Energikilden : en guide til kilowattens rike 8251916208 [PDF]

Zitiervorschau

- en guide til kilowattens rike

©Tapir Akademisk Forlag,Trondheim 2000 ISBN 82-519-1620-8

2. opplag 2001 Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Trykk: Grytting AS

Bind: Gjøvik Bokbinderi

Redaktør: An ne-Lise Aakervik Bidragsytere:

Gunnar Sand: Energien er overalt

Jan Helstad: Det er varme nok i verden

Rolf Ivar Svensli: Historien om et energimetall Plast - utskjelt, med uunnværlig En kullsvart hverdag Framtid med flis De dyrebare strålene Det blåser alltid en vind Det andre energiregnskapet På reisefot med energien

Svein Tønseth: Når vann gir deg varme Slik ble oljefeltene til Den hete gassdebatten Når spillvarme blir kraft

Åse Dragland: Der storbåra bryt Det gåtefulle klimaet Ned mot null i lavenergihus

Anne-Lise Aakervik: Mor Vannkraft Uten mat og drikke Det gode liv i energiens tidsalder Et liv i overflod En gang langt der framme Hva gjør vi når oljen tar slutt? Kjernekraft - det sorte får?

Grafisk design og framstilling: Kari Fagerberg,Tapir trykkeri Janne Kolberg, Grafisk senter, SINTEF

Medlemmer av redaksjonsgruppa: Arne Johannesen ogjann H.Langseth

Foto S. 1-7: Roger Aasback Illustrasjoner s. 16,105,113 Sture Lian Olsen Illustrasjoner:Jord, luft, ild, vann: Merete Lien

Forord

Energibruk er så uunngåelig, så selvfølgelig og akh

så forurensende. Det varme badet, det gode leselyset, bussen til byen, heisen opp i tiende etasje og plastposen til å bære hjem matvarene

med - alt ville ha vært umulig uten bruh av energi. Etter hvert som den

materielle levestandarden

bar blitt stadig

høyere i den industriali­

serte

verden bar energiforbruket økt beltformidabelt. Dette

utviklingstrekk de kommende tiårene. Dessuten blir ut­

bar på mange måter vært svært så komfortabelt, men

vikling av gode holdninger i befolkningen til miljø, res­

det barfulgt en nisse med på lasset - utslipp av klima­

sursbruk og energi et viktig fundamentfor å skape gro­

gasser. Mesteparten av verdens energisystem er basert på

bunn forforandringer.

bruk av fossile brensler — kall, olje og gass, som slipper

ut COy og annen forurensning når det forbrennes.

Vi tror energiforskning og energipolitikk blir et av de

Nissen på energilasset er dessverre ikke liten og uskyldig

viktigste temaene i samfunnsdebatten i årene som

— energisystemet erfaktisk en av de viktigste kildene til

kommer. Energidebattene blir ofte følelsesladde siden

menneskeskapt produksjon av klimagasser.

energispørsmålene er så omfattende, komplekse og

sammensatte. Vi bar laget denne «allkunneboka» for å

1 dag er både vitenskapelige og politiske miljøer over bele

bidra medfaktakunnskap i samfunnsdebatten. Boka

verden svært opptatt av bvordan vi kan utvikle et renere

beskriver status og utviklingstrekk på ulike områder av

energisystemfor å redusere faren for global oppvarming.

det mangfoldige energifeltet. Det er fullt ut mulig å lese

Veien til "det rene energisamfunnet" vil neppe skapes ved

noen sider om gangen, både bist og pist — du trenger

å satse på én teknologi, og det vil derfor være riktig å

ikke å lese den fra perm til perm.

legge til rette for konkurranse mellom ulike teknologier,

Lykke til med din vandring i kilowattens rike.

for så å la erfaringene utpeke de fremtidige vinnerne.

Videre vil det bli viktia å satse på kunnskapsutviklina

Sverre Aatn Aåm åir. SINTEF Energiforskning

Innhold

JORD

Energien er overalt ..............................................

10

De Ore elementene.................................................

20

Av jord er du kommet Uten mat og drikke.................................................

24

Et liv i overflod........................................................

29

Det gode liv i energiens tidsalder ....................

34

Vannet som livsnerven

8

Mor vannkraft ........................................................

40

Når vann gir deg varme

.....................................

45

Det er varme nok i verden - den må bare flyttes litt på ................................

49

Historien om et energimetall

...........................

55

Plast - utskjelt, men uunnværlig......................

59

Der storbåra bryt.....................................................

60

Energien kommer fra sola Slik ble oljen til

......................................................

68

Så mye olje har vi funnet.....................................

72

Den hete gassdebatten

.......................................

73

Så mye gass har vi funnet ..................................

79

En kullsvart hverdag

..........................................

81

Framtid med flis......................................................

84

De dyrebare strålene............................................

88

Det blåser alltid en vind

.....................................

92

Det gåtefulle klimaet ............................................

100

Det andre energiregnskapet .............................

107

Når spillvarme blir kraft .....................................

111

På reisefot med energien .....................................

117

Forurensning

Framtida En gang langt der framme

................................

124

Ned mot null i lavenergihuset...........................

127

Hva gjør vi når oljen tar slutt? .........................

130

Kjernekraft - det sorte får?................................

134

Energi-og kraftuttrykk.......................................

139

SINTEF Energiforskning..................................

143

9

Energien er overalt Når den nyfødte babyen utstøter sitt første skrik, er det som den vil fortelle hele verden at her kommer jeg, spill levende og full av energi! Den lille kroppen spenner alle sine små muskler og legger all sin kraft bak skriket, som er selve symbolet på at liv er skapt og et nytt livsløp begynt

10

Etter kraftanstrengelsen sovner babyen. Senere drikker den melk av mors bryst, og Fyller energilageret opp igjen. Snart er babyen klar til ny dyst. Alennesket er en fantastisk skapning. Vi kan bevege oss, vi kan snakke, tenke og føle, kun avhengig av at vi tilføres energi og at vi innimellom får hvile. Mennesket spiser mat som bry­ tes ned til kullhydrater, fett og proteiner, som transporteres ut til alle de små cellene som skal utføre arbeid. Slik kan kroppen holde det gående i hundre år. Behovet for energi har men­ nesket til felles med maskinen. En bilmotor og en menneske­ kropp fungerer i prinsippet på samme måte. Sammensetningen av morsmelk er heller ikke ulik

bensin. Begge er bygd rundt en kjerne av karbon og hydrogen. Melken har noen vitaminer i tillegg. Dessuten smaker den bedre. Men menneskekroppen er mye mer effektiv enn bilmoto­ ren. Når babyen kommer opp i 3—4-årsalderen, trenger den et kaloriinntak på 2000 kcal om dagen. Da kan den holde det gående i høyt tempo i 10—12 timer. Bilen kan kjøre i tre minutter på tilsvarende energi­ mengde. Den er selvfølgelig tyngre, men har mye mindre bevegelsesmulighet og ingen andre ferdigheter enn å kjøre. Og så skal den ikke vokse.

Ren energi - vakkert å ve på

12

Behov for energi Mennesker i Norge bor i roms­ lige hus, omgitt av møbler og maskiner. Husene trenger opp­ varming, i hvert fall om vinte­ ren, og de trenger elektrisitet til å drive maskinene. På kjøkke­ net står kjøleskapet, som bru­ ker elektrisitet til å fjerne var­ me. Utenfor står bilen, med bensin på tanken. Hvor mye energi vi for­ bruker, avhenger i første rekke av hvor stort behov hver og en av oss har for de enkelte energi­ tjenestene. Det kan variere. For eksempel er behovet for opp­ varming ikke bare spørsmål om hvor stort og godt isolert huset er, men også om hvor varmt vi ønsker å ha det og hvor ofte og lenge vi dusjer.

Hvor mye drivstoff vi treng­ er til bilparken, er et spørsmål om bensinforbruk pr. kilometer, men også om hvordan boligom­ råder er plassert i forhold til folks arbeidssteder, hvor godt det kollektive transporttilbudet er bygd ut, og hvor hardt vi tramper inn gassen når vi sitter bak rattet. Størst betydning for energiregnskapet har likevel våre vaner og holdninger. Forbruker vi mer energi enn vi behøver? Benytter vi den kilden som er best egnet til å dekke behovet? Vi sløser med energi når vi fyrer med åpent vindu. Vi sløser også når vi varmer opp huset med kullkraft, i mot­ setning til å fyre med kullet direkte.

Energikilder Vi henter energien fra mange kilder. I Norge produserer vi elektrisitet ved hjelp av vann­ kraft. Store turbmer omgjør fossende vannmasser til sver­ mer av elektroner, som drar av­ gårde gjennom høyspentnettet til deg og meg. Nordmenn bruker mye av elektrisiteten til oppvarming. Det står panelovner i de fleste hus. Alternativt kan vi fyre med ved eller olje. Eller vi kan hente varme fra sjøen, lufta eller bak­ ken, ved hjelp av ei varmepum­ pe. Vi trenger elektrisitet til å drive varmepumpa, men bare en brøkdel av det panelovnen krever for å gi samme varme. Tidvis klarer ikke de norske el-produsentene å skaffe nok elektrisitet. Da skjøtes det på med kullkraft fra Danmark, eller

kanskje kjernekraft fra Sverige. Danskene produserer også kraft ved hjelp av vindmøller, men den utgjør ikke så mye som man skulle tro. Det skal mange vind­ møller til for å forsyne en by med elektrisi­ tet. Vinden er dessuten upålitelig som energi­ kilde. Når kulda er som verst og behovet for kraft størst, da stilner gjerne vinden. Lys fra sola kan brukes til å produsere elektrisitet, men sol­ varme kan også benyttes direk­ te til oppvarming av vann og bygnmger. Tilsvarende kan naturgass brukes til å produse­ re elektrisitet, eller den kan brennes i gasskomfyrer og til oppvarming.

Energibærere Elektrisitet er en energibærer. Elektrisiteten bærer energien fra fossefallet fram til forbruker­ en gjennom høyspentnettet. Inne i huset går elektrisiteten gjennom et fmmasket lednings­ nett fram til den enkelte stikk kontakt og lyspære. Og det fungerer effektivt. Selv lang­ transport av elektrisitet har ikke større tap enn noen få prosent. Bensin er en energibærer som egner seg som drivstoff for transportmidler. Bensin kan fylles på tanker og flyttes rundt omkring. Bensin produseres fra

olje, men kan også produseres fra kull og naturgass. Den finnes i ulike former, tilpasset motortypene. Hvis naturgass skal transpor­ teres over store avstander, kan det være tjenlig å omdanne den til komprimert eller flytende form, hvor volumet er 200—600 ganger mindre enn ved normal­ tilstanden. Naturgass i slike former anvendes i dag som driv­ stoff i norske busser og ferger. Et stoff vi sjelden tenker på som energibærer er aluminium. Produksjonsprosessen bruker energi til å omdanne et lite be­ arbeidet råstoff til et industri­ produkt med høyt energiinn­ hold. Produktet lagrer energi, i tillegg til den som går med i prosessen. Hydrogen blir framhevet som framtidas energibærer. Hydrogen kan omdannes til varme ved forbrenning og til elektrisk energi i brenselceller. Utslipp av klimagasser vil være avhengig av råstoffet og primærenergien som benyttes ved produksjonen. Brenselceller omdanner kjemisk energi til elektrisitet ved hjelp av elektrolyse, dvs. uten å gå veien om varme. Råstoffene kan være naturgass, metanol eller hydrogen. Flere bilprodusenter har store

13

F o to : R agnar N ess

Kornetgir ooo mat. Vmåen oom får akoene til å åatue, bidrar ogoå med energi. utviklingsprogram for elektrisk drevne kjøretøy basert på brenselceller. Noen av dem satser på hybride løsninger med brenselceller og batterier. Hydrogenproduksjon ved vannelektrolyse var det histor­ iske grunnlaget for norsk kjemisk industri. I dag produ­ seres hydrogen i hovedsak gjennom omforming av fossile brensler. Hydrogen kan trans­ porteres i gassform, som flyten­ de hydrogen, eller i fast form, bundet i metaller. Hydrogen er foreløpig ikke konkurranse­ dyktig som energibærer.

Kildenes fomybarhet Henter vi primærenergi fra sola eller fra vann, vind og bølger, sørger naturen selv for å etter­

lå

fylle kildene. Henter vi primær­ energi fra biomasse, etterfylles også kildene, dersom vi passer på å plante ny skog. Varme fra lufta og sjøen (hentet inn med varmepumpe) er også tilgjenge­ lig gratis fra naturens side. Varmen lekker tilbake til kilden etterpå, og gjenoppretter balan­ sen. Fossile brensler har i likhet med de foregående sitt opphav i solenergi, og er et resultat av plantenes evne til å utnytte fotosyntesen. Kull, olje og gass er dyre- og planterester som er blitt begravd, og omdannet under høy temperatur og trykk. Prosessen har tatt millioner av år. I dag er vi i ferd med å tømme jordas lager, og det skjer på en brøkdel av tiden det tok å bygge det opp. Fossile brensler

regnes derfor som ikke-fornybare energikilder. Med dagens forbruk er det antatt at oljen vil vare i 50 år til, mens gassen har et tidsperspek­ tiv på bortimot 100. De enorme kullreservene vil vare i flere hundre år.

Utslipp av klimagasser Det største problemet ved bruk av fossile brensler er foruren­ singen. Fyring med fossile brensler innebærer utslipp av klimagasser, særlig CCfy FNs klimapanel frykter at utslipp av klimagasser som følge av men­ neskelig aktivitet vil påvirke vårt globale miljø. Fagfolk er uenige om dimensjonen på skadevirkningene, men ut fra et «føre var-prinsipp» har de

industrialiserte land blitt enige om å redusere sine utslipp av klimagasser med 5 % i perioden 1990-2010. Produksjonen av CO2 ved utnyttelse av fossile brensler er et nødvendig resultat av energi­ produksjonen. Karbonforbindelsen i energikil­ den reagerer med oksygenet i lufta, med CO2 og H^O som resultat. Vi vinner energi fordi sluttproduktene har lavere bindingsenergi enn utgangsstoffene. Ulike fossile brensler har ulik sammensetning av karbon og hydrogen. Innholdet av hydro­ gen 1 naturgass er høyere enn 1 olje og kull. Dette har innflytel­ se på den frigjorte varmen, for­ di hydrogen, når det reagerer til vanndamp, genererer fire gang­ er så mye varme som karbon, når det reagerer til CC^Naturgass er samtidig en renere energikilde. Sammenlignet med gass, ut­ vikles det d0 % mer CO2 ved forbrenning av olje, og dobbelt så mye ved forbrenning av kull. Gevinsten ved å bruke natur­ gass er enda større når det gjel­ der utslipp av NO og sotpartikler, idet NOx-utshppet re­ duseres med nærmere 80 % og sotpartiklene er fullstendig fra­ værende. Fyring med ved fører også til utslipp av CO2. Men biobrensel gir ingen netto tilførsel av CO2 til atmosfæren, så lenge vi sør­ ger for tilvekst av ny biomasse. De nye plantene vil binde like mye CO2 som vi har fått ved å brenne de gamle. Utslippet er dessuten mindre enn om det samme trevirket hadde råtnet 1 skogen, da forråtnelsesprosessen medfører produksjon av

metangass, som har en større klimaeffekt enn CC^-

ring, kan kjernekraft igjen bh en aktuell energikilde.

