applewhite var med på å lage en ganske vellykket science fiction-film for TV. Filmen ble kalt «Mysterious Two» og skulle innle­ de en NBC-serie. «Predikantene John Forsythe og Priscilla Pointer er i virkelighe­ ten utenomjordiske vesener som hjernevasker jordboere for å kun­ ne overta makten!» sto det i en videoguide. Bare tre år etter denne TV-filmen døde Peep av leverkreft. Bort­ gangen til Bos «skytsgudinne» som hadde vært med på å grunnleg­ ge hans forskrudde fantasiverden, gikk nesten upåaktet hen på den tiden. 11 år etter hennes død nevnte Bo det nærmest i forbifarten da han begynte å kalle seg Do og mintes henne som Ti. I utskriften av en video som Bo gjorde 29. september 1996 og like etter lanserte på Internett, roste den noe tilårskomne lederen den tidligere sykepleie­ ren og astrologen, for det var hennes eksentriske visjoner og alt­ oppslukende interesse for stjernene som bidro til å lansere og definere den håpløse oppgaven som sekten påtok seg. Det sies ikke et ord om hvordan eller hvor hun døde, eller hvem som var til stede der. Det var et både klosset og kaldt farvel. Som alltid ellers begynte han med å snakke om seg selv. «Og her er jeg. Jeg er Do, Do til Ti, fra den lille religiøse UFOsekten (fordi det var det vi ble kalt i mediene). Likevel var det Ti, som er min Far og ‘Det eldste medlemmet’, som fødte meg inn i Himmelens Kongerike lenge før denne sivilisasjonen så dagens lys. Ti var her sammen med meg på dette spesielle oppdraget. Ti forlot oss i 1985 jordisk tid fordi hun hadde hjulpet til så lenge at tiden var inne til å overlate ansvaret til Do, slik at jeg dermed 86

kunne ta fatt på en mer seriøs kommunikasjon med mitt ‘Eldste Medlem» og bli mer avhengig av det.» Peep er død. lenge leve Ti. Etter Peeps død hørte man ikke noe særlig til UFO-sekten før i begynnelsen av 90-årene. I 1993 dukket gruppen opp igjen med et nytt inntrengende budskap med en ny dose svada. Men det aller viktigste var den nye teknologien de benyttet seg av. Det omreisen­ de UFO-showet til Do og Ti var på farten igjen - denne gang i cyberspace, en vidunderlig ny og grenseløs verden, samtidig som de slapp innpåslitne politifolk. Ingen vet hvem som satte den aldrende Do og «mannskapet» hans på ideen om å utnytte de enorme mulighetene som ligger i Internett. Men det var ingen tvil om at det var det eneste virkelige «ytre rom» som Do noen gang stiftet bekjentskap med. For den misjonerende fanatikeren som Do først og fremst var, fantes det garantert ikke noe bedre sted å forkynne budskapet og vinne nye tilhengere på - og samtidig tjene en god slump penger! Ekspertene sier at det finnes ca. 25 millioner internettbrukere i USA. Nettet har lenge vært et forskningsredskap som har gitt aka­ demikere og studenter adgang til en enorm informasjonsmengde og til hverandre. Men i 90-årene ble nettet også et populært middel til å snakke med folk med samme interesser, uansett hvor uvanlige og sære de var. Hallo der ute! «... følelsen av å være anonym frister sikkert mange til å kommu­ nisere via klikkende tastatur og dataskjermer,» sto det i U.S. News & World Report i 1996. Det blir stadig tydeligere at den uoversiktlige dataverdenen på Internett er en ypperlig tumleplass for lettlurte ofre. Uten det menneskelige aspekt og skjermet av en upersonlig atmo­ sfære er det lett å gi seg selv en ny identitet - «oppfinne seg selv» og dermed gjøre andre mennesker til objekter.» Cyberspace er ikke bare Amerikas ytterste grense, men også hele verdens ytterste grense. Og det finnes nok av kjeltringer når ingen av lovens håndhevere er i sikte. Selv døden lusker rundt på Internett. Et av de første, uhyggeligste og mest gruoppvekkende tilfellene av kriminalitet på Internett skjedde 16. oktober 1996, da en ensom husmor fra en forstad utenfor Baltimore, Maryland, ble kvalt og begravd bak den falleferdige campingvognen til Internett-«brevvennen» hennes, som ble tiltalt for drapet. 87

På nettet kalte Sharon Lopatka (35) seg «nancy». Familiefaren Robert Glass (45) fra Nord-Carolina var «slowhand». Bak disse fantasifulle dekknavnene skjulte det seg to ville og farlige elektro­ niske personligheter. Og duoen utforsket dem med en nifs entusias­ me som fikk en dødelig avslutning. Politiet sier at Lopatka var fast gjest i forskjellige masochistiske «praterom» på nettet. Men i motsetning til andre som bare tilfeldig­ vis deltok i slike småperverse samtaler, var Lopatka ute etter mer enn spenning, frihet, seksuell utløsning og anonymitet. Hun var ute etter å finne noen som kunne myrde henne. «Lyst til å snakke om hvordan man torturerer folk i hjel?» lød en av Intemett-invittene til en prat om nekrofili 22. august, ifølge Washington Post. «Jeg er fascinert av hvordan man torturerer andre i hjel ... Men det er klart jeg ikke kan snakke med familien om det.» Andre nettbrukere påsto at de hadde snakket med avsenderen, som avslørte at hun het Lopatka. «Hun ‘stakk innom’ for å prate og ba rett og slett om å bli tortu­ rert i hjel,» fortalte Tanith Tyrr til avisen. De aller fleste var bare med på denne e-post-fantasien en kort stund. Men Glass og Lopatka snakket stadig sammen, og han skal angivelig ha sendt henne to «brev» med en detaljert beskrivelse av hva slags vold han ville anvende på Lopatka. Rettsdokumenter viser at Lopatka dro hjemmefra 13. oktober 1996 for å møte Glass, og hun må ha regnet med at han skulle gjøre alvor av beskrivelsene. Hun sa til ektemannen at hun skulle besøke venner i Georgia i en ukes tid. Mye senere fant etterforskerne følgende patetiske beskjed på PC-en hennes: «Det er ingen grunn til å ta på vei selv om kroppen min aldri blir funnet. Dere skal vite at jeg endelig har fått fred,» sto det i Was­ hington Post. Glass påsto at sexleken ble for vill, men at dødsfallet var et uhell. Saken er ennå ikke kommet opp. Bare noen få måneder etter drapet på Lopatka skjedde det et nytt drap i forbindelse med Internett som fikk avisene til å ta frem krigstypene igjen. 54 år gamle Raymond Stumpf, TV-torgvert i Pennsylvania, stakk i hjel sin 47 år gamle kone 20. januar 1997 - fem dager etter at den populære prateprogramlederen Howard Eskin sendte kvinnen et dusin røde roser. Til politiet opplyste Eskin at han hadde snakket

88

med fru Stumpf i en måneds tid på Internett før han bestemte seg for å sende blomster for å «muntre henne opp». Sammen med blomstene kom følgende beskjed: «Vær positiv. Du provoserer frem en masse interessante tanker.» Ektemannen eksploderte da han fikk øye på buketten, og kastet seg over sin kone med en kniv og skar nesten av henne hodet. Den­ ne saken er heller ikke kommet opp ennå. De to drapssakene er foreløpig kanskje de eneste som kan knyt­ tes til Internett. Langt mer vanlige forbrytelser på nettet dreier seg om avvikere som «lusker» rundt i cyberspace. Lovbruddene var så ymse, men det som trakk, var hele tiden det samme: Plass, masser av plass til å skjule eller forvandle seg til ethvert tenkelig vesen. «Saken er den at det er noe spesielt ved et medium der du kan dikte deg selv opp underveis,» sa psykologiprofessor Doug Davis til New York Post. Ikke alle forbrytelser ender med drap, men det er både forbløf­ fende og skremmende at kriminelle handlinger forekommer så ofte. La oss ta noen ferske eksempler: I november 1996 ble en 30 år gammel ingeniør fra Pennsylvania tiltalt for å ha reist til Chicago for å ha sex med en 13-årig jente han møtte på Internett. Samme måned ble en 15 år gammel skoleelev fra Pennsylvania tiltalt for å ha tatt med seg nesten 200 gram napalm på skolen. Napalmoppskriften hadde han funnet på nettet. Listen kan gjøres atskillig lengre: En mann fra Pennsylvania ble arrestert i oktober 1996 da han gikk i en politifelle fordi han hadde ønsket sex med en 12 år gam­ mel gutt via Internett. Samme måned ble en annen mann pågrepet i Florida da han dro til en bensinstasjon i håp om å møte og ha sex med en 13-årig jente som han hadde snakket med på nettet. Det viste seg imidlertid at tenåringen var sheriffen som leder avsnittet som etterforsker over­ grep mot barn. I begynnelsen av 1995 ble en tidligere student ved University of Michigan tiltalt fordi han åpenlyst hadde fantasert om voldtekt og død på et datanettverk. Tiltalen ble senere droppet. Senere samme år ble en tenåring fra Long Island tiltalt for sjika­ nering fordi han hadde sendt truende e-post, blant annet én der han angivelig truet med å bedrive sodomi med en 12 år gammel jente.

89

I desember 1995 ble en 19 år gammel handikappet kvinne vold­ tatt av en mann hun traff på Internett.

Uansett om det foregår på eller utenfor nettet, så er det naturlig nok kjendissaker som får mest oppmerksomhet. Det var tilfellet med en av de mest rystende sex-på-nettet-sakene, som ble avslørt i New York i desember 1996 og omfattet medlemmer av byens akademis­ ke og kulturelle elite. Oliver Jovanovich, som hadde studert ved Columbia University, ble tiltalt fordi han i november samme år hadde voldtatt og torturert en annen student han hadde korrespondert med på nettet. Tiltaltes mor var fiolinist i New York-balletten, og faren var en ansett sjakklærer ved en av byens beste privatskoler. Selv massemorderen som i sin tid var kjent som Amerikas mest hatede mann, fikk sin egen hjemmeside. «The Charles Manson Home Page» drives av lojale tilhengere som «poster» sitater, bilder og andre opplysninger på Internett om den drapsdømte massemor­ deren. På møtet i forbindelse med eventuell prøveløslatelse 27. mars 1997 klarte den 62 år gamle seriemorderen og tidligere sektlederen å sjokkere fengselsledelsen da han erklærte at han ikke ville forlate fengslet fordi han arbeidet med intemettsiden sin. Fangen i det fluktsikre Corcoran State Prison i nærheten av Sacramento i California har riktignok verken adgang til PC, modem eller annet utstyr som trengs for å lage en intemettside. Men Manson er så heldig å ha andre muligheter. Gamle sektmedlemmer som elsker ham. Sandra Good og andre har laget «Access Manson»-siden, med fotografier av Manson, hans yndlingssitater, en beskrivelse av hans juridiske stilling og andre ting. Hjemmesiden omfatter også opplys­ ninger om hva slags musikk han liker. Den 52 år gamle Good - som har sonet ti år for å ha sendt trusselbrev til forretningsmenn - bor i nærheten av fengslet og var med i Manson-banden. Men det politikerne har vært mest opptatt av, er intemettpomografien, som mange mener har vært den største trusselen på Inter­ nett i de siste årene. Imidlertid har det tatt nesten to år før dette spørsmålet kan avgjøres av USAs Høyesterett etter først å ha ver­ sert i en rekke instanser. Det dreier seg om lovforslaget Communi90

cations Decency Act fra 1996 som vil kriminalisere uanstendige ord eller bilder på nettet der barn kan finne det. «Internett truer med å gi hvert eneste barn fri adgang til det som tilsvarer alle voksnes bokhyller og til hver eneste videoforretning i hele landet,» sa regjeringsadvokat Seth Waxman til Høyesterett i mars 1997. Det er mange sterke meninger om dette temaet. Man regner med at saken blir avgjort av landets høyeste domstol tidligst i juli 1997. Foreløpig er det fritt frem for kriminelle individer på nettet eller i hvert fall inntil de går i en felle som de selv har lagt. Det var det som var tilfellet med den katolske, engelske presten Adrian McLeish som i november 1996 innrømmet å ha forbrutt seg mot fire unge gutter. McLeish brukte nemlig Internett til å skryte av overgrepene overfor andre pedofile. Politiet greide å oppspore ham etter en ransaking hjemme hos en annen pedofil der det ble funnet 37 telefonnumre som kunne kontaktes. I det store og hele vet politiet at de må ta nettet i bruk for å fakke de kriminelle som lusker rundt der. «Det er antagelig også fremtidens verktøy for politiet,» sa vedkommende som hadde utformet Michigan-politiets intemettside til Detroit News i 1996. «Det er fremsyn­ te mennesker som ser lenger enn til hva Internett kan brukes til for øyeblikket, som gjør dette så spennende.» Detroit News kunne fortelle at 500 amerikanske politikamre nå er koblet opp til nettet. Det samme er det amerikanske statspolitiet FBI, som kjører en liste med de ti mest ettersøkte forbryterne på World Wide Web og har pågrepet minst én farlig forbryter takket være et tips fra en nettsurfer. Det lar seg antagelig ikke gjøre å få til et «barnesikkert» Inter­ nett. Det er umulig på grunn av selve nettets og brukernes natur. Online-tjenester har «gitt menneskene total anonymitet», sa en kvinnelige bruker til Post arid Courier i Charleston i Sør-Carolina i 1996. «Og på grunn av denne anonymiteten føler de seg mye friere til å utforske de mørkere sidene av personligheten. De føler seg rett og slett totalt frigjort. Det er nesten som om de har kastet enhver form for moralske skrupler over bord.» Men det er ikke bare perverse typer og religiøse fanatikere som forurenser nettet. Absolutt ikke. Bisarre tirader er også blitt et helt vanlig innslag i Internett-landskapet. Databrukere pleier å finne de 91

særeste kommentarene i alle samtalegruppene på Usenett. Men i virkeligheten er det slik at de fleste ikke ofrer et blikk på dem. Helt siden 1995 har bisarre grupperinger brukt Internett til å verve nye medlemmer, utbre propaganda eller til å bakke hverandre opp. «Mennesker som jeg aldri trodde ville nærme seg en PC, strøm­ mer nå til Internett, og det spiller en avgjørende rolle i de militante bevegelsene,» fortalte Brad Alpert, som er dataprogrammerer og med i 51. Militia i Kansas City, til New York Post i april 1995.1 ste­ det for å dele ut løpesedler på parkeringsplasser, kan et militsmedlem med PC spre budskapet sitt på nettet i løpet av et brøkdels sekund. «Internett går utenom de vanlige mediene og tillater i utgangs­ punktet spredning av nyttig informasjon,» fortalte Alpert til avisen. Eksperter på slike grupperinger har advart om at slik usensurert nettbruk også kan koble isolerte gærninger sammen med bevegel­ ser som tar imot dem med åpne armer. «Ved å spre budskap anonymt til et stort antall mennesker kan du gjøre det som tilsvarer å slenge dritt når du kjører forbi i en bil uten å være redd for at noen skal notere bilnummeret ditt,» sa rabbiner Abraham Cooper ved Simon Wiesenthal-senteret. «Det gir slike mennesker en følelse av makt. Det gir dem en følel­ se av fellesskap og en hittil uant mulighet til å spre det de står for.» Etter bombeattentatet mot den føderale bygningen i Oklahoma City i april 1995 er de militante gruppene klar over at de ikke er isolert lenger. «Hallo ATF, FBI, NSA, CIA, osv. Vi vet at dere følger med,» lød en av meldingene på nettet like etter katastrofen. «Det er snakk om svært paranoide mennesker, og attentatet i Oklahoma har forsterket dette forfølgelsesvanviddet,» opplyste militseksperten Mark Pitcavage til en avis. I likhet med dem som sprer pornografi på Internett, finnes det en del samfunnstopper som mener at litt sensur vil gjøre stor nytte. Men hittil har lovgiverne ikke latt seg overbevise av forslagene om å luke ut budskapene til hatgruppene. «Det er her problemene virkelig melder seg, fordi det virker så fristende rent følelsesmessig å forby de verste utvekstene,» sa Esther Dyson, forkvinne i Electronic Frontier Foundation, til New York Times i 1996. «Det er helt klart snakk om noe svineri. Men det er likevel sensur.» 92

Det er faktisk bare så altfor lett å finne hjemmesider laget av nynazister, snauskaller og andre rasistiske grupper. «Det er helt riktig å stemple disse gruppene som sprø utgrup­ per,» sa rabbiner Cooper til New York Times i 1996. «Men det er feil å tro at de ikke er avanserte nok. De har tatt den nye teknologien mye raskere i bruk enn noen annen samfunnsgruppe. For dem kom­ mer denne teknologien som sendt fra himmelen.» Det finnes 30-^fO millioner hjemmesider på Internett, anslår Karen Coyle fra Computer Users for Social Responsibility - og garantert nok plass til å logge seg inn for en sprø UFO-sekt. Velkommen om bord, UFO-logger! Med nytt mannskap og «resirkulert» budskap rykket Do under navnet Total Overcomers Anonymous i 1993 inn en helsides annonse i USA Today med følgende erklæring: «UFO-sekt tilbake med et siste tilbud.» Ifølge Robert Balch var annonsen «primært fokusert på grup­ pens tro, som tilsynelatende ikke hadde forandret seg noe særlig de siste 18 årene. Men den hadde en dommedagstone som var mye mer dramatisk enn det jeg hørte i 1975». «Det er like før jordens nåværende ‘sivilisasjon' blir resirkulert og snudd fullstendig på hodet. Jordboerne nekter å utvikle seg. ‘Ugresset’ har erobret hagen så det ikke er mulig å reparere den lenger.» Det nye mannskapet ble sporadisk observert enkelte steder som regel uten den tilårskomne evnukken Do. «En kveld denne uken tok 40 søkende sjeler plass i et undervis­ ningsrom på University of Illinois i Chicago. En løpeseddel på utsi­ den bar teksten: ‘UFO-er, romvesener og deres siste kamp for de siste rester av jorden',» sto det i Chicago Tribune 29. Juli 1994. «Det var nysgjerrighet som brakte dette publikummet i nærkon­ takt med restene av en omstreifergruppe som fikk media og politi til å reagere i 1970-årene ... da noen medlemmer dukket opp på tre steder i Chicago-området denne uken. På én av løpesedlene deres sto det: ‘Vi er tilbake’.» De nye tilhengerne kom på nytt med mantraet - den rituelle for­ melen - til Bo og Peep: Kutt ut deres gamle jeg, ignorer kroppen som bare er et skall og alle former for sex, dropp rusmidler og for­ hold til andre. Dette blir «noe av det vanskeligste dere noen sinne har gjort», skal en av tilhengerne ha sagt til det fåtallige publikum93

met. Men det er anstrengelsen verdt - for da har dere til slutt gjort dere fortjent til en tur med romskipet som skal føre dere opp til himmelen. Gruppen virket temmelig harmløs etter fornyelsen - det sa til og med Balch, som kjente den ut og inn. «Jeg tror ikke dette er noen farlig sekt,» sa han til Tribune. «Den er skåret over en helt annen lest enn Charles Manson-familien, Folkets Tempel til Jim Jones eller David Koresh' Branch Davidians. Den har aldri vært voldelig. Men den kan være farlig fra foreldres synspunkt. Enhver som blir med i gruppen, kommer nemlig til å forsvinne ut av syne.» Det var også andre stoppesteder under vervingskampanjen i 1994 - i Taos, New Mexico i april samme år, og et senere møte i Madison, Wisconsin. En annen ekspert på sekter, Bob Waldrep, fortalte New York Times at han støtte på den «gjenoppstandne» sekten i Birmingham, Alabama. Dette møtet varte i tre timer, og tilhengerne henviste til Eldste Medlem, som underlig nok var mer opptatt av jordisk kost­ hold enn himmelsk fred. «Eldste Medlem har eksperimentert med mange forskjellige typer mat slik at vi skulle avgjøre hva som var mest effektivt,» sa medlemmene ifølge Waldrep. «Den eneste vitsen med mat er som drivstoff til ‘kjøretøyene’.» ‘Kjøretøyene' var Himmelportens slang for de fysiske legemene.

