Generell systemteori : begreper, filosofi, metoder 8251903041 [PDF]

Zitiervorschau

Olav Solem

GENERELL SYSTEMTEORI

Begreper - filosofi - metoder

06 3

NB hanfe

Sogn og Fjordane D^nktshægskub BIBLIOTEKET BOKS 39 - 5801 SOQNDAL

TAPIR

SSBN 82-519-0304-1

FORORD

Den foreliggende framstilling er ment å gi en forholdsvis

grundig innføring i generell systemteori. Jeg har forsøkt å gi framstillingen en enkel form med hovedvekt på ver­

bale formuleringer. Framstillingen forutsetter ingen spesielle forkunnskaper.

En fordel vil det likevel være å ha litt kjennskap til

organisasjonsteori.

Arbeidet bygger hovedsakelig på forelesningsnotater som jeg har brukt i faget Produksjonsteknikk ved Norges tek­

niske høgskole. I den form generell systemteori her pre­ senteres burde imidlertid framstillingen kunne brukes

også i andre sammenhenger hvor det er behov for en enkel innføring i denne teorien.

Jeg vil få lov til å takke sekretærene Reidun Graven og Jorunn Hermansen for innsatsen med å maskinskrive publikasjonen. Takk også til laborant Erling Hove som

har hjulpet meg med å lage figurene i boka.

Trondheim i august 1978

Olav Solem

INNHOLD FORORD

1.

1.1.

Begrepet system

1

1.2.

Verbale systemdefinisjoner

2

1.3.

Matematiske systemdefinisjoner

6

1.4.

Karakteristiske egenskaper ved de

1.5.

2.

generelle systemdefinisjonene

8

Klassifisering av systemer

9

1.5.1.

Inndeling etter elementtype

10

1.5.2.

Inndeling etter kompleksitet

12

2.1.

Hva er generell systemteori?

2.2.

Trekk ved utviklingen av generell

16

systemteori

21-

Generell systemteori som forskningsområde

25

OM BEGREPER I GENERELL SYSTEMTEORI

26

3.1.

Lukket system

26

3.2.

Åpent system

27

3.3.

Systemgrense

28

3.3.1.

4.

16

OM GENERELL SYSTEMTEORI

2.3.

3.

1

OM SYSTEMER

Bedriften som åpent/lukket system

30 33

3.4.

Hierarki, rekursitivitet

3.5.

Entropi

3.6.

Likevekt, stabilitet, homeostase

3.7.

Tilbakekopling

38 38 39

3.8.

Målmultiplisitet

43

3.9.

Ekvifinalitet

45

3.10. Adaptivitet

46

3.11. Systembeskrivelser

47

OM DET FILOSOFISKE GRUNNLAG FOR GENERELL SYSTEMTEORI

49

4.1.

Om begrepene filosofi og perspektiv

49

4.2.

Helhetstankegang .

50

4.3.

Målrettet tankegang, Teleologi

Holisme

54

5.

4.4.

Sammenstillende tankegang.

4.5.

Tverrfaglig tankegang.

Interdisiplinaritet

OM GENERELL SYSTEMTEORI SOM METODE 5.1.

Mesarovic og Eckman's klassifikasjon

58

60 62 62

5.1.1.

Kausale metoder

63

5.1.2.

Teleologiske metoder

65

5.2.

Sjekklister for systemstudier

5.3.

Langefors' fundamentalprinsipp for

systemarbeid 6.

Syntese

OM GENERELL SYSTEMTEORI OG MODELLER

69 72 77

6.1.

Generelt om modeller

77

6.2.

Definisjon av modellbegrepet

78

6.3.

Klassifisering av modeller

80

6.4.

Egenskaper ved modeller

83

6.5.

Konstruksjon av modeller

85

LITTERATUR

-1 -

1. OM SYSTEMER I første kapittel vil en gjøre rede for innholdet i begrepet

system.

Med sikte på å øke forståelsen for systembegrepet vil

en videre gi en omtale av forskjellige måter å klassifisere

systemer på. 1.1.Begrepet system

System er opprinnelig et gresk ord.

Det kan avledes fra de to

ordene "syn" som betyr: sammen, og "histemi" som betyr: å sette. En typisk ordbokdefinisjon av begrepet vil derfor være som følger (etter Fremmedordbok, Gyldendal Norsk Forlag, 1974):

"Ordnet sammenstilling av deler til et hele" Systembegrepet må kunne sies å være et populært begrep idag.

Det brukes i en rekke sammenhenger og har etterhvert fått en

sentral plass innenfor mange fagområder. Dette har ført til at det i tillegg til ordbokdefinisjoner av den typen som er referert ovenfor, er utviklet en rekke andre mer eller mindre fagorienterte definisjoner (og redefinisjoner).

Formålet med dette arbeid har vært å finne fram til en full-

stendigere og klarere definisjon av systembegrepet. I det følgende vil en referere en del definisjoner av begrepet system.

En gjør ikke krav på å gjennomføre en fullstendig opp­

listing av alle systemdefinisjoner som eksisterer.

heller ikke det som er siktepunktet.

Det er

Formålet er derimot

gjennom det utvalg av systemdefinisjoner som presenteres , å

klargjøre meningsinnholdet i begrepet.

Med sikte på å oppnå en viss systematikk i behandlingen, vil en innledningsvis gruppere systemdefinisjonene i to hovedtyper:

~i)

Verbale systemdefinisjoner

~ii)

Matematiske systemdefinisjoner

-2-

1-2.Verbale systemdefinis joner I fig. 1.1

har en vist en oversikt over forskjellige verbale

systemdefinisjoner. fagområder.

Utvalget representerer forfattere fra ulike

von Bertalanffy er f.eks. biolog, Forrester er

ingeniør og Israel er sosiolog.

Dette utplukk

skulle derfor

klart vise at system er et begrep som eksisterer innenfor mange fagområder.

For den videre behandling av systembegrepet vil en her ta utgangs­

punkt i Hall og Fagen's definisjon som oversatt til norsk kan lyde som følger: System

Et system er en mengde elementer sammen med sammenhenger mellom elementene og mellom deres egenskaper. I likhet med hva Hall og Fagen har gjort, vil en også her definere

de delbegrepene som inngår i definisjonen av selve systembegrepet: Element

Et element er en av de deler eller komponenter systemet er bygd opp av. Et element vil vanligvis selv være et system og slik være et

delsystem i det større system (jfr. definisjonen av delsystem). Et element kan være et abstrakt begrep eller en konkret ting.

Sammenheng Med sammenheng forstår en det samme som en forbindelse

som knytter elementene sammen til et system. Det vil alltid være mange sammenhenger mellom et gitt antall elementer.

Ved analyse av et system vil formålet med analysen

avgjøre hvilke av dem en bør studere.

-3-

Definisjon

Forfatter

von Bertanlanffy (1956)

fi "A set of elements standing in interaction".

"A system is a set of objects together with relationships between the objects and between their attributes".

"Objects are simply the parts or components of a system and these parts are unlimited in variety".

Hall og Fagen (1956)

"5®i^tionships to which we refer are those that "tie the system together" " .

"Attributes are properties of objects".

"For a given system the environment is the set of all objects a change in whose attributes affect the system and also those objects whose attributes are changed by the behaviour of the system".

Forrester (1968)

DIN 19226

"Abgegrenzte Anordningen aufeinander einwirkender Gebilde".

Langefors

Israel (1972)

"A grouping of parts that operate together for a common purpose".

"Ett system år en samling objekt (element) som vi kallar delar och som ar korrelerade på något sått (har någon form for samband)". (Referert etter Lundberg 1970).

"En komplex enhet bestående av element vilka står i beståmda relationer tillvarandre".

Fig. 1.1.

Oversikt over verbale systemdefinisjoner

-4-

Egenskap

En egenskap er et karakteristisk kjennetegn ved et element.

Beskrivelse av et element utføres vanligvis ved en opplisting av elementets egenskaper. Formålet med analysen vil avgjøre hvilke egenskaper som bør tas med.

Sentrale begreper i tilknytning til systembegrepet er videre

følgende uttrykk: 2Él§Y§Eem__(eller_ "subsystem"^ :

Et system vil kunne brytes ned i mindre enheter, som

kalles delsystemer, med samme karakteristiske egenskaper som et system. Enkeltstående elementer og mengder av elementer vil vanligvis

kunne sees på som delsystemer. Det vil som regel være mange måter å dele opp et system i del­

systemer på.

Avhengig av hvilke kriterier som

vil ett og samme system kunne dekomponeres

legges til grunnr

på en rekke for­

skjellige måter. Et særlig viktig begrep i tilknytning til systemteori er begrepet

omgivelser.

Dette begrep vil kunne

defineres

på følgende måte:

Omgi YÉl§§r__(el ler _ " s uper sy stern^ )

For et gitt system er omgivelsene mengden av alle elem­ enter som har egenskaper som enten:

-i)

påvirker systemet, eller

-ii)

påvirkes av systemet.

Definisjonen reiser spørsmålet om hva som tilhører systemet - og hva som tilhører omgivelsene.

av formålet med analysen.

Svaret blir igjen bl.a. avhengig

-5-

Det kan ofte være svært vanskelig å avgjøre hva som i et konkret

tilfelle skal oppfattes som system, dvs.: å skille mellom det som er system og det som ikke er system, eller med andre ord

å definere systemgrensen .

Det finnes ingen absolutte regler for

avgrensning av et system.

En vil derfor alltid matte trekke opp

systemgrensen på grunnlag av skjønn. Foruten å være avhengig av hva som synes hensiktsmessig ut fra

formålet med analysen, er spørsmålet om definisjon av systemgrense i høy grad bestemt av hva som er mulig.

En vil senere

komme tilbake til dette i tilknytning til behandlingen av be­

grepene åpent og lukket system (jfr. s.26 ) I stedet for begrepet omgivelser vil en kunne finne brukt ut­

trykket miljø.

Disse brukes altså delvis som synonyme begreper,

men delvis også slik at miljø er mer omfattende enn omgivelser. Dette skyldes at miljø vil kunne sies å omfatte alt som ligger

utenfor det aktuelle system, dvs.: systemets miljø vil kunne oppfattes som det komplementære system til det betraktede system. I tillegg til de begreper som hittil er innført, vil en til slutt

i denne sammenheng ta med følgende to begreper: Tilstand Beskrivelse av elementenes egenskaper på et bestemt tidspunkt.

På et senere tidspunkt vil elementenes egenskaper kunne få andre verdier.

Systemet sies da å være i en ny tilstand.

TilStandsendring

Et skifte fra en tilstand til en annen. I forhold til den opprinnelige tilstand betyr en tilstands-

endring en forandring til en annen tilstand.

Systemer som løpende beveger seg fra en tilstand til en annen kalles dynamiske systemer.

Den tidsmessige sekvens av til­

stander som systemet gjennomløper, kalles systemets atferd eller tilstandsforløp.

-6-

I fig. 1.2 har en forsøkt å lage en illustrasjon av systembe­

grepet. System, delsystem og elementer er framstilt som lukkede sirkler (flater) og sammenhenger som linjer. Videre er egen­

skaper framstilt som små trekanter.

Sammenhengene er delt i

to typer: interne sammenhenger, dvs.: sammenhenger mellom elem­

enter som alle ligger innenfor systemgrensen, og eksterne

sammenhenger, dvs.: sammenhenger mellom elementer som ligger på

hver sin side av systemgrensen.

Fig. 1.2.

Illustrasjon av systembegrepet

1.3.Matematiske systemdefinisjoner Behandlingen av systemteori vil i den foreliggende framstilling hovedsakelig være av kvalitativ art.