Annen forurensing

Energisystem og energi kvalitet

Sol, vann, vind og bølger er så­ kalte rene energikilder. Verken produksjon eller bruk gir ut­ slipp av klimagasser. Men nå er ikke forurensing bare klimagas­ ser. Vi kan også snakke om estetisk forurensing og skade­ lige effekter på dyr og planter. Utbygging av vannkraft krever ofte kunstige innsjøer og regu­ lering av vassdrag. Det har følger for vegetasjonen så vel som for fisken i vannet. Mange synes ikke at vind­ møller er noe vakkert syn. En 60 meter høy mølle med blader som dekker en tilsvarende dia­ meter ruver godt i landskapet. Og for å produsere en energi­ mengde tilsvarende 1 % av det norske elektrisitetsbehovet trenger vi i dag 300 vindmøller. De vil fort kreve et areal på 10 km^ og vil oppta stor plass langs kysten. Kjernekraft er i prinsippet også en ren energikilde, da den ikke slipper ut klimagasser. Det har imidlertid forekommet ulykker som har resultert i ut­ slipp av radioaktivitet, som fra kraftverket i Tsjernobyl 1 Ukraina i 1986. I tillegg er det registrert skadevirkninger på miljøet som følge av deponering av radioaktive avfallsstoffer. Det arbeides med å gjøre kjernekraften sikrere, bl.a. i Institutt for Energiteknikks forskningsreaktor i Halden. Hvis produksjonen kan bh «selvslukkende» ved en eventu­ ell feiltilstand, og man kan finne varige løsninger for depone­

Hvis vi skal forsøke å anskue­ liggjøre hele energisystemet i et samfunn, fra kilde til sluttbruk, kan vi tenke oss i en stor kjel. Vi fyrer under kjelen med olje, kull, vann, vind og alle de an­ dre energikildene vi benytter oss av. Oppe i kjelen flyter det en skummel blanding av flyt­ ende gass, bensin, hydrogen, elektrisitet og andre energibæ­ rere. Ut av gryta henter vi tje­ nester som lys, varme og driv­ stoffer til transportmidler. Den mengde energi vi bruker for å dekke en energitjeneste, av­ henger i stor grad av hvilke energibærere vi tyr til. Tapene 1 kjelen avhenger av veivalgene, forurensingen likeså. Energitjenestene som slutt­ brukerne trenger, setter ulike krav til kvalitet. De fleste tjenes­ tene trenger energi med høy kvalitet. Våre maskiner krever 220 volts elektrisitet, lyspærene likeså. Oppvarming av hus og tappevann klarer seg med energi av lavere kvalitet. Lunkent vann er godt nok til slike formål. Nordmenn har vent seg til å bruke elektrisitet til nærmest alle formål. Vi dekker 60 % av oppvarmingsbehovet med elek­ triske panelovner — eller om man vil, med høykvalitets energi — selv om lunkent vann hadde gjort den samme jobben. Spillvarme fra industrielle prosesser eller søppelforbrenningsanlegg har ofte en temperatur som er høy nok til

75

at vi kan utnytte varmen direk­ te. Varmen distribueres da som fjernvarme i rør direkte til slutt­ bruker. Også når vi bruker fossilt brensel som fyringsolje og gass til romoppvarming, sløser vi med energien. Inne i flammen i en fyrkjel er temperaturen kan­ skje 1000 grader Celcius. Vannet i fyrkjelen kan ikke ta opp mer enn 80—90 graders varme. Den mest verdifulle delen av varmen går dermed tapt.

Idenne kjelen bar 17 bele enrgisysternet fra kilde til sluttbruk. Den niengden energi vi bruker for å dekke en energi­ tjeneste, avhenger i stor grad av hvilken energibærer vi velger Tapene 1 kjelen av­ henger av veivalgene, forurensningen likeså.

Med riktig type energitilførsel kan menneskekroppen bolde det gående i hundre år.

16

Virkningsgrad Forbrenningsmotorer er ikke veldig effektive. En gjennom­ snitts personbil med en bensindrevet forbrenningsmotor har en virkningsgrad pålO—20 %. Det vil si at bare en liten del av energien i bensinen omdannes til motorkraft. Resten går ut med avgassene eller lekker ut til omgivelsene som spillvarme. Industrielle prosesser som fyres med fossile brensler virker omtrent på samme måte. Det er varmeproduksjonen som driver prosessene. Virknings­ graden kan være lav. Også i et gasskraftverk omdannes bren­ selet til elektrisitet ved for­ brenning. Jo varmere luft som strømmer ut av brennkammeret i kraftverket, jo høyere blir

hastigheten, jo mer arbeid kan vi produsere i turbinen, og jo mer elektrisitet får vi ut av generatoren. Moderne gasskraftverk byg­ ges som kombikraftverk. Prosessen er en kombinasjon av en gassturbin og en dampprosess. I gassturbinen utnyttes forbrenmngsvarmen til å varme opp lufta i brennkammeret til 1200 °C. Det gjør det mulig å produsere ca. 0,4 kWh elektri­ sitet for hver kWh varme fra forbrenningen. Bruker vi den varme eksosen til å produsere damp som driver en dampturbin, øker vi produksjonen til ca. 0,6 kWh. Vi får med andre ord en virkningsgrad på 60 %, som er det meste man kan oppnå med dagens teknologi. En alternativ løsning er å si seg fornøyd med en virkningsgrad på 40 %, og i stedet utnytte var­ men i avgassen til fjernvarme. Det fordrer at man har anven­ delse for fjernvarmen i nærmil­ jøet — i private husholdninger eller til industriformål. Hvis det ikke er tilfelle, er det mer lønn­ somt å satse på høy virknings­ grad i kraftverket. Det er materialene i turbine­ ne som i praksis begrenser virk­ ningsgraden i et gasskraftverk. Drøyt 1200 °C er alt hva da­ gens brennkammer tåler. Derfor ligger dagens fysiske grense for virkningsgrad i et gasskraftverk på 60 %.

Hvilke kilder skal vi satse på? I 1997 utgjorde det norske for­ bruket av elektrisitet 111 TWh. Forbruket var i balanse med produksjonen, og ble i sin hel­ het dekket av vannkraft.

Balansen har imidlertid variert over året og mellom dag og natt. I perioder har vi importert kraft fra Danmark. Norge har fortsatt vannkraft som kan bygges ut, men ikke til samme pris som før. Hvis for­ bruket fortsetter å øke, må vi ty til andre energikilder. Dansk kullkraft er i dag konkurranse­ dyktig. Norsk gasskraft kan være et alternativ, men har møtt motstand i opinionen på grunn av forurensing. Differensierte CO 2-avgifter vil ventelig føre til at kull- og gasskraft blir å få tak i til noenlunde samme pris. Teknologier for fjerning eller deponering av klimagasser er under utvikling og kan føre til at norsk gasskraft unngår CO2avgifter. Gunstige lagringsbetmgelser i Nordsjøen gjør at Norge også kan deponere andre lands avgasser. Men de­ ponering er 1 seg selv energikrevende og dermed kostbar. Teknologiutviklingen framover vil avgjøre om dette blir en lønnsom og effektiv strategi for håndtering av klimagasser. Prisen på vindkraft ligger i dag langt over prisen på gassog kullkraft. CO2~avgifter kan gjøre forskjellen mindre, men neppe endre bildet fullstendig. Med dagens teknologi vil det kreves kraftige, statlige virke­ midler for at Norge skal ta i bruk vindkraft 1 stor skala. Teknologiutviklingen kan imid­ lertid endre forholdet også her. Bølgekraft har vært forsøkt utnyttet 1 Norge på ulike måter over mange år, men uten at akti­ viteten har ført til kommersiell anvendelse. Den norske kompe­ tansen på utnyttelse av bølge­ energi er imidlertid 1 verdens­

17

toppen, og vi bistår andre nasjo­ ner i å finne lokale løsninger. Den senere tid er det satt fokus på to andre kraftkilder i havet, nemlig tidevann og havets saltholdighet. I mot­ setning til vind og bølger er en energitilgang fra tidevann og saltinnhold forutsigbar. Tide­ vann kan utnyttes på ulike måter, f.eks. ved hjelp av under­ vanns møller. Prinsippet med saltkraftverk er å utnytte den energien som frigjøres når salt­ vann og ferskvann blandes. Ingen av disse energikildene kan idag utnyttes kommersielt. Videre forskning og utvikling kan endre bildet, særlig med tanke på dekning av lokalt elek­ trisitetsforbruk. Små vannkraftverk for lokal bruk har fått en renessanse den senere tid. Her er det snakk om å utnytte energien i større bekker eller små elver, ved hjelp av enkel og relativt billig teknologi. Bidraget vil neppe monne i det store energiregnskapet.

Effektivisering hos sluttbruker Siden all den energi vi skaffer til veie har som formål å dekke menneskelige behov, er det et paradoks at så mye av kreftene på energisektoren har vært konsentrert om produksjon av energi. Det hgger et stort forbednngspotensial i å sette slutt­ brukers behov i fokus. Oppvarming av bygnmger er ett eksempel. Innenfor bygningssektoren bruker vi i dag nærmere 50 TWh pr. år til oppvarming. De viktigste energikildene er elektrisitet (30 TWh), olje

7S

(12 TWh) og bioenergi (6 TWh). Fordi vi bruker så mye høykvalitets energi til å dekke lavkvalitets tjenester, ligger det et stort potensial i å effektivise­ re denne sektoren. Det vil kun­ ne redusere utslipp og gjøre elektrisitet tilgjengelig for andre formål. Bygningssektoren har i mange år vært opptatt av å ut­ vikle konstruksjoner som både trenger mindre energitilførsel og tar bedre vare på det energi­ innholdet de har. Såkalte lavenergihus utnytter solenergien både til lys og oppvarming. Bedre isolasjon og gjenvinning av varmen i ventilasjonskanaler og vannavløp er aktuelle tiltak. Denne utviklingen er kommet så langt at man i dag har begynt å snakke om «null-energihus». Industrien har de senere år vært opptatt av enøk-tiltak for å få bukt med unødig energi­ bruk. Gjenvinning har vært et annet stikkord, i en situasjon der industrien møter stadig har­ dere miljøkrav. Elektrisitetsproduksjon på basis av spillvarme fra proses­ ser og avgasser er blant de til­ tak som har fått mye oppmerk­ somhet. Transportsektoren har vært gjennom en rivende utvikling. Kombinasjonen av mer effekti­ ve forbrenningsmotorer og let­ tere konstruksjoner gjør at vi i dag bruker knapt halvparten av det drivstoffet som gikk med i et kjøretøy for 20 år siden.

Veivalg for framtida Når vi planlegger for framtida må vi etterstrebe effektive og miljøvennlige energisystemer.

Det må være et mål å dekke våre behov med mest mulig for­ nybar energi og lavest mulig skadelige utslipp. Vi trenger energisystemer som gjør det mulig å utnytte hver energikil­ de til det formål som gir størst effekt og minst forurensing. En robust energi/miljø-strategi må samtidig sikre at forbruket in­ nenfor de enkelte sektorer ikke går ut over det som er sam­ funnsmessig forsvarlig. Det sentrale er hvor effektivt vi kan produsere energi fra de enkelte energikildene, hvor effektivt den kan transporteres fram til oss, og hvor effektivt vi kan utnytte den. Nasjonens framtidige energi­ behov er en nøkkelfaktor i plan­ leggingen. Et perspektiv som er beskrevet av SINTEF, sier at et el-forbruk på 111 TWh ved år­ hundreskiftet vil stige til nærme­ re 140 TWh i 2010. Noe av øk­ ningen kan tilfredsstilles gjen­ nom effektivisering og moderni­ sering av eksisterende kraftverk og videre utbygging av småkraftverk. Vindkraft, gasskraft og bioenergi er andre alternati­ ver som hjelper for innenlands energitilgang. På brukersiden kan betydeli­ ge kraftmengder «fristilles» i forhold til prognoser som base­ rer seg på dagens type adferd. Forsert introduksjon av elektriske varmepumper og andre enøk-tiltak innenfor al­ minnelig forsyning og industriell virksomhet er blant de mest effektive tiltakene. Den «frigjorte» kraften kan vi bruke til å dempe utbyg­ gingstakten, den kan bidra til å redusere Norges import av kullkraft, eller den kan ekspor-

teres og dermed erstatte mer forurensende energiproduksjon i andre land. Alternativt kan vi bruke den frigjorte kraften her hjemme til å produsere energi­ rike produkter som ellers ville blitt produsert med større for­ urensing andre steder. Om Norge fortsatt skal være selvforsynt med elektrisk kraft, vi] avhenge av tilbud og etter­ spørsel, men også av energi­ politiske myndigheter. Man kan beslutte å satse på f.eks. vind­ kraft, men det vil koste, og noen må være villig til å ta kostnadene. Utlandet vil alltid være rede til å saldere den norske kraft­ balansen. Sakker el-forsyningen akterut i forhold til etterspørse­ len, vil norske forbrukere kjøpe kraft ute. Hvis beslutningene overlates til kraftmarkedet, er det sannsynlig at vi på lang sikt blir nettoimportør av elektrisk kraft.

Sola - vår stjerne Vi som bor på denne kloden, kan takke sola for at det er leve­ lig her. Og vi kan takke sola for at vi har tilgang på energi. De fleste utnyttbare energiformene er solenergi, i en eller annen form. Solvarme får havvann til å fordampe, dampen blir til ned­ bør når den avkjøles, og dette evige kretsløpet gjør det mulig å produsere vannkraft. Luft som varmes opp av sola, skyver på kald luft og skaper vind, dergjennom også bølger. Sola er også katalysatoren for fotosyn­ tesen, og dermed for produk­ sjonen av biomasse. Energi­ mengden som sendes ut fra sola er kolossal. Den delen som når jorda er mye mindre, men stor nok. Vi klarer ikke å utnytte mer enn en forsvinnende liten brøkdel av den tilgjengelige sol­ energien. Samtidig er vi uhyre sårbare for endringer i solstrå-

hngen. Noen prosent opp eller ned betyr hv eller død for oss mennesker. Vår lille nyfødte vil tidlig lære å sette pris på sola. Sola gir lys og sola gir varme. Sola er opphav til mat og drikke. Når sola går ned blir mennes­ ket trett og vil sove. Når sola kommer opp, våkner vi til liv igjen, med ny energi og masse muligheter foran oss.

19

Lufta er for alle. Alt liv puster, og er avhengig av oksygen. Fra den minste lille spire til det største dyr. Et menneske puster inn oksygen mellom 15 og 20 ganger i minuttet i vanlig gange. Dette blir tatt opp i kroppen vår og vi puster ut karbondioksid og damp. Jordas atmosfære består av 77 % nitrogen, 21 % oksygen, med spor av argon, karbondioksid (CO2) og vann. Biologiske proses­ ser opprettholder en kontinuerlig strøm av CO2 fra atmosfæren til plantene og tilbake igjen. Oksygenet i jordatmosfæren produseres og opprettholdes av fotosyntesen. Uten liv ville det ikke være noe fritt oksygen. Lufta vi pus­ ter inn er som regel blandet opp med vann­ damp og fremmedstoffer fra naturlige og kunstige kilder: kosmisk støv, salt, ørkenstøv, planterester, sot, utslipp og gasser. Menneskelig aktivitet og vulkanaktivitet kan også virke inn. For mye fremmedstoffer fører til luftforurensing. Lufta blir plutselig ikke for alle lenger.

LUFT

IOR

Plant et frø i Moder Jord og hun gir deg mat, skjønnhet og rekreasjon tilbake. Vi er avhengig av Moder Jords fruktbare overflate for å brødfø verdens befolkning. Jorda, på latin kalt Tellus, er oppkalt etter den romerske gudinnen Tellus, den fruktbare marken. Av og til kan vi også høre jorda bh kalt Gaia, etter den greske gudinnen Gaia, terra mater — Moder Jord. Jordoverflaten er «bare» 500 millioner år gammel. I løpet av denne perioden har erosjon og platedrift både ødelagt og gjenskapt det meste av jordoverflaten, og dermed fjernet nesten alle spor av eldre geologisk historie. Selve jorda er 4,5-4,6 milliarder år gammel, men vi har ingen dokumentasjon fra den kritiske perioden da livet var i ferd med å oppstå. Jorda er inndelt i flere lag. Jordskorpas tykkelse varierer betrak­ telig: Den er tynnere ved havbunnen og tykkere ved kontinentene. Jordas indre kjerne består antagelig av jern (eller nikke 1/jern), og temperaturen i sentrum kan være så høy som 7200 grader Celsius — noe som er varmere enn over­ flaten på sola! Ellers finner vi både silisium, magnesium og oksygen, med spor av jern, kalsium og aluminium i resten av jordlagene.

20

Sola symboliserer både liv og død. Gjennom mange tusen år har mennesker tilbedt denne flammende kula som henger så ubesværet på himmelen. Sola er vår mektig­ ste allierte og sentrum for solsystemet vårt. At den også er en stjerne er det ikke mange som tenker over. Sola er energikilden til alt liv på jorda og driver værsystemer, opprett­ holder havstrømmer. Uten den ville jorda ha vært en mørk, kald og død verden med tem­ peraturer ned mot -270 grader Celsius. Sola er en enorm kule av glødende hydrogengass. Under vekten av de ytre gasslagene finner vi hjertet av kula, som er hydrogen. Der er det så varmt og sam­ menpresset at hydrogenatomene smelter sammen og danner helium (fusjon). Noe som frigjør energi. Takket I være solas stråler, kraft og energi kan vi i dag hente fram olje, gass, kull og råstoff til de aller fleste materialene vi lager; som aluminium, jern, stål, titan etc. Vi kan 1 utnytte energien i strålene med solceller. Vind og bølger er også solas verk, fordi J sola spiller en viktig rolle i værsystemene.

I

Sildrende vann. Vi tenker på fødsel, fruktbarhet og livets fontene. Rundt 71 prosent av jordas overflate er dekket av vann. Menneskekroppen inneholder rundt 70 %. Flytende vann er livsviktig for livet i den form vi kjenner det. Jorda er den eneste planeten hvor vann kan eksistere i flytende form på overflaten. Den dagen det slutter å renne vann fra springen, når kloakken ikke skylles ut av rørene, kraft­ verkenes turbiner takker for seg og vannet som holder industrihjulene i gang, sakte, men sikkert tar slutt, ser vi også slutten på et samfunn. Bare små endringer i tilførselen av vann får ofte store konsekvenser. Blir forandringen permanent, vil den føre til va­ rige endringer i samfunnet på sikt. Vann er liv, uten vann går det ikke lenge før men­ nesker, dyr og avlinger tørker ut og bukker under. Vannet er selve livsnerven på jorda.