Det året var siste gang gruppen sto frem offentlig. Etter 1995 ekspanderte sekten så langt som det var mulig med moderne tekno­ logi, det vil si så langt det var mulig med Internett. I 1995 ble det meldt at gruppens kjerne var på flyttefot rundt i den nordlige delen av San Diego County i California. De leide store hus, kledde seg i svarte skjorter og bukser, arrangerte garasjesalg med høyteknolo­ gisk, kostbart elektronisk utstyr til bunnpriser. Omtrent samtidig det nøyaktige tidspunktet er ikke kjent - gikk Himmelporten forretningsveien som Høyere Kilde, og det lille programmeringsfirmaet fikk et godt ord på seg blant kundene i San Diego County. På Internett presenterte Høyere Kilde seg på tradisjonell måte med tilbud om utforming av hjemmesider, sikkerhetstilbud for Internett, samt oppdrag i forbindelse med digitale telefontjenester. «Personene som utgjør kjernen i vår gruppe, har arbeidet tett sammen i over 20 år,» skrøt Høyere Kilde til potensielle kunder på 94

nettet. «I løpet av alle disse årene har alle sammen skaffet seg stor kompetanse ved personlig disiplin og felles innsats. Vi forsøker å være positive i alle situasjoner og setter det gode i et prosjekt over alle personlige behov eller kunstneriske egotripper. Med en slik innstilling og atferd har vi oppnådd en høy grad av effektivitet og kvalitet i vårt arbeid. Denne laginnsatsen, kombinert med oppfinn­ somhet og kreativitet, har satt oss i stand til å levere avanserte løs­ ninger til svært konkurransedyktige priser.» Det var ingen tvil om at Høyere Kilde falbød sine produkter på den mest moderne måte og gjennom en smart markedsføring. Det virket granngivelig som om det selvsikre teamet nærmest var ver­ densmester i avanserte datatjenester. «Vi i Høyere Kilde designer ikke bare Intemett-sider for å bedre firmaets ansikt utad, men anstrenger oss for å gjøre Deres overgang til nettet til et svært lett og spennende eksperiment.» Forretningsmannen Nick Matzorkis fra Beverly Hills var en av kundene som kjøpte tjenester av Høyere Kilde. Han forteller at de ansatte var temmelig sære, for de kledde seg helt likt og kalte seg munker. Men de gjorde en ypperlig jobb. 1 begynnelsen av 1996 ble også Himmelporten lansert på nettet. Men denne hjemmesiden var alt annet enn tradisjonell. Himmelpor­ tens hjemmeside inneholdt flere mystiske tilbud: «Hvorfor vi er imot selvmord,» «Siste sjanse til å komme over på den andre siden,» «Hvordan et medlem av Himmelens Kongerike vil vise seg,» «Er­ klæring fra en av mannskapet,» «Siste sjanse til å evakuere jorden». Denne hjemmesiden var en veritabel gullgruve med tanke på Ap­ plewhites og Nettles filosofi. Den var oppdatert, bearbeidet og levert i perfekt emballasje til en sprø dataverden. Noe av det lignet på en krysning mellom et eventyr, manuset til den science fiction-filmen som ble laget om Applewhite og Nettles, et resymé av det beste i Star Trek - pluss hallusinasjonene til en paranoid, schizofren mann. Det var en gang ... «I begynnelsen av 1970-årene ble to personer (partneren min og meg selv) fra Det Evolusjonære Nivået Over Menneskene (Himme­ lens Kongerike) inkarnert til (tok bolig i og overtok) to menneske­ kropper i førtiårene. Selv tok jeg bolig i en mannskropp. og min partner, som er et Eldre Medlem i Nivået Over Menneskene, flyttet inn i en kvinnekropp. (Disse kroppene kalte vi ‘kjøretøy’, for de skulle bare brukes som fysiske redskaper når vi var på oppdrag

95

blant menneskene. Kroppene hadde vært blinket ut og reservert for oss siden fødselen.)» Slik lød et av innslagene på hjemmesiden med tittelen «1995-erklæring av en E.T. som nettopp er inkarnert». Det var skrevet av Do. «Vi brakte med oss til jorden et mannskap av elever som vi had­ de samarbeidet med på jorden på tidligere oppdrag. De befant seg i ulike stadier av forvandling - enten i det menneskelige kongerike, eller de befant seg i det fysiske Evolusjonære Nivået Over Mennes­ kene (det som i menneskenes historie kalles Guds rike eller Him­ melens kongerike). Det ser ut til at vi kom inn i jordatmosfæren mellom jordtiden i 1940-årene og begynnelsen av 1990-årene. Vi regner med at mange av oss ankom i planlagte UFO-krasj, og mange av kroppene våre (kjønnsløse, ikke-menneskelige) ble funnet av menneskelige myn­ digheter (politi eller militære). Andre mannskaper fra Nivået Over Menneskene kom før oss og blinket ut - plasserte en ‘chip' - i hvert av kjøretøyene (kroppene) som vi skulle inkarneres i når ordren om det kom. Disse kroppene var reservert for oss. Mens vi var ‘ute av kroppen' mellom ankomst og inkamering, fikk vi en grundig orientering og omfattende forhåndsvisning av steder og hendelser til hjelp for vår individuelle inkameringsprosess - den som gikk ut på å få sjelen - bevisstheten - inn i kjøre­ tøyet (kroppen) og ‘overdøve' hjernen til den menneskelige ‘plan­ ten’ (eller containeren) som vi skulle bruke. Denne inkameringsprosessen er meget vanskelig og kan ikke gjennomføres uten ved hjelp av Eldste Medlem av Det Evolusjonæ­ re Nivået Over Menneskene. Eldste Medlem har ikke bare selv gjen­ nomgått hele metamorfosen, men også på forhånd hjulpet andre gjennom denne forvandlingen (fungert som ‘jordmødre’ for noen som har skrelt av seg de menneskelige kjennetegnene mens de for­ bereder seg på å bli gjenfødt som nye vesener i Neste Evolusjonære Kongerike.)...» Hele greia var nesten latterlig med alle de høyttravende, hemme­ lighetsfulle detaljene, den pinlige nøyaktigheten og den knusktørre doseringen. Det fantes en kur for hvert eneste onde, et svar på hvert eneste spørsmål. Ikke noe av det var til særlig praktisk nytte. Forvandlings-«fødselen» til Nivået Over Menneskene foregår ifølge Do på følgende måte: 96

«I hver eneste sivilisasjon på en frodig planet hensetter Nivået Over Menneskene alle nye livsformer (deriblant menneskene) i en nøytral tilstand, slik at de får sjansen til å velge i hvilken retning de vil vokse. Nivået Over Menneskene - eller Neste Nivå - har en direkte sammenheng med sivilisasjonen på grunnplanet, og senere (med få unntak) i intervaller på gjennomsnittlig 2000 år, inntil den­ ne sivilisasjonens siste tidsalder. Hver gang Neste Nivå står i direkte forbindelse med denne sivi­ lisasjonen, blir en viss mengde ‘sjeler deponert’ i mange menneske­ lige ‘planter’. Dette depositumet har også potensialer som kan bru­ kes i ‘kampen for tilværelsen’ både på det fysiske nivå og på det Evolusjonære Nivå Over Menneskene. Disse depositumene blir bare gitt eller klargjort når medlemmene av Nivået Over Mennes­ kene får i oppdrag å stå i direkte forbindelse med sivilisasjonen. Og de får den informasjonen som kreves for effektivt å kunne glemme alle menneskelige trekk som kjennetegner det gamle vesenet. Et potensielt vesen på Neste Nivå har like liten mulighet til å klamre seg til menneskelige væremåter som en sommerfugl har til å klam­ re seg til larvestadiet.» Sekten hadde droppet mesteparten av den gamle, åndelige bal­ lasten. I 1995 var den i ferd med å omskrive biologien. «Det ser ut til at mennesker til alle tider kan plasseres i tre katego­ rier,» sto det videre i den samme Internett-erklæringen. «For det før­ ste, mennesker uten ‘depositum’ - de som ganske enkelt er ‘planter' som representerer de forskjellige nivåene i det menneskelige ‘plan­ telivet’ . For det andre, de med ‘depositumVsjeler som mottar næring fra et Høyere Nivå med sikte på fullstendig metamorfose, og for det tredje de med ‘depositumVsjeler som verken befinner seg i en innlæringssituasjon eller står i direkte forbindelse med Nivået Over Menneskene.» De religiøse restene av sektens filosofi ble spritet opp med bana­ liteter på Star Trek-nivå. Sektens erklæring går ut på at alle som ikke er med dem, garantert er mot dem - og det onde må følgelig bekjempes. «De som har sjel - og som faller - blir en del av motstanden mot Neste Nivå. Opptegnelser fra en tidligere sivilisasjon antyder at en tredjedel av ‘elevene’ faller fra, og at den sterkeste av de falne blir leder og kalt Lucifer (eller Satan). Selv i dag okkuperer de den nær­ meste himmelen, og jordboere omtaler dem som utenomjordiske

97

vesener. De lager også baser under jorden og deltar i genetisk mani­ pulasjon av menneskene, og prøver å verve (mens de forblir usynli­ ge) mennesker med ustabile eller svake sjeler på jakt etter Himme­ lens Kongerike. Det var disse ‘lucifeme’ (stort sett fra den ‘usynlige’ verden) som startet alle religioner og maskerte seg som ‘guder’ for mennes­ kene. De tilbyr menneskene alle mulige materielle fordeler. Disse ‘luciferne’ og deres trofaste disipler forkynner liv i den menneske­ lige tilstanden og er fast bestemt på å få jordboerne til å underkaste seg deres ‘ideelle’ morallære - som virker destruktivt på den natur­ lige utviklingsprosessen og samtidig er full av hat til Kongeriket Nivået Over Menneskene ...» Den følgende spådommen var imidlertid overraskende trøstende. «Siden vi står foran tidsalderens avslutning, blir slaget i Himme­ len med deres tjenere på jorden middelet til å realisere denne avslutningen som fører til at ‘plantene’ (menneskene) i denne sivil­ isasjonen blir ‘spadd ned’. ‘Ugresset’ vil bli luket ut med hård hånd - fra bandekriger til land som driver med etnisk rensing. Dette er rett og slett en del av den naturlige resirkuleringsprosessen som skal forberede en ny sivilisasjon på denne planeten.» Det er umulig å si hva slags effekt disse vidløftige cyberspacetiradene hadde på rekrutteringen, men det var tydelig at Høyere Kilde fikk en viss oppmerksomhet. Men hva slags effekt kunne Himmelportens hjemmeside ha på rekrutteringen av nye «reisen­ de» med den kommende romskipsferden til stjernene? En av Himmelportens medlemmer kom med en «Erklæring fra en av mannskapet» som ikke bare gjenspeilte hvor slavisk «Tddody» fulgte Do og Ti, og hvor rede «Tddody» var til å dø. Erklæ­ ringen viste også at den gjenoppstandne sekten som gjorde sin entré på Internett, kanskje fikk tilbake et fortapt får som var kommet bort fra hjorden. «Besetningsmedlemmet» antok at han første gang traff Bo og Peep i 1978, sa takk for seg tre år senere, og deretter kom tilbake rundt 1994. Det var et skremmende syn på sekten av en som erklær­ te at han hadde vært med fra starten av: «Mitt eneste mål her er å gi uttrykk for det jeg føler og tenker på den tiden jeg tar farvel med den ordinære verden ... ... Jeg kom første gang i kontakt med Ti og Do (lærerne mine) på et møte i California i midten av 70-årene. På dette møtet skjedde 98

det ting som absolutt ikke kan kalles noe sammentreff. Mens Do snakket, kom jeg til å tenke på forskjellige spørsmål, og samtidig som jeg tenkte på spørsmålet, kunne Do for eksempel si noe slikt som: ‘Det er kanskje noen som lurer på og så formulerte han det spørsmålet jeg tenkte på. Da fikk jeg følelsen av å være inne i en tunnel med Do i den ene enden og meg selv i den andre. Selv om jeg satt bakerst i et fullsatt auditorium, så var det som om ingen andre enn Han (Do) og Eldste Medlem (Ti) og jeg selv var der. Det varte en stund før jeg gikk på neste møte, det gikk et par måneder før jeg husket at Do hadde sagt noe sånt som: 'Hvis du søker Sannheten, så vil du finne det du søker i dette budskapet,’ og noe sånt som: ‘Gå inn i ditt sinns innerste gjemmer og be Høyeste Kilde om hjelp til å finne Sannheten.’ Den dagen jeg faktisk gjorde det, fikk jeg ny kontakt med denne informasjonen. På det første møtet med Do og Ti visste jeg på et eller annet vis at de var det de sa at de var - nemlig representanter for Himmelens Kongerike. Jeg skal innrømme at jeg var redd til å begynne med, men jeg var klar over at jeg måtte reagere positivt. Alt de sa virket så riktig. De prøvde ikke å verve nye medlemmer, og snakket bare om det som trengtes for å komme videre til Neste Nivå - og det var hundre pro­ sent engasjement og innsats. Og de som ikke orket disiplinen, ble bedt om å gå. Jeg gikk tre år på det kurset mens jeg jobbet med å befri meg selv fra alle bånd og all slags avhengighet som bandt meg til denne planeten. Men så en dag ble jeg bedt om å gå. Jeg skjønte ikke hvorfor, og en stund lurte jeg på om de hadde sviktet meg. Jeg glemte aldri Do og Ti i de 15 årene (eller mer) jeg ikke deltok i undervisningen. Men i dag er jeg klar over at Neste Nivå hele tiden overvåket og ledet meg gjennom en rekke tester og erfaringer i for­ bindelse med personlig vekst på en helt spesiell måte. Hele tiden der ute (i verden) lærte jeg mye om menneskelig kjærlighet og hvor grunn den egentlig er, hvordan den på et øye­ blikk kan slå over i hat og mistro og falskhet, og at alt vi gjør der ute, i beste fall bare fører til egoistiske og nytelsessyke, overfladis­ ke seire, og som regel skjer de på bekostning av andres slit eller smerte. Mange av lederne i dette landet (og i mange andre land) er løgnere, hyklere og svikefulle bondefangere som gir blaffen i sann­ heten. Regjeringen er tvers igjennom korrupt, den representerer ikke lenger folket og er ikke stort bedre enn Djenghis Khan, Attila eller Hitler ... 99

I denne tilværelsen hadde jeg smakt suksess og oppdaget at den var veldig umoralsk, ond, aggressiv og temmelig slitsom og smak­ løs - ‘kvaliteter’ jeg ikke har det minste ønske om å utvikle. Jeg har sett verden gjennom tusen øyne og foraktet den hver eneste gang uten unntak! Den eneste sanne lykke jeg noen gang virkelig har kjent, var da jeg var sammen med lærerne mine Ti og Do. I oktober 1994 ble jeg takket være Neste Nivå loset inn i et ‘tilfeldig møte’ med de gamle elevene, og jeg uttrykte et oppriktig ønske om å begynne igjen. Jeg ville gjeme avslutte den oppgaven jeg begynte på for 18 år siden, °PPSaven som helt og holdent gikk ut på å overvinne denne verden og kutte ut all avhengighet av rusmidler og sex og alle fellene men­ neskene har skapt i denne verden. Studiekameratene mine er de eneste på denne planeten som forstår meg og det jeg har vært gjen­ nom, akkurat som jeg forstår dem og vet hva de har gjennomgått. Jeg er sunnere og friskere, gladere og i bedre psykisk balanse enn noen sinne. Jeg lengter etter å ta fatt på et nytt liv i en kropp som tilhører Neste Nivå ...»

29. september 1996 fikk Dos haranger på Internett en atskillig mer illevarslende tone enn før. Kanskje han var syk. Det lød i hvert fall slik. «Sannheten. Jeg vil dra nå. Nå med det samme,» skrev han i budskapet med tittelen «Siste sjanse til å evakuere jorden før den blir resirkulert». «Jeg befinner meg i et kjøretøy som alt holder på å gå i stykker og velte over meg, og jeg har et desperat ønske om å gi dere en sis­ te sjanse til å dra ... Det er ikke meningen å gjøre narr av det. Jeg er desperat - for deres skyld. I det siste døgnet har jeg fått krystall­ klare informasjoner fra Eldste Medlem om hvor liten tid det er igjen, og at det er klinkende klart at vi bare kan konsentrere oss om følgende perspektiv - nemlig at det er like før denne sivilisasjonen går under. Slutten på sivilisasjonen blir ledsaget av en total omvelt­ ning på planeten før den nye sivilisasjonen kommer. Og de eneste som kan overleve noe slikt, blir de som får beskyttelse av det Evo­ lusjonære Nivået Over Menneskene.» I dette budskapet snakket Do også om hva sekten hadde gjort før den satset for fullt på Internett. «Vi kom med en erklæring som ble kalt ‘Oppdatering 1988’, og 100

laget litt senere en videoserie. Jeg tror det var i 1992, og serien het ‘På den andre siden’.» Men det var ikke arbeidet Do ville snakke om. Forelesningen var av gammelt, godt merke, bare oppdatert for å være miljømessig og åndelig korrekt. «Vi ønsker å henvende oss til dere fordi vi vil advare dere mot det som venter rett rundt hjørnet. Jeg skal forsøke å fatte meg i korthet og så klart som mulig. Den­ ne planeten vil snart bli resirkulert, fullstendig forandret, og må begynne på nytt. Det betyr ikke at den kommer til å bli ødelagt eller at alt er slutt. Men det betyr en total omkalfatring ...» Og så, muligens som en liten honnør til sin avdøde åndsfrende Peep, kastet Do seg ut i et vidløftig foredrag om en reinkarnasjonsteori kombinert med en ny versjon av et trøstende poeng i kristen­ dommen, nemlig den onde engelen Lucifers fall. Så prøvde Do å forklare måten han «ankom» denne planeten på. Den sprø, gamle mannen fikk riktig boltret seg. «Ti og jeg våknet i disse omgivelsene i begynnelsen av 70-årene. Dere ser på kroppen min og spør: ‘Våknet du i slike omgivelser i begynnelsen av 70-årene, sier du? Du må da være mer enn litt over tyve år gammel?’ Men kroppen min er faktisk 67 år gammel. ‘Jeget’ (sjelen til Neste Nivå) fikk jeg samtidig med at Eldste Med­ lem kom inn i bildet i begynnelsen av 70-årene. Du tenker kanskje som så: ‘Hvordan i all verden kan det være mulig?’ Hvis du tilhører New Age - eller uansett hva du tror i forbindelse med reinkarnasjon - da melder kanskje følgende tanke seg: ‘Nei. dette skjønner jeg ikke noe av. Jeg trodde jeg ble reinkarnert i fødselsøyeblikket.' Men det forholder seg nok dessverre ikke akkurat slik. Det er riktig at en sjel dannes når et barn blir født, og dette spedbarnets genetiske ‘pakke’ begynner å uttrykke seg selv i takt med utviklingen av denne sjelen. Og vi har å gjøre med et sinn, en ånd. Men så ‘flytter’ det inn en ånd eller en sjel som tidligere hadde tatt bolig i et annet menneske, men som hadde gått over i åndeverdenen. Denne ånden flytter altså inn og overtar dette ‘kjøretøyet’, og den kan være sterkere enn ‘kjøretøyets’ egentlige sjel. Den kan med andre ord invadere dette kjøretøyet. Rett og slett overta styringen. Og den har store muligheter til å underkue kjøre­ tøyets sjel og gjøre som den vil med det ... Det var et romskip som brakte Ti og meg hit i begynnelsen av 101

70-tallet. Dere må huske på at det her er snakk om en fysisk verden. Men i virkeligheten kom vi enda tidligere og ‘deponerte’ informa­ sjon i kjøretøyene våre da de var spedbarn. Det betyr at vi måtte ha kommet hit i slutten av 1920- eller begynnelsen av 1930-årene. Vi var også nødt til å komme hit og deponere informasjon i alle kjøre­ tøyene som nå sitter her foran meg - og det på forskjellige tider da disse kjøretøyene ennå var nyfødte.» Det var den desperate, gamle sektlederens siste gisp - forkla­ ringen på den årelange omflakkingen og ventingen. Men det var fremdeles et påtrengende spørsmål som ventet på svar. Når kom romskipet som skulle ta dem med opp til himmelen, til nivået over menneskene? På den tiden sa Do at han ennå ikke visste tidspunktet for den avslutningen som han hadde advart så inntrengende om og lengtet så intenst etter. «Hvordan vil slutten på denne sivilisasjonen arte seg?» spør han og besvarer sitt eget spørsmål på den måten som har frustrert til­ hengerne i 21 år: «Jeg kjenner ikke alle enkelthetene.» Selvmord var ikke aktuelt, erklærte gruppen. Men dette var naturligvis å tale med to tunger i beste Himmelport-stil. Leser man «Hvorfor vi er imot selvmord», er det lett å se at gruppen ikke had­ de noe imot å ta det avgjørende skrittet. Samtidig virket Do svært engstelig for at FBI skulle foreta en ras­ sia i hovedkvarteret, slik FBI hadde stormet Waco og Ruby Ridge. «Det er bare mens vi oppholder oss i disse fysiske kjøretøyene (kroppene) at vi kan lære det som trengs for å fullføre vår egen individuelle forvandling, samt oppgaven med å gi denne sivilisa­ sjonen et siste tilbud om å ta imot Himmelens Kongerike. Vi tar godt vare på kjøretøyene våre slik at de fungerer bra for oss med tanke på denne oppgaven, og vi forsøker å beskytte dem mot enhver form for skade. Vi ønsker intenst og ser frem til å gå om bord i et romskip fra Neste Nivå om kort tid (i våre fysiske krop­ per). Vi tviler ikke et øyeblikk på at denne hentingen uunngåelig må skje i nærmeste fremtid. Men det store spørsmålet er hva som skjer inntil da. Vi er fullt oppmerksomme på flere muligheter. Før romskipet vårt kommer, kan det hende at en eller flere av oss mister våre fysiske kjøretøyer (kropper) på grunn av ‘tilbakekal­ ling’, ulykker eller rasende mennesker. Vi regner ikke med det, men

102

det er mulig. En annen mulighet er at de maktene som styrer denne verden, liker oss så dårlig at de prøver å sperre oss inne eller å utsette oss for en eller annen form for psykisk eller fysisk tortur (noe som hendte både i Ruby Ridge og Waco). Vi har bestandig sørget for å undersøke alle muligheter og være mentalt forberedt på alle eventualiteter. Se for eksempel på det som skjedde i Masada i Palestina rundt år 73 e. Kr. En from, jødisk sekt hadde i månedsvis holdt stand mot de romerske beleirerne, men da de skjønte at drap, voldtekt og tortur ikke var til å unngå, avgjorde de at det var lov til å evakuere kroppene sine på en verdigere og mindre pinefull måte. Vi har diskutert dette emnet inngående (om bevisst å forlate kroppen under slike omstendigheter), og har forberedt oss mentalt på denne muligheten (slik det fremgår av noen av våre erklæringer). Men vi behøver ikke å overveie en slik handling seriøst på dette tidspunktet, og forhåpentligvis ikke senere heller. Den sanne betydningen av ‘selvmord’ går ut på å vende seg mot Neste Nivå når dette tilbudet kommer. I denne endetiden konsentre­ rer vi oss om to viktige oppgaver - om et siste forsøk på å fortelle sannheten om å komme til Neste Nivå (vårt siste forsøk på å gi menneskene i denne sivilisasjonen en sjanse til å unngå 'selv­ mord'). Og dernest at hver og en av oss gjør alt som trengs for å komme inn i Himmelens Kongerike.» Do og tilhengerne hans hadde flyttet inn i det svære herskapshuset i Rancho Santa Fe i San Diego County i oktober 1996. På forhånd hadde de bodd ca. 90 kilometer sørøst for Albuquerque. New Mexico, i en avsides leir som de kalte «Jordskipet», bak en mur av bildekk. Sekten forlot denne leiren på tampen av fjoråret og etterlot seg mye av utstyret. Jim Thorsen, som kjøpte eiendommen av sekten, sa at stedet del­ vis var omgitt av murer med jordfylte dekk helt opp i seks meters høyde. Denne sperringen var en del av planene om et «jordskip» som de hadde funnet i en bok med navnet «Kunsten å bygge sitt eget jordskip», sa Thorsen. Thorsen sa at sekten ikke hadde sagt hvorfor den ville selge området eller hvor de hadde tenkt seg hen, og de la igjen køyeseng­ er, elektrisk verktøy og bærbare generatorer. De bodde i en fabrikklignende bygning med metallvegger, i flere hytter rundt om på eien­ dommen og i to telt.