Matematiske systemdefinisjoner er derfor her tatt med mest for oversiktens skyld, og en vil bruke relativt liten plass til å

behandle dette emne. Det finnes flere systemdefinisjoner med matematisk tilsnitt.

vil her konsentrere seg om definisjoner som Mesarovic et al.

(1970) har laget.

En

Mesarovic et al. skiller mellom følgende to hovedtyper av system­

def inis j oner : -i)

Generelt-System

Et generelt system S er en delmendge i det kartesiske produkt av de abstrakte mengder X og Y, dvs.:

S c X +

y

Dersom S er en funksjon, defineres videre som et slags spesial­ tilfelle følgende system: -ii)

FuD!$sjonelt_sYstem

Et funksjonelt system S er avbildningen av X på Y, dvs.:

S : X- ■ Y Beskrivelsen av et system som et kartesisk produkt, vil kunne

oppfattes som en representasjon av "noe som går inn" og "noe som

går ut".

Med de symboler som er brukt ovenfor, vil elementene i

X og Y være henholdsvis inngangs- og utgangsstørrelser.

Dersom

systemet er et funksjonelt system, vil mer spesielt det som går inn, kunne oppfattes som årsaker og det som går ut som virkninger

dvs.: Y blir en virkning av X.

Grafisk vil et system etter dette kunne framstilles slik som vist

i fig. 1.3.

Fig. 1.3. System S som blokkdiagram

-8-

Felles for alle matematiske systemdefinis joner er at de bygger på mengdeteoretiske begreper og sammenhenger. De som er nærmere interessert, vises til litteraturen på dette området, f.eks. Mesarovic et al. (1970) .

1» 4 .Karakteristiske egenskaper ved de generelle system­

def inis jonene . De definisjoner som er referet, har bl.a. til felles at de er

generelle systemdefinisjoner på den måten at en ikke spesifiserer hva slags elementer som systemet er bygd opp av.

Det sies heller

ikke noe om hvilke sammenhenger som rår mellom elementene eller hvilke egenskaper som kjennetegner systemet. En litt mer fullstendig liste over felles trekk ved de generelle systemdefinis joner, kan omfatte følgende punkter:

i)

Med begrepet system tas det sikte på å betegne noe som er avgrenset og ordnet på en bestemt måte.

-ii)

Det er snakk om en eller annen form for helhet som inne­ holder et stort antall enkeltenheter som gjensidig på­

virker hverandre på en eller annen måte.

-iii)

Det sies ikke noe om hva slags eller hvilke:

-a)

Elementer som systemet er bygd opp av

-b)

Egenskaper som elementene har

-c)

Sammenhenger som rår mellom elementene.

Alle definisjoner synes ellers å være meget enkle og vage. årsaken til dette sier Hall og Fagen følgende:

Om

"This difficulty arises from the concept we are trying

to define; it simply is not amenable to complete and sharp definition".

Som det tør gå fram , bl.a. av ovenstående sitat, er system­ begrepets innhold ikke særlig presist definert.

Snarere tvert-

-9 -

imot, det synes som om et system vil kunne være nesten hva som helst - og likevel oppfylle definisjonskravene så langt som system­

begrepet hittil er definert.

På bakgrunn av dette vil det derfor være direkte misvisende å uttale seg om det finnes en entydig formell definisjon på be­ grepet system.

Videre bør det understrekes at de generelle systemdefinisjoner

heller ikke er helt like.

Forrester's definisjon avviker f.eks.

fra de øvrige som er nevnt, ved eksplisitt å definere et system

som å være målrettet.

Dette er for øvrig en meget viktig system-

egenskap ved sosiale systemer, dvs.: systemer hvor mennesker

inngår som elementer.

Til slutt under dette punkt vil en understreke at et system

generelt vil kunne oppfattes som en avgrenset del av virkelig­

heten.

Dette innebærer at virkeligheten "sett med systembriller"

vil kunne stykkes opp på mange måter og i forskjellige systemer.

Hva en velger å oppfatte som et system, og den måten en oppfatter systemet på, vil være avhengig av en rekke forhold, bl.a. det aktuelle faglige, sosiale og politiske miljø - eller det kultur­ elle miljø i det hele. Det er altså ikke bare én måte

systemer på, men mange.

virkeligheten kan deles opp i

Dette forhold vil en gjerne framheve

som særlig vesentlig å være klar over.

Systemer gir seg ikke selv, men må defineres.

1-5.

Klassifisering av systemer

I litteraturen om generell systemteori vil en finne flere forsøk på å dele inn systemer i forskjellige klasser. Ulike kriterier

vil kunne legges til grunn for dette.

Resultatet vil bli for­

skjellig avhengig av hva slags kriterium som velges. En vil i det følgende omtale to klassifiseringskriterier.

- 10 -

Formålet med dette er først og fremst å øke forståelsen for systembegrepet gjennom å påvise den store variasjonsbredde bruken av systembegrepet har. __ I22^^ii22_§tter_elementtype

Dersom en legger til grunn hva slags elementer som systemet er bygd opp av, vil en kunne dele inn i bl.a. følgende tre klasser:

Begrepsmessige_^e1ler_abstrakte^_systemer

-i)

Elementene som inngår i et system, kan være begreper eller sym­ boler.

I så fall har en et begrepsmessig system.

være et eksempel på et slikt system.

Et språk vil

Videre vil slik som vist

nedenfor, et likningssystem representere et system av samme type .

To variable

vil tilfredsstille de to lineære likningene:

og

a^x^ + a2x2 ~ C1

blXl + b2X2 = c2 Dette systemet kan beskrives på følgende måte:

Elementer:

x^,

Egenskap:

numerisk verdi

Sammenhenger:

form av likninger, og bestemmes av konstantene

a., a„, b,, b9, c, og c„ og de restriksjoner x

Z

_L

Z

Z

som gjelder for disse. Tilstand:

aktuelle verdier på x^ og x2

Den beskrivelse som er forsøkt gitt ovenfor, representerer én

blant mange mulige bekrivelser av det behandlede systemet.

-11-

-ii)

Fysisk-System

Fig. 1.5. RC-nettverk (R = motstand, C = kapasitet). Som eksempel på et fysisk system vil en behandle et RC-nettverk som vist i fig. 1.5.

sitet (C).

Dette består av en motstand (R) og en kapa­

Ved hjelp av de begreper som nå er innført, kan en be­

skrive dette systemet på følgende måte:

Elementer:

- motstand: R - kapasitet: C - ledninger: a,b,--- , g - motstand: redusere strøm av elektroner

Egenskap:

- kapasitet: oppta eller lagre elektroner - ledninger: lede strøm av elektroner

Sammenhenger:

- mekaniske, dvs.: ledninger

- fysiske, dvs.: strøm av elektroner Tilstand:

- strømmer: ID,I R

C

- spenninger: U„,U_ K

C

Det fysiske system i fig. 1.5 vil kunne avbildes ved hjelp av en

matematisk modell som inneholder likninger for strømmer og spenn­ inger i systemet, dvs.: en vil kunne konstruere et begrepsmessig system av det fysiske systemet (jfr. kap. 6). -iii)

§2siale_systemer

Elementene i systemet vil ennvidere kunne være individer - slik

som f.eks. spillerne på et fotballag, elevene i en klasse, eller de ansatte i en bedriftsorganisasjon. I så fall vil en kalle systemet for et sosialt system.

- 12 -

I den foreliggende framstilling vil en være spesielt opptatt av

sosiale systemer.

På bakgrunn av dette vil en i det følgende bl.a.

bruke mange eksempler med tilknytning til organsiasjonsteoretiske emner.

1^5^2i___Inndeling_etter_kompleksitet

Boulding

(1956) har delt inn systemer i klasser (eller nivåer)

etter systemets grad av kompleksitet, fig.1.6.

Dette gir som res

ultat en rangordnet struktur (hierarki) med komplekse systemer

overordnet systemer med lavere kompleksitetsgrad.

Det hierarki av delsystemer som en slik oppdeling gir, vil kunne

beskrives ved bl.a. følgende systemnivåer ordnet etter økende kom­ pleksitet : i)

Rammeverknivået

Dette systemnivået omfatter statiske systemer, dvs.: systemer som

- 13-

kan beskrives ved tidsuavhengige egenskaper og sammenhenger.

Eller med Bouldings egne ord: "This is the geography and anatomy of the universe the patterns of electrons around a nucleus, the pattern

of atoms in a molecular formula, the arrangement of atoms

in a crystal, the anatomy of the gene, the cell, the plant, the animal, the mapping of the earth, the solar system,

the astronomical universe". -ii)

Klokkeyerknivået

Til dette systemnivået hører enkle dynamiske systemer karakteri­

sert med bl.a. forutbestemte, tvungne bevegelser.

Bouldings be­

skrivelse er her som følger: "The solar system is of course the great clock of the universe from man1s point of view, and the deliciously exact predictions of the astronomers are a testimony to

the excellence of the clock which they study.

Simple

machines such as the lever and the pulley, even quite

complicated machines like steam engines and dynamos fall mostly under this category".

-iii)

T2EU?2§tatniyået

Betegnelsen for dette nivået vil kunne oppfattes som et klengenavn

da dette systemnivået egentlig inneholder ulike typer kontroll­ mekanismer eller kybernetiske systemer.

Slike systemer avviker fra

enkle stabile likevektsystemer (disse vil kunne oppfattes som gren­

setilfelle til systemnivå - ii) ovenfor og slik kunne sies å til­ høre dette nivået) hovedsakelig ved at overføring og tolkning av

informasjon er en vesentlig del av systemet.

Som et resultat av

denne egenskap, vil slike systemer kunne bevege seg mot en bestemt, gitt likevektstilstand dersom denne likevektstilstanden ligger

innenfor visse grenser. ker (se s.40 ) .

-iv)

Jfr. her f.eks. hvordan en termostat vir­

Cellenivået

På dette nivå begynner levende systemer å være forskjellige fra

- 14 -

Livløse systemer.

Karakteristisk for systemer tilhørende dette

nivået er at de må kunne oppfattes som åpne systemer, dvs.: kunne utveksle materialer og energi med omgivelsene.

Dersom slik ut­

veksling ikke finner sted, vil slike systemer ikke kunne eksistere. En annen karakteristisk egenskap pa dette nivå,

som for øvrig er

nøye knyttet til dette at systemet er åpent eller selvoppholdende

er systemenes evne til å reprodusere seg selv.

-iv)

£lanteniyået

Den mest framtredende egenskap for systemer som tilhører dette nivåt er arbeidsdelingen mellom celler.

Dette gir som resultat at det

oppstår små cellesamfunn som utfører differensierte, men gjensidige avhengige arbeidsoppgaver (røtter, blad, frø).

En annen karakter­

istisk egenskap er forskjellen mellom genotype (arveanlegg) og

fenotyper (både arv— og miljøpåvirkning).

Dette kjennetegn er

knyttet til fenomenet ekvifinal vekst (jfr. s,45).

-vi)

Karakteristiske egenskaper for dyr sammenliknet med systemer som tilhører lavere nivåer, er bl.a. økt bevegelighet, teleologisk

atferd

(jfr. s. 45) og selvbevissthet.

Videre kjennetegnes bl.a.

dette nivået ved at det er utviklet spesialiserte organer for å

ta imot informasjon (øyne, ører).

-vii)

Menneskeniyået

Det enkelte individ oppfattes her som et system.

Særlig karakter­

istiske egenskaper for mennesket som system er bl.a. dets evne til

å motta, tolke og sende ulike typer symboler, f.eks. evnen til å

snakke. vet.