21

r 22

Av jord er du kommet, til jord skal du bli,

og av jord skal du igjen oppstå. Kirkebårutbcketu begraveLiedrituale (etter 1. Mosebok 3, 19)

23

M.-rarrwCK’

Historisk sett er det ikke så forferdelig lenge siden vi brukte det meste av dagen, og energien, til å samle mat og brensel. I dag slenger vi innom butikken på vei hjem og fisker opp en pizza fra frysedisken. Energien vi tidligere brukte til sanking av mat, går nå til produksjon og distribusjon av varene.

Solenergi

o2

I Vi har på sett og vis «kjøpt» oss tid, og bruker ikke timer og da­ ger på matforsyningene lenger. Takket være omdisponermgen av energibruk. Sånn var det ikke før. Bare for 50—100 år siden var de fleste gårdsbruk selvforsynt med energi og mat. For til dyre­ ne ble høstet ved hjelp av hest og mennesker, gjødsel kom fra dyrene og varme fra skogen.

24

Maten fanget og slaktet vi selv. Det var korte avstander fra høsting til maten sto på bordet, eller ble tørket og saltet for vinteroppbevanng. Vi levde i et arbeidsintensivt, men energieffektivt samfunn. I dag bruker de aller fleste av oss minst mulig tid på å skaffe og tilberede mat, mens det bru­ kes enormt mye energi på å framstille den. Vi lever i et

Eun-" dødning sivt sam­ funn. Folk flytter inn

CO^

►

*

Foto­ syntese

til byene, og fjerner seg fra Solenergi områdene der maten produseres. Det øker behovet for transport og lagring, bevaring og konser-

vering av maten. Noe som igjen øker forbruket av energi.

Energisluk Overslag viser at så mye som 15—20 % av verdens energi­ forbruk går med til å produsere mat. Fersk fisk, fra fabrikk­ trålere, og ferskt kjøtt er de mest energikrevende former for matproduksjon vi har. Det går med ti ganger så mye energi på å få fram enkelte fiske- og kjøtt produkter som energi-innholdet i slutt-produktet. Da snakker vi om industriell matproduksjon. På en litt annen måte kan vi si at maten vi spiser har for­ skjellige kvaliteter med hensyn til energi. Dette henger sammen med hvor i nærings­ kjeden vi henter den ut. Bærene som vokser i skogen forbruker ikke energi, vi kan fritt plukke dem og dra hjem

for å lage syltetøy. Her vil vi mest sannsynlig bruke mer tid enn energi på plukking. Men blir bærene høstet med tanke på masseproduksjon av sylte­ tøy, vil energiforbruket straks stige og energi-innholdet i den ferdige varen falle tilsvarende. Globalt sett er det viktig at energiforbruket går ned. For å oppnå det må vi høste lenger ned på næringskjeden. Isteden for å bruke korn, mais, bær etc. til dyrefor, og da med 90 % tap i energi og proteiner, kan vi spise mer av det selv. Det vil også gi en bedring i matforsy­ ningene.

Bytte bort kua... Kjøtt er en av de mest energi­ krevende produktene å fram­ stille. A sette tennene i en mør, saftig og akkurat passe stekt biff er

godt. Noen vil si himmelsk, mens andre vil avstå og si de er vegetarianere. Nå kan man være vegetarianer av forskjel­ lige årsaker, men uansett, ved å la være å spise kjøtt eller ved å spise mindre kjøtt er vi med på å redusere energiforbruket. Hele sju kilo korn går med til å få fram ett kilo biff, da regner vi med at det meste av kraft­ foret er korn. (I Norge går det meste av kornet vi dyrker til kraftfor pga. kvaliteten). På veien til ferdig vare tapes opp til 90 % av energien og proteinet i kjøttet. Produksjonen av kjøttet krever også 20 ganger større areal og 30 ganger mer energi enn produksjonen av kornet. Likevel spiser vi stadig mer kjøtt her til lands.

Havet - et spiskammer Nær 3/9 av jordas overflate er dekket med vann. Av landover­ flaten er bare en liten del «pro­ duktiv» for matproduksjon. År­ saken til det er tørke, fjell, temperatur etc. Likevel viser det seg at det meste av maten

Økokjedenfor land og hav okjematiok franutilt. For hvert ledd i kjeden regner en med at 90 % av protein og energi går tapt.

Inger Reistad Rygh

TAP - PREDATORER - AVFALL

Mat

Mat 25

blir produsert på land. Bare rundt 5 % av proteinene til menneskene kommer fra hav og vann, energimessig er andelen enda lavere, ca. 1—2 %. Årsaken bak dette er måten vi utnytter havet på, hvor vi fortsatt driver høsting av fisk som er hk høstingen på land­ jorda for noen tusen år siden. Landbruket har opp gjennom tidene utviklet og dyrket fram

26

produkter som vi kan konsume­ re direkte. Ved å dyrke havet bedre kan vi øke matproduk­ sjonen betraktelig.

En fisk spiser en fisk spiser en... Fisk er et energikrevende pro­ dukt på flere måter. For det før­ ste høster vi fra 1. og 2. ledd på den kjøttspisende nærings­ kjeden (se foregående side). Vi kan velge å høste mer på et lavere trinn. Vi kan også få bedre utbytte ved å gjødsle havet. I tillegg brukes det til dels fangstmetoder som er svært aktive, og som krever høyt energinivå, som f.eks. tråling. Transport til og fra fiskefeltene, samt bearbeiding av råstoff og transport er med på å bringe opp energiforbruket. I mot­ setning til en fisker som ror ut på fjorden og drar inn nok til seg selv og litt salg.

Et vogntog med fisk For at du og jeg skal kunne hente pizza, fiskegrateng og grønnsaker i frysedisken må rå­ stoffet til matvarene gjennom både tørking, konservering, frysing og annen behandling som krever energi. Dårlige rutiner og infrastruktur fører ofte til at mye av maten går til spille, særlig i distribusjons- og omsetningsleddet. Men mye kan gjøres med effektive rutiner og oppfølging, samt godt utstyr. Transport av mat er et stort energisluk. Det er også en miljøbelastning. I 1998 gikk det i gjennomsnitt 280 vogntog med laks på veiene til Europa hver uke. 25—30 % av volumet besto av is. Om kjølemetodene bedres slik at isen kan sløyfes, vil antallet reduseres til 210 vogntog. Om fisken viderefo­ redles slik at det bare er fileten som sendes nedover, kan vi kla­ re oss med 112 vogntog. Samtidig kan også bipro­ duktene utnyttes og vi får mer mat og flere

Fantes det engang bare salt og pepper? Så enkelt kan ikke livet være? (Bo Carpelan)

arbeidsplasser. I tillegg skaper vi mindre forurensning. Grunnene til at vi ikke gjør det nå er flere, men handels­ hindringer som toll på ferdig­ varer, og ikke råstoff, hindrer at vi kan foredle nært produk­ sjonsstedet.

Jemhesten Dagens landbruk er også svært energikrevende. Ikke bare i framstillingen av kjøtt. Når bonden kjører traktoren døgnet rundt under høsting, bruker han energi i form av diesel. Og når han sprer kunstgjødsel og gir kyrne kraftfor, bru­ ker han energi indirek­ te, i og med at disse pro­ duktene er blitt til ved hjelp av energikrevende pro­ sesser. Bonden kan redusere på energiforbruket ved for ek­ sempel å dyrke mer økologisk. Eller gå over til å dyrke mindre energikrevende matvarer. Et eksempel kan være bønner iste­ denfor kjøtt som har et bedre energiforhold.

Her i landet legger flere bøn­ der om til økologisk drift, og det satses stort på havet som ressurs i matsammenheng i åre­ ne framover. På det private plan kan vi bidra til å redusere energibruket ved å lage mer mat selv, framfor å benytte halvfabrikata. Vi kan også spise mindre kjøtt. Tar vi en titt ut over våre egne landegrenser ser vi at det blir viktig å bevege seg lenger nedover matkjeden for å få mat nok til alle. A fø den forventede befolkningsveksten i verden blir noen av de vanskeligste ut­ fordringene i årene framover. Og kanskje velger vi selv å bake pizzaen om noen år, isteden for å hente den ferdig i frysedisken.

En biff til besvær? Mange spør seg om det i det hele tatt er nok mat til verdens befolkning. Vi er nå seks milli­ arder mennesker. Allerede på slutten av forrige århundre var det forskere som spådde at veksten av befolkningen var sterkere enn veksten i mat­

produksjon. Noe som ville føre til både hungersnød, sykdom­ mer og færre barnefødsler. I dag sier forskerne at det ikke er mangel på mat i verden. Det er ikke der skoen trykker, når vi ser hungersnøden herje i Afrika. Problemet skyldes heller overernærmg i vår del av verden, og feilernæring i andre områder. Årsaken til feiler­ næring og sult fmner vi i krig og naturkatastrofer, politikk og fordelmgsmessige problemer. Det er et paradoks at mens store deler av verdens befolk­ ning befinner seg på sultegrensa eller under, sliter den vestlige verden med overvekt og sykdommer relatert til fet og usunn mat. Her hjemme har steinalderdietten fått vind i seilene de siste årene. Den går rett og slett ut på å spise som våre forfedre gjorde med mye frukt og grønnsaker, samt korn­ produkter i bunnen, i tillegg til fisk og mindre kjøtt. Men mosjonen får vi ikke lenger gratis under sankingen av mat, den må vi i dag betale for.

27

«H I Norge fiskes det ca. 3 millioner tonn fisk i året. Det inkluderer oppdrettsfisken. Over 90 % av dette går til eksport. Vi spiser desto mindre. I 1997 satte hver nordmann til livs 11,3 kg ren fiskefilet. Det er lite i forhold til tidligere tider. I stedet øker forbruket av kjøtt. Allerede i 1959 spiste vi 33 kg kjøtt hver. I 1999 hadde kjøtthungeren fått oss til å spise rundt 51 kg i året. Man regner med at verdens befolkning vil øke med 33 % fram til 2020. For å tilfredsstille den beregnede etterspørsel­ en etter korn til både mat og for må kornproduksjonen øke med 1,4 % hvert år i 20 år.

® Loff med sirup på Energiinnholdet i 1 kg hveteloff = 11,5 MJ (mega Joule) Energibehovet ved produksjon av 1 kg hveteloff = 20,7 MJ 19.4 prosent av dette energibehovet går med til dyrking og bearbeiding av kornet. 12,9 forbrukes av mølla. Bakeriet bruker godt over halvparten, 64 prosent, for å fremstille loffen. 3.4 prosent av energien benyttes i bu­ tikken for å håndtere lof­ fen, dvs. belysning og oppvarming av loka­ let. Vi tenger altså ca. dobbelt så mye energi for å frem­ stille 1 kg hvete­ loff (20,7MJ) enn selve ener­ giinnholdet i loffen (11,5MJ)

28

A En

fiskefilet

Nesten 2/3 av energiforbruket går med under selve fisket, men også be­ arbeidelse på land, transport og om­ setning krever bortimot det tidobbelte av den energi som fiskefileten representerer. Om vi tar med i be­ regningen tilberedningen av fileten i hjemmet og tapene der, får vi igjen i form av mat bare et par prosent av den energien som ble nedlagt i fram­ stillingen av den. 66 % av energien går med under fangsten (oljeforbruk og vedlikehold etc). 16,2 forbrukes under produk­ sjon, 12,4 går med til transport og 5,4 under distribusjon. 0,04 % er energiutbyttet vi som spiser fileten

• Kilder: Professor Ola Magnussen, SINTEF Energiforskning: Energibruk, i matproduksjon og fiskeindustri - muligheterfor vekst. Professor Vojislav Novakovic, SINTEF Energiforskning. Nordisk Jorbrugsforskning nr.2 - 1999, Opplysningskontoret for kjøtt.

Et liv i overflod Papp, papir; plast, aluminium og matavfall. Det blir ikke bare smuler fra frokostbordet mitt. I løpet av ei uke har jeg skapt nokså mye av­ fall bare ved å spise. At jeg i tillegg leser to aviser om dagen og fire i helgene, får avishaugen til å se ut som det skjeve tårn i Pisa. Og det er bare begynnelsen.

Foto: Ragnar Ness

Tenk deg at det kommer en lastebil til huset ditt hver dag for å levere alle materialer du bruker i løpet av dagen, unntatt mat og brensel. I en stor haug foran døra lig­ ger veden i avispapiret ditt, kje­ mikaliene i sjampoen, plasten til posene du bærer hjem mat­ varene i. Haugen inneholder

også metallet som inngår i husholdmngsapparatene og bilen din, men bare den daglige ande­ len av disse gjenstandenes sam­ lede levetid. Her ligger også dm daglige andel av fellesmaterialer, som stem til kontorveggen dm og asfalt fra gatene du går på. Nederst i haugen ligger ma­ terialer du aldri får se, bl.a. ni­

trogenet som gikk med til å dyrke fram maten dm. Dette billasset blir temmelig tungt: Rundt 100 kg. Men dette er bare begynnelsen, for i morgen ankommer nye 100 kg, og dagen etter det 100 til. På slutten av måneden har du brukt tre tonn materialer.

29

Vokser over hodet Levninger etter de tidligere by­ ene viser at innbyggerne hadde en «gi blaffen-holdning» til be­ handlingen av avfall. De økte bare takhøyden etter hvert som søppelet Fikk gateplanet til å stige. Da avfallet i 1700-tallets Boston truet med å hemme den industrielle veksten, ble byens første «brolagte» veier bygd. Treplanker som ble lagt på top­ pen av søppelet. Vi bruker selvfølgelig langt større materialmengder enn for­ fedrene våre gjorde i forrige år­ hundre, og mye mer enn men­ neskene i dagens utviklingsland bruker. Vi produserer søppel i en helt annen veksttakt enn i noen annen tidsalder. Noe av

50

årsaken er at materialviten­ skapen har beveget seg langt bort fra utgangspunktet: Tre, leire og metaller. Dagens kom­ pliserte blandmgsmaterialer gjør at resirkulering er blitt vanskelig, og vi er med på å ødelegge både menneskeskapte og naturlige boområder. Selv i en tid da tanken om resirkule­ ring har skutt fart, blir mange materialer som beveger seg gjennom samfunnets økonomi brukt bare én gang, for så å bh kastet. Så hvordan skal vi klare å bli kvitt deler av matenalberget som ligger der på trappen hver eneste morgen? Her er det tre ord som er viktige: Gjenvinning, resirkulering og

forbrenning. Moderne teknolo­ gi legger til rette for en «trippeleffekt» ved behandling av avfallet. Resultatet er at avfallsbegret forsvinner, iallfall nesten, varme- og materialinnholdet kan utnyttes, og utslipp av skadelig metangass fra åpne søppelfyllinger forsvinner. Mange av disse tankene er allerede gamle: De fleste beste­ foreldre husker nok at melkeflaskene og annen emballasje ble brukt om igjen. Sko ble sålt, klær vrengt og stoppet og ma­ skinene bygd om. Mat gikk en­ ten i kompost eller til dyrefor. Den største forskjellen fra deres tid er mengden avfall vi produserer i dag.

Så mye har vi, så mye kvitter vi oss med Dagens norske avfall fra indus­ tri og husholdning betyr et energipotensial på ca. 3,5 TWh(termisk)/år. Bare en brøkdel av dette gjenvinnes: Fra alle de store norske for­ brenningsanleggene produse­ res det til sammen, så vidt vi­ tes, ca. 0,75 TWh varme og 0,05 TWh elektrisitet.

Papirhaugen I Norge forbruker hver og en av oss 175 kg papir i året. Omregnet til aviser betyr det at vi leser fire stk. Dagbladet hver dag. Til sammen blir det over 750.000 tonn. Noe som tilsvarer råstoff fra 11 millioner trær. I dag gjenvinner vi ca. 50 % av det totale papirforbru­ ket her til lands, men ennå er det papir som aldri blir samlet inn. Returpapiret brukes som råstoff og tilleggsmateriale til produksjon av bl.a. tørkepapir, toalettpapir, pappemballasje, avispapir, tiykk- og skrive­ papir. Når papirfabrikkene be­ nytter returpapir som råstoff istedenfor tremasse, brukes det omlag 40 % mindre energi til produksjonen av nytt papir. Ett tonn returpapir tilsvarer råstoff fra 14 trær.

Plastens pris Vi kaster over 100.000 tonn plastavfall her i landet hvert år. Hvor ofte tar du med handlenett til butikken? Og hva kom­ mer du hjem med? En plast­

pose full av varer pakket i plast. Plastavfall kan f.eks. være emballasjeplast, bærepo­ ser, kanner, flasker, folie, EPS, PVC og annet plastlaminat. Også ute i industrien finnes det mengder med plast som ennå ikke samles inn. I plast finnes det en rekke petroleumsbaserte stoffer som bare på lang sikt lar seg bryte ned i naturen. Ordninger for innsamling og resirkulering finnes. Utsortert plast blir til råstoff i nye plastprodukter, blant an­ net plastposer, flasker, rør, tau­ verk og isolasjonsmaterialer. Plast har samme brennverdi som fossilt brensel og egner seg derfor godt til energigjenvinning i forbrenningsanlegg. Målet er at 80 % av plastemballasjen skal gjenvinnes i løpet av et år.