103

Thorsen sa videre at sekten hadde hatt planer om å bygge syke­ stue, barnehage, bakeri, apotek og verksteder. Men situasjonen endret seg raskt. Da de flyttet inn i det flotte herskapshuset i Ran­ cho Santa Fe, utviklet den lurvete sekten seg til et klosterlignende galehus. De kalte hverandre til og med munker. Samtidig gikk det rykter om at de var besatt av orden og riktig ernæring. Medlemmene spiste et stort felles måltid klokka fem om morgenen. Det var dagens eneste. Sultne medlemmer kunne ellers spise frukt og drikke en sitrondrikk med kajennepepper. Vekking og bønn foregikk etter sigende hver dag klokka tre om morgenen. De elsket Star Trek og X-Files. Folk utenfra var ikke særlig velsett, og det kom nesten ingen hel­ ler. De som gjorde det, fikk det travelt med å pigge av så fort som mulig. «Jeg våget nesten ikke å gå bort til huset,» sa Lawrence Jimenez til en TV-stasjon. Han hadde vært der oppe for å rense svømmebas­ senget. Jimenez tikk en iskald mottagelse av sekten da han i midten av mars 1997 kom for å gjøre rent i svømmebassenget på baksiden av huset. De svartkledde sektmedlemmene rettet et teleskop mot ham og spurte hverandre: «Er det han der?» fortalte han. «Jeg skalv på hendene hele og tiden var nesten på gråten.» Jimenez sa at han skvatt til da han 24. mars hørte flere sektmedlemmer snakke om noe som skulle hende 26. eller 27. mars. Noe illevarslende. «Hva i all verden er det disse typene har planlagt, sa jeg til meg selv. Jeg ble mer og mer nervøs. Det var alle slags biler der, dyre biler, splitter nye Cadillacer, svære bobiler med plass til tyve perso­ ner. Noen av bilene hadde nummerskilt fra New Mexico, og en god del var fra Texas. Jeg ble helt vettskremt fordi de virket så sabla sære. Hver gang jeg tenkte på dem, tenkte jeg på det nede i Guyana. Det var den samme nifse utstrålingen hele tiden.» Hvilken viktig hendelse var det Dos tilhengere diskuterte så ivrig og lavmælt 24. mars? Det kan ha vært det samme som så mange andre mennesker snakket om og tenkte på samtidig. For en gangs skyld stirret Do og de andre opp mot himmelen nøyaktig på samme tid som resten av USA. 104

Bortsett fra at kometen som raste over himmelen, var noe helt an­ net for Do enn «den store, møkkete snøballen», som de to som opp­ daget kometen hadde kalt den. For den nyoppdagede Hale-Boppkometen - samt et rykte i forbindelse med den - var den åpningen Himmelporten hadde håpet på, bedt om og ventet på å slippe gjen­ nom til et romskip på vei til det hinsidige. Hale-Bopp ble oppdaget 23. juli 1995 da Alan Hale og Thomas Bopp lokaliserte en uklar flekk i stjernebildet Skytten, ca. 800 millioner kilometer fra jorden. Den internasjonale astronomiske union bekreftet raskt kometens eksistens og oppkalte den etter de to oppdagerne. I slutten av mars og begynnelsen av april 1997 kom kometen nærmest jorden, men var likevel 160 millioner kilometer borte. I november 1996 ga en annen amatørastronom sekten den falske nyheten den hadde ventet på. Stjernekikkeren fra Houston påsto på Internett og i et prateprogram i radio at han hadde observert et mys­ tisk romskip bak kometen. Det etterlengtede romskipet! Anerkjente astronomer ga riktignok UFO-teorien det glatte lag og påviste at det bare var en stjerne som var blitt forvrengt av optik­ ken i et teleskop, men Do og tilhengerne hans hadde fått det tegnet de var ute etter. Slutten var nær forestående. «Rød beredskap. HALE-BOPP varsler avslutningen,» utbasu­ nerte Himmelporten på Internett. «Fra vår synsvinkel spiller det ingen rolle om Hale-Bopp har en ‘ledsager’ eller ikke. Men kometens ankomst er av svært stor og gle­ delig betydning for oss i ‘Himmelporten’. Vi er glade for at Eldste Medlem på det Evolusjonære Nivå Over Menneskene (‘Himmelens Kongerike’) har gjort det klart for oss at Hale-Bopps komme er det tegnet vi har ventet på - tidspunktet for romskipets ankomst fra Nivået Over Menneskene for å føre oss hjem til ‘Deres Verden' - i den Virkelige Himmelen. De 22 årene med undervisning her på jor­ den nærmer seg endelig slutten - som en ‘avgangseksamen’ fra det Menneskelige Evolusjonære Nivå. Vi er forberedt og glade for å forlate denne verden og dra sammen med Tis mannskap. Hvis dere studerer materialet på denne websiden, vil dere forhå­ pentligvis skjønne hvorfor vi er så lykkelige og hvilket oppdrag vi har hatt her på jorden. Kanskje dere til og med finner ‘ombordstig­ ningskortet’ deres slik at dere kan dra sammen med oss i løpet av dette korte ‘vinduet’.

105

Vi er så takknemlige over at vi har fått denne muligheten til å gjøre oss klare til å komme inn i Deres Kongedømme og til å få oppleve Deres endeløse omtanke og kjærlighet.» Det varte ikke lenge før Do og tilhengerne hans droppet cyberspace og satset på det ytre verdensrom i stedet. Etter å ha pakket bagasjen, mikset en dødelig cocktail, ryddet rommene, satt en strek over sine gamle liv og sikret seg nytt liv, gjorde Do og 38 tilhenge­ re seg klare til gå om bord i den sterkt forsinkede romferden opp til Det Himmelske Kongerike. Men de sa ikke farvel på Internett. De ba i stedet om unnskyldning på video. «Jeg lengter kolossalt etter vårt neste store skritt for å kvitte oss med de skapningene, disse primitive skapningene, som vi har brukt i undervisningssituasjonen, og etter å fortsette mot det neste evolusjo­ nære nivå over menneskene,» sa den radmagre, middelaldrende mannen på videoen, med briller og en rutet skjorte knappet helt opp. «Jeg tror alle i denne klassen ønsket seg noe mer enn det som menneskeverdenen hadde å tilby,» sa en svartkledd kvinne med kortklippet, mørkeblondt hår. «Dette er noe vi virkelig ser frem til. Vi er lykkelige og spente,» smilte en annen kvinne med utstående tenner, briller og like kort­ klippet hår. «Dette her er som et kjøretøy. Det kan sammenlignes med en bil. og folk beholder kanskje bilene sine i mange år før de er utslitt og bryter sammen. Så drar de bare og kjøper seg en ny bil ... Det er jo ikke noe annet det dreier seg om. Ikke noe særlig å lage vesen av,» insisterte en ungdommelig utseende mann i svart skjorte som var åpen i halsen. «Når dere leser dette, har vi mistanke om at hylstrene - mennes­ kekroppene våre - er blitt funnet og at mediene har begynt å sende en rekke forvirrede rapporter,» sto det i et brev til et tidligere medlem. «Vi kommer til å være borte - flere dusin av oss. Vi kom fra Nivå­ et Over Menneskene i det ytre verdensrom og har nå kvittet oss med kroppene som vi brukte til vårt jordiske oppdrag. Og vi skal nå ven­ de tilbake til den verdenen vi kom fra. Oppdraget er fullført.» Terningen var kastet. Klokka var nå litt over halv fire om ettermiddagen 26. mars. Det var like før verden skulle få kjennskap til Bo og Peep og den sprø dødssekten deres.

7 De sanne troende

Det er én sann ting i forbindelse med de 38 menneskene som fulgte en eldre, sprø evnukk i døden i et californisk herskapshus til tre millioner dollar: Hver og en av dem tok det håpløse sjansespillet om døden med avklaret, glad besluttsomhet. Hvordan kunne de vende ryggen til familie, venner og fremtiden - og sky et normalt, produktivt liv som pesten? De videofilmede avskjedene fra noen av de 38 ofrene for Him­ melportens kollektive selvmord beviste på en prikk hvor lett det var for disse fortapte sjelene, som var så forskrudd og så fylt av despe­ rasjon at de tok sjansen på ta livet av seg. Familiene og vennene til de andre ofrene bidro også med viktige opplysninger med tanke på hvorfor den grufulle tragedien kunne ramme en gruppe som alle mente var både fredelige og snille. Den tilværelsen de risikerte på jorden, var komplisert sammenlignet med en enkel enveisbillett med et romskip bak en komet. Hadde de egentlig noe å tape? De 38 tilhengerne av Bo og Peep hadde allerede kuttet ut sitt ordinære liv den dagen de fulgte det uberegnelige, texanske paret. «Jeg tror at alle i denne klassen ønsket noe mer enn det menneskeverdenen hadde å tilby,» sa et av sektmedlemmene på avskjedsvideoen. Noe mer? Mer av hva da. ville familiene deres vite. Alle sammen hadde da så mye - familier som var glade i dem, barn som savnet dem, venner som undret seg over dem. Ingen andre steder ble mysteriet om hvorfor de gjorde det avslørt på en mer foruroligende måte enn i forbindelse med Yvonne McCurdy-Hill fra Cincinnati, som flyttet inn i sektens luksusvilla bare et halvt år før hun døde. For å ta dette skjebnesvangre, håpløse skrittet måtte den 39 år gamle moren snu ryggen til fem barn, deriblant to

107

tvillingjenter, som ble født 9. august 1996 og oppkalt etter sektlederne. Hun og ektemannen Steven Hill forlot rett og slett jobber, familie og venner i september 1996. De to ble vervet av den aldrende profe­ ten og tilhengerskaren hans via Internett. Ektemannen var en science fiction-frik som elsket X-Files, mens hun på sin side var datafrelst. I Himmelporten hadde de funnet åndsfrender. Men det viktigste var at begge to fant en utvei til å unnslippe en vanskelig og tung tilværelse full av bekymringer. Men Yvonnes familie hadde ikke merket noe som helst til forvir­ ringen, problemene eller misnøyen. «Det sjokkerende var at hun aldri røpet noe som helst,» sa barn­ domsvennen Roger Reynolds. «Alle kjente henne på den måten som hun var her, og ikke slik de fant henne.» «På den måten hun var» vil si en begavet, engasjert og kjærlig datter som vokste opp i en turbulent, men solid familie med seks gutter og to jenter. Faren, Leroy McCurdy, var ansatt i postverket i 25 år, og søsteren Lishell betydde alt for henne. I mai 1985 døde Yvonnes far 80 år gammel, og det hele begynte å ta en annen vending. Yvonne hadde to gutter under fem år da hun fikk vite at hun var gravid med tvillinger. Det var pengeproblemer. Yvonne hadde arbeidet i postverket i 11 år; ektemannen var data­ operatør på Formica-fabrikken. De var nedsyltet i gjeld. Ifølge avisen Cincinnati Enquirer kom det to utpantingsbegjæringer mot Yvonne i 1990-årene, første gang i 1991 da Fireman’s Fund Mortgage Corporation forlangte utpanting hos henne og man­ nen. På den tiden var Yvonne registrert som bosatt i Wyoming, og begjæringen ble avvist i juli 1991. I desember 1996 kom en ny utpantingsbegjæring. Provident Bank ville inndrive de pengene som hun og Steven skyldte. Men ifølge rettsdokumentene var det umulig å finne ekteparet. Først var det Steven som ville bytte ut et besværlig liv mot et falsk, men enkelt tokt med den flygende tallerkenen og cybersekten i Rancho Santa Fe i California. Men Yvonne ville ikke være igjen alene bare tre uker etter at hun hadde fått tvillingene. Hun ville også absolutt være med. Familiene deres prøvde å overtale dem til å bli og sørget for at de fikk snakke med psykolog. De forsøkte til og med å tilkalle det føderale politiet FBI. «FBI sa at de ikke blandet seg inn i slike ting etter tragedien i

108

Waco,» fortalte Stevens mor, Eartha Hill, til Associated Press. «De sa at det var for sent å gjøre noe med den mentale tilstanden til folk når de er så involvert i en sekt.» Yvonnes arbeidskolleger i postverket i Cincinnati prøvde også å få henne til å ombestemme seg, og det samme gjorde sjefene til Ste­ ven på Formica. De sluttet likevel, og Yvonne etterlot seg en kort beskjed med opplysning om at hun sluttet «på grunn av omstendig­ heter utenfor min kontroll», sto det i Washington Post. «’Hvor er romskipet?’ sa jeg. ‘Jeg vil gjerne se det.’» Det fortal­ te Eartha Hill til AP. «’Jøss, vet du ikke at du vil være den siste som slipper om bord, selv om det skulle finnes noe sånt,’ sa jeg. ‘Dessu­ ten ville det bli skutt ned med én gang.’» De som var glade i Yvonne og Steven, vek til slutt ganske enkelt skrekkslagne tilbake da de reiste. Da de dukket opp hos Bo, fikk de separate rom og «anstand» når de var sammen. Steven ville ikke la seg kastrere. «De forsto at de måtte leve avholdende, men med den naturlige følelsen mellom mann og kone er jeg ikke så sikker på om det funket på den måten,» sa Eartha Hill til Washington Post. De jobbet. Steven gjorde en del av skrivingen til websiden til sektens to kommersielle deler, Høyere Kilde og hjemmesiden for rekruttering, som ble kalt Himmelporten. Men hans mor sa at han hatet den ubarmhjertige rutinen og den veldig strenge disiplinen. Han hadde lyst til å kutte ut og trodde at Yvonne ville det samme. «Han ble sendt ut på et ærend, og jeg tror han var ute i en times tid,» sa Stevens mor til avisen. «Da han kom tilbake, satt ‘Do’ i rommet sammen med henne, og hun hadde ombestemt seg. Han tok det tungt, men han var nødt til å reise fra henne.» «Jeg prøvde å få henne ut, mamma. Jeg gjorde så godt jeg kun­ ne.» Steven fikk en billett hjem til Cincinnati i stedet for en enveisbil­ lett med et ikke-eksisterende romskip. Han holdt kontakten med sekten via e-post, men hadde åpenbart ingen anelse om hva som snart skulle skje. «Hun er moren til barna mine,» sa han gråtende til sin mor da han hørte at Yvonne hadde begått selvmord sammen med resten av sekten. «Vi kjøpte papirlommetørklær, for vi gråter hele tiden,» sa Ear­ tha Hill. «Han prøvde alt for å få sin kone vekk derfra, men de klar­ te å forpurre det.»

109

Den samme hjelpeløse harmen over et selvvalgt fengsel der deres kjære levde lykkelig og døde så beredvillig, har skapt bunn­ løs fortvilelse i familiene til sektmedlemmene. Historiene de kunne fortelle - om enn forskjellige i detalj - var hjerteskjærende like med hensyn til følelsesmessige reaksjoner, den rene og skjære øde­ leggelsen og det utrolige tapet de hadde lidd. Familien til LaDonna Brugato sa at de hadde vært «en uke for sent ute» for å hente tilbake den 40 år gamle fiolinistinnen og data­ programmereren som hadde gått inn i Himmelport-sekten i 1994. De trodde hun hadde kuttet ut alt for å vie seg til Gud. Men den sto­ re Brugato-familien forsto aldri helt det plutselige bruddet med det som etter alt å dømme var en fredelig, behagelig tilværelse i Newberg, Oregon, en universitetsby med 14 000 innbyggere i det frodi­ ge, grønne landskapet ut mot stillehavskysten i nordvest. De aksepterte det aldri heller. «Jeg gjorde alt som sto i min makt for å finne henne,» sa hennes sønderknuste far, Joe Brugato, til journalister som flokket seg uten­ for familiens hjem på jakt etter en forklaring på hvorfor hun var blitt med i en komet-sprø sekt og hadde begått selvmord sammen med dem. «Jeg personlig og resten av familien har lett etter henne i tre år, men var hele tiden et skritt bak henne.» Eiendomsmegleren Brugato sa at han ble så desperat etter selv den minste opplysning om den forsvunne datteren at han til slutt engasjerte den private etterforskeren Gary Crowe. «Hun fortalte dem at hun reiste rundt som en slags prest og hadde viet sitt liv til Gud,» opplyste Crowe til Associated Press. «Det var ikke snakk om UFO-er ... om Hale-Bopp eller noe i den duren.» Vinteren 1997 hadde Crowe omsider hell med seg. Han ga aldri opp, °g greide å oppspore henne via et privat postboksfirma i La Jolla, California - bare halvannen mil fra Rancho Santa Fe. Så nær, men likevel så langt vekk. «Det var bare en uke om å gjøre før vi hadde fått tak i henne,» sa Brugato. LaDonna Brugato var et av de ni barna som hadde vokst opp i det store, støyende, men komfortable hjemmet. Hun var en av dataekspertene som hadde blitt rekruttert av Himmelporten og vært med på å plassere UFO-sekten i cyberspace, og attpåtil hadde hun sørget for at de fikk en rekke lønnsomme oppdrag innen datapro­ grammering. Den skarpe «nerden» LaDonna hadde jobbet som programmerer

110

i Colorado da hun droppet ut av virkelighetens verden og tok steget inn i den sprø verdenen til Marshall Herff Applewhite og flokken med UFO-friker. Da etterforskerne fant liket hennes med svarte bukser, svart skjorte og svarte joggesko og snauklipt hår, lignet hun på en prikk de andre selvmordsofrene og hadde et førerkort i lommen med en adresse i Englewood. Colorado. «Hun ble med i sekten på en svært sårbar tid i hennes liv,» sa faren. «Hun fortalte lite om den gruppen hun var sammen med eller nøyaktig hva hun drev med.» Familien hadde bare fått to brev i løpet av to vonde år, sa LaDonnas far. Og ingen av brevene røpet noe som helst om den skrullete sektlederen eller flokken med kjønnsløse, kastrerte tilhengere. Og det var heller aldri snakk om noen sekt eller den nifse filosofien deres som var å finne mange steder på Internett. LaDonnas familie og hennes gamle venner hadde ingen anelse om at hennes liv hadde vært basert på et forgjeves, tåpelig håp om en gratistur med en flygende tallerken. «I de to siste årene fikk vi to brev fra henne der hun fortalte at hun var omreisende prest,» fortsatte faren. «Hun understreket at hun var svært lykkelig sammen med Gud.» LaDonna forskånet familie og venner for den indre forvirringen hun følte, men andre som kjente henne i Colorado, tikk tidlige hint. Der virket den rolige, gløgge fiolinisten temmelig mystisk og åpen for alt som kunne forklare det uforklarlige og gi svar på det man ikke visste. «Hun hadde en himmelseng med fire diamantformede krystaller i hvert hjørne og én stor krystall hengende ned fra taket over midten av sengen,» fortalte en av LaDonnas tidligere husverter i Colorado til Associated Press. «Jeg fikk tydelig inntrykk av at dette var et slags New Age-eksperimentelt sted som hun brukte for å kommuni­ sere med gudene.» For utenverdenen var LaDonna Brugato bare enda en av de snå­ le UFO-frikene som jobbet med datamaskiner og elsket science fic­ tion. Men familien hennes hadde aldri kjent den siden av personlig­ heten hennes. «Donna var en intelligent, snill og raus person. Hun var en bega­ vet fiolinist og en flink dataprogrammerer.» Det er dette selvmordsofferet som Brugato-familien sørger over.

111

Da skrekkmeldingen om blodbadet i Rancho Santa Fe ble kjent, holdt hundrevis av familier med savnede familiemedlemmer pusten i håp - og skrekk. Ville den savnede sønnen, datteren, faren, moren, hustruen eller ektemannen være å finne blant de døde? De ønsket både å vite og ikke vite det. Det var slike smertelige følelser som gikk gjennom Nancie Browns hode da hun ble innkalt av likskuemannen 27. mars. I 21 år hadde hun ikke hatt noen idé om hvor sønnen Geoffrey Moore hadde gjort av seg. Men hun ble ikke overrasket over at han var død eller blitt så besatt av Himmelport-sekten. Brown var klar over de bisarre tingene sønnen trodde på. Men hun var ikke engstelig for det. Det finnes så masse rare ideer, og sønnens ideer var i det minste fredelige. Han trodde ikke på vold, sa hun. «De verdsatte et menneskes liv,» sa hun til Washington Post. «Men de sa også at de hadde følelsen av at de på et høyere nivå vil­ le bli bedt om å kvitte seg med ‘kjøretøyet’ sitt. De mente at krop­ pene deres ikke spilte noen rolle.» David Moore vokste opp i Los Gatos nær San Jose, men klarte ik­ ke å fungere i en vanlig skoleklasse og begynte å bli liggende etter klassekameratene. Moren fikk ham inn på et privat gymnas med ho­ vedvekten på praktisk og konkret undervisning. Moren karakteriser­ te ham som en følsom tenåring som ofte var sint og opprørt i ung­ dommen. Han var bare så vidt ferdig med gymnaset da Bo og Peep reiste frem og tilbake på vestkysten og holdt møter for å presentere sitt merkelige livssyn og verve nye medlemmer. Moore følte seg på en uforklarlig måte tiltrukket av De to, de to avslappede budbærerne for en romskipsfantasi. «Han gikk på flere av møtene deres og følte at dette var noe for ham,» fortalte moren til avisen. «Han ringte til broren og sa: ‘Jeg drar min vei og blir med denne gruppen.’» Han ble borte i syv år. Han kunne riktignok ikke noe om data da han ble med i den lur­ vete gjengen med UFO-dyrkere, men fikk opplæring av de andre i gruppen, sa moren. Til slutt var Moore blitt så dyktig at han ble autorisert nettverkstekniker hos Novell Computers. Moren holdt på å sprekke av stolthet. «Jeg var så stolt av at han hadde greid det. Han hadde studert så hardt og klart testen,» sa hun til avisen. Takket være de nye dataferdighetene fikk Moore i september 112

1996 jobb i Comp-x Computer Systems, en dataforretning i San Diego der et av de andre sektmedlemmene også var ansatt. «De sa alltid at de bodde sammen, hjalp hverandre og arbeidet for hverandre,» sa butikksjefen, Mike Afshin, til Washington Post. Han roste begge to og sa at de var både ærlige og punktlige. «De sa at de delte pengene og maten, var religiøse og at de også fastet.» Brown virket alt annet enn hjernevasket, sa hans tidligere arbeidsgiver. «Jeg syntes de var snille,» sa Moores mor. «Det er noe jeg har lagt merke til hos tidligere medlemmer jeg har truffet. De er ikke hva jeg vil betrakte som brautende, selvsikre typer. De er blitt opp­ lært til at mennesker har rett til å tro det de tror på. Av tidligere medlemmer har jeg faktisk hørt at dette var en av de tingene David måtte jobbe med ... Han var nødt til å jobbe med måten han uttryk­ te seg på.» Men i syv år ventet hans mor fortvilet på livstegn fra ham. Den konstante frykten gjorde disse årene nesten uutholdelig for henne. Brown var så desperat oppsatt på å finne sønnen - særlig etter mas­ sakren i Jonestown i 1978 - at hun kontaktet en spesialist på sekter som klarte å finne ut at han var i live. Men det skulle gå ytterligere tre år før hun fikk se igjen sønnen. Like etter dannet hun en støtte­ gruppe for foreldre med sønner og døtre som var «oppslukt» av «Total Overcomers», som sekten kalte seg på den tiden. Mor og sønn så hverandre bare én gang til før han døde. «Jeg var svært godt fornøyd de to gangene jeg besøkte ham,» sa Brown til avisen. «Han var veldig åpen og helt tydelig veldig enga­ sjert. Og det var ingen tvil om at det helt og holdent var hans eget valg. Jeg kom til et vendepunkt for noen år siden da jeg aksepterte at han hadde rett til å velge selv. Jeg ville ikke blande meg i det så lenge han ikke skadet seg selv eller andre.» Sønnen hadde fortalt at denne munketilværelsen var en nødven­ dig del av hans nye liv. Og han kunne ikke ha kontakt med famili­ en, fordi det ville gå utover gruppen - «skade de gode vibrasjonene deres,» som han uttrykte det. Det kom julekort og noen telefoner. Men etter alle disse årene hadde Brown egentlig ingenting igjen etter sønnen. «Det har vært 21 år med en konstant tapsfølelse. Og det tar aldri slutt heller. Det er som lagene i en løk. Du har kanskje følelsen av at du greier å takle det, men så skjer det noe. og du kjenner savnet på nytt - du skulle ønske at du kunne dele familienyheter med dem 113

- og du får en ny liten erfaring i hvordan det er å miste noen. Det har vært 21 år i sorg og uvisshet.»