Videre at mennesket ikke bare vet, men at det vet at det

-viii)

Til dette systemnivået hører de ulike typer sosiale systemer som omgir mennesket, f,eks.: familie, vennekrets, arbeidsorganisasjon. Karakteristiske egenskaper for systemer av denne type vil bl. a. være formål og verdinormer.

- 15 -

Det er særlig systemer av denne type en her vil være opptatt av,

dvs.: systemer som tilhører et høyt nivå i Bouldings systemhierarki.

Bare ett nivå rangeres over organsiasjonsnivået.

Dette nivået

har Boulding gitt følgende navn: -ix)

2Y§£s^2§Éli212§tsniyået

Dette nivået danner taket på systemstrukturen.

Til dette øverste

nivået hører systemer som etter Bouldings oppfatning karakteri­ seres ved bl.a. følgende: "There are however the ultimates and absolutes and the inescapable unknowledgeables, and they also exhibit

systematic structure and relationship.

It will be a sad

day for man when nobody is allowed to ask questions that

do not have any answers".

En vil la Bouldings karakteristikk av oversanselige systemer avslutte dette kapitlet om systemer generelt.

- 16-

2. OM GENERELL SYSTEMTEORI I dette kapittel vil en forsøke å gjøre rede for hva betegnelsen generell systemteori star for.

En vil videre gå

igjennom en del sentrale trekk ved utviklingen av denne teorien. Kapitlet er tenkt som en introduksjon til og som et utgangs­ punkt for i senere kapitler å behandle mer i detalj bl.a. de begrepsmessige, filosofiske og metodiske sider ved generell systemteori.

2.1._____ Hva er generell systemteori? En vil kunne gå fram på mange måter for å forklare hva generell

systemteori er.

En mate vil f.eks. være å referere til for­

holdsvis velutviklede grener av teorien som reguleringsteknikk

(eller teknisk kybernetikk), informasjonsteori og spillteori.

En annen og mer direkte måte vil være å si at systemteori er en generell teori som omhandler grunnlaget for bl.a. disse disiplinene. En vil i den foreliggende sammenheng velge en framgangsmåte som er mye lik den siste av de to som er nevnt ovenfor.

Som

utgangspunkt for dette arbeid har en bl.a. slik som vist i fig. 2.1, forsøkt å samle hva en del sentrale forfattere på området legger i begrepet generell systemteori.

Før en

vurderer dette nærmere, vil en imidlertid komme litt inn på bakgrunnen for og formålet med å utvikle denne teorien.

Ideen til å utvikle det som i dag kalles generell systemteori,

kom opprinnelig fra biologen Ludvig von Bertalanffy.

Det var

også han som tok opp arbeidet med å bygge teorier på dette området. Når det gjelder utgangsbetingelser for og siktepunkt med å utvikle en generell systemteori, kan dette beskrives på

følgende måte (etter von Bertalanffy 1956):

- 17 -

Definisjon

Forfatter

von

"A theory of universal principles applying

Bertalanffy

to systems in general".

(1956)

"It is not pure mathematics or identical with the triviality that mathematics of some sort can be applied to any sort of

problem".

"It is not a search for vague and superficial analogies between physical,

biological, and social systems".

Boulding

"General Systems Theory is a name which

(1956)

has come into use to describe a level of theoretical model building which lies

somewhere between the highly generalized constructions of pure mathematics and the

specific theories of the specialized disciplines".

Mesarovic

"General systems theory or systems science

og Eckman

is conserned with the behaviour of the systems as they might be defined in

(1961)

abstracts, or can be found in nature or

society.

Its main objective is to explain

the behaviour of a system in terms of the activities of its parts and their relations

with the environment".

Fig. 2.1

- 18-

~i)

Det synes å være en generell tendens som går i

retning av integrasjon mellom de forskjellige viten­

skaper.

Dette gjelder de naturvitenskapelige såvel

som de samfunnsvitenskapelige fagdisipliner. -ii)

Denne integrasjon synes å samle seg i en generell teori om systemer.

-iii)

En slik teori kan bli et viktig hjelpemiddel med sikte på en mer eksakt teori i de ikke-naturviten-

skapelige disipliner. -iv)

Ved å utvikle generelle prinsipper på tvers av de individuelle vitenskaper, vil dette kunne bidra til å

oppnå målet en mer enhetlig vitenskap. -v)

Dette kan lede til en høyst nødvendig integrasjon i vitenskapelig utdannelse.

Det kan i utgangspunktet stilles mange og store spørsmålstegn

ved mulighetene for, kanskje også ønskeligheten av, å realisere en del av intensjonene med å utvikle generell systemteori.

Likeså kan en stille seg kritisk til hvorvidt

generell systemteori har bidratt til en utvikling i den

retning som opprinnelig tilsiktet.

Denne diskusjonen vil en

ikke ta opp her og nå, men isteden gå videre med å gjøre rede

for hva denne teorien kan sies å omfatte. Med utgangspunkt i bl.a. fig. 2.1 vil en kunne trekke ut følgende grunnleggende karakteristika ved den generelle

systemteori: -i)

Teorien er utviklet omkring systembegrepet.

-ii)

Teorien er opptatt av å studere systemer generelt. Særlig vekt legges på å studere deres oppførsel eller atferd.

-iii)

Teorien omhandler prinsipper for bygging av modeller

- 19-

på et forholdsvis generelt nivå (jfr. Bouldings definisjon, fig. 2.1).

-iv)

Teorien forsøker å knytte sammen ulike sider ved

systemers oppførsel som f.eks. kommunikasjon, regulering, tilpasningsevne, læring.

-v)

Teorien må som en generell teori omfatte mer

spesielle teorier som f.eks. informasjonsteori , reguleringsteori, spillteori, nyere organisasjons­

teori . Med sikte på å konkretisere innholdet i den generelle system­

teori noe mer, vil en kort peke på tre sider ved teorien:

-i)

2§_begrepsmessi2e_sider

Formålet med generell systemteori har bl.a. vært å bidra til

større tverrfaglighet.

Med sikte på å oppnå dette er det i

tilknytning til teorien utviklet en terminologi omfattende

begreper som har mening innenfor en rekke vitenskaper.

En

del av disse begreper vil bli nærmere omtalt i neste kapitel. -ii)

De_filosofiske_sider

Mange hevder at generell systemteori først og fremst er en

tankegang, en synsmåte eller et perspektiv, dvs.: oppfatte virkeligheten på.

en måte å

Enkelte vil til og med hevde at

generell systemteori ikke er noe mer, eller f.eks. at teorien

hverken er en teori i tradisjonell mening eller representerer noen metode (jfr. Carlman et al. 1973) .

De filosofiske sider, f.eks. karakterisert ved helhetstanke­ gang , er et særlig viktig kjennetegn ved teorien.

En vil

derfor ta opp dette punkt til en mer utførlig behandling i et senere kapitel (kap. 4) . -iii)

De metodemessige sider

En vil videre her oppfatte generell systemteori som også å omfatte en arbeidsform eller en metode til a analysere

-20-

komplekse problemer.

Denne arbeidsformen har som mål å ta vare

på og omsette i praksis den bestemte måte å betrakte problemer på som karakteriserer generell systemteori, dvs.: den filosofi teorien bygger på.

Generell systemteori bruker ofte modeller.

Disse modellene

representerer abstraksjoner av det virkelige liv.

Den utstrakte bruk av modeller synes å være et karakteristisk trekk ved generell systemteori som metode.

Et annet

karakteristisk trekk i samme forbindelse er bruken av mate­ matiske og statistiske metoder som hjelpemidler ved analyse av kompliserte systemer. Et sentralt trekk ved generell systemteori som arbeidsform representerer videre bruken av analogi-betraktninger.

En

underliggende forutsetning for slike studier er at det

eksisterer visse strukturelle likheter i de systemer som analyseres. De metodemessige sider ved generell systemteori vil en også

komme nærmere tilbake til i et senere kapitel (kap. 5). Som oppsummering på dette avsnittet om hva generell system­

teori er, har en i fig. 2.2 illustrert framveksten av generell systemteori som en trestruktur.

I fig. 2.2 danner vitenskaper som psykologi, sosiologi,

biologi, fysikk og matematikk røtter til og dermed grunnlaget for generell systemteori.

Grenene på treet refererer til mer

spesielle systemteorier som f.eks. reguleringsteori, informasjonsteori, operasjonsanalyse og nyere organisasjonsteori. Stammen i trestrukturen utgjøres av generell systemteori.

Når det ellers gjelder selve utviklingen av generell system­ teori, vil en ta opp det som neste punkt.

- 21 -

— •2 •____ Trekk ved utviklingen av generell systemteori

Når det gjelder framveksten av generell systemteori, fram­ holder Carlman et al.

(1973) at en del arbeider som kom ut

pa 1920-tallet, representerer forgjengere til den moderne

systemteori. Blant disse arbeider nevnes først og fremst flere publikasjoner av den tyske psykologen W. Kbhler som bl.a. tok opp spørsmålet om å skape en systemteori som skulle kunne rendyrke de generelle egenskaper som organiskeog ikke-

organiske systemer har felles.

Videre nevnes A.J. Lotka (1925)

som i sin bok "Elements of physical biology" behandlet begrepet system i sin alminnelighet. (. * )

o/igan^sk: dvt. : tom h.a/i å gjøstz mød tøvande. o/cg artium z/i.

- 22 -

I samme sammenheng synes det ennvidere naturlig å nevne at

von Bertalanffy reagerte tidlig mot de framherskende og typisk mekanistiske synsmåter som dominerte biologien i begynnelsen

av dette århundret og arbeidet for en mer organisk oppfatning

som understreket synet på organismer som helheter eller system. Ellers var von Bertalanffy særlig opptatt av prinsipper for organisasjon på ulike nivåer i biologiske systemer. I begynnelsen av 1950-tallet formulerte von Bertalanffy sine

ideer om en generell systemteori.

Han tok utgangspunkt i

biologi og matematikk og fant på den måten at matematiske

modeller kunne brukes innenfor såvel f.eks. biologi som atferdsvitenskaper.

De strukturelle likheter mellom disse

modeller på ulike områder var etter hans mening slående.

Von Bertalanffy fant videre at problemer i tilknytning til

orden, organisasjon, helhet, teleologi (jfr. s. 54) var sentrale men at slike problemer tradisjonelt ikke ble behandlet da den

dominerende tankegang på mange måter hindret dette. Det mekanistiske vitenskapssyn gjorde seg også gjeldende ved

analyse av bedriftsproblemer.

Dette førte til at holdningen

til slike problemer ble karakterisert bl.a. ved (jfr.

"Scientific Management"):

-

Årsaks - virknings tankegang

Hierarkisk tankegang Rasjonell tankegang På samme måte som den klassiske fysikk beskrev de fysiske

fenomener som en samling av matematiske lover, skulle klare lovmessigheter også kunne stilles opp for bl.a. bedrifts­

problemene.

Hovedproblemet besto i å avdekke lovmessighetene.

Når dette arbeidet var fullført, ville en stå overfor deter­

ministiske systemer.

På den måten skulle det også bli mulig

å forutsi framtidige tilstander av et system.

I 1954 dannet von Bertalanffy sammen med økonomen K. Boulding, fysiologen R. Gerard og biomatematikeren A. Rapoport

- 23 -

foreningen "The Society for General Systems Research".

For­

målet med denne foreningen var (oversatt fra svensk etter

Carlman et al. 1973):

-i)

Å undersøke isomorfien (forekomsten av strukturelle likheter) hos begrep, lover og modeller på ulike

områder og medvirke til overføringer mellom ulike områder.