Om igjen og om igjen Gamle syltetøyglass, lyspærer, vinflasker og rødbeteglass. Glass har vi nok av, og det ut­ gjør rundt 12 % av den totale avfallsmengden fra hushold­ ningene. I dag samles det inn over 70 % av det som brukes i husholdningene her i Norge. Fra næringslivet i Norge reg­ ner man med at over 40.000 tonn glass kunne vært samlet inn. Det spares store mengder energi når man benytter returglass som råstoff i produk­ sjonen av nytt glass. Og det beste er at glass kan resirkule­ res i det uendelige. Et tankekors i hele resirkule-

ringstankegangen er all frakt som må til for å samle inn av­ fallet. Samt frakten til fabrik­ ker og anlegg.

Smuler fra de rikes bord Mat-Norge er et «kastesamfunn». Middagsrester, en tomat med flekker i skallet og to bokser yoghurt som gikk ut på dato i går. I søpla med det! Vi kjøper altfor mye mat som vi ikke rekker å spise opp. 360.000 tonn matavfall kastes det i Norge hvert år fra hus­ holdninger, restauranter og dagligvareforretninger. Dette avfallet er regnet som det mest forurensende ved siden av spe­ sialavfall, særlig hvis det blir deponert på åpne fyllplasser. Sigevannet fra slike fyllinger er svært forurenset og er skadelig for drikkevann og jordom­ råder. I tillegg dannes det metangass som er en av de mest skadelige klimagassene våre. Behandlet matavfall kan brukes som våtfor til griser, omdannes til kompost/jordforbedring eller biogass. Inn­ samling av matavfall inngår i noen kommuners satsing på kildesortering.

31

Alles ansvar Det er ikke bare på hjemmeba­ ne at resirkulermgstanken bør gjelde. De største utfordringene i miljøsammenheng ligger på det globale plan. Et eksempel på dette er store mengder plan­ tevernmidler (pestisider) som er donert til u-land fra vesten. Dette ble gjort i et forsøk på å øke avlingene. Problemet er at disse plantevernmidlene ikke brytes ned under normale for­ hold, og de er som regel forbudt i i-land. De ble tungt markeds­ ført med det resultat at det ble brukt altfor mye. Dette er i utgangspunktet et stort lokalt og regionalt pro­ blem. Det finnes ingen sikker måte å bh kvitt disse pestisidene på. Globalt blir det når disse stoffene kan påvises i isbjørner på Svalbard. I dag befinner det seg store mengder med pestisider i både Asia og Afrika som man ikke har klart å bh kvitt. Men flere forskningsmiljøer ser på mulig­ heter for å brenne slike stoffer i sementovner. Forsøk tyder på at dette er den mest miljøvenn­ lige måten å gjøre det på. TilA bake til den hjemlige B sfære ser vi at bedriftene også har et

32

ansvar for reduksjon og resir­ kulering av avfall. I Danmark har man etablert ordninger der den ene bedrif­ tens avfall blir den andres råva­ rer. I dag går avfallsgassene fra et oljeraffineri i byen Kalundborg til et lokalt kraftverk. Avfallsvarmen fra kraftverket varmer opp private fiskeopp­ drettsanlegg, og slammet fra anlegget brukes som gjødsel av bøndene i området. Aske fra kraftverket inngår i sement­ produksjon. Tanken om gjenvinning og resirkulering er ikke noe som kan komme inn når vi står der med avfallet i hånden. For skal det virkelig monne må dette leggse til grunn når en vare formes og produseres. På den måten kan alt fra PC-er og kopimaskiner til pappkasser lages med tanke på resirkule­ ring og demontering. For ek­ sempel så har Xerox-konsernet, som leier ut kopimaskiner, sat­ set på å få maksimalt ut av ma­ skinene sine. På fem år doblet de antall kopimaskiner som kunne resirkuleres. På denne måten har de spart søppel­ fyllingene for 30.000 tonn mate­ rialer som ellers ville ha

I Trondheim bvgges et nytt Regionsykehus ved hjelp av re­ sirkulert materiale fra det gam­ le. De gamle bygnmgene rives på en miljøvennlig måte, og de brukte materialene brukes i det nye sykehuset. Hvis vi måler effektiviteten ikke bare ved fabrikkporten, men gjennom hele produktets levetid, blir egenskaper som holdbarhet og mulighet for om­ bruk plutselig viktige. Dette vil skape mindre avfall enn pro­ duksjonen av nye råvarer, ener­ gibruken går ned og det skaper flere arbeidsplasser enn hvis vi kaster produktet. Om flere tenkte slik og var villige til å ta utfordringen, også politisk, ville behovet for nye råstoffer bh mindre, og presset på natur­ ressursene avta. Og muligens ville det ligge igjen bare halv­ parten så mye materialer på trappen dm hver morgen?

£ Visste

jo^

A Det viktigste midlet for å begrense

du:

• at avfallet med størst miljøbelastning er spesialavfall og våtorganisk avfall (matavfall) • at bare 25 % av spesialavfallet fra husholdningene blir samlet inn • at totalt utgjorde husholdningsavfallet 1.358.000 tonn i 1998. Det betyr at hver og en av oss produserte 302 kg avfall. Ifølge Statistisk Sentralbyrå sine prognoser kommer mengdene til å øke. • at utsortert til gjenvinning gikk 452.566 tonn av dette, dvs. 102 kg per person.

avfallsproblemet er å hindre at av­ fall oppstår. Likevel rettes hovedvekten av tiltak inn på mer miljøvennlig be­ handling av avfallet. Statistisk Sentralbyrå har vist gjennom analyser at tiltak for å hindre at avfall oppstår, f.eks. gjennom å skattlegge material­ bruk i produksjonen, er mer samfunns­ økonomisk lønnsomt enn andre behandlingsmåter av avfallet. Returordningene hindrer i liten grad at avfall oppstår, isteden sikrer den en mer miljø- og ressursvennhg behandling av avfallet.

Andel som gikk til materialgjenvinning:

I alt:

452 566 tonn

Papp/drikkekartong:

208 444 tonn

Plast:

1312 tonn

Glass:

23 254 tonn

Metaller:

28 657 tonn

Våtorganisk:

70 130 tonn

Tre:

37 951 tonn

Park/hage:

50 993 tonn

Tekstiler: Annet:

7 225 tonn 24 600 tonn

Kilder: Norsk Gjenvinnings hjemmesider. Lester R.Brown m.fL: Jordens tilstand 1999. Arne Johannesen, SINTEF Energiforskning. Forskningssjef Kåre Helge Karstensen, SINTEF Kjemi.

55

Det er når klokkeradioen ikke slår seg på, når dusjen er iskald og melken varm, at du virkelig oppdager hvor energiavhengig livet ditt er.

Foto: Ragnar Ness

«Det gode liv» er for mange, for ikke å si de fleste av oss, knyttet til et høyt energiforbruk. Hva vi enn gjør, så er våre handlinger vevd inn i et nett av hjelpe­ midler som er energikrevende, fra den elektriske tannbørsten til videospilleren. Vi stiller høye krav til hvordan hjemmene våre skal se ut og fungere. Over halvparten av alle norske hus­ holdninger bor i egne hus, der eneboligen er et dommerende

5V

boligideal. Dessuten er vi blitt vant til og i stor grad også av­ hengig av privatbil. Denne komforten framstår som et re­ sultat av energibruken vår. Dette gir selvfølgelig utslag på forbruksstatistikkene. Våre levevaner spiller en sentral rolle i den samlede etterspørselen etter energi. Ved siden av USA og Canada er Norge et av de landene som bruker aller mest energi per innbygger. Årlig bru­

ker gjennomsnittsnordmannen rundt 25.000 kWh bare til strøm. Til sammenligning bru­ ker gjennomsnittsdansken 7000 kWh elektrisitet årlig. En sam­ menligning som er litt urett­ ferdig, i og med at danskene stort sett bruker fjernvarme til oppvarming, og ikke elektrisitet som vi gjør. I 1997 og 1998 økte energi­ bruken i Norge med henholds­ vis 2,1 og 3,5 %. Det totale

energiforbruket i Norge fordeler seg slik: Det private forbruket og den kraftkrevende industri står for hver sin drøye tredje­ del, ca. 50 TWh i 1998, mens tjenesteyting og annen in­ dustri deler den siste tredjede­ len. Hver for seg forbruker de ca. 24 og 20 TWh.

Holdning - handling Det har i mange år vært et klart mål her i landet å få stabilisert eller aller helst redusert bruken av energi, også den private. Vi har bedrevet Enøk siden olje­ krisa på 70-tallet, uten at vi helt har lykkes med det. Hva må til? Informasjons- og holdnings­ kampanjer er ett virkemiddel man har hatt stor tro på. Ved å påvirke og endre holdninger vil vi endre handlinger. Men med erfaringer fra mange forskjelli­ ge kampanjer erkjennes det etter hvert at disse ikke har hatt den effekten vi har håpet på. De siste årene har strømpri­ sene økt jevnt og trutt, som an­ dre varer og tjenester. Heller ikke det har fått oss til å redu­ sere strømforbruket nevnever­ dig. Muligens har vi et for ensi­ dig syn på hva energibruk egentlig handler om. Med et «teknisk» blikk tror vi det er nok å utvikle nye og mer energisparende teknologier, med et «økonomisk» blikk tror vi det er nok å sette opp prisen. Så enkelt er det kanskje ikke?

Flere små Selv om energibruken per hus­ holdning har vært relativt stabil de siste årene, har den samlet økt, fordi vi har fått en øknmg i

antallet husholdninger. Stadig flere velger å leve alene, mange får nye hvspartnere, vi snakker om mine, dine og våre unger. Og vi får stadig flere eldre. Vi har med andre ord fått mange flere småhusholdninger på grunn av bo- og familiestruktu­ ren. Alle lever på forskjellig vis og har helt forskjellige energivaner og oppfatninger av hva som er riktig energibruk. Noen tar vi med oss fra barndommen, andre legger vi oss til i løpet av et langt hv. De fleste av oss ønsker å tro, i det minste, at vi er miljøbevis­ ste. Vi har kjøpt sparedusj og passer på å ikke fyre for kråka. Men blir innretningene og kravene for kompliserte eller for tungvinte, dropper vi gjerne forsettene og fortsetter som før. Energibruken er et resultat av hvordan vi ønsker å leve våre hv og påvirket av hvilke begrensninger og muligheter vi har for å virkeliggjøre våre ønsker. Om energibruken blir stor eller liten blir mer eller mindre en tilfeldig følge av dette. I manges hoder er nok også den miljøvennlige vann­ krafta et argument for å leve slik vi gjør.

liv, ulikt syn på komfort og ulike måter å «bygge og bo» på. Og ifølge en undersøkelse er det mulig å se på den private energibruken som fire ulike energikulturer.

De nytende Aller først har vi nyterne, som har et svært energikrevende levesett. Her finner vi alt fra småbarnsfamilier til enslige og pensjonister. De bor i ene­ boliger eller rekkehus. Nyterne er lite engasjert i sin energi­ bruk, enten det dreier seg om hus eller hverdagshvsrutiner. Det betyr ikke at de har et be­ visstløst forhold til energibruk, men de bruker det som trengs for å få hverdagen til å gå rundt. Barna må kjøres til barnehagen, det blir mange klesvasker, varme bad eller lange dusjer som mentalhygie­ ne, de orker ikke å ha det kaldt om morgenen osv. De bruker stort sett det de trenger. Og de fleste ville ha brukt det samme selv om strømregningen hadde gått opp. Slagordet for denne kulturen kan være: «Det må vi kunne unne oss.»

Hverdagslivets energikulturer

De nøkternt nytende Også denne gruppen synes de

Energibruken vår kan ikke bare forstås som et resultat av utdanning, inntekt og bolig­ standard, den er ikke minst et resultat av hvordan vi utformer våre hverdagslige rutiner, både innenfor og utenfor husene våre. Energikultur handler ikke om et bevisst forbruk av energi, om sparing eller sløsing, men om ulike former for hverdags­

kan «unne seg det de ønsker seg». Men disse bruker relativt lite energi rett og slett fordi det livet de lever er lite energi­ krevende. Utdanningen er variert. De bor gjerne i små blokkleiligheter, og når leilig­ heten er liten og varmet opp fra andre i huset, er det rett og slett begrenset hvor mye energi de kan bruke. Andre materielle be-

35

enkelt materielt uten at de synes de forsaker noe av den grunn. Holder de ikke en generelt lav innetemperatur, så skrur de ned varmen om natta og/eller på dagtid når ingen er hjemme. De er ikke så opptatt av å sitte i ro og kose seg som energikulturen «nytende» ga uttrykk for. De re­ flekterer både over hvordan de vil bo og de teknologier de bruker og omgir seg med.

De nølende nøkterne

Lyd og energi, for enhver prid?

grensmnger er heks, størrelsen på varmtvannstanken. Har du en på 50 liter gjør det ikke så mye fra eller til om den går med til en eneste lang varm dusj. Denne gruppen vil ut fra sine levekår alltid ha en begrenset energibruk sett i en større sammenheng.

De nøkterne Her finner vi de som har en klar oppfatning av hvordan de vil

56

leve. «Leve ordentlig», som noen sier det. De tenker måte­ hold framfor ressursbruk. Dette er en sammensatt gruppe, fra enslige mødre via familier med eller uten barn til eldre par. Utdanningsnivået er imidlertid høyt hos alle. Her bor folk i blokk, rekkehus og enebolig, men de har en beskjeden stan­ dard hjemme. Mange har ikke bil, og de som har det har gamle biler. De er opptatt av å ikke sløse og kan gjerne ha det litt

Dette er en godt etablert grup­ pe uten barn, som bor i ene­ bolig eller store leiligheter, har minst én bil og høy utdanning. De har interesse og kunnskap om energibruk og er oppmerk­ somme på egne vaner, samtidig har de en tvetydig innstilling til å redusere sitt eget forbruk. Noen praktiserer aktiv tempe­ raturregulering, andre er for­ siktige med bilbruken. Årsaken til at de likevel ikke kan kalles nøkterne er den materielle stan­ darden — stort hus og minst én bil, som blir brukt en god del, trekker forbruket opp. De har både kunnskap og en viss inter­ esse, men av ulike årsaker lever de ikke mer energivennhg enn de som ikke bryr seg.

Hva skal til? Energibruk er altså ikke en konsekvens av aktiviteter eller materiell eller holdninger alene, som det har vært fokusert på hittil. Energibruken må også kobles opp mot synet på kom­ fort og konkrete hverdagslivsrutiner. Familier er ikke bedrif­ ter. Vi tenker ikke som bedrift­ sledere når vi investerer i hjem­

mene våre. Det er derfor ikke nok å markedsføre teknologi som energisparende. Tekno­ logien skal passe inn i våre fore­ stillinger om et koselig hjem, den skal være lett tilgjengelig, ikke for dyr, og lett å bruke. De fire energikulturene illustrerer at vi på tross av noen felles trekk (ikke direkte sløse, ha det trivelig rundt deg) utformer

våre hverdagsliv både materielt og kulturelt på forskjellige må­ ter. Vi kan ikke forvente at hele det norske folk skal bo i blokk, at alle skal trives med en inne­ temperatur på 18—19 grader, eller greie å organisere hver­ dagen sin ut fra kollektivtilbu­ det. For dem som bruker bade­ karet som mentalhygiene, er

Q Fakta: Enøk har vært en del av hverdagen vår siden olje- krisa som rammet oss på midten av 70-tallet. Energiøkonomisering kalles tiltak for å effektivisere og dermed redusere energibruken. Målet med Enøkpolitikken har vært å få oss til å bruke mindre strøm (uten at det skal gå ut over kravet til komfort som vi har). I dag finnes det flere Enøk-senter rundt om­ kring i landet som kan hjelpe til med tiltak i hjem­ met.