Tragedien i Rancho Santa Fe forårsaket et fryktelig sår i alle ameri­ kanske samfunnslag. Selv ikke de rikeste slapp unna, iallfall ikke med hensyn til Himmelporten. I 48 år gamle David Cabot Van Sinderens tilfelle var gammel rikdom med på å finansiere den sprø sektens virksomhet. Hans aldri sviktende humoristiske sans kastet et enda grufullere skjær over masseselvmordet. Eksentriske rike mennesker er så abso­ lutt ingen sjelden rase. Van Sinderens familie likte sikkert ikke hans engasjement i sekten, men de hadde godtatt det i likhet med andre pårørende. Verden tikk det første glimtet av Van Sinderen i en skremmende avskjedsvideo som ble vist etter cyberkult-selvmordene. Andre medlemmer tok farvel med dystre og alvorlige ansikter, men Van Sinderen var lystig og virket faktisk fjollet. Sønnen av en gammel Connecticut-familie gikk med en «Cat in the Hat»-lue, og før selv­ mordet lurte han på om han ville klare å få kontrollen over romski­ pet som skulle føre ham til den evige fred. «Det var typisk David å gå med en ‘Cat in the Hat’-lue før han tok livet av seg,» sa svoge­ ren Richard Abbate fra Connecticut. Abbate sa at Van Sinderen så noe humoristisk i, og kunne spøke med. hver eneste situasjon. Han hadde en medfødt, lekende sans for humor. Den steinrike familien var en garanti for at Van Sinderen slapp å tenke på penger. Hans 72 år gamle far Alfred var tidligere styrefor­ mann i et stort telefonselskap. Han ble rammet av hjerneblødning i 1996, men familien hadde likevel fortalt ham om sønnens død, og han ble knust av nyheten. Med et legat opprettet av bestefaren bidro unge Van Sinderen helt sikkert med penger til sektens virksomhet. Det var han som kjøpte en tidligere ungdomsleir på 160 mål til sekten i New Mexico der de holdt til en stund i 1995. Deretter flyttet de til luksuseiendommen Rancho Santa Fe i oktober 1996. Og det var Van Sinderen som undertegnet leieavtalen av herskapshuset på vegne av sekten. Rikdommen og all prestisjen som fulgte med betydde ingenting for ham. Det var en vanesak. Van Sinderen var den tredje generasjonen av familien som gikk på den eksklusive privatskolen Gunnery i Connecticut, og han gikk 114

en stund på college i Miami før han tok avgangseksamen ved Ore­ gon State University. Han var en av nykommerne som Bo og Peep vervet i 1976, og i likhet med alle de andre medlemmene hadde han liten kontakt med familien etterpå. De så David for siste gang da han besøkte søsteren Syl via i 1985. «Den gangen kom han sammen med en venn fra sekten, og vi fikk se en video,» sa Abbate. «Han var glad og veldig hyggelig.» I fjor kom det en telefon. «Han pleide å ringe med ujevne mel­ lomrom for å fortelle at alt var i orden og høre hvordan det sto til med oss,» sa Abbate. «David sa sjelden noe særlig om hvor han oppholdt seg, bare at han var på reisefot.» Familien tvilte ikke et øyeblikk på at han var lykkelig og klar i hodet da han tok den forferdelige, endelige avgjørelsen om å begå selvmord sammen med de andre i sekten. «Vi forsto riktignok ikke helt eller var enige i det David trodde på, men det var helt tydelig at han var lykkelig, sunn og frisk og handlet helt etter egen fri vilje. Vi fikk inntrykk av at gruppen fun­ gerte som en stor familie der alle hjalp hverandre, og livet sammen med dem ga David åndelig tilfredsstillelse,» het det i en pressemel­ ding fra familien. «Han elsket friluftsliv og var oppriktig bekymret for miljøet og planetens fremtid. Han prøvde alltid å forsikre oss om at vi ikke skulle engste oss for ham, og at den livsstilen han hadde valgt, var den rette for ham. Han var ærlig mot oss, og vi respekterte hans ønsker. Vi har savnet ham og kommer bestandig til å savne ham ... Kjære David, vi er glade i deg uansett hvor du måtte være.»

Det ironiske ved tragedien kom ingen steder tydeligere frem enn i dødsfallet til 59-årige Thomas Nichols, broren til Nichelle Nichols, hun som spilte rollen som løytnant Uhura i Star Trek. Den klassiske TV-serien fra 1960-årene var mektig populær hos Bo og Peeps til­ hengere. Serien var en oversikt over all den utenomjordiske og romalderrelaterte mytologien som sekten bearbeidet og spydde ut som en form for eksistensberettigelse. Ingen hadde noen anelse om hva serien skulle føre til da den hadde premiere på NBC i september 1966. Star Trek gikk bare i tre år, men ble en av de få seriene som ble enda mer populær da den ble sendt i repriser. Det viktigste var imidlertid at Star Trek tikk en fanatisk lojal seerskare, og det var sikkert takket være dem at serien

115

fikk en fortsettelse i 1969. Og da serien omsider ble tatt av, fikk TVselskapet over en million harmdirrende protestbrev fra fansen. Handlingen foregikk i det 23. århundre om bord i romskipet Enterprise, og ekspedisjonsmedlemmene var utsendt av Planetens Forente Føderasjon for å legge ut på et femårig tokt og «lete etter nytt liv og nye sivilisasjoner». Det var i alt 78 episoder. Enterprise hadde en bemanning på 400 personer og åtte hoved­ roller. Star Treks opphavsmann var Gene Roddenberry, som også var produsent. Det ble spydd ut åtte kinofilmer i årene 1979-1996, pluss tre andre TV-serier: Star Trek: The Next Generation, Deep Space Nine og Star Trek Voyager, og den gikk til og med som teg­ neserie i et par år. Serien ble så populær at den nye fansen kalte seg «Trekkies» og sponset årlige møter i USA og England. Den ble som sagt mektig populær blant Himmelport-folkene, for hele deres filosofi kretset rundt romferder og andre verdener. Det ble rapportert at Star Trek og X-Files var det eneste i fjernsynet som sekten så på. I TV-serien hadde Nichelle Nichols spilt en kjølig, avbalansert person, men hun knakk helt sammen da hun hørte om brorens selv­ mord. Men etter en dag i ensomhet da hun måtte dope seg ned for å holde ut den overveldende sorgen, delte Nichols tappert sine sjele­ kvaler med resten av verden. Til CNN fortalte hun at broren «var et meget intelligent og vidunderlig snilt og varmt menneske» som døde «med stor verdighet». Nichols, som gikk fra den berømte rollen til jobben som tals­ kvinne for en spiritistisk teletorglinje, sa at hun hadde mistet kon­ takten med broren i begynnelsen av 70-årene og ikke hørt noe fra ham før moren døde i 1990. «Han fortalte i hvert fall at han var frisk og hadde det godt,» sa hun. Neste gang familien så ham, var i 1994, da Thomas Nichols be­ søkte søsteren sammen med noen andre medlemmer av sekten. «Han fortalte at organisasjonen deres skulle stå frem offentlig, og spurte meg hvordan jeg syntes verden skulle få vite hva de drev med og hva de jobbet mot,» sa hun. «De snakket om den store kometen som skul­ le komme en vakker dag.» Nichelle Nichols mente ikke det var noen grunn til å være bekymret fordi om broren var så opptatt av kometer og reiser i rom­ met. Selv en av Amerikas store forfattere i forrige århundre, humo­

116

risten Mark Twain, var fascinert av kometer som en måte å reise mellom planetene på. «Twain var helt besatt av kometer,» sa Justin Kaplan, som skrev Samuel Langhorne Clemens-biografien som ble belønnet med Pulitzer-prisen i 1966. Twain skrev to historier om utenomjordiske ferder med kometer som hadde plass til «milliarder» av sjeler fra forskjellige verdener. Mark Twain innvarslet til og med Bos og Peeps språkbruk da han omtalte kropper som «beholdere» for sje­ len, den samme terminologien som sekten brukte. Men dette med romferder var naturligvis bare en spøk fra Twains side. For Thomas Nichols derimot var det dødsens alvor.

Forbindelsen med Star Trek var temmelig bisarr, men gjorde på et vis Nichols’ død lettere å forstå. Det var imidlertid ikke tilfellet med 63-årige John «Mickey» Craig fra Durango, Colorado, og hans gamle forretningsforbindelser ble målløse av forbløffelse da han plutselig ga avkall på et tilsynelatende stabilt, lykkelig familieliv. Craig, som i sekten ble kalt Broder John, var en vellykket entre­ prenør og far til seks barn da han sluttet seg til sekten i 1975, sam­ me år som den fikk mange medlemmer i veststatene. Men Craig kunne ikke plasseres i noen av de båsene som kjennetegnet andre som ble tiltrukket av sekten i begynnelsen. Han hadde vært et fremstående medlem av det republikanske partiet og var på nippet til å bli valgt inn i delstatsforsamlingen i 1970. Han gjorde det som sagt godt i utbyggingsbransjen og eide en kjent ferieranch i Colorado. Som et usedvanlig - og dramatisk - skritt like før han forsvant ut av syne, fikk Craig en advokat til å sette opp to skriftlige fullmak­ ter, én til hans kone Mary Ann, og den andre til Larry McDaniel, Craigs tidligere advokat og venn, meldte Denver Post. Ifølge New York Times kom det en uke senere et besøk fra Dale Mackey, en gammel studiekamerat som hadde vært filmredaktør i selskapet MGM. Tre måneder i forveien hadde Mackey deltatt på et vervemøte som ble ledet av Bo og Peep. McDaniel benyttet fullmakten sin til å overføre alt Craig eide til Mary Ann, og etter hvert som årene gikk uten livstegn fra Craig, henvendte hans kone seg til McDaniel for å få hjelp til å skilles. «Vi måtte handle som om han kom til å være borte for alltid,» sa McDaniel til Denver Post. «Mary Ann hadde seks barn å ta seg av,

117

og hun hadde absolutt ingen anelse om hvor Mickey var eller om han fortsatt var i live. Så det var en veldig vanskelig situasjon.» Folk i hjembyen hans ble sjokkert da han forsvant. «Han var hundre prosent normal helt til han ble sprø (‘moonie’).» fortalte eieren av Stråter Hotel. Roderick Barker, til New York Times. «Det var det folk pleide å si - at han skulle til månen (‘moon’).» Bankmannen R.W. Tumer jr. skildret ham som «den perfekte cowboy, alltid kledd som Marlboro-mannen med nypresset Levis og stetsonhatt.» Det var - iallfall delvis - dette inntrykket som skaffet ham en rolle i Butch Cassidy and the Sundance Kid, der Craig var den før­ ste rytteren som hoppet ut av godsvognen i den berømte scenen med togrøveriet. Og innsatsen hans i en mindre rolle i en TV-serie gjorde slikt inntrykk på en regissør at han ble tilbudt en hovedrolle. «Han hadde en enorm utstråling,» fortalte Gene Roberts, som hadde kjøpt Craigs ferieranch i 1970, til New York Times. «Det var mange som sa at han lignet på Chuck Connors, men vi syntes ærlig talt at han var enda kjekkere.» Craig var vellykket, rik og hadde seks nydelige barn og en prakt­ full kone. Hva mer kunne man forlange? Han forsvant ikke helt ut av syne i de årene han var med i sekten. Han kontaktet flere av barna ved minst tre anledninger, men snak­ ket aldri med sin kone etter at han dro sin vei i august 1975. Craigs eldste datter, Cathy Craig Murphy, husket at hun hadde reist til Denver for å møte faren like etter at han forlot familien for å slutte seg til noe han kalte Den Menneskelige Individuelle Metamorfose. Den gangen fikk datteren også se Bo og Peep. «De var to svært intelligente mennesker med stor utstråling,» sa Murphy til Denver Post. Helt i tråd med de strenge reglene om å bryte helt med fortiden, ville ikke lederne la Craig sitte sammen med datteren under en PRkampanje på Denver YWCA, og han fikk heller ikke lov til å følge Murphy ut til bilen etterpå. «De passet utrolig godt på tilhengerne sine,» sa Murphy til avi­ sen. «Jeg vet ikke om de var redde for at far skulle stikke av eller hva de tenkte på. Men jeg syntes han så godt ut og virket glad og fornøyd. Han fulgte sikkert bare sin overbevisning, uansett hvor sær den var.» Da Craig forsvant, fortalte familien at politiet var på sporet av 118

gruppen og lette i det høytliggende området etter tegn til leiren deres. «I ettertid skjønner vi antagelig litt mer av det,» fortalte Craigs bankvenn til New York Times, og bemerket at det var dårlige tider på det lokale eiendomsmarkedet i begynnelsen av 1970-årene, og at Craig ble slått ut. Noen få måneder før Craigs forsvinning leide han bankmannens fly for å dra til Arizona og snakke med et medium. «Det var tydelig at han var på leting etter noe,» sa Turner. Men årene gikk, og opp­ styret døde hen rundt den vellykkede entreprenøren som byttet et liv i velstand mot en flygende tallerken. Mange i lokalmiljøet hadde faktisk glemt hele Mickey Craig helt til ansiktet hans dukket opp på videoer som ble sendt på vanlig TV og kabel-TV i mars 1997. Men familien hadde ikke glemt ham. «For mitt vedkommende døde han for 22 år siden,» sa Mary Ann Craig til Associated Press. «Da vi fikk vite at han var død, ble det liksom en avslutning på det hele. Det var det viktigste for oss.» I likhet med så mange andre vet vennene og familien til 26 år gam­ le Michael Sandoe fra Abingdon, Virginia, alt om begynnelsen og slutten på hans liv. Det var det som skjedde med den utadvendte og populære unge mannen i mellomtiden som var så uforklarlig - og rystende. I de første 18 årene av sitt liv på landsbygda i Sør-Virginia had­ de Michael Barr Sandoe hatt det som tidligere lærere og venner kal­ te en typisk, om enn noen ganger støyende, oppvekst. De som kjente ham før han tok artium i 1989 for deretter å begyn­ ne i militæret, sa at de hadde mistet kontakten med ham. Men de var aldri engstelige for at han ikke skulle komme smilende ned på bena. Guttens venner mintes ham som en munter og populær klassetillitsvalgt som utviklet seg til en glad og fornøyd, normal ung mann. «Jeg vet ikke om det skjedde noe i militæret eller om det var noe annet som forandret ham slik.» sa lektor Michael Lethcoe til Asso­ ciated Press. Lethcoe sa at Sandoe var med i en ungdomsorganisasjon da han gikk på gymnaset, og at han ikke viste tegn til noen interesse for en sekt som trodde på flygende tallerkener og reinkarnasjon. «Slikt noe er så unormalt, og han var jo så likevektig på skolen,» sa Lethcoe. 119

I mesteparten av oppveksten bodde Sandoe i Abingdon, en histo­ risk småby like ved grensen til Tennessee. På gymnaset var den høye, slanke ungdommen kjent som litt av en skøyer som alltid fleipet godmodig med folk. Ved siden av å arbeidet i ungdomsorga­ nisasjonen deltok han også i The French Club det første gymnas­ året, og han ble valgt til president for alle avgangsklassene. For vennene var han en «helt normal gutt» som elsket Ford Mustangen sin og hadde fast følge. «Mike hadde mange venner,» fortalte den tidligere vennen Shannon Markham til Associated Press. «Jeg tror Mike syntes han had­ de det fint. Han var akkurat som oss andre - en litt sprø og dristig fyr. Det hendte vi løp rundt i nabolaget og spilte folk forskjellige puss.» Vennen Jackie Craft sa til AP at til og med det å stille som kandi­ dat ved valget til klassepresident startet som en spøk for Sandoes vedkommende. Men Craft sa at vennen tok det alvorlig da han vant. «Han forandret seg kraftig det siste året på gymnaset,» fortsatte hun. «Og han nøt stor respekt hos de andre.» Han så ut til å være på rett vei etter gymnaset og vervet seg til hæren, der han ifølge moren, JoAnne Sandoe, ble fallskjermhopper og commandosoldat. Etter deltagelse i Golfkrigen kom sønnen hjem, fikk en jobb og reiste en del. Men hadde moren visst hvor, ville hun fått sjokk. JoAnne Sandoe sa hun ikke hadde den ringeste anelse om at han var havnet i Himmelport-sekten. Familie og venner fikk første vite hva han hadde gjort etter militærtjenesten da myndighetene fant de offisielle opplysningene om ham. Ifølge kjøretøyregistret i Texas hadde for eksempel Sandoe i begynnelsen av 1990-årene bodd i Dallas, der noen av de andre sektmedlemmene også holdt til. I 1993 var det flere avisartikler som meldte at Michael Sandoe var med i en gruppe på ca. 35 aktivister som holdt vakt utenfor hjemmene til flere abortleger i Dallas. Avisen kunne fortelle at Sandoe og flere andre ble arrestert under demonstrasjonene. Da likskuemannen i San Diego offentliggjorde navnet hans, sto hans siste adresse oppført som Boulder, Colorado. Den lamslåtte familien hans gikk øyeblikkelig i dekning for å prøve å forstå hva som skilte den lykkelige ungdommen med frem­ tiden foran seg, fra den fortapte unge mannen som lå død sammen med de andre skrudde typene. 120

«Jeg så bildene av likene i to dager,» opplyste en av naboene, Lola Bumgarner, til AP. «Så hørte jeg at Michael var en av dem. Da ble situasjonen noe helt annet for meg.» Ingen virket mer «normal» enn den greie, 44-arige nabojenta Deni­ se Thurman som venner mintes som den søte og gløgge heiagjenglederen som vokste opp i et velstandshjem i Locust Valley, en Long Island-forstad til New York. Hennes vei til Himmelporten var histo­ rien om hvordan en pen, ung kvinne full av pep ble forvandlet til et middelaldrende, uttæret og føyelig barn. Ifølge Aevvsdtfy-journalisten Bill Bleyer og vennen Ron Capobianco, som ble sitert i avisen, så det ut til at denne forandringen had­ de startet det siste året Thurman gikk på gymnaset i Locust Valley. På forhånd hadde hun vært hyggelig og sorgløs og interessert i uli­ ke skoleaktiviteter, men uten å jobbe altfor hardt. «Hun var intelligent, søt og morsom,» sa Capobianco. «Jeg hus­ ker godt at hun var litt av en klovn. Hun er et av de menneskene som gjør et uutslettelig inntrykk, men etterpå falt hun helt av lasset. Det var virkelig en sjarmerende jente.» I forbindelse med det siste skoleåret hennes, sa han: «Hun ble helt annerledes enn oss andre.» På denne tiden leste Thurman østlig filosofi og prøvde å få venne­ ne til å gjøre det samme. Hun sluttet som leder for heiagjengen og ville ikke være med på skoleballet fordi det var «poengløst og lett­ sindig». Under bildet av seg selv i årboken for avgangskullet valgte hun et sitat av filosofen Khalil Gibran fra Midtøsten: «Kjærligheten har intet annet ønske enn å oppfylle seg selv.» «Siste gang jeg så Denise, var i midten av 70-årene. Jeg satte av henne og hunden hennes foran inngangen til New Jersey Turnpike da hun hadde tatt avgangseksamen ved Boston University og bestemt seg for å haike til vestkysten for å se verden,» skrev Bley­ er. «Vi hadde vært gode venner under hele gymnastiden og var blitt så uatskillelige at de satte inn et bilde av oss rygg mot rygg i årbo­ ken da vi gikk ut i 1970. Vi pleide å være hjemme hos forskjellige typer eller på noen av strendene. Iblant dro hun meg med på kon­ sertene til rockebandet Ten Years After. Hun var veldig kunstnerisk, og jeg har visst fremdeles et av maleriene hennes. «Ingen av oss som kjente henne den gangen, hadde den fjerneste anelse om at hun

121

siden skulle rote seg borti sekter eller sånne sære ting. Hun var en usedvanlig intelligent og svært selvstendig ung kvinne med stor humoristisk sans. Så tanken på at hun skulle la en gruppe bestemme over henne, virker veldig fremmed ... Hun mistet sansen for heiagjengen og sporten og begynte å inter­ essere seg for musikk og hippier. Etter gymnaset begynte hun på Boston University, mens jeg begynte på Hofstra. Vi pleide å treffes når hun var hjemme i helgene og i sommerferiene. Noen ganger dro jeg opp til Boston for å hilse på henne. Etter college prøvde hun å fin­ ne ut hva hun skulle bruke livet sitt til, og dro på en oppdagelsesferd slik beatforfatteren Jack Kerouac hadde gjort. Jeg kjørte henne der­ for inn til Manhattan, gjennom Lincoln-tunnelen, og satte henne av i krysset mellom Interstate 495 og New Jersey Turnpike. Jeg var eng­ stelig for henne, men hun var full av selvsikkerhet. Egentlig kom hun aldri tilbake og tok aldri kontakt med meg eller noen av de andre vennene våre. Men hun kom tilbake flere år etter haiketuren, helt plutselig tror jeg, og besøkte familien. Da var hun alt blitt med i en eller annen slags sekt. Og da Jonestown-massakren tant sted, tenkte jeg øyeblikkelig: ‘Herregud, jeg håper da ikke at hun var der.’ Denne gangen klarte jeg ikke å koble det før jeg kom hjem en påskemiddag og det var kommet beskjeder fra flere skolevenninner. “Ble du sjokkert?' var det en som spurte. Den Denise jeg kjente, døde for rundt 20 år siden da hun innerst inne kuttet alle bånd og forsvant. I årenes løp hadde jeg et visst håp om at hun skulle komme tilbake og dukke opp utenfor døren min. men det virket mindre og mindre sannsynlig etter hvert som tiden gikk. Jeg kommer aldri over at hun er borte for alltid.» Ca. 20 år etter at Thurman la ut på turen for å «finne seg sjæl» og i stedet tant Bo og Peep, la ironisk nok en annen ung kvinne fra Long Island ut på en lignende reise. Hun endte på det samme stedet som Thurman, levde det samme livet og døde på samme måte. 28 år gamle Gail Renee Maeder var svært glad i natur og dyr da hun vokste opp i Sag Harbor på Long Island. Hun var et sorgløst, kunstnerisk barn som bodde sammen med foreldrene og den yngre broren Dan. Hun gikk på stedets grunnskole og tok artium i 1987. Så begynte hun på designskolen Johnson and Wales i Providence i delstaten Rhode Island. 122

Men etter et år kom hun hjem igjen fordi kjæresten Chad fortsatt bodde i New York. Året etter virket det som om Maeder lot tingene drive. Hun tok timer på SUNY Nassau County og SUNY Riverhead, men sluttet, og jobbet i stedet på forskjellige boutiquer i Sag Harbor. I 1990 sa Maeder og kjæresten hennes til familie og venner at de hadde tenkt å «sjekke ut» California. «Hun sa at de bare skulle være borte en liten stund,» sa moren, Alice Maeder. Hun så familien noen få ganger til etterpå, men var alt på full fart vekk fra familien og sin gamle tilværelse. Først arbeidet Maeder og kjæresten i et veveri. Deretter åpnet hun en liten brukskunstbutikk som hun kalte Satori Caravan. «Det var stort sett de vanlige hippie-sakene,» sa moren. «Det var morsomt, fordi vi bestandig kalte henne en feilplassert hippie.» Maeder holdt kontakten med familien og kom hjem i 1991 og 1992 for å delta i to bryllup. Ifølge moren var det ingenting som røpet hvilken vei hun hadde slått inn på. Men i 1993 havnet hun i Himmelporten. Etter bruddet med kjæresten stengte hun butikken og flyttet til Santa Barbara i oktober 1993, sa moren. «Hun bodde i en campingvogn og drev med husrengjøring,» for­ talte moren. «Så ble hun kjent med en fyr som het Richard, og det var antagelig han som rekrutterte henne til sekten. Det fikk vi vite senere.» I september 1994 fikk familien en UFO-løpeseddel fra datteren med følgende beskjed: «Jeg hadde følelsen av å ha vokst fra det og så ganske enkelt ikke lenger vitsen med det. Jeg ville gjerne dele det med dere, selv om dere kanskje ikke forstår det. Men jeg håper dere prøver å se verdien i det jeg gjør, og at dere til og med kanskje er litt stolte av det.» Det kom en telefon etter den overraskende beskjeden da Maeder befant seg i Colorado Rockies. Hun spurte om de hadde fått løpe­ seddelen. sa at hun ikke hadde tid til å komme hjem og lovet å ringe oftere. Det fulgte flere underlige brev, men stemmen bak ordene var en annen - litt av den gamle Gail og litt av en ny, ung kvinne som lirte av seg overspent kvasireligion. «Gjennom daglig, praktisk erfaring lærer jeg å ‘fminnstille’ meg 123

selv,» sto det i ett brev. Disse beskjedene var de eneste glimtene familien fikk av Maeders nye, underlige tilværelse. «Det er kanskje en trøst å vite at vi ikke driver med noe seksuelt. Vi drikker verken kaffe eller alkohol og går heller ikke på stoff.» I et annet brev foreslo hun at foreldrene skulle se filmene Groundhog Day og Oh God. Hun sa at hun så på X-Files og Dr. Quinn: Medicine Woman. Det siste brevet kom i desember 1995. «Jeg tenkte dere kanskje var interessert i å få vite at jeg fortsatt er oppegående,» skrev hun til familien, og fortalte at hun var travelt opptatt med å «lære å bruke en PC, synge julesanger og spise sjo­ kolade». Maeders mor sa at hun ble som lammet da hun hørte om datte­ rens skjebne. En stund hadde hun vært med i en støttegruppe i håp om å få vite mer om hva datteren holdt på med. Hun klandret ikke det hyggelige, kjærlige barnet sitt for den beslutningen hun hadde tatt, men la skylden på Bo. «Det er hun som er offeret i denne saken,» sa Alice Maeder. «Det er Applewhites skyld. Det er vanskelig å bli klok på dette, men da hun tok den giften, var hun overbevist om at hun skulle våkne opp og dra med et romskip.»