-ii)

Å arbeide for utvikling av teoretiske modeller på områder hvor slike savnes.

-iii)

Å minske dobbeltarbeide mellom ulike områder.

-iv)

Å virke for en enhetlig vitenskap gjennom å bidra

til å forbedre kommunikasjonen mellom spesialister. I oppstillingen ovenfor vil en understreke pkt. -i) om isomorfi

og isomorfisme-tankegang.

En slik tankegang innebærer bl.a.

en søker etter parallelle fenomener i forskjellige systemer

ved bruk av analogi-betraktninger .

Isomorfisme-tankegangen

innebærer videre også generalitet i den forstand at samme

analysemetode og problemløsningsstil skal kunne brukes innen­

for ulike fagområder. For analyse av bedriftsproblemer, kan bl.a. følgende grupper

av analogi-betraktninger sies å være særlig interessante (jfr. Blegen 1968):

“i)

Modeller og lovmessigheter hentet fra fysikk og

kjemi.

Dette gjelder f.eks. forestillinger om

irreversible prosesser, likevektsbetingelser, entropi (#} og Le Chateliers prinsipp . -ii)

Modeller fra biologi, som f.eks. biologiske

organismers forhold til omgivelsene.(*)

(*) En 4-tZffet stem om det iom hen cæ ka.£t tt-Ebakeko ptet syitem. Et åpent btjitem tttb vanende iom et &yt>tem kanaktent>f> ent ved at ternete utgang en téoEent fana og aten tnnvtnbntng på tnngangen.

- 41 -

Forskjellen mellom de to koplingstypene består i at sammen­ hengen mellom systemets utgang og inngang har motsatt fortegn slik som betegnelsene også antyder.

Den generelle struktur i et tilbakekoplet system er forsøkt vist i fig. 3.13.

Tilbakekonling Fig. 3.13.

Tilbakekoplet system

Slik som antydet i eksemplet om termostaten ovenfor, brukes

negativ tilbakekopling mye til styring eller regulering av systemer.

Ved regulering av fysiske systemer, f.eks. kjemiske

prosesser, er det gjerne lagt inn automatiske tilbakekoplinger slik som vist i fig. 3.14.

Regulatoren vil der ha til oppgave

på grunnlag av et observert avvik (dvs.: ønskeverdi - målt verdi) å påvirke prosessen slik at dette avviket reduseres.

Ønske-

Fig. 3.14.

Negativ tilbakekopling

En vil videre som eksempel på tilbakekopling ta med hvordan en kan tenke seg

koplingen mellom det administrative og

produktive delsystem i en bedrift.

Dette er vist i fig. 3.15.

- 42 -

Fig.

3.15.

Tilbakekopling mellom det administrative og det

produktive delsystem I fig. 3.15 tilføres det administrative system opplysninger fra det produktive system gjennom den inngående informasjon

(tilbakemelding) om tilstanden i det produktive system.

På

grunnlag av denne informasjon kan det administrative system avgjøre hvorvidt det er nødvendig med korrektive inngrep i

det produktive system.

Ved avvik i forhold til oppsatte

planer eller ønskede resultater (dvs.: tilsvarende det som tidligere er kalt ønskeverdi) kan det administrative system

gjennom den utgående informasjon (styringsimpuls ) korrigere forholdene i det produktive system slik at alt forløpet etter planen. Ut fra den oppfatning som fig.

3.15 bygger på, representerer

det administrative system et styrende system mens det

produktive system blir et styrt system. En vil understreke at fig.

3.15 forutsetter en rekke for­

enklinger i forhold til virkeligheten, bl.a. at det produk­ tive system ikke har mål selv.

Det vil imidlertid ligge uten­

for rammen for denne framstilling å diskutere disse forut­

setninger nærmere.

-43-

3.8. Målmultiplisitet

Under omtalen av begrepet tilbakekopling kom en inn på begrepet

mål.

Generelt vil en kunne definere mål som en ønskverdig

Mål representerer derfor uttrykk for

tilstand for systemet.

noe som en ønsker å oppnå. Mål og målrettet tankegang har en sentral plass i generell

systemteori (jfr. pkt.4.3 , s. 54 ) . at en her omtaler målbegrepet.

Dette er bakgrunnen for

En vil ellers først og fremst

knytte den videre behandlingen av begrepet til å gjelde mål i

sosiale systemer, eksempelvis bedriftsorganisasjoner.

Klassisk organisasjonsteori bygde på den forestilling at en bedrift hadde ett mål, og det var å maksimalisere bedriftens

overskudd eller profitt.

entydig mål.

Dette ble videre betraktet som et

Målsettingsprosessen ble ellers sett på som

uproblematisk og ble av den grunn viet liten oppmerksomhet.

Dette syn har endret seg i nyere organisasjonsteori hvor målsettingsproblematikken har fått en sentral plass.

Bedriften

oppfattes ikke lenger som å ha bare ett mål, men sees på som

å ha mange mål.

Dette fenomenet omfattes av begrepet mål­

multiplisitet, dvs.:

at et system søker samtidig mot flere mål.

Foruten å gjelde for sosiale systemer synes målmultiplisitet også å ha gyldighet for biologiske systemer.

Dette at en bedrift kan oppfattes som et målmultipelt system (dvs.:

som et system med en flerdimensjonal målstruktur) kan

forklares ved at det til et slikt system er knyttet en rekke

forskjellige grupper som hver har sine spesielle interesser, verdier og mål.

De vanlige interessegrupper i en bedrift vil

være eierne, de ansatte, kundene, långiverne, leverandørene og samfunnet i det hele.

En slik oppfatning vil kunne illust­

reres slik som vist i fig. 3.16.

Bildet kalles vanligvis

Rhenmans rose eller interessentmodellen .

-44-

Fig. 3.16.

Rhenmans rose eller interessentmodellen

Med sikte på å utdype noe nærmere karakteristiske egenskaper ved begrepet målmultiplisitet, er det i fig, 3.17 vist 1

2

3

4

5

6

7

8

9

S

S

M

S

M

X

X

M

S

S

M

s

M

s s s

S

S

M

X

X

M

M

s

X

M

X

M

M

M

1

Lave tilvirkingskostnader

2

Høy leveringssikkerhet

M

M -

3

Korte leveringstider

S

X

X —

4

Korte gjennomløpstider

S

X

S

-

5

Lav kapitalbinding

M

M

M

s

S —

6

Høy og jevn kap.utnytting

S

S

S

X

S

-

7

s s

S

X

X

M

8

Høy og jevn arb.kraftutnyt . S Høy fleksibilitet M

M -

S

M

M

M

M

M -

9

Lave adm.kostnader

M

M

M

X

M

M

M

S

= samvirkende

M

= motvirkende

X

= avhengig av forholdene, ikan være: både og

Fig. 3.17.

X

Bedriftsmål og sammenhenger mellom dem

M -

- 45 -

eksempler på aktuelle bedriftsmål.

En har videre forsøkt å

vise at målene vil kunne være både samvirkende og motvirkende. Dette synes å være framtredende trekk ved bedriftsmål. 3.9.

Ekvifinalitet

Nært knyttet til begrepet mål er det fenomen som en her vil

kalle ekvifinalitet.

Begrepet ekvifinalitet vil kunne brukes til å uttrykke en avgjørende forskjell mellom livløse og levende systemer.

I de

fleste fysiske systemer vil slutt-tilstanden være bestemt av

begynnelses-betingelsene.

Dersom det skjer en forandring

enten i utgangsbetingelsene eller i selve systemet, vil dette

føre til en ny slutt-tilstand.

Slike systemer vil derfor

karakteriseres ved at det er en direkte årsaks-virknings-

sammenheng mellom start- og slutt-tilstand.

I biologiske og sosiale systemer vil en imidlertid vanligvis finne en annen atferd.

Her kan samme slutt-tilstand nås fra

forskjellige utgangs-betingelser og langs forskjellige veier. En slik atferd kalles ekvifinal, og selve fenomenet dekkes av

begrepet ekvifinalitet. Karakteristisk for levende systemer er altså at atferds­

mønsteret vanskelig kan beskrives ut fra enkle årsaks-virkningssammenhenger, dvs.:

kausale sammenhenger.

hvert fall for sosiale systemer.

Dette gjelder i

Eksempelvis vil i en bedrifts-

organisasjon en øknirg av produktiviteten ikke alltid kunne tilskrives større trivsel.

På samme måte vil en heller ikke

ha noen én-til-én sammenheng mellom produktivitet og andre faktorer som f.eks. lønnssystem.

Begrepet ekvifinalitet er forsøkt illustrert i fig. 3.18. og c2 representerer der to forskjellige starttilstander, M slutt-tilstanden og a^ og a2 alternative tilstandsforløp for nå denne slutt-tilstanden med henholdsvis start i og c2.

■ 46 -

Fig. 3.18.

Ekvifinal atferd

Von Bertalanffy har bl.a. påvist at lukkede systemer ikke kan

I åpne systemer derimot som har sammen­

opptre ekvifinalt.

henger med omgivelsene, vil det herske uavhengighet av utgangs­

betingelsene så lenge systemet opprettholder en stabil tilstand. 3.10.Adaptivitet

Begrepet adaptivitet defineres på forskjellige måter.

Slår

en opp i en ordbok, vil en f.eks. kunne finne at adapsjon betyr tilpasning.

I den foreliggende sammenheng vil en bruke en litt mer omfattende definisjon ved å tilllegge adaptive systemer følgende hoved-

karakteristika:

_i)

Det kan skje et samvirke mellom interne elementer i

systemet som kan føre til betydelige forandringer i

elementene selv og med konsekvenser for systemet som helhet.

-ii)

Det kan skje en tilpasning og utvikling i systemets

indre struktur (dynamisk homeostase) gjennom informasjon fra en tiIbakekoplingsmekanisme. -iii)

Det kan skje en overføring av eksterne ressurser til

systemet.

Disse vil være av avgjørende betydning

for systemets evne til å overleve.

- 47 -

-iv)

Mål kan nåes på forskjellige måter (ekvifinalitet)

En vil her peke på at begrepet adaptivitet defineres ved hjelp

av begreper som er innført tidligere, f.eks. homeostase og ekvifinalitet.

Ellers vil en komme noe tilbake til dette

begrepet under neste punkt.

3.11.Systembeskrivelser

Med utgangspunkt i de begreper som nå er innført, vil ulike typer systemer kunne beskrives.

Likeså vil en til en viss

grad også kunne forklare og forutsi systemers atferd.

Eksempelvis vil åpne systemer kunne karakteriseres slik som vist i fig. 3.19. Videre vil de innførte begreper kunne brukes til å beskrive likheter/ulikheter mellom ulike systemtyper som f.eks. mellom

fysiske, biologiske og sosiale systemer.

1.

Energiimport

2.

Energiomforming

3.

Produkteksport

4.

Syklisk atferdsmønster

5.

Negativ entropi

6.

Informasjonsimport, negativ tilbake­ kopling, kodingsprosess

Fig. 3.19.

7.

Stabilitet og dynamisk homeostase

8.

Differensiering^^

9.

Ekvifinalitet

Felles egenskaper ved åpne systemer

(etter Katz og Kahn 1968)(*) ÆctmbtZng e aZvZfe.£Zng av etttghete^. noe. Aom t^dLigene lia/i dannet et en^antet hete, oppdete t uttbe gtappet" ( Gytdendat 5 Ftammedotdbo k 7 9 5 3) .

(*)

-48 -

Som eksempel på systembeskrivelse vil en videre her ta med en beskrivelse av en bedrift.

Under forutsetning av at bedriften

oppfattes som et apent, adaptivt system, vil den nemlig kunne karakteriseres på følgende måte: Bedriften oppfattes å være bygd opp av delsystemer.