Sentrale Enøk-tiltak i hjemmet: Oppvarming: Installer temperaturregulering. Hvis

A En sammenligning av forskjellige energikul­ turer i Japan og Norge viser store ulikheter. «Koselighet» er det mest markante norske særtrek­ ket. Vi lager det koselig ved hjelp av mye lys og mye varme. Vi har ikke peis fordi det er en god oppvarmingskilde, men fordi det er så koselig. Vi har små lamper og mange lyspunkter, også fordi det gir en koselig atmosfære å tenne lys når det er mørkt og kaldt ute. Koselighet er knyttet til sosial omgang med venner og familie. Noe som er stikk i strid med

£ Kilder: Margrethe Aune, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU: Nøktern eller Nytende. Energiforbruk og bverdagoliv i noreke hueboldninger. (Dr.polit.-avhandling). Stortingsmelding nr. 29 (1998 — 2000) Om energipoli­ tikk.

ikke sparedusjen noen erstat­ ning. I den norske kulturen symboliserer lys og varme «hyg­ ge». Hvis tiltakene går på tvers av det mange oppfatter som ko­ selig eller praktisk, er det lite trolig at de vil ha noen stor suk­ sess. Kanskje kan man med bakgrunn i energikulturene i større grad «skreddersy» kampanjer?

ikke, skru ned temperaturen om natta og om dagen når du er på jobb. Ha ikke for høy innetemperatur. 20—22 grader er nok. Vinduer som trekker stjeler varme. Tetningslister er effektive, og billige. Siste utvei kan være å skifte vinduer. Vegger trekker også ofte i eldre hus. Her er isolasjon viktig. Men huset må heller ikke bli for tett. Det kan gå ut over inne­ klimaet. Vann: Lange dusjer er en saga blott i Enøk-land. Her kan så mye som 15—20 prosent av det totale energiforbruket gå ned i sluken. Her er et råd: Dusj kortere og sjeldnere. Sparedusj hjelper godt, samt sparedyse i vasken. I tillegg: Slå av lyset der du ikke er. Gjennomsnittlige innsparinger etter Enøk-tiltak ligger på rundt 15 prosent.

den japanske energikulturen som har en vesentlig mindre energikrevende sosial omgang i hjemmet. I de japanske hjemmene er det eksempelvis i gjen­ nomsnitt 1,5 lyspunkter i stuene, men de norske hjemmene har 11,5 lyspunkter. For japanerne er dessuten lysstoffrør hjemmebelysning, for oss er det «kontorlys». Men de bruker, pga. av badevaner, til gjengjeld mye varmtvann. (Wilhite et al. 1996)

Hans Otto Haaland: Sammenheng levemåte — energibruk. Olav Kårstad: Energibruk i olje-/gaeeindudtrien, Energi og vassdragsvirksomheten i Norge 2000.

37

38

La ikke en eneste dråpe vann falle på bakken og renne ut i havet

uten at den har tjent folket. (Parakrania Bahai, konge av Sn Lanka, 1155—1186)

39

Mor Vannkraft Et Norge uten vannkraft? Det er som havet uten fisk. Nesten umulig å tenke seg. Den er blitt selve grunnsteinen i velferdssamfunnet vårt. Selv om vi altså er 100 % prisgitt det som kommer fra oven.

Vannkraft har vært brukt i Norge i lange tider. Bekken som rant lystig forbi gårdene ble tidlig pålagt en oppgave. Nemlig å få fart på kvernkallen. Slik ble kornet malt til mel, for å mette gårdens munner. Senere fikk den ei større bør,

40

møllehjulet, men bekken klaget aldri på sin ferd fra fjell til sjø. Den rant ufortrødent videre, på stille sommerdager klukken­ de og lekende. På regntunge dager flytende over sine bred­ der, som for å bryske seg. Av og til kom den fossende ned som

en villmann, kvit i toppen og i skummende ekstase, og alltid full av kraft. Denne krafta har vi brukt her i landet siden 1 100-tallet, kanskje lenge før. På 1500-tallet får bekken nye oppgaver. Da trenger vi vann­ krafta til sagbrukene, og vi

kommunalt elektrisitetsverk i 1891. Lillehammer by fikk sitt verk i drift i 1894. Det var det første kommunale distribusjonsverk forsynt med vann­ kraft. Andre byer måtte i star­ ten ty til dampkraftdrevne verk, shk de gjorde i utlandet, men etter hvert gikk de over til vannkraft alene. I starten gikk det riktignok litt tregt. Før den andre ver­ denskrig måtte el-verkene fak­ tisk drive propaganda for å få opp husforbruket, spesielt til oppvarming. En oppfordring som i dag ville vært utenkelig. Nå skal vi få ned forbruket nes­ ten for enhver pris.

trenger mye. Bekken blir for liten, elva må ta over og fossene er gode å ha. Tømmerstokker skal bli planker og saga må ha kraft for å gå rundt. Også innen gruvemdustrien blir vannkrafta utnyttet godt. Den trekker belgene til masovnene og hjelper gruvearbeider­ ne med transporten. Etter hvert spirer også annen industri som tekstilindustrien, treshperier og spikerverk, som alle er av­ hengig av den villige vannkrafta. Utviklingen før elektrisite­ tens tid spente over mange år, og gikk fra kvernkaller til vannhjul og turbmer. Arbeidsmaskmene på den tiden ble all­ tid drevet direkte av vannkrafta fra turbmaksel eller med meka­ nisk overføring, noe som be­ grenset utnyttelsesgraden da krafta måtte brukes på stedet, ved selve fossen. Etterhvert som kraftbehovet økte her i lan­ det måtte vi søke lenger til kraftkildene. Utnyttelsen av vannkraft henger tett sammen med om­ gjøringen av mekanisk energi til elektrisk energi, som lettere kan transporteres til forbruker­ ne. Verdien av vannkrafta av­ henger av om den kan leveres når man trenger den. De lange vintrene vi har i Norge, med liten naturlig vannføring når vi kanskje trenger krafta mest, er ikke spesielt gunstig og stiller strenge krav til sesongregulering. Men med de naturlige sjøene har vi en reguleringsmu­ lighet som andre land ikke kan vise maken til.

og de elektriske kraftover­ føringer at en utnyttelse av vannkraft i stor stil ble mulig. Skjønt skepsisen var til stede der også. På slutten av 1800tallet ble det i Trondheim dis­ kutert om man skulle installere elektrisk lys i hjemmene og gatebelysning. En av byens bakere ymtet da frampå om at det kanskje ville være mulig å bruke elektrisitet til opp­ varming også. Et forslag som vakte latter i forsamlingen. Nei, det måtte nok befolkningen se langt etter, ble det sagt den gangen. I 1877 sivet den første lille lysstrålen fra et lysanlegg ut fra Lisleby Brug ved Fredrikstad. Der var det en liten dynamo som ga strøm til to buelamper. Og det falt helt naturlig å be­ gynne med vannkraftdrevne elektrisitetsverk hvor en hadde fosser nær forbruksstedet. Hammerfest ble den første norske kommunen som fikk et

Elektrisiteten kommer

Votnadam 1. Røodal/Suldal i Hordaland. Bygd z 1966 til kraftforsyning. Eier: Hydro Energy.

Det var først med elektrisiteten

Om igjen og om igjen Vi hadde de største utbyggings­ periodene her i landet på 60- og 70-tallet. Fra midten på 80tallet har vi bygd ut stadig færre vassdrag. Det var også på den tiden vi hadde de heftigste

dl

vannet gjennom flere kraftverk utnytter vi vannet flere ganger. Generatorene går og elektrisitet dannes. Bare i nedre del av NeaNidelwassdraget må vannet enten gjennom fire eldre kraft­ verk som ligger ved fossene langs elva, eller det nyeste kraft­ verket som utnytter hele vann­ fallet i ett trinn. Elver som er regulert for kraftverksdrift, har krav om minstevannføring, det vil si at det alltid skal renne en viss mengde vann i elva. Selv om kraftproduksjonen står stille. Slik kan også fisk og flora over­ leve de tørre periodene i elva.

Behov og forbruk.

Foto: Ragnar Ness

folkeaksjonene mot utbygging. Nea-Nidelwassdraget i SørTrøndelag er eksempel på et maksimalt utnyttet vassdrag. Her går det nesten ikke en dråpe til spille fra regnet samler seg i sjøene og magasinene i fjellet, til det renner ut i Trondheimsfjorden 160 km lenger ned. Og når det regner, gnir kraftverksfolkene seg i hendene. Da fylles magasinene og vi er sikret

72

strøm i de kalde periodene. Vinteren igjennom tappes de ned slik at de er nesten tomme til våren. Og er klare for snø­ smelting og nytt regn. I et regulert vassdrag flyter ikke vannet fritt fra start til mål. Det samles i magasiner og innsjøer. Det går i tunneler til kraftstasjonene der det tar en runde i turbinene, og fosser videre til neste kraftverk hvor det hele gjentar seg. Ved å kjøre

Det samla økonomisk nyttbare vannkraftpotensialet i Norge var per 1. januar 1999 på 178 TWh/år. Men gjennom Samlet Plan og verneplanene for vass­ dragene har vi vedtatt å ikke bygge ut alt dette. Per 1. desem­ ber 1998 hadde vi bygd ut 113 TWh/år, mens forbruket var oppe i 120,5 TWh. Det betyr at vi ikke greier å dekke kraftbe­ hovet med vannkrafta som er utbygd. Det er per i dag åpning for å øke vår årlige vannkraftproduksjon med ca. 30 TWh. Omtrent halvparten vil kunne komme fra nye kraftverk, som det kan søkes konsesjon for. Den andre halvparten kommer fra opprusting og utvidelse av de vannkraftverkene vi allerede har i drift. Noe som betyr at vi på en miljøvennlig måte bruker ny teknologi for å effektivisere og få mer ut av det systemet som eksisterer.

Slike forbedringer kan skje ved at løpehjulet i turbinen skiftes ut med et nytt og bedre eller ved at både turbin og ge­ nerator byttes ut med større og mer effektive enheter. Bedre driftsplanlegging, samt oppgra­ dering av vannveiene, blant annet ved å utvide dem for å re­ dusere falltapet, eller gjøre tverrsnittet i overfønngstunnelene større, gir også resultater.

Handel med kraft Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent, og den største i Europa. Krafthandel med utlandet er viktig i norsk kraftpolitikk. Norge og Sverige har hatt et felles kraftmarked siden 1996, hvor også finske og danske aktører kan delta. De nordiske landene er nært sammenknyttet med overføringsforbmdelser for kraft. Norge har overføringslinjer til alle de tilgrensende nordiske landene. Den største over­ føringskapasiteten er til Sverige. Summen av over­ føringskapasiteten på forbindel­ sene mellom Norge og våre naboland er på 4500 MW. Ved en maksimalutnyttelse er det mulig i løpet av et år å trans­ portere ca. 20 TWh mellom Norge og de andre nordiske landene. Det er planlagt å bygge tre nye kabler til kontinentet i til­ knytning til langsiktige kraftutvekshngsavtaler som er inngått mellom norske og utenlandske kraftselskaper. I kraftmarkedet skilles det ofte mellom engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet. Engrosmarkedet er marke­ det for handel mellom kraftpro-

De store miljøslagene Miljømessig har vannkrafta klare positive sider. Den fører ikke til utslipp av drivhusgassen CC^, nitrogenoksider, svovel eller partikler. I tillegg er den fornybar. Men miljøkonsekvensene finnes også her. De er knytta til inngrep i natur- og kulturmiljø ved bygging av vannmagasiner, veier, kraft­ linjer, kraftstasjoner og ved at den naturlige vannføringen i vass­ dragene endres. Noe som kan vir­ ke inn på dyre- og plantelivet. Vedtak som er blitt gjort i for­ bindelse med utbygging av vass­ drag og fosser har flere ganger møtt stor motstand i befolkningen. Her er noen av de mest kjente: Mardøla-aksjonen utspiller seg

sommeren 1970 i Møre og Romsdal. Demonstranter proteste­ rer mot utbygging av Mardalsfossen, som er en av verdens høy­ este fosser. Dette er første gang si­ vil ulydighet blir tatt i bruk i en naturvernsak. Demonstrantene taper denne saken, men aksjonen innleder en periode hvor miljø- og naturvern får mye oppmerksom­ het. Alta-aksjonen er hittil Nordens

mest diskuterte miljøsak. Striden står om utbygginger i AltaKautokeinovassdraget. En strid som topper seg rundt årene 1979—81 med aksjoner i Stilla og Oslo, men utbyggingssaken har da versert i 12 år som offentlig sak. Motstandere fra hele landet engasjerer seg.

dusenter og store kraftkjøpere. Alle energiverkene og andre vi­ dereselgere av kraft deltar der. Her har det vært tradisjon for å inngå langsiktige kontrakter mellom to og to parter, f.eks. på

En vinterleir blir opprettet i januar ved Nullpunktet i Stilla. Det holdes sultestreiker. Store politi­ styrker samt materiell fra Forsvaret klargjøres for å gripe inn i konflikten. Dato for anleggs­ start blir hemmeligholdt. Det store slaget starter 14. januar 1980 når 600 politifolk går til aksjon mot 1000 demonstranter i Stilla. Aksjonen varer i 16 timer. Demonstrantene blir bøtelagt med 3000 kroner hver. AltaKautokeinovassdraget blir bygd ut, men har i ettertid blitt et svært dyrt kraftverk, og ville neppe blitt bygd i dag.

Det siste er kampen om Øvre Otta-vassdraget. Her søker ut­

byggerne om å bygge to kraftverk: Glitra og Øyberget. Protestene lot ikke vente på seg. Kjente personer sammenligner denne saken med Alta-aksjonen og er ikke fremmed for tanken om sivil ulydighet. Bellona skriver at Øvre Otta er et av de viktigste eksemplene på lite berørt høyfjellsvassdrag som ikke omfattes av verneplanen. Det er et område verdifull natur som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare. En utbygging vil redusere verdien av vassdraget, og området vil miste frittrennende fossefall. NVE sier ja til utbyggingen, mens Regjeringen sier nei. Stortinget sier nei til full utbygging, og det er opp til kraftselskapene om de vil søke om halv utbygging.

15—20 år. En sluttbruker er en som handler kraft til eget bruk, og de fleste handler kraft via et energiverk.

45

Prispolitikk Siden 1991 har kraftprisene vært avhengig av tilbud og etterspørsel. Da tikk vi energi­ loven. Tidligere hadde el-verkene oppdeknmgsplikt i sitt område. Med energiloven ble denne plikten opphevd og de fikk leveringsplikt. Hensikten var blant annet å gi kraftbrukerne valgfrihet når det gjaldt leverandører. El-verkene for­ plikter seg her til å skaffe nett til veie for overføring av kraft. Så selv om du bor i Trondheim og kjøper krafta fra Tromsø, så er det Trondheim el-verk som står for overføringen av krafta. I tillegg førte det til en jevnere prispolitikk for forbrukerne.

Faktorer som påvirker pri­ sutviklingen på kort sikt vil være temperaturforhold, ned­ børsmengder og generelt aktivi­ tetsnivå i økonomien. Videre spiller magasmsituasjonen (hvor mye vann det er i magasi­ nene), forventninger om framti­ dige priser og produksjonskost­ nadene for kraft i våre nabo­ land en viktig rolle. Rikelig nedbør samtidig med et mildt klima gir vanligvis lave kraft­ priser, mens lite nedbør og lave temperaturer gir høye priser. Kraftprisen til husholdningskunder har i 1999 ligget i om­ rådet 20 til 30 øre/kWh, inklu­ sive forbruksavgift og mer­ verdiavgift. I tillegg kommer

I hardt regulerte vassdrag hender det at fisken får problemer med å overleve. Pålegg om minstevannføring skal blant annet sørge for at det hele ti­ den er nok vann til fisken, selv i tørre perioder der kraftverket ønsker å spare mest mulig på vannet. I enkelte tilfeller blir det gitt pålegg om at konsesjonsha­ ver må sette ut fiskeyngel. I noen tilfeller blir faktisk forholdene bedre etter en regulering. Det skjedde i Orkla i Sør-Trøndelag. Der førte kravet om minstevannføring til at gytegropene også fikk vann om vinteren. Selv om Nidelva i Trondheim er et av landets mest regulerte vassdrag, så regnes den for en av Norges beste laks- og innlandsfiskeelver.

nettleie eller betaling for trans­ porten av krafta. Nett-leietanffen varierer fra el-verk til el-verk, og er lavest hos byverkene. For å spare verdifull vass­ dragsnatur kan det bli aktuelt å begrense eller si nei til enkelte utbyggingsprosjekter. Det fører til at vi må benytte oss mer av andre kilder. En ting er å im­ portere kullkraft fra Danmark, noe annet som kan hjelpe til er å satse mer på mini- og småkraftverk. Disse vil gjerne ha små skadevirkninger og fører til at lokale ressurser utnyttes. Dermed kan man si at pendelen svinger tilbake til kvernkallenes tid.

Mange steder i verden er knapphe­ ten på vann den egentlige krisen. Energikrisa blir for ingenting å regne mot vannkrisa som vi ser nå, mener blant annet det amerikanske landbruks­ departementet. Et menneske trenger bare et titall kopper vann om dagen for å overleve. Likevel er det vanskelig å nå dette målet mange steder. Kampen om vannet betyr mer enn kampen om ma­ ten. I tillegg fører deling av felles vann­ ressurser til en rekke internasjonale tvister, særlig i land hvor det er mangel på vann og bruken ikke er regulert av avtaler. Vann er f.eks. en nøkkel til øko­ nomisk virksomhet i Midtøsten, og sik­ ker tilgang på ferskvann er blitt brukt som forhandlingskort i forsøk på å opp­ nå en fredsavtale i dette området.