8 Villfarne sjeler

Det var ett oppriktig troende medlem av Himmelporten som ikke døde i de forferdelige selvmordsdagene som tok til 24. mars 1997. Hennes liv endte 12 år tidligere. Bonnie Lu Trusdale Nettles var ikke bare sektens første offer. Det viktigste var at hun var sektguruen Marshall Herff Applewhites første tilhenger. Hun var først Beep, så Ti og deretter en av De to. Men aller først var Nettles sykepleieren fra Houston, Texas. Det var hennes altoppslukende interesse for stjernene som inspirerte Applewhite til å slå inn på veien mot Himmelporten. Det var takket være hennes oppmuntring og tillit at Applewhite glemte alt om å fortrenge stemmene han hørte inne i hodet sitt. I stedet reagerte han positivt på dem og etablerte en «skeiv» New Age-sekt. Nettles sto hele tiden ved Applewhites side, forkynte budskapet sammen med ham, rekrutterte nye medlemmer og fulgte ham på «turneene». Familien hennes visste fint lite om denne tilværelsen — og enda mindre om at hun døde av leverkreft i 1985, ca. 12 år etter at Nett­ les spaserte ut av sitt gamle liv og inn i Applewhites. Nettles datter Terrie hadde bodd bare fire timer unna. «Det var som om noen hadde revet ut innvollene på meg,» sa hun til Associated Press, og tilføyde at hun på den tiden hadde tenkt: «Nå er det iallfall umulig å få svar på det jeg lurer på.» Men alle svarene ligger der i de tusener av ord som sekten skrev på Internett om den merkelige troen på «neste nivå» og letingen etter den flygende tallerkenen som skulle føre dem ut i verdens­ rommet. Når det kom til stykket, var hele greia bare en sammenfat­ ning av mye av Nettles besettelse for astrologi og det okkulte, sam­ men med en solid dose science fiction og kristendom. Dersom Ter­ rie Nettles leste disse lange, prekenlignende, heftige harangene, vil­

125

le hun til og med antagelig ha gjenkjent den store innflytelsen moren hadde hatt på Himmelporten. Sykepleieren Bonnie Nettles var nyskilt da hun traff musikklære­ ren Applewhite. Sent en natt i 1973 dro de for å snakke med 19 år gam­ le Terrie som arbeidet på en nattklubb og fortelle at de skulle reise. «Jeg tikk ikke lov til å si adjø, fikk ikke engang lov til å si at jeg var glad i henne eller å holde henne i hånden,» sa hun til Associated Press. «Hadde følelsen av at hun ikke fikk lov av Herff.» Det var siste gang Terrie og den yngre broren Joe så moren. «Jeg kan huske at jeg gikk ned trappen sammen med henne mens vi prøvde å la være å gråte,» fortalte den 44 år gamle datteren. «De sa bare at Gud førte dem i en bestemt retning. De var ikke helt sik­ re på hvilken retning eller hva oppdraget deres gikk ut på. Men hun sa at det var svære greier.» Syv måneder etter avskjeden fikk hun et gåtefullt brev. Ut fra et flammende bibelsted - Johannes’ åpenbaring, 11, 3-13 - forsøkte Nettles å forklare hvordan hun og en seksuelt forpint, kastrert ope­ rasanger var blitt midtpunktet i et nytt univers: «Og jeg vil gi mine to vitner at de skal være profeter i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkelerret,» begynner sitatet. «Dette er de to oljetræme og de to lysestakene som står foran jordens herre.» Hvordan skulle dette tolkes? «Det var da det først gikk opp for dem hvem de trodde de var, på samme måte som de to vitnene i Bibelen,» sa Terrie Nettles til Asso­ ciated Press. «Men på den tiden hadde jeg ikke den fjerneste anelse om hva hun pratet om.» Terrie og Joe Nettles fortalte at moren traff Applewhite på Hous­ ton Music Theater Center mens han var musikklærer der. Søsknene avviser kontant rykter om at de to traff hverandre på et mentalsyke­ hus. «Det var ikke snakk om noe romantisk forhold, det var mer som et platonsk vennskap,» sa datteren. Til nyhetsmagasinet Time opplyste datteren at moren og hennes nye venn hadde virket muntre og positive. «Han var et utrolig men­ neske. Jeg følte meg oppmuntret og privilegert over å få være sam­ men med mor og Herff. Jeg var den eneste som kunne snakke med begge to samtidig. Tilhengerne deres måtte snakke til dem i grup­ per, ikke hver for seg.» Bonnie Nettles mente at forholdet til Herff var skjebnebestemt til å vare, noe hun også ble spådd. 126

«Noen medier sa at det var denne mannen som skulle komme inn i hennes liv,» sa Nettles til Time. «Og så dukket altså Herff opp. De knyttet seg til hverandre på det åndelige plan.» Nettles betraktet antagelig møtet og denne samkjørtheten med Applewhite som sin skjebne. I ungdommen hadde hun nemlig skre­ vet en roman om en mann som døde og kom til himmelen. Apple­ white betraktet åpenbart seg selv som helten i manuset, sa datteren til Time. Kontakten med Terrie ble temmelig ujevn etter at moren og Applewhite forlot Houston i januar 1973. Enda tristere var det at tonen i morens brev forandret seg da hennes liv var i ferd med å ebbe ut i begynnelsen av 1980-årene, fortalte datteren. «Jeg hadde følelsen av at hun på et vis ville ‘ut’. Det var slik jeg tolket det,» opplyste hun til nyhetsmagasinet. «Det var den måten hun ordla seg på.» I 1984 sendte Nettles et nytt brev til datteren og sa at hun ikke visste hvordan hun skulle komme seg ut, og at «det ikke fantes noen ‘elegant’ måte å gjøre det på». Deretter ble det illevarslende slutt på brevene. Fra da av hørte barna til Bonnie Nettles om morens «bedrifter» i den eksentriske UFO-sekten på TV og i aviser. I februar 1986 forsøkte Terrie Nettles, som da studerte i Hous­ ton, fortvilet å få tak i moren fordi Bonnie Nettles' mor var død. Nettles' tilhengere sørget for at slektningene ikke fikk kontakt med henne. «Vi kan ikke gi henne beskjed hvis ikke du sier hva det gjelder,» sa de til Terrie Nettles. «Men det kan jeg ikke gjøre fordi det er en veldig personlig beskjed,» svarte hun. Da hadde tilhengerne bare lagt på, fortalte hun videre. Noen få dager senere troppet to sektmedlemmer som kalte seg Dan og Liv opp hjemme hos Terrie. De hadde med seg noen foto av hennes mor og sa at Bonnie Lu Trusdale Nettles — Peep — hadde dødd ni måneder tidligere.

Ni år senere kom Robert Balch tilbake for å undersøke gruppen da den «gjenoppsto». «Møtet fulgte det samme mønsteret som jeg hadde sett så mange ganger i 1975, selv om medlemmene denne gang var mer villig til å svare på personlige spørsmål,» skrev Balch i essayet som står i

127

boken Gudene har landet. «Som i 1975 satset de verken noe særlig på markedsføring eller på å verve nye medlemmer. De var bare interessert i å gjøre folk oppmerksomme på budskapet. Av de ni medlemmene som var til stede på møtet, hadde minst tre blitt med i gruppen i løpet av det siste året. Jeg fikk vite at i alt 12 personer var kommet til etter man startet med ‘det endelige og siste tilbud’, men ingen på dette møtet var overvettes interessert. Etter at de hadde presentert temaet, var bare jeg og to til igjen, men det så ikke ut til å ta motet fra UFO-folkene. På møtet snakket talerne om De to som om begge fortsatt var fysisk til stede, men Peep hadde dødd av leverkreft i 1985. Eller for å si det slik tilhengerne deres uttrykte det: Hun hadde forlatt ‘kjø­ retøyet fordi arbeidet hennes på det menneskelige nivå var avslut­ tet. Jeg fikk vite om Peeps død gjennom datteren, som sa at Bo had­ de sendt henne en kassett der det som hadde skjedd ble forklart. Selv om gruppen la vekt på å overvinne menneskelige bindinger, hadde det virket som om Bo gråt da han snakket om henne. Og medlemmene syntes ikke det var noen selvmotsigelse i det da jeg spurte dem om det. Selv Jesus hadde jo tross alt grått i Getsemanehagen, forklarte de, men det betydde ikke at han nødvendigvis var knyttet til det menneskelige nivået. Men jeg spekulerte likevel på Peep. Etter hennes død kom to medlemmer og leverte de få eiende­ lene hennes til datteren, blant annet ironisk nok en teddybjørn.»

Nå er alle sammen borte, og det er mulig å se hvor like - på sett og vis - alle sammen var. De siste ofrene for Himmelport-sekten var intelligente mennes­ ker, i likhet med lederne. For intelligente til å la seg lure til å tro på slikt sludder som romskip, utenomjordiske vesener og reinkarna­ sjon, skulle man tro, og for gløgge til å gå i døden som en saueflokk. Bo og Peeps tilhengerskare besto av dataeksperter, musikere, lærere, forskere, søkende mennesker - sønner og døtre, mødre og fedre, brødre og søstre av gudfryktige, hardtarbeidende amerikane­ re. Men også av fortapte sjeler som 45 år gamle Raymond Alan Bowers fra Jupiter, Florida. «Han gråt hele tiden,» fortalte Denny og Karin Nickeson - to venner som han pleide å spille sammen med - til Associated Press. «Han gråt hele tiden.» 128

Bowers var 25 da han første gang hørte om Applewhite på et UFO-seminar på Stanford University i Palo Alto, California. Han fulgte Applewhite i åtte år, men trakk seg deretter ut, sa søstrene hans, Joy og Susan Ventulette. Men påkjenninger på grunn av skilsmisse, en yngre bror som døde, misbruk av alkohol og narkotika førte ham tilbake til sekten, fortalte søstrene. Den yngste broren omkom i 1988 på en hummerbåt utenfor Connecticut. På den tiden holdt Bowers på å skilles og var midt i en rettssak som gjorde at han mistet foreldreretten til de tre små barna sine. For tre år siden flyttet Bowers inn hos søsteren Susan i Martin County, tok strøjobber og så mye på fjernsyn. Så traff han tilfeldig­ vis et tidligere medlem av sekten, kalte møtet for «skjebne» og søk­ te tilflukt under Applewhites «beskyttende» vinger, sa søstrene. «Det var ingen som tvang ham til å gjøre det,» opplyste den andre søsteren Joy til en journalist. «Han vendte tilbake fordi han der fant en indre fred som ikke var mulig i den ytre, virkelige ver­ den.» Bowers virket lykkeligst i den ytre verden når han spilte gitar og jammet sammen med Denny Nickeson, fortalte vennen. «Han var helt bortreist,» sa Karin Nickeson til USA Today. «Jeg tror ikke livet betydde noe særlig for ham.» 1 oktober 1994 ble Bowers arrestert i Florida for besittelse av kokain. Men det var et forholdsvis lite problem for ham. «Han var en åndelig person som så noe godt i alle,» sa søsteren Susan Ventulette. Ensomheten - og den naturlige tiltrekningen til det strukturerte mil­ jøet i Himmelporten - førte mange av medlemmene nærmere hver­ andre. Men det var også eksempler på at tilhengere overtalte venner og familie til å bli med i Himmelporten. Det siste var tilfelle med Gary St. Louis, som klarte å overtale halvsøsteren Dana Abreo til å gå inn i sekten, sa familiene deres. 44-årige Gary Jordan St. Louis forlot hjemmet i Nord-Dakota i 1992 for å slutte seg til sekten. Han reiste fra kjæresten Shelly King og etterlot alle de personlige eiendelene og en video der han fortal­ te om skrittet han hadde tatt. «I dag er det onsdag 12. februar 1992. Jeg vil at alle som ser eller hører dette skal vite at jeg har bestemt meg for å dra min vei,» sa

129

han på kassetten. «Jeg vil dra tilbake til min himmelske Far og stu­ diekameratene mine, de som er elever av min himmelske Far. Jeg er kjempelykkelig for denne avgjørelsen. Det betyr mer enn noe annet for meg å kunne dra min vei og begynne å gjøre noe for min virke­ lige Far.» Under oppveksten var det ingen som trodde at han noen gang skulle bli medlem av en sekt. Men det skjedde en brå forandring med den skarpe og utadvendte St. Louis etter at han tok artium ved Downey High School i Modesto, California, i 1971. «Han flippet rett og slett ut,» sa en venn av familien, Vicki Zaiger, til USA Today. «Han var rene trollmannen med datamaskiner og jobbet en stund for myn­ dighetene i Colorado. Men han var hemmelighetsfull og holdt ikke kontakten med foreldrene.» Da sekten dukket opp igjen etter de anonyme 1980-årene, var St. Louis en av nøkkelpersonene som var med på å løfte Himmelporten opp i cyberspace. Han var så overbevist om betydningen av cybersekten at han endog overtalte halvsøsteren til å slå lag med de sprø datanerdene. St. Louis' 35 år gamle halvsøster vokste opp i Twain Harte, Cali­ fornia, og etter gymnaset flyttet hun til Denver for å begynne på forberedende jusstudier. Men i årene 1990-1993 flyttet Abreo fra den ene leiligheten til den andre på østsiden av Capitol Hill. «Jeg visste at det var dem med det samme jeg hørte det,» sa Abreos andre halvbror til USA Today. «For dem var det den eneste måten å forlate planeten på - nemlig å la kroppene være igjen og unnslippe.»

En annen «villfaren sjel», Margaret June «Peggy» Bull på 53 år, slo seg sammen med Bo og Peep allerede da det dødsdømte korstoget startet på midten av 1970-tallet. Hun hadde tatt artium på Ellensburgh High School og deretter studert engelsk på University of Washington. Hun dro straks til Barcelona der hun underviste i engelsk. Peggy Bull kom hjem da moren døde for tre år siden, og hun for­ talte slektningene at sekten klarte seg selv, kjørte i dyre biler, levde i kollektiv, flyttet ofte og var seksuelt avholdende, sa hennes bror. «Jeg trodde det var harmløse greier,» fortalte broren, John Bull, til USA Today. «Men da Peggy sendte oss en video der Applewhite erklærte seg som den nye Jesus og sa at han skulle frelse tilhenger­ ne sine, da tikk jeg virkelig bange anelser.» 130

Gwen Sorensen, en barndomsvenninne som hun hadde ridd sam­ men med, mente at Bull hadde vært et tvers igjennom «godt men­ neske». «Jeg ble svært overrasket over at hun kunne gjøre noe slikt, for jeg trodde ikke hun var typen til det,» sa Sorensen til Ellensburg Daily Record. Det fantes også andre rømlinger - voksne som hadde stukket av for å slippe å ta avgjørelser, fra livet, fra gamle forpliktelser og fremtidige feilgrep. Det var for eksempel tilfelle med 43 år gamle Cheryl Elaine Butcher, som stakk av fra hjembyen Springfield, Missouri, i 1976 for å slå seg i lag med en gruppe i Oregon som ble ledet av Applewhite. Hennes mor, Virginia Norton, sa at datteren etter det var blitt lykke­ lig«Hun kalte det ikke en sekt og betraktet det heller ikke som en sekt. Hun ble rett og slett lykkelig,» sa Norton til Associated Press og tilføyde at hun ikke hadde sett datteren siden 1993, da denne besøkte henne i Dallas. Norton sa at datteren aldri hadde nevnt selvmord eller at de trod­ de på UFO-er. Moren prøvde å kontakte datteren i årenes løp, men kort og brev ble returnert uåpnet. «Jeg fikk 21 år sammen med henne, og det samme fikk sekten,» fortalte Norton til USA Today.

Det var omtrent på samme måten for de fleste sektmedlemmene de fulgte sekten i tykt og tynt i omtrent halvparten av livet sitt. Slik var det også med 40-årige Erika Ernst. Hun kom fra Calgary i Canada, og vennene omtalte henne som en flink elev og en tenåring som likte å ha det gøy. Hun ble med i sekten like etter artium. Deretter ga hun avkall på alt hun eide og forlot Calgary for godt. Familien visste at hun var med i Himmelport-sekten, men ikke hvor hun holdt til. De var på ferie i Los Angeles da de hørte om det kollektive selvmordet, og var den første familien som oppsøkte likskuemannens kontor for å få liket utlevert. «I 21 år forsøkte jeg å finne dem,» sa faren, Edwald Ernst. «Hun kom på besøk én gang og ringte kanskje bare én gang. Det eneste hun sa, var: ‘Jeg gjør det som er best for meg, og jeg er lykkelig.’ Men jeg tror hun ble hjernevasket.» 131

Andre hadde prøvd å leve ut sine drømmer, men oppdaget at frykten førte dem rett i armene på sekten. 42 år gamle Darwin Lee Johnson fra Utah hadde spilt i et rocke­ band som het Dharma Combat i Salt Lake City, fortalte den tidlige­ re lederen for bandet, David Fratt. Fratt sa at bandet hadde spilt på forskjellige klubber og at sangtekstene dreide seg om døden og vesener fra andre kloder. Enkelte familier sitter bare igjen med sinne og forbitrelse på grunn av dødsfall som simpelthen skyldtes galskap. «Jeg er sint tordi hun kunne gjøre noe sånt mot familien som var så glad i henne,» sa 45-årige Julie LaMontagnes fostersøster til Boston Herald. «Hun var så dyktig og så intelligent. Hele verden sto åpen for henne,» sa Kathleen Plourde. «Vi føler at vi mistet henne da hun sluttet seg til denne sekten for 22 år siden. Na har vi mistet henne for alltid,» sa hennes fostermor, Theresa Boucher, som oppdro LaMontagne fra hun var fire år. «I samme øyeblikk jeg hørte om UFO-ene på TV, visste jeg at det var den sekten hun var med i. Og nå har vi mistet en datter.» Det var ingenting ved maten hun døde på som ga mening for dem som kjente henne. «Hun var sterk, idealistisk, intelligent og snill. Jeg husker henne som en sterk og dyktig person,» sa en venninne til Boston Herald. Jeg vil at folk skal få vite at Julie var et flott menneske som ble påført stor skade. Det er mange som var glade i henne. Hun var et virkelig godt, men sårbart menneske.» Venninnen påpekte en drastisk forandring i LaMontagnes liv da hun i 1975 var vitne til at bestevenninnen omkom i en ulykke mens de ferierte i Mexico. «Hun gjorde en storartet innsats. Hun prøvde kunstig åndedrett. Opplevelsen gjorde et voldsomt inntrykk på henne. Så reiste hun opp til Oregon for å komme til hektene igjen, og det var da hun ble plukket opp av disse menneskene. De to kom inn til byen, og hun dro sammen med dem.» Ikke lenge etter ringte LaMontagne hjem til noen venner hun delte et hus med i Amherst. «Hun ville at vi skulle kvitte oss med eiendelene hennes,» sa vennen til avisen. «Men vi svarte at vi ikke hadde lyst til det. Vi ble veldig bekymret. Så fortalte hun oss en masse om sekten. Vi kjente

132

til Høyere Nivå og UFO-ene. Hun fortalte også om Bo og Peep. Det virket ofte som om hun hadde dårlig tid når hun ringte, for da var det like før romskipet kom.» LaMontagne hadde to biologiske brødre og to fostertvillinger som alle vokste opp hos Louis og Theresa Boucher, sammen med ekteparets biologiske sønn. «Det går ikke en dag uten at vi har bedt om at hun skal slippe vekk fra den sekten,» sa Theresa Boucher. «De var riktignok ikke innesperret som i et fengsel, men mentalt sett var de jo det. Jeg vet ikke hvordan de greide å kapre henne. Hun ville alltid hjelpe og helbrede andre mennesker. De må ha trykket på den rette knappen slik at hun trodde hun kunne være med på å forandre verden.» Moren hennes var syk og ble helt knust da hun hørte om datte­ rens selvmord. I dag spekulerer den store familien på hva som skjedde i de ti årene da datteren deres, som kalte seg «Tro» (Faith), rett og slett forsvant ut av syne. «Hun snakket om UFO-er og trodde på et høyere nivå. Vi trodde at hun bare var hjernevasket,» sa Plourde til Boston Herald. «Vi snakket til henne og forsøkte å få henne ut derfra. Men hun var lyk­ kelig. Det var hennes liv, og det var vi nødt til å respektere. Og det virket ikke farlig heller. Vi hadde ikke den ringeste anelse om noe av det som skulle skje. Vi er like rystet som alle andre.»