Disse har

forskjellige egenskaper og funksjoner, og de står i innbyrdes avhengighetsforhold til hverandre.

Bedriften står videre i

avhengighetsforhold til omgivelsene, men har evne til å til­ passe seg endringer i disse. negativ tilbakekopling.

Dette skjer ved at bedriften har

Ved avvik i forhold til ønsket til­

stand (dvs.: bedriftens mål) vil bedriften nemlig ved hjelp av

denne kunne gjennomføre endringer, f.eks. i intern struktur, og på den måten oppnå et ønsket atferdsmønster.

Begrepene kan ennvidere brukes som utgangspunkt for definisjon av stadig nye begreper.

En kan slik oppfatte enkelte begreper

som første-ordens karakteristikker for systemer, f. eks. åpent/ lukket system.

Ut fra disse begreper vil en kunne utlede

karakteristikker av andre og tredje orden, osv.

Eksempelvis

vil begrepet adaptivitet i den foreliggende sammenheng kunne betraktes som en karakteristikk av andre orden.

En vil på

denne måten kunne bygge opp et system av systembegreper.

-49-

4.

OM DET FILOSOFISKE GRUNNLAG FOR GENERELL SYSTEMTEORI

Mange hevder at generell systemteori ikke er en teori i

tradisjonell forstand, men først og fremst er en filosofi eller en tankegang.

Det foreliggende kapitel har til formål å rede­

gjøre for den underliggende filosofi for generell systemteori. 4.1.Om begrepene filosofi og perspektiv

Med filosofi vil en i den aktuelle sammenheng forstå det samme

som den grunnleggende oppfatning av virkeligheten som en teori

bygger på, eller det perspektiv på virkeligheten som er lagt

til grunn. Begrepene filosofi og perspektiv vil en altså her oppfatte som synonyme begreper.

Med sikte på å klargjøre disse begrepene

noe nærmere vil en referere en svensk forfatter, Lindstrom

(1971), som legger følgende innhold i perspektiv: "Med perspektiv avses hår ett sått att betrakta vårlden - inom forskningen ett sått att betrakta

fenomenen inom undersokningsområdet.

Olika per­

spektiv medfor olika uppfatningar av det sedda". Det som en kanskje særlig bør merke seg i denne definisjonen, er at forskjellig perspektiv, eller filosofi, vil føre til ulik oppfatning av det fenomen som studeres.

Dette innebærer

videre at det fins ingen entydig måte å oppfatte virkeligheten o pa.

Perspektivet og "forsterker".

vil på samme tid kunne fungere både som "sil" Det vil samle oppmerksomheten på bestemte

deler av virkeligheten mens andre deler undertrykkes.

De

silings- og forsterkningseffekter som perspektivet har, med­ fører altså at visse typer informasjon velges ut.

En slik

(«•) Pet4 pefettv eti /> efeLtetende et et ^enttaft ^pøtimål tnnen^on v lt em kap * teo nl, u &.eké . : J. LlndAtldm: "Pempektlv och vetem kapAldeat" , Gdtebong 1971.

-50-

favorisering vil matte skje på bekostning av annen informasjon. Virkeligheten vil derfor måtte oppfattes forskjellig - dersom ulike perspektiv legges til grunn.

Når det gjelder det filosofiske grunnlag for generell system­ teori, vil en i litteraturen finne en rekke synspunkter på

dette.

En vil i det følgende prøve, bl.a. ved bruk av sitater,

å trekke fram tyngdepunkter i filosofien bak generell system­ teori.

Disse tyngdepunktene vil i stikkords form her omfatte:

~i)

Helhetstankegang

-ii)

Målrettet tankegang

-iii)

Sammensti1lende tankegang

-iv)

Tverrfaglig tankegang

For ordens skyld vil en understreke at disse tankegangene ikke alle er originale for generell systemteori.

Eksempelvis

representerer helhetstankegang et sentralt trekk ved flere filosofiske retninger.

4.2. Helhetstankegang.

Holisme

Generell systemteori hevder at alle ting er deler av et større hele.

Slik sett uttrykker generell systemteori behovet for å

se ting i sammenheng.

Holt (1972) hevder f.eks. følgende: "Filosofi bak systembegrepet er i første rekke en

helhetstankegang".

Helhetstankegangen, eller ønsket om et helhetssyn, kan uttrykkes som en relativitetsteori hvor alt avhenger av alt,

eller ifølge Smith (1971): "The concept of system represents a "theory of

relativity" where the scope and completeness of a

given system may only be defined in relative terms

- 51 -

to larger systems or to component subsystems".

Ennvidere understreker Ackoff (1971) følgende: "The systems approach to problems focuses on systems

taken as a whole, not on their parts taken separately". Systemtankegang er uttrykk for ønske om å se helhet og virk-

ninger på helheten ut fra samvirke mellom tilsynelatende enkeltstående elementer.

Med sikte på å oppnå dette vil en

ved konkrete studier ta utgangspunkt i helheten.

Deretter

forsøkes enkeltelementer suksessivt med økende detaljerings­ grad plasert inn i denne rammen,

Helhetssyn betyr at helheten er mer enn summen av de enkelte

deler eller elementer.

Videre betyr helhetssyn i denne sammen­

heng at et system bare kan forstås som en totalitet. Helhetssyn eller helhetstankegang omfattes av begrepet holisme.

En virkelighetsoppfatning bygd på holisme kalles videre holistisk. Med utgangspunkt i en holistisk virkelighetsoppfatning vil et

system i prinsippet representere et udelelig hele.

Dette kan

begrunnes med at en oppdeling av systemet alltid vil resultere i at viktige egenskaper blir borte.

Eksempelvis vil et

menneske kunne oppfattes som et system karakterisert ved bl. a. den egenskap at det kan skrive.

En dekomponering vil imidler­

tid alltid gi som resultat at ingen av kroppens organer vil være i stand til det samme.

Omvendt betyr et slikt helhetssyn at selv om de enkelte deler fungerer perfekt, behøver ikke dette nødvendigvis føre til at totalsystemet gjør det samme.

En optimal tilpasning i de

enkelte deler vil med andre ord kunne resultere i en suboptimal situasjon for systemet som helhet.

Eksempelvis vil

perfekt produksjonssystem i en bedrift ikke nødvendigvis alltid medføre et optimalt resultat for bedriften som helhet.(*) (*) En urt påpeke at kva iom et opttmatt altttd vtt måtte. btt . : avkzngtg av kva iom åe^ånete^ opttmat ttli,tand.

-52-

Holisme er det motsatte av en atomistisk virkelighetsoppfatning

som ser helheten som summen av de individuelle deler.

Ut fra et atomistisk perspektiv oppfattes virkeligheten som en mosaikk av isolerbare, individuelle enkeltelementer, og som

dessuten følger hverandre i tid og rom. En atomistisk virkelighetsoppfatning betyr ikke at en avstår fra å sette de enkelte elementer i forhold til hverandre.

Komplekse systemer bygges også opp ut fra et slikt syn. Tanken er imidlertid at komplekse system ikke kan forstås med mindre en kjenner til de enkelte elementer som inngår, deres sammenhenger og funksjoner.

Denne måte å oppfatte virkelig­

heten på vil derfor ha en tendens til å dele opp verden i små

biter som en håper vil være tilgjengelig for observasjon. Karakteristisk for et atomistisk perspektiv er altså at for­

ståelse for helheten søkes bygd opp ut fra forståelse for og kunnskap om de minste elementer og med en suksessiv utvikling

fra dette startpunkt, f.eks. fra cellen gjennom organismen,

mennesket, gruppen, osv. til samfunnet.

En mener å forstå

helheten gjennom å forstå de enkelte deler. En ulempe ved den atomistiske virkelighetsoppfatning synes å

være at variasjoner i tid og rom som følge av nye eller andre

forutsetninger lett undertrykkes.

Likeså vil et slikt syn ha

en tendens til å utelukke vekselvirkningen eller samvirke

mellom de enkelte elementer. Systemtankegang representerer ikke en atomistisk, men en holistisk virkelighetsoppfatning.

Dette blir bestemmende

for de egenskaper som kan tillegges de enkelte elementer i et

system.

Eksempelvis har Ackoff (1972) pekt på følgende tre

viktige egenskaper ved elementene i et system:

-i)

Egenskapene ved eller oppførselen til de enkelte

elementer i systemet påvirker egenskapene ved eller oppførselen til systemet som helhet.

-53-

-ii)

Egenskapene ved eller oppførselen til de enkelte elementer og den måten de påvirker systemet som

helhet på, avhenger av egenskapene ved eller opp­ førselen til minst ett annet element i systemet. Ikke noe element har derfor en uavhengig påvirkning

på systemet som helhet.

-iii)

Ethvert delsystem i systemet har egenskapene -i)

og -ii).

Dette betyr at enhvert delsystem påvirker

systemet som helhet, og at ikke noe delsystem har en uavhengig påvirkning.

Elementene i systemet kan

derfor ikke organiseres i uavhengige delsystemer.

Punktene -i), -ii) og -iii) ovenfor er altså egenskaper ved elementene i et system som kan avledes fra et holistisk syn på

virkeligheten.

En slik punktvis opplisting vil lett bli

På bakgrunn av dette og for å utdype det hele

konsentrert.

noe mer vil en ta med et lite eksempel. I fig. 4.1 har en vist hvordan en bør betrakte material-

strømmen i en bedrift ut fra en holistisk virkelighetsoppfatning. Et slikt perspektiv innebærer i dette tilfelle at en må se

Leverandører

Material-^Ti Ivirkning^''Fy sisk forsyning

Fig. 4.1.

Kunder

distribusjon

Totalsyn på materialstrømmen

materialstrømmen som en enhet - innenfor bedriften såvel som

til og fra.

Det gjelder altså om å legge til grunn et total­

syn på hele materiaIstrømmen fra råvareleverandør, gjennom egen

bedrift og fram til den endelige forbruker.

-54-

Ut fra det som er sagt tidligere, vil ingen av delsystemene i fig. 4.1 kunne påvirke systemet som helhet uavhengig av de

andre delsystemer.

Inntreffer det eksempelvis en forandring

i materialforsyningen vil dette kunne få betydning for den fysiske distribusjon og for bedriften som totalsystem.

Med en sammenfattende betegnelse kalles den synsmåte som her er skissert for behandling av bedriftens materialsys tem, for

logistikk eller materialadministrasjon .

For ordens skyld

vil en presisere at materialsystemet ut fra et holistisk syn er et delsystem i bedriften, som igjen er ...., osv. Som oppsummering på dette avsnittet vil en nevne følgende

tyngdepunkter i systemtankegangen med utgangspunkt i en holistisk virkelighetsoppfatning: ~i)

Ethvert betraktet system inngår i og har sammen­ henger til et omkringliggende system.

-ii)

Helheten er mer enn summen av de enkelte deler.

4.3.Målrettet tankegang.

Teleologi

En har tidligere i tilknytning til begrepet målmultiplisitet

pekt på at mål og målrettet tankegang inntar en sentral plass i generell systemteori.

Dette vil en nå se litt nærmere på.

Generell systemteori bygger på den filosofi at ethvert fenomen må sees på bakgrunn av at det inngår i en bestemt meningsramme. Det som skjer bestemmes ikke av rent mekaniske årsaker, men

av en viss hensiktsmessighet eller formålstjenlighet.

Et

slikt filosofisk standpunkt omfattes av begrepet teleologi som betyr "læren om det formålstjenlige".

Ut fra en teleologisk virkelighetsoppfatning bør alle ting vurderes ut fra sitt formål.