Kilder: Arne Johannesen, SINTEF Energiforskning. Fredrik Vogt og Arne Solem: Norske Kraftverker, Bind 1. Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge: Faktahefte 97. Øystein Dalland: Altakrønike: En innføring (1994). Bellona og Natur og Ungdoms Internettsider. Knut Sollid, Trondheim Energiverk.

99

Når vann gir deg varme

På 50-tallet vokste tusenvis av nordmenn opp med fyrkjel i kjel­ leren og radiatorer på veggene. Da de ble /oksne og bygde selv, fikk husene deres elektriske panelovner. Nå er barna deres blitt husbyggere, og mange gjør som bestemor og bestefar gjorde: Satser på vannbåren varme.

I FOTO: SCANFIX

Sentralvarme het det da beste­ foreldrene etablerte seg. Fra en kjel i kjelleren gikk oppvarmet vann til radiatorer rundt om i huset. Nye boliger i tusentall fikk slike anlegg på 50-tallet. De var basert på oljefyrte kje­ ler, for nå var olje blitt en billig energikilde. Så kom 60-årene. Norge bygget vannkraftverk i stor stil og fortsatte med det til slutten av 80-årene. I denne perioden valg­ te husbyggerne stadig oftere

elektriske panelovner. De nor­ ske kraftverkene hadde pro­ duksjonskapasitet — effekt — nok til å dekke landets kraftbe­ hov selv på kalde vinterdager, og i normale nedbørsår hadde magasinene vann nok til at vi var selvforsynt med strøm året rundt. Ved årtusenskiftet er bildet et an net. Byggingen av vannkraft­ verk i Norge har stanset opp, mens strømforbruket har fort­ satt å stige. I strenge kulde-

penoder eller når det er lite vann i magasinene, må vi be­ nytte produksjonskapasitet i utenlandske kraftverk for å dekke el-behovet vårt. Men også i de landene der vi kjøper krafta, er reservekapasiteten i ferd med å bh spist opp. Derfor ser energifagfolk med bhde øyne på den renessansen vannbåren varme har fått. Riktignok inngår elektrisk opp­ varmede kjeler i mange av an­ leggene som i dag forsyner

75

norske bygg med vannbåren varme. Men som vi skal se i dette kapitlet: På kalde vinter­ dager, og når vi har lite vann i magasinene, kan brukerne sjalte ut slike kjeler og la olje­ fyrte kjeler overta.

Hva er vannbåren varme? Hus med vannbåren varme har hvert sitt lukkede rørsystem som det sirkulerer vann gjen­ nom. Noen av disse husene er knyttet til fjern varm en ett. Til disse husene kommer det varmt vann utenfra. Det gir fra seg varme til vannet i den bygmngsinterne rørsløyfa gjennom en varmeveksler. I andre hus varmes vannet i den interne sløyfa fra et eget anlegg i huset. En pumpe sørger for å transportere vannet gjennom den interne sløyfa i en evig runddans. Vannet gir fra seg varme der det skal og var­ mes deretter opp på nytt. Vannet i fjernvarme­ systemer sirkulerer på samme måte. Dette vannet var­ mes opp i store sentraler og føres fram til den enkelte abonnent gjennom rør som er gravd ned i bakken. Med fjern­ varme er det mulig å bruke energikilder som det er vanskelig å utnytte i bygnings­ interne varmeanlegg — som spillvarme fra smelteverk og avfall.

46

Nettopp forbrenningsanlegg for avfall produserer i dag halv­ parten av den varmen som ut­ nyttes i norske fjernvarmeanlegg. Avfall er dermed den enkeltkilden som gir det største varmebidraget til norske fjernvarmenett. De fleste fjernvarmesystem har minst to varmekilder — en eller flere som ligger «i bunnen» av varmeproduksjonen gjen­ nom hele året, som for eksem­ pel avfallsforbrenning, og andre som kan gi tilleggsvarme på kaldere dager. Ofte vil tilleggsvarmen komme fra oljekjeler. Systemer for vannbåren varme er også velegnet for bruk av varmepumper. Varme­ pumper brukes til å «løfte» temperaturen på vannet. De fleste varmepumper bruker

strøm, men bare rundt en tredje­ del av det som går med ved di­ rekte elektrisk oppvarming.

Romvarme og varmt tappevann Det varme vannet i de bygningsinterne sløyfene brukes til tre formål: På den kalde årstida brukes det både til å varme opp ventilasjonsluft og til å varme opp rom — i moderne hus gjerne i form av gulwarme. Gjennom hele året brukes varmen også til å produ­ sere varmt tappevann. Ved hjelp av varmevekshng overfø­ res den enten direkte til det kal­ de vannet eller til vannet i varmtvannstanken. Totalt bru­ ker vi en varmemengde her til lands på 40—50 milliarder kilowatttimer (40—50 TWh) hvert år på å dekke denne typen varmebehov. Begrepet varmemengde forvirrer mange, fordi varmemengder måles i kilowatttimer, akku­ rat som elektrisk energi. Det er lettest å tenke seg en kilo­ wattime varme som den varme­ mengden du får ved å la en elektrisk panelovn stå på 1000 Watt i en time. 160 km rør inngår / Trondheinu fjernvarnieoyoteni. Her blir SINTEFo adminiotraøjonøbygg koblet til dette nettet. Foto: Rune Petter Ness

I 1998 leverte norske fjern­ varmeanlegg ca. 1,5 TWh varme. Bygnmgsmterne syste­ mer for vannbåren varme leverte ytterligere 10 TWh. Foreløpig utgjør vannbåren varme i Norge altså bare en mindre del av det vi trenger til oppvarming av bygnmger og tappevann. Men andelen har økt de siste årene.

Fleksibel energibruk I en panelovn kan du kun bruke elektrisitet. Systemer basert på vannbåren varme kan kobles opp mot en rekke for­ skjellige energikilder. Med vannbåren varme blir det der­ for enklere å tilpasse energibru­ ken til langsiktige endrmger i energiprisene. Sverige, for eksempel, hadde et godt utbygd fjernvarmenett alt under «olje­ krisene» i 1973 og i 1979. Inntil da var mange av anlegge­ ne oljefyrt. I perioden etter har svenskene redusert oljebruken dramatisk i sine fjernvarmean­ legg, og erstattet oljen med blant annet biobrensel, varme­ pumper og spillvarme. Mange norske bygg med vannbåren varme har anlegg der en elektrisk oppvarmet kjel (elektrokjel) og en oljefyrt kjel står side om side. Slik kan bru­ kerne enkelt svitsje fram og til­ bake mellom de to energikildene. Dette gir en fleksibilitet som blant annet kan dempe etter­ spørselen etter elektrisk effekt på kalde dager. Brukerne av større kjelanlegg kan kjøpe el til priser som varierer med vanntilgang og magasinfylling. Også bru­ kerne av små anlegg kan velge

ordninger som gir en viss varia­ sjon i el-prisen over året. Begge deler fører til at elektrokjelene gjerne er koblet inn om våren, sommeren og høsten, for da er det ofte «billigsalg» på el i Norge. På denne årstida kan det renne mye vann gjennom vassdrag i lavlandet der vi har flust med kraftverk — men ingen mulighet for magasinering. Vannet må utnyttes der og da. Alternativet er å slippe det ubrukt forbi turbinene. Så kommer vinteren. I panelovn-landet Norge går markeds­ prisen for el i været. Ofte kryper den over oljeprisen på kalde dager eller når det er lite vann i magasinene. Dette kan i seg selv være nok til å få brukere til å koble elektrokjelen ut — og oljekjelen inn. Alternativt kan energiverket gripe inn. I av­ talene mellom energiverk og brukere av større kjelanlegg er det klausuler som gir energi­ verket mulighet til å forlange ut­ kobling av elektrokjeler når det er behov for det.

Grønnere enn kullkraft Så spør du deg kanskje: Hva med CO9-utslippet fra alle oljekjelene som kobles inn om vin­ teren når vi bruker vannbåren varme? Hadde det ikke vært bedre for klimaet om vi fort­ satte med direkte elektrisk opp­ varming i vannkraftlandet Norge?I så fall har du glemt at Norge ikke er noen rendyrket vannkraftnasjon lenger. Med det kraftforbruket vi har i dag, vil vi bare være selvforsynt med kraft i anslagsvis ett av tre år. Dette har følgende konse­ kvens, om du bygger hus og

velger helelektnsk oppvarming: I to av tre år må kraftforsyning­ en gå til utenlandske kraftverk for å framskaffe den ekstra elektrisiteten som trengs til å dekke varmebehovet i nyhuset ditt. Den kraften vi importerer, blir stort sett produsert i kull­ kraftverk. Av og til får vi kraft også fra oljefyrte kraftverk. Se for deg at du har flyttet inn og lar panelovnen i stua di stå på 1000 Watt i ti timer en dag. Dette gir deg ti kilowatttimer varme, som panelovnen trenger ti kilowattimer elektrisi­ tet for å levere. Se deretter for deg at strømmen kommer fra et oljefyrt kraftverk i Sverige. For å produsere de ti kilowattimene med strøm, må kraftverket brenne rundt 2,5 liter olje, noe som gir et utslipp på over 8 kg CO2 til atmosfæren. Får du strømmen fra et kullkraftverk i Danmark, ville CCfyutshppet bli enda verre — rundt 13 kg. Samtidig får naboen din var­ me 1 sin bolig ved å brenne olje i en kjel. Han får sine ti kilo­ wattimer varme uten å brenne mer enn ca. 1 liter olje, og dette gir et CO9-utshpp på noe under 3 kg. På grunn av vår vannkrafthistorie er det uvant for oss nordmenn å tenke slik. Medlemmene av den norske panelovn-generasjonen slo seg på brystet på 60, 70- og 80tallet og sa at de brukte nå 1 alle fall forurensmngsfri energi. I dagens Norge kan barna deres flytte inn 1 nye hus, fyre med olje på kalde dager og på­ peke at dette er mer miljøvenn­ lig enn å bygge enda flere hus med helelektnsk oppvarming.

V7

Velkommen til en titt påTrondheims fjernvarmesystem. Anlegget er det nest største i sitt slag her til lands og utnytter flere energikilder enn noen av de andre. Under gater og veier i trønder­ nes hovedstad sirkulerer varmt vann i ei 160 kilometer lang, sammenhengende rørsløyfe. På sin rute gjennom drabantbyer og sentrumsstrøk gir vannet fra seg varme til 5000 boliger og 300 næringslivskunder, inklusi­ ve NTNU og Regionsykehuset. I tillegg brukes varme fra fjern­ varmeanlegget til å holde flere av byens fortau isfrie om vinte­ ren — og til å gjøre Lerkendal Stadion spillbar når Rosenborg spiller vinterfotball i Champions League. Totalt dek­ ker fjernvarmen rundt 25 % av byens oppvarmmgsbehov.

Anlegget utnytter tre lokale energiressurser: Varme fra av­ fallsforbrenning, spillvarme fra Fesils smelteverk på Lilleby og varme fra forbrenning av deponigass fra byens avfallsfylling. Sammen ligger disse energikil­ dene «i bunnen av» fjernvarmenettets varmeleveranser. Til produksjon av tilleggsvarme på kaldere dager ble anleg­ get ved oppstarten midt på 80tallet utstyrt med elektrokjeler og oljefyrte kjeler. Tilgangen på rimelig kraft til elektrokjeler vil trolig bh mindre enn den har vært. Samtidig ønsker anleggets operatør, Trondheim Energi­

verk Fjernvarme, å redusere oljeforbruket av hensyn til mil­ jøet. Derfor ble to kjeler fyrt med naturgass koblet til nettet i 1997. Høsten 2000 suppleres anleg­ get med to nye varmesentraler; én som skal fyres med propang­ ass og én som skal baseres på biobrensel. Fjernvarmeanlegget har knyttet til seg mange abonnen­ ter som tidligere hadde oljefy­ ring. Dette har gitt store kutt i Trondheims utslipp både av svovel- og mtrogenoksider, CO9 og støv.

Kilder: Førsteamanuensis Rolf Ulseth, Institutt for klima- og kuldeteknikk, NTNU. Adm. direktør Egil Evensen, Trondheim Energiverk Fjernvarme AS.

48

Det er varme nok i verden - den må bare flyttes litt på Det er sløseri å bruke høyverdig energi i form av elektrisitet eller olje til oppvarming. Med varmepumper kan vi hente inn varme fra naturen omkring oss, varme som alltid har vært der og som vi kan forsyne oss av med et forbruk av elektrisk energi som bare er 30 % av det du bruker i dag.

Sjøbadet Borettslag i Levanger har en sjøvannsbasert varmepumpe som varmer opp alle boligene i borettslaget. Foto: Levanger Boligbyggelag A/L

Er det energi i form av varme du trenger, så er den omkring deg overalt. Selv på en vinter­ dag i de kaldeste strøk på jorden er det varmeenergi nok i grunnen, i havvann, ja sågar i snoen som uler rundt hus­ hjørnene. Problemet er å samle den på det sted vi har bruk for den. Akkurat som vann overlatt til seg selv alltid renner nedover, vil varmeenergi alltid flyte fra et område med høy temperatur til et område med lavere tempe­ ratur. Men på samme måte som vi med en pumpe og litt energi kan pumpe vannet opp til et høyere punkt, kan vi med en varmepumpe flytte varmeenergi fra et kaldt til et varmt sted. En shk pumpe har vi alle på kjøk­ kenet hjemme - kjøleskapet. Her flyttes stadig varme fra skapets indre der temperaturen synker og ut til kjølenbbene på baksiden der temperaturen sti­ ger. Om vi derfor tok et kjøle­ skap, skrudde av døren, satte det utenfor huset, løsnet kjøleribbene på bakveggen, plasser­ te ribbene inn i huset og for­ bandt dem med kjøleskapet med noen isolerte slanger og skrudde på strømmen, ville vi ha en varmepumpe. Den gir deg mer varme i huset enn en elektrisk ovn med samme energiforbruk. Skal vi gjøre dette med best mulig utbytte i forhold til inves­ tert energi, må det imidlertid utføres noe mer sofistikert enn i denne beskrivelsen, men prin­ sippet vil være det samme.

50

Noen varmekilder er bedre enn andre

gå dypt og samtidig holde vann­ hastigheten i rørene over 2 m/s. Eksempler på store sjøvannsanlegg er Universitetet i Bergen, Statoils forskningssenter på Rotvoll i Trondheim, Det Norske Ventas’ senter i Bærum, og Bodø flystasjon. Dette er anlegg som yter fra 0,9 til 2 MW, mens det største ag­ gregat av denne typen hgger på Lysaker utenfor Oslo. Det er på 4,5 MW og forsyner et ny­ oppført kontorbyggsenter med den varmen det trenger.

Varmepumpeanlegg har bedre virkningsgrad jo mindre temperaturhevmgen er. Dersom vi vil heve temperaturen med 50—60 °C, noe som er aktuelt ved oppvarming av tappevann og bolig, vil vi få ca. 3 kilowatttimer igjen for hver kilowattime vi bruker til å drive anlegget. Om vi bare hever temperaturen med 10 grader, som for eksem­ pel i et settefiskanlegg, kan vi ta ut 20 ganger den energien vi putter inn. Energien bør derfor hentes et sted der temperaturen Avløpsvann er relativt høy og helst konstant Interkommunale kloakkanlegg over året. Det kan være hav­ med store «nedslagsfelt» er også vann, avløpsvann eller grunn­ gode varmekilder. I samlevann. Siden den er lett tilgjeng­ kloakkledmngen for Oslo, elig og krever relativt små inBærum og Asker kan tempera­ vestermger, kan selv luft være en brukbar varme­ Varmepumpeprinsipp kilde. Ønsket temperaturnivå (f.eks. +50 °C)

Havet

Havet er klodens største varme­ magasin og i Norge er vi så hel­ dige at mange av oss har det rett utenfor stuedøra. Ved større anlegg hentes sjøvann opp fra 20— 25 meters dyp der temperatu­ ren er tilnærmel­ sesvis konstant rundt 8 °C og blåskjellakti vi teten forholdsvis liten. I saltvann kan nem­ lig groing som stopper til rørene være et problem. Det unngås ved å

100 % nyttig varme

varme fra omgivelsene Varmekildens temperatur (f.eks. +5 °C)

turen komme opp i 11—12 grader når ikke vannføringen er for stor på grunn av snø­ smelting eller sterkt regnvær. Der denne ledningen passerer Sandvika er det bygget et an­ legg på 12,8 MW. Det er nok til å varme opp alle næringsbygg og en del boliger i området. Dette er den største varmepum­ pen i Norge, men likevel er det energimessig plass til ytterligere ni tilsvarende anlegg på den samme kloakkledningen.

Siden det er billigere å skru opp en boks på veggen enn å bore et hull over hundre meter ned i bakken, blir investeringe­ ne lavere, men utbyttet, det vil si vunnet energi i forhold til den som brukes til å drive an­ legget, kan bh noe dårligere si­ den luften kan være meget kald vinterstid. Det er montert 13—15.000 små enkelthusanlegg i Norge i dag.