Det var også noe annet som knyttet LaMontagne til de andre for­ tapte sjelene i Himmelporten. «Hun var bestandig på leting etter noe,» sa Plourde. «Hun var intelligent og hadde en masse ideer. Hun ville alltid ha noe mer ut av livet. Selv var jeg fornøyd med å være husmor og ta meg av familien. Men hun trodde hun kunne kurere all verdens skavanker.» LaMontagnes bror Andrew sa at søsteren tok eksamen på syke­ pleierskolen i Amherst i 1974. Men sa døde hennes tar, og hun ble bunnløst fortvilet. «Hun mente han var en ridder i skinnende rustning,» fortalte broren til Associated Press. «Da han gikk bort, friket Julie ganske enkelt ut. Og da hun traff disse menneskene, var det gjort.» Han sa at søsteren hadde vært Applewhites personlige sykeplei­ er. «Vene kunne det ikke bli,» sa han om Applewhite. «Ta en titt på

133

den fyren. Han ser jo ut som en gæming. Et monster. Han tok fra meg søsteren min.» Jackie Leonhard pa 72 ar var den eldste som døde. Hun vokste opp i Des Moines, Iowa, og fikk to døtre og en sønn med sin mann, som nå er død. Svigersønnen Angelo Bellizzi fra Seattle sa at hun «alltid var på leting og utkikk etter noe interessant». I begynnelsen av 1970-årene flyttet hun til Colorado der hun traff medlemmer av Applewhites sekt, og sluttet seg til gruppen i San Francisco noen få år senere. «Bestemødre stikker rett og slett ikke av,» sa Bellizzi til USA Today. «Det er barna som stikker av.» Men Leonhard fikk aldri rast eller ro - nok en fortapt sjel på leting etter et hjem. På samme måte var det med 41-årige Jeffrey Howard Lewis. Fa­ milie og venner spekulerte på hva som hadde slått feil da han solgte det han eide i San Antonio og sluttet seg til Himmelporten i 1993. På forhånd hadde han vært massør og behandlet folk hjemme. Da Lewis valgte sekten, sa vennen David Tayloe at han tok farvel med alt og alle i sitt gamle liv. «Han sa at han ikke ville komme til å kontakte noen av vennene, men at han var lykkelig, fordi han mente at dette var det eneste riktige,» sa Tayloe til AP. Tayloe tilføyde at det var annen gang Lewis sluttet seg til sekten. Lewis’ bror Jerry sa at broren første gang ble med rundt 1975, etter å ha tjenestegjort i marinen, og at han deltok i ca. ti år. Så kut­ tet han ut for en god stund. «Han pratet en hel del om sekten også da han ikke var med,» opplyste broren til USA Today. «Han var sterkt følelsesmessig knyttet til den og så en helt annen mening med livet da han deltok i gruppen.» Familiene reagerte så forskjellig på at deres pårørende ble rekruttert av sekten, men for familien til Joel Peter McCormick var det snakk om øyeblikkelig panikk. 29-åringen hadde tatt artium i Madison, Wisconsin, i 1986 og sluttet seg til en gruppe som kalte seg Total Overcomers («De som overvinner alt») i Seattle i mai 1994. Romkameratene hans ringte til moren og sa at de ikke hadde sett ham på ti dager, og Megan McCormick kjørte hele veien fra Madi­ son til Seattle uten stans for å finne sønnen.

134

Hun var «rimelig sikker på at det ikke var noe fysisk i veien med Joel», men sa at hun på en eller annen måte visste at han ville være «ugjenkallelig forandret hvis og når han kommer tilbake». Da moren kom til Seattle, oppdaget hun at sønnen hadde gått inn i en UFO-sekt. Senere skrev han blant annet følgende til moren: «Jeg har det fint og fortsetter å vokse inn i fremtiden.» Da sønnens lik med svart skjorte, svart bukse og svarte joggesko ble funnet, hadde McCormick ifølge politiet på seg et førerkort med en adresse i Salt Lake City. Stjernene. Det var stjernene som knyttet alle sammen, både i livet og døden. Slik var det også med 59 år gamle Norma Jeane Nelson. Men de sjokkerte naboene hennes i North Dallas syntes stjernekikkingen hennes gikk over alle grenser da hun begynte å legge ut om at hun stammet fra TV-serien Star Trek. «Vi stirret bare forbløffet på henne. Det falt oss ikke inn at hun var med i en slags sekt,» sa naboen Cynthia McGowan til USA Today. «Vi trodde at det kanskje hadde rablet for henne.» Men det var absolutt et unntak. Mange av de mest trofaste til­ hengerne var ganske enkelt sykelig opptatt av datamaskiner. Margaret Ella Field Richter på 46 år holdt avslutningstalen på Las Plumas High School i Oroville, California, i 1969. Hun var blitt tildelt presidentens diplom og hadde dessuten fått et stipend som en av USAs beste gymnasiaster. Søsteren Jean Long sa at Richter var rene datavidunderet. Hun studerte informatikk, matematikk og tysk ved University of Berke­ ley i California og brukte bare tre år på studiene. Så fulgte et kjapt ekteskap - det holdt i bare tre år - og Richter dro til Los Angeles i 1975 for å ta embetseksamen på høyeste nivå i informatikk. Etterpå så Richter ut til å forsvinne og hadde liten kontakt med slektningene. I løpet av de neste 22 årene avla Richter bare to besøk hos slekt­ ninger i Oroville. «Hun skrev brev og var bekymret for oss,» sa Long til USA Today. «Vi skjønte aldri ... Alt sammen virket så fredelig.» Long hadde forgudet søsteren og holdt ikke ut den lange taushe­ ten.

135

«Hun var så intelligent,» fortalte Long. Rådgiveren hennes på gymnaset, Jane Hammer, sa følgende til USA Today. «Hun hadde en helt ekstrem mental styrke. Hun deltok i en masse aktiviteter, var veldig snill, åpen og utadvendt.» Også44-årige Susan Frances Strom varen gløgg og energisk ung­ dom da hun vendte ryggen til et privilegert og behagelig familieliv og sluttet seg til UFO-frikene. Datteren til den pensjonerte byretts­ dommeren Lyle Strom fra Omaha, Nebraska, elsket blomster, dyr og hele jordkloden og ville satse på en karriere i botanikk. Faren trodde at datterens fascinasjon av sekten, som hun ble medlem av i 1975, bare var forbigående. «Jeg var temmelig sikker på at det ville gå over og at hun snart ville komme hjem,» fortalte han USA Today. Han sa at han var fullstendig i villrede med hensyn til hvorfor en sportslig, intelligent kvinne - den nest eldste av syv søsken - ble tiltrukket av sekten, og andre pårørende ble like forbløffet over at deres kjære kunne la seg lokke av slik galskap. «Jeg har ikke noe svar å gi,» sa Strom. «Men det var absolutt ikke likt henne å gjøre noe slikt.» Susan Strom tok artium på et rent jentegymnas i Omaha i 1971 og studerte på et universitet i Oregon da hun plutselig brøt tvert av og sluttet seg til sekten da hun bare hadde et år igjen. I ett av tilfellene ble medlemmer av sekten faste innslag i en småby i New Mexico. En av dem var 54 år gamle Susan Elizabeth Nora Paup, som ble god venn med en liten jente som stadig savner «Nora». I september 1995 var Paup med på å undertegne kontrakten på en eiendom som sekten brukte i Manzano, New Mexico. Månedsleien var på 3400 dollar. Det var det samme stedet i fjellene som gruppen forlot så brått i april 1996, like før de slo seg ned i San Diego County. I Mountainair, ikke langt unna, leide seks av medlemmene også tre kontorer i forbindelse med datavirksomheten. Nora ga Rachel en gave da hun dro - en liten, svart, utskåret ele­ fant med hvite støttenner. Nora visste at Rachel likte elefanter fordi jenta hadde tegnet noen slike dyr når hun stakk innom kontoret til Nora. Med elefanten fulgte det en beskjed der Nora tok farvel med Rachel og sa at hun håpet på å komme tilbake til våren. 136

Men Nora kom aldri tilbake. Neste gang Rachel så venninnen, var på fjernsyn, da et bilde av henne ble vist sammen med 38 andre som hadde begått kollektivt selvmord. Den lille jenta styrtet inn på toalettet hjemme hos bestemoren og brukte opp en hel rull med papirlommetørklær for å tørke tårene. Det ble et kort, men inderlig vennskap. Det begynte med at Nora og fem andre Himmelport-medlemmer drev datavirksomheten fra tre kontorer ved siden av Gustin Hard­ ware i hovedgaten i Mountainair. Det var egentlig et uegnet sted for en høyteknologisk virksomhet. Tre små rom vegg i vegg med en gammeldags jernvareforretning med tregulv og hjortegevirer på veggen bak disken. «Telefonselskapet hadde litt av en jobb med å få kontorene ferdi­ ge,» opplyste Darrell Roberts til Albuquerque Tribune. En dag kom gruppen med en hel del datautstyr. Ingen visste hva de drev med siden de bare sa at de kun tok oppdrag for andre bedrifter. Men lille Rachel, som trasket i hælene på moren, Patti Heard, når hun gjorde rent i jernvareforretningen, var ikke redd og var vel­ dig interessert i datamaskiner. Hun la merke til de nye folkene med det samme. «’Dere er sikkert nye her,’ sa jeg,» fortalte Rachel til Tribune. «Så sa hun at hun het Nora, og jeg sa også hva jeg het. Jobber dere mye med datamaskiner?’ spurte jeg. ‘Ja,’ svarte hun. Jeg satte meg ved siden av henne og ga meg til å følge med. Hun brukte en mus og klikket på forskjellige navn.» Nora begynte å gi Rachel ark til å tegne på mens moren vasket. Til gjengjeld fikk Rachels nye venninne fargelagte tegninger av dyr og fjell. «Jeg tror hun tok dem med seg,» sa Rachel. En gang fikk Rachel en rød eske til å ha «kunstverkene» i. For det meste pratet kvinnen og den lille jenta om dagligdagse ting — men også om flygende tallerkener. «Hun fortalte at hun likte UFO-er,» sa Rachel. «Det er helt greit for meg,» tenkte jeg. «I den­ ne byen er ikke det særlig rart. Hun sa at de var veldig pene og at hun hadde sett noen av dem. Dessuten sa hun at vi kanskje kunne gå ut i naturen og se en en gang.» De travle sektmedlemmene hadde et stramt program. Hver mor­ gen klokka åtte kom de i en hvit varevogn og satt og jobbet fredelig med datamaskinene, spiste lunsj sammen fra en medbrakt kjølebag med frukt og grønnsaker og dro presis klokka fem.

137

«De sto ikke der ute og kastet bort tiden med prat,» sa Denise Roberts og viftet mot atriet mellom kontorene. «Alle hadde hende­ ne fulle.» Etter ankomsten til Mountainair barberte mennene av seg håret, og kvinnene var snauklipt. Alle sammen gikk i svarte bukser og hvite kitler. Men det varte ikke lenge før de begynte å variere antrekket. «En eller annen hadde visst nevnt at de så temmelig sære ut,» fortalte Darrell Roberts til avisen. De tilbød seg å hjelpe Roberts med datamaskinene og hadde ikke noe imot å småprate, men røpet sjelden noe om seg selv. «De snakket om å skaffe penger til et kloster der oppe hvor de bodde,» sa Roberts. En annen gang betrodde Nora seg til Denise Roberts. «Hun sa at det hadde vært vanskelig å leve med det presset hun hadde kjent før hun ble med i denne gruppen,» sa Roberts. «Men nå var hun godt fornøyd, og det holdt i lange baner for hennes del.» Da var forholdet mellom Nora og Rachel noe helt annet og mer personlig. Nora pratet med Rachel om skolearbeidet og viste henne hvordan man la kabal på skjermen. «Jeg angrer på at jeg ikke sa noe mer, kanskje kunne jeg ha hjulpet dem litt,» sa Denise Roberts til Albuquerque Tribune. «Jeg likte de menneskene.» Darrell Roberts gråt da han skjønte sammenhengen. «Det var fryktelig vondt,» sa han til avisen. «Tenk å kaste bort så mange ver­ difulle menneskeliv.» Alt i alt ble Himmelport-medlemmene der i 6-8 måneder før de satte kursen for California. «De var ikke reiseklare før langt på natt,» sa Denise Roberts til avisen. «De fortalte at de var blitt ‘kalt' til California.» Sektmedlemmene hadde stort sett ingen sosial kontakt med folk utenfor sekten. Hvis de sa noe i det hele tatt, så var det iblant bare halve sannheter. Nancy Dianne Nelson på 45 år fra Mesa, Arizona, fortalte alle at hun var nonne og bodde i et kloster sammen med to menn som var dataeksperter. Ifølge sertifikatet hennes bodde Nelson i en campingvogn i Scottsdale, Arizona, men på legekontoret der Nelson arbeidet i perioder i 1995 og 1996, visste vennene svært lite om henne - og ingenting om sekten. 138

Det var fortsatt en frustrerende mangel på detaljer om de andre selvmordsofrene. De ble identifisert som Gordon Thomas Welch, 50 år. Arizona, Lawrence Jackson Gale, 47 år. Lake Forest, California, Alphonzo Ricardo Foster, 44 år, Detroit, Lindley Ayerheart Pease, 41 år. New Hampshire, Suzanne Sylvia Cooke. 54 år. New Mexico, Steven Terry McCarter, 41 år. Albuquerque, Lucy Eva Pesho, 63 år. Brian Alan Schaaf, 40 år, Joyce Angela Skalla. 58 år, alle fra New Mexi­ co; Robert John Arancio, 46 år. Michael Howard Carrier, 48 år. og Betty Eldrie Deal. 64 år, alle fra Texas. Det kollektive selvmordet i California rystet hele USA. men ing­ en var mer forferdet enn Aaron St. Pierre, som hadde forlatt sekten. «Jeg var sikker på at de dro høsten 1976.» sa St. Pierre. «I alle disse årene trodde jeg at jeg hadde latt sjansen gå fra meg og at de hadde reist uten meg. Og jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så Applewhite på TV. Da skjønte jeg verken ut eller inn.» Det er mulig at de andre kunne ha fulgt St. Pierres eksempel om de ikke hadde klamret seg til det skrøpelige håpet om å få seg en tur på en komet. St. Pierre er i dag 41 år og arbeider som sykepleier i Oregon. Han var bare tenåring da han ble rekruttert til Himmelporten i 1975. Han fulgte dem over hele USA. ba, skaffet nye medlemmer - og ventet på at den flygende tallerkenen skulle føre ham til Gud. St. Pierre sa at han hele tiden trodde oppriktig på Applewhites gjentatte påstander om at han var Guds sønn og at han og de tå utvalgte øyeblikkelig skulle bli fløyet opp til Himmelen. I september 1976 opplyste Bo om grunnen til at de vel 80 til­ hengerne ennå ikke var blitt hentet av en UFO. De hadde nemlig ikke bedt hardt nok. «Hele gruppen skulle ransake sjelene sine for å se om det var de som hindret de andre i å dra fordi de ikke la seg nok i selen.» for­ talte han. St. Pierre, som hadde avlagt kyskhetsløfte for å bli medlem, inn­ rømmet at det hadde vært problematisk når han skulle be på grunn av de følelsene han hadde overfor et par av de nye kvinnelige med­ lemmene. I motsetning til andre tilhengere som hadde latt seg kastrere, sa St. Pierre at en slik lemlestelse av kjønnsorganene aldri var på tale på den tiden.

139

«Men på grunn av den sinnstilstanden jeg var i, ville jeg antage­ lig ha gjort det hvis jeg hadde fått beskjed om å gjøre det den gang­ en,» vedgikk han. «Det gikk opp for meg at jeg var uverdig og måt­ te kutte ut. Det var også en fem-seks andre som gjorde det samme.» Ved avreisen fikk St. Pierre høre at de andre ville bli «hentet» i løpet av noen uker. «Det var fryktelig for meg å dra, for jeg følte at jeg hadde gitt avkall på den eneste sjansen til evig liv,» sa han. I dag er han gift og er blitt sikrere på seg selv. Men det virker som om Bo og Peep aldri helt slipper taket i ham. «Jeg fatter ikke at de begikk selvmord. De lovet at vi ikke skulle dø, men forlate denne tilværelsen med de fysiske kroppene våre og at vi fortsatt skulle være i live,» fortsatte han. Men selv etter alle selvmordene tenkte St. Pierre at det muligens likevel var en ørliten sjanse for den oppstandelsen som Bo hadde forespeilet dem. «Han lovet å vende tilbake. Men det har han ikke gjort, så jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro,» sa han. Det er visst ikke mulig a rette blikket mot jorden igjen når man først har stirret inn i stjernene.

9 Etterdønningene: Hva er det som skjer her?

Ekspertene har kranglet om sekter i mange år - hva det er som dri­ ver dem, hvorfor mennesker blir tiltrukket av dem og hvordan de påvirker resten av samfunnet. Det uhyrlige som Marshall Apple­ white og hans UFO-besatte datafriker gjorde, fyrer bare enda mer opp under striden som raser like heftig. 1 likhet med andre tankeløse handlinger som ubalanserte sekter har begått, vil den merkelige arven etter Himmelporten garantert lage en stygg ripe i den blanklakkerte amerikanske drømmen. Hvorfor skulle 39 mennesker plutselig føle et så stort tomrom at de satset på en siste, skremmende utvei? De fleste av disse 39 vill­ farne sjelene hadde akkurat samme oppvekst som oss andre. De gikk på gode skoler, hadde samme slags jobber og drømte om det samme i barndommen. Hva i all verden var det som skjedde? Er den amerikanske drøm­ men blitt forvandlet til et ugjenkallelig mareritt? Det kan tolkes på mange måter. Sognebarn rundt om i landet bombarderte prestene sine med sli­ ke spørsmål. Og i religiøse kretser var saken spesielt aktuell ved påsketider. Enkelte prester mente det var uaktuelt eller upassende å nevne masseselvmordet i en gudstjeneste som dreide seg om Jesu oppstandelse. «Dette er bare en av mange nyheter,» sa pastor Mark Taylor i Stockbridge, Georgia. «Det linnes ingen forbindelse mellom sekten og kjernen i kristendommen.» Obadiah Harris, lederen for en filosofisk vitenskapsforening i Los Angeles, nevnte tragedien i en forelesning på grunn av en tele­ fon han fikk. «Jeg tror de er blitt fascinert av døden fordi livet selv er en gåte. Livet går videre, og døden er ingen forklaring. Livet blir forklart ved hjelp av lærdom og fortsetter på den måten. Jeg tror 141

ikke det er mulig å ta himmelens porter med storm, selv ikke med et romskip,» sa han. De fleste eksperter er dessverre enige. Det er sikkert ikke siste gang vi får høre om slike vanvittige handlinger som dem som ble begått i luksusvillaen i Rancho Santa Fe. Det vil alltid finnes karismatiske ledere som Marshall Applewhi­ te, Jim Jones og David Koresh som jakter på svake, misfornøyde og forvirrede mennesker som vil ha svar på tilværelsens gåter. «Jim Jones’ siste ord til sine tilhengere var: ‘Vi møtes på et annet sted, og så drakk tilhengerne giftblandingen fordi de trodde at de kom til himmelen,» sa sekteksperten Jim Siegelman til telegramby­ rået Reuter. Siegelman, som har vært med på å skrive en bok om plutselige personlighetsforandringer, sa at sektens hovedoppgave er å knuse medlemmenes allerede skrøpelige personligheter og egoer. Deretter sitter vedkommende i klisteret. «Det er ofte snakk om intelligente, velutdannede mennesker som befinner seg i en viktig overgangsfase i livet,» skrev han. «De har reist hjemmefra for første gang, har nettopp slått opp med en kjæ­ reste, de føler seg ensomme og blir plutselig hilst velkommen av en smilende, hjelpsom fremmed person som tilbyr dem kjærlighet og en tølelse av tilhørighet, et menneske som formelig utstråler lykke og åndelig harmoni.» Nye medlemmer blir isolert, får aldri slappe av og blir overkjørt av mentale kontrollteknikker som gjør dem mottagelige og sårbare for praktisk talt alle slags ordrer. Og de tror villig på alt det man sier til dem — sære historier om gjenfødelse, et liv etter døden i det ytre verdensrom og reinkarna­ sjon i nye legemer. «De menneskene som begår kollektivt selvmord under en slik tankekontroll, tror nemlig ikke at de skal dø. De tror de skal få møte engler eller utenomjordiske vesener eller bli ført opp til himme­ len,» fortalte Siegelman til Reuter. Siegelman sa at innføringen av datamaskiner og det verdensom­ spennende Internett til å forføre og verve nye medlemmer av sekte­ ne — en teknikk som Himmelporten benyttet seg av — er en skrem­ mende ny utvikling. «Både seksuelle og åndelige overgripere boltrer seg på nettet,» sa han.

142

Ronald Enrich, som er ekspert på nyreligiøse bevegelser, mente at det var en tidsinnstilt bombe som gikk av i Applewhite, og tilhengerskaren fulgte ham som en saueflokk inn i glemselen. «For å si det på en svært så uakademisk måte, så virker det som om det rablet for noen - og da antagelig lederen. Det ble trykket på en eller annen emosjonell avtrekker, og disse menneskene fulgte hans eksempel,» opplyste Enrich. Det er slett ikke særlig overraskende at flesteparten av medlem­ mene i sekten var unge, sa sosiologiprofessoren. «Unge mennesker er nettopp den målgruppen slike sekter er ute etter. Alderen 18-26 er den gruppen som de fleste nye organisasjonene sikter seg inn på. Og dersom det foregår i et velstående strøk, har de nye gruppene siktet seg inn på den øvre middelklassen.»