Dette innebærer at et systems

atferd, i samsvar med en slik tankegang, alltid bør forsøkes forklart ut fra det formål som ligger til grunn for atferden.

- 55 -

Fra et teleologisk standpunkt bør eksempelvis en bedrift

vurderes ut fra sitt formål da dette vil være bestemmende for dens atferd og dermed de resultater som tilsiktes oppnådd.

En bil bør likeså med utgangspunkt i en slik filosofi bedømmes

ut fra f.eks. de transportoppgaver den er tiltenkt. For en analyse av et system gir imidlertid et teleologisk

utgangspunkt ingen entydig måte å studere systemet på.

Minst

tre måter vil kunne velges: -i)

Ut

fra dets

evne til å tjene egne mål.

-ii)

Ut

fra dets

evne til å tjene delsystemenes mål

-iii)

Ut

fra dets

evne til å tjene de mål som gjelder

for det system som det selv er en del av.

En karakteristisk - og ofte dominerende egenskap - ved mål er at de står i motstrid.

Dette innebærer i den aktuelle

sammenheng f.eks. at et system ikke alltid vil kunne tjene egne mål uten at dette kommer i konflikt med mål som gjelder

for et overordnet system.

En bedrift som utelukkende eller i

overveiende grad legger vekt på profittmaksimalisering vil

eksempelvis i det lange løp kunne få problemer med å oppfylle lokalsamfunnets ønske om trygge og stabile arbeidsplasser. En systemtankegang bygd på teleologi vil avvike fra den mekanistiske tenkning som en finner f.eks. innenfor tradisjonell

fysikk.

Grunnleggende for mekanistisk tankegang

er at ethvert

fenomen forsøkes forklart ved å identifisere årsaken til at

det oppstår.

Dette innebærer implisitt at et systems atferd

oppfattes som resultatet av en påvirkning systemet utsettes for, dvs.:

en årsaks-virkningsbetraktning.

Et slikt

filosofisk standpunkt omfattes av begrepet kausalitet.

EnkelZe°vZ£ kanskje. kevde. det motsatte syn, dvs.: at vekt pa okonomtske måt Z en bedtZ^Z et det som tjenea Lo kats am ^unneZ PoengeZ et het Zfehe kv em som hafo teZZ, men å peke på ko ns ekv ens ea av en teteotogtsk tankegang. (-"■)

-56-

Etter den mekanistiske tankegang mener en altså å kunne forklare alle fenomener ved bruk av én enkel sammenheng: årsak En ting eller en hendelse oppfattes som årsaken til

virkning.

en annen, dvs.: dens virkning, dersom den både er nødvendig og tilstrekkelig for denne.

For å forklare et fenomen vil en etter mekanistisk tenkning spørre om hva som er årsaken mens en etter system tenkning

bygd på et teleologisk syn, vil spørre om hva som er formålet. En vil gjerne understreke at det som er sagt ovenfor om system-

tankegang, ikke utelukker kausalitetsbegrepet fra system­ teorien.

På mekaniske systemer vil kausalitetsbetraktninger

kunne brukes på en meningsfylt måte.

Poenget er imidlertid

at når det gjelder sosiale systemer, vil en rekke fenomener ikke kunne forklares kausalt på en tilfredsstillende måte. For slike systemer vil en teleologisk tankegang kunne gi bedre resultater. Poenget er videre at ved å stille spørsmål ved formålet med en ting vil dette åpne for andre synspunkter enn mer tradisjonell

tenkning.

Ting som før syntes uproblematiske og selvsagte

vil kunne bli problematiske og mindre selvsagte.

Særlig vil

dette kunne bli tilfelle om en i tillegg til å stille spørsmål om formål, spør om formål for hvem, eller formål for hva. De spørsmålsformuleringer som er nevnt ovenfor, representerer kjernespørsmål i tilknytning til teleologisk tenkning.

Over­

fører en denne tankegangen på studier av bedriftssysterner, vil følgende spørsmål naturlig melde seg:

-i)

Hvilke mål skal bedriften oppfylle?

-ii)

Hvem sine interesser skal den tjene, eller hvem

sine mål skal søkes oppfylt? Dette er spørsmål som er av etisk og moralsk art.

Svar vil

her ikke kunne finnes ved hjelp av vitenskapelige metoder.

-57

Slik som spørsmålene -i) og -ii) ovenfor er formulert, vil

disse kanskje kunne tolkes som om en utelukker interesse­ fellesskap mellom de forskjellige grupper som er knyttet til en bedrift.

For å unngå at en slik misforståelse oppstår, vil

en understreke at dette ikke er tilfelle.

Eksempelvis vil

eiere og ansatte ved en bedrift vanligvis, om enn ikke alltid, ha felles interesse i at bedriften overlever, dvs.:

når det

gjelder å skape trygge og stabile arbeidsplasser. Til slutt i dette avsnitt vil en ta med et lite eksempel med sikte på å klarlegge noe nærmere de resonnementer som er presentert.

En bedrift har installert nytt renseanlegg. bedriften dette?

Hvorfor gjør

Jo, fordi bedriften vil sikre sin eksistens

på lang sikt og tror at den ikke vil kunne gjøre dette uten en slik investering. Skjematisk vil en kunne beskrive bedriftens atferd på følgende måte : Forutsetning 1:

En tar sikte på å oppnå resultatet R, dvs.:

sikre bedriftens fortsatte eksistens. Forutsetning 2:

En tror at den ikke kan oppnå R om den ikke

utfører S, dvs.: anlegg .

Sluttsats:

investerer i nytt rense­

En beslutter S.

Karakteristisk for denne beskrivelsen er at bedriftens

handlinger uttrykkes ved hjelp av dens formål - forutsetning

1 - og ved dens forestillinger om hva som er nødvendig for å realisere dette - forutsetning 2.

En teleologisk forklaring av dette slaget skiller seg fra en

kausal forklaring ved at den ikke refererer til generelle lover eller årsaksfaktorer.

Ut fra systemtenkning underbygges dette

nærmere ved at ulike typer systemer kjennetegnes ved ulike

-58-

grader av lovmessighet.

Eksempelvis karakteriseres fysiske

systemer ved at deres atferd har sterk grad av lovmessighet. For fysiske systemer vil derfor de lovmessigheter som gjelder, kunne uttrykkes i form av naturlover, f.eks. Newtons gravita-

sjonslov eller Maxwells elektromagnetiske grunnlikninger. Mer generelt vil en imidlertid ha uregelmessigheter i lov-

messighetene på grunn av: -i)

Variasjoner i rom

-ii)

Variasjoner i tid

-iii)

Variasjoner mellom objekter (det som

-iv)

Variasjoner med subjekter (den somstuderer)

4.4.Sammenstillende tankegang.

studeres)

Syntese

Med begrepet syntese vil en her forstå en sammenstilling av enkeItenheter til en helhet.

satte av analyse. holisme.

Syntese representerer det mot­

Begrepet vil være ganske likt begrepet

Når en likevel vil behandle syntese som et eget punkt,

gjøres dette med sikte på å understreke bl.a. følgende syns­ punkt (Ackoff 1972) :

"The Systems Age is more interested in putting things together than in taking them apart"

Systemtankegang representerer altså en filosofi som er opptatt

av å stille sammen ting til større deler eller helheter. Dette vil en kalle en syntetisk eller sammenstillende tanke­

gang.

Et slikt filosofisk standpunkt karakteriseres ved å være

utadrettet.

Det motsatte representeres ved en analytisk tanke­

gang som er innadrettet.

Ut fra en syntetisk tankegang er alle systemer delsystemer, og ethvert system bør derfor betraktes som en del av et større system.

De enkelte delsystemer bør likeså bare vurderes på

grunnlag av hvordan de fungerer i den større sammenheng.

En

- 59 -

slik tankegang har en forsøkt å illustrere i fig. 4.2.

Systemet

bør der sees i sammenheng med og i forhold til de

øvrige systemer

Fig. 4.2.

, S^, osv.

Syntetisk tankegang

Dersom en bruker bilen som eksempel på et system, vil det

elektriske system, bremsesystemet, osv. kunne oppfattes som

delsystemer i det større system bilen, som igjen er en del av et større trafikksystem, som igjen er en del av et ennå større

samfunnssystem, osv. Et annet eksempel er forsøkt vist i fig. 4.3.

En individuell

prosess som lager et produkt, oppfattes der som et delsystem i

et kompleks av prosesser med et bredt produktspektrum.

Dette

kompleks vil igjen kunne oppfattes som et delsystem av et ennå større kompleks som i sin tur ..., osv.

Eksemplet er forsøkt

konkretisert ved å ta utgangspunkt i Norsk Hydros metanol-

fabrikk på Herøya;

vist ved paranteser i figuren.

Avslutningsvis i dette avsnitt vil en understreke at system-

tankegang naturligvis ikke utelukker studier hvor analyse inngår. Påenget er imidlertid at en legger avgjørende vekt på

å sette det analyserte system inn i en større sammenheng. Likeså at en ikke oppfatter de enkelte delsystemer, som det

opprinnelige system antas å kunne brytes ned i, som isolerte og uavhengige enheter.

-60-

NORSK ØKONOMI

♦ KJEMISK INDUSTRI

I KONSERN BESTÅENDE AV FLERE

INDIVIDUELLE STEDER (NORSK HYDRO)

I

INDIVIDUELT STED BESTÅENDE AV FLERE PROD.OMRÅDER (HERØYA)

INDIVIDUELT KOMPLEKS SOM LAGER

FLERE PRODUKTER (NITROGEN-OMRÅDET) INDIVIDUELL PROSESS SOM

LAGER ET PRODUKT (METANOL)

Fig. 4.3.

Alle systemer er delsystemer

4.5.Tverrfaglig tankegang.

Interdisiplinaritet

Formålet med å utvikle en generell systemteori har bl.a. vært å bidra til større tverrfaglighet.

Dette vil en her ta med

som et karakteristisk trekk ved den filosofi som generell systemteori bygger på.

Mer konkret vil generell systemteori kunne fremme større tverr-

faglighet innen f.eks. undervisning og forskning på grunn av bl.a. følgende tre forhold:

-i)

Generell systemteori representerer en bestemt

holdning til problemer som er uavhengig av problemets

art. -ii)

Generell systemteori representerer en arbeidsform

som hevdes å være av generell art. -iii)

Generell systemteori representerer viktige bidrag

til en tverrfaglig terminologi.

- 61 -

Når det gjelder det siste punktet ovenfor, kan en nevne at

begreper hentet fra generell systemteori har mening innenfor en rekke vitenskaper.

Bruk av slik teori vil derfor kunne

lette kommunikasjonen mellom ulike fagområder. I litteraturen om generell systemteori vil en finne flere forsøk

på å beskrive karakteregenskaper som en systemanalytiker bør ha.

Det mest framtredende trekk i denne sammenheng synes å

være at systemanalytikeren bør være generalist og en slags brobygger mellom ulike fagdisipliner.

Systemanalytikerens

hovedoppgave i praksis blir på denne bakgrunn å få til en

syntese mellom spesiell fagkunnskap på den ene side og den mer generelle systemkunnskap på den andre.

-62 -

5.

OM GENERELL SYSTEMTEORI SOM METODE

Etter å ha gitt en omtale av de filosofiske sider ved generell systemteori, synes det naturlig som neste punkt å behandle de

metodemessige sider ved teorien.

En vil derfor i dette kapitlet

prøve å redegjøre for generell systemteori som arbeidsform.

Generell systemteori representerer på det utviklingsnivå den

er i dag, ingen entydig framgangsmåte for å studere systemer etter.