Høye investeringer, men økonomisk i lengden

Grunnvann

De fleste større anlegg for en­ keltbrukere som bedrifter, sko­ ler o.l. vil være basert på grunnvann med mindre bruke­ ren ligger direkte i strandkan­ ten. Det koster så mye å krysse trafikkårer og annenmanns eiendom med fjernvarmeledninger at det lønner seg å bore en brønn nær brukeren. Når man går dypere enn 100 meter har gjerne grunnvannet årsmiddeltemperatur, som i Norge varierer fra 8 til 10 °C. Dette er en varmekilde som ut­ nyttes mer og mer for­ di den er svært stabil.

Som alle andre kilder med ter­ misk energi krever varmepum­ per at boligen som skal motta energien har et fordelingsnett som bringer varmen rundt i hu­ set. Det vil si vannbåren varme som i et sentralfyringsanlegg, eller kanaler for fordeling av oppvarmet luft. Fraværet av dette er ofte en av de største

hindringene når man ønsker å ta i bruk energi fra varmepum­ per i bygninger som før bare har benyttet elektrisitet til opp­ varming. Ved planlegging av nye bo­ ligfelt vil imidlertid varme­ pumper være et gunstig alternativ. Da kan man gå sam­ men om et større anlegg som gjerne er mer økonomisk i drift samtidig som husene bygges med vannbåren varme fra star­ ten av. Likevel vil investeringene hgge 4 til 5 ganger høyere enn ved direkte elektrisk oppvar­ ming. Variasjon i elektrisitetspris som vi har i et fritt marked blir også mindre merkbar når elek­ trisiteten bare står for 25 til 30 % av energibehovet. For nyere an­ legg vil også vedhkeholdsomkostnmgene være relativt lave på nivå med et vanlig sentralfyrmgsanlegg.

Luft

De fleste små private anlegg bruker uteluft som varmekilde. Luften trekkes gjen­ nom en varmeveksler plassert på ytter­ veggen. Kjølesløyfen på varmepumpen går direkte inn på veksle­ ren slik at dette blir enkle robuste anlegg med få komponenter.

Den jtørote varmepumpen i Norge er bygd i Sandvika utenfor 0J ^yaøst

Sentralb vest

ordkaPpbassenget

74

PPatyggen

vest

Felt i p rodukdjon og felt dom er godkjent utbygd I Nordkebavetfinner vifem felt i produkojon: Njord, Draugen, Heidrun, Norne, Åogard. Det er gjort åtte funn: Ormen Lange, Lavrand, Kridtin, Ragnfrid, Erlend, Tyriband, Mikkel, Skarv.

øst

I Nordojøen er det til dammen 45felt vom er t produkojon og godkjent utbygd. Noen navn er: Valball, Ekofidk, Eldfidk, Embla, Tor, Gyda, Varg, Sleipner Ødt og Vedt, Loke, Balder, Heimdal, Frigg, Odeberg, Brage, Veølefrikk, Huldra, Troll, Gullfakd, Statfjord, Snorre. Det er gjort 25funn. Bl. a. Tambar, Tjalve, Tryni, Dagny, Kvitebjørn og Fram.

Finnmark øst

enes

I Barentdbavet er det gjort tre funn: Snøhvit, Adkeladd, Albatrodd. Kart fra Oljedirektoratet

w

strømmer opp langs slike sprek­ ker, samlet seg i grunnere og langt yngre lag enn de som rommer Gullfaks, Statfjord og Oseberg. Friggfeltet og Ekofiskfeltet er blitt til på denne måten.

Storfeltenes tid forbi På små og mellomstore vann­ dyp har oljeselskapene allerede

boret i nesten alle de store sandsteinshøydedragene på norsk sokkel. Men mange geo­ loger tror de små høydedragene i sandsteinslagene rommer like mye olje som de store feltene vi har funnet. Og undrer du på hva som har skjedd nedi sokkelen mens du har lest dette, så pipler det fortsatt olje ut av det organiske materialet i den forsteinede leira,

vel tre og en halv kilometer under havbunnen. Bergartene på den norske sokkelen lager trolig 50.000 fat ny olje i året. Til sammenlikning tar vi ut tre millioner fat - per dag! Det er da du virkelig skjøn­ ner hvor lang tid det har tatt å fylle oljefeltene - og hvor utrolig lenge det er siden Gullfaks var en palmestrand.

71

Så mye olje har vi funnet Den gjenværende delen av Norges oppdagede oljeressurser utgjorde ufattelige 15,7 milliarder fat ved inngangen til 1999. Av dette ligger 10,7 milliarder fat i felt som alt er i produksjon eller som det i dag er planlagt å utnytte.

1 Oljen i den sistnevnte kategori­ en går i offentlig statistikk un­ der benevnelsen «oljereservene». De norske oljereservene utgjør en prosent av verdens to­ tale reserver. Men hvor mye olje er egentlig 10,7 milliarder fat? I Norge ville denne olje­ mengden rekke til 170 års for­ bruk. I hele Europa ville den bare holde til knappe to års for­ bruk. Fra norsk sokkel hentet olje­ selskapene i 1998 ut 1,1 milliar­ der fat olje - eller om du vil: tre millioner fat hver dag. På lista over verdens oljepro­ duserende land inntok Norge med det en sjetteplass. SaudiArabia troner øverst, med en

produksjon som i 1998 var nesten tre ganger så stor som vår. Samtidig er Norge verdens fjerde største eksportør av olje.

Her ligger den Målt i gjenværende reserver var dette ved inngangen til 1999 Norges sju viktigste olje­ felt inkludert omliggende satel­ litter:

• • • • • • •

Oseberg Troll Snorre Ekofisk Heidrun Statfjord Gullfaks

1 1 1 1

055 046 027 027 895 754 719

millioner millioner millioner millioner millioner millioner millioner

fat fat fat fat fat fat fat

... og slik brukes den All olje omsettes via et interna­ sjonalt børssystem. Skal du danne deg et bilde av hvordan oljen fra Norge brukes, må du se på hvordan forbruket av ver­ dens samlede oljeproduksjon er sammensatt. I 1996 var verdens forbruk av olje fordelt slik mel­ lom ulike sektorer:

• • • •

Transport: 55,1 % Industri: 19,7% Andre sektorer'): 18,7% Ikke til energibruk 6,5 %

') Landbruk, offentlig og privat tjenesteyting, husholdning og ikke-spesifisert.

g| KILDER:

Forskningssjef Øyvind Sylta, SINTEF Petroleumsforskning. Faktaheftet Norsk petroleumsvirksomhet, 1999, Olje- og energidepartementet. BP Amoco: Statiotical Review of world energy, June 1999. International Energy Agency, Key World Energy Statiotico, 1998.

72

W

Den hete gassdebatten

I dypet på Norges sokkel ligger svimlende mengder naturgass. Nå krangler vi så busta fyker: Skal vi bruke noe av gassen til å produsere kraft i Norge?

I fokus for striden står klima­ gassen æ2 — et uunngåelig bi­ produkt når vi skal hente ener­ gi ut av kull, olje eller gass, en­ ten det skjer i kaminer eller kraftverk. Gasskrafttilhengerne stikker ikke under en stol at gasskraft­ verk på norsk jord vil øke Norges CO2-utshpp. Men de poengterer at uten slike kraft­ verk vil vi bli nødt til å impor­ tere kullkraft, energi som pro­ duseres med langt større CO2-

utslipp. Konklusjonen deres er klar: Planene gir oss en sjanse til å foredle mer gass på hjem­ mebane, og kraften blir kjær­ kommen i et land der vi øker forbruket av el fra år til år uten at vi har økt produksjonen til­ svarende. Motstanderne hevder at den nasjonale utshppsøkningen er uakseptabel i disse Kyoto-tider. «La oss vente til vi kan gjøre gasskraftverkene utshppsfrie,» sier folk i denne leiren. De er­

kjenner at CO2 -fjerning vil for­ dyre kraften. Samtidig spår de at det internasjonale samfunnet før eller senere vil legge av­ gifter eller restriksjoner på vår tradisjonelle bruk av fossilt brensel, og at dette vil gi kraft­ priser som er høye nok til at CO9-fri gasskraft blir konkur­ ransedyktig. Der står frontene i den heteste energipolitiske debatten Norge har hatt det siste tiåret.

Slik virker et gasskraftverk Et gasskraftverk produserer el-kraft ved hjelp av to kombinerte prosessen Store mengder komprimert luft pumpes inn i brennkammeret. Her reagerer ca. en tredjedel av oksygenet i lufta med gass og danner CO2 . Energien fra forbrenningen varmer opp luftstrømmen slik at luften utvider seg og driver en turbin. Denne driver igjen en generator som lager elektrisitet. Varmen i eksosen fra gassturbinene brukes til å produsere damp som driver en dampturbin. Denne turbinen driver også en generator som lager elektrisitet.

Spillvarme avgis ved lav temperatur

7V

Grønnere enn kull og olje Debatten kom da selskapet Naturkraft fremmet planer om å bygge store gasskraftverk på Vestlandet, ett på Kårstø og ett på Kollsnes. Sammen vil de få en årlig produksjon som utgjør drøyt fem prosent av vannkraf­ ten Norge produserer i et nor­ malår. Senere har selskapet Industrikraft Midt-Norge lansert planer om et gasskraft­ verk på Skogn i NordTrøndelag, et anlegg like stort som de andre to til sammen.

I sum vil kraftverkene på Kårstø og Kollsnes øke Norges CCfyutshpp med rundt fem prosent, og utslippet blir tilsva­ rende fra anlegget på Skogn. Dette er likevel langt mindre enn det vi ville fått om kraftver­ kene skulle ha brukt kull eller olje som brensel. For hver kilowattime med produsert strøm vil et gass­ kraftverk slippe ut bare halv­ parten av den CCfymengden som de mest moderne kullkraft­ verkene avgir. Gasskraftverkets

Slik fjernes CO2. CO2 kan «vaskes» ut av eksos ved

Renset eksos

hjelp av vannbaserte aminer - stoffer dannet av amoniakkmolekyler. Eksosen strømmer gjennom en dusj av amin/vann-løsning. Aminer reagerer med vann og CO2 og binder CO2 ved danning av et nytt stoff. Slik kan CO2 separeres fra eksosen. CO2 må deretter kokes ut av aminløsningen.

KOMPRESSOR

CO9-utshpp utgjør en tredjedel av utslippet fra eldre kullkraft­ verk Gasskraftverkenes fortrinn på dette feltet skyldes to forhold: • Egetuhaper ved bretuelet:

Naturgass består hovedsakelig av metan (CH^). Dette er en forbindelse som inneholder mer energi per karbonatom enn både kull og olje. Enten vi fyrer med gassen i husholdninger el­ ler i kraftverk, vil vr derfor få den varmen vi trenger uten å brenne så mye karbon som når vi bruker kull eller olje. For ut­ slippet er dette avgjørende, for­ di det nettopp er karbonet som blir til CO2 under forbrenning­ en. Forbrenning av naturgass gir dessuten ubetydelige utslipp av svoveldioksid (gass som blant annet forårsaker sur ned­ bør), i forhold til det vi får når vi brenner kull og olje. • Gaookraftverket produoerer a trøm to ganger av varmen fra forbren­ ningen: Gassen brennes i en

gassturbin, sammen med store mengder komprimert luft. Luftstrømmen utvides av var­ men fra forbrenningen og driver en sene av skovlhjul koblet til en generator som pro­ duserer strøm. Samtidig brukes varmen i ekoooen fra gasstur­ binen til å koke vann i en kjel og lage damp. Dampen driver en dampturbin, som driver enda en generator.

VIFTE

lid eksosgass inneholder 3 % CO2

Gevinst i kalde land CO2 BUNDET TIL AMINLØSNING

Gassturbinen står for to tredje­ deler av kraftverkets el-produksjon, mens dampturbinen står for den siste tredjedelen. Slik

75

vil norske gasskraftverk klare å omgjøre 1 kWh varme til rundt 0,6 kWh elektrisitet. På fag­ språket vil det si at de får en virkningsgrad på 60 %. Det er litt høyere enn i gasskraftverk på Kontinentet, både fordi gassturbiner er mest effektive i kald luft, og fordi havet gir oss kjølevann som er så kaldt at vi får utnyttet mer av energien i dampen. I ordinære kullkraftverk be­ nyttes kun dampprosessen, for­ di partikler og korrosjonsdannende stoffer i kullet ville ha ødelagt en gassturbin i slike kraftverk. Kullkraftverk har derfor langt lavere virknings­ grad enn gasskraftverk. Europas kullkraftverk har en gjennomsnittlig virkningsgrad på 36-37 %. Et rendyrket gasskraftverk med virkningsgrad på 60 %, produserer så mye elektrisitet som det er praktisk mulig å hente ut av gassen. Da har kjø­ levannet som går ut fra kraft­ verket en temperatur på bare 15—20 °C. Det er for lavt til at spillvarmen kan brukes til opp­ varming i bygnmger og industri.

ken i møte. Tanken er at dette kraftverket også skal levere damp til Norske Skogs papir­ fabrikk som trenger store meng­ der varme til å tørke papir. Et kraftverk som skal levere varme til industriprosesser eller fjernvarmeabonnenter, må ta denne varmen fra damp som ellers ville ha gått til å lage elek­ trisitet i dampturbmen. Dermed vil elektrisitetsproduk­ sjonen synke. Strever du med å skjønne at dette kan bedre utnyttelsen av energien i gassen? • Se for deg et kraftverk A som leverer både el og varme. For hver kilowattime med el som et slikt kraftverk avstår fra å produsere, klarer det å levere fire til fem kilowattimer var­ me til oppvarmingsformål. • Kraftverk B leverer kun el. Dette kraftverket produserer altså den kilowattimen med el som kraftverk A avstår fra å produsere. Men hvis denne kilowattimen brukes til helelektnsk oppvarming, som i en panelovn, vil den kun gi en kilowattime varme — og ikke fire til fem som vi fikk ved å «stjele» en kilowattime el i kraftverk A.

Samproduksjon av el og varme Motstandere av gasskraftverk her til lands har argumentert med at den totale energiutnyt­ telsen bhr for lav om vi bygger kraftverkene i grisgrendte Norge. De har vist til at mulig­ hetene for å bruke varme fra forbrenningen til fjernvarme og industriell prosessvarme, er mye større på Kontinentet. Med planene på Skogn har Industrikraft Midt-Norge til en viss grad kommet denne kritik­

76

CO2 er uunngåelig Hvorfor dannes CO9 når naturgass brenner? Hvert molekyl i metan, hovedkomponenten i naturgass, består av ett karbonatom og fire hydrogenatomer. De andre bestanddelene i naturgass, som etan, propan og butan, består av lignende karbon- og hydrogenforbmdelser. Alt dette er energirike stoffer.

Når gassen brenner, reagerer karbonet med oksygen fra lufta og bhr til CO9. Hydrogenet re­ agerer også med oksygen og blir til vanndamp (H9O). Dette er stoffer som er fattige på energi sammenlignet med naturgassen. Det er nettopp denne differansen vi frigjør gjennom forbrenningen. Skal vi ha energi ut av naturgass som varme, er det med andre ord ingen vei utenom CO9.

... men den kan fjernes Det går imidlertid an å se for seg gasskraftverk der CO2 hen­ tes ut og fraktes bort gjennom rørledninger — for deponering 1 vannmassene på store havdyp eller for lagring inne 1 de bitte små hulrommene 1 porøse berg­ arter. Geologiske lag som kan brukes til slike formål, finnes 1 undergrunnen både på landjor­ da og under havbunnen. De ulike teknikkene for CO9-fjerning vil fordyre gass­ krafta 1 vesentlig grad, både på grunn av utstyrsinvesteringene og driftsutgiftene som følger med — og fordi løsningene er energikrevende. Det ekstra energiforbruket innebærer at kraftverk som skal ta hånd om CO9, vil bruke fra 15 til 30 % mer gass på å produsere hver kilowattime el enn vanlige gass­ kraftverk. Dermed vil de også gjøre dypere innhogg i gass­ reservene på sokkelen. Bhr CO.,-fjerning realisert, kan oljereservoarer bh aktuelle som underjordiske lagringsste­ der. Slik går det an å slå to fluer 1 ett smekk, for CO9 kan ut­ nyttes som et hjelpemiddel til å presse mer olje ut av reservo-

Helsingør Gass kraftverk be­ tjener den nordligste delen av Sjælland med kraft. Det er et lite kra ftverk med sine 57 MW elektrisitet og 56 MW varme. Et gasskra ftverk på Skogn, som Industri­ kraft MidtNorge ønsker å bygge, vil produsere fjorten ganger så mye el, og dobbelt så mye varme, og følgelig bh en del større rent bygnings­ messig også. Foto: Mogens Carrebye. Utlånt av Sjæxlandske Kraftværker.

arer. Brukt slik kan CO2 bh en vare som oljeselskapene er villi­ ge til å betale for, og inntekten fra CO9-salg kan betale noe av kostnadene knyttet til CO2fjermngen.