Det homofile aspektet er et annet vanskelig trekk ved Himmelporttragedien. Applewhite, som enten var biseksuell eller homofil, slet åpen­ bart hardt for å undertrykke slike følelser. Dersom det faktisk var selvhat på grunn av en homofil legning som fikk Applewhite til å kastrere seg. til å grunnlegge Himmelporten og så beordre andre mennesker til å underkaste seg det samme inngrepet - er det i så fall riktig å gi en slik orientering skylden for sluttresultatet? Homofile talsmenn har kommentert dette med et rungende nei. De mener at det var mange andre spørsmål som kunne ha ført til tragedien. «Da jeg første gang hørte om historien, sa jeg til meg selv: Jeg lurer på når homsespørsmålet blir brakt på bane?’ sa Allen White, en forlegger og homseaktivist i San Francisco som sto frem i 1970årene. «I dette tilfellet var fyren rett og slett sprø, men det verste er at man lurer på hvorfor en slik gærning fikk sa mange tilhengere.» Mange homofile takler et fiendtlig samfunn og blandede følel­ ser på en mye modnere måte enn Applewhite, sa Roy Aarons, som grunnla Nasjonalforeningen for lesbiske og homofile journa­ lister. «På 70-tallet var jeg en totalt vettskremt skaphomse. Men det var héldigvis aldri snakk om å fare opp til et romskip et eller annet sted,» mintes han. Enkelte meldinger tyder på at Applewhite begynte å leve et dob-

143

beltliv som han skjulte for kona og barna i slutten av 1960-årene, og det var på denne tiden han hadde en rekke homofile forhold til yngre menn. Da han senere ble helt besatt av verdensrommet, lovet han høyti­ delig å leve i sølibat, noe som i sin tur førte til kastrering. Selv om Applewhites seksuelle identitetskrise kunne ha vært årsaken til noen av hans oppfatninger, kunne likevel ikke selvmor­ dene forklares med hans homofile erfaringer, mente Aarons. Ifølge Aarons var 1970-årene en tøff tid for homser og lesber. Først i 1973 snudde den amerikanske psykiaterforeningen og men­ te ikke lenger at homoseksualitet var en sinnssykdom. Janja Lalich, spesialist på psykologisk påvirkning og sekter, sa følgende til San Francisco Examiner. «De fleste sektledere vil bruke sine fikse ideer og gjøre nettopp dem til det viktigste spørsmålet i gruppen. Det er helt tydelig at han hadde en forpint og plagsom identitet.» Lalich sa at Applewhite kastrerte seg på grunn av selvhat fordi «hvis du hater deg selv og de følelsene du har, og det ikke finnes noe allment akseptabelt utløp for dem, da kutter du dem rett og slett av. Du kutter dem symbolsk av gjennom fortrengning - og du kan også gjøre det fysisk og konkret.» Men har forskrudde ledere all skylden for at andre lar seg føre til slaktebenken? «Disse menneskene har egne, frie viljer,» sa Gerald McDermott, som er professor i religionsfilosofi. «Det er ingen tvil om at de blir påvirket av sine ledere. Men det betyr ikke at det har klikket for dem eller at de er blitt tvunget til det. Det betyr at de har funnet noe eller noen som aksepterer at de er på leting etter en oversanselig mening med tilværelsen.» Jim Jones, som er sønn av den gale Folkets Tempel-lederen som sørget for at at 913 tilhengere døde etter å ha tatt gift, sa at lederens makt koker ned til hvor dynamisk vedkommende er. «Jeg tror utstrålingen er helt avgjørende. Det finnes massevis av mennesker i vårt samfunn som er flinke til å manipulere andre,» sa Jones til CNN. «De er opportunister og skjønner at noen mennesker må ha en visjon eller en drøm. Og så benytter de anledningen til å manipule­ re dem.» Men ifølge to politietterforskere ser det ut til at hver eneste av

144

Applewhites «disipler» var fullkomment enige i den siste skjebne­ svangre handlingen. «Dette er ikke som i Waco eller Jonestown. Alle gjorde det av egen, fri vilje selv om de var med i en sekt,» sa Dick Joslyn, som trakk seg ut av Himmelporten etter 15 års medlemskap. R. Scott Appleby er ekspert på nyreligiøse bevegelser. Han er enig: «Slike karismatiske ledere har nådd frem til disse menneskene på høyst forskjellige nivåer. De har gjennomgått en radikal, indre forvandling. Disse menneskene ble ikke omvendt fordi de sa: ‘Det­ te er akkurat den ideen jeg har vært på utkikk etter - en komet med et romskip i kjølvannet,’» sa Appleby. Ved en anledning slo Applewhite en vits om personer som abso­ lutt måtte ha noen andre å tro på. I en stor artikkel i 1970-årene skrev han følgende: «Enkelte mennesker er akkurat som lemen som strømmer sanseløst ned i sjøen og drukner seg. Slike mennesker blir med på alt mulig. Det er ikke grenser for hva enkelte vil prøve seg på.» Joe Szimhart, rådgiver for tidligere sektmedlemmer, uttalte til Washington Post: «Det vil alltid være en del mennesker som blir påvirket av en trygg og tillitvekkende leder. De stoler på vedkommende og tar neste skritt, som går ut på å fortrenge den eventuelle tvilen de måt­ te ha.» Psykiateren Mare Galanter ved New York University Medical Center sa at mennesker som går inn i en sekt, kan være desillusjo­ nerte, men at de anstrenger seg for å fortrenge det. «Det er som å sitte i en knipetang. Prøver de å komme seg vekk, føler de seg kan­ skje verre. Men hvis de blir mer involvert, er det derimot en god følelse. Det er derfor vanlig at de blir trukket mer og mer med,» sa Galanter. «Nye identiteter blir podet inn i de gamle,» sa psykiatriprofessor Louis West ved University of Californias medisinske fakultet i Los Angeles. «Slike mennesker overtar sektens identitet og livsstilen der med smilende lykke, det oppstår en slags kunstig identifisering, og en likegyldig innstilling til det faktum at karrieren er gått duk­ ken og at foreldrene deres har det vondt. Det spiller ingen rolle for dem lenger.» Sekteksperten Larry Trachte, som er studentprest ved Wartburg 145

College i Iowa, registrerte hvor høytidelige slike sektmedlemmer oppførte seg og den alvorlige innstillingen til livet og atspredelser i sin alminnelighet og til sex i særdeleshet. «De er ikke av den typen som setter seg på en kaffebar og kaster seg ut i en intim samtale med en person av motsatt kjønn,» sa Trachte. «De skapte en annen slags virkelighet inni seg. Én ting er å forholde seg til en dataskjerm, noe helt annet å engasjere seg i et annet menneske. Når du hører på dem og ser dem på video, virker det som om de fleste har problemer med å forholde seg til andre mennesker. Kjernen i alle disse gruppene er et sterkt ønske om å høre til og et behov for orden og system i tilværelsen. De virket så naive og godtroende og hadde virkelig problemer med å snakke om hvem de var og å forholde seg til sin egen seksualitet.» Dosent i psykologi, Paul Ginnetty, antydet at sektmedlemmene satset på en gigantisk løsning på dilemmaet. «Ingen tvil om at det er deiligere og mer spennende å bli feid vekk enn å delta i den uglamorøse jobben med å gjenoppbygge forfalne bykjerner, forholde seg til den stadig økende uhøfligheten i samfunnet eller til og med til deres egne ødelagte familieforhold,» sa Ginnetty i en spalte i Newsday. «En mer ekte religiøs inspirasjon ville utfordre denne splittede og egoistiske holdningen. På dette feltet er det fortsatt masse å gjøre. Og sist, men ikke minst, vil en mer autentisk religiøsitet også gi seg utslag i et mer livsbejaende uttrykk midt oppe i tilværelsens mer negative sider.» Bortsett fra sektledere som forkynner selvmordets evangelium til en lett påvirkelig tilhengerskare, finnes det også en teori om at det fysiske miljøet spiller en rolle som gir sekter og ekstreme ideo­ logier gode vekstmuligheter. California har ord på seg for være USAs mest «brukervennlige» sted for alle slags eksentrikere. Men det samme er tilfellet med hele den vestlige delen av landet, for eksempel New Mexico. Her spret­ ter flere sekter og randgrupper opp som paddehatter enn noen andre steder i landet. «Mange mennesker har følelsen av at det er noe spesielt eller nifst ved New Mexico,» sa Jack Kurz, som skrev Mysterier og mirakler i New Mexico. «Her nede er det lettere å bli akseptert,» sa han. «I stedet for å bli ledd ut, er det lettere å finne åndelig slekt­ skap. Det er gode sjanser for at du ikke blir betraktet som en skrul­ ling, men som en som faktisk passer inn.» 146

En del av innbyggerne tror at myndighetene arrangerte en dekkoperasjon da den store flygende tallerkenen angivelig styrtet i nær­ heten av Roswell i 1947. I den nordlige delen av New Mexico drar tusener av «troende» opp på forblåste fjellveier for å feie opp det som etter sigende er jord som kan helbrede sykdommer i kirken Santuario de Chimayo. En kvinne som bor i Madrid, New Mexico, og bare lyder navnet Flow, påstår at det er hestenes ånder som trekker folk til delstaten. «Det er masser av hester her som prøver å få kontakt med oss. Og vi er rene stikkontakter. Sannsynligvis er hele New Mexico som en veritabel malstrøm av slike ånder,» sa Flow. Enkelte mener at Applewhites gruppe godt kan ha vært et annen­ klasses biprodukt av en 1970-års sekt som ble oppløst fordi det planlagte møtet med fremmede vesener utenfra aldri skjedde. «Én teori går ut på at den er et biprodukt eller et plagiat av en av de første UFO-sektene, som opprinnelig ble kalt Bo Peep-sekten,» skri­ ver forfatteren Siegelman. «Bo Peep-sekten flakket rundt oppe i nordvest og langs vestkysten, og særlig der hvor den trodde det var sjanser til å møte utenomjordiske vesener som ventet på å møte dem.» Eksperter på sekter sa at enkelte navn på Himmelportens websider lignet på avledninger av Bo og Peep. «De kalte seg blant annet Do og Ti, og UFO-tilknytningen deres tyder på at det kan være en viss for­ bindelse med en eldre gruppe,» skrev Siegelman, som i årenes løp har snakket med flere fra Bo Peep-sekten. «Vi har snakket med folk i den gruppen, og mange hadde psykiske problemer i mange år etterpå og visste ikke riktig i hvilken virkelighet de befant seg.» Ekspertene sier advarende at vi dessverre kan vente oss flere slike tragedier i årene som kommer. «Etter hvert som årtusenskiftet nærmer seg, er vi i ferd med å få massevis av slike totalitære grupper med dommedagsvisjoner,» sa sekteksperten Chip Berlet fra Boston. Men i takt med det stadig økende antall bisarre sekter blir kon­ trollorganene som skal overvåke dem, stadig dårligere. De kritise­ rer ikke lenger sektene åpenlyst av frykt for å få søksmål for milli­ oner av dollar på nakken. «For øyeblikket har vi veldig få ressurser til å studere og holde øye med dem,» sa senioranalytikeren Berlet, som er ekspert på «dommedagshysteri».

147

Man er forsiktig med å angripe spesielle sekter av frykt for retts­ forfølgelse,» sa Berlet og andre som forsker på sekter. Cult Awareness NetWork i Chicago var inntil nylig landets viktigste «vaktbikkje» i denne forbindelsen. Men den ble presset utover sidelinjen da den ble saksøkt av scientologene. I dag er imidlertid slike vaktbikkje-grupper mer påkrevet enn noen sinne, ifølge Berlet. «Når vi nærmer oss år 2000 med den runde betydningen dette årstallet har, betrakter alle slags religiøse bevegelser dette som en tid for kriger, voldsomme omveltninger eller masseselvmord,» sier han. «Vi må regne med en del svært uvanlig atferd i de kommende årene,» sier også Richard Landes, direktør for Millennial Studies i Boston. «Og det er ikke slutt med år 2000. Det er antagelig noe vi må leve med i årtier fremover.» Det er en lett sak å blande sammen alt mulig på grunn av den let­ te kommunikasjonen over Internett, som Landes kalte «petriskålen for profetier i forbindelse med endetiden.» Først sommeren 1996 begynte den apokalyptiske betydningen av et «romskip» i tilknytning til kometen å dukke opp på nettet, sa Landes. «Vi vet ikke hva de forventet. Men jeg skulle tro at de endelig regnet med at noe nytt var i gjære.» Ingen vet nøyaktig hvor mange sekter som finnes i USA. men iføl­ ge usikre anslag dreier det seg om 2000-5000. Og av de flere hun­ dre som ekspertene jevnlig holder øye med, har svært mange av sektene - kanskje opptil halvparten - apokalyptiske oppfatninger som spår verdens undergang. Året 2000 vil bare fyre opp enda mer under slike ideer, særlig de kristne avleggerne basert på Bibelen, sier forskerne. Det er mulig at New Age-sekter og høyreradikale militsgrupper som hater staten, også vil legge vekt på det forestående årtusenskiftet. «Dette er bare noe en må regne med, og det vil bli mer av det når vi nærmer oss slutten av århundret,» sa Stjepan Mestrovic ved Texas A&M University. Han er professor i sosiologi og har skrevet en bok om det neste årtusen. Det forrige årtusenskiftet i år 1000 førte til masseselvmord og religiøst hysteri, sa han. Og da det 20. århundre nærmet seg, begikk mange høyt utdannede mennesker over hele verden selvmord. «Et nytt årtusen har bestandig hatt noe mystisk, kosmisk over seg, og alle merker det,» sa Lalich. Og Internett er med på å fyre 148

opp under årtusenfeberen. Nyfrelste sektmedlemmer surfer på net­ tet, leser e-post og andre budskap for å finne sannsynlige utsikter til forandring, ifølge Lalich. Men Internett kan også brukes mot sekte­ ne, for personer som arbeider aktivt mot sektene, lager websider for å bekjempe sektenes propaganda, advare nyomvendte og offentlig­ gjøre onde gjerninger som sektene har begått. Men er det egentlig mulig å hindre unge amerikanere i å bli et lett bytte for denne galskapen? Finnes det noe sikkert opplegg for å gjøre unge mennesker motstandsdyktige? Kanskje ikke, men foreldrene kan gi lettpåvirkelige ungdommer en god beskyttelse allerede i hjemmene, sier eksperter. «Den beste motgiften er å pleie kontakten med familie og ven­ ner,» sa James Fox, dekanus ved Northeastem Universitys juridiske fakultet. Sektene fisker etter «personer som er ensomme, isolerte, ulykke­ lige eller som kjeder seg, og hvis ditt eget barn passer til denne beskrivelsen, da har du en oppgave selv om det ikke er noen sekt i nærheten». Smarte sekter jakter på sårbare personer og «tilbyr dem betingel­ sesløs aksept og følelsen av en tilhørighet de ikke får andre steder», sa Fox. En våken far eller mor er ofte den første som merker at en sønn eller datter har havnet i klørne på en gruppe som utøver kontroll, sa William Goldberg, som er sosialarbeider i New Jersey og som arbeider mye med tidligere sektmedlemmer og familiene deres. «'Det er som i filmen The Invasion of the Body Snatchers’, sa en av foreldrene til meg. ‘Sønnen min ser akkurat likedan ut. Han sier de samme tingene, men det er likevel noe som mangler. » Det kan være fare på ferde når en tenåring plutselig blir hemme­ lighetsfull, får mange nye venner og det skjer en drastisk endring i hans eller hennes personlighet, vaner og hobbyer. I USA finnes det mange organisasjoner som foreldre kan henvende seg til, blant annet Cult Information Service der Goldberg er tormann. «Under bestemte forutsetninger kan vi alle komme borti en sekt,» sa han, og tilføyde at «alle som befinner seg i en overgangs­ fase, kan være sårbare». Utspekulerte ververe tråler stadig oftere Internett og universite­ tene, og har iblant mest hell med seg blant høyt intelligente men­ nesker. sier rabbiner Gary Bretton-Granatoor. 149

«De menneskene som en skulle tro var minst sannsynlige - de skarpe og kreative - er ofte de letteste å få på kroken,» sa rabbine­ ren. Han ber foreldre innstendig om å lære barna å være på utkikk etter slike grupper samt å oppmuntre dem til å «forstå seg selv bed­ re, noe som er det beste forsvar mot en sekt».

Mye av tolkningen av begivenhetene i Rancho Santa Fe var intelli­ gent og veloverveid, men det kom også enkelte dumme og tankeløse reaksjoner fra kverulanter som alltid er uenige. En kjendis som driver et av verdens største mediaselskaper, sør­ get for et skikkelig «hakaslepp» da han kastet seg inn i debatten. «Det beste er å kvitte seg med noen av gæmingene,» erklærte mediemagnaten Ted Turner. «Alle må jo skjønne at det er altfor mange gærninger som går løse,» utbasunerte visepresidenten i Time Warner. «Det er bare sunt å kvitte seg med noen av disse gærningene. Vi er nødt til å se på det på den måten.» Eksperter som gir råd til foreldre og pårørende med sektmedlemmer i familien, angrep øyeblikkelig Turner for å komme med «uan­ svarlige og respektløse kommentarer». «Jeg er oppriktig forbauset over at en person av Turners format slenger med leppa på den måten,» sa dr. Jim Richardson, som er pro­ fessor i sosiologi og rettsvitenskap og har skrevet mye om nyreligiøse bevegelser. «Flesteparten av disse familiene blir sønderknust.» Turner sa ingenting om sjokkskadde familier i den lange tiraden han kom med. «De gjorde det iallfall på fredelig vis,» innrømmet han. «Og hel­ digvis ikke som de svina som går inn på en McDonald’s-restaurant eller et postkontor og plaffer ned en masse uskyldige mennesker og deretter seg selv. Disse her holdt seg i det minste for seg selv, og det gikk også bare utover dem selv. Det var altså 39 mennesker som tok livet av seg for å komme opp til den kometen. Men hva med de andre seks milliardene som ikke gjorde det, da? Skarve 39 av seks milliarder er da ikke så mye, eller hva?» Turner beklaget uttalelsen et par dager senere, men ikke før han hadde hisset opp flere religiøse grupper like før 1. påskedag. En talsmann for kardinal O’Connor i New York sa at millionæ­ rens kommentarer var et slag under beltestedet. «Jeg fatter ikke at han kunne si noe slikt, og dermed å verdsette 150

et menneskeliv så lavt,» sa den katolske kirkes talsmann Joseph Zwilling. Bemerkningene til Turner, mannen som hadde grunnlagt CNN og var nummer to i Time Warner, var typisk for hans gamle vane med å komme med bisarre og iblant fornærmende utsagn i betente spørsmål. I sin tid sammenlignet han mediegiganten Rupert Murdoch - en av hans hardeste konkurrenter innen kabel-TV - med Adolf Hitler. Under en tale til utenlandske journalister i fjor uttalte Tumer at USA «har noen av verdens dummeste mennesker». President Clinton var totalt uenig. 1 sin ukentlige radiotale mente presidenten at det var en følelse av isolasjon som hadde utløst selvmordene. I påskehøytiden var tiden inne til å huske på at «det finnes en del amerikanere som føler seg mer isolert enn noen gang, og dette kan få virkelig tragiske kon­ sekvenser. Da tenker jeg særlig på tragedien utenfor San Diego nylig som har lamslått oss alle en hel uke». Så langt den finere og mer nøkterne ettertanken. På Internett «postet» en gruppe datainteresserte fra San Diego, personer som ikke likte den ekle mediedekningen, en parodi på sektens hjemme­ side med latterliggjøring av Himmelportens medlemmer og journa­ listene. De satte inn falske annonser med reklame for «Jelly-O Vod­ ka Pudding Pops» som «din enveisbillett til stjernene». Hollywood-legenden Tony Curtis ga også sitt besyv med og påsto at den virkelige årsaken til at Himmelport-sekten begynte å ta livet av seg 24. mars - samme dag som Oscar-utdelingen - var at de var fanatiske medlemmer av fanklubben til Lauren Bacall. «TV sender jo ikke annet enn denne historien,» sa Mike Emke, lederen for Internett-foretaket i San Diego som hadde hjemmesi­ den. «Det er veldig irriterende.» Art Bell fra Pahrump, Nevada, fikk en nifs følelse da han hørte om tragedien. Som vert i et prateprogram var han nemlig den første som hadde luftet teorien om en UFO i kjølvannet av Hale-Boppkometen. 1 november fortalte en amatørastronom Bell at han hadde et foto som viste en mystisk «saturnlignende» gjenstand i kjølvannet av kometen. Seriøse astronomer oppdaget raskt at det var en stjerne, men ryktene fortsatte å gå i ukevis. De fikk næring av den store interessen for saken på Internett og 151

Bells «Kyst til kyst»-program, som kommenterte meldinger om en «følgestjeme» med utenomjordiske vesener som skjulte seg bak Hale-Bopp. Bell, som sender hjemmefra, sa at han ble lamslått og deprimert på grunn av alle de døde, men tilføyde at det ikke var hans problem. «Internett er fullt av rykter om alt slags møl. Så det behøver ikke å stamme fra meg. Hvorfor begår folk egentlig selvmord? Hvordan skal en forklare det uforklarlige?» spurte han.

Himmelport-tragedien førte også til en mindre krise for Nikefabrikken, en av landets mest kjente produsenter av joggesko. Sjefene i Nike satt som på nåler da tragedien ble brettet ut i hele sin bredde, selv om de ikke var villige til å innrømme det. Det berømte skotøyet deres fikk plutselig en hard medfart på samme måte som Kool Aid, Tylenol og McDonald's hadde fått gjennomgå da disse merkene ble knyttet til andre tragedier. Det kom en flom av smakløse vitser og kommentarer om TV-bildene av de splitter nye joggeskoene på føttene til selvmordsofrene. Skoene - med lett synlige produsentnavn - ble vist på nærbilder fra politiets videofilm som ble sendt over hele USA. Snart begynte datafriker, komikere og til og med folk i børsmiljøet å gjøre narr av Nikes herostratiske berømmelse. Det var perso­ ner som var beryktet for å pønske ut ufattelig ekle vitser ved enhver anledning. En e-post-melding på Internett siterte Nikes velkjente slagord «Just Do It» og sa at sektlederen som kalte seg «Do» - uttalt Doe bare var skjønt enig da han sa «Just Do(e) It». En annen e-post-sender nevnte at Nike er den vingete seiersgudinne og skrev: «Jeg tror de brukte disse joggeskoene som et symbol på ferden opp i verdensrommet.» Nikes ledere likte seg dårlig på grunn alle henvendelsene fra mediene. «Her dreier det ikke om sko eller klær, men om en stor ameri­ kansk tragedie,» sa en talsmann for Nike. Eksperter innen markedsføring sa at selv om Nike-skoene er et kulturelt ikon, ville selskapet gjøre klokest i å ligge lavt i terrenget. «Men det har ingenting med selskapet å gjøre,» sa Seth Siegel, kon­ sernsjef i det prestisjetunge markedsføringsfirmaet Beanstalk Group. 152

Med tanke på det beryktede masseselvmordet i Jonestown, Guy­ ana, der ofrene hadde drukket forgiftet Kool Aid, sa Siegel at «det ikke fikk noen som helst følger for salget av Kool Aid, og det vil det heller ikke få for Nike». En professor i markedsføring ved San Diego State University sa at mange selskaper med glede ville ha vært i Nikes sko, selv om det kunne bli problemer. «Jeg tror ikke dette kan betegnes som noen krise for Nike, men det er klart at folk flest legger merke til det,» sa han. En forbruker i San Diego hadde åpenbart registrert det. Han ringte til en skoforretning og spurte om de solgte det Nike-merket som han kalte «døde menneskers sko».