Enkelte forfattere hevder til og med at generell system­

teori ikke omfatter noen metode i det hele tatt.

Hvorvidt

dette er riktig eller ikke, vil mye avhenge av hva som legges i begrepet metode.

Dersom en med metode forstår det samme som en planmessig fram­

gangsmåte, vil en nå forsøke å vise at generell systemteori

representerer bestemte metoder.

Innenfor den ramme som er trukket opp ovenfor, vil en behandle følgende punkter: -i)

Mesarovic og Eckman's klassifikasjon av metoder for systemstudier

~ii)

Sjekklister for systemstudier

-iii)

Langefors' fundamentalprinsipp for systemarbeid

5.1.Mesarovic og Eckman1s klassifikasjon Mesarovic og Eckman (1961) deler inn metoder for systemstudier

i to hovedgrupper som følger: -i)

Kausale metoder^

-ii)

Teleologiske metoder

(-x-) På ba.kgs.ann av det som tldltges.e et sagt cm det filosofiske gs.annlag fos. generell systemteosl, kan en kanskje sette et spø ssmålstegn ved å omtale kausale metodes. hes. kos. fallstendlghetens og ovesslktens skyld es de likevel tatt med.

-63-

5r

__ Kausale_metoder

De kausale metodene tar som navnet antyder,utgangspunkt i kausalitetsbegrepet.

Ved bruk av slike metoder analyseres

derfor systemet ved årsaks-virkningsbetraktninger .

Disse

uttrykkes ved hjelp av sammenhenger mellom systemets inngang og utgang. En vil prøve å gi et litt nærmere innblikk i hva en kausal tilnærmingsmåte innebærer.

Med dette som siktepunkt vil en

derfor kort omtale en del viktige begreper som brukes ved systemstudier av dette slaget.

Ved bruk av den kausale tilnærmingsmåte beskrives systemets

atferd ved hjelp av en mengde sammenhenger mellom, inngangen og utgangen på systemet.

Enhver sammenheng i denne mengden kan

i sin tur igjen representeres ved hjelp av en mengde som inne­ holder såkalte binære operasjoner.

her en triadisk sammenheng

En binær operasjon betyr

(dvs.: en samling av tre deler)

karakterisert ved at den genererer en variabel når de andre to variable er spesifisert. En binær operasjon slik som definert ovenfor, representerer et

fundamentalt systemelement ved kausale systemstudier. Elementet er vist i fig. 5.1.

BO

Fig. 5.1.

Binær operasjon, BO

Av fig. 5.1 går det fram at en binær operasjon som system­

element omfatter to typer inngangsvariable.

Generelt vil de

to typer inngangsvariable kunne gis hver sin spesielle mening Den ene type inngangsvariabel, kalt x i fig. 5.1, omfatter

- 64 -

påvirkninger fra omgivelsene mens den andre type, kalt w, i samme figur, representerer systemelementets algebraiske opera­

sjoner eller spesifikke situasjon.

Alle kvantitative data for

elementet som f.eks. parametre, variable og vektfunksjoner

går inn under den siste typen. Den enkleste type systemelement av dette slag, som en kan tenke seg, har formen "dersom x, så y".

I slike tilfelle vil

en altså kunne isolere sammenhengen mellom x og y.

Så enkle

kausale sammenhenger vil imidlertid vanligvis kunne forklare

Dette

lite med mindre de settes inn i en større sammenheng. gjelder i hvert fall ved analyse av sosiale systemer.

Med sikte på å utdype begrepsbruken noe, vil en ta med følgende lille eksempel. En vil ofte når det gjelder bedriftsorganisasjoners atferd, møte den påstand at overgang fra akkordlønn til fastlønn (her

variabel av type x) vil føre til at effektiviteten (her variabel av type y) reduseres.

Dette er kanskje ingen urimelig påstand, men dens verdi vil øke om den settes inn i en større sammenheng, dvs.:

om en

spesifiserer nærmere den konkrete situasjon (her kalt variabel

w) hvor en mener dette vil kunne finne sted. Mer generelt vil et multivariabelt system, ifølge den kausale

tilnærmingsmåte, kunne representeres slik som vist i fig. 5.2.

Fig. 5.2.

Multivariabelt system

- 65 -

Den grunnleggende ide for den kausale tilnærmingsmåte er at virkeligheten kan beskrives ved hjelp av lover (f.eks. uttrykt

ved naturlover) og som virkeligheten følger.

Karakteristisk

for metoden er videre at systemers atferd forsøkes forklart

ved å stille spørsmål om årsaken til de observerte fenomener (jfr. s . 55

)

__ T§2§olo2iske_metoder

Den andre hovedgruppe av metoder for systemstudier, den teleologiske, brukes fortrinnsvis i tilknytning til såkalte

teleologiske systemer, dvs.: Eckman, 1961) :

systemer (etter Mesarovic og

"which has at least one purpose or, in other words, is oriented toward achieving at least one goal".

Teleologibegrepet er altså knyttet til begrepet mål (se ellers s. 43

) som kan oppfattes som en ønsket tilstand for et system.

Bor å presisere noe nærmere hva teleologiske systemer omfatter,

vil en ta utgangspunkt i følgende to forhold:

Valg av mål, dvs.: valg av en ønsket tilstand til et bestemt tidspunkt.

Valg av midler, dvs. :

valg av aktiviteter eller

handlinger som kan bringe systemet i den ønskede tilstand. Med teleologiske systemer vil en her forstå systemer som selv

kan velge såvel mål som midler.

Eksempelvis vil sosiale

systemer hvor mennesker inngår, kunne oppfattes som teleologiske

systemer. Dette forutsetter at mennesket karakteriseres ved o a være i stand til å velge mål (den teleologiske oppfatning av mennesket). Etter å ha sett litt nærmere på karakteristiske egenskaper ved(*)

(*) Fot en met tnt^øtfig diø^ing av dun kaaéate, tUnsnmi. ngé iiico en vZf en v-ése til debatten om po& d.td.våémzn iom Åo^ékn-inqé■t/Lada-i j o n.

- 66-

teleologiske systemer, vil en nå forsøke å forklare hva system­ studier med utgangspunkt i en teleologisk tilnærmingsmåte inne­ bærer .

Ved teleologiske studier av systemers atferd, er det vanlig å

dekomponere systemet i to delsystemer som følger: -i)

Målsøkende (styrende) enhet

-ii)

Kausal

(styrt)enhet

Kombinasjonen av en målsøkende og kausal enhet er det enklest

mulige teleologiske system, dvs.:

som samtidig er komplett.

Et slikt system er vist i fig. 5.3.

Målsøkende system

G

Kausalt system S

Fig. 5.3.

Teleologisk system

Den målsøkende enhet karakteriseres ved følgende tre aktiviteter:

(•;■-) Bt-teg nef.4 e n kaa'at anhat et tatt ^fia Mesatcvic og takman [1961). En vtt \oaøvatq (tnne. at ^oaskiaEttga be.tc.qne.tA ca b£Zt blakt (j 3zæ. 4.35).

- 67 -

Evaluering av den målsøkende aktivitet for systemet

a)

som helhet. Fatte beslutninger (som er nødvendig for å

b)

spesifisere aktiviteter).

Optimalisering og iverksetting av aktiviteter.

c)

En finere inndeling av den målsøkende enhet vil kunne omfatte en kontroll- og beslutningsenhet.

Kontrollenheten registrerer

den aktuelle tilstand og sammenlikner denne med en ønsket

tilstand (dvs.: mål).

På bakgrunn av et eventuelt avvik

mellom ønsket og virkelig tilstand, skal så beslutningsenheten prøve a tilnærme den virkelige tilstand til den ønskede.

Med utgangspunkt i det enklest mulige teleologiske system, vil

en kunne bygge opp komplekse flernivå, flermål system.

Fig.

5.4 viser eksempel på et teleologisk system med p nivåer og m mål.

Som det vil gå fram av denne figuren, vil den teleolo­

giske tilnærmingsmåte kunne innebære at det bygges opp et hierarki av styrende systemer.

Fig- 5.4.

Teleologisk system med p nivåer og m mål

- 68 -

I nyere litteratur om styring/planlegging i bedriftsorganisasjoner inntar den celeologiske tilnærmingsmåte en sentral

plass.

En vanlig måte å strukturere styringsoppgavene i slike

systemer på, er vist i fig. 5.5.

En nærmere drøfting av

problemer i tilknytning til dette, vil ligge utenfor rammen av denne framstilling.

Fig. 5.5.

Strukturering av styringssystemet i en bedrift

Den grunnleggende ide for den teleologiske tilnærmingsmåte er at alle ting tjener en viss hensikt - eller har en viss formåls-

tjenlighet.

Karakteristisk er videre at systemers atferd

forsøkes forklart ved å stille spørsmål om formålet som ligger til grunn for de observerte fenomener.

Pn.odudR.t4.onAt> ty ftdng - Et Æamme4(/4tem SammenAtuZnZng an.b zji> dgtvzfiø Åndøn^ot /etn- og mita.44.ndatth.te.vi 1. Panmatk. Te.knx.4k a^detZng. PnbtZka4Jon nt. 69 0 4 København 1 969 , UVK 658.51 - 681.5

69

5.2.Sjekklister for systemstudier

Bortsett fra de mer grunnleggende metoder som hittil er omtalt, vil en i litteraturen finne en rekke forslag til og beskrivelser

av framgangsmåter for å studere systemer etter.

De fleste

beskrivelser av denne art ender opp med enkle sjekklister for

hva en skal legge vekt på, hvilke faser eller trinn som bør

inngå i en slik analyse, hvilke spørsmål en skal stille, o.l. Eksempeler på slike sjekklister er vist i fig. 5.6 og fig. 5.7.

1.

Systemets mål og målevaluering.

2.

Systemets omgivelser og gitte begrensninger.

3.

Systemets ressurser.

4.

Systemets elementer, deres aktivi­ teter, mål og målevaluering.

5.

Fig. 5.6.

Systemets styring eller ledelse

Sentrale punkter ved analyse av et system (Churchman 1968).

Churchman (1968), som fig. 5.6 er satt opp etter, karakteriserer selv denne sjekkliste på følgende måte:

"It goes wi+.hout saying that there are other ways of thinking about systems, but this list is both minimal and informative".

Fig. 5.7, som er satt opp etter Ulrich (1973), har omtrent

samme innhold som fig. 5.6, dvs.: det er stort sett de samme

punkter som går igjen i begge to.

En viktig forskjell mellom

dem er imidlertid at den siste figuren viser den iterative karakter som en systemanalyse bør ha.

Dette at analysen er en

iterativ prosess, innebærer at selv om de enkelte trinn bør tas i tur og orden kan det under arbeidet bli nødvendig å gå en del

-70

__________________ —

Analyse av omgivelsene

*-----

Systemavgrensning

______ _1_______ Analyse av systemets

■*"

mål og betingelser

n.

____________________________ Analyse av systeminterne *

sammenhenger og prosesser

[—------1

«»

___

Analyse av de enkelte sys terne lemente r

—

_____I Integrert betraktning av systemets atferd

Fig. 5.7.

**“

_ ___

Systemanalyse (etter Ulrich 1973)

fram og tilbake.

Nye opplysninger og analyse av disse vil

kunne føre til forandringer i tidligere slutninger osv.

På

denne måten vil metoden få et rykkvis preg selv om det hele

tiden er framgang mot det endelige resultat. En annen forskjell mellom disse to sjekklistene er ellers at

spørsmålet om en relevant systemavgrensning tas mer eksplisitt fram i fig. 5.7.