Også N0% må fjernes Da forurensningsmyndighetene behandlet utshppssøknadene for de planlagte gasskraftverke ­ ne på Kårstø og Kollsnes, krev­ de de at 90 % av CO9 måtte fjernes. I tillegg stilte de strenge krav når det gjelder ut­ slippet av nitrogenoksider (NOx). NOx er en fellesbeteg­

nelse på gassene NO (nitrogen­ oksid) og NO2 (mtrogendioksid) — gasser som blir til ved forbrenning som skjer i luft. Disse gassene er problematiske for miljøet, fordi de bidrar til sur nedbør og fordi de kan om­ dannes til bakkenær ozon — en gass som både kan bryte ned materialer, hemme plantevekst og gi mennesker problemer med slimhinnene. Forskere og industrifolk er nå 1 ferd med å utvikle teknolo­ gi som vil gi vesentlige reduk­ sjoner 1 NOx-utshppet fra forbrennmgsprosesser.

Diskusjonen fortsetter Debatten om gasskraftverk vil fortsette. Flere har pekt på at gasskraft-spørsmålet har skygget for det som burde vært kjernen i CO9-debatten: Det faktum at økningen i i-landenes mennes­ keskapte utslipp av klimagasser skyldes vårt stadig økende for­ bruk av varer og tjenester. Men så langt har ingen poli­ tiker tort å foreslå at vi skal gå ned 1 levestandard. Da er det enklere å si ja eller nei til et gasskraftverk.

77

Slik kan CO2 fjernes fra gasskraftverk Dette er de tre prinsippene som hver for seg kan gi opp­ samling og fjerning av CO2 fra gasskraftverk: • Rensing av eksosgass fra et vanlig gasskraftverk: Bare

tre—fire prosent av eksosen fra et gasskraftverk består av CO2. Skal CO2 skilles ut, må hele eksosstrømmen ledes gjennom et renseanlegg, som derfor får svære dimensjoner. Et kraftverk av Kårstø/Kollsnes-størrelse ville trenge et rør med en diameter på 5—6 meter for å bringe CO2 fra kraftverket og over til et ren­ seanlegg! Renseteknologien er vel­ kjent, men er så langt bare brukt i anlegg som er mye mindre enn de som vil trenges ved rensing i gasskraftverk. CO2 skilles ut fra eksosen ved hjelp av såkalte aminer i væs­ ke form, stoffer dannet av ammoniakkmolekyler. Aminene har en evne til å knytte svake kjemiske bindinger nettopp til CO2. Stoffet som dannes ved denne reaksjonen, lar seg en­ kelt skille ut fra eksosen fordi det er i væskeform. En kokeprosess frigjør CO2-molekylene fra aminene igjen. Deretter kan aminene brukes på nytt, mens CO2 går til varig lagring. Aminene som brukes i dag, tåler ikke mye oksygen og bry­ tes ned til andre stoffer i form av et slam. Det må behandles som spesialavfall siden amine­ ne inneholder kobber. Med alle kostnader inklu­

78

dert vil rensing og fjerning av 90 % av CO2 fra et gasskraft­ verk på Vestlandet fordyre kraften med 10—15 øre per kWh. Da er det ikke tatt hen­ syn til mulige inntekter fra salg av CO2 som middel til økt oljeutvinning. I regulær utgave er det antatt at Kårstø/Kollsnesverkene vil ha en produksjons­ kostnad på 16—18 øre per kWh. Med rensing og lagring vil den altså øke til 26—33 øre per kWh. • Bruk av oksygen som forbrenningsgass: I vanlige gass­

kraftverk brukes luft ved for­ brenningen. Luft består av knapt fire deler nitrogen og en del oksygen. De store nitrogenmengdene blir med gjen­ nom kraftverket og er hovedbestanddelen i eksosen. Dersom nitrogenet og oksy­ genet i luft ble separert før for­ brenningen, og bare « * oksygen 1 nødvendig mengde ble ledet til brennkamme- ■ ret, ville ekso­ sen kun bestå av CO2 og vann%

Vanndampen kan enkelt skil­ les ut ved kjøling. Dermed kan kraftverket sende fra seg CO2 for lagring, uten å gå veien om renseanlegg og aminbruk. Men prosessen som separe­ rer nitrogen og oksygen, er energikrevende. Derfor vil det totale gassforbruket bli enda høyere enn i et kraftverk med renseanlegg for CO2. Gass­ turbiner som takler oksygen som forbrenningsgass, finnes heller ikke ennå. • Fjerning av karbon fira brenselet: Det er fullt mulig å

fjerne karbonet fra brenselet før forbrenningen. Dette kan gjøres ved hjelp av kommersi­ elt tilgjengelig teknologi, kjent fra f.eks. ammoniakkproduksjon, som omgjør naturgassen til hydrogen og CO2 i atskilte strømmer. Hydrogenet vil da bli kraft­ verkets brensel, CO2 kan gå til varig lagring. Totalt sett vil det gå med mer energi i et sånt anlegg enn i et gasskraftverk med renseanlegg for CO2. Dette på grunn av tap i prosessen som omgjør naturgas­ sen til hydrogen. Norsk Hydro lanserte i 1998 planer om å utX vikle denne typen kraft| verk.

\

Så mye gass har vi funnet Se for deg at alle norske bygg fikk romvarme og varmt tappevann ved å fyre med naturgass. De påviste gass­ ressursene på norsk sokkel er store nok til å dekke dette behovet i 672 år!

Så mye varme vil de gi, de 3400 milliarder standard kubikk metrene med naturgass som ut­ gjorde Norges gjenværende, oppdagede gassressurser ved inngangen til 1999. Litt over en tredjedel av denne gassen hgger i felt som alt er i produksjon eller som er planlagt utbygd. Disse 1200 milliarder standard kubikkmetrene utgjør det som i statistikken kalles gassreservene. Her har vi gass nok til å dekke Norges behov for romvarme og varmt tappevann i 237 år!

Men alt er relativt. 1200 mil­ liarder standard kubikkmeter holder kun til å forsyne hele Europa med naturgass i litt over tre år. I 1998 eksporterte vi ut 43.6 milliarder standard kubikkmeter naturgass fra norsk sokkel. På lista over verdens gassproduserende nasjoner inntok Norge med det en 10 plass. Russland toppet lista med en produksjon som var mer enn ti ganger større enn vår. Norge er verdens fjerde største eksportør av gass.

Her ligger den Målt i gjenværende reserver var dette Norges fem viktigste gassfelt ved inngangen til 1999.

Troll

Åsgard

574 milliarder standard kubikk­ meter (Sm3)’:,f 191 milliarder Sm

Gullfaks Sør 60 milliarder Sm'

Ekofisk

37 milliarder Sm ’

Eldfisk

22 milliarder Sm

* En dtandard kubikkmeter gadd er den mengde qadd dom utgjør en kubikkmeter ved en tempera­ tur på 15 °C ved en atmødfæred trykk.

79

...og slik brukes den Rundt 95 % av gassen fra norsk sokkel går til eksport, gjennom rørledningene til Kontinentet. Tyskland er den største importøren av norsk gass. På midten av 90-tallet fordelte tys­ kernes gassforbruk seg slik:

Boligvarme:

23 %

Oppvarming av offentlige bygg og private næringsbygg 20 % Kjemisk industri

17 %

Jern- og stålindustri Id % Kraftproduksjon

11 %

Andre brukere

11 %

Koking

4%

I den hjemlige energidebatten har det vært hevdet at Europa har tatt i bruk naturgass uten å redusere kullforbruket, og at tilgangen på naturgass bare har ført til økt energibruk.

Ovenstående diagram viser at dette ikke er tilfelle. Diagrammet gir en samlet oversikt over hva som har skjedd på dette feltet i Tysk­ land, Belgia, Nederland, Frankrike, Spania og England.

£ Kilder:

ILP

80

Førsteamanuemsis Olav Bolland, Institutt for termisk energi og vannkraft, NTNU. Olje- og energidepartemente: Faktaheftet Norok petroleumsvirksomhet, 1999.

De fem landene tar imot 97 % av naturgassen fra norsk sokkel. Diagrammet viser at disse nasjonene har erstattet mye av sitt kullforbruk med naturgass.

BP Amoco: Statistical review of world energy, June 1999. Bundesministerium ftir Wirtschaft: Energi Daten '95 og Dokumentation Nr. 387.

Han står i dypet med 400 meter fjell over hodet. Stedet er Gruve 7 på Svalbard, og den sotsvarte mannen med hjelm kalles gruvebus. Han bidrartil at verden får tilførsel av sin viktigste energikilde.

81

Det er kull gruvebusen og hans 210 kolleger i Store Norske Spitsbergen Kulkompam bryter ut av fjellet. Som det ene laget i en kremkake ligger det der, det som en gang var en subtropisk skog. Laget er som regel bare en drøy meter tykt — noen ganger bare 40 centimeter. Den beskjedne tykkelsen er re­ sultatet av 300 millioner års på­ virkning av stort trykk og høy temperatur. Forskjellene på plantene, og takten de ble brutt ned i, gjorde at Svalbard ble velsignet med steinkull. Det nest beste på en skala som be­ gynner med torv, fortsetter med hgnitt og brunkull og slutter med det svarteste, hardeste og mest kompakte av alt i kullets verden: Antrasitt.

En verden uten kull? 386.000 tonn steinkull ble i 1998 produsert ved de to gjen­ værende norske gruvene på Svalbard. I forhold til verdensproduksjonen på 3,6 milliarder tonn er Norges bidrag forsvin­ nende lite. Lite, men likevel verdifullt for store kullkraftprodusenter i Tyskland og Storbritannia, som tar imot mesteparten av produksjonen på øygruppen. Norge er et av drøyt 50 land i verden som i det hele tatt har kullproduksjon. Dobbelt så mange land har kjente kullforekomster. Enda noen flere har trolig kull uten å vite om det. En fjerdedel av verdens samlede energiforbruk kan tilskrives kull. 37 % av all elektrisitet blir skapt med den­ ne energikilden. Dersom ver­ dens kullforekomster skulle tatt slutt i morgen, ville 80 % av

82

Kina ikke lenger hatt noen kraftforsyning. Land som Polen og Sør-Afrika ville blitt full­ stendig mørklagt. Norge ville mistet importert kullkraft nok til å varme opp 350.000 hus­ stander, og nesten tre fjerdede­ ler av verdens stålindustri ville gått i stå. Men det kommer ikke til å skje. De kjente kullreserve­ ne vil vare i bortimot et kvart årtusen til — så fremt produk­ sjonen ikke øker vesentlig mer enn de siste årene. Det kan den imidlertid komme til å gjøre. Kull har vært og er fortsatt den billigste og mest konkurranse­ dyktige av alle kilder til pro­ duksjon av elektrisitet. En av grunnene til det er at halvpar­ ten av alt kull som utvinnes til elektrisitetsproduksjon fraktes mindre enn 50 kilometer før det blir tatt i bruk. Årsproduksjonen av kull pas­ serte en milliard tonn i 1910, seks år før Store Norske Spitsbergen Kulkompani ble etablert. De siste tre tiårene på 1800-tallet var produksjonsøk­ ningen i USA, Tyskland og Storbritannia formidabel. 80.000 kilometer med nye jern­ baner ble bygd i disse årene, raffineringsprosessen av kullholdig jern til stål ble revolusjo­ nert. Kull var nøkkelen til øko­ nomisk og militær makt. Da første verdenskrig brøt ut, stod kull for nærmest hele ver­ dens energiproduksjon. I 1998 kunne stormakten Kina notere seg for en tredjedel av verdensproduksjonen. Landet troner suverent på toppen av den korte og eksklusive listen av storprodusenter. Kineserne bruker nesten alt kullet sitt selv, og vil i årene framover ha be­

hov for enda mer. Kina vil fort­ sette å vokse som kullprodusent, og uttaket i de produse­ rende landene vil om et par tiår ha passert fem milliarder tonn. Siden tidlig på 80-tallet har land som Indonesia, Colombia og Venezuela kommet med i klubben av kullproduserende nasjoner. Felles for dem er at de startet på null, og at de i løpet av knapt 20 år nesten har tatt innpå de store.

Det elektriske kull 60 % av alt kull som utvinnes bhr brukt til produksjon av elektrisitet. I 1995 lød verdens strømforbruk på over 11.000 TWh — eller 100 ganger Norges kraftproduksjon i et normalår. I 2015 er forbruket beregnet til å være nesten det dobbelte. En betydelig del av forbruksøk­ ningen vil bli håndtert ved hjelp av kull. En fjerdedel av verdens kull brukes i stål- og sementindustrien. Stålproduksjonen svelger alene unna 500 millioner tonn årlig. Resten blir brukt av privathusholdninger og annen in­ dustri. I Norsk industris energiregnskap utgjør kull bare en li­ ten parentes. Den mest kraft­ krevende industrien i Norge — aluminium, ferrolegering, kje­ misk og petrokjemisk — tar tre fjerdedeler av industriens energikake. Kull har derimot en andel på bare åtte prosent. Den stadig økende etterspørse­ len etter kull vil domineres av asiatiske land. Det er også de, sammen med noen østeuropeis­ ke stater, som har mest å hente på effektiviteten i kraftproduk­ sjon basert på kull.

Kullets høyeste pris Jakten på kullet har en pris som kan føres i tre ulike regn­ skap: Ett for energi, ett for miljø — og ett for menneskeliv. Ingen energikilde har vært kil­ de til så mange tragedier som kull. I prinsippet utvinnes kull på samme måte i dag som for 200 år siden — dypt nede i jor­ da, i trange ganger, der faren for ras og eksplosjoner alltid vil være til stede. Sikkerheten for den som jobber i gruvene er ra­ dikalt forbedret de siste tiårene. Likevel viser tall fra USA, ver­ dens nest største kullprodusent, at det i perioden 1995—99 om­ kom 96 mennesker i gruvene. Norsk kullgruvehistorie fra 1920 fram til i dag inneholder navnene på over 100 mennes­ ker som aldri kom levende ut av gruvene på Svalbard. Den verste og mest kjente ulykken inntraff i Kings Bay i 1962, der 21 mann omkom. Den russiske gruveaktiviteten på øygruppen har også mange mørke kapitler. Først i 1989 begynte russerne å offentliggjøre dødsulykkene i sine gruver. Siden da har 40 russiske kullgruvearbeidere og tre norske mistet livet. For ar­ beiderne i Gruve 7 er siste skift snart slutt. I 2002 kan denne siste store gruva på Svalbard

bli stengt for godt. Men i Svea, seks mil fra Longyearbyen, er det kartlagt forekomster beregnet å innehol­ de 21 millioner tonn kull. Det ligger som et jomfruelig lag i en 17 kvadratkilometer stor kjempekake kalt Sentralfeltet. Dersom norske myndigheter sier ja, vil uttakene fra feltet komme opp i 750.000 tonn år­ lig. Noen mener det lar seg gjøre å hente ut så mye som en million tonn hvert år. I så fall vil også barnebarna til dagens gruvebuser kunne bidra til at verden får nok av sin viktigste energikilde. Norges eneste kullkraftverk befinner seg på Svalbard. De to turbinene i kraftverket kan hver levere 5500 kilowattimer. Det er mer enn nok til å dekke behovet for privathusholdnmgene og industrien i Longyear­ byen. Alle bygninger i Longyearbyen er oppvarmet med fjernvarme fra kraftverket. Vannet som behøves til opp­ varming pumpes opp fra jorda, destilleres, varmes opp og sen­ des i rørsløyfer, som på grunn av permafrosten, må ligge oppå bakken. 25.000 tonn kull går hvert år med til kraftproduksjo­ nen.

Kilder: Professor/instituttleder Johan E. Hustad, termisk energi og vannkraft/NTNU. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Jon Utsi, Sysselmannen på Svalbard.

«Jeg er kullplukker i Gawbergruva. Jobben er ikke oå hard, men jeg må plukke uten lykt og det okremmer meg. Jeg går i gruva klokka fire, noen ganger halv fire om morgenen, og er ferdig klokka halv oeko... Jeg liker ikke å jobbe i gruva.» Hun var åtte år gammel, og het Sarah Gooder. Sarah var en av flere hundre barn hvis skjebne i gruvene ble dokumentert av den såkalte Ashley-kommisjonen. Rapporten avdekket at barna i engelske gruver jobbet under til dels grufulle forhold. Kommisjonens ar­ beid resulterte i 1842 i at den britiske regjering la ned for­ bud mot at barn under 13 år skulle jobbe i gruvene.

Svalbardposten og Tidens Krav. The Victorian Web — West Virginia University. Arbeidstilsynet i Tromsø. U.S. Department of Energy — nettsider.

83

Er du en av dem som sverger til vedfyring når termometeret kryper nedover? Da er du i selskap med nesten en million andre bioenergibrukende nordmenn.

lii?;'

■