10 Cyberspace: Hovedansvarlig eller medskyldig?

Det er ikke lett å skaffe seg full oversikt over en så omfattende tra­ gedie som det kollektive selvmordet i Rancho Santa Fe. Det er mange løse tråder, og mange av dem blir kanskje aldri nøstet opp. De rike beboerne i det eksklusive strøket som havnet i hele ver­ dens rampelys 26. mars 1997, vil sikkert gjerne at tilværelsen skal bli normal igjen. Og de første skrittene ble tatt i all stillhet bare fire dager etter at de døde sektmedlemmene ble oppdaget. I all stillhet kom to lokale forretningsmenn med tilbud om å kjø­ pe den flotte eiendommen der masseselvmordet hadde funnet sted. Planen deres gikk ut pa a rive hele stedet og «legge et lokk over alt det negative som hadde skjedd». Eiendomsmegleren Robert Dyson sa at han hadde brakt de to interessentene sammen fordi de hadde samme opplegg for her­ skapshuset i den fine forstaden. «En del av diskusjonen gikk antagelig ut på å rive huset og byg­ ge nytt,» sa Dyson. Eiendomsmegleren regnet med at «situasjonen skulle normalise­ re seg» i området «hvis vi kan få «dempet denne greia ned litt ras­ kere». Men ett spørsmål forble like åpent — iallfall for politiets etterfors­ kere, som prøvde å komme helt til bunns i tragedien. Og det gjaldt den sanne historien om hvordan Nick Matzorkis og Rio D'Angelo hadde oppdaget det kollektive selvmordet. Etter at de to hadde fortalt om kjøreturen opp til huset for å undersøke, fikk New York Posf-spaltisten Steve Dunleavy og Los Angeles TW-joumalisten Brendan Bourne kjennskap til noen uro­ vekkende detaljer i forbindelse med oppdagelsen. «Vi visste at D Angelo fikk noen brev og videokassetter med kunngjøring om det nifseste «slumreselskapet» i amerikansk histo154

rie i huset til en datasekt som kalte seg Himmelporten,» skrev Dunleavy. «Det forhenværende Himmelport-medlemmet D'Angelo befinner seg altså i Los Angeles når tragedien skjer i San Diego. Hvorfor varslet han ikke myndighetene herfra siden han satt inne med opplysninger om den uhyggelige, selvdestruktive handlingen? I stedet setter han seg i en bil sammen med sponsoren sin fra Beverly Hills, en forretningsmann som heter Nick Matzorkis. Det tar tre timer å kjøre til dødshuset samtidig som det lokale politiet er totalt uvitende om hvilket helvete som er der inne. Men det er ikke det verste. D’Angelo går inn i huset med et videokamera i en rygg­ sekk ... Og han ringer ikke til politiet før han forlater herskapshuset der det kollektive selvmordet har skjedd ... Dersom du eller jeg befant oss i New York og visste om en tra­ gedie i Philadelphia, ville vi da ha kjørt ned for å sjekke eller ringt til politiet? Nå viser det seg at D’Angelo og manusforfatteren og produsenten Rick Singer holdt på med et manus til en tjernsynsfilm med tittelen ‘På den andre siden: Retur til neste nivå'. NBC ville ikke kjøpe manuset, og en uidentifisert Hollywoodprodusent hadde også takket nei til prosjektet. Men Singer sier han fikk en telefon fra D’Angelo for ti dager siden. ‘Han sa at han ville jobbe videre med manuset og TV-filmen,’ opplyste Singer. ‘Ok, da gjør vi det,’ sa han. Det ville være logisk å anta at D'Angelo brukte kameraet han hadde i ryggsekken. Og som den vordende manusforfatteren han er, har D'Angelo naturligvis videofilmet likene av rent etterforskningsmessige grunner for å gi politiet en hjelpende hånd. Jo, det skal du få meg til å tro. Løytnant Jerry Lipscombe, sheriffen som leder etterforskningen i San Diego, sa at 'vi er svært inter­ essert i å få oppklart denne saken'. Manusforfatter Singer har gjort fortvilte forsøk på å få tak i D" Angelo, som plutselig er gått i dek­ ning eller driver med en eller annen form for hemmelige forhand­ linger. Skal vi slå oss til ro med at det er så frustrerende å få et manus avvist at vedkommende ikke melder fra om en fryktelig tragedie ? Kom ikke her og fortell meg at selv om en tilmdirektør avviser en idé, så koker kynismen så til de grader over at en manusforfatter sier følgende til seg selv: ‘Du kommer til å angre på at du lot denne sjansen gå fra deg. Bare vent til du får høre hva som skjedde.’ Vi kjenner ikke fullt ut de motivene D'Angelo måtte ha. Men det

155

er totalt utilgivelig at han ikke kontaktet politiet i samme øyeblikk som han fikk den minste mistanke om hva som hadde skjedd. Iføl­ ge én kilde var det meningen at brevet og videoene som D’Angelo hadde sett onsdag (26. mars), skulle ha kommet frem på mandag (24. mars), men at posten var blitt forsinket. Hvis han hadde fått indikasjoner på masseselvmordet på man­ dag, ville i så fall noen av ofrene ha vært i live? Hadde det vært mulig å avverge det? Hvis det her er snakk om blind Hollywoodærgjerrighet på sitt verste, da er jeg glad for at de fleste av oss er litt slappe.» Midt oppe i alle spørsmålene som Dunleavy reiste, er de etiske spørsmålene om Internett like uløst. «Jeg får stadig telefoner fra journalister som spør om Internett har skylden,» sa Karen Coyle, regionalsjef for en datatjeneste i Ber­ keley, California. «Selvfølgelig er det ikke Internetts skyld - i like liten grad som kometen har skylden.» Frykten for det ukjente bare forsterker mistroen til Internett hos dataukyndige mennesker, sa hun til Associated Press. «Under halvparten av alle husholdninger har egen PC, og bare en tredjepart av disse logger seg inn på Internett. De fleste betrakter dette som en mystisk teknologi,» sa Coyle. Og selv om Himmelporten kom med de skrullete kunngjøring­ ene sine på nettet, så betyr ikke det at det er massevis av lesere. «Det finnes mellom 30-40 millioner hjemmesider på Internett. Sekten kunne like gjeme kastet flaskepost i havet fra klippene i San Diego,» fortsatte Coyle. Mange Intemett-brukere ble forferdet over alt oppstyret. En bidragsyter til WELL, en San Francisco-basert Intemett-tjeneste, skildret et typisk TV-innslag: «Dataredaktøren i Good Morning, America utbrøt ÅNDELØST at det finnes 10 000 HJEMMESIDER fra forskjellige SEKTER! Og fordi nettet er verdensomspennende KAN DE OPPRETTE SLIKE SIDER OVERALT, og det finnes ikke lover som forbyr det!!! Redaktøren fikk også en ekspert til å forklare hvordan SEKTENES HJEMMESIDER KAN LOKKE TIL SEG ANDRE MENNES­ KER!!»

156

En slik uønsket forbindelse mellom Internett og sektene har skremt enkelte foreldre langt mer enn rimelig er, sa Pam Dixon, som har skrevet bok om hva foreldre kan gjøre for å beskytte tenåringer mot dårlig påvirkning gjennom databruk. Forfatteren sa at hun er blitt mobbet av foreldre som er bekymret for barna sine. «Jeg hører en hel del kommentarer fra vettskremte foreldre om at dette er en datasekt. Men det er faktisk ingen datasekt. Det er snakk om en sekt som tilfeldigvis hadde en side på Internett,» sa hun. «Slike hjemmesider inneholder ikke noen teknologisk hokuspokus slik at de kan få kontroll over hjernene våre og kvele din egen tan­ keprosess. Det er ikke slik at Internett strekker ut hånden og tar på deg. Det er alltid du som har kontroll.» Det var stadig rasende diskusjoner på skjermen om dette strids­ spørsmålet. «Når skal det bli slutt på galskapen?» lød det tryglende budska­ pet til en kontaktgruppe som UFO-tilhengere ofte logger seg inn på for å snakke om utenomjordiske vesener. «De som kommer med lettvinte påstander om dette UFO-søppelet, har blod på hendene.» Svarene kom nesten øyeblikkelig. «Det var aldri noen som sa at disse skrullingene i California skulle ta livet av seg for å bli forent med vesener i et romskip,» lød ett av dem. «Snakk heller med de menneskene som har vært med på å dysse ned besøk fra verdensrommet. Det er de som har blod på hendene.» En annen protest lød: «Disse menneskene hadde ingenting med et seriøst studium av UFO-fenomenet å gjøre. De var bare en sekt, akkurat som alle andre sekter.» Enkelte «troende» kom ikke med unnskyldninger. En av dem sa at han kjente igjen beskrivelsen av et utenomjordisk vesen som Himmelport-medlemmene etterlot seg. «Etter flere personlige nærkontakter og ET-relaterte opplevelser vil jeg si at det er temmelig representativt for de mange rapportene om vesener fra andre kloder,» skrev han. I et budskap om personlig tro het det at selvmordene er «bevis på at intelligente mennesker kan gjøre idiotiske ting bare de tror hardt nok». «For noe tullprat,» begynte et annet svar. «Dere legger skylden på Gud selv om Gud aldri har hatt noe å gjøre med denne fiaskoen. Guds navn har faktisk aldri vært nevnt i noen av de nyhetene jeg

157

har hørt ... Gud var lysår fra denne tragedien fordi deltagerne ikke henvendte seg til den sanne Gud.» Det er uklart hva slags forhold alle UFO-fantastene hadde til Gud. Men de var iallfall redd for det onde som fantes ute i rommet. I en av de merkeligste etterdønningene av den grufulle hendel­ sen i Rancho Santa Fe ble det kjent at sekten hadde tegnet en kjem­ pestor livspolise mot bortføring av romvesener, utenomjordisk befruktning og død på grunn av angrep fra utenomjordiske vesener. Polisen ble tegnet 10. oktober 1996, og forsikringsagenten het Goodfellow Rebecca Ingrams Pearson. Premien var på 1000 dollar. Samme måned flyttet sekten inn i herskapshuset i Rancho Santa Fe med en månedlig husleie på 7000 dollar. Firmaet, som utstedte forsikringen på vegne av en gruppe store forsikringsselskaper i Storbritannia, ville ha tapt 39 millioner dollar - én million for hvert medlem av sekten - dersom likskuemannen ikke hadde klart å bestemme dødsårsaken. En åpen kjennelse ville ha vært rene invitten til sektmedlemmenes familier om å bringe kravene inn for domstolene, opplyste assurandørenes administrerende direktør, Simon Burgess. «Amerikanske juryer er beryktet for sine perverse kjennelser,» sa Burgess. «Jeg tror at fremmede vesener ikke hadde noe med dis­ se menneskenes død å gjøre. Men vi må likevel holde øynene åpne.» En kjennelse om selvmord fra likskuemannen gjør ethvert krav ugyldig. Assurandørene har forsikret 4000 kunder over hele verden mot kidnapping av romvesener, ved siden av å forsikre flere hundre jomfruer mot «ubesmittet unnfangelse». Det er også mulig å tegne forsikring for menn som er redd for å bli kastrert av konene sine. «For oss i forsikringsbransjen er det helt topp at engstelige men­ nesker punger ut for å gardere seg,» sa Burgess.

Etterord

I politiserier blir forbrytelsen alltid begått i løpet av de fem første minuttene og løst på en times tid. Slik er det aldri i virkelighetens verden. Etterforskningen tar ofte flere år, og mange saker blir aldri løst. Det er sjelden noen fullt tilfredsstillende konklusjon på de fleste tragedier som skjer. Og det blir det garantert ikke i tilfellet med de 39 Himmelport-ofrene. Det er for mange løse tråder, og sektens utrolige handling byr fremdeles på masser av nye sjokk. Nøyaktig én uke etter at den første gruppen av Applewhites til­ hengere dopet seg inn i evigheten med alkohol og piller, kom den første smitteeffekten i form av et lignende selvmord. En mann ble funnet død med en plastpose over hodet, et skjerf tullet rundt kroppen og et selvmordsbrev med opplysning om at han hadde tenkt å bli med de andre på romskipet som fulgte etter HaleBopp-kometen. 58 år gamle Robert Leon Nichols ble funnet like før daggry 31. mars 1997 i campingvognen sin i en avsides fjellkløft i Marysville, California. Han var enslig. «Han hadde trukket en plastpose over hodet, og det ser ut til at han hadde stukket en slange med propan inn i posen og skrudd på gassen,» sa visesheriff Gary Finch i Yuba County. Nichols var iført blå og hvit T-skjorte og blå truser og hadde også svøpt seg inn i et purpurfarget skjerf fra haken og ned til føttene, fortalte Finch. På en lapp som ble funnet ved siden av liket, sto det: «Jeg drar til romskipet etter Hale-Bopp for å være sammen med de andre som har dratt før meg.» «Han hadde laget en modell av en galakse med et lite romskip av aluminiumsfolie og hengt det under taket så han kunne se det fra sengen,» tilføyde Finch. 159

Det var noen felles trekk med de 39 UFO-frelste, men han hadde ikke barbert seg på hodet og hadde på seg andre klær. Nichols «hadde en PC, men jeg vet ikke om den var koblet opp til Himmelporten,» sa Finch. Nichols hadde skrevet en bok om the Greatful Dead («Den takk­ nemlige død») som het Truckin ’ with the Greatful Dead in Egypt. Samme dag sivet det ut detaljer om det etterforskerne hadde fun­ net inne i huset til Himmelporten. Dette viste en kjedelig og normal side ved en gruppe mennesker som hele landet hadde stemplet som skrullinger. Avisen San Diego Union-Tribune kunne fortelle at det blant annet var funnet dypfrosne pizzaer, iskrem, 7-Up og andre leskedrikker, druegelé, sennep, samt en drikk som het «Mango Madness». Det ble videre funnet sirup, fersk frukt og 12 flasker brennevin. Over hele huset ble det funnet seddelbunker; til sammen 5400 dollar. Av bøker kan nevnes Din personlige guide til å ta vare på deg selv og treningsboken Hånd- og fotmassasje for maksimal sunnhet og foryngelse. Sektmedlemmene trodde tydeligvis på fordelene ved vitaminer og mineraler, for det ble funnet ølgjær, nattlysolje og en vitaminblanding de kalte «Rakettdrivstoff». Sekten la vekt på sparsomhet og handlet mesteparten av matva­ rene i The National Food Warehouse i Costco. Det var også ting som tydet på at gruppen så på forhåndsgodkjente TV-programmer av typen Chicago Hope. Ved siden av en kjempestor TV-skjerm ble det funnet en hel del videoer med mye science fiction og TV-show. I haugen var det bare én film av allmenn interesse, nem­ lig Sound of Music, som etter sigende var Applewhites yndlingsfilm. «Dette var ikke mennesker som spiste stein,» sa Susan Jamme fra politiledelsen i San Diego til avisen Union-Tribune. «Det er fortsatt mange allmennmenneskelige trekk ved dem, og det var det normale som gjorde størst inntrykk på meg.» I et av rommene ble det funnet et dokument med «De 17 skritte­ ne», som var en liste med leveregler beregnet på nye medlemmer:

1. Kan du følge instrukser uten å tolke dem på din egen måte? 2. Kan du gi videre de samme instruksene som du selv fikk, eller forandrer de seg i forhold til din egen «datamaskin»?

160

3. Deltar du i uoverveid samtale og forurenser andres ører når du jobber sammen med en kollega? 4. Er du klosset og knuser ting på grunn av brutal eller uvøren behandling? 5. Gjør du tingene bare halvveis fordi du ikke vet bedre ? 6. Utsetter du arbeidsoppgaver - trekker du ut tiden? 7. Er ditt forhold til renhet, følsomhet, vennlighet osv., konstant, eller vektlegger du slike egenskaper bare når du kommer i søke­ lyset? 8. Bruker du for mye av forskjellige ting (f.eks. unødig mye gass, tannpasta osv.)? 9. Går du fra den ene ytterlighet til den andre - f.eks. fra å spise lite til overspising? 10. Tenker du deg godt om før du diskuterer noe med andre ? Gir du den andre personen muligheten til å fortsette med det vedkom­ mende gjør, eller tvinger du ham eller henne til å høre på deg? Går du ut fra at det du har på hjertet, er viktigere enn det de har å tenke på? (I denne forbindelse må du huske på forskjellen i forholdet til lærere og studiekamerater.) 11. Er det nødvendig å spørre om noe når svaret er selvsagt eller et øyeblikks taus ettertanke raskt gir deg svar på spørsmålet? 12. Er du pågående, aggressiv, kravstor, eller blander du deg inn i andres affærer på noen som helst måte? 13. Har du fått et så avslappet forhold til kolleger eller andre at det du gjør eller sier viser manglende selvbeherskelse ? 14. Er du hyggelig, enkel, forsiktig og viser selvbeherskelse i alt du gjør? 15. Har du vokst fra forsvarsposisjonen og den motsatte ytterlighe­ ten - martyriet? 16. Kan du forstå og gjennomgå inni deg alle måtene som medlem­ mene av Neste Nivå kan føle seg støtt på? I så fall har du ingen unnskyldning for ikke å arbeide eller hele tiden forbedre deg på disse områdene. 17. Når lærerne dine har bedt noen om noe. og det også angår deg, går du da løs på oppgaven og utfører den med like stor respekt som om den kom direkte fra lærerne?

Det sivet daglig ut flere detaljer om sekten og hva den hadde bedre­ vet. 161

I San Diego konsentrerte politiet seg om et par potensielt mis­ tenkte som kunne ha forsynt sekten med alle de reseptbelagte pille­ ne som ble brukt ved det kollektive selvmordet. Men påtalemyndigheten innrømmet at selv om den eller de skyl­ dige blir tatt, vil de nesten helt sikkert slippe unna med en bot eller et kortere opphold bak murene. Pillelangemes endelige straff blir vissheten om at de er delvis ansvarlige for 39 mentalt forstyrrede menneskers død. På den andre siden av kloden begynte myndighetene i Sveits og Frankrike å overvåke døgnet rundt en soldyrkende sekt som muli­ gens var i stand til å gjøre noe like drastisk i de nærmeste månede­ ne når stjernebildene dannet et bestemt mønster.

Tillegg

Her er listen over sektmedlemmer som begikk selvmord:

1. Dana Tracey Abreo, 35 år, Denver. Fulgte lojalt sin halvbror Gary Jordan St. Louis inn i Himmelporten. 2. Marshall Herff Applewhite, 65 år, var født i Spur, Texas. Han grunnla sekten sammen med Bonnie Lu Trusdale Nettles, som døde i 1985. Den karismatiske guruens kristne oppdragelse, hans besettelse av New Age-mystikk og kamp mot en homofil identitet ga næring både til Himmelportens tilosoti og avslut­ tende tragedie. 3. Robert John Arancio, 46 år, Dallas. Ledet vervingen av nye medlemmer til Himmelporten og tok seg av de forretningsmes­ sige sidene. 4. Raymond Alan Bowers, 45 år, Jupiter, Florida. Gitarist med sto­ re problemer på grunn av depresjoner, skilsmisse og personlige vanskeligheter. Fikk første gang kontakt med sekten i 1975, men sluttet seg til den for godt 20 år senere. 5. LaDonna Ann Brugato, 40 år, Englewood, Colorado. Vokste opp sammen med åtte brødre og søstre i Oregon. Fiolinist og dataprogrammerer. Hennes åndelige søken førte henne til Him­ melporten. 6. Margaret June Bull, 53 år, Ellensburg, Washington. Ble kalt «Peggy» og sluttet seg til gruppen som en av de første midt på 70-tallet. Tok embetseksamen ved University of Washington og underviste i engelsk i Barcelona. 7. Cheryl Elaine Butcher, 43 år, Springfield, Missouri. Ble med i gruppen i 1976 og hjalp Arancio med sektens økonomi. 8. Michael Howard Carrier. 48 år. Postadresse til en Pack ’N Mailforretning i Dallas, Texas. Den samme adressen ble brukt av de to andre medlemmene Peggy Bull og Gary St. Louis.

163

9. Suzanne Sylvia Cooke, 54 år. Hadde førerkort fra New Mexico, men ingen familie der. Frem til 1995 levde hun sammen med andre sektmedlemmer i gruppens 160 dekar store ungdomsleir nær Mountainair, New Mexico. Leiren ble kalt «jordskipet». 10. John M. Craig, 63 år, Durango, Colorado. Var en suksessrik entreprenør og tidligere republikansk kandidat til delstatsforsamlingen, ektemann og far til seks da han brått kuttet ut alt og slo seg i lag med sekten i 1975. 11. Betty Eldrie Deal, 64 år. Et av de eldste medlemmene som døde i det kollektive selvmordet. 12. Erika Ernst, 40 år, Calgary, Canada. Flink på skolen og likte å more seg, men reiste hjemmefra like etter artium og ble med i sekten. 13. Alphonzo Ricardo Foster, 44 år, Detroit, Michigan. På liket ble det funnet et pass utstedt i Los Angeles. 14. Lawrence Jackson Gale, 47 år, Lake Forest, California. 15. Darwin Lee Johnson, 42 år, Orem. Utah. Spilte i bandet Dharma Combat og skrev sanger om døden og utenomjordiske vese­ ner. 16. Julie LaMontagne, 45 år, Brimfield, Massachusetts. Dyktig sykepleier, men tilværelsen hennes raste sammen da faren døde i 1975. Ble med i Himmelporten like etter. 17. Jacqueline Opal Leonard, 72 år, Littleton, Colorado. Den eldste av selvmordsofrene. Oppdro to døtre og en sønn før rastløsheten førte henne til Himmelporten. 18. Jeffrey Howard Lewis, 41 år. Tidligere massør fra San Antonio, sluttet seg til gruppen i midten av 70-årene etter militærtjenes­ ten. Han kuttet ut, men kom tilbake i 1994. 19. Gail Renee Maeder, 28 år. Sag Harbor, New York. Ville ha evig liv, og det ble hun lovet av Himmelporten. Hun reiste fra fami­ lien og gikk inn i sekten rundt 1992. 20. Steven Terry McCarter, 41 år. Postadresse Albuquerque. New Mexico. 21. Joel Peter McCormick, 29 ar, Madison, Wisconsin. Ble rekrut­ tert i Seattle i 1994 da gruppen kalte seg Total Overcomers. 22. Yvonne McCurdy-Hill, 39 år, Cincinnati. Fembarnsmor, men forlot barn og jobb for å bli med i Himmelport-sekten i Rancho Santa Fe sammen med ektemannen Steven. Ektemannen hoppet av. 164

23. David Geoffery Moore, 41 år, Los Gatos, California. Sluttet seg til sekten som misfornøyd nittenåring i 1975 og besøkte famili­ en bare to ganger etterpå. 24. Nancy Dianne Nelson, 45 år, Mesa, Arizona. Arbeidet på et legekontor i 1995 og 1996, men fortalte kolleger at hun var nonne og levde i et kloster sammen med to mannlige dataek­ sperter. 25. Norma Jeane Nelson, 59 år, North Dallas. Sa til naboene at hun var besetningsmedlem på romskipet i Star Trek. 26. Thomas Alva Nichols, 59 år, Arizona. Broren til skuespillerin­ nen Nichelle Nichols som spilte en av hovedrollene i den første Star Trek-serien. 27. Lindley Ayerhart Pease, 41 år, New Hampshire. 28. Lucy Eva Pesho, 63 år, Albuquerque, New Mexico. 29. Susan Elizabeth Nora Paup, 54 år, New Mexico. Ble venner med flere i småbyen Manzano, blant annet 11 år gamle Rachel Heard. De snakket sammen om skolen, datamaskiner og UFO-er. 30. Margaret Ella Richter, 46 år, Oroville, California. Studerte informatikk ved University of California Los Angeles og sluttet seg like etter til sekten. 31. Judith Ann Rowland, 50 år, Dallas, Texas. 32. Michael Barr Sandoe, 26 år, Boulder, Colorado. President for avgangsklassene på gymnaset i Abingdon, Virginia. Tjeneste­ gjorde under Golfkrigen og ble med i Himmelporten etter en del reiser rundt i USA. 33. Brian Alan Schaaf, 40 år. Siste kjente adresse Las Cruces, New Mexico. 34. Joyce Angela Skalla, 58 år. Siste adresse Santa Fe, New Mexi­ co. 35. Gary Jordan St. Louis, 44 år, Idaho. Dataekspert og medlem nesten fra begynnelsen. 36. Susan Frances Strom. 44 år. Datter av pensjonert byrettsdom­ mer Lyle Strom, Omaha, Nebraska. Ville bli botaniker før hun gikk inn i sekten i 1975. 37. Denise June Thurman, 44 år, Locust Valley, New York. Munter og sorgløs jente før hun slo helt om og ble interessert i sekten. Med fra midten av 70-årene. 38. David Cabot Van Sinderen, 48 år. Connecticut. Sønn av tidlige­ re administrerende direktør for Southern New England Tele-

165

phone Company. Van Sinderens penger var med på å finansiere sektens aktiviteter, blant annet kjøpet av den 160 dekar store ungdomsleiren i New Mexico der sekten holdt til før de flyttet til Rancho Santa Fe. 39. Gordon Thomas Welch, 50 år, Arizona.