Dette vil være et sentralt og påtrengende

spørsmål ved enhver systemstudie (jfr. s.27

).

Når det gjelder ting som er felles, kan en peke på at begrepene omgivelser, mål, sammenhenger, systemelementer og begrensninger

har en framtredende plass i begge sjekklister. Foruten sjekklister av generell art, som f.eks. de to som er

nevnt ovenfor, vil en i litteraturen finne spesielle lister tilpasset mer konkrete formål.

Eksempelvis har Ansoff (1970)

utarbeidet en sjekkliste til bruk ved strategisk planlegging

og Mumford og Ward (1968) en tilsvarende liste for analyse av såkalte sosio-tekniske svstemer.

-71 -

Forøvrig vil en finne at mange forfattere

forsøker å identifisere

såkalte grunnleggende spørsmål som retningsgivende for systemstudiets form og innhold.

Et eksempel på en slik spørsmåls­

liste er vist i fig. 5.8. Formålet med lister av denne type er at de skal kunne tjene som en rettesnor ved analyse av styringsproblemer. I samme figur er i stikkords form gitt"svarantydninger"på de

enkelte spørsmål (i parantes). 1.

Hva er systemet? (Systemavgrensning)

2.

Hva søkes oppnådd?

(Målformulering) 3.

Hva er systemets tilstand?

(Nå-situasjonen) 4.

Hvordan kan systemets atferd påvirkes?

(Virkemidler) 5.

Hvordan er sammenhengen mellom virkemidler og systematferd?

(Systemmodell) 6.

Hvilke ressurser er tilgjengelige?

(Begrensninger) 7.

Hvilke ytre hendelser påvirker systemet? (Prognoser)

Fig. 5.8.

Spørsmålsliste til klarlegging av et styrings­ problem

Felles for de sjekk- og spørsmålslister som er behandlet i

dette avsnitt synes å være at de bl.a. bygger på en teleologisk virkelighetsoppfatning.

Formålet med dem er å foreskrive en

arbeidsform som, om de følges, skal kunne ta vare på det

sys •_emteoretiske perspektiv slik dette tidligere er blitt presentert i kapitel 4.

- 72 -

Karakteristisk for disse listene er ellers at det sies hva som skal gjøres, men ikke hvordan.

Det gis altså f.eks. ingen

bestemte regler for hvordan et system skal avgrenses eller

hvordan et systems mål skal kunne bestemmes. 5•3 .Langefors1 fundamentalprinsipp for systemarbeid Svensken Børje Langefors (1966, 1968) har formulert det såkalte

fundamentalprinsipp for systemarbeid.

Fundamentalprinsippet

et utviklet spesielt med sikte på analyse og utforming av

informasjonssystemer (systemering), men hevdes å ha gyldighet ved analyse av alle typer systemer.

Fundamentalprinsippet har som utgangspunkt et system som er

uoverskuelig (eller uoverblikkbart), dvs.:

et system som er

bygd opp av så mange elementer og inneholder så kompliserte

sammenhenger mellom elementene at en ikke har evne til å over­ skue det hele under ett.

Fig. 5.9 gir en detaljert beskrivelse av Langefors' fundamentalprinsipp.

Utgangspunkt for analysen er systemet som helhet.

Dette defineres ved hjelp av et begrenset antall sentrale del­ systemer, de egenskaper som hører til disse og sammenhenger

mellom dem.

På denne måten gjøres et tilsynelatende uover­

skuelig system overskuelig. Karakteristisk for fundamentalprinsippet er at en tilnærmer

seg analyseproblemet ved å starte ovenfra og gå nedover ("top-

down approach").

Videre karakteriseres det ved at hvert

enkelt delsystem betraktes som et nytt system og som en angir

ytre egenskaper for.

Fundamentalprinsippet vil derfor repre­

sentere en rekursiv prosess.

Dette er skissert i fig. 5.10.

I prinsippet vil nedbrytningen i delsystemer fortsette inntil

en utelukkende har delsystemer som er overskuelige.

- 73-

"A.

Angivelse av systemets ytre egenskaper. ' ' Man angir systemets egenskaper, dvs.’de egen­

skaper ved systemet som systemets interessenter har angitt at det skal ha. B.

Angivelse av systemets deler. Man deler systemet opp i de delene man antar det består av.

C.

Angivelse av relasjonene mellom delene. Man angir hvilke relasjoner det er mellom

de delene man har delt systemet opp i.

D.

Angivelse av hvert delsystems ytre egen­ skaper.

Hver enkelt del betraktes som et

nytt system.

Man angir ytre egenskaper for

hvert enkelt av disse delsystemene. E.

Bestemmelse av delsystemstrukturens samlede ytre egenskaper og kontroll med at disse

ytre egenskapene er de samme som for det

opprinnelige system. Man foretar kontroll med at den innførte

delsystemstrukturen (momentene B og C) og

dennes totale ytre egenskaper (moment D)

faller sammen med det opprinnelige systemets ytre egenskaper (moment A). Hvis vi ikke får et tilfredsstillende resultat, må

momentene A - E gjennomgås på nytt, inntil man når fram til sammenfallende ytre egen­ skaper . "

F-i-d- 5.9.

Langefors

fundamentale prinsipp for systemarbeid

(etter Lundeberg og Andersen 1974). /tte égewsfoap: ØvtZge (del-) AijstemeK.

illk iom den

^4 de

- 74-

Spesifiserte egen­ skaper hos et system

“I Konstruer systemets egenskaper ut fra del- . sys ternene. Sammenlign med spe­ sifiserte egenskaper.

Spesifiser egen­ skaper og sammen­ henger for delsystemer

Delsystem

Delsystem

De Isystemk-

Verifiser at alle delsystemer lar seg realisere

Fig. 5.10.

Nedbryting i delsystemer og konstruksjon av (total)system.

Foruten en analysedel omfatter fundamentalprinsippet også en syntesedel eller konstruksjonsdel, hvor en forsøker å bestemme

de samlede ytre egenskaper for den aktuelle delsystemstruktur. Videre omfatter syntesedelen en undersøkelse av om disse ytre

egenskaper er de samme som for det opprinnelige system.

Langefors1 fundamentale prinsipp synes å ha mye til felles med de sjekklister for systemstudier som ble behandlet i forrige avsnitt.

Spesielt for fundamentalprinsippet er imidlertid at

det har en klar tilnærming til det generelle systemkonstruk-

sjonsproblemet.

Ennvidere synes det å ha en klarere teoretisk

stringens enn sjekklistene. En har tidligere i denne framstilling pekt på at et system bør oppfattes som et udelelig hele og at et system er mer enn summen av de enkelte deler.

Videre har en understreket at et

- 75 ■

system bare kan forstås som en totalitet.

Med utgangspunkt i synspunkter av dette slag, vil en til slutt i dette avsnittet drøfte en del forutsetninger som må være

til stede for at et system skal kunne brytes ned i delsystemer. Det generelle systerakonstruksjonsproblem vil kunne løses ved bruk av Langefors' fundamentalprinsipp dersom følgende forut­

setninger er oppfylt (jfr. Langefors 1968):

-i)

Beskrivbare delsystemstruktur.

En må kunne beskrive systemets struktur gjennom et

begrenset antall delsystemer med definerte egenskaper og sammenhenger med hverandre. -ii)

Deduserbar delsystemstruktur. En må kunne avlede (dedusere) egenskaper for systemet som helhet med utgangspunkt i delsysternenes ytre egenskaper og innbyrdes sammenhenger.

-iii)

Verifiserbar delsystemstruktur. En må kunne bekrefte riktigheten av (verifisere) at de avledede egenskaper fra delsystemstrukturen er i

samsvar med de spesifiserte ytre egenskaper for systemet som helhet. -iv)

Realiserbar delsystemstruktur.

En ma kunne vise at de enkelte delsystemer er av en

slik art at de kan realiseres og gis de spesifiserte ytre egenskaper.

Ved en praktisk analyse vil et problem måtte segmenteres på en eller annen måte.

Det tør gå fram av punktene -i) til -iv)

ovenfor at dette vil innebære en rekke problemer for komplekse systemer.

Eksempelvis vil disse problemene når det gjelder

sosiale systemer, ofte være av en slik art at det ikke finnes entydige logiske løsninger.

Hvilke ytre egenskaper ved et

-76-

sosialt system f.eks. skal anses som viktige?

Helt til slutt vil en ellers peke på at en ved en system-

teoretisk analyse alltid ma være pa vakt mot at delsystemene tillegges for stor vekt.

En vil derfor understreke at en ned­

brytning i delsystemer bare representerer en arbeidsform for å nå fram til en helhetlig løsning.

- 77 -

6.

OM GENERELL SYSTEMTEORI OG MODELLER

En vil avslutte denne framstillingen om generell systemteori med et eget kapitel om modeller.

Dette vil en gjøre fordi

generell systemteori svært ofte bruker modeller.

På mange

måter representerer den utstrakte bruk av modeller et særtrekk

ved generell systemteori som metode.

Av den grunn vil den

forestående behandling av modeller være en naturlig videre­ føring av det forrige kapitlet.

6.1.Generelt om modeller Modellbegrepet er et grunnleggende vitenskapelig begrep.

Til

tross for dette fins ingen teori med generelle regler for å velge, tilpasse, bygge og bruke modeller.

På mange måter

representerer dette aktiviteter som er mer kunst enn vitenskap. Forskjellige utgangspunkt vil kunne velges for å definere hva

en modell er.

En vanlig måte er f.eks. å oppfatte en modell

som et element i en teori. Formålet med enhver teori vil være å beskrive, forklare og eventuelt forutsi erkjente deler av virkeligheten. kreves :

~i)

Begreper

-ii)

Modeller

Til dette

En modell vil i denne sammenheng representere en avklaring og en formulering av sammenhenger mellom definerte begreper knyttet til teorien.

Modeller vil altså ut fra dette utgjøre

nødvendige elementer i enhver teori. Når det gjelder begreper og modeller for generell systemteori, har en her tidligere i et eget kapitel behandlet en del sentrale begreper knyttet til teorien.

Generell systemteori

representerer også visse modeller. Karakteristisk for disse er imidlertid at de ikke nødvendigvis representerer et konkret

-78-

erfaringsmessig innhold.

Dette fører til at systemteoretiske

modeller ikke får den grad av stringens som karakteriserer formell teori i tradisjonell mening.

I den foreliggende sammenheng vil en forsøke å knytte begrepet modell til systembegrepet.

En mener å se flere fordeler ved

en slik tilnærming - noe en vil komme tilbake til senere. 6•2 ._____ Definisjon av modellbegrepet

Begrepet modell vil en her generelt oppfatte som uttrykk for et bilde eller en forenklet avbildning av noe annet.

Dette

noe annet kan være den virkelighet en faktisk lever i, eller det kan være en tenkt virkelighet.

Begrepet modell vil altså

kunne representere en fortidig, nåtidig eller framtidig til­ stand . Mer presist vil en kunne definere en modell på følgende måte: En modell er en forenklet avbildning (abstraksjon)

av en reell eller en tenkt virkelighet i form av konstruerte sammenhenger mellom utvalgte variable (faktorer)

Som det tør gå fram av denne definisjonen, har modellbegrepet mye til felles med begrepet system - slik dette begrep

tidligere er definert.

Disse begrepene har stor likhet, og en

vil derfor kunne trekke systembegrepet mer direkte inn i

definisjonen av en modell, f.eks. på følgende måte:

En modell er et system med visse likhetstrekk med et annet system.

Etter definisjonen over vil en modell kunne oppfattes som et system, men med utgangspunkt i et annet system.(*)

(*) jonen et åenfet og ov z-lAatt tål noa